Årsrapport for Læringsmiljøutvalget (LMU) 2011 1. Vurderinger av arbeidet i 2011 og tilråding for 2012 LMU har i 2011 behandlet en rekke saker for å utvikle høgskolens læringsmiljø. Noen av sakene utvalget har drøftet har kommet til en løsning. Noen er også så omfattende at de vil sette sitt preg på utvalgets arbeid også i 2012. Det er særlig disse forhold LMU vil følge opp i 2012: oppfølging av prinsippdokumentet for universell utforming vil fortsatt prioriteres Det er tre arbeidsutvalg som er i arbeid våren 2012 hvor LMU vil bidra til at resultatene, forslag til tiltak koordineres der det er hensiktsmessig: Det jobbes med 1. arealplan, 2.en arbeidsgruppe utarbeider forslag til oppgradering av AV utstyr i undervisning og auditorier og 3. det arbeides med handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser universell utforming av undervisningen; digital utforming av læringsverktøy og pedagogisk tilnærming for alle brukergrupper disponering av høgskolens arealer i lys av det fysiske læringsmiljøet et godt inneklima overvåking av behandlingen av avviks- og forbedringsarbeid vil fortsatt prioriteres implementeringen av høgskolens IKT-strategi fra 2011 Disse sakene er identiske med fjorårets områder og fortsatt like aktuelle inneværende år. Begrepet universell utforming har festet seg og brukes i mange sammenhenger der læringsmiljø er tema. Ikke like ofte kommer gode intensjoner til uttrykk i konkrete handlinger. LMU vil derfor fortsette å holde tak i temaet og bidra til at institusjonen fortsetter å arbeide med langsiktige og målrettede tiltak. Universell utforming retter også søkelyset på et annet område som LMU har arbeidet mye med det siste året: IKT. Det er essensielt for studenter, ansatte og høgskolens omdømme at strategisk plan på dette området følges opp. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som ved siden av plan og bygningsloven, er to av de viktigste premissleverandørene i forhold til universell utforming, heter det bl.a.: 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar Universell utforming generelt og høgskolens utfordringer på IKT-området spesielt, jf eget punkt om avviksmeldinger og forbedringsforslag, blir altså to sider av samme sak. 1
I høstsemesteret 2011 har antall studenter ved HiL økt ytterligere og arealsituasjonen er forsatt anstrengt hva angår studentenes arbeidsforhold på campus. LMU vil derfor fortsatt engasjere seg i dette temaet og bidra i arealplanlegging av Høgskolens fellesarealer spesielt. LMU skal overvåke avviks- og forbedringsarbeidet. Etter at avvikssystemet ble lansert i mars 2009 har det per 31.12.2010 kommet inn i alt 97 meldinger om avvik og/eller forbedringer. (77 av disse er meldt inn i 2010, jf punkt 4 ii). Inneklimaproblematikken påvirker i stor grad både studenter og ansattes trivsel og arbeidsmiljø. LMU vil fortsatt ha fokus på dette området. I henhold til kvalitetssystemet skal HiL gjennomføre en egen læringsmiljøundersøkelse minst hvert annet år. LMU ser det ikke som hensiktsmessig å legge disse undersøkelsene så tett, evalueringstrøtthet og kravene til oppfølging tatt i betraktning. Siste læringsundersøkelsen er fra 2011, i 2012 vil LMU påse at funn og tiltak fra denne undersøkelsen følges opp. 2. Mandat og lovpålagte oppgaver Læringsmiljøutvalget er et rådgivende organ og rapporterer direkte til høgskolestyret. Læringsmiljøutvalget er opprettet i samsvar med 4 3, 3. ledd i Lov om universiteter og høyskoler. I tråd med nevnte bestemmelse har Læringsmiljøutvalget som lovpålagte oppgaver å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljøet i 4 3, 1. og 2. ledd, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, blir ivaretatt å delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø å nøye følge utviklingen i spørsmål som gjelder studentenes sikkerhet og velferd å rapportere til høgskolestyret og årlig avgi en rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet Videre skal Læringsmiljøutvalget i følge loven holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal også gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. I følge mandatet har Læringsmiljøutvalget et ansvarsområde og oppgaver som strekker seg utover de lovpålagte oppgavene. Begrepet læringsmiljø forstås som alle lærestedsrelaterte forhold som påvirker studentenes studiesituasjon. Det vil si at studiekvalitet, studiemiljø og studentvelferd på lærestedet er forhold som også er en del av Læringsmiljøutvalgets forvaltningsområde. 3. Møtevirksomhet og representasjon i utvalget LMU har i 2011 hatt 7 møter og behandlet 56 saker. 2
Utvalget har hatt følgende sammensetning i vårsemesteret: Studentrepresentanter: Marte Bonnerud (Øk.org.), leder for utvalget Fredrik Torgersen (Øk.org.) Cathrine Bexrud (Øk.org.) Alexander Fotland Iversen (vara, Øk.org.) Mina H. Vikersveen (vara, Øk.org) Marie M. Aanes (Øk.org.) Institusjonsrepresentanter: Jens Uwe Korten, prorektor Ola Dahl (TVF) Liv Altmann ( AHS) Stefan Snevarr (HIS) Sveinung Berild (vara, Øk.org.) Einar Strumse (vara, AHS) LMUs sammensetning i høstsemesteret: Studentrepresentanter: Marte Bonnerud (Øk.org.), leder for utvalget Fredrik Torgersen (Øk.org.) Cathrine Bexrud (Øk.org.) Alexander Fotland Iversen (vara, Øk.org.) Mina H. Vikersveen (vara, AHS) Institusjonsrepresentanter: Jens Uwe Korten, prorektor, leder for utvalget Ola Dahl (TVF) Liv Altmann ( APS) Sveinung Berild (vara, Øk.org.) Stefan Snævarr (vara, ASV) NN (vara) Rådgiver Kjell Magne Enget har vært sekretær for utvalget i hele perioden. 4. Aktiviteten i 2011 i) IKT-strategi Implementering av dette dokumentet ble fulgt opp gjennom året. På samme måte som i 2010 er IKT-området er av de tjenesteområdene det har vært knyttet størst utfordringer til, mest på grunn av manglende kapasitet og hastighet i det trådløse nettet på campus. 3
IKT-strategien er vedtatt av styret og i budsjettet er det satt av ekstra midler til IKTområdet. Det blir i 2012 fortsatt like aktuelt og vesentlig å planlegge og prioritere opprustningen av IKT-infrastrukturen; utarbeide en plan for tiltakene, hvilke forbedringer en kan forvente av tiltakene og til hvilke tidspunkt. ii) Avviksbehandlingen LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. Fra oppstart av slike registreringer fra 2009 har høgskolen pt. mottatt ca 140 meldinger. Status ved årsskiftet er at høgskolen i 2011 har mottatt 37 nye meldinger om avvik eller forslag til forbedringer IKT sakene som omhandler tråløst nett og AV utstyr i auditoriene er ikke lukket. Nye saker i 2011 Samlet antall restanser IKT 17 17 Studieadministrasjonen 5 Ingen restanser Servicesenteret/drift 6 Ingen restanser Bibliotek 1 Ingen restanser AHS, vårsemester, APS høst 2 Ingen restanser HIS 1 Ingen restanser ØKORG 1 Ingen restanser TVF 1 Ingen restanser Filmskolen Ingen nye saker Ingen restanser SeLL Ingen nye saker Ingen restanser 34 17 1) LMU mener at avviks- og forbedringssystemet fungerer etter hensikten, men at noen saker blir liggende for lenge før de blir lukket. Samme sak/problemstilling meldes inn mange ganger når de ikke blir løst fordi de er store og det tar tid å løse dem. Alle meldte avvik/forslag til forbedringer må behandles hensiktsmessig i linja der ansvaret ligger, og løsninger/tiltak som settes i verk må få gode og varige virkninger. Dersom de ikke kan løses på aktuelt nivå må de løfts opp på riktig ledelsesnivå. Langt de fleste saker er altså blitt løst eller lukket i de ulike avdelinger og enheter. Dette dreier seg om forhold rundt studiekvalitet, eksamensavvikling, parkeringsproblematikk, renhold, varme/luftkvalitet og informasjon. Restanselisten er knyttet til problemområder med IKT ved høgskolen. Studentene melder jevnlig om problemer med nett-tilgang og audiovisuelt utstyr i undervisningen. 1 At hastighet og kapasitet i det trådløse nettet er for dårlig. Dette er nå delvis blitt løst men fortsatt er en ikke i mål. Når denne situasjonen varer over tid uten at en ser forbedringer, handler de fleste meldingene på IKT-området naturlig nok om samme problem. Høgskolen jobber fortsatt for å rette opp de forhold som disse meldingene bunner i. Disse forholdene kan i noen grad bare forbedres gjennom langsiktige tiltak. LMU mener at det er viktig at forhold som meldes inn repetitivt, raskt må får en plan for løsning med forventet sluttdato for utbedring slik at høgskolens omdømme ikke blir skadelidende. Både problemene rundt IKT-området og knapphet på arealer/tilgjengelige og gode arbeidsforhold for studentene har vært av en slik art. 4
iii) Studiekvalitetsdagene Studiekvalitetsdagene 2011 ble viet flere tema: Studenterfaringer med gode læringsopplevelser hva fungerer? V. studentene Presentasjon av resultater fra læringsmiljøundersøkelsen Dag to fokuserte på hvordan vi legger til rette for læring og faglig utvikling, fire parallellsesjoner ble avholdt med følgende temaer: Hvordan fremmer vi læring med læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og eksamen? Hvordan kan bruka av Fronter stimulere til læring? Universell utforming av undervisning: Utfordringer og muligheter i undervisning for personer med sansetap Digital storytelling presentasjon av arbeidsmåte pedagogisk forankring I forbindelse med studiekvalitetsdagene ble læringsmiljøprisen utdelt til et studiemiljø: bachelor i organisasjon og ledelse. De fikk prisen for sin etablering og arbeid med BOL-Alumni. iv) Arbeid med bibliotek og lesesalsproblematikk LMU var aktive pådrivere for å få på plass større kapasitet, 40 nye lesesalsplasser samt forbedringer av åpningstider. Dette har vært en særlig aktuell problemstilling i eksamensperiodene. v) Eksamensgjennomføring i og utenfor campus Studentantallet ved Hil er nå så høyt at det ikke er mulig og utelukkende bruke egne lokaler til avvikling av eksamen. I budsjettnedskjæringene for 2010 var et av tiltakene å redusere utgiftene til eksamensgjennomføring. Det har vært en grundig gjennomgang av drifting av dette området. Vi ser at høgskolen har en effektiv drift av eksamensavvikling gitt de rammebetingelser som ligger for dette området i dag. Konklusjonen var entydig på dette området: det er vanskelig å få ned kostnadene økningen er direkte knyttet til aktivitet. Fokus må være å kvalitetssikre lokaler, utstyr administrasjon- og fagprosesser som resulterer i at avvikling av eksamen fungerer optimalt for studentene viii) Andre saker Også følgende saker har stått på sakskartet og vil gjøre det i 2012: LMU behandler hvert år årsrapport for studiekvalitet. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 vil fortsatt følges opp Arbeidsgruppe er nedsatt for å utarbeide ny handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 5
5. Økonomi Regnskap for LMU 2011 Representasjon 3.000 Reisekostnader fakturert høgskolen 10.000 Bevertning ved interne møter 8.000 Læringsmiljøprisen 25.000 Annen kostnad 2.000 Totalt 50.000 kr* *LMU har eget tiltaksnr, da studiekvalitetsdagene og annen kvalitetssikring regnskapsføres på under studienemndas aktivitet er regnskapet satt opp etter deling fra disse aktivitetene 6