Dyrepåkjørsler Tiltak og håndtering

Like dokumenter
Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog

Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog Vegetasjonsrydding langs Rørosbanen.

Handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog

VILT OG TRAFIKK HALLINGDAL

Side 2. Banedivisjonen

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder

Elgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres?

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag

Prosjekt Samla Plan. Forebyggende tiltak mot Viltpåkjørsler på Vei og Jernbane i Rana kommune

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9

FAUSKE KOMMUNE. JouralpostID: 11/9659 Arkiv sakld.: 11/2056

Strategi for reduksjon av påkjørsel av hjortevilt og rein på vei og bane i Nordland

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert

Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011

Tiltak mot påkjørsel av rein på Saltfjellet. Forslag fra arbeidsgruppe

Forebyggende tiltak mot rovviltskader

Nasjonal konferanse VILT OG TRAFIKK

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015

Jernbaneverket Planlegging og oppgradering av dreneringsanlegg

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag

Kvinesdal kommune KONKURRANSEGRUNNLAG

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

VILT OG TRAFIKK HALLINGDAL

Sikre at arbeid eller annen aktivitet i og ved trafikkert spor utføres på en slik måte at trafikksikkerheten er ivaretatt.

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2014

Samarbeidsprosjekt i Salten

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Beredskap i Jernbaneverket

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2016

Storfeinngjerding - Åsan

Vilt, trafikk og tiltak

Hjelp skinnegangen henger i løse lufta! Brede Nermoen Assisterende banedirektør

Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker?

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG

Jernbaneverket. Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen

Journaldato: , Adm.enhet: NL, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: Klassering: 414.

Kunngjort 28. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017

1. Juli NIBIO = NILF + Skog og landskap + Bioforsk

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Elektronisk overvåking av beitedyr eksempler på bruk

Vilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø

Skinnarbu. 2. Mars 2019

INSTRUKS FOR FALLVILTARBEIDET I BÆRUM KOMMUNE

Del 1 - Oppgave 1 VALGFAG JERNBANETEKNIKK 2017 LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIGATORISK ØVING NR 2

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Vilt, trafikk og tiltak

Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB

HENSIKT OG OMFANG...2

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Effektivt tilsyn på utmarksbeite elektronisk beiteovervåking

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Ny undergang i Rødgata

Vilt- og fiskesamling 2016

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Ettersøk i offentleg regi. Fagsamling 8/ Flora

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

MØTEPROTOKOLL Viltnemndas arbeidsutvalg. Møtende medlemmer: Øivind Edsem leder, Johan Stokkeland, Lasse Botten, Anne-Lise Kaarbø, Mette Wilhelmsen

Rev.: 6 Planoverganger Side: 1 av 8

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Utkast, pr Handlingsplan. Vilt og trafikk i Hitra kommune. Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Referat fra arbeidsmøte vedr. utfordringer ved sperregjerdet på strekningen Rugldal-Glåmos

Gjerder i beiteområder

Beiterettigheter og konfliktområder

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Tog er miljøvennlig. på veiene hvert år.

Journaldato: , Adm.enhet: NL, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221. Dok.dato: Klassering: 212.

Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr.

R Bane Nord - fastlagt

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard

!"#!$%&'($') *+,-*+*,

Sikkerhet i Jernbaneverket

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Skadefellingstillatelse på én bjørn i området Bugøyfjord-Neiden i Sør- Varanger kommune

Gaupe - Innspill fra Klæbu kommune vedr. fastsetting av kvoter i region 6.

Transkript:

Dyrepåkjørsler Tiltak og håndtering Jan Birger Almåsbro (NB)/ Astrid Liv Busengdal (BTM) 13.10.2014 1

Dyrepåkjørsler Dyr lider og dør Arbeidsmiljøproblem Tog skades og forsinkes Grunneiere mister jaktinntekter

Utvikling i antall påkjørte dyr 13.10.2014 3

Antall påkjørsler fordelt på Banesjefområde

Nordlandsbanen/ øvrige banestrekninger 01.01.2003 31.12.2012 9000 8535 8000 7000 6000 5000 4000 Alle strekninger Nordlandsbanen 3000 2957 3019 2798 2399 2524 2000 1000 0 554 237 75 37 Elg Tamrein Sau Rådyr Ørn 13.10.2014 5

Påkjørsler langs Nordlandsbanen 01.01. 31.12.2012 90 80 82 70 60 50 48 48 45 40 30 35 35 Elg Rein Sau 20 10 0 3 8 0 14 0 0 0 12 19 5 5 0 0 0 0 2 0 0 0 Andre 13.10.2014 6

Antall påkjørte individer i perioden 01.01.2003 24.11.2013 (alle banestrekninger) 10000 9000 9190 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2814 2703 3229 2000 1000 0 8 4 2 18 31 65 2 4 46 572 581 7 269 3 68 3 80 80 9 3 8 4 84 68 13.10.2014 7

Generelle trender Elgpåkjørsel skjer på alle strekninger, og mest på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Dovrebanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen. Påkjørsel av tamrein skjer primært på Nordlandsbanen. Flest påkjørsler på strekningen fra Dunderlandsdalen og over Saltfjellet. Påkjørsel av rådyr skjer på alle strekninger med unntak av Ofotbanen, og mest på Drammen og Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Påkjørsel av sau er størst problem på Dovrebanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen, Sørlandsbanen og Gjøvikbanen 13.10.2014 8

Bilder fra hendelse den 28.11.2013 Dette er hva som dyreeier og banepersonalet kan oppleve når der kommer til et skadested. Denne gangen måtte 10 12 reinsdyr bøte med livet

JBVs ansvar Samfunnsansvar i forhold til å bidra til å løse utfordringene forbundet med dyrepåkjørsler. Bidra til samfunnsnyttig og kostnadseffektiv bruk av tildelingsmidler, herunder også midler til tiltak mot dyrepåkjørsler. Jernbaneverket koordinerer forebyggende tiltak som ledd i sin rolle som infrastrukturforvalter. Togselskapene har ansvar for å varsle togleder ved dyrepåkjørsler. (Togframføringsforskriften) Ikke generell gjerdeplikt. Ansvar for å rydde opp/fjerne fallvilt som ikke har økonomisk verdi og som er å anse som avfall i forurensingslovens forstand. 10

En dyrepåkjørsel fra A til Å Togleder Oppsynsvakt Politi skal alltid varsles ved påkjørsel av fredede arter Husdyreier Godkjent mottak Reineier Vilforvaltning Oppsamlingscontainer Oppsamling og innkjøring 13.10.2014 11

Andres ansvar Dyreeiere (eiere av tamrein, sau osv.) har ansvar for å opprettholde akseptabel dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Krav stilles eksempelvis til driftsmetoder, utstyr, tilsyn og stell. Lokale og sentrale miljømyndigheter Forvalte viltbestand og iverksette og gjennomføre planprosesser som tar hensyn til naturmangfold, vilt og miljø for øvrig. Kommunene har ansvar for alt ettersøk av skadet vilt jf. Viltloven 48. Erfaringer viser at problemet med dyrepåkjørsler ikke løses av enkelte aktører alene. 13.10.2014 12

Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog 2014-2017 UTKAST 13.10.2014 13 Tamrein langs jernbanelinja på Nordlandsbanen ved Stødi Foto: Astrid Liv Busengdal, JBV.

Tiltak elg Vegetasjonsrydding for å redusere antall elg påkjørt med tog. Kan halvere påkjøring av elg, samtidig som det har positiv effekt for togfremføringen. 13.10.2014 14

Effekt av vegetasjonsrydding Skjematisk fremstilling av typiske sporbilder før og etter at vegetasjon er fjernet på hver side av jernbanelinjen. Kilde: Wiseth og Pedersen 1989

Vegetasjon/skogrydding og vedlikehold 1. Første gangs hogst eller basisrydding 2. Første gangs vedlikehold 3. Senere vedlikehold 16

Viltgjerde for elg i Hallingdal Foto: Njål Svingeheim, Jernbaneverket

Overgang og underganger for vilt

Utviklingen av antall elg 19

Andre tiltak?

Hallingdal langs Bergensbanen Økt kvotene for elg med 30 prosent, vinterjakt på elg Elektrisk ledegjerde langs jernbanen Vegetasjonsrydding langs jernbanen Utlegging av saltstein et stykke unna vei og jernbane. Påkjørsler av elg i Hallingdalen (fra Geilo til Trolldalen), er redusert fra 107 elg i 2008 til 10 dyr i 2012.

Tiltak i regi av viltforvaltningene langs Nordlandsbanen Tildeling av jaktkvoter økt antall fellingstillatelser Forlenging av jaktperiode helt fram til 23.12. Oppkjøring av «ledeveier» langs banestrekninger Uttak av «skadedyr» => dyr som kommer ned mot jernbanelinja også utenfor jaktperiodene. (så langt bare Rana kommune) Skogrydding Ettervekstrydding/sprøyting Foring i utmark Banesjef Nordlandsbanen yter noe tilskudd til en del av disse tiltakene. Fylkeskommunene innkaller til samarbeidsmøter hvor forebyggende tiltak mot påkjørsler både på veg og bane er tema.

Tiltak sau JBV har ikke generell plikt til å holde gjerder langs jernbanen og bestemmer selv hvor det skal være gjerder, hvor eksiterende gjerder skal fjernes m.v. På strekninger hvor det er stor risiko for å kjøre på sau er det JBVs intensjon å prioritere gjerdehold. På de fleste strekningene er det etablert samarbeid hvor JBV finansierer gjerdemateriell mot at sauenæringen reparerer og vedlikeholder gjerdet. 13.10.2014 23

Tiltak tamrein Det er etablert og etableres reingjerde på utvalgte strekninger langs Nordlandsbanen. Økonomisk bistand i forbindelse med flytting av tamrein mellom beiteområdene i utvalgte områder. 13.10.2014 24

«Permanente» tiltak mot tamreinpåkjørsel Reingjerde på Saltfjellet, 6 km mellom Bolna og Sørelva (Fotograf Øystein Grue)

«Permanente» tiltak mot tamreinpåkjørsel Gjerde på strekningen Sefrivatn Holmvassdal (3 km Sefrielv - Kjerringvatn tunnel) + 6 km Kjerringvatn tunel Holmvassdal tunnel) første 3 km ferdig, resterende ferdigstilles våren 2014

Helikopterbistand tamrein. Leie og bruk av helikopter i forbindelse med flytting mellom sommerog vinterbeiteområder hvor flyttveier krysser jernbanesporet. Dette tiltaket har vist seg å ha stor effekt i forhold til påkjørsler i de mest utsatt beitedistriktene. Bruker liten tid på samling av flokken(e) Flytter raskt, uten unødig opphold langs linjen, til sommerbeiteområder ved kysten. Dette tiltaket viser å ha særlig positiv virkning i alle distrikter bortsett fra Saltfjellet beitedistrikt. Over Saltfjellet kan beiteforholdene variere fra år til år. Noen år kan det faktisk være mulig for tamrein å beite på hele platået gjennom det meste av vinteren. Disse vintrene utgjør en klar utfordring med tanke på risiko for påkjørsler.

Foring av tamrein på Saltfjellet Dersom vinterforholdene på Saltfjellet er slik at tamrein kan gå på vinterbeite i dette området, er arealene såpass store at dyra trekker over hele platået og dermed krysser banen flere ganger pr. døgn. Det er derfor fra reinbeitedistriktet forsøkt å fore tamrein på faste plasser som ligger langt vekk fra Jernbanesporet og E-6. Vanskelig å si noe om effekten av dette tiltaket, da variasjonene i beitet kan være stor fra år til år.

Beiteområder på Saltfjellet

Bekymringsmelding til Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen BEKYMRINGSMELDING: Jernbaneverket ser seg dessverre nødt til å sende denne bekymringsmeldinga. Bakgrunnen er at Jernbaneverket har, etter søknad fra Voengel Njârke reinbeitedistrikt v/per Johan Westerfjell, bevilget økonomisk støtte til reinbeitedistriktet for bruk av helikopter i forbindelse med flytting av tamrein til vinterbeiteområder bort fra Nordlandsbanen på strekningen fra Smalåsen (i Namsskogan kommune) til Vasselv (i Grane kommune). På tross av flere purringer pr. telefon og e-post har det ikke lyktes oss å få distriktet til å iverksette nødvendig tiltak. Det er også forespurt om hvilke planer som foreligger hos distriktet i forbindelse med høstens flytting, også dette uten respons fra reinbeitedistriktet. Jernbaneverket og togselskapene pådrar seg store driftskostnader som følge av de forholdene som nå hersker langs denne strekningen. Våre vaktmannskaper bruker svært mye tid på iverksetting av reinmeldinger som medfører at togene over en bestemt strekning (5 km pr melding) skal kjøre med redusert hastighet i en tidsperiode på inntil 12 timer).

Akutte tiltak, eksempel Ved melding om dyr nært jernbanesporet. Slike meldinger får vi gjerne fra dyreeier (sauer evt. storfe) Tiltak: Opprette kontakt mellom Hovedsikkerhetsvakt (HSV) og dyreeier og gjennomføre bortgjeting av dyr. «Reinmelding»: Spesialordning mot tamreineiere, hvor reineier melder til oppsynsvakt at det er flokk(er) langs sporet som det ikke er kontroll på. Oppsynsvakt kontakter togleder og ber om sikthastighet max. 40 km/t, på definert strekning (maks 5 km og i en periode på maks 6 timer, kan økes inntil maks. 12 timer mellom kl 20:00 og 08:00 i den mørke perioden av året).

FOU-dyrepåkjørsler Definere hotspot Analysere årsak til hotspot Vurdere effekt av tiltak Teste ut diverse tiltak 13.10.2014 32