Referat fra arbeidsmøte vedr. utfordringer ved sperregjerdet på strekningen Rugldal-Glåmos

Transkript

1 NOTAT Sak: Vår dato: Vår ref.: Forollhogna nasjonalpark - tamreintrekk innenfor Forollhogna villreinområde Til: Terje Borgos, Ålen Fjellstyre Ole-Jakob Kvalshaug, Reindriftsavdelingen Bjørn Rangbru, Klima- og miljøavdelingen Astrid Alice Haug, nasjonalparkforvaltere Forollhogna /19266 Saksbehandler, innvalgstelefon Eli Grete Nisja, Kopi til: Riast/Hylling reinbeitedistrikt Villreinutvalget for Forollhogna Villreinnemnda for Forollhogna Nasjonalparkstyret for Forollhogna Referat fra arbeidsmøte vedr. utfordringer ved sperregjerdet på strekningen Rugldal-Glåmos Tid: Torsdag 10.janaur, kl Sted: Stenhuset ved Doktortjønna, Røros Møtt: Terje Borgos, Ålen Fjellstyre Ole-Jakob Kvalshaug, Reindriftsavdelingen, FM Trøndelag Bjørn Rangbru, Klima- og miljøavdelingen, FM Trøndelag Astrid Alice Haug og Eli Grete Nisja, nasjonalparkforvaltere i Forollhogna 1. Bakgrunnen for møtet Det har i løpet av høsten 2018 vært utfordringer med at et større antall tamrein har krysset sperregjerdet langs jernbanen på strekningen Rugldalen - Glåmos, og vandret ut av sitt beiteområde og vestover inn i Forollhogna villreinområde. Dette var en uønska situasjon for både reindriftsutøverne og forvaltningen, og det ble jobbet med å gjete tamreinen tilbake. Det var flere forhold som både forårsaket at tamrein trakk mot sperregjerdet og vanskeliggjorde situasjonen for å få tamreinen raskt tilbake. Saltingen av fv. 30 i forbindelse med tidlig snøfall førte til at reinen trakk ned på vegen. Videre ble aktiviteten knyttet til Nato-øvelsen Trident Juncture bl.a. en av årsakene til at forholdene ble såpass ekstreme. Hensikten med møtet var 1) å forsterke den faglige kontakten internt mellom fagavdelingene hos fylkesmannen, og 2) å utarbeide informasjonsrutiner for både intern - og ekstern bruk. Det ble funnet hensiktsmessig å invitere fjelloppsyn Terje Borgos, Ålen fjellstyre med på møtet på grunn av hans gode lokalkunnskap og at han gjennom flere år fulgt med i felt på det som har skjedd med blant annet etablering av sperregjerder.

2 Side: 2/5 2. Forhold omkring sperregjerdet på strekningen Rugldalen Glåmos Det ble orientert om sperregjerdet på strekningen Rugldalen Glåmos, og de overgangene som skaper utfordringer med vandring av tamrein. Det nye sperregjerdet, på 13 km, ble ferdigstilt i 2015, og erstattet det gamle jernbanegjerdet. Sperregjerdet står langs jernbanen på sin eiendom. Gjennom skriftlig avtale som ble inngått i forbindelse med etableringen av sperregjerdet er det /Bane NOR som har driftsog vedlikeholdsansvar av gjerdet inkl. ferister og grinder. Sperregjerdet ble finansiert av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og Matdepartementet. Det at sperregjerdet ble satt langs jernbanelinja på sin eiendom førte til en mye enklere løsning enn å få satt opp et gjerde på østsiden av fv30 som ville ha krevd mange grunneiertillatelser, mange grinder å drifte, samt krevende tiltak for å ivareta hensynet til fri ferdsel i utmark. Yttergrensa for Riast/Hylling reinbeitedistrikt går langs elva/vassdraget, like vest for jernbanelinjen. Dette er for øvrig også yttergrensa for Forollhogna villreinområde mot nord-øst. Kart 1. Yttergrensa for beitedistriktet går langs elva/vassdraget, like vest for jernbanelinjen.

3 Side: 3/5 Kart 2. Sentrale over- og undergangen langs jernbanelinja på strekingen Rugldalen Glåmos. Sentrale over- og undergangen Rugldalen gamle stasjon planovergang med ferist Sandkjernan gård planovergang med ferist Fv. 30 planovergang med ferist (lite kryssing) Glåmos undergang uten grind eller ferist Tiltak Ansvarlig Ingen behov for utbedringer Når disse tiltakene, som er listet opp i tabellen ovenfor, blir gjennomført vil det redusere vesentlig muligheten for at tamrein krysser sperregjerdet og vandrer ut av sitt beitedistrikt. Andre forhold som påvirker at tamreinen trekker ned mot sperregjerdet er salting av fv. 30 ved tidlig/uventa snøfall og fare for glatt vegbane. Dette skjedde i sept.-okt. 2018, og medførte at større antall tamrein samlet seg på og langs fv.30 her. De perioder det ble strødd med sand, var det ikke tamrein på og langs vegen. Salting av fv. 30 har startet etter at sperregjerdet ble etablert. Dette medfører at antallet tamrein som samler seg på fv. 30 har økte markert de siste årene. Det er de siste årene satt opp skilt om mulig tamrein på vegen, men respekten for slike skilt er dårlig og det oppstår nå et betydelig antall trafikkfarlige situasjoner og økt antall påkjørsler av rein. Det er forståelse for at det er behov for tiltak for å øke trafikksikkerheten når det er glatt vegbanen. Det er imidlertid usikkert om forholdene omkring at tamrein trekkes inn på vegen som følge av salting, er tatt inn i den samla vurderingen av tiltak for trafikksikkerhet på denne strekningen.

4 Side: 4/5 Etableringen av sperregjerde på strekningen Glåmos Aursunden, som er et konfliktdempende tiltak, kan se ut til å påvirke at trekket av tamreinen vestover øker. Derfor er det trolig viktig at tiltaket ved undergangen på Glåmos blir gjennomført. 3. Regelverk og myndighet Fylkesmannens reindriftsavdeling er førstelinje for reindriftsutøverne. Dette er ulikt fra øvrig landbruksforvaltning hvor kommunene er førstelinje mot landbruksnæringen. Fylkesmannens reindriftsavdeling er vedtaksmyndighet etter reindriftslovens bestemmelser, og skal ved brudd på reindriftsloven reagere iht. sanksjonskapittelet i reindriftsloven (kapittel 11). Saksbehandling ved ileggelse av sanksjoner må følge reglene i forvaltningsloven, ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper og øvrige krav til god forvaltningsskikk. Fylkesmannen må i hver konkret sak vurdere om det foreligger et sanksjonsbehov, og må sørge for at en eventuell sanksjon står i rimelig forhold til overtredelsen. Det skal særlig tas hensyn til alvorlighetsgraden av overtredelsen, muligheten for å unngå overtredelsen, samt fordeler av overtredelsen (Ot.prp. nr. 25 ( ) s. 71). Fylkesmannens oppgaver som reindriftsmyndighet er nærmere beskrevet i Virksomhets- og økonomiinstruks for fylkesmannen for som gis av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (se spesielt punktene ). Reindriftens tilsynsplikt er beskrevet i reindriftslovens 28: «Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein.» Ved varsel om tamrein utenfor lovlig reinbeiteområdet, gir ordlyden i 28 rom for skjønn ved vurdering av om det foreligger et behov for å ilegge sanksjoner. Varsel om tamrein utenfor lovlig reinbeiteområde skal i første omgang rettes mot aktuelle reinbeitedistrikt v/leder, slik at de får en anledning til å rette opp i forholdet så snart som mulig. Kontaktinformasjon til reinbeitedistriktene er å finne på Fylkesmannens hjemmeside. Varsel kan i tillegg rettes til Fylkesmannens Reindriftsavdelingen, slik at avdelingen blir orientert om forholdet. Slike varsel loggføres og arkiveres i Fylkesmannens arkivsystem. Reindriftsavdelingen har en løpende dialog med reinbeitedistriktet og gjør en løpende vurdering av det foreligger grunnlag for å reagere iht. reindriftslovens sanksjonskapittel. Fylkesmannens klima- og miljøavdeling har bl.a. ansvar i forhold til Naturmangfoldloven som innebærer å påse at det tas tilstrekkelig hensyn til landskap, naturmiljø, trua og sårbare i forbindelse med arealsaker, som inkludert oppfølging av regional plan for Forollhogna villreinområde. Videre har fylkesmannen ansvar for veiledning mm i forhold til villreinnemnder. For villreinnemnda i Forollhogna er det fylkesmannen i Hedmark (nå: Innlandet) som er hovedansvarlig fylkesmann. Nasjonalparkstyret for Forollhogna har myndighet innenfor nasjonalparken og landskapsvernområdene i tråd med de respektive vernebestemmelsene. Å bevare villrein og dens leveområder er et av verneformålene for nasjonalparken. Motorferdsel i verneområdene Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel er forbudt i nasjonalparken, og det generelle forbudet gjelder motorferdsel både sommer- og vinterstid på bakken og i lufta (lavtflyging) og bruk av bl.a. droner, jf. vernebestemmelse 5.1. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken kan gi tillatelse til nødvendig bruk

5 Side: 5/5 av snøscooter, terrenggående kjøretøyer på barmark, droner og lavtflyging, og for nærmere avklaring og søknader må nasjonalparkforvalterne kontaktes. Motorisert ferdsel innenfor landskapsvernområdene reguleres av motorferdselsloven hvor kommunene er myndighet. For alle motorisert ferdsel gjelder kravet om aktsomhet og hensyn til naturmiljøet, og innenfor verneområdene vil kravet være større slik at verneverdiene ikke forringes. Ellers gjelder 10 i motorferdselloven om grunneiers samtykke til kjøring. Reindriftsnæringens rett til motorferdsel er hjemlet i reindriftslovens 23 og motorferdselloven 4 c). Retten til motorferdsel gir ingen andre begrensinger enn at bruk av nødvendig fremkomst- og transportmidler er i samsvar med distriktsplan jf. 62. Motorisert ferdsel i verneområder med hjemmel i Naturmangfoldloven skal skje iht. fastsatte regler i verneforskriften. Ut over dette viser vi igjen til reindriftslovens 28 om tilsyn. Dersom tamrein trekker inn i områder hvor reindriften formelt ikke har beiterett, forventes det at reindriften tar i bruk de hjelpemidler de kan for å hente tilbake tamreinen. Bruk av motoriserte kjøretøy er i slike tilfeller helt nødvendig for å lykkes med å drive tamreinen tilbake. 4. Videre arbeid Det ble enighet om at det er behov for å informere om hvem det skal varsles til når det observeres tamrein utenfor sitt beitedistrikt, og at det mest effektive er å lage en felles informasjon som sendes til aktuelle kommuner, fjellstyrer, grunneierlag, reindriftsutøvere, villreinutvalget, villreinnemnd for publiseres på hjemmesider og sosiale medier. Det er også aktuelt å legge ut denne informasjonen på både fylkesmannen og nasjonalparkstyret sine hjemmesider. Ansvar for oppfølging: Ole-Jakob Kvalshaug, Astrid Alice Haug og Eli Grete Nisja I forhold til motorisert ferdsel innenfor nasjonalparken bør det vurderes å lage rutiner der nasjonalparkforvalterne kan gis en rask behandling av søknader når det trengs. Dette innebære at nasjonalparkstyret må delegere myndighet til nasjonalparkforvalterne i slike særlige tilfeller, og rutiner som må innarbeides i delegeringsreglementet. Ansvar for oppfølging: Astrid Alice Haug og Eli Grete Nisja For reindriftsforvaltningen og nasjonalparkforvaltningen vil det bli laget interne rutiner for varsling dersom det skulle oppstå en uønsket situasjon. Ansvar for oppfølging: Ole-Jakob Kvalshaug, Astrid Alice Haug og Eli Grete Nisja I forhold til trafikksikkerhet på fv. 30 bør det vurderes om fagavdelingene hos fylkesmannen skal koordinere en felles henvendelse til Fylkeskommunen og Statens vegvesen i forbindelse med saltingen og de situasjonene som oppstår med tamrein som trekkes inn på veien når det saltes. Ansvar for oppfølging: Bjørn Rangbru og Ole-Jakob Kvalshaug Villreinutvalget for Forollhogna, villreinnemnda for Forollhogna og Riast/Hylling reinbeitedistrikt var alle kjente med møtet, og referatet blir derfor sendt til de til orientering. Ansvar for oppfølging: Eli Grete Nisja