Intensivsykepleie - videreutdanning

Like dokumenter
Operasjonssykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning

Sykepleie - bachelorstudium

Operasjonssykepleie II

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleie - bachelorstudium

Operasjonssykepleie II

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan 2017/2018

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Sykepleie - bachelorstudium

Helsevitenskap - Masterstudium

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Helsevitenskap - Masterstudium

Studieplan 2017/2018

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Studieplan 2009/2010

Helsevitenskap - Masterstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Motivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Studieplan 2018/2019

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan. Videreutdanning i Anestesisykepleie. Kull 2012 Studieåret

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Bacheloroppgave i sykepleie

Endringsledelse - masterstudium

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Drama og kommunikasjon - årsstudium

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Studieplan 2017/2018

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2018/2019

Bachelor i sykepleie

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Endringsledelse - masterstudium

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 2017H Studieplan godkjent av dekan februar Revidert

Studieplan 2016/2017

Transkript:

Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger på Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrifter fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Utdanningen er organisert omkring emnegrupper. Kliniske studier er en integrert del av studiet, og er lagt til Stavanger Universitetssjukehus. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell. Videreutdanningen søker å imøtekomme krav som stilles til sykepleieren knyttet til de utfordringer som medisinsk og teknisk utvikling og nye behandlingsmetoder krever. Studiet tar sikte på å kvalifisere sykepleiere til arbeid i en intensiv- eller annen spesialavdeling ved et sykehus. En intensivsykepleier vil også kunne være en ressurs i det sykepleiefaglige miljøet ved medisinske så vel som kirurgiske avdelinger. Utdanningen gir også kompetanse for arbeid utenfor sykehus for eksempel i redningstjeneste, oljevirksomhet og kommunehelsetjenesten. Intensivsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. intensivsykepleieren skal overvåke, pleie og behandle mennesker i alle aldre som er eller kan komme i en fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade. Han/hun skal ta seg av pasienter som etter kirurgi og anestesi trenger å få gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, lindre smerte og annet ubehag. Intensivsykepleieren må ha evne til å sette seg inn i pasienters og pårørendes opplevelser og reaksjoner, og ha vilje og mot til å handle med respekt for pasientens og pårørendes integritet og rett til medbestemmelse. Vitenskapsfilosofisk fundament: Videreutdanningen i intensivsykepleie har et verdigrunnlag som bygger på respekt for livet og menneskets egenverd. Studiet tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn, som innebærer gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og ansvarlighet, og hvor den totale situasjonen blir vektlagt. Pasienten er deltaker i ethvert møte med helsevesenet og blir sett på som en likeverdig part. Dette forutsetter at spesialsykepleieren har et kritisk/analytisk blikk på prioriteringer og tiltak som iverksettes overfor pasienten. Målet med utdanningen er både er å forklare hva som faktisk skjer og å forstå pasienten i situasjonen. Pedagogisk grunnlag og læring: Utdanning og undervisning er organisert læring mot et bestemt mål. Kompetanseutvikling er resultat av læring. I videreutdanningene er funksjonsdyktighet målet. Funksjonsdyktighet kan beskrives som metodekompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse og læringskompetanse. Disse fire kompetanseelementene utvikles gjennom teoretiske og praktiske studier, og utgjør det som kalles handlingskompetanse. Studentene i videreutdanningen er autoriserte sykepleiere med opparbeidet kompetanse side 1

V-INTENSP - Intensivsykepleie - videreutdanning gjennom utdanning og erfaring. Studentene bruker denne kompetansen i tilegnelse av ny kunnskap og har det endelige ansvaret for å oppnå studiets mål. Undervisningen i videreutdanningen legger derfor opp til stor grad av egenaktivitet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer, og tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettet innsikt og praktisk erfaring. Yrkeskompetanse utvikles gjennom veiledningsmetoder som stimulerer studenten til refleksjon. Studiet skal gi studentene kunnskap om ulike metoder og arbeidsmåter som er nødvendig for å arbeide som intensivsykepleier. Studiet skal gi en grundig innføring i arbeidsoppgavene til intensivsykepleier gjennom veiledede kliniske studier. Studiet er på 60 uker, fordelt på 30 uker teoretiske studier, 4 uker kunnskapsbasert klinikk og 26 uker veiledede kliniske studier fordelt på tre semester. Studentene skal i sine kliniske studier ha fokus på å ivareta aspekter ved de respektive teoretiske emnene og skal i gjennom emnene i teoretiske studier benytte klinisk relevante referanser og erfaringer fra klinikken. Formål: Utøvelse av intensivsykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse og problemhåndtering, samt samhandling inngår som viktige elementer. Videreutdanning i intensivsykepleie skal føre til at studentene etter endt utdanning skal inneha funksjonsdyktighet til å ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Dette stiller krav til egnethet samt teoretiske og praktiske ferdigheter. Universitetet i Stavanger (UiS) skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger i samsvar med pasientenes behov og helselovgivningens krav til yrkesutøvelse. UiS vil ha et formalisert samarbeid med Helse Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus, SUS. UiS vil stimulere til et aktivt læringsmiljø og ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse. Undervisningen vil være basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap innenfor intensivsykepleiefaget. Hensikten med videreutdanning i intensivsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve forsvarlig intensivsykepleie til pasienten og ivareta deres pårørende i et høyteknologisk miljø, i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet, funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere og rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie. Studiekrav: 1. semester - total studiebelastning 30 studiepoeng: nærværsplikt i kunnskapsbasert klinikk nærværsplikt i basisgrupper ved PBL - undervisning eksamen innenfor emnet medisinske og naturvitenskapelige emner I eksamen innenfor emnet vitenskapsteori og forskningsmetode side 2

refleksjonsnotat knyttet til kunnskapsbasert klinikk i første semester 2. semester - total studiebelastning 30 studiepoeng: nærværsplikt i kliniske studier beståtte kliniske studier i emnet intensivsykepleie I refleksjonsnotat knyttet til intensivsykepleie I nærværsplikt i basisgrupper ved PBL - undervisning eksamen innenfor emnet sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner eksamen innenfor emnet intensivsykepleie I eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner II 3. semester - total studiebelastning 30 studiepoeng: nærværsplikt i kliniske studier beståtte kliniske studier II i emnet intensivsykepleie II refleksjonsnotat knyttet til intensivsykepleie II eksamen i intensivsykepleie II Studie- og arbeidsformer: Det legges vekt på å benytte varierte metoder som er egnet til å integrere teori og klinikk for å nå studiets målsetning. Dagbok Demonstrasjon Dialog/samtale Fagnotater og refleksjonsnotater Forelesning Gruppearbeid med og uten veiledning Problembasert læring i basisgrupper Seminar Selvstudium Simulering Studentundervisning Rollespill/praktiske øvelser Utviklingsarbeid side 3

V-INTENSP - Intensivsykepleie - videreutdanning Kliniske studier: De kliniske studiene har et omfang på 30 uker, fordelt med 4 uker kunnskapsbasert klinikk i 1. semester, 13 uker i 2. semester og 13 uker i 3. semester. Disse vil bli gjennomført ved Stavanger Universitetssykehus. Studenten har rett til å få en fortløpende vurdering av kliniske studier. I tillegg skal det gjennomføres evalueringssamtaler med kontaktsykepleier og lærer midtveis og ved avslutning av praksis ved hovedpraksisstedene. Grunnlaget for vurderingen er studiets fagplan, studentens personlige målsetting og studentens skriftlige evaluering av kliniske studier, vekst og måloppnåelse. Semesterorganisering kliniske studier: Gruppe I: intensivavdeling (1. praksisperiode); medisinsk intensiv overvåkning og postoperativ avdeling (2. praksisperiode) Gruppe II:medisinsk intensiv overvåkning og postoperativ avdeling (1. praksisperiode); intensivavdeling (2. praksisperiode) Opptakskrav Autorisasjon eller offentlig godkjenning som sykepleier. Minimum to års fulltids praksis som sykepleier med direkte utøvelse av sykepleie overfor pasienter. Utover dette følges vedtatte opptaksregler for videreutdanninger i anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie. Opptaksinformasjon Lokalt opptak via søknadsweb. Neste opptak er planlagt i 2012, med oppstart våren 2012. Nærmere informasjon vil foreligge på et senere tidspunkt. Rammeplan Her er lenke til rammeplan for studieprogrammet: Emnekombinasjon/studieplan Intensivsykepleie - videreutdanning (Oppstart Høst 2010) År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 Obligatoriske emner VAIOB10 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 10 VAIOB20 Medisinske og naturvitenskapelige emner I 10 VAIOB30 Vitenskapsteori og forskningsmetode 10 VIN130 Medisinske og naturvitenskapelige emner II 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 4

År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 VIN141 Intensivsykepleie I 20 VIN151 Intensivsykepleie II 30 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Studiet tar sikte på å kvalifisere sykepleiere til arbeid i en intensivavdeling eller annen spesialavdeling ved et sykehus. En intensivsykepleier vil også kunne være en ressurs i det sykepleiefaglige miljøet ved medisinsk eller kirurgisk avdeling. Utdanningen gir også kompetanse for arbeid utenfor sykehus for eksempel i redningstjeneste, oljevirksomhet og kommunehelsetjenesten. Emneevaluering Emnene i programmet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Utenlandsopphold Videreutdanningen i intensivsykepleie deltar i Nordinnett (nordisk nettverk for intensivsykepleierutdanninger), hvor det gis muligheter for fire ukers klinisk hospitering på praksisplasser ved de studiesteder som deltar i nettverket: Høgskolen i Bergen, Karolinska Institutet i Stockholm, Lunds Universitet, Region H Rigshospitalet i København, Aarhus Amt, Kaunas University of Medicine og Háskóli Islands. En vurdering av studentens faglige nivå vil bli lagt til grunn for en avgjørelse på søknad om ekstern hospitering. Kontaktinformasjon Evy M. Gundersen og Otto M. Aareskjold. side 5