2. Avdelingens resultatprognose for 2009 og budsjett for 2010 2012

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT 2010 2012 (HOVEDDOKUMENT) 1 AVDELING: ALT 1. Avdelingens måltavle for perioden 2010-2012 1.1. Kommentarer til måltavla Måltavla er oppdatert for perioden 2010-2012. Det er ønskelig å integrere måltavla bedre i organisasjonen. Det vil skape bedre forståelse for en del av de overordnede målsetninger som styrer driften. 2. Avdelingens resultatprognose for 2009 og budsjett for 2010 2012 Avdelingens prognose for 2009 og budsjett for 2010 2012 er oppdatert i hht tentativ tildeling i perioden. 2.1. Kommentarer og forutsetninger for prognose 2009 I vedlagte prognose for 2009 er skrivesenteret skilt ut og holdt utenom. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Prognosen for 2009 er utarbeidet med grunnlag i regnskap pr 2. tertial 2009 og budsjett for 3. tertial 2009. Resultatet ved regnskapsavslutningen for 2. tertial ble bedre enn forventet, prognosen for 2009 viser derfor et underskudd som er 1 million mindre enn underskuddet i revidert budsjett for BFV behandlet i Avdelingsstyrets møte 4. september, sak A 10/09. I prognosen er det lagt inn bevilgning for 35 nye studieplasser til allmennlærerutdanningen. For å sikre at produksjonsmålet nås, er det tatt opp 300 studenter. Dette medfører økt aktivitet (økning på ca 70 studenter i forhold til i fjor), tildelt bevilgning går derfor til å styrke lønnsbudsjettet og praksisbudsjettet. Med disse forutsetningene kommer ALT ut med et resultat på kr 500 000 pr 31.12.2009, det vil si at negativ avsetning (underskuddet) er redusert til 1,8 million medregnet underskuddet fra 2008. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Prognosen for BOA avviker i forhold til opprinnelig budsjett og det skyldes forventning om betydelig lavere aktivitet. Forventet omsetning er redusert med kr 600 000 på bidragsfinansiert aktivitet (BA) og 1,4 million på oppdragsfinansiert aktivitet (OA) og resultatet på OA er redusert med kr 200 000. Kort om årsaker til nedgangen: Tildeling av nye studieplasser til videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) har ført til at omsetning av videreutdanning gjennom BOA er redusert og nedgang i etterspørsel etter mindre kurs. Grunnet strammere økonomi og stillingsstopp er det begrenset kapasitet på fagseksjonene og det er redusert bemanning på det administrative området.

2.2. Kommentarer og forutsetninger for budsjett 2010 2012 (BFV og BOA) 2 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Inntekter Vi har lagt til grunn estimat for bevilgninger 2010-2012 fra HA. ALT får en dramatisk nedgang i hovedbevilgningen i 2010 på grunn av lavere studiepoengsproduksjon i 2008. Tall for produksjonen i 2008 viser en nedgang fra 936 SPE til 709 SPE. Dette betyr at ALT får en reduksjon i bevilgningen i 2010 på om lag 8,3 millioner. Det er lagt inn årlig bevilgning for 35 studieplasser. Siste halvårsvirkning får vi i 2013, da vil økningen være innfaset i 4-årig allmennlærerutdanning. Nye studieplasser på allmennlærerutdanningen gir økning i studiepoengsproduksjon som igjen gir økning i bevilgningene fra 2011. ALT er tildelt 100 nye studieplasser til videreutdanning av lærere, årlig bevilgning er lagt inn til og med 2012. Også av disse midlene går 40 % av basiskomponenten til høgskoleadministrasjonen. Som omtalt i kapittel 3.1.1 forventer vi tildeling av nye studieplasser fra studieåret 2012/2013 på masterutdanning (tegnspråk og tolking, utdanningsvitenskap). Bevilgning for dette er lagt inn i 2012 (halvårsvirkning). Vi har ikke lagt inn nye studieplasser (utover de 35) på allmennlærerutdanningen. Kostnader Vi har lagt til grunn avdelingsrelaterte lønnsnormer (hentet fra HiSTs bemanningsplaner). Det er lagt inn 4 % lønnsvekst som HA tidligere har anslått. På grunn av stramme budsjettrammer arbeides det aktivt med å tilpasse aktiviteten til de ressurser avdelingen rår over. Budsjett 2010-2012 kan gi rom for følgende bemanning: Total bemanning Faglige stillinger Stillinger i dekanens stab 2010 84 76,5 7,5 2011 79 71,5 7,5 2012 77 69,5 7,5 Når det gjelder refusjon av praksisopplæring har vi tatt utgangspunkt i prognosen for 2009 og lagt på forventet lønnsvekst. Vi har forventning om å få ned kostnadene på bakgrunn av ny praksismodell, men vi må forutsette økte kostnader grunnet økning i studenttall. På øvrige driftskostnader har vi tatt utgangspunkt i prognose for 2009 justert for prisstigning (3 %). Med disse forutsetningene lagt til grunn vil ALT få et merforbruk i 2010 på 4,4 millioner, mindreforbruk i 2011 på 2 millioner og mindreforbruk i 2012 på 4,2 millioner. Det betyr at negativ avsetning vil øke i 2010 til 6,2 millioner, reduseres i 2011 til 4,2 millioner og reduseres ytterligere i 2012 slik av ALT kommer i balanse pr 31.12.2012. Det må understrekes at det finnes positive signaler i statsbudsjettet, som kan gi større tildeling av midler til lærerutdanningsinstitusjonene - også

ALT. Dette er for usikkert til at det kan budsjetteres med i skrivende stund. Det vises også spesielt til vedlegg 6, der det skisseres et behov for ekstra tildelinger til ALT for å gjennomføre satsinger i HiSTs strategiske plan, og som dermed kan gi rom for større bemanning. Slike tildelinger er heller ikke budsjettert, men synliggjør altså avdelingens behov for ekstramidler for å satse på masterutvikling og PhD. 3 Bidragsfinansiert aktivitet (BA) Totalt sett nedgang i forhold til 2009, og det er spesielt omfanget av videreutdanning som reduseres. Men vi forventer oppstart av nye bidragsfinansierte prosjekter i 2010, se nærmere omtale i kapittel 3.3.5. Når det gjelder NFR-midler har vi i budsjettet for 2010-2012 lagt inn forventning noe i underkant av det vi har fått tildelt de siste år. Oppdragsfinansiert aktivitet (OA) For 2010-2012 er det grunn til å tro at OA vil bli betydelig redusert i forhold til 2009. Vi forventer årlig resultat for OA på om lag kr 300 000. 3. Planer 2010 2012 3.1. Strategiområde: Utdanning 3.1.1. Utvikling av nye mastergradsutdanninger. Som en del av høgskolens strategiske plan skal Program for tegnspråk og tolkeutdanning i løpet av planperioden utvikle en mastergradsutdanning. En tar sikte på å arbeide mot en egenakkreditering, og det legges opp til mulighet for innpassing av emner fra masterprogrammer på NTNU. I løpet av planperiodens første år vil arbeidet med utvikling av planer for emner i henhold til NOKUTs regelverk. En tar sikte på å ferdigstille søknaden våren 2011, med oppstart i 2012. Videre vil det arbeides aktivt med å videreutvikle faglige nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet vil pågå hele planperioden. Fokus på internasjonalisering, og utvikling av dette området vil det også arbeides med gjennom hele planperioden. Program for lærerutdanning for grunnskolen Strategisk plan 2010 2015 for Høgskolen i Sør-Trøndelag slår fast at avdelingen i planperioden skal etablere en felles mastergrad i utdanningsvitenskap sammen lærerutdanningene i regionen. Avdelingen har i forslag til arbeidsdeling fått ansvar for utvikling og etablering av mastergrader innenfor fagene engelsk, norsk, matematikk, kunst/håndverk og pedagogikk. Alle fagseksjonene ved avdelingen skal i følge planen være knyttet til et masterprogram. Mastergradene knyttet til 1-7 utdanningen vil kunne bli mer tverrfaglige enn i 5 10 utdanningen. Avdelingen vil arbeide aktivt sammen med de andre institusjonene i regionen for å etablere et mastergradtilbud innenfor fagene engelsk og kunst / håndverk. Samtidig må avdelingen arbeide med å etablere mer tverrfaglige masterprogrammer innenfor norsk og matematikk på 1-7 lærerutdanningen. Den utdanningsvitenskaplige masteren skal styrke studentenes profesjonsutøvelse.

4 Departementet skal i forbindelse med lærerutdanningsreformen sette ned et nasjonalt utvalg som skal utrede struktur og innhold for masterutdanningene i lærerutdanningene. Dette arbeidet er utsatt, men vi forventer at denne utredningen er ferdig i løpet av 2010. Det vil være viktig for avdelingen å ha representanter i denne gruppen. I følge stortingsmeldingen om lærerutdanningen vil departementet i løpet av en fireårsperiode finansiere 800 nye studieplasser innenfor mastergraden i lærerutdanningen. En klar arbeidsdeling i regionen og fagprofilering ved avdelingen vil legge grunnlag for å kunne forvente tildeling av nye studieplasser. Utviklingen av tilbud i mastergrad i alle fag og tilpasset begge lærerutdanningsprogram, vil være strategisk viktig med tanke på innføringen av en femårig lærerutdanning. Avdelingen vil i løpet av planperioden arbeide med å etablere et omforent vitenskapsteoretisk grunnlag for en profesjonsrettet utdanningsvitenskaplig master. Dette arbeidet må skje i samarbeid med de andre lærerutdanningsinstitusjonene i regionen. Avdelingen har hatt to samarbeidsmastere sammen med NTNU/PLU i samfunnsfag og naturfag. Avdelingen vil på sikt arbeide med å ta et helhetlig ansvar for masterprogrammet i naturfag innenfor 1-7 læreutdanningen. Avdelingen vil på sikt arbeide med å ta et helhetlig ansvar for masterprogrammet i naturfag innenfor 1-7 læreutdanningen, men dette ligger utenfor planperioden. De forpliktelser som tilligger avdelingene i det regionale samarbeidet, er redegjort for i avdelingens svarbrev til KD av den 1. juli 2009. Dette innebærer en oppbygging av engelsk og kunst og håndverk. Prosjektgruppen satt sammen av ansatte ved HiST og HiNT som skulle se på mulige samarbeidsformer mellom de to instistusjonene, leverte sin rapport 19. oktober. I pkt. 4.2 i denne rapporten omtales også disse forpliktelsene og mulige konsekvenser av samarbeidsformen som er valgt. I tråd med svarbrevet til KD og det økte krav om regionalt samarbeid, vil avdelingen i perioden prioritere oppbyggingen av profesjonsrettede mastere innenfor fagene engelsk og kunst/håndverk. Avdelingen må bygge på allerede eksisterende kompetanse i seksjonene, samt rekruttere nye fagfolk inn i seksjonene. De nye mastergradene må etableres i samarbeid med de andre lærerutdanningsinstitusjonene i regionen. PLU har i dag en master i fremmedspråksdidaktikk og en master i estetiske fag. Seksjonene må arbeide aktivt for at de nye mastergradene bygger på eksisterende fagmiljø i regionen. Avdelingen vil i løpet av 2010 ansette professor innen engelskdidaktikk. Det ligger også føringer i HiSTs strategiske plan 2010-2015 på at ALT skal utvikle en samarbeidsmaster i utdanningsvitenskap. Organiseringen av en felles utdanningsvitenskaplig master med NTNU, HiNT, HiST og Dr. Maud skal utredes i løpet av 2010. Midtnorsk nettverk for lærerutdanning vil sette ned en gruppe med representanter fra alle institusjonene for å utrede ulike modeller for organisering av felles mastergrad. Dette arbeidet må forankres i rektoratene i de ulike institusjonene. Det vises ellers til vedlegg 6, der det er skissert et behov for ekstra midler i forbindelse med satsinger på masteroppbygging og oppbygging av et PhD-løp. I planperioden vi engelsk master prioriteres først, kunst og håndverk deretter. Tegnspråk og tolk søker om finansiering utenfor rammen for opprettelsen av en master, men arbeider som før etter fastsatt plan om

oppstart i 2012. Videre utvikling av eksisterende mastere i norsk og matematikk, vil pågå i hele planperioden. 5 3.1.2. Utvikling av eksisterende fagportefølje og faglig profil (relatert til SI-KvalU1). Avdelingene leverte i juni 2009 et svar til KD som gikk på faglig profil og arbeidsdeling. Det vil føre for vidt å redegjøre for alle sider ved dette svarbrevet i denne planen. Men det arbeid som da ble gjort, og som i september og oktober 2009 er under oppfølging i fellesskap mellom HiST og HiNT, vil være førende for de prioriteringer som vil foretas i arbeidet med innføring av ny lærerutdanning i 2010. Gjennom det midtnorske nettverket vil også eksisterende fagportefølje og den videre faglige profil utvikles. I vårt svarbrev til KD, ble det for HiST sin del signalisert en særlig satsing på fagene norsk, matematikk, kunst og håndverk og engelsk. Den videre oppfølging arbeidet med vil foregå i tett samarbeid med HiNT og de andre aktørene i Midt-norsk nettverk for lærerutdanning. Avdelingen vil søke HiST sentralt om strategi og omstillingsmidler for delfinansiering av realfagforsøket. Når det gjelder ekstrakostnader forbundet med innføringen av to løp (1-7 og 5-10), er det mulig med den informasjon som nå er tilgjengelig å anta en utvikling som skissert under. Det er ikke tatt hensyn til en eventuell mulig samkjøring av fag på tvers av løpene: For studieåret 2010/11 vil det bli en liten nedgang i behovet for undervisningstimer for de obligatoriske fagene matematikk, pedagogikk og norsk. Det vil bli et økt behov for tilvalgsemnene naturfag (tilbudet er like stort i 09/10 pga. realfagmodell), engelsk, kroppsøving, musikk, Kunst og håndverk og samfunnsfag. Drama tilbys ikke lenger, og det gir en reduksjon i behov på 450 timer. Totalt sett for 2010/11 medfører dette et økt behov på ca. 2250 undervisningstimer. Pr i dag er det sannsynligvis kun engelsk som trenger tilførsel av ressurser for å løse dette. For studieåret 2011/12 kan følgende antas for de to første trinnene samlet: En liten økning i behov for pedagogikk, en liten nedgang for matematikk og norsk. Det vil bli et økt behov for tilvalgsemnene naturfag, engelsk, kroppsøving, musikk, Kunst og håndverk og samfunnsfag. I 2011/12, vil all undervisning i RLE i 2. trinn falle bort. Dette er pr. i dag 2400 timer. Totalt sett gir dette en økning i behov på nærmere 3000 undervisningstimer for første og andre trinn dette året, sammenlignet med dagens situasjon for disse to årstrinnene. Hvordan dette slår ut for ressursbehovet i hver enkelt seksjon, er naturligvis også avhengig av det tilbudet ALT velger å gi 3. og 4.

trinn. Allerede fra studieåret 2011/12 bør alle årstrinn være faset inn i ny modell. 6 3.1.3. Undervisningstilbud på engelsk. ). Avdelingen tilbyr på vegne av HiST Introduction to Norway for utenlandske studenter. Kurset er på 6 studiepoeng og tilbys både høst og vår. Ny fagplan ble laget forut for studieåret 2008/2009, og tilbudet videreføres i tråd med denne. Det er utviklet et fagtilbud på engelsk fra kroppsøvingsseksjonen som sannsynligvis kan tilbys videre innen rammene for ny lærerutdanning fra 2010. Utenlandske studenter har også et tilbud om å kunne ta fagpraksis i engelsk. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Arbeider konkret med å inngå avtaler om studentutveksling for studenter ved bachelorutdanningen i tegnspråk og tolking. Det tas sikte på å få på plass avtaler i 2010. Mulighetene for å ta inn utenlandske studenter og antall ALT-studenter som ønsker å reise ut, vil også avhenge av de modeller som blir valgt for ny lærerutdanning. 3.1.4. Forankring av kvalitetssystemet i fagmiljøene, og videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved avdelingen. (relatert til kvalitetssystemet og SI-Kval U2 og SI-Kval U3). Hver fagseksjon gjennomfører etter hvert semester en studieevaluering via It`s learning. Disse er tilgjengelig for både lærere, studenter, studieledere og dekan. Tiltak blir satt i verk på grunnlag av disse evalueringene. Program for tegnspråk og tolkeutdanning fortsetter med utvikling av bedre studieevalueringer og systemer for å følge opp med tiltak. Det er et ønske å videreutvikle kvalitetssystemet ved avdelingen. Dette har av kapasitetsgrunner ikke vært mulig å gjøre inneværende år. For 2010 er det ønskelig å ta fatt i kvalitetssystemet ved avdelingen, men man ville sett det som en fordel om dette kom i forlengelsen av en HiSTgjennomgang. Målet burde være et mest mulig likt system for gjennomføring av evalueringene ved HiST. Vi ønsker å komme i gang med en gjennomgang av kvalitetssystemet i løpet av 2010. 3.1.5. Sikre høy produksjon av studiepoeng (relatert til strategisk plan og KD U1.2.1.) Avdelingen har gjort flere tiltak, både for å øke den totale produksjon av studiepoeng og for å sikre høyest mulig produksjon per student. Avdelingen fikk høsten 2009 35 nye studieplasser. Det gjør at ALT kan ta opp flere studenter, noe som igjen vil føre til flere produserte studiepoeng. Avdelingen fortsetter overbookingen, basert på de erfaringstall som finnes på frafallsprosenter. Dette ønsker vi å fortsette med for 2010/11 og de kommende år. Det er også viktig at vi utnytter ledig kapasitet i organisasjonen for å kunne øke produksjonen. Tiltak for å sikre basisferdighetene i sentrale fag for studentene vil bidra til å øke gjennomstrømmingen. Flere studenter kommer med de basisferdighet som ikke møter de krav lærerutdanningen forutsetter. 3.1.6. Sikre høy kandidatproduksjon (relatert til strategisk plan og HiST U 1.1.3)

Tolkeutdanningen hadde for lav kandidatproduksjon inneværende studieår, med for stor strykprosent. Det vil derfor fokuseres på tiltak for å bedre denne situasjonen for planperioden. Gjennom implementering av ny studieplan vil det bli økt fokus på praksis, noe som vi mener vil føre til mer fokus på ferdighetstrening og økt gjennomføringsgrad. Ordningen med ekstra støtte til studenter som ønsker det innen fagene matematikk og norsk, fortsetter. Det vil kunne bidra til i første omgang å minske frafallet og deretter å holde strykprosenten nede. Tradisjonelt har mange av studentene ved ALT hatt studiepoeng fra andres studier før opptak til lærerstudiet. Det har ført til at flere kandidater har blitt ferdige etter tre år. Denne fleksibiliteten er det nå mulig blir redusert med ny lærerutdanning. Vi er usikre på hvordan dette vil slå ut. Mobiliteten til studentene er tenkt styrket gjennom ny lærerutdanning. Det er usikkert hvordan ALT kommer ut i forhold til dette også. Et første tiltak for å komme best mulig ut i forhold til disse to faktorene, er å sikre et bredt og kvalitativt godt fagtilbud for studentene. 7 3.1.7. Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen (relatert til SI Kval U7). 3.1.8. Videreutvikling av samarbeidet og kvalitetssikring av praksis i helsesektoren (relatert til SI-Kval U5). 3.1.9. Andre prioriterte områder Det har vært arbeidet mye med praksisordningen. En ny modell for praksis vil prøves ut inneværende studieår. Bagrunnen for å endre praksismodellen på 2. studieår er at HiST ALT vil starte tilpasning til tenkningen i St.meld 11 (2008-2009): Læreren rollen og utdanningen. Jeg har faktisk den beste læreren. De overordnede mål for omleggingen er at a) studentene i større grad skal se sammenhenger mellom teoridelen og praksisopplæringen b) studentene skal få reell tilknytning til praksisskolen gjennom hele studieåret blant annet ved at de følger elevens / ei elevgruppes generelle utvikling og utvikling i studiefagene over tid c) studentene skal oppleve variasjon og progresjon i praksisopplæringen d) praksislærere og faglærere i større grad skal oppleve lærerutdanningen som ett felles prosjekt. Organisatoriske endringer av praksis: Det blir 6 kortere perioder (pluss en dag) i stedet for 2 litt lengre perioder. GLSM-praksis blir intregrert i annen praksis. Planlegging og deltaking på skole- /hjemsamarbeid foregår utenom de fastlagte ukene (2. års studentene har undervisningsfri fra kl. 11.00 den dagen i uka som praksislærerne har frigjort tid til kontakt med avdelingen.). Studentene har ei praksisuke der praksislærer ikke er til stede. Det overordnede styrende for virksomheten innen området utdanning i 2010, vil være implementeringen av ny lærerutdanning. I skrivende stund vet man ikke hvordan viktige punkter som bl.a arbeidsdeling mellom institusjonene og fordeling av fag på de forskjellige studieårene blir. Dette blir den store saken, og i den forbindelse vil også tiltakene komme. Omlegginger som følge av ny lærerutdanning, vil ha konsekvenser for hele organisasjonen. Avdelingen må i sterkere grad sikre studentenes basisferdigheter i kjernefagene 3.1.10. Risikovurderinger

Avdelingene risikovurderer inntil fire arbeidsområder innenfor hvert strategiområde. Mange viktige beslutninger kommer i forbindelse med innføringen av ny lærerutdanning, uten at disse er risikovurdert. Dette er overordnede rammer som uansett vil komme. Ny strategisk plan for HiST foreligger allerede, og fordrer tiltak. Innenfor området utdanning er derfor følgende fire arbeidsområder valgt ut: 8 KD-U 1.1 Opprettelse av mastergrad tegnspråk og tolk i perioden 2010-2012 KD-U 1.1 Opprettelse av mastergrad i utdanningsvitenskap 2011 KD-U 1.1 Arbeidet for PhD-grad ved ALT- tiltak i perioden 2010-2012 KD-U 1.3 Opprettelse av senter for tegnspråk og tolk i 2010 Det vises til eget vedlegg med risikovurderinger i henhold til skjema. 3.2. Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid Strategisk plan 2010 2015 for Høgskolen i Sør-Trøndelag slår fast at avdelingen skal arbeide for å etablere en regional utdanningsvitenskaplig master og en PHD utdanning knyttet til sentrale fag i lærerutdanningen. Det skal også arbeides for å opprette en mastergrad innenfor tegnspråk og tolkeutdanningen. ALT skal også i løpet av 2010 utarbeide ny strategisk plan. Dette arbeidet vil legge grunnlaget for strategiske FoU prioriteringer. Forskningen ved avdelingen skal være profesjonsrettet. 3.2.1. Bygging av robuste fagmiljøer (Jfr. KDs kvalitative styringsparametre og strategisk plan) HIST, avdeling for lærer- og tolkeutdannings forskningsprofil er strukturert omkring de fire satsingsområdene for planperioden 2006 2010: Skolefag og fagdidaktikk Skoleledelse og skoleutvikling Tegnspråk og tolkefag Tilpasset opplæring, inkludering og flerkulturalitet Mål for satsingsområdene er: Å bygge og utvikle egen fagkompetanse (første- og toppstillinger) og forskningsportefølje via prosjektutvikling og prosjektakkvisisjon Å videreutvikle mastergradsstudiene Planperioden er i ferd med å utløpe, og den nye HiST-strategien for 2010-2015, setter nye krav og legger nye føringer som naturligvis også gjelder for ALT Innenfor satsingsområdet skolefag og fagdidaktikk er det bygget robust fag- og forskningskompetanse i forbindelse med våre mastergradsutdanninger i norsk og matematikk. Når det gjelder fagområdet pedagogikk har vi ingen toppstilling innenfor emnet didaktikk. Dette er et område hvor det trengs mer kompetanse og mer forskning. Etablering av regional arbeidsdeling og profilering av fagportefølje vil være styrende for avdelingens FoU satsning. I perioden skal avdelingen etablere program i engelsk og kunst/håndverk innenfor en felles regional utdanningsvitenskaplig master. Fagene må derfor

prioriteres. Avdelingen ønsker å få tilsatt toppstillinger innenfor fagområdene engelsk og kunst og håndverk. 9 Vi har 30 stp studie pedagogikk for 2språklige lærere. Den tospråklige bachelorutdanningen ble ferdigstilt våren 2009. Vi utlyste 30 stp i Norsk som 2språk og flerkulturell pedagogikk, men dette ble ikke startet pga lavt søkergrunnlag. Tilpassa opplæring og flerkulturalitet blir behandlet i den nye lærerutdanningen og vi må avvente beslutningen som blir fattet i rammeplanutvalget.. Innenfor satsingsområdet skoleledelse og skoleutvikling har vi hatt to stipendiater. Satsing på skoleledelse og skoleutvikling må nå uansett revideres på grunn av mangel på fagpersoner innenfor området. Satsingsområdet tegnspråk og tolkefag er i sterk utvikling med en professor og førsteamanuensis (rekruttert via egen stipendiat). Også innen dette området trengs det videre satsing i form av rekruttering (ny stipendiatstilling) og sterkere fokus på forskning. Avdelingen prioriterer oppbygging av et masterprogram innenfor dette fagområdet. Innenfor nevnte satsingsområder venter vi at utvikling av egen fagkompetanse (stipendiatstillinger og videre kvalifisering til toppstillinger) og nytilsettinger i toppstillinger vil bidra til at vi oppnår resultater som gir uttelling både innenfor forskning og utdanning. Avdelingen er i samarbeid med Skrivesentret tildelt forprosjektmidler i forskningsprogrammet Utdanning 2020. Som et ledd i utviklingen av masterutdanning i tegnspråk og tolking vil det arbeids aktivt og systematisk for å bygge fagmiljøet ved avdelingen. Både gjennom kompetanseutvikling blant tilsatte og gjennom målrettet rekruttering. Det finnes ikke mange kvalifiserte fagpersoner og avdelingen bør derfor bruke nettverk den deltar i målrettet for å sikre og videreutvikle fagmiljøet. 3.2.2. Effektivisering av FoU-ressursene, vektlegging av målbare resultater og sikring av samlet FoU-tid.på 25 % (Jfr. strategisk plan). Program for tegnspråk og tolkeutdanning har de siste årene arbeidet systematisk med å utnytte FoU ressursene på en best mulig måte. Det er etablert faste fora der forskning på fagfeltet presenteres og videreutvikles. Gjennom et felles paraplyprosjekt har hele fagmiljøet arbeidet med å sette fokus på forskning, den enkelte medarbeider har fått skjermet perioder til FoU-virksomhet og det er satt fokus på publisering. Denne organiseringen av FoU-aktiviteten vil fortsette i kommende planperiode. Forskerteam må prioriteres. Disse skal være ledet av personer med høy poenggivende publiseringsgrad. Teamene bør organiseres omkring sentrale forskningsfelt knyttet til profesjonen. Avdelingen vil altså prioritere prosjekter hvor arbeidet organiseres gjennom interne forskningsteam som engasjerer studenter og praksisfeltet. Avdelingen vil også vektlegge at nyansatte får arbeidsoppgaver knyttet til FoU allerede ved oppstart i sitt arbeidsforhold. Gjennom FoU-tildelingen har avdelingen de siste årene ligget på ca. 25% forskningstid.

3.2.3. Nettverksbygging og styrking av nasjonal og internasjonalt samarbeid (Jfr. KDs kvalitative styringsparametre og strategisk plan). 10 Avdelingen vil gå inn på flere tiltak i planperioden: Prioritere bygging av robuste forskningsmiljø som kan konkurrere om tildelinger. Tildeling av såkornmidler for å sikre målrettet og kvalitativt gode søknader fra NFR sitt nye utdanningsforskningsprogram og fra andre sentrale finansieringskilder. Strategisk oppretting av tematisk definerte forskergrupper (må sees i sammenheng med evt endring i tildelingsrutiner som åpner for ressurstildeling til forskergrupper- se også punkt 3.2.2) Strategisk satsing på bygging av forskernettverk med NTNU, gjennom Midtnorsk Nettverk og bredere nasjonalt/internasjonalt samarbeid. Prioritering av bygging av nettverk mot skoleeiere, og bruk av disse til å initiere skoleeierfinansierte FoU-prosjekter. Arbeide systematisk med de regionale konsulentene i Sør- Trøndelag som har ansvaret for kompetanseheving i sektoren. Avdelingen deltar i nettverket Nasjonal forskolerskole for lærerutdanningen NAFOL. NAFOL er finansiert av Norges Forskningsråd. NTNU er vertsinstitusjon innenfor nettverket av 22 lærerutdanningsinstitusjoner. Forskerskolen er også rettet mot førstelektorkvalifisering.. Avdelingen vil i størst mulig grad sluse veiledning av stipendiater og førstekompetansekvalifisering inn i NAFOL. Avdelingen vil også få oppgaver knyttet til veileding og gjennomføring av PHD kurs. I strategisk plan under overskriften: Forskning, utvikling og formidling er det nevnt at avdelingen skal øke utvekslingen av tilsatte med utvalgte utenlandske læresteder og bygge opp internasjonale nettverk. Internasjonale lærerutveksling er viktig for egen og høgskolens kompetansebygging, ikke minst gjennom utvikling av nye og vedlikehold av eksisterende nettverk. Aktiviteten ved avdelingen er fortsatt relativ lav. Hvis ressurssituasjonen tillater det, ønsker vi å satse mer på dette punktet i løpet av perioden. I neste omgang muliggjør dette en økning av studentutveksling. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Nettverksbygging vil være et prioritert område. Fagmiljøet har kontakt med flere forskningsmiljøer nasjonalt, både innen språkforskning, forskning på funksjonshemmede og døve/hørselshemmede. Det er ingen nasjonale nettverk som arbeider helt konkret innen våre fagområder (tegnspråk, tolking, døves historie og kultur, døvblinde), vi har kontakt med flere fagmiljøer og nettverk, og det vil bli arbeidet for å formalisere samarbeid med utenlandske miljøer i planperioden. 3.2.4. Prioritering av søknadsskriving og gjennomføring av oppdrags- eller bidragsfinansierte FoU-prosjekter (Jfr. virksomhetsmål 2.1 og strategisk plan) Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Inneværende periode har fagmiljøet vært involvert i en søknadsprosess i samarbeid med Aksis (Universitetet i Bergen) til Norsk Forskningsråd for å utvikle en korpus i tegnspråk. Dette har vært en omfattende prosess, men vi lyktes ikke med å nå fram med søknaden. På grunn av ressurssituasjonen ved avdelingen og programmet må en være svært nøye i prioriteringen av hvilke prosjekter en skal satse på og hvor mye arbeid en skal legge ned i dette arbeidet. Samtidig er det en mulighet til å skaffe eksterne midler til FoU. Programmet vil også i kommende planperiode prioritere søknadsskriving der vi ser det er mulighet til å delta i prosjekter.

11 Avdelingen har fått forprosjektmidler fra NFR i programmet Utdanningsforskning 2020 sammen med Skrivesenteret. Vi ønsker fortsatt å støtte opp fagmiljøenes søknadsskriving for forskningsprosjekter, for eksempel gjennom FoU tid. 3.2.5. Styrking av FoU-publisering (Jfr. virksomhetsmål 2.1 og strategisk plan) Aktuelle tiltak for 2010 og videre i planperioden for hele avdelingen vil være: Gjennomgang/revidering av premiss og rutiner for lokal FoU-ressurstildeling, for bedre kvalitetssikring av tildelingsvedtak. Publisering innen det utdanningsvitenskaplige feltet som premiss for tildeling. Øke FoU andel til fagansatte som i løpet av de siste tre årene har poenggivende publisering. Prioritere fagansattes faglige nettverksbygging. Bedre informasjon om adressering og innrapportering av FoU-arbeid generelt, men spesielt for stipendiater og II-stillinger. Avdelingen har de siste årene hatt som praksis at doktorgradskandidatene skal få avsatt en avtalt FoU-ressurs for å publisere fra avhandlingen etter avlagt disputas. Da svært mange av våre stipendiater velger monografi som format for avhandlingen sin er formålet med dette tiltaket å sørge for publisering i fagfellevurderte tidsskrifter i etterkant av disputasen. Dette er en praksis vi ønsker å fortsette med. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Gjennom satsingen på FoU som er gjort i inneværende år, vil det i løpet av kommende planperiode føre til økt produksjon av publiseringspoeng. I tillegg er det arbeidet med å få utviklet en lærebok i tolking, noe som har vært et stort savn og vil være et løft for fagfeltet i hele landet. Det vil også være nødvendig med enda større fokus på publisering knyttet til mastergradssatsingen programmet er inne i. 3.2.6. Bedre gjennomføring i doktorgradsutdanningen (Jfr. KDs kvalitative styringsparametre) Mye er gjort i inneværende år. Vi vil fortsette med å ta godt vare på våre stipendiater, også med tanke på gjennomføre på normert tid. Vi vil i 2010 ta sikte på å møte alle stipendiater og deres seksjonsledere der det måtte være behov med hensyn til å oppnå fornuftige løsninger for uttak av pliktarbeid og for å kartlegge ferdigstillingsproblemer. Andre aktuelle tiltak kan være å få til velfungerende lokale biveilederordninger og bruke det nye forskerutdanningsnettverket aktivt. 3.2.7. Andre prioriterte områder Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Det vil i planperioden settes i gang et arbeid med å etablere et nasjonalt senter for tegnspråkforskning. Dette er et ledd i styrkingen av norsk tegnspråk, noe som er et uttrykt politisk mål i St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og mening. Vi mener det vil være en styrke å arbeide med utvikling av et forskningssenter parallelt med mastergradssatsingen.

12 Avdelingen legger også vekt på å viderekvalifisere personalet ved lærerutdanningen til å kunne drive utdanningsvitenskapelig forskning gjennom tildeling av FoU-tid. 3.2.8. Risikovurderinger Avdelingen har et god oversikt over sine stipendiater og velger ikke å risikovurdere gjennomføringsgrad i den grad det vektlegges i føringsdokumentet. De arbeidsområder som risikovurderes innen FOU er: KD-FoU 2.1.1 Mulighet for å nå ønsket antall publiseringspoeng i perioden KD-FoU 2.1.2 Øke tildelte midler fra NFR KD-FoU 2.2 Bygge robuste fagmiljø innen forskning Det vises ellers til vedlagte mal for risikovurderinger. 3.3. Strategiområde: Samfunnsoppdraget 3.3.1. Innovasjon, regional utvikling og IPR som undervisningstema (relatert til SI Kval S1). Innovasjon og regional utvikling er i liten grad i fokus ved ALT. Det kan være mulig å bygge på fagmiljøet innenfor Kunst og håndverk når det gjelder innovasjon nyskaping -entreprenørskap. Avdelingen har tidligere hatt et tilbud innen entreprenørskap med utspring i dette fagmiljøet. For kommende år vil det kunne være mulig å inkludere disse temaene i forbindelse med utarbeiding av nye fagplaner. Dette er ikke et satsingsområde for avdelingen. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Vil i kommende periode fortsette å knytte FoUprosjekter til praksisfeltet. Utdanninga knyttes også sterkere til praksisfeltet gjennom at studentoppgaver skal hente flere problemstillinger knyttet til institusjonenes kunnskapsbehov. 3.3.2. Deltagelse i regionale klyngesamarbeid rettet mot både offentlig og/eller privat sektor (relatert til SI Kval S1). ALT deltar ikke i noen slike. Det er heller ingen planlagte aktiviteter innenfor dette området i planperioden 3.3.3. Tilgjengeliggjøring av FoU og annen faglig aktivitet for allmennheten (relatert til SI Kval S2). Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Fagmiljøets kompetanse er etterspurt. Gjennom fortsatt deltakelse i nettverk, seminarer og konferanser i fagfeltet der FoU resultater presenteres og gjøres tilgjengelig for tilgrensende fagområder. Fagpersoner vil også i kommende planperiode publisere i tidsskrifter av allmenn interesse, både gjennom faste spalter og mer sporadiske innlegg. ALT- ansatte stod for 21 bidrag på konferanser og arrangement i 2008. I måltavla (HiST S3.1.1) forventes det en økning tilbake til nivået fra 2004, med 45 slike bidrag. For å nå dette målet, er avdelingen avhengig at økonomien utvikler seg i tråd med budsjettet, siden deltakelse koster penger. Samme år var det registrert 37 bidrag i fagtidsskrift og massemedia(hist S3.3.1). Dette nivået forventes også ved utgangen av planperioden.

13 3.3.4. Økning av eksternfinansiert evu (relatert til SI Kval S3). KD innførte strategien Kompetanse for kvalitet fra høsten 2009. Det innebærer at forventet omsetning av videreutdanning gjennom oppdrag reduseres i planperioden. Omsetningen i 2009 er på 320 000 kr, mot forventet inntil 1,6 mill. Alle aktiviteter knyttet til Fagbevegelsens historie er avlyst. Årsaken var for liten interesse for studiet. Dette innebærer at vi har tilbakebetalt inntekter på til sammen 640 000 kr. Bemanningssituasjonen er endret i 2009, færre årsverk går nå til administrativt arbeid innenfor BOA. Hvis man regner omsetningen fra Kompetanse for kvalitet inn i som en del av BOA- virksomheten i 2010, er aktivitetsnivået omlag som tidligere innenfor dette området. Avdelingen har ikke økonomi til å ha fagseksjoner med ledig kapasitet i påvente av oppdrag. Det medfører også at man kan komme i den situasjon at forespørsler om oppdrag må avslås grunnet manglende kapasitet på faglig side. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Med en strammere ressurssituasjon, vil dette påvirke hvilke muligheter vi har for å posisjonere oss i dette markedet, men vi har et potensial til å utvikle eksternfinansierte studier som er etterspurt. Tegnspråket har fått styrket status gjennom St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og mening og gjennom ny språklov ser vi for oss ytterligere statusheving, noe som må få konsekvenser gjennom økt behov for tegnspråkkompetanse i samfunnet, noe som igjen vil gi muligheter for mer eksternfinansiert EVU. Programmet er i dialog med flere aktører som vi arbeider med konkrete tilbud om EVU den kommende perioden. Vi ser for oss konkrete samarbeid med NAV, Statped og Døvekirken i planperioden. 3.3.5. Økning av bidragsfinansiert aktivitet og prioritering av medfinansiering/egenfinansiering (relatert til SI Kval S3). ALT forventer oppstart av nye prosjekter i 2010. Innenfor matematikk er følgende tiltak på trappene: - EU Primas bidrag på inntil 111 000 Euro over 4 år, forutsatt egenandel ca 13 000 Euro. Program for tegnspråk og tolkeutdanning: Inneværende år er det arbeidet med flere prosjektsøknader, men man har så langt ikke lykkes med å få tilslag på søknadene. Gjennom søknadsprosessene er søkerkompetansen økt. Som en del av satsingen på masterutdanning i tegnspråk og tolking vil fagområdet arbeide målrettet med å søke forskningsmidler eksternt gjennom NFR, Helse og rehabilitering og andre finansieringskilder. Vi mener også at etablering av et nasjonalt senter for tegnspråkforskning vil være et viktig skritt på veien mot å øke denne type aktivitet. 3.3.6. Økning av den oppdragsfinansierte aktiviteten og sikring av positivt resultat (relatert til SI Kval S3). ALT forventer en betydelig reduksjon av oppdragsfinansiert aktivitet i 2010

14 Trenden viser en sterk nedgang i etterspørsel på mindre prosjekter (småoppdrag). Nedgangen fra 2008 til 2009 var på 270 000 kr. Dette henger sammen med endrede rammeforhold nevnt under 3.3.4. Avdelingen har av ressursmessige årsaker valgt å takke nei til videre arbeid med leseopplæring. Dette oppdraget ga i 2008 eksempelvis et overskudd på 60 000 kr (til virksomhetskapital) og tilførte avdelingen 100 000 kr til dekning av indirekte kostnader. 3.3.7. Andre prioriterte områder I den økonomiske situasjonen avdelingen befinner seg i, kan det være vanskelig å finne rom for å prioritere tiltak innenfor strategiområdet samfunnsområdet. Disse prioriteringene vil måtte gå på bekostning av andre prioriteter innenfor utdanning og FoU. Vi finner likevel grunn til å opprettholde målene innen 3.1.1 og 3.3.1. For HiST-S3.3.2 reduseres målet til 6 lærebøker. Noen andre større satsinger vil vi også trekke fram: Utdanningsdirektoratet ga i mai 2008 HiST ALT et bidrag til Samarbeidsprosjektet Utvikling av samarbeidsformer mellom UH-sektoren og skole-/ barnehageeier fase 2. Etter søknad om utsettelse H-08 og valg av prosjektleder og gruppemedlemmer, var det et oppstartsmøte i januar- 09. Ny prosjektkoordinator/-leder ble utpekt av ledergruppa i august-09. Flere faglærere fra HIST ALT ble med i prosjektgruppa. Samarbeidet mellom HiST ALT og skoleeierne fra de 3 praksiskommunene, Trondheim, Klæbu og Malvik er nå godt i gang. Det arbeides med å utvikle varige modeller for samarbeid på et bredt felt av felles ansvarsoppgaver. Samarbeidsmodellen fra fase 1 blir prøvd ut og justert. Samarbeidet skjer på likeverdig basis. Det arbeides også med å strukturere og samordne eksisterende samarbeid. Dette arbeidet vil være viktig i 2010. Som en del av satsingen på oppbygning av en mastergradsutdanning i tegnspråk og tolking og arbeid med etablering av et nasjonalt senter i tegnspråkforskning vil det være viktig å sette fokus på andre oppdragsgivere enn KD. Fagfeltet bør gjøres mer kjent innenfor Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområder. Det vil også arbeides mer direkte mot NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som er mottakerinstans for de fleste av våre kandidater. Her er hovedvekten av praksisfeltet og det er under dette departement de kan se behov for etter- og videreutdanning. Det vises ellers til vedlegg om pågående aktivitet innenfor oppdragsområdet. 3.3.8. Risikovurderinger For strategiområdet Samfunnsoppdraget, risikovurderes følgende: KD-S3.2.1 Mulighet for måloppnåelse EVU 3.4. Strategiområde: Effektiv organisasjon 3.4.1. Tiltak for god økonomistyring og effektiv drift, samt planlagte tiltak for å sikre at driften gjennomføres innenfor de årlige budsjettrammer. Avdelingen fokuserer på god økonomistyring og effektiv ressursbruk. I 2009 har det vært avgjørende å holde kostnadene nede blant annet for å møte det store kuttet i bevilgningen vi får i 2010 (grunnet nedgang i studiepoengsproduksjon fra 2007-2008). Det er foretatt

15 kostnadskutt både i administrasjonen, på drift og på faglig side. Men selv med en reduksjon i antall stillinger vil avdelingen likevel styre mot et underskudd pr 31.12.2009. For å møte svingninger i studiepoengsproduksjon, er det avgjørende å legge til side midler i år med god produksjon for å møte framtidige nedganger. I 2010 vil det fortsatt fokuseres på streng kostnadskontroll. 3.4.2. Tiltak for å nå mål for andel førstekompetanse (relatert til strategisk plan, måltavle, SI-Kval EO1) Andelen førstestillinger stiger jevnt og foreløpige beregninger viser at vi pr september 2009 har 53,5 % førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger. Avdelingen viderefører kompetanseutviklingsprogrammet knyttet til førstelektoropprykk. Det er tatt opp 3 nye på programmet. Det er satt av betydelige beløp for dette formålet de neste årene. Ved utlysninger av nye stillinger, vil det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det skal søkes etter personer med førstekompetanse. 3.4.3. Tiltak for å øke andel professor-/dosentstillinger (relatert til strategisk plan, måltavle KD-EO4.2.2) ALT har satt i gang arbeid for å rekruttere professor innenfor engelsk og kunst og håndverk for å bygge opp dette fagmiljøet. Ved utlysninger vil det også søkes målrettet etter professor/dosentkompetanse når dette er aktuelt. Slike vurderinger vil gjøres i hvert enkelt tilfelle, også for tilsettinger i 2010. 3.4.4. Tiltak for å redusere sykefraværet (relatert til måltavle HiST-EO4.2.4, tildelingsbrev) I 2008 hadde ALT et sykefravær på totalt 5,7 %, av dette var det 3,1 % langtidssykefravær og 2,6 % korttidssykefravær (korttid = egenmeldt og legemeldt kortere enn 16 dager). Når det gjelder 2009 er sykefraværet for HiST stigende. Statistikk for 1. halvår fra NAV viser en markant økning i det legemeldte sykefraværet. Ved ALT er det legemeldt fraværet på 8,6 % 1. kvartal og for 2. kvartal er det på 10,8 %. Mål Måltall for langtidssykefravær for perioden 2010-2012 settes til 4,5 % Måltall for korttidssykefravær settes til 2%, totalt blir dette 6,5 %. Tiltak Ett av tiltakene for å få ned fraværet i 2010 er å fortsette den tette oppfølgingen i form av oppfølgingssamtaler mellom den sykemeldte og nærmeste leder. Avdelingen vektlegger god og korrekt individuell oppfølging av sykmeldte medarbeidere og studielederne kurses fortløpende i forebygging og oppfølging av sykefravær. Medarbeidersamtaler er også et forbyggende tiltak. Øvrige tiltak: Ergonomisk tilrettelegging for ansatte med muskel- og skjelettplager. Kursing av verneombud og varaverneombud er gjennomført i 2009. Vernerunder vil gjennomføres våren 2010. En gang hver måned er det felles frokost for alle ansatte. Det er også trimtilbud ved avdelingen i regi av kroppsøvingsseksjonen.

16 3.4.1 Andre prioriterte områder Avdelingen har gjennom 2009 hatt fokus på arbeidsmiljøet. Det ble konkludert i møter mellom verneombud og ledelsen at man hadde behov for bistand fra en tredje part for å komme videre med arbeidet. Dette arbeidet er startet opp i oktober 2009,og vil følges opp i 2010. Firmaet Rokade er hentet inn for å bistå avdelingen. Risikovurderinger gjøres for følgende områder: KD EO 4.1 Mulighet for merforbruk i forhold til budsjett KD-EO 4.2.4 Reduksjon i sykefravær KD-EO 4.2.1 Rekruttering av fagpersonell på toppnivå HiST-EO 4.3.3 Resultat EFV