HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 6

Transkript

1 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 6 Til høgskolestyret Sak: Master i tegnspråk og tolking Innledning I tråd med målsetningene i strategisk plan både for HiST sentralt og for Avdeling for lærerog tolkeutdanning arbeider Program for tegnspråk- og tolkeutdanning med en søknad til NOKUT om akkreditering av et masterstudium i tegnspråk og tolking. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 15. mars 2011, og det er denne frist det ønskes å søke innenfor. Med dette saksfremlegget ønsker vi at de nødvendige vedtak foretas slik at søknaden kan sendes fra HiST til NOKUT. Opprettelsen av Master i tegnspråk og tolking ble behandlet i avdelingsstyret ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 7. desember Her ble det fattet vedtak om å anbefale opprettelse av studiet og fremme saken videre for høgskolestyret. (Se sakspapirer og vedtak på 1. Generell beskrivelse, herunder kort info om studieplanen Tolkeutdanning i tolking for døve, døvblinde og døvblitte har vært et tilbud på høgskole- og universitetsnivå siden Den gang var studiet ettårig, i 1995 ble det utvidet til to år og siden 1998 har man kunnet ta et sammenhengende treårig studium for å bli tolk for døve, døvblinde og døvblitte. Den økte lengden på studiet reflekterer at tolkeområdet omfatter en stadig ekspanderende virksomhet hvor de faglige kravene til yrkesutøverne også stadig øker. Fagmiljøet ved det som i dag er Program for tegnspråk- og tolkeutdanning ble etablert ved HiST i 1994/95 som den andre tolkeutdanningen av sitt slag i Norge. Fagmiljøet har gjennom årene bidratt aktivt til oppbyggingen ikke bare av utdanningen, men også av praksisfeltet. Det har i tillegg vært drevet et målrettet arbeid for kontinuerlig å styrke kompetanse og kvalitet i fagmiljøet, noe som har resultert i at Program for tegnspråk- og tolkeutdanning i dag må sies å representere det ledende forskningsmiljøet på sitt felt i nasjonal sammenheng. Også internasjonalt markerer miljøet seg blant de fremste. Ambisjonen om å opprette et masterstudium i tegnspråk og tolking som det første av sitt slag i Norge er begrunnet både i behovet for å styrke den akademiske utviklingen av fagfeltet og å fortsette å bidra til styrking av praksisfeltet. Velfungerende tolketjenester for døve, døvblinde og døvblitte er avgjørende for mange hørselshemmede menneskers mulighet til å være likestilte deltakere i samfunnet. Den stadig større offentlige anerkjennelsen av norsk tegnspråk er også i seg selv et forhold som begrunner en satsing på økt akademisk nivå: Med Stortingsmelding nr. 35 (2007/2008 Mål og meining) som ble vedtatt i Stortinget den 28. april 2009 har Stortinget gitt klart uttrykk for at norsk tegnspråk er del av den norske kulturarven. En konsekvens av dette er en anerkjennelse og utvidet forståelse av norsk tegnspråk som vil ha direkte konsekvenser for det nasjonale fagmiljøet så vel som for tegnspråkfaget generelt. Allerede i årets statsbudsjett kommer dette til uttrykk ved at det er satt av midler for tilsetting av en tegnspråkkonsulent i norsk språkråd. Ut ifra disse premissene kan det forventes at tegnspråk- og tolkefaget vil oppleve en ytterlig etterspørsel av

2 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 2 av 6 faglig kompetanse på forskjellige nivåer, også masternivå. Det er derfor viktig at det bygges opp større faglig kompetanse gjennom en nyetablering av et masterstudium i tegnspråk og tolking. Dette er også i tråd med anbefalingen fra NAVs utredning av tolketjenesten fra Beskrivelse av det planlagte masterstudiet Master i tegnspråk og tolking er planlagt som et studietilbud som primært skal tilbys studenter som har treårig bachelorutdanning i tolking for døve, døvblitte og døvblinde eller tilsvarende. Studiet er planlagt med følgende innholdskomponenter (totalt 120 studiepoeng): 6 obligatoriske fellesemner o Norsk tegnspråk i bruk o Vitenskapsteori (7,5 sp), o Kvalitativ metode (7,5 sp), o Kvantitativ metode (7,5), o Innføring i nyere forskning på tegnspråk og tolking (7,5 sp) o Kurs i oppgaveskriving, 1 fordypningsemne (15sp), valget er mellom: o Fordypning i teori om norsk tegnspråk o Fordypning i teori om tolking og oversettelse MA oppgave på 45 sp Grafisk fremstilt betyr dette følgende oppsett for studiegjennomføring: 4.semester Vår Master-oppgave (30 sp) 3.semester Høst Kurs i oppgaveskriving Master-oppgave 2.semester Vår 1.semester Høst Kvantitativ metode (7,5 sp) Innføring i nyere forskning på tegnspråk og tolking (7,5 sp) Norsk Tegnspråk i bruk Fordypning i tegnspråk eller tolking Kvalitativ metode (7,5 sp) Vitenskapsteori (7,5 sp) I forhold til denne skisserte oppbyggingen har følgende vært viktige aspekter i den pågående planleggingen: Det tas sikte på å søke om akkreditering for en vitenskapelig master. Masterens faglige innretning bestemmes i overveiende grad av den spesifikke kompetansen til programmets professor og kompetansen til professorer som eventuelt ansettes i II-stillinger. I forhold til

3 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 3 av 6 kompetanseprofilen til programmets tilsatte professor har det skisserte studiet først og fremst en språkvitenskapelig tilnærming til tegnspråk og tolking. Andre tema som i dag dekkes av fagmiljøet på førstekompetansenivå er blant annet sosiokulturelle aspekter ved døvhet, døvblindes kommunikasjon og profesjonssosiologiske aspekter ved tolkeyrket. Disse vil ikke være sentrale aspekter ved studiet, men da det både har pågått og pågår mye forskning på disse områdene ser man for seg at temaet Innføring i nyere forskning på tegnspråk og tolking skal utformes slik at studentene får mulighet til å orientere seg om hva som er forskningsfronten innen emner som grenser til den språkvitenskapelige tilnærmingen til tegnspråk og tolking. Omfanget av vitenskapsteori og metode i andre masterstudium det er naturlig å sammenligne seg med er som regel lavere enn det som er skissert her. Vi har her lyttet til erfaringer gjort av andre som tilbyr masterstudium til studentgrupper som har sin bachelorutdanning fra et profesjonsstudium på en høgskole. I forhold til universitetsstudenter som studerer et fag som en forskningsdisiplin har høgskolestudenter med en profesjonsutdanning ikke alltid samme oversikt over sitt eget fagfelt som akademisk disiplin, men gjerne dess større oversikt over feltet som profesjonsdisiplin. Dette gir høgskolestudenter klare fortrinn som masterstudenter, men også utfordringer, og de siste knytter seg særlig til metode og vitenskapsteori. Det som over er omtalt som oppgavekurs er tenkt utformet som et studium der metodiske og vitenskapsteoretiske utfordringer knyttet til studentenes egne masterprosjekter er den sentrale komponenten. Kurset er da modellert på samme måte som lignende kurs på eksisterende master i matematikkdidaktikk ved avdelingen. Med dette ønsker man å sikre det faglige nivået på masteroppgavene som skrives. Fagmiljøet på programmet har i dag tilstrekkelig kompetanse på vitenskapsteori og metode til å utforme studietilbudet, men man har også tatt skritt for å innlede samarbeid om disse komponentene med Institutt for språk og kommunikasjon og Institutt for Sosialt arbeid og Helsevitenskap, begge NTNU. Samarbeid om metodefagene med andre etablerte masterstudium ved HiST vil også være aktuelt. Det som ovenfor er kalt Fordypning tegnspråk eller tolking er tenkt som to ulike emner der det første fordyper seg i mer klare tegnspråklingvistiske emner, mens det andre tilsvarende fordyper seg i tolke- og oversettelsesteori. Det er ikke tenkt at disse to emnene nødvendigvis skal tilbys parallelt fra oppstarten av studiet. Det er mer realistisk å se for seg at man prioriterer utviklingen av det ene emnet først og til å begynne med ser for seg en modell der disse fordypningene tilbys alternerende. 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Planleggingen det er redegjort for under punkt 1 har systematisk tatt høyde for personalets kompetanseprofil. Fagfeltet består per dags dato av 11 personer, derav - én professor i tegnspråk, - to førstekompetente, - én medarbeider i 50 % stilling som leverer avhandlingen våren 2011 og forventes å oppnå førstekompetanse høsten 2011, - tre medarbeidere med hovedfag/master, derav to innenfor førstelektorprogram ved ALT. - to praksislærere med norsk tegnspråk som førstespråk I tillegg har programmet 2 fast tilsatte lektorer som er i permisjon, den ene frem til , den andre er i stipendiatstilling ved NTNU frem til Pr. i dag dekkes dette fraværet opp av 3 timelærere hvorav én har førstekompetanse.

4 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 4 av 6 Søknad om midler til ny stipendiatstilling ble innvilget i desember Utlysning skjer så snart som mulig. Utlysning av en førstekompetent vil skje så snart vedtak i ALTs styre er foretatt Krav fra NOKUT regnes i stillingsandel og de krever 10 % professor og 50 % førstekompetanse. Ut fra dagens tall har vi behov for ytterligere en person med førstekompetanse og en professor II i 20 %. Selv om de tilsatte som er tatt opp på førstelektorprogrammet begge ligger godt an, vil ingen av disse bli førstekompetente i tide for å regnes med i akkrediteringsprosessen. Dette behovet må dermed løses ved opprettelse av det som tilsvarer en full førstestilling enten permanent eller som et engasjement frem til eksisterende tilsatte er kvalifiserte. Når det gjelder behovet for en professor II er det rettet en forespørsel til den eneste aktuelle kandidaten innen landets grenser, og vedkommende har signalisert positiv interesse for å tilsettes i en toerstilling ved HiST. 3. Marked Program for tegnspråk- og tolkeutdanning har allerede i lang tid fått tilbakemeldinger fra praksisfeltet, særlig de som arbeider innenfor NAV, om at det er behov for en ytterligere styrking av tolkeprofesjonens samlede kompetanse. Dette dreier seg blant annet om at en del tolkeområder som for eksempel rettstolking og tolking innen psykiatri etter hvert er blitt svært spesialiserte, men tolkene som løser disse oppgavene har bare sin utdanning som generalister og må derfor basere seg på å bygge opp erfaringsbasert kompetanse. Tolkene innehar også i økende grad andre stillinger ved NAV og det Statlige Spesialpedagogiske Støttesystemet (StatPed) enn bare tolkestillinger. Dette innebærer at mange tolker ønsker å heve sin utdanningsmessige kompetanse, men med en treårig bachelor i tolking er mulighetene for uten videre å søke opptak til eksisterende masterutdanninger begrenset. Endelig er det også slik at alle studiestedene som tilbyr tolkeutdanning har en felles erfaring av at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere og personer som kan tilegne seg forskerkompetanse på PhD-nivå. En masterutdanning er dermed viktig for å styrke fagene tegnspråk og tolking som vitenskapelige disipliner og øke forskningen innen disse. Det kan også være et selvstendig poeng at muligheten for å ta en mastergrad i seg selv kan øke interessen for bachelorutdanningen. Som en del av arbeidet med utarbeidelsen av en akkrediteringssøknad til NOKUT har det vært rettet konkrete spørsmål til NAVs tolketjenester landet over i forhold til hvor umiddelbart man kan forvente at tolker vil ønske å benytte seg om et tilbud om masterutdanning. Tilbakemeldingene viser at man både på kort og mellomlang sikt bør kunne forvente god søkning til et slikt tilbud. I 2010 har vi sendt ut forespørsel til tolketjenesten i alle fylker med spørsmål om: 1. Ca hvor mange ansatte ved tolketjenesten totalt kan være aktuelle søkere? 2. Ca hvor mange tror at de er aktuelle søkere høsten 2012?

5 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 5 av 6 3. Hvor mange ansatte er det ved tolketjenesten? Spørsmål ble utsendt til 18 tolketjenester. Svar fra 10 tolketjenester viser følgende tall: ansatte kan være aktuelle søkere søkere ønsker å søke fra høsten ansatte totalt Vi har i tillegg muntlig presentert muligheten for et masterstudium i tegnspråk og tolking i en rekke ulike sammenhenger. Vi gjør i tillegg oppmerksom på at det finnes flere arbeidssteder for tolker enn tolketjenesten ved NAV som ikke er omfattet av undersøkelsen vår. Det finnes med andre ord et noe større markedsgrunnlag. Den samlede vurderingen på bakgrunn av disse presentasjonene og informasjonsinnhentingen er at vi mener det vil være et godt søkergrunnlag både på kort og lengre sikt. Ved studiestart i 2012 forventer vi et studenttall mellom 10 og 15 studenter, og omtrent tilsvarende de påfølgende år. 4. Finansiering Behov for finansiering: tilsetting av 1 førstekompetent, 100 % tilsetting av 1 professor II i tolking, 20 % studieplasser for igangsetting I vedtak fra Avdelingsstyret blir dekan bedt om å sikre det videre arbeid med tilstrekkelig fagkompetanse og studieplasser. Midler til nye tilsettinger er satt av i budsjett for Avdelingen prioriterer 20 studieplasser til Master i tegnspråk og tolking fra høsten Risikovurderinger - kompetanse, søkertall, finans 5.1. Kompetanse Presentasjonen av fagmiljøet ved Program for tegnspråk og tolking indikerer i seg selv en klar sårbarhets- og risikofaktor knyttet til det å søke om akkreditering og til opprettelsen av masterstudiet: Fagmiljøet er lite, ikke bare på HiST, men også nasjonalt. Årsaksmessig bunner dette både i en relativt kort historikk som selvstendig fagområde, og i det at fagområdet i all hovedsak forholder seg til tolking for minoritetsgrupper som generelt ikke er gjenstand for mye oppmerksomhet i universitets- og høgskolesammenheng. Helt siden opprettelsen av tolkeutdanning som et studium ved HiST, har HiST vært seg dette bevisst og gitt fagmiljøet bidrag til betydelige løft: HiST har pr. i dag finansiert tre doktorgrader på feltet og har som nevnt over nettopp bevilget et fjerde stipend. HiST har videre som første institusjon i landet opprettet et eget professorat på feltet. Det er bare på grunn av denne innsatsen at vi har berettiget og realistisk håp om å få fylt opp andelen førstekompetente som kreves for å sette i gang masterstudiet. Likevel er det ingen grunn til å stikke under en stol at med et så lite fagmiljø, er man sårbare dersom for eksempel bare én tilsatt må forlate feltet for kortere eller lengre perioder. I arbeidet med planlegging av masteren har man vært opptatt av dialog med tilstøtende fagmiljøer på NTNU slik at man kan se for seg at særlig kurs i metode og vitenskapsteori kan løses i samarbeid med disse, dersom ressursene internt ikke strekker til.

6 HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 6 av 6 Det er grunn til å påpeke at selv om fagmiljøet ved HiST er lite er det det fremste i Norge, og selv om det nasjonale fagmiljøet også er lite tåler det sammenligning med resten av verden temmelig godt Søkertall Våre undersøkelser viser at mange gjerne vil søke på Master i tegnspråk og tolking. Se pkt 3. Vi tror at vi bør kunne forvente opptak av studenter pr år. Men vi må regne med noen variasjoner i studieprogresjon Finansiering Våre beregninger viser at basistildeling av studieplasser langt på vei vil dekke utgiftene til drift de 2 første årene. Vår beregning er foretatt for tildeling av 15 studieplasser. Vi har også foretatt en analyse av kostnader og inntekter pr student. I år med tildeling av basisbevilgning + SPE-produksjon vil den økonomiske tålegrensen ligge på 7 studenter. (Se pkt 9 i sakspapirer