UNIMED 1995-11-21 STF23 A95062 Medisinsk beredskap for dykkere UEJLuW Gradering: Åpen
TflTEL UNIMED SINTEF UNIMED Ekstreme arbeidsmiljø Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrresgt. 3 Telefon: 73 59 68 96 Telefax: 73 59 10 05 Telex: 55 620 sintf n Foretaksnr.: 948007029 MEDISINSK BEREDSKAP FOR DYKKERE FORFA1TER) Brubakk, A.0.; Balstad, P.; Påsche, A. RAPPORTNR. GRADERING CPPDRAGSGIVERS REF. OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) STP23 A95062 Åpen Cato Hordnes, Einar W Svendsen GRADERING 1. SIDE ISBN PROSJEKTNR. I ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 82-595-9263-0 72 ELEKTRONISK ARKIVKODE M:\WP61RAPPORTBAPAEOO1.W61 OPPDRAGSGIVER(E) FAGLIG ANSVARLIG Alf 0. Brubakk ARKIVKODE DATO ANSVARLIG SIGNAR 1995-11-21 Arvid Påsche g SAMMENDRAG Rapporten gir en kortfattet oppsummering av histqkk og tidlig re erfaring, samlet den eksisterende medisinske beredskap for dykking i dag. Mulige scenarier, behov for medisinsk beredskap og organisering av en eventuell virksomhet vurderes. Rapporten konkluderer at det ansees å være en risiko for alvorlige skader som kan kreve medisinsk behandling under metningsdylcking. Erfaringene tilsier at dette likevel er ekstremt sjeldent, og den reelle risikoen er derfor meget liten. En tilfredsstillende beredskap vurderes vanskelig opprettholdt på et hensiktsmessig høyt nivå pga. En forventet lav bruksfrekvens av denne tjenesten. Det understrekes viktig å etablere en god førstelinjeberedskap i form av sykepleiere og vaktieger, og med god kunnskap og trening for dykkerne. Etablere prosedyrer og tilgjengelig egnet behandlingsutstyr må til enhver tid være oppgradert og tilgjengelig. Det anbefales at det gjennomføres en realistisk Øvelse der alle sider ved en dykke-katastrofe kan belyses. GRUPPE i Helse Health GRUPPE 2 Dylcking Diving EGENVALGTE Behandling Treatment Skade Jnjury Beredskap Contingency
fli]1]ffi 2 UNIMD INNHOLDSFORTEGNELSE i INNLEDNING 3 2 HISTORIKK OG TIDLIGERE ERFARING 4 3 BEREDSKAPEN I DAG 5 4 MULIGE SCENARIO 6 4.1 Ulykker som kan behandles av vaktiege/sykepleier 7 4.2 Ulykker med dødelig utgang 7 4.3 Ulykker som gir livstruende skader/sykdommer som krever kvalifisert medisinsk beredskap 7 5 BEHOV FOR MEDISINSK BEREDSKAP 9 5.1 Førstehjelp 9 5.2 Sykepleierordmngen 9 5.3 Vaktiegeordningen 9 5.4 Leger med spesialkomeptanse 9 6 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 10 6.1 Vaktiegeordningen 10 7 RISIKO VED BEREDSKAPSORDNINGEN 11 8 LOKALER OG UTSTYR 12 9 NØDVENDIGE PROSEDYRER 13 10 KOSTNADER 14 11 KONKLUSJON 15 12 REFERANSER 16
() U1I 3 UNIMED i INNLEDNING Ifølge Forskrifter for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten skal der til enhver tid sørges for at det fmnes tilfredsstillende medisinsk beredskap for dykkere. Dette er nedfelt i 89 i forskriften: Plan for medisinsk beredskap. Før bemannede undervannsoperasjoner igangsettes, skal operatøren påse at det er utarbeidet en plan for å redde liv og begrense skadevirkningen av eventuelle medisinske katastrofer, ulykkes- og faresituasjoner eller sykdom. Beredskapsplanen skal blant annet beskrive hvordan en hyperbar evakuering skal gjøres, hvordan personalet skal bringes til oveifiatetrykk, og hvordan kvalifisert medisinsk behandlin& skal kunne is til personale inntil de er brakt til overflatetrvkk. Planen skal beskrive hvordan Øvelser skal gjennomføres for å kunne møte en ulykkes eller faresituasjon på forsvarlig måte. Beredskapen ivaretas ved at dykker-firmaene har vaktleger (se senere). I tillegg til dette har de fleste dykkerfartøy sykepleier om bord. I den senere tid har det kommet opp spørsmålet om denne medisinske beredskapen er tilfredsstillende, og om det bør etableres en vaktordning som også skal muliggj Øre at en kan behandle mer alvorlige tilstander under trykk.
1EI1i UNIMED 2 HISTORIKK OG TIDLIGERE ERFARING Dykkerne arbeider i et meget utsatt arbeidsmiljø, der det kan være betydelige muligheter for alvorlige ulykker. Ved siden av de åpenbare farer som skyldes det spesielle miljøet dykkeren er i, er det også en risiko for skader som følge av bruk av utstyr som vannjet og sag, risiko for skader som følge av fall av tunge gjenstander o.l. På tross av dette, og at det gjennom årene har vært en lang rekke nestenulykker, er antallet ulykker som har ført til medisinske skader meget lav. Etter vår kunnskap har det bare to ganger i hele dykkingens historie vært skader som har krevet avansert behandling i trykk kammer. Midt i 60-årene var det et tilfelle der en dykker på metning på ca. 60 meter ble utsatt for en ulykke mens han satt på toalettet. Ved en feil ble det åpnet direkte forbindelse til uten verdenen, og pasientens tarmer ble sugd ut av endetarmen. For å redde denne dykkeren var det nødvendig med operativt inngrep. Pasienten overlevde, men tilfellet krevde både betydelig kirurgisk innsats og en betydelig innsats av intensiv behandling under hele veien tilbake til overflaten. Det andre tilfellet hendte for noen få år siden da en dykker fikk revet av en arm av en vannjet på britisk sektor i Nordsjøen. Armen ble nesten fullstendig amputert av vannjeten, og pasienten ble viderebehandlet og forbundet av vaktlegen. I en lang rekke år var det i Aberdeen stasjonert et team av leger og anestesipersonale, som skulle kunne rykke ut i tilfelle ulykker. Det ble også etablert en vaktberedskap med et mobilt transportkammer, som skulle frakte skadede dykkere. Denne beredskapen ble opprettholdt i 15 år og ble aldri brukt noen gang. Eneste tilfelle der beredskapen ble utkalt, var i forbindelse med eksplosjonsulykken på Piper Alfa, men dette var altså en ulykke på overflaten, og ikke under trykk.
UflJ1I UNIMED 3 BEREDSKAPEN I DAG Alle dykkerfirma som opererer på norsk sokkel i Nordsjøen har en vaktiegeordning. Dette er leger som i de fleste tilfeller er godkjent som rådgivende leger for dykkerfirmaene, og som det er mulig å tilkalle på 24 timers basis. Disse legene har alle betydelig erfaring fra dykkeoperasjoner, og de fleste av dem har også lang medisinsk erfaring. Enkelte har også en del erfaring innen anestesi eller kirurgi, men ingen arbeider innen dette feltet i dag. I tillegg til dette har fartøyene sykepleiere om bord. Disse sykepleierne er vanligvis utdannet som anestesi/intensiv-sykepleiere, og har alle en betydelig erfaring. De fleste av dem har arbeidet i flere år innen dykkebransjen. Etter vår vurdering fungerer denne vaktordning bra, og har ført til at det er mulig å få kvalifisert medisinsk vurdering av alle tilfeller av mer eller mindre alvorlig grad av sykdom. Vaktberedskapen brukes både for dykkere under metning, og for alt annet personale om bord på dykkerskipene. Det må understrekes at det er usikkert om denne høye grad av beredskap kan opprettholdes med det nåværende arbeidsmønster i Nordsjøen.
z cn CI, G) cn 0 z G) III-. 0 (9 0 00 (.9 (9 9.) (9 I-, 9-i 0 (9 0. (.9.. = I Cl:1 a rj Antall tilfeller Number of accldents -t tj cf) (9 -i fr-. Antall hendelser Number of accidental events 1985 i 1 0.< fl i Zç (9 10 1986. 81987 (9 I i-i (9 1988 a 1989 1990 ti 1991 i. 199 5 G) I. z 1993 (9 0 (9 00 0 Iii -. P3 P3 8 8 8 8 Aktivitet- Manntlmer I metnlng Actlvity - Manhours In saturatlen (x 1000) (9. o. (9 00 Ut. 1994 0 0 -. P3 8 0I 0 8 Aktivitet - Mnntimer i metning Level of activity. Manhours in Baturatjon (x 1000)
((() ULiLiiW UNIMED Av denne oversikten ser vi at antall skader har vært relativt konstant over årene relativt til antall metningstimer, og representerer ca. 20 antall hendelser pr. 100.000 metningstimer. Av figur 2 fremgår det klart at den vanligste hendelsen er ytre Øregangsinfeksjoner, mens forskjellige typer skader er relativt uvanlige. Med den aktivitet som planlegges i de nærmeste årene, er det lite sannsynlig at tallet vil bli noe vesentlig høyere. 4.1 Ulykker som kan behandles av vaktiege/sykepleier Som det fremgår av det ovenstående, har den vaktlegeordning vi har i dag vært i stand til å behandle alle skader og ulykker som har skjedd i Nordsjøen de siste 10 år. Såvidt vi er kjent med har det ikke i noe enkeittilfelle vært behov for å sende lege med spesiallcompetanse inn i trykk-kamrene. De ganger leger har vært sendt inn i trykkammer har det alltid dreiet seg om sykdommer som kan diagnostiseres og behandles av leger med vanlig basal medisinsk utdannelse, og med kjennskap til dykkermedisin. 4.2 Ulykker med dødelig utgang Siden eksplosjonsulykken i trykkammeret på Byford Dolphin i 1988 har det ikke vært ulykke med dødelig utgang hos dykkere på norsk sokkel. 4.3 Ulykker som gir livstruende skader/sykdommer som krever kvalifisert medisinsk beredskap I vedlegg i er det en utredning utarbeidet av Stolt Comex Seaway som viser en oversikt over de forskjeffige typer skader og ulykker og medisinske tilstander som en tenker seg kan være mulig kan skje i et trykkammer. Denne oversikten er laget uten å ta hensyn til sannsynligheten for at de enkelte sykdommene kan oppstå. Tabell 3 viser en oversikt over insidensen av en del alvorlige sykdommer og skader for den mannlige befolkning i Norge i 1994. Dette materialet gjelder hele året, insidensen i løpet av en to ukers metningsperiode er tilsvarende mindre.
Hjertearytmier 0,09 0,23 0,50 Hjerneblødning 0,05 0,18 0,37 Hjerteinfarkt 0,02 0,38 2,18 Magesår med blødning 0,04 0,02 0,08 Akutt apenciicitt 1,65 1,15 0,81 Kraniebrudd 0,14 0,12 0,10 Tabell 3 Insidens av diagnoser (%o) - 1994 På bakgrunn av dette vil en anta at sjansen for at alvorlige medisinske sykdommer skal oppstå er meget liten. I tillegg til dette er dykicerne friske menn i alderen fra 20-45 år, som alle har )1i UNIMED 8 kan tenke seg at dykicerne kan få. Risikoen for dette er en del høyere, men som nevnt ovenfor har slike tilfeller aldri inntrådt. Som det fremgår også av oversikten vil de fleste av disse redusert ved at dykkerselskapene har innført en regel om at alle dykkere som går i metning gjennomgått en medisinsk undersøkelse i året før dykket foretas. Risikoen blir ytterligere skal undersøkes av sykepleier før og etter at dykket skjer. Dette har som konsekvens at enkelte risiko for at det skal opptre alvorlige medisinske sykdommer i trykkamrene. Dersom dette dykkere blir stoppet før de går inn i metning, vanligvis på grunn av infeksjoner, på grunn av at likevel skulle skje, vil disse føre til døden uten mulighet for annen behandling (f.eks. hjerteeller respirasjonsstans) eller de kan behandles av sykepleier/vaktiege. de ikke føler seg vel eller liknende Etter vår vurdering fører dette til at det er en meget lav Som det fremgår av oversikten i tabell 3 og i vedlegg, er det også tatt med en rekke skader en råd fra lege utenfor kammeret. tilstandene kunne behandles av lege og sykepleier uten spesielle kvalifikasjoner, eventuelt med Lårbensbrudd 0,10 0,22 0,26 Brudd av rygg 0,29 0,33 0,34
I ethvert trykkammer skal det være minst en dykker som har gjennomgått avansert førstehjelps 5.2 Sykepleierordningen førstehjelp. og at dykkeme til enhver tid har den nødvendige kunnskap til å kunne gjøre avansert kurs. Det er å understreke betydningen av at dette førstehjelpskurset blir gjennomført skikkelig, 5.1 Førstehjelp 5 BEHOV FOR MEDISINSK BEREDSKAP dykkermedisin, og ha erfaring i å arbeide under trykk. Dette er en kompetanse som stadig må holdes ved like, og legene må ha godkjent helseattest for å kunne arbeide under trykk. anestesi. Dersom slik spesialkompetanse skal forefmnes, må disse legene spesielt bli trenet i I praksis vil det behovet som kan eksistere være for leger med kompetanse innen kirurgil 5.4 Leger med spesialkompetanse som først blir kontaktet. Det er viktig at vaktiegen har tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere og evaluere skader under trykk. yed siden av kunnskaper om dykkermedisin, er det viktig at vaktiegen har tilstrekkelig klinisk erfaring innen relevante spesialiteter. Vaktiegen vil alltid være den person 5.3 Vaktiegeordningen må gis tilstrekkelig opplæring for å kunne yte assistanse, selv ved alvorlige ulykker. Denne sykepleieren må være kvalifisert for å kunne utføre behandling under trykk, og han/hun En viktig del av beredskapen er at det til enhver tid er en kvalifisert sykepleier om bord. UNIMED
UNIMED 10 6 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 6.1 Vaktiegeordningen Ordningen i dag går ut på at hvert enkelt dykkerfirma har etablert sin egen vaktiegetjeneste. Denne vaktiegetjenesten vil sannsynligvis i fremtiden bli samordnet. Dette vil sikre en bedre Økonomi, og også muliggjøre en bedre opplæring av det personale som deltar i vakt beredskapen. Kirurgisk vaktberedskap vil måtte knyttes til et bestemt sykehus. Dersom det blir etablert, vil det være naturlig at dette knyttes til Det hyperbarmedisinske senteret ved Haukeland sykehus. Dersom en ulykke som krever kirurgisk behandling skjer, er det - basert på det scenario som er nevnt i appendiks, sannsynlig at en vil ha behov for slik hjelp relativt raskt. Vaktteamet må derfor være beredt til å rykke ut på et relativt kort varsel, og det må, dersom det går under trykk, måtte regne med å tilbringe en betydelig tid på dykkerskipet inntil kammeret kan dekomprimeres. Dette vil, dersom ulykken skulle skje på typiske dybder på Statfjord, dreie seg om 6-7 dager, på Ekofisk snakker vi om 3-4 dager.
UNIMED 11 7 RISIKO VED BEREDSKAPSORDNINGEN Dersom en skal vurdere en beredskapsordning må en også ta hensyn til den eventuelle risiko det innebærer. Det kirurgiske teamet må transporteres til ulykkesstedet i helikopter. Dette innebærer en risiko, spesielt dersom været er dårlig.
() Uj1fi UNIMED 12 8 LOKALER OG UTSTYR De fleste trykkammer er relativt små, og gir liten mulighet for behandling av alvorlige skadede eller syke dykkere. Størrelsen på kamrene er det vel lite å gjøre med, men det bør utarbeides klare retningslinjer for hvilket utstyr kamrene skal inneholde, og hvordan en på best måte kan tilpasse kamrene til å behandle alvorlig syke dykkere. En slik oversikt og tilpasning bør skje for alle dykkerfartøy som har oppdrag på norsk sokkel. I de aller fleste tilfeller, ned til de dyp som er aktuelle (180 m) vil vanlig kirurgisk utstyr kunne brukes (Se NUTEC-rapport 5-95). Det er enkelte unntak (ventilator, defibrillator), her bør tilfredsstillende alternativ evalueres. På dykkerfartøyene befinner det seg i dag kirurgisk utstyr for å kunne utføre mindre oppdrag. Mer omfattende medisinsk utstyr er tilgjengelig i katastrofekofferter som finnes ved alle større sykehus.
U1i1I 13 UNIMED 9 NØDVENDIGE PROSEDYRER Dykkeselskapene bør ha prosedyrer som beskriver i detalj hvordan det skal forholde seg ved alvorlige skader eller medisinske tilstander. Disse prosedyrene bør være en del av de medisinske prosedyrene som finnes hos dykkerfirmaene, og bør være gjenstand for regel messige revisjoner.
UNIMED 14 10 KOSTNADER Kostnader ved en vaktberedskap som skal muliggjøre spesialisert kirurgisk behandling i trykk kammer er anslått til NOK 750.000-1.000.000. Dette omfatter kompensasjon for trening, utstyrslån og avlønning (Risberg, 1995). I dette er ikke innbefattet kostnader til kurs og Øvelser. En eventuell beredskapsordning vil ikke beslaglegge ytterligere resurser dersom utrykning ikke skjer.
UHIMD 15 11 KONKLUSJON Det anses å vær en risiko for alvorlige skader som kan kreve avansert medisinsk behandling under metningsdykking. Erfaringen har vist at dette likevel er ekstremt sjelden, og den reelle risikoen for at noe slikt skal skje er meget liten. I de tilfeller der alvorlige ulykker inntrer, vil ulykkene ofte skje så raskt og ha så store konsekvenser at det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å etablere en medisinsk beredskap som kan hjelpe i slike situasjoner. De få tilfeller av alvorlig ulykke og/eller alvorlig sykdom som kan tenkes å inntreffe vil være så sjeldne at det anses for meget vanskelig å opprettholde en tilfredsstillende beredskap for dette. En viktig faktor ved enhver beredskap er at tjenesten blir brukt, og dersom tjenesten aldri blir tatt i bruk, vil den sannsynligvis etter en tid mangle både rekruttering og nødvendig trening hos personale. Det anses viktig at det er etablert en skikkelig førstelinjeberedskap i form av sykepleier og vaktleger, og at disse har en tilfredsstillende opplæring og trening. Det understrekes videre betydningen av at dykkerne har tilstrekkelig kunnskaper og trening for å kunne yte avansert førstehjelp dersom ulykker eller skader skulle inntreffe. Det understrekes betydningen av at det finnes prosedyrer for hvordan akutte medisinske tilstander skal håndteres, og at det medisinske utstyr som fmnes om bord er oppgradert og komplett til enhver tid. Det foreslås at dersom en akutt medisinsk tilstand opptrer som vil kreve kvalifisert personale i kammeret, så blir dette betraktet som en katastrofe, der en tillcaller alt tilgjengelige personale i Norge og/eller i England, som har kompetanse på dette området. Selv om den enkelte kirurg eller anestesilege ikke har erfaring med å arbeide under trykk, er det sannsynligvis mulig ved hjelp av veileding av erfarent personale og hjelpe legene slik at de kan utføre arbeid under trykk dersom dette er nødvendig. Det anbefales at det gjennomføres en realistisk Øvelse der alle sider ved en slik katastrofe kan belyses.
jjj1jfi 16 UNIMD 12 REFERANSER 1. Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Fastsatt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet 11.6.90. 2. Risberg, I., et al: Hyperbaric medical emergency service. Evaluation of equipment, procedures and techniques. NUTEC-Report No. 5-95.
BE11J1i UNIMD VEDLEGG i BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING Analysen er utført av Helseavdelingen, Stolt Comex Seaway AIS og gjengis her etter tillatelse
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. - Evt. Medbehl.doc 15.06.95 Side I av 33 Kasusnr.: 1.1 Dato: Kasus: UKOMPLISERT BRUDD I EKSTREMITETER Under Trykk På overlaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Transport til sykehus for nærmere - Immobilisering - Observere reponering under traksjon (dragning). undersøkelse og behandling: med laske/skinne Rtg., reposisjon, ev. operasjon. sirkulasjon og nervefunksjon. PERSONELL Lege/sykepleier dersom kontakt med kompetent En person som reisefølge. KVALIFIKASJONER lege (kirurg) er mulig. Dykker med avansert førstehjelpsutdanning under veiledning av legen. UTSTYR Spjelkemateriell + plasterstrekk, evt. gipsiaske, trekanttørkle. Båre eller krykker dersom underekstremitet er OG MEDISINER Medikamenter: Xylokain, Petidin, Paralgin Forte. skadet. IntravenØs veske dersom skaden er i store knokler. PLASSBEHOV/ Pasient må kunne ligge. Dersom ikke allmenntilstander krever det, kan vanlig HYGIENE Plass til 2 hjelpere. transport benyttes. TIDSFRISTER Grovreposisjon så snart som mulig ved alvorlig feilstilling, - Endelig behandling innen 7 sirkulasjonsforstyrrelse eller tegn til nerveskade. Ellers immobilisering innen 5 timer. VIDERE Hyppig observasjon av sirkulasjon generelt, samt observasjon Sykehusets ansvar. BEHANDLING lokalt av sirkulasjon og nervefunksjon. Ved Økende smerter: kontakt Vaktiegen. Referanse/Signatur: 10 dager i sykehus.
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 2 av 33 Kasus nr.: 1.2 Kasus: KOMPLISERT BRUDD I EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes snarest! Transport til sykehus for endelig behandling, gipsing Behandling etter legens ft)rordning; eller operasjon. Narkose sannsynlig nødvendig. - Grovreponering. - Tildekking - Immobilisering dersom nødvendig. av sår, dersom nødvendig. Evt. opr. under trykk? og observasjon. Stabiliseres før dekompresjon. PERSONELL Lege/sykepleier kan GROVREPONERE etter veiledning av Sykepleier eller lege følger pas. under transporten til KVALIFIKASJONER kirurg, samt immobilisere og observere inntil videre. I sykehus. nødstilfeller kan annen dykker grovreponere etter veiledning av Operasjon utføres av kirurg og evt. anestesilege. Vaktlegefkirurg. UTSTYR Spjelkemateriell: Luftspjelk, gips eller annet. Vanlig helikopter/ambulansehelikopter vurderes av OG MEDISINER Utstyr til evt. sårbehandling. Valctlegen. Medisiner: Petidin, Paralgin Forte, Xylocain, Primperan, Antibiotika og IntravenØs væske. PLASSBEHOV/ Under evt. GROVREPONERING må der være plass til 2 Sykehusets ansvar. HYGIENE hjelpere + pas. liggende. Pas. må kunne ligge stødig, med skadet ekstremitet høyt. Evt. åpent brudd må ha tørre og rene forhold. TIDSFRISTER Bør grovreponeres innen 3-5 timer. Endelig behandling innen 7 dager, på sykehus. VIDERE Observasjon kontinuerlig, sirkulasjon og allmenntilstand. Sykehusets ansvar. BEHANDLING IntravenØst v/behov. Smertestillende, kvalmestillende v/behov. Evt. antibiotika og evt. sårskift. Vask og pleie. Dato: Referanse/Signatur:
Kasus nr.: 1.3 sykehuset. Kasus: LÅRHALSBRUDD Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Transport til sykehus for rtg. undersøkelse. Anleggelse av plasterstrekk, strekk vekt 10% av Operasjon sannsynlig kroppsvekten. PERSONELL Lege/sykepleier etter kirurgens forordninger. Ambulansehelikopter med sykepleier/lege under KVALIFIKASJONER transporten. Kirurg/ortoped, anestesilege på UTSTYR Plasterstrekk, Strekkmonitor f.eks. fiskevekt? Båreutstyr som gjør det mulig å få den skadde ut OG MEDISINER Skinne. fra kammer. Med.: Petidin, Paralgin Forte, Fragmin 2500 le, Diazepam. Ellers ambulansens og sykehusets ansvar. I.v. væske: Ringer, NaC1. PLASSBEHOV/ Pasient må ligge. Feste for strekk. Plass til 2 hjelpere Ambulansehelikopter nødvendig. HYGIENE TIDSFRISTER Bør anlegges i løpet av 5 timer. Endelig behandling innen 7-10 d. VIDERE Observasjon av sirkulasjon, generelt og lokalt i underekstremiteten. Sykehusets ansvar. BEHANDLING Smertestillende, kvalmestillende og intravenøs venøs væske v/behov. Dato: Referanse/Signatur: Medhehl.doc 15.06.95 Side 3 av 33 fl c BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1.
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1., Under Medbehl.doc I 5.06.95 Side 4 av 33 Kasus nr.: 1.4 Kasus: BEKKENBRUDD På sykehuset: Vurderes av ortoped/urolog. Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlegen. Immobilisering, stabilisering. Transport til sykehus for røntgen undersøkelse, Intensiv observasjon blodtrykk. puls, diurese. stabilisering av bekkenring ev. operasjon. Obs uretra.skade. Blod i urinrørsåpning? Væskefblod balanse undersøkes/justeres. Obs Evt. opr. under trykk. uretraskade. PERSONELL Sykepleierllege under instruksjon av Vaktlegen, og evt. kirurg. Sykepleier eller lege må følge pas. under KVALIFIKASJONER Med-dykkere kan være hjelpere. transport til sykehus. UTSTYR Be.kkenslynge. Båre for transport ut av kammer. Egnet båre, som gjør at pasienten ikke må OG MEDISINER Suprapubisk kateter. flyttes/skifte båre med enn en gang. Lokal anestesi, f.eks. Xylocain inj. Urinpose med slange.. Petidin, intravenøs væske, urin pose. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. Feste for bekkenslynge i tak. Ambulansehelikopter nødvendig dersom påvirket HYGIENE 2 hjelpere. allmenntilstand. TIDSFRISTER Viktig med både undersøkelse av skadet person, samt kontakt med Haster dersom generell sirkulasjon er påvirket. kyndig lege så fort som mulig, helst innen 1-2 timer. VIDERE Vurder mulighet for og planlegg evakuering til land så fort som Sykehus BEHANDLING mulig og faglig forsvarlig. Pasienten må observeres kontinuerlig med tanke på sirkulasjon, allmenntilstand, diurese, smerte- og kvalmestillende og intravenøs væske. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 5 av33 Kasus nr.: 1.5 Dato: Kasus: BRUDD I NAKKE/RYGG Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med ortoped, via Vaktiege. Transport til sykehus for rtg. undersøkelse og Anleggelse av stiv halskrage ved mistanke om nakicebrudd. evt. stabiliserende/avlastende operasjon. UndersØke på nevrologiske utfall inklusive ridebukseutfall. Stabil eller ustabil fraktur? Observasjon av allmenntilstand. PERSONELL Sykepleier/lege i samråd med ortoped/nevrokirurg. Følges av sykepleier eller lege under transport til KVALIFIKASJONER sykehus, hvor ortoped/nevrokirurg overtar UTSTYR Stiv halskrage. 6-8 puter for stabilisering. Stabil båre, unngå bevegelse på nakkelrygg Referanse/Signatur: ansvar. OG MEDISINER Fast leie for ryggskadede. under transport. Mannitol, Dekadron og Petidin i.v. og Paralgin Forte tbl. Båre. PLASSBEHOV/ Plass for ryggleie. Plass til solid båre i helikopter og ambulanse. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Ved nevrologiske utfall evakuering til land så snart som mulig helst Selve transporten må utføres sikkert og forsiktig. innen 6-8 timer. Dersom ikke mulig, vurdere ytterligere behandling Viktigere å unngå ytterligere skade enn å komme i kammer etter samråd med nevrokirurg. fortest mulig frem til sykehus. VIDERE Ved tegn til nevrologisk utfall - BEHANDLING snart som mulig etter samråd med Nevrokirurg. evakuering til sentral institusjon, så Sykehusets ansvar.
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Observasjon av sirkulasjon. Ledningsanestesi og reposisjon. Observere sirkulasjon. Obs: Ekstensorseneskade/ulnare collateralligament-ruptur i Transporteres til sykehus for rtg. kontroll av tommel. reponert ledd. Immobiliseres i funksjonell stilling med skinne eller gipsiaske. PERSONELL Med-dykker. Trenger ikke spesielt følge under transport. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier i samråd med lege. UTSTYR og/eller button hole ekstensorseneskade bør operasjon foretas innen uke. Fingerskinne/gips + elastisk bandasje. Vanlig transport for oppegående person. OG MEDISINER Xylocain 1% adrenalin. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Plass til liggende pasient. N/A HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Reposisjon så snart som mulig, helst innen 6 timer. Ved ruptur av ulnare kollateralligament i tommel VIDERE Smertestillende. Observasjon av lokal sirkulasjon. Sykehusets ansvar og vurdering. BEHANDLING Dekomprimering. Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc 15.06.95 Side6av33 fl Kasus nr.: 2.1 Kasus: LUKSASJON AV FINGRE/TÆR
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh I.doc 15.06.95 Side 7 av 33 fl Kasus nr.: 2.2 7-10 dager på sykehus. Kasus: LUKSASJON AV ALBUE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt Vaktlegen. Vanligst forekommende med bakre Transport til sykehus for rtg. undersøkelse og dislokasjon. Fiksert feilstilling. Reposisjon med albuen i samme videre vurdering av kirurg. stilling som den ligger, så lett fleksjon, samt strekk. Obs. sirkulasjon. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av kirurg. N/A KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Xylocain 1% med adrenalin, Diazepam, Petidin inj. Paralgin Forte Vanlig transport som oppegående person. OG MEDISINER tbl. (Mitellae). TrekanttØrkle. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Reponeres lettest 0-3 timer etter skade. Bør kontrolleres med røntgen og av kirurg innen VIDERE Armslynge med albue i 90 fleksjon. Observere for nerve/karskade. Armslynge totalt 2-3 uker. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side S av 33 fl Kasus nr.: 2.3 Kasus: SKULDERLUKSASJON Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlege og evt. kirurg opprettes. Vanhigst Transporteres til sykehus for rtg. kontroll og forekommende er fremre luksasjon. Reponere ved Kocher- kontroll av kirurg. metoden. Observere for plexusskade. PERSONELL Sykepleier/lege under instruksjon av kirurg. N/A KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Petidin, Vival inj. Vanlig transport kan nyttes. OG MEDISINER Trekanttørkle/elastisk bind. PLASSBEHOV/ gjøres snarest ved ankomst sykehus, helst inne 7 dager etter skaden. Pasient liggende. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER 0-5 timer, jo snarere jo lettere og bedre Rtg. undersøkelse og kontroll av kirurg må VIDERE Observere sirkulasjon og nervefunksjon. Øvelse etter 2 uker. BEHANDLING Armen fiksert mot kroppen. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 9 av 33 0 fl Kasus nr.: 2.4 Kasus: BÅNDSKADER ANKEL/KNE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Diagnostikk + grovreponering ved feilstilling, etter å ha opprettet Transport til legevaktisykehus dersom forsatt PERSONELL Med-dykker. kontakt med Vaktiege og kirurg. symptomer. Rtg. undersøkelse. Elastisk kompresjon og elevasjon. Avlastning. Artroskopi anbefales dersom hemartros. Ev. tappe kne for væske. Observasjon av sirkulasjon. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Petidin, Paralgin Forte Krykker. Evt. båre dersom allmenntilstand OG MEDISINER Xylocain krever det. El.bind, metall skinne, evt. gips, evt. steril oppdekning. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. Mulighet for elevasjon av skadet legemsdel. Allmenntilstand bestemmer type transport. HYGIENE 2 hjelpere. T1DSFRISTER Feilstilling reponeres så snart som mulig. Obs Eventuell operativ behandling av kne inne 7-10 VIDERE Fortsatt elastisk kompresjon + avlastninglelevasjon. Ved hemartros; Artroskopi og evt. BEHANDLiNG Når hevelsen er gått ned på ankelskade: Taping. plastikk/rekonstruksjon. Avlastning og Dato: Referanse/Signatur: dager. rehabiitering.
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl doc 15.06.95 Side 10 av 33 Kasus nr.: 3.1 og 3.2 avvikles normalt. Dersom skade/allmenntilstand tilsier det, må transport til sykehus skje Kasus: KRANIEBRUDD OG HJERNERYSTELSE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiegen umiddelbart. Transport til sykehus for videre behandling. Diagnostikk. evt. gi livreddende førstehjelp om nødvendig. Obs. av sirkulasjon. respirasjon. bevissthet og pupillestørrelse. Ro og kontinuerlig overvåkning. Beslutning om evt. behandling, dekompresjon tas av vaktiege i samarbeid med Nevrokirurg. PERSONELL Sykepleier/lege kan i samråd med Nervokirurg observere Sykepleier eller lege må følge pas. til sykehus. KVALIFIKASJONER kontinuerlig, og evt. drive livreddende førstehjelp. Bør være 2 personer for avlastning. Med-dykkere som assistenter. Dersom operasjon; må gjøres av Nevrokirurg/Anestesilege. UTSTYR Diagnostisk utstyr. Sterile bandasjer. Urinkateter evt. Båre. Transportabel oksygen. OG MEDISINER lntravenøs væske: Mannitol 20%, NaC1 0,9%. Petidin, Primperan, Adrenalin, Vival inj. PLASSBEHOV/ Sengeleie med lett hevet hodeende. Plass til 3 hjelpere. Ambulansehelikopter sannsynlig nødvendig. HYGIENE TIDSFRISTER Umiddelbar diagnostisering og opprettelse av kontakt med lege. Dersom tilstand er stabil, kan dekompresjon VIDERE Etter leges forordning/pasientens behov. så snart som mulig. Sykehusets ansvar. BEHANDLING IntravenØs væske, smerte- og kvalmestillende. Trepanasjon kan være aktuelt ved epiduralt hematom. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANÅLYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktlegen umiddelbart. Diagnostikk, evt. Snarest mulig transport til sykehus. livreddende behandling. Rtg. undersøkelse. Evt. opr. Evt. dren. VIDERE Forts. ro. Operasjon om tilrådelig, avlastning i form av BEHANDLING Observere bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. resp. beh. og ro til over akutt fase. Dekompresjon i samråd med lege. Evt. opptrening. Medbehl.doc 15.06.95 Side 11 av 33 Kasus nr.: 3.3 Kasus: HJERNEBLØDNING Under Trykk På overflaten Ro! Obs. bevissthet, pupillereaksjon, respirasjon og sirkulasjon. Respirator/hyperventileres. Sedering. Sengeleie med litt hevet hodeleie (30%). PERSONELL Sykepleier/lege i samråd med nevrokirurg. Sykehus. Følges av lege/sykepleier. KVALIFIKASJ ONER UTSTYR Diagnostisk utstyr. Respirator, evt. 02 maske og bag. OG MEDISINER IntravenØst, Mannitol 20%. I.v. Mannitol 20%, seciering. Sedenng: Petidin/Vival. Urinkateter. Svelgtube, evt. tube 02 maske og bag. PLASSBEHOV/ Fullstendig ro! Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Behandling snarest mulig. Behandling i sykehus snarest mulig. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 12 av 33 0 0 Kasus nr.: 4.1 Kasus: PNEUMOTHORAX Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med kirurg. Transporteres til sykehus. Innleggelse av thoraxdren i 3 eller 4 intercostalrom i fremre Vurderes av kirurg. Rtg. kontroll. axillærlinje ved dyspnoe, hypersonor perkusjonslyd og/eller manglende respirasjon. Ingen dekompresjon uten thoraxdren, evt. kan kompresjon være nødvendig. Dekompresjon må ikke starte før ansvarlig lege gir beskjed. PERSONELL Lege og sykepleier under ledelse av kirurg fra overflaten/pr. Følges av lege/sykepleier til sykehus. Kirurg KVALIFIKASJONER telefon. overtar ansvaret for par. Evt. beordres helikopter med lege. UTSTYR Vaskesett, sterile håndklær. Transportabel 02-apparat, svelgtube og OG MEDISINER Petidin, Paralgin Forte. Svelgtube, bag 02 ambubag kan være aktuelt og må være Xylocain 1% m/adrenalin. Klorhexidin. tilgjengelig under transporten. Thoraxdren nr.26-28, skalpell, sutur 0 Nylon. 3 pianger, pleura vac/vannlås, tilkoblingsslange. Evt. steril og tett bandasjering. PLASSBEHOV/ Halvt sittende pasient, plass til 2 ass. N/A HYGIENE TIDSFRISTER Stanse evt. dekompresjon straks. Så snart bendwatch er ferdig, transportere til Avhengig av symptomer: Dyspnoe. sykehus. (Bendwatch i sykehus?). VIDERE Kontrollere dekompresjon mens kontinuerlig observasjon av Dren kan stenges etter 3 dager, men kun etter BEHANDLING respirasjon - evakuere til land så snart som mulig. legens forordning. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. V Diagnostikk. Medbehl.doc 15.06.95 Side 13 av 33 Kasus nr.: 4.2 Kasus: ETSESKADE PÅ LUNGEVEVIFORGIFTNING VIA INHALASJON Under Trykk På overflaten BEHANDLING Snarest mulig opprette kontakt med Vaktiegen. Snarest mulig transport til sykehus. Evt. livreddende behandling. 02, evt. respiratorbehandling. Obs. respirasjon og sirkulasjon. Oksygentilførsel. Evt. bronchoscopi. Symptomatisk behandling. Hevet hodeende. Evt. intubering. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av lungelege/anestesilege. Sykehustransport m/følge av lege/sykepleier. KVALIFIKASJONER UTSTYR Oksygen. Evt. svelgtube, maske og bag. Fortsette oksygentilførsel som under trykk. OG MEDISINER Evt. Furosemid. Evt. sedering. Utstyr for trachealsuging. Evt. intuberingsutstyr. PLASSBEHOV/ Plass for pasienten til å ligge med hevet hodeende/halvt sittende. HYGIENE +2 hjelpere. V TIDSFRISTER Behandling snarest mulig. Til sykehus snarest mulig. VIDERE Observere respirasjon og sirkulasjon. Respiratorbehandling i sykehus. BEHANDLING Dekompresjon i samråd med lege. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbeh i.doc 15.06.95 Side 14 av 33 fl Kasus nr.: 4.3 Kasus: ASPIRASJON AV SJØ VANN Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiegen. Observere respirasjon, sirkulasjon og bevissthet. Evt. livredclende behandling. Transporteres til sykehus. Observere respirasjon, sirkulasjon og bevissthet. Oksygentilførsel. Rtg. thorax, evt, CT caput (v/bevissthetstap). PERSONELL Med-dykker. Sykehustransport m/følge av lege eller KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier under veiledning av lege. sykepleier. UTSTYR Oksygen, maske og bag. Evt. intubasjonsutstyr. 02-kolbe, maske og bar. Svelgtube. OG MEDISINER Evt. utstyr for trachealsuging, evt. urinkateter. Som under trykk. Evt. Furosemid & Mannitol 20%, Tribonat. Evt. respirator. Diagnostikkutstyr. evt. Diazepam. Antibiotika. PLASSBEHOV/ Plass til 2 medhjelpere om alvorlig. HYGIENE TIDSFRISTER Situasjonsavhengig. Situasjonsavhengig. VIDERE Observere, dekompresjon (etter samråd med lege). Observasjon. BEHANDLING Obs. fare for sekundærdrukning, lungeatelektase og pneumoni. Symptomatisk behandling. Evt. antibiotika. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten BEHANDLING Dekkes sterilt. Umiddelbar kontakt med lege/brannskadeavsnittet., Transport til sykehus, vurderes av kirurg. PERSONELL Sykepleier/lege/med-dykker. Allmenntilstand/symptom avgjør om KVALIFIKASJONER Kontakt og rådgivning fra Haukeland Sykehus. helsepersonell bør ledsage under transport. HYGIENE Strenge hygieniske forholdsregler. hygieniske forholdsregler. Medbeh i.doc 15.06,95 Side 15 av 33 c Kasusnr.: 5.1 Kasus: BRANNSÅR 3. GRAD Haukeland for vurdering og anbefalinger. Forebygge dehydrering og sirkulasjonsforstyrrelser. Forebygge infeksjon. Smertebeh. evt. oksygentilførsel (alltid kombinasjon, av 2. og 3. grad. UTSTYR Rikelig med sterile kompresser, sterile hansker og annet utstyr til Antibiotika. OG MEDISINER sårskift. Petidin. Ringeracetat. Antibiotika. Evt. Haemaccel? Utstyr til observasjon av sirkulasjon under I.v. væske, utstyr til bakt. u.s. prøver. Urinkateter. Tp-mål. transport. Evt. 02-maske og bag. Evt. utstyr til eskarotomilfaciotomi. Evt. Petidin. NaClfHibiscrub/grØnnsåpe for sårvask. Evt. intravenøs/antibiotika. PLASSBEHOV/ Isolering av pasient sammen med 2 hjelpere. Fortsatt forebygge infeksjon v/strenge TIDSFRISTER Førstehjelp straks. I.v. væske innen i time. Transport iverksettes så snart Bendwatch er Vanligvis nødvendig med kirurgisk revisjon etter 7-10 dager over. Dato: (snarest). (Bendwatch på Haukeland? Kompr.-kammer/ Referanse/Signatur: beredskap på Nutec Haakonsvem). VIDERE Revisjon ved behov. Revisjon & transpiantasjon v/behov. BEHANDLING
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh i.doc 15.06.95 Side 16 av 33 0 Kasus nr.: 5.2 Kasus: HUDBETENNELSE, ABCESSER, FLEGMONER Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med Vaktiegen. Transport til kyndig lege, evt. sykehus så snart Kartlegge infeksjon: Bendwatch tillater det. Flegmone: Antibiotika Abscess: Aspirasjon og skylling eller inscisjon. Hudbetennelse: Vask og desinfiserende omslag. Overføres til kammer og dekompresjon. PERSONELL Med-dykker. Evt. følges av sykepleier. KVALiFiKASJONER Sykepleier i sarn råd med lege. UTSTYR Antibiotika, Xylocain, Paralgiri Forte, Fucidin, Klorhexidin. Vurderes av lege/sykehus. OG MEDISINER Dyrkningsprøveutstyr. Sterile kompresser. Dato: Evt. antibiotika intravenøst. PLASSBEHOV/ Må kunne isoleres fra andre slik at nødvendig helsepersonell er i N/A HYGIENE samme kammer. TIDSFRISTER Etter infeksjonens karakter. Observere allmenntilstand og tegn til N/A sepsis. VIDERE Daglig skifting av åpnet abscess er nødvendig. Antibiotika og sårskift. BEHANDLING IntravenØs antibiotikabeh. til infeksjonen er under kontroll, på Legekontroll. retur. Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 17 av 33 0 (d %S) Kasus nr.: 5.3 Kasus: ALVORLIGE, SMITTSQMME SYKDOMMER Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Transport til sykehus snarest mulig. Blodprøver, evt. spinalpr. til bakteriologisk undersøkelse. Anti biotika. Observere si rkulasj on, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk behandling. PERSONELL Med-dykker Følges til sykehus av sykepleier/lege. KVALIFIKASJONER (Sykepleier/lege) UTSTYR Diagnostikkutstyr. Vurderes av lege/sykehus. OG MEDISINER Blodprøveutstyr, bakt. prøvetakingsutstyr, Antibiotika. Evt. Sedering. Evt. utstyr til 02-beh. PLASSBEHOV/ Isoleres med 2 hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER Snarest mulig antibiotika. VIDERE Nøye overvåking av sirkulasjon, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk. BEHANDLING Fortsette antibiotikabehandling. Dekompresjon. Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 5.4, 5.6 og 6.1 Kasus: BLØDNINGER SOM ER VANSKELIG Å STOPPE. DYPE OG STORE KUTTSKADER, TRAUMATISK AMPUTASJON AV EKSTREMITETIDELER AV V EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiege og evt. kirurg. Transport til sykehus, under kontinuerlig Stanse blødning. observasjon av helsepersonell. Revisjon av sår. Åpen, steril sårbehandling. Forebygge infeksjon. PERSONELL Lege/sykepleier med supervisjon av kirurg. Følges av lege eller sykepleier under transport. KVALIFIKASJONER Evt. kirurg ved revisjon av sår. UTSTYR Tilstrekkelig kirurgisk utstyr svarende til stor suturbrikke. Steril Smertestillende og evt. intravenøst etter behov. OG MEDISINER oppdekking. Blodtomhetsmansjett. Ekstra bandasjer. Ketalar, Petidin, Paralgin Forte, Antibiotika, evt. intravenøst. PLASSBEHOV/ Steril oppdekking mulig. Lys. Fortsatt strenge hygieniske forholdsregler. HYGIENE Plass til 2 hjelpere + liggende pas. Strenge hygieniske forholdsregler. TIDSFRISTER Blødning stanses og sår tildekkes umiddelbart. Så snart Bendwatch tillater. Revisjon og smertestillende så snart som mulig, helst innen 8 timer. VIDERE Forebygge infeksjon, sårskift, antibiotika og smertestillende samt Vurderes på sykehus av kirurg. BEHANDLING observasjon av temperatur og sirkulasjon. Ny revisjon mest sannsynlig. Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc 15.06.95 Side 18 av 33
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1.. Under VIDERE Følge sirkulasjon og respirasjon. Symptomatisk. BEHANDLING Dekompresjon etter samråd med lege. (Obs. pneumothorax) Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc 15.06.95 Side 19 av 33 c Kasus nr.: 5.5 og 6.3 SKADE PÅ ORGANER I BRYSTIMAGEREGION Kasus: INDRE BLØDNINGER I BRYST OG MAGEREGION Trykk På overflaten BEHANDLING Ta straks kontakt med Vaktiegen. Sykehustransport. Diagnostiser. Observer respirasjon og sirkulasjon. Ribbensbrudd? Avhengig av skaden - kirurg. Paradokse bevegelser? Pneumothorax? Åpne skader - tildekkes sterilt. Lukket skade? - BlØdn. - i.v. væsketilførsel. Evt. A.B. Evt. urinkat. Evt. magesonde. Evt. smertestillende og kvalmestillende. Evt. opr. under trykk. PERSONELL Med-dykker/sykepleier/lege i kontakt med spesialist. Følges av sykepleier/lege. KVALIFIKASJONER Evt. er operasjonsteam nødvendig. UTSTYR Sterile bandasjer v/åpne skader. Sykehus/lege vurderer. OG MEDISINER Rikelig mlintravenøse væsker (Ringer, NaC1, Macrodex) + Primperan. Urinkat., magesonde. Evt. operasjonsutstyr. PLASSBEHOV! Plass for liggende pas. + to hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER IntravenØs væsketilførsel straks v/blødninger.
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 20 av 33 fl Kasus nr.: 6.2 Kasus: KNUSING/KLEMSKADER AV EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlege. Til sykehus for rtg. undersøkelse og vurdering PERSONELL Med-dykker. KVALiFIKASJONER Sykepleier. Ro. elevert ekstremitet. Skinne for immobilisering. Smertestillende. av kirurg. Observere lokal sirkulasjon. Evt. operasjon. Evt. bandasjering (steril) v/åpne sår. UTSTYR Evt. bandasjer. Skinne. Isposer. Vurderes av kirurg/sykehus. OG MEDISINER Ekstra puter for elevering. Petidin. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Plass for sengeleie + hjelper. HYGIENE TIDSFRISTER Nedkjøling og evt. bandasjering snarest. Dersom behov, trykksette sykepleier straks. VIDERE Langsom dekompresjon i samråd med lege, under nøye overvåking BEHANDLING av sirkulasjon (lokalt). Dato: Smertestillende. Elevert ekstremitet. Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. T1DSFR1STER Snarest mulig (straks!) ved etsing. Snarest mulig til øyelege/sykehus. Medbehl.doc 15.06.95 Side2I av33 Kasus nr.: 7.1 Kasus: ØYESKADER PGA FREMMEDLEGEME/ETSING/INFEKSJON Under Trykk På ovrflaten BEHANDLING Lokalbedøvelse v/tjeming av fr.legemer. Dersom ikke lett å fjerne, Forts. behandlingen som under trykk. oppgi forsøket. Dekke m/band. - skader? Evt. A.B. Etsing - kontinuerlig Infeksjon - dekompresjon. Fargestoff - øyeskyll under hele dekompr. Evt. A.B. lokal, evt. generell A.B. - behandling. PERSONELL Med-dykker. Evt. sykehus. KVALiFIKASJONER Sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Godt lys! Lokalbedøvelse: Oxibuprokain. Vurderes av sykehus/lege. OG MEDISINER øyefargestoff: Fluoresceinnatrium. øyemagnet. Forstørrelsesglass. øyeskyllevæske. NaC1. Fin pinsett. øyelapp/bandasje. Evt. antibiotika (evt. i.v.dr.el.salve) PLASSBEHOV/ Dekke m/sterile bandasjer v/corneaskade. God hygiene v/infeksjon, HYGIENE forhindre spredning. VIDERE Avhengig av situasjon. BEHANDLING Dekompresjon og sykehusinnleggelse v/alvorlig infeksjon eller Dato: etseskade. Referanse/Signatur:
fl 0 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten Medbehl.doc 15.06.95 Side 22 av 33 Kasus nr.: 7.2 Kasus: FREMMEDLEGEME I SPISERØR BEHANDLING Ta kontakt med Vaktiegen. Rtg. undersøkelse, evt. opr. ved perforasjon. Obs. av allmenntilstand ved fare for perforasjon. PERSONELL Sykepleier/lege. Hvis perforasjon, thoraxkirurg. KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Hvis perforasjon, i.v. væske, antibiotika, smertestillende, godt lys, Sykehus. OG MEDISINER pinsetter, Xylocain spray. PLASSBEHOV/ Liggende, plass til 2 hjelpere. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Timer ved perforasjon. Evt. opr. under trykk. VIDERE Dekompresjon snarest mulig ved fare for perforasjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbeh i.doc 15.06.95 Side 23 av 33 fl Kasus nr.: 7.3 Kasus: FREMMEDLEGEME/ETSESKADE I LUFTRØR Under Trykk På overflaten BEHANDLING Vaktiegen kontaktes. Observasjon. Fr. legeme: Heimlich s manøver frie - Etseskade: Tracheostomi, i.v. luftveier. PERSONELL Med-dykker. Anestesi, kirurg. KVALIFIKASJONER Sykepleier/lege under veiledning av spesialist. UTSTYR Ved etseskader i.v. væske, evt. parenteral ernæring, Sykehus. OG MEDISINER tracheostomiutstyr. 02 PLASSBEHOV/ Liggende pasient + 2 hjelpere. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Umiddelbart. VIDERE Stabilisering, dekompresjon. Sykehus. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh i.doc 15.06.95 Side 24 av 33 0 Kasus nr.: 7.4 Kasus: MELLOMØREBETENNELSE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med Vaktiegen. Antibiotika. Antibiotikabehandling (tbl.) Nesedråper (spray). Evt. smertestillende. Dekompresjon etter leges forordning. PERSONELL Med-dykker. 0NH-lege. KVALIFIKASJONER Sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Otoscop. Intet utover det under trykk ved mindi alvorlige OG MEDISINER Antibiotika. tilfeller, evt. sykehus. Iliadin nesedr./spray. Evt. Rinexin. Paracet, evt. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Sittende pasient. N/A HYGIENE + hjelper. TIDSFRISTER Timer/dager N/A VIDERE Observasjon, dekompresjon. Sykehus hvis behov. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. : Hjertekompresjon Med beh i.doc 15.06.95 Side 25 av 33 fl fl fl Kasus nr.: 8.1 Kasus: HJERTE- OG/ELLER RESP1RASJONSSTANS Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen. Snarest mulig til sykehus, opprettholde beh. som og/eller assistert ventilasjon, under trykk. Tribonat. Adrenalin. (Lidocain?) Kontinuerlig observasjon av sirkulasjon, respirasjon og bevissthetstilstand. PERSONELL Med-dykker. Følge av/lege/sykepleier til sykehus. KVALiFIKASJONER Sykepleier/lege. UTSTYR Oksygenmaske/vent. maske og bag. Svelgtube/Intubasjonsutstyr. OG MEDISINER BT-apparat. Evt. hjerteovervåkingsutstyr. Heart-starter/pulsoksymeter el. lign. Tribonat. Adrenalin. Evt. Lidocain. PLASSBEHOV/ God plass for en sengeliggende og to hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER Førstehjelp straks. VIDERE Kontinuerlig observasjon og symptomatisk behandling. Sykehusbehandling. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 8.2 Kasus: TORSIO TESTIS Under Trykk På ov- rflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Operasjon. Smertestillende. Operasjon. PERSONELL Vaktiege. Kirurg + anestesilege + operasjonssykepleier. Kirurg. KVALIFIKASJONER Sykepleier og evt. med-dykker som assistenter. UTSTYR Operasjonsutstyr. Sykehus. OG MEDISINER Smertestillende. Kvalmestillende. PLASSBEHOVI Plass til operasjon. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Timer. Timer. Medbehl.doc 15.06.95 Side 26 av 33 fl (fl fl VIDERE Stabilisering, dekompresjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. VIDERE Dekompresjon under nøye observasjon og operasjon. Dykkeforbud før operasjon er utført. BEHANDLING Medbehl.doc 15.06.95 Side 27 av 33 Kasus nr.: 8.3 Kasus: INKARSERERT 1-IERN1E Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen. Sykehus snarest mulig. Diagnostisering. Forsøke å reponere brokket under veiledning av lege (evt. reponering først). Bandasjere. Ro! Dekompresjon. Evt. operasjon. Sm.still./kvalmestill. PERSONELL Med-dykker. Følges av sykepleier. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier (under veiledn.) Evt. operasjonsteam. UTSTYR Brokkbind/el. bandasjer. Sykehus. OG MEDISINER Petidin. Primperan. Evt. utstyr til operasjon. PLASSBEHOV/ Pasient må ha tilstrekkelig plass til ryggleie samt to hjelpere. Sykehus. HYGIENE Evt. operasjon krever eget kammer. TIDSFRISTER Snarest mulig. Snarest. Dato: Referanse/Signatur:
Medbehl.doc 1506.95 Side 28 av 33 fl BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 8.4 Kasus: APPENDISITT/PERITONITT Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Til sykehus snarest mulig. Nasogastrisk sonde. I.v. væskebehandling. Smertestiflende/kvalmestillende. Overvåke sirkulasjon, obs. sjokkfare/sepsis. Antibiotika. Dekompresjon. Evt. operasjon i kammer. PERSONELL Sykepleier/lege. Følges av lege/sykepleier. KVALiFiKASJONER Evt. operasjonsteam. UTSTYR Sonde. BT-apparat. Vurderes av sykehusfkirurg. OG MEDISINER I.v. væske. Ringer/Macrodex (+ Promiten) Petidin. Primperan. Antibiotika. PLASSBEHOV/ Eget kammer m/to hjelpere, evt. m/tanke på operasjon. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Bør opereres innen 1-2 døgn (etter symptomdebut) Snarest! VIDERE Antibiotika dersom minus opr. behandl. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:
BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc 15.06.95 Side 29 av 33 fl Kasus nr.: 8.5 Kasus: MEKANISK ILEUS (TARMSLYNG) Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt Vaktiegen. Intravenøs behandling. Smertestillende? Til sykehus. Nasogastrisk sonde. Kvalmestillende. Rtg. undersøkelse og vurdering av kirurg. Evt. operasjon. Obs. sirkulasjon. Evt. operasjon. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av kirurg/anestesilege. Følge av sykepleier til sykehus. KVALIFiKASJONER UTSTYR Di agnostisk utstyr/operasjonsutstyr. Vurderes av kirurg/sykehus. OG MEDIS1NER I.v. væske. Smertestillende. Pn mperan. Nasogastrisk sonde m/pose. PLASSBEHOV/ Plass til operasjon. HYGIENE TIDSFRISTER Timer. VIDERE Obs.: Forverrelse kan ventes under dekompresjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur: