ResMed - NYTT. Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad. S8 Auto 25. OSAS med i nye retningslinjer.



Like dokumenter
Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder onkologi

Prioriteringsveileder onkologi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder smertetilstander

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Prioriteringsveileder karkirurgi

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Søvnapné. Informasjon

Fristbrudd orientering om status

Prioriteringsveileder blodsykdommer

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

NyTT. Samler styrkene innen søvnlidelser. Nå er S9-familien komplett. Foreningen for Søvnsykdommer en viktig samarbeidspartner

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveiledere for spesialisthelsetjenesten- Rett verktøy for gode prioriteringer? Elizabeth Nygaard

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Leve med kroniske smerter

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

Prosjekteriets dilemma:

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Avslutning og veien videre

HENVISNINGER! 2/11/2019

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Se jeg kan undersøkelse via SMS! So?

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

NYHETSBREV God sommer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Forklarer fatigue med språklige bilder

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Til deg som er barn. Navn:...

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Prioriteringsveiledere

ResMed - NYTT. S9-Serien

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Prioriteringsveileder barnekirurgi

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Kompakt nesemaske som er konstruert for enkel tilpasning til alle.

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

ResMed - NYTT. NKH øker fokus på munnstykkeventilasjon. Ny webside. Swift FX. Søvnapné kan gi diabetes VS III

KRAVSPESIFIKASJON. poliklinisk registrering av pustestopp under søvn - søvnapné

Trening og PAH. Feiringklinikken

Del 2 praktisk tilnærming

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Emilie 7 år og har Leddgikt

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Behandlingsveiledning. En enkel veiledning om behandling av obstruktiv søvnapné

ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

Transkript:

ResMed - NYTT Informasjon om produkt og aktiviteter fra ResMed Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad Sykehuset i Østfold i Sarpsborg/Fredrikstad har igangsatt en studie som ser på behandling av Cheyne-Stokes respirasjon hos hjertesviktpasienter. Side 4-5 OSAS med i nye retningslinjer for Diabetes i Norge S8 Auto 25 Nytt apparat for non-compliant CPAP-brukere Side 6 Med fokus på service og kvalitetssikring ResMeds serviceingeniør Jan Olav Simble Side 2 Side 7 Årgang 4 utgave nr. 1-2009 www.resmed.no

Kjære kunder Jeg håper alle har kommet seg vel gjennom overgangen fra vinter til vår og er forberedt på en nydelig sommerperiode. Vi i ResMed er godt fornøyd med resultatene så langt. Vi vet også at vi går spennende tider i møte i løpet av sommeren, med blant annet nytt anbud på nesten alt behandlingshjelpemiddelutstyr i Helse Sør-Øst. Vi håper selvsagt at vi fortsatt får anledning til å være samarbeidspartner med Sør- Øst og skal gjøre vårt beste for dette. Som dere vil se i dette nummeret, er det mange spennende ting som skjer innenfor lunge- og søvnmedisin både med nye produkter, studieprosjekter og retningslinjer fra myndighetens side. SAMFUNN SAMFUNN OSAS med i nye retningslinjer for forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes i Norge Under Diabeteskonferansen 2009 i Oslo i april presenterte Helsedirektoratet de nye retningslinjene for forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes i Norge, og OSAS nevnes tre steder i rapporten. TEKST: HARALD DRAGSUND Ny Prioriteringsveileder Lungesykdommer inkludert OSAS Nye veiledere skal bidra til at pasientene prioriteres likere uavhengig av hvor i landet de bor. Målsettingen med prioriteringsveilederne som nå utarbeides er å gjøre det lettere for sykehusene å prioritere de pasientene som er sykest. TEKST: LEENA R. BARSTAD Vi presenterer blant annet studien som de gjennomfører på Sykehuset Østfold, Hjertemedisinsk avdeling 3C studien. Denne studien ser på effekten av å behandle Cheyne-Stokes respirasjon hos dårlige hjertesviktpasienter. Veldig spennende nybrottsarbeid, både innen søvn/ventilasjon og hjertesvikt. Det er også interessant å se at de nye retningslinjene for diabetesbehandling i Norge har tatt med at det er viktig å vurdere diabetespasientenes søvnkvalitet. Endelig ser det ut til at de pasientene som har Complex/Cheyne-Stokes respirasjon nå kan få tilbud om behandling på lik linje med de som får tilbud om CPAP og VPAP. Behandlingen med AutoSet CS2 er nå godkjent. Helsedirektoratet har faglig anbefalt ASV/ CS2 behandling og nå har Helse- og Sosialdepartementet gjort den endelig godkjenningen. Videre er vi veldig glad for å ha ansatt egen serviceingeniør, noe som vi håper dere vil merke effekten av etter hvert. Med vårt mål om å være den optimale samarbeidspartneren for våre kunder, er dette en brikke som vi tror vil gjøre oss enda bedre på dette området. Vi har også i denne perioden gleden av å introdusere to nye produkter; S8 Auto 25 en avansert CPAP for Non-Compliant OSAS pasienter og vår nye maske Activa LT. Jeg regner med at en del av dere allerede har sett produktene og vi håper selvsagt at dere blir fornøyd med disse og at de vil dekke deres behov. Diabetesmiljøet i Norge er nå blitt mer oppmerksomme på sammenhengen mellom søvnapné og diabetes, og Norge er dermed blant de første land i verden som aktivt tar hensyn til anbefalinger fra Det Internasjonale Diabetesforbundets (IDF) uttalelse om søvnapné og type 2 diabetes (se nyhetsbrev nr. 3-2008). Det er interessant å lese at 40% av OSAS- pasientene kan ha diabetes! Er dette noe vi er oppmerksomme på i en hektisk klinisk hverdag? Dokumentet er på 148 sider, og relevansen til OSAS nevnes her: Kapittel 6.1 Når bør man undersøke om diabetes foreligger? Faktorer som medfører høy risiko for type 2- diabetes er: Obstruktiv søvnapnésyndrom (40% kan ha diabetes) Kapittel 7.2 Innhold i utredningen. 7.2.1 Anamnese. Legg spesiell vekt på: Obstruktiv søvnapné Kapittel 8 Kontrollrutiner. 8.7 Årskontroll. Årskontrollene bør i tillegg til punktene i rutinekontrollen, inneholde kartlegging av risiko for og eventuelle tegn til makro- og mikrovaskulære komplikasjoner. Øvrige symptomer. Obstruktiv søvnapné, som kan påvirke glykemisk kontroll Øvrig fra rapporten; Forekomsten av diabetes er økende både i Norge og i resten av verden. Behandlingen har endret seg fra å være sentrert om å senke blodglukosenivået til også å vektlegge behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er godt dokumentert at god behandling forhindrer eller forsinker både mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. En konsekvens av dette er at flere personer med diabetes skal behandles og at kravene som stilles til kvaliteten på behandlingen øker. Pasientene vil også ofte bevege seg mellom nivåene i helsetjenesten, noe som stiller større krav til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten For mer informasjon se: http://www. helsedirektoratet.no/publikasjoner/ nasjonale_faglige_retningslinjer/ diabetes. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har samarbeidet om å utvikle prioriteringsveiledere innenfor fagområder/ spesialiteter som gir anbefalinger om rettighetsstatus og frister til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Legeforeningen og brukerorganisasjoner har bidratt aktivt i hele prosessen. Prioritering har vært en hodepine for alle i helsetjenesten. Med prioriteringsveilederne skal vi sikre at de sykeste får hjelp først og at de som trenger det mest får behandling i tide. Det viktigste er at ventetiden ikke blir for lang for de med alvorlige sykdommer, sier Assisterende direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Veilederne er laget av fagmiljøene selv i samarbeid med brukerrepresentanter og fastleger. Tretti arbeidsgrupper, hvor også flere av landets fremste medisinske eksperter har deltatt, har jobbet i 2 år med dette prosjektet. Veilederne skisserer hvordan man bør prioritere innenfor hver enkelt sykdomstilstand, og har vært etterspurt av tjenestene. 15 av i alt 32 veiledere er klare de resterende blir utgitt i løpet av våren 2009. Lungesykdommer Pasientrettighetsloven slår fast at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Prioriteringsforskriften utdyper dette ved at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når: Pasienten har et visst prognosetap mht levetid eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen De forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt Alle tre vilkårene må være oppfylt for at en pasient skal ha rett til nødvendig helsehjelp. Pasienten gis derved forrang i forhold til andre som også vurderes å ha behov for spesialisthelsetjenester, men med lavere prioritet. Deretter er det laget veiledertabeller for de ulike tilstander og for Obstruktivt søvnapnoe syndrom (OSAS) finnes følgende tabell: (se nedenfor). Da vil jeg til slutt få ønske alle en riktig god og solrik sommer, og takke for et godt samarbeid denne våren. Redaksjonsrute: Sitér oss gjerne men husk copyright ResMed Norway AS Fjordveien 1, 1363 Høvik fax 67 11 88 55 www.resmed.no ANSV. REDAKTØR: Leena R. Barstad leenab@resmed.no GRAFISK DESIGN: Tina Parker tinap@resmed.com 2 3

TEMA: CHEYNE-STOKES Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad Hjertemedisinsk avdeling ved Sykehuset i Østfold i Sarpsborg/Fredrikstad har igangsatt en studie som ser på behandling av Cheyne-Stokes respirasjon hos hjertesviktpasienter; 3C-studien. Flere pasienter har opplevd en merkbar forbedring i livskvaliteten etter de har begynt med behandlingen. hjertetransplantasjon. Arild og Margareth valgte derfor å gå videre med en kontrollert studie. Vi ville finne ut hva et slikt forstyrret søvnmønster gjør med et hjerte som er svekket fra før, sier Hetland og Olseng. 220 pustestopp Etter testperioden ble det satt i gang en større studie der 40 personer med hjertesvikt, blant annet Harald Evensen, fikk ha en CS2-maskin hjemme hos seg. Maskinen hjelper pasienten med å få et jevnere pustemønster, og unngår at pusten stopper helt i løpet av natten. TEKST: NINA LØDEMEL BILDE: ATLE DALEN Uføretrygdet etter hjerteinfarkt I 2004 ble Harald Evensen hjerteoperert etter å ha hatt to eller tre store hjerteinfarkt. Etter hjerteinfarktene utviklet Harald hjertesvikt og fikk betydelig dårligere livskvalitet. Fra å jobbe lange arbeidsdager og ha et aktivt liv, ble han uføretrygdet og orket nesten ingenting. I flere år var Harald alltid sliten og trøtt og fungerte ikke normalt i hverdagen, men i fjor ble han deltaker i et forskningsprosjekt ved Sykehuset i Østfold. Harald fikk påvist Cheyne-Stokes-respirasjon, en type søvnapné man ofte ser hos hjertesviktpasienter, noe som betyr at Harald slutter å puste mange ganger i løpet av natten. De som har søvnapné kommer ikke ned i dyp søvn. Dette fører til at kroppen ikke får nok hvile, noe som er anstrengende for et hjerte som fra før av har nedsatt funksjon. 100.000 personer i Norge har hjertesvikt, og studier viser at 30-40 prosent av disse har Cheyne-Stokes respirasjon. De som er verst plaget kan slutte å puste 50-60 ganger i timen. En pustestans kan vare fra ti til seksti sekunder, og noen ganger så mye som to minutter. Tatt av ventelisten for hjertetransplantasjon Ved pustestopp faller oksygeninnholdet i blodet. Stresshormoner, puls og blodtrykk øker og det blir tyngre for hjertet å jobbe, sier spesialsykepleier Margareth W. Olseng, som jobber med forskningsprosjektet. Hun og hjertespesialist Arild Hetland undersøkte allerede i 2005 4 utvalgte hjertesviktpasienter med Cheyne-Stokes. Resultatene fra testperioden var lovende. Pasientene ble merkbart bedre. En av pasientene ble faktisk så mye bedre at han ble tatt av ventelisten for ET NYTT LIV: Harald kan endelig jobbe litt igjen, være sosial og leve normalt. Før hadde han ikke energi til de enkleste tingene en gang. Harald hadde 52% Cheyne-Stokes respirasjon. Det vil si at av åtte timers søvn hadde Harald Cheyne-Stokesrespirasjon i fire av timene. I løpet av den tiden hadde han rundt 220 pustestopp. Tilbake til livet Med maskinen ble livet helt annerledes. Jeg merket forskjell allerede etter første natten. Jeg har aldri sovet så godt, sier Harald. Nå kan 53-åringen jobbe noen timer i uka, og han føler seg opplagt nok til å lese avisen, se på TV, engasjere seg i en frivillig organisasjon og holde orden på huset. Det kan høres ut som enkle ting, men en slik hverdag var umulig for Harald før han fikk CS2-maskinen. Sykehuset i Østfold først ute Selv om det er tidlig å si tror hjertespesialist og forsker Arild Hetland at Auto- Set CS2 kan bli en behandlingsform for utvalgte pasienter med Cheyne-Stokes og alvorlig hjertesvikt. Jeg tror nok det i fremtiden kan bli en tilleggsbehandling, på toppen av annen konvensjonell hjertesviktbehandling, sier Hetland. Forskningen spesialsykepleier Margareth W. Olseng og hjertespesialist Arild Hetland har gjort er pionerarbeid, også i verdenssammenheng. Nå er et større forskningsprosjekt i gang på samme område i Norge og flere europeiske land, men Sykehuset Østfold var først ute i Norge. Hjertesvikt og Cheyne-Stokes Tidligere har en slik behandlingsform vært knyttet til øre/nese/hals og lungemiljøer, men nå ser man altså behandlingen i sammenheng med pasienter som har hjertesvikt. Det kan se ut som om de som har den alvorligste typen hjertesvikt og samtidig uttalt Cheyne-Stokes-respirasjonsmønster har best effekt av denne behandlingen, sier Arild Hetland. FORNØYDE PASIENTER: Spesialsykepleier Margareth W. Olseng har sett mange pasienter som har fått et nytt liv etter at de begynte med AutoSet CS2 om natten. Hjertespesialist og forsker Arild Hetland tror at CS2 kan bli en behandlingsform for pasienter med hjertesvikt og søvnapné, på toppen av annen konvensjonell behandling. Cheyne-Stokes-respirasjon Cheyne-Stokes respirasjon er en sentral form for søvnapné (nattlige pustestopp) og skyldes svikt i respirasjonskontrollen som styres av hjernen. Cheyne-Stokes respirasjon forklares som veksling mellom respirasjonsstans og dype, raske åndedrag. Pustestoppene kan vare fra 10-60 sekunder og pasientene kan ha 50 60 pustestopp i timen. Studier viser at 30 40 % av alle hjertesviktpasienter har denne formen for respirasjon under søvn. Hjertesviktpasienter med Cheyne Stokes respirasjon plages ofte med urolig søvn, gjentatte oppvåkninger av at de gisper etter luft, hyppige toalett besøk på natten og at de er uopplagte på dagtid. 4 5

PRODUKTNYTT KURS OG SEMINAR 6 S8 Auto 25 Autojusterende bilevelapparat til non-compliant CPAP-brukere Vi har gleden av å introdusere en ny type autojusterende bilevel-apparat som er spesielt egnet til non-compliant CPAP-brukere. - S8 Auto 25 har et nyutviklet VAuto-modus som slår sammen trykkreduksjon/trykkstøtte på opptil 10cm H 2 O med ResMed`s kliniske gjennomprøvde AutoSet-algoritme for å respondere på flowbegrensning (flattening) snorking og apné. - I VAuto-modus kan behandlingen gis med trykk opptil 25 cm H 2 O, og samtidig gi en flow som er tilpasset et naturlig pustemønster (Easy Breathe Teknologi) Stein Jacobsen - ny leder for ResMed Europe TEKST: ELISABETH S. ZAYED Det er en glede å kunne informere om at Stein Jacobsen fra 1. januar 2009 er ansatt som ny toppleder for ResMed i Europa. ResMed i Europa har i dag 902 ansatte og omsatte siste regnskapsår for NOK 2.75 milliarder. I tillegg til sin nye rolle som leder for ResMed i Europe, er Stein leder for et av ResMeds tre hovedforretningsområder, ventilasjon, som har til oppgave å utvikle og produsere nye produkter for behandling av pasienter. Dette er et av flere satsingsområder for ResMed, og det er spennende for oss at vi sitter så tett på sentrum for dette arbeidet. Vi håper i tillegg på at vi nå raskt både kan motta informasjon om produktnyheter og klinisk forskning, samt å kunne formidle input fra våre kunder til ledelsen i Europa. Stein startet i 1993 PolarMed, distributør for noen av verdens fremste produsenter av utstyr for diagnostisering og behandling av kols, astma, allergi, respirasjons-, og søvnproblemer. I 2005 ble PolarMed kjøpt opp av ResMed og Stein tok over rollen som leder for ResMed i Norden. I 2007 gikk han over i stilling som leder for RedMed s forretningsområde innen ventilasjon, og sitter nå i konsern-ledelsen globalt. Stein har over 20 års erfaring fra bransjen og han besitter stor kunnskap om våre forretningsområder. Stein vil sammen med deler av sitt Europa-team, ha sin base ved vårt kontor i Fjordveien 1 på Høvik utenfor Oslo. Med fokus på service og kvalitetssikring God service og kundebehandling gir fornøyde kunder, økt salg og gjenkjøp. De fleste er av den oppfatning at de yter god service, men er det slik i virkeligheten? TEKST: JAN OLAV SIMBLE, BILDE: ARKIV Jeg stolt av å kunne introdusere meg som den første serviceingeniør som er ansatt i ResMed Norway. Vi vil skape tettere og mer effektiv kontakt med kundene. Vårt mål er å kunne forbedre servicegraden betraktelig, slik at alle våre kunder skal oppleve at forespørsler blir besvart, at garantisaker blir håndtert raskt og effektivt og at responstiden er minimal. For å kunne yte den service som kundene krever, gjør vi noen interne grep i ResMed. I kraft av denne nye stillingen, vil jeg blant annet optimalisere vårt RGA system (Returned Goods Authorization), slik at kundene raskt skal få tilbakemelding om hva som skjer med deres saker. Vi har allerede innført vårt første ledd i håndtering av RGA saker, i form av en link på vår hjemmeside www.resmed.no, der Kurs høsten 2009 4-6 november Søvnregistrering Innføring i tolking og scoring av polysomnografi (PSG) Dette er et nordisk kurs med begrenset antall plasser. Kurset holdes i Trollhättan i Sverige. For mer informasjon om kurset, ta kontakt med Tuula Svensson, tuula.svensson@resmed.se alle RGA saker skal meldes inn. Vi oppfordrer alle til å benytte seg av linken. Videre ønsker jeg å besøke alle BHM enheter, slik at jeg får en personlig kontakt med alle våre kunder som jobber med reparasjoner og garantisaker. Jeg vil blant annet presentere en weblink til ResMed eksternt, som gir tilgang til nyttig informasjon f.eks brukermanualer, servicemanualer, klinisk, teknisk og oppgraderingssoftware, spare part-lister og en info-databank. Jeg vil også på disse besøkene be om tilbakemeldinger på om det er noe vi kan gjøre annerledes, for at dere som kunder skal være fornøyde. Ta gjerne kontakt med meg på telefon 67208020/48408568 eller epost janos@resmed.no. 3-4 desember Søvnregistrering Innføring i tolking og scoring av polygrafier Målet for kurset er å etablere en grunnleggende kjennskap til søvnmedisin kombinert med kompetanse til å tolke og score polygrafiske studier. Kurset er basert på studier gjennomført med søvnregistreringsutstyret Embletta. For oppdatert informasjon om vårt kurstilbud samt påmelding, gå inn på våre websider www.resmed.no. Møtekalender 2009-2010 30-02 Aug/Sep Barcelona, ES ESC Congress 4-6 Sep Hamar, NO ALNSF s fagkongress 8-11 Sep Lillestrøm,NO NSFLIS Seminarer og Generalforsamling 12-16 Sep Vienna, AT ERS 17-18 Sep Oslo, NO Nordic Obesity Meeting 30-2 Sep/Okt Vienna, AT EASD - 45th Annual Conference of the European Association for the Study of Diabetes 1-3 Okt Rome, IT Mediterranean meeting on NIV 7 Okt Hakadal, NO Søvnapné og KOLS 15 Okt Kristiansand, NO Søvnapné og Diabetes 16-17 Okt Vettre, NO ØNH-sykepleiernes høstmøte 18-22 Okt Montreal, CAN 20th World Diabetes Congress 2009 24-25 Okt Oslo, NO ØNH-legenes høstmøte 04-06 Nov Trollhättan, SE ResMed PSG-kurs, innføring 19-22 Nov Düsseldorf, DE Medica 02-03 Des Høvik, NO ResMed Polygrafi-kurs, innføring 18-21 Feb Istanbul, TR 2nd World Congress on Controversies in Cardiovascular Disease (C-care) 29-1 Mai/Jun Berlin, DE Heart Failure 2010 11-16 Jul Stockholm, SE 11th International Congress on Obesity 7

Returadresse: ResMed Norway AS, Fjordveien 1, 1363 Høvik Mirage Activa LT nesemaske Unik forsegling optimal komfort Mirage Activa LT er en forbedret utgave av ResMeds tidligere Mirage Activa nesemaske. Vekten er redusert med 40%, den har færre deler og er lettere å sette sammen og å rengjøre. Active Cell Technology I løpet av en natt er det normalt å snu seg i sengen inntil 40 ganger. Hver bevegelse gir fare for maskelekkasje. Mirage Activa LT har en unik cushion-teknologi (Active Cell Technology) som gjør masken tett selv ved mye bevegelse og ved høye trykk. Et oppblåsbart kammer utvider seg og trekker seg sammen under behandlingen og gir optimal forsegling og komfort. Cushion beveger seg fritt fra maskerammen, så forseglingen opprettholdes under bevegelser eller drag i slangen. Nå også i størrelse small! Masken har tidligere vært levert i 3 størrelser Medium, Large og Large Wide, som alle passer på samme ramme. Nå leveres den også i str Small. Vær obs på at denne har en mindre maskeramme. Ideell for pasienter med små neser, lite ansikt eller lav panne. Art nr: Small - 60187 Medium - 60154 Large - 60155 Large Wide - 60156 Tips om vårt nyhetsbrev! Vi håper du finner nyttig informasjon i dette nyhetsbrevet. Temaene vil variere fra gang til gang. Vi håper å kunne bidra med interessante artikler om emner relatert til fagområder innen søvn og respirasjon, i tillegg til å informere om produktnyheter, kurs osv. Har du kommentarer eller tilbakemeldinger på innholdet i ResMed-Nytt, ønsker å legge til noen eller trekke deg fra mottagerlisten, send gjerne epost til leenab@resmed.no. God Sommer! Dette er et nyhetsbrev fra ResMed beregnet på våre kunder. Vi tar forbehold om trykkfeil. Global leaders in sleep and respiratory medicine www.resmed.no