Innhold 1. Samlet saksfremstilling 2 1.1. Vedtak 3 2. Innledning 5 2.1. Bakgrunn 5 2.2. Kommunens rolle 5 2.3. Mål for planarbeidet 6 2.4. Organisering av planarbeidet 6 2.5. Oppfølging av planen 7 2.6. Avgrensning og tilgrensende planer 7 2.7. Planens oppbygging 7 3. Mål for boligarbeidet i kommuneplanen 7 4. Hovedutfordringer, strategier, tiltak 8 4.1. Hovedutfordring A: En boligpolitikk som sørger for tilstrekkelig og variert boligmasse slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet 9 4.2. Hovedutfordring B: Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud for personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, og for andre vanskeligstilte som trenger bolig og varierende form for oppfølging av hjelpeapparatet. 10 4.3. Hovedutfordring C: Legge til rette for gode boliger i gode bomiljøer 11 4.4. Hovedutfordring D: Organisere kommunens boligarbeid til beste for brukerne 12 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Grunnlag for vurderinger av boligbehov 15-26 Boligpolitiske virkemidler 27-38 Boligpolitisk handlingsplan 2002-2012. Oppsummering 39-42 Forside: Bilder og layout v/ Trine Suphammer Illustrasjon: Barnetegning fra Frogn-frognere-frognest, andre bilder: Frogn kommune 1
1. Samlet saksfremstilling Arkivsak: 02/02916 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR FROGN KOMMUNE 2002-2012 Saksbeh.: Kjersti Aune Arkivkode: L71 & 30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0019/02 Eldrerådet 19.11.2002 0041/02 Oppvekst og omsorg 26.11.2002 0138/02 Plan og utvikling 27.11.2002 0085/02 Kommunestyret 16.12.2002 Innstilling: Frogn kommune vedtar i henhold til Plan- og bygningslovens Kap. VI. Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 19.11. 2002 Sak: PS 0019/02 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Forslag: Erling Kristiansen fremmet følgende forslag: Eldrerådet viser til tidligere uttalelse vedr. dette. Vi kan i tillegg tilføye at rådet nylig har vært på besøk i Åmål kommune, der man har lagt stor vekt på omsorgsbolig konseptet, noe som har virket svært positivt. Votering: Kristiansens forslag ble enstemmig vedtatt. (6 representanter tilstede). Vedtak: Eldrerådet viser til tidligere uttalelse vedr. dette. Vi kan i tillegg tilføye at rådet nylig har vært på besøk i Åmål kommune, der man har lagt stor vekt på omsorgsbolig konseptet, noe som har virket svært positivt. Utvalg: Oppvekst og omsorg Møtedato: 26.11.2002 Sak: PS 0041/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Eldrerådets uttalelse til saken var sendt medlemmene på forhånd. Forslag: Helge Hindbjørgmo fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: Frogn kommune vedtar boligpolitisk handlingsplan for Frogn 2002 2012 i henhold til plan- og bygningsloven kapittel VI unntatt punkt 3.2 strategi 4. Eierform, forvaltning og drift av alle kommunens bygg og eiendommer gjøres til gjenstand for en ny vurdering, og fremmes som egen sak. Votering: Ved votering over Høyres forslag falt dette med 7 mot 4 stemmer (4=4H). Innstillingen ble deretter enstemmig vedtatt. Vedtak: Frogn kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens kap. VI. 2
1. Samlet saksfremstilling Utvalg: Plan og utvikling Møtedato: 27.11.2002 Sak: PS 0138/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Behandlingen i eldrerådet var ettersendt/ble delt ut i møtet. Behandlingen i utvalget for Oppvekst og Omsorg ble referert/delt ut. Forslag: Dagfinn Danielsen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: Frogn kommune vedtar boligpolitisk handlingsplan for Frogn 2002 2012 i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VI unntatt punkt 3.2 Strategi 4. Eierform, forvaltning og drift av alle kommunens bygg og eiendommer gjøres til gjenstand for en ny vurdering, og fremmes som egen sak. Votering: Ved alternativ votering ble innstillingen vedtatt som innstilling for kommunestyret med 6 stemmer. 5 stemte for Høyres forslag (5=3H+1FrP+1V). Vedtak: Frogn kommune vedtar i henhold til Plan- og bygningslovens Kap. VI. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 16.12.2002 Sak: PS 0085/02 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Forslag: Dagfinn Danielsen fremmet på vegne av Høyre, Høyres forslag fra behandlingen i utvalget for plan og utvikling: Frogn kommune vedtar boligpolitisk handlingsplan for Frogn 2002 2012 i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VI unntatt punkt 3.2 Strategi 4. Eierform, forvaltning og drift av alle kommunens bygg og eiendommer gjøres til gjenstand for en ny vurdering, og fremmes som egen sak. Bente Gulbrandsen fremmet på vegne av Fremskrittspartiet følgende forslag: Vi kan behandle rådmannens plan om utkastelse av alle hyttebeboere i Frogn som egen politisk sak etter vedtak av boligpolitisk handlingsplan, da kommunen ellers påføres store utgifter til event. erstatningsboliger eller annen plassering i følge lov om sosiale tjenester av mange ubemidlede innbyggere. Dette har ikke Frogn kommune råd til i dagens økonomiske situasjon. Votering: FrP, s forslag falt med 27 mot 4 stemmer (4 = 4FrP). Ved alternativ votering over Høyres forslag og innstillingen ble Høyres forslag vedtatt med 18 stemmer. 13 stemmer ble avgitt for innstillingen (18 = 10H, 4V, 4FrP). 1.1. Vedtak Frogn kommune vedtar boligpolitisk handlingsplan for Frogn 2002 2012 i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VI unntatt punkt 3.2 Strategi 4. Eierform, forvaltning og drift av alle kommunens bygg og eiendommer gjøres til gjenstand for en ny vurdering, og fremmes som egen sak. 3
1. Samlet saksfremstilling SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune vedtar. Planen er noe endret på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og i forhold til løpende arbeid med boligvirkemidler som boligprogram, bomiljøoppfølging og boligforvaltning. Planen innarbeides i kommuneplanen når denne rulleres, og ses i sammenheng med økonomiplan og boligprogram ved årlig rullering av disse. Planen skal koordineres med andre delplaner som berører temaet. Bakgrunn for saken: Høringsutkast til boligpolitisk handlingsplan datert 23.04.02 ble behandlet i Eldrerådet 30.04.02, i utvalg for Plan og utvikling og Oppvekst og omsorg 07.05.02. I høringsperioden fram til 01.september 02 innkom 8 uttalelser. Se vedlegg til sak. Det er foretatt få endringer som følge av høringsuttalelsene. Først og fremst dreier endringene seg om presiseringer og formmessige justeringer. Noen innholdsmessige endringer er foretatt på grunnlag av faglige oppdateringer knyttet til boligarbeidet i de ulike enhetene (løpende arbeid med boligprogram, oppfølging i bomiljøene, boligbyggeprosjekter som berører kommunens boligforvaltning). De innholdsmessige endringer vedrørende strategier og tiltak er markert med understrekninger. Vedlegg 1 og 2 er justert etter oppdatert befolkningsstatistikk og prognoser, samt nye boligtall. Bakgrunnsmaterialet som er presentert i vedleggene gir ikke grunnlag for endringer i de foreslåtte strategier og tiltak. Det er ikke foretatt endringer i vedlegg 3. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Frogn kommune vedtar Rådmannen i Frogn, 12.11.02 Roald Hansen Vedlegg 1. Vedlegg 2. Oppsummering av høringsuttalelser til Boligpolitisk handlingsplan 2002-2012 Drøbak, den 19. desember 2002. Guro Merlid Politisk sekretariat 4
2. Innledning 2.1. Bakgrunn I kommuneplan 2001-12 om boligarbeidet er det fastslått behov for en gjennomgang av kommunens boligpolitikk, spesielt med sikte på situasjonen for unge og vanskeligstilte. I Helhetlig omsorgsplan og Rusplan er det også påpekt behov for å øke tilgang på omsorgsboliger og boligtilbud for innbyggere med særskilte hjelpebehov fra støtteapparatet. Gjennom Stortingsmelding nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, har staten oppfordret kommunene til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. Oppfordringen følges opp i St. meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga. Slike planer bør ha et særlig fokus på grupper som har etableringsproblemer, men planene må også se problemer med boligetablering i sammenheng med generelle utviklingstrekk både i og utenfor boligsektoren. Husbanken tildeler økonomisk støtte og veiledning til denne type planarbeid. Frogn kommune har fått tilsagn på et tilskudd på 80 000 kr. til gjennomføring av en slik plan. Boligbehovet for innbyggere i Frogn er mangfoldig og skiftende, bruken av boligpolitiske virkemidler er kompleks. Derfor er det behov for helhetlig planlegging og arbeid med boligpolitikk for å kunne utnytte mulighetene virkemidlene gir på en best mulig måte. Vi må forsøke å se sammenheng mellom bruk av kommunens egne eiendommer, husbankens støtteordninger, samarbeidsformer privat/offentlig og interkommunalt, premisslegging for boligarbeidet i kommuneplanen og i boligbyggeprogrammet, bestemmelser i reguleringsplaner, avtaleverk og fordelingsrutiner med mer. Med boligplanen er det en ambisjon om å oppnå bedre fleksibilitet med skiftende behov i et skiftende boligmarked. Hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet varierer i forhold til boligmarkedet generelt. Tidens boligmangel i Oslo og Akershus har gjort det spesielt vanskelig for førstegangsetablerere på boligmarkedet. Boligmangelen gjør det også enda vanskeligere for dem som sliter med økonomiske/medisinske og sosialt sammensatte problemer. Ved å gripe om den totale boligsituasjonen kan vi oppnå en bedre utnyttelse av virkemidlene knyttet til komplekse og sammenhengende problemstillinger. For eksempel kan vi nå flere målgrupper i ett boligutviklingsprosjekt. Ved å legge til rette for noen grupper med spesifikke behov ett sted, frigjøres egnede tilbud for andre grupper med andre spesifikke behov. 2.2. Kommunens rolle Kommunen kan velge å kun forholde seg til lovpålagte oppgaver, for eksempel nedfelt i sosialloven. Samtidig oppfordres kommunene av departementene til å innta en aktiv rolle i det boligpolitiske arbeid. Med de utfordringene vi står overfor i bolig- og befolkningssituasjonen, er det også nødvendig at kommunen så langt det lar seg gjøre har en viss styring med bolig- og befolkningsutviklingen. Der markedskreftene alene virker ugunstig på utviklingen av en balansert befolkningsstruktur, aldersmessig, sosioøkonomisk, og utelukker de mer vanskeligstilte på boligmarkedet, bør kommunen være en handlende aktør. 5
1. Innledning Med dette menes ikke at kommunen skal løse generelle utfordringer ved å være boligutbygger eller boligeier. Det gjelder her å søke balanse mellom styring og tilrettelegging for at markedet kan være i stand til å ivareta boligbehov som Frognsamfunnet har. Kommunen kan styre og tilrettelegge gjennom bevisst forhold til de virkemidler som den har myndighet til å anvende. Kommunen vil påta seg et spesifikt ansvar for å hjelpe personer som ikke har mulighet til å skaffe seg boliger i det ordinære marked. Det gjelder også spesielt personer som har behov for bolig i kombinasjon med omsorg eller oppfølging i varierende grad. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester mv. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Under denne paragrafen pålegges sosialtjenesten en plikt til å finne et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Videre er kommunens ansvar nærmere beskrevet i Lov om helsetjenester i kommunene med forskjellige rundskriv. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. 2.3. Mål for planarbeidet Planen og planprosessen skal bidra til økt bevissthet om Frognsamfunnets boligbehov og avklare hvordan de ulike virkemidlene skal benyttes for å få en god sosial boligpolitikk de kommende årene. 2.4. Organisering av planarbeidet Prosjektet er lagt opp som et administrativt prosjekt og organiseres på følgende måte: - Styringsgruppe: Enhetsleder Plan og utvikling (leder), Enhetsleder Sosial- og barnevernstjeneste, Enhetsleder Eiendom og utbygging - Prosjektleder: Representant fra enhet for Plan og utvikling - Prosjektgruppe: Representanter fra Sosial- og barnevernstjenesten, Eiendom og utbygging, Helse, Drøbak Boligbyggelag (DBBL), Økonomi (boligkonsulent), Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering 6
2. Innledning Det er avholdt en oppstartkonferanse for prosjektdeltakere og ressurspersoner/ organisasjoner/ politikere. Politiske utvalg er orientert underveis i arbeidet og har gitt innspill via temadiskusjoner. 2.5. Oppfølging av planen Planen innarbeides i kommuneplanen Ved oppdatering av behovskartlegging etter innarbeidelse av kartleggingsverktøy i våre datasystemer Sosio og Gerica kan behovsrapport hentes ut årlig Årlig rullering av boligprogram Planen ses i sammenheng med økonomiplan ved årlig rullering Planen koordineres med andre delplaner Planen følges opp i reguleringsplaner 2.6. Avgrensning og tilgrensende planer Boligpolitisk handlingsplan 2002-2012 har utgangspunkt i boligen som tema. Det er i mange tilfeller viktig å se boligsituasjonen i sammenheng med helse og livssituasjon hos innbyggerne. I planen omtales boligbehov og boligtilbud sammen med oppfølgings- omsorgsbehov der det er viktig å behandle disse sammen i boligarbeidet. Når det gjelder vurdering av økonomi i konkrete tiltak, er det investeringer i bygging og helhetlig organisering av boligarbeidet som behandles her. Kostnader knyttet til og helseomsorgsarbeid vil behandles i rullering av omsorgsplanen. Planer som Boligpolitisk handlingsplan grenser og refererer til er Kommuneplan, Økonomiplan, Omsorgsplan, Rusplan, Psykiatriplan, Oppvekstplan. 2.7. Planens oppbygging Planen støtter seg på mål som er satt i Kommuneplanen for Frogn 2001-2012. Den er bygd opp rundt fire utvalgte hovedutfordringer for boligarbeidet i Frogn. Strategier, eller veivalg er staket ut for å møte utfordringene. De knytter til seg forslag til tiltak på et mer konkret nivå. Utredninger og vurderinger som ligger til grunn for planforslaget er presentert i egne vedlegg. Vedlegg 1. inneholder vurderinger av boligbehov, herunder en beskrivelse av befolkning og boligforhold i Frogn generelt, og det kartlagte boligbehovet blant vanskeligstilte som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Vedlegg 2 inneholder gjennomgang av boligpolitiske virkemidler og gir sammen med beskrivelsene av utfordringer og behov, grunnlag for tiltaksforslagene. 3. Mål for boligarbeidet i kommuneplanen Følgende hovedmål for boligarbeidet er nedfelt i Kommuneplanen for Frogn 2001-2012: Gjennom boligarbeidet vil Frogn kommune søke å finne en gunstig balanse mellom befolkningsvekst og variert boligtilbud for alle befolkningsgrupper samt tilstrebe gode bomiljøer. 7
1. Innledning Om den fremtidige boligbygging er følgende mål nedtegnet: For å skape grunnlag for en ønsket boligpolitikk har Frogn kommune som målsetting å etablere et boligprogram med 4 års perspektiv og årlig rullering samt etablere en forutsigbar praksis for bruk av utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbygger/eier. Mål for helse omsorg og velferd. For mange av de vanskeligstilte på boligmarkedet, er det spesielt viktig i boligarbeidet å se på det å bo i sammenheng med hele livssituasjonen. En del innbyggere har behov for omsorg og/eller varierende grad av oppfølging for å mestre sin livssituasjon og sørge for bedret livskvalitet. I kommuneplanen 2001-2012 fremsettes følgende hovedmål for helse, omsorg og velferd: Organisasjonen Frogn kommune skal ivareta nødvendig omsorg og trygghet relatert til den enkeltes individuelle behov og sørge for å gi inn-byggerne støtte og inspirasjon til å styrke egen velferd og helse. Om Frogn kommunes egne boliger: Organisasjonen Frogn kommune må definere det boligbehov organisasjonen har for å kunne ivareta sine oppgaver overfor befolkningen. Dagens boligmasse må gjennomgås, tydelige tildelingskriterier utarbeides og det må etableres et løpende kritisk forhold til boligsammensetningen. Boligmassen må kompletteres der det er mangler, ved kjøp av bruktboliger eller i nybygg og boliger som ikke dekker definerte behov må selges. 4. Hovedutfordringer, strategier, tiltak Hovedutfordring A er i hovedsak begrunnet i beskrivelser av den generelle bolig- og befolkningssituasjonen i Frogn, se vedlegg 1. Hovedutfordring B refererer seg først og fremst til kartlegging av boligbehov blant vanskeligstilte som har vært i kontakt med hjelpeapparatet, vedlegg 1, avsnitt 2. samt gjennomgang av virkemidler i boligpolitikken. Bakgrunnen for hovedutfordring C og D er også omtalt i vedlegg 2. Hovedutfordringene: A. En boligpolitikk som sørger for tilstrekkelig og variert boligmasse slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. B. Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud for personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, og for andre vanskeligstilte som trenger bolig og varierende form for oppfølging av hjelpeapparatet. C. Legge til rette for gode boliger i gode bomiljøer. D. Organisere boligarbeidet til beste for brukerne 8
4. Hovedutfordringer, strategier og tiltak 4.1. Hovedutfordring A: En boligpolitikk som sørger for tilstrekkelig og variert boligmasse slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet Strategi 1 Styre utbyggingstakt og boligsammensetning gjennom boligprogram, utbyggingsavtaler og regulering Tiltak 1: På ny vurdere boligbehov i sammenheng med ønsket og ventet befolkningsutvikling, befolkningssammensetning, infrastruktur, tjenestebehov og økonomi. Fastslå hvilken utbyggingstakt som bør velges for neste kommuneplanperiode. Strategi 2 Bidra til å fremskaffe flere rimelige boliger og flere 2-3-4- roms leiligheter. Tiltak 1: Fremme krav om regulering i kommende utbyggingsprosjekter som muliggjør bygging av mindre 2, 3, og 4-roms leiligheter for minimum 20 % av boligmassen i det totale reguleringsområdet. Tiltak 2: Gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere, avtale finansierings- og eieform knyttet til andel tomter/leiligheter for borettslag innenfor Husbankens kostnadsrammer. Stille krav om inntil 50 % av boligene innenfor Husbankens kostnadsrammer for oppføringslån eller tilsvarende. Tiltak 3: Vurdere tomteerverv for videresalg med krav om prisregulerte boliger. Strategi 3 Sørge for tilgjengelighet for alle og at en riktig andel boliger har livsløpsstandard i ordinære bomiljøer Tiltak 1: Legge inn i bestemmelsene i reguleringsplan krav om adkomst og utforming tilpasset bevegelseshemmede og synshemmede i henhold til rundskriv T- 5/99 B (Miljøverndep.) Tiltak 2: Stille krav om inntil 50 % andel boliger med livsløpsstandard gjennom utbyggingsavtale. Tiltak 3: Informere innbyggere/borettslag om husbankens mulige låne- og tilskuddsordninger til heisprosjekter i eldre blokkbebyggelse. Strategi 4 Bistå med tilrettelegging av beboernes egen bolig som er uegnet slik at de som ønsker det kan bli boende. Tiltak: Gjennom informasjon inspirere til økt bruk av utbedringslån og bistand. 9
4. Hovedutfordringer, strategier og tiltak 4.2. Hovedutfordring B: Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud for personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, og for andre vanskeligstilte som trenger bolig og varierende form for oppfølging av hjelpeapparatet Strategi 1 Legge forholdene bedre til rette slik at flere vanskeligstilte selv kan skaffe egnet bolig. Tiltak 1: Ved bruk av Husbankens og låne- og tilskuddsordninger, finne frem til finansiering for vanskeligstilte grupper som er hjelp til selvhjelp og ikke hjelp til avhengighet. Tiltak 2: Øke opptak av husbankfinansierte lån med 50 %. Tiltak 3: Aktivt informere om låne- og tilskuddsordninger, samt informere om boligsøkernes muligheter og eventuelle rettigheter, offentlige tjenestetilbud, ansvarsområder, kontaktpersoner osv. Tiltak 4: Stille krav i utbyggingsavtale om kommunal rett til å tildele inntil 20 % av boligene. Strategi 2 Øke bolig- og oppfølgings/omsorgstilbudet spesielt tilrettelagt for eldre med omsorgsbehov personer som har vært eller er psykiatriske langtidspasienter brukere som trenger bolig og oppfølging som følge av kombinasjon av rusproblem og alvorlig psykisk lidelse brukere som har alvorlig grad av rusproblemer personer med utviklingshemming som har omsorgs-/ eller oppfølgingsbehov flyktninger Tiltak 1: Fullføre oppføring av sykehjem på Ullerud. Tiltak 2: Tildele 8 boliger på Steinhustomta til personer med bolig/-oppfølgingsbehov, og kjøpe 4 av disse. Tiltak 3: Vurdere egnet boligbehov for tilkomne flyktninger. Tiltak 4. Skaffe til veie egnet boligtilbud til 5-15 flyktninger per år. Tiltak 5: Bygge/ kjøpe/ ombygge/ omdisponere til samlokaliserte enheter/ omsorgsbolig for 20-25 personer innen 2006. Fastsette konkrete boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom utbyggingsavtale, som vist i vedlegg 2. 10
4. Hovedutfordringer, strategier og tiltak Tiltak 6: Vurdere interkommunalt samarbeid om boligtilbud for innbyggere med spesifikke bolig- og/eller oppfølgingsbehov. Jfr. Vedtatte verbale forslag i øk.hplan, sak 01/02548. Strategi 3 Legge til rette for et differensiert tilbud gjennom boligkjede: 1. Lavterskeltilbud/ midlertidig husvære 2. Samlokalisert enhet/ omsorgsbolig/ bofellesskap 3. Leid bolig 4. Egen bolig i ordinært boligmarked Tiltak 1: Bistå minst 10 vanskeligstilte beboere i kommunale boliger til å skaffe egen bolig innen 2003. Tiltak 2: Gradvis kjøp og salg eller omdisponering av kommunale boliger for å ivareta de spesifikke behov og boligens miljømessige egnethet. Dette gjelder samtlige botilbud innenfor boligkjeden. Se mulige løsninger ut i fra boligprogram i vedlegg 2 Tiltak 3: Omdisponere noen små egnede boliger til lavterskeltilbud Tiltak 4: Videreutvikle tildelingsrutiner til kommunale boliger der boligbehov ses i sammenheng med løpende oppfølgingsbehov. Tiltak 5: Sikre samarbeid med Husbanken med sikte på å tilpasse Husbankens økonomiske virkemidler til kommunens behov og prioriteringer. Meddele behov til Husbanken og være orientert om prioriteringer som formidles av Husbanken/statlige føringer. 4.3. Hovedutfordring C: Legge til rette for gode boliger i gode bomiljøer Strategi 1 Sikre systematisk vurdering av bomiljøforhold ved regulering og utbygging av boligområder og utarbeide retningslinjer for oppfølging. Tiltak: Utvikle metode og analyseverktøy til bruk ved vurdering av reguleringsplaner 11
4. Hovedutfordringer, strategier og tiltak Strategi 2 Gjennom lokalisering, form og boligtyper, legge til rette for bokvalitet, fleksibilitet, integrasjon/ tilhørighet. Legge til rette for bofellesskap som kan motvirke isolasjon og ensomhet, gi sosial tilhørighet, trygghet og bedre livskvalitet Tiltak: Sørge for god variasjon av boliger til ulike formål og mindre enheter i kommunal regi integrert i ordinære bomiljøer. Se mulige løsninger ut i fra boligprogram i vedlegg 2 Strategi 3 Ivareta kommunikasjon mellom de kommunale tjenester og tjenestebrukerne om boligsituasjonen, sikre brukermedvirkning, og gi motivasjon for egeninnsats og ivaretakelse av eget bomiljø. Tiltak 1: Informere om bruk av kommunale boliger til naboer og nærmiljø Tiltak 2: Videreutvikle samarbeid med politi og andre tjenester, vel, dugnadsarbeid Tiltak 3: Lage informasjonsmateriell og opplæringsopplegg som styrker egenmestring i bosituasjonen, bomiljøkvalitet og vedlikehold, (om avtaler, regler, rettigheter og plikter, ulykkesforebygging og vedlikehold av boligen). Se også tiltak under hovedutfordring D 4.4. Hovedutfordring D: Organisere kommunens boligarbeid til beste for brukerne Strategi Utvikle beste helhetlige organisering rundt boligsøkeren/beboeren. Tiltak 1: Aktiv informasjonsflyt i alle berørte tjenester om låne- og tilskuddsordninger, om statlige føringer for boligpolitikken osv. Tiltak 2: Bedre nåværende rutiner eller opprette boligkontor hvor boligrelaterte tjenester legges. Tiltak 3: Lage prosjekt for utvikling av et bomiljøteam. Gjennom prosjektet utarbeides en modell for hvordan oppfølging av brukerne og arbeid med bomiljøene skal organiseres. Tiltak 4: Søke om tilskudd i Husbanken til utviklings- og informasjonsarbeid. 12