Fagplan for Helsesøsterutdanning Public health nursing education 60 studiepoeng/ ECTS Heltid Godkjenning: Planen bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøster utdanning, 60 studiepoeng fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 14. desember 1999 Sist endring godkjent i fakultetsstyret 06.desember 2011 Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull vår 2012
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier... 5 7. Internasjonalisering... 6 8. Arbeidskrav... 6 9. Vurdering/eksamen og sensur... 7 10. Emneplaner... 8 2
1. Innledning Presentasjon av studiet Helsesøsterutdanningen er et heltidsstudium over ett år og utgjør 60 studiepoeng/ects. Studiet er en videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Formålet med studieretningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid overfor barn, unge og deres familier. Den første helsesøsterutdanningen i statens regi ble etablert i 1947. Dagens helsesøsterutdanning bygger på en lang tradisjon av sykepleieres bidrag i det forebyggende helsearbeidet i lokalsamfunnet. Utdanningen utgår fra Rammeplan og forskrift 1 for helsesøsterutdanningen som beskriver målområder og innhold for helsesøsterutdanningen i Norge. Studiet skal kvalifisere til en individ- og befolkningsrettet helsesøstertjeneste primært innen kommunehelsetjenesten, innenfor helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, samt innenfor miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Spesialiseringen krever faglig kunnskap og kompetanse som utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier. Studiet omfatter bruk av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder. Det legges grunnlag for å dyktiggjøre kandidaten i gode kommunikasjonsferdigheter og samhandling i møte med den enkelte bruker, med brukergrupper og tverrfaglige samarbeidspartnere. Målsetningen er å utdanne selvstendige og initiativrike helsesøstre. Helsesøsterfagets teoretiske fundament ivaretas og utvikles i tråd med lover og retningslinjer. Studiet skal bidra til at kandidaten tilegner seg og videreutvikler relevant kunnskap om individ og befolkningsrettet folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid innebærer å styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medfører helserisiko. Innenfor folkehelsearbeidet er det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet tett knyttet opp mot utfordringer samfunnet til enhver tid står overfor. Det er en økning av psykososiale problemer, livsstilssykdommer og ulikheter i helse. For å møte disse utfordringene vil studiet legge vekt på kunnskap om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom hos barn, unge og deres familier. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker en fordypning innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. 3. Opptakskrav Helsesøsterstudiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst et års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. 1 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 3
4. Læringsutbytte Studiet skal utvikle helhetstenkning og faglig nyskaping i helsesøstertjenesten med særlig vekt på å bedre folkehelsen. Kandidaten skal videreutvikle sitt sykepleiefaglige kunnskapsgrunnlag innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. De skal utvikle en tenkning som vektlegger ressurs- og løsningsorientert tilnærming i møtet med individ, grupper og befolkningen. Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik: Kunnskaper: Kandidaten har etter endt studie: Avansert kunnskap innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot individ og befolkning Avansert kunnskap om sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer for helse Inngående kunnskap om fagområdets arbeidsmetoder Ferdigheter: Kandidaten kan etter endt studie: Planlegge og administrere helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rammebetingelser og lokale forhold Utøve helsesøsterfaget med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen Ta i bruk ulike former for kommunikasjon tilpasset brukernes forutsetninger og behov Initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid Anvende kunnskapsbasert metode for å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten Være bevisst sin funksjon i forhold til brukermedvirkning og synet på bruker som ekspert på eget liv Generell kompetanse: Kandidaten skal etter endt studie: Ta utgangspunkt i sykepleiefaglige verdier, analysere etiske dilemmaer og kunne arbeide etisk og faglig forsvarlig Bidra til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten Formidle faglig kunnskap til andre fagpersoner og brukere av tjenestene 4
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er et heltidsstudium og går over to semestre, og utgjør 60 studiepoeng/ects. Organisatorisk er studiet inndelt i tre obligatoriske emner. Studiet utgår fra Rammeplan og forskrift 2 for helsesøsterutdanningen. Hovedområdene i rammeplanen er: Individ, samfunn og helse Rammebetingelser Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse Oversikt over studiets oppbygging: Emnekode Semester Emnenavn Sp Eksamensform Vurderings uttrykk Sensur HEL6110 Vår 2012 Kunnskapsgrunnlag i helsesøsters fagutøvelse 30 Skoleeksamen, 6 timer Gradert bokstavkarakt er (A-F) Intern og ekstern HELPRA1 Vår 2012, 3 uker. Høst 2012, 7 uker Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) 15 Gjennomført kliniske studier Bestått / ikke bestått Veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen HEL6900 Høst 2012 Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling 15 Fordypningsoppgave Gradert bokstavkarakter (A-F) Intern og ekstern 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier Studiet legger opp til varierte arbeidsmåter og læringsaktiviteter med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav og kliniske studier er alle en viktig del av læringsprosessen. Studentens ansvar for egen læringsprosess står sentralt. Studenten arbeider både i grupper og individuelt gjennom fagnotater og refleksjonsoppgaver med tema som er sentrale for helsesøsters arbeid innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 5
Det etableres faste studiegrupper ved oppstart av semesteret. Studiegruppene skal være et forum der helsesøsterkompetansen utvikles og forbedres. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder. Studenten har studieoppgaver over kortere eller lengre tid, enten i faste grupper eller på tvers av gruppene. IKT anvendes som kommunikasjons- og informasjonsverktøy og i forbindelse med kunnskapsinnhenting samt ved bevarelse av arbeidskrav. Det forventes at studenter kan eller tilegner seg kunnskap om aktivt bruk av IKT i studiene. Høgskolen benytter Fronter som læringsplattform og Studentweb som studieadministrativt verktøy. Klinisk studie utgjør 10 uker, med 30 timer veiledete studier pr uke. Disse 10 ukene er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode av kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode av kliniske studier). Gjennom de kliniske studiene får studenten erfaring i selv å utøve helsesøsterfaget. Studenten skal utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og videreutvikle sin handlingskompetanse. Studenten skal i tillegg videreutvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samhandling innenfor rammen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene er obligatoriske og skal være planlagte og målrettede. 7. Internasjonalisering Studenten vil i begynnelsen av studiet få informasjon om muligheter for utvekslingsstudier. Etter avtale med høgskolen kan inntil fire uker av den siste perioden med kliniske studier tas i utlandet. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på obligatorisk forberedelseskurs. 8. Arbeidskrav Til hvert av emnene er det obligatoriske arbeidskrav i form av gruppearbeid, undervisning og skriftlig innleveringsarbeid. Arbeidskrav er angitt under hver emnebeskrivelse. Arbeidskravene i emnet HEL6110 må være godkjent før studenten kan fremstilles til eksamen i emnet. Arbeidskravene i emnene HELPRA1 og HEL6900 må være godkjent før studenten kan levere fordypningsoppgave i emnet HEL6900. Studenten har 3 forsøk til hvert av arbeidskravene. Gruppeoppgaver: Fravær på 50 % eller mer til muntlige eller skriftlige gruppeoppgaver må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Del av fravær fra obligatorisk undervisning må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Fravær fra forberedelse til kliniske studier må kompenseres med individuell samtale med student og lærer. Fravær fra kliniske studier må kompenseres. Fravær fra oppsummering av kliniske studier må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. 6
9. Vurdering/eksamen og sensur Eksamen i emnet HEL6110 må være bestått før andre del av kliniske studier kan påbegynnes. Arbeidskrav i emnet HELPRA1 må være godkjent før det foretas vurdering av studenten i forhold til bestått/ ikke bestått i emnet. Emnet HELPRA1 må være bestått før innlevering av fordypningsoppgave i emne HEL6900. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler. I tillegg vil forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus samt utfyllende bestemmelser til denne være gjeldende for studiets studenter ut våren 2012. Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. I tillegg følger bestemmelser som fremgår av forskrift og rammeplan for helsesøsterutdanning. Se høgskolens nettsider. Eksamensformene i studiet er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer, gjennomført kliniske studier og en fordypningsoppgave i gruppe på 2-3 studenter. Studiets emner HEL6110 og HEL6900 vurderes etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A- E for bestått og F for ikke bestått. Emnet HELPRA1 vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått må vurderes som like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt- og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hvis en student står i fare for å få karakteren «ikke bestått» skal det gis skriftlig melding til studenten senest tre uker før de kliniske studienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangpunkt i vurderingsskjema og mål. Student, klinisk veileder og veileder fra høgskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakteren «ikke bestått» ved sluttevalueringen skal de kliniske studiene gjentas etter avtale mellom høgskolen og klinisk veileder. Får studenten «ikke bestått» for andre gang, må utdanningen avbrytes. 7
10. Emneplaner HEL6110 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse Engelsk navn The knowledge base in Public Health Nurses Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 30 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emne 1 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse har tre temaer: 1.1: Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet 1.2: Helseveiledning 1.3: Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø.. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Tema 1.1 Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet Innledning Temaet fokuser på helsepolitiske føringer, rammebetingelser og lovverk for helsesøsters fagutøvelse. Det legges vekt på sentrale begreper, teorier og metoder som inngår i det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Det gis en innføring i fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet. Læringsutbytte for tema 1.1: Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om helsesøsters funksjon, ansvarsområder og arbeidsoppgaver - kunnskap om samfunnets forvaltningsnivå og beslutningsprosesser - inngående kunnskap om aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som regulerer helsesøsters fagutøvelse - kunnskap om organisering av tjenester til barn og unge på bydels-/kommunalt og nasjonalt nivå - inngående kunnskap om smittevernarbeid og miljørettet helsevern Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - anvende helsedefinisjoner for å forklare ulike sider av fagutøvelsen - anvende relevante teorier og metoder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid - anvende epidemiologiske data - anvende etiske prinsipper for å møte dilemmaer i yrkesutøvelsen Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - være bevisst på egen rolle, samt muligheter og begrensninger for samarbeid - vurdere kritisk ulike faktorer som påvirker folkehelsen 8
Innhold for tema 1.1 Globale og nasjonale satsningsområder og helsepolitiske mål Helsepolitiske føringer o Aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rundskriv etc. Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Barn og unges rettigheter Utfordringer og dilemmaer i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sosiale ulikheter i helse, helsedeterminantens betydning Offentlig forvaltning på ulike nivå Helsesøstertjenesten i historisk og fremtidsrettet perspektiv Helsesøster som premissleverandør Ledelse Organisering Planleggingsarbeid Kvalitetssikring- internkontroll Faglig forsvarlighet Regelverket knyttet til taushetsplikt Tverrfaglig samarbeid Individuelle planer Samarbeid med frivillige organisasjoner Brukermedvirkning og lokalsamfunnsarbeid Frivillige som ressurs og samarbeidspartner Epidemiologi Smitte og smittevern o Miljøundersøkelser o Tuberkulosekontroll o Vaksiner og vaksinasjon Tema 1.2 Helseveiledning Innledning Temaet fokuserer på innfallsvinkler som veiledning, rådgivning, informasjon og undervisning i samhandling med gravide, barn, unge og deres familier. Det legges vekt på utvikling av egen funksjon i forhold til ressurs og løsningsorientert tilnærming og prinsippene i empowermentideologien. Læringsutbytte for tema 1.2 Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om teorigrunnlaget for veiledning - inngående kunnskap om veiledning som prosess - kunnskap om empowerment som begrep og fenomen - kunnskap om hva som kan motivere til endring av levevaner 9
Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - anvende og begrunne bruk av ulike former for pedagogiske metoder - identifisere barn, unge og foreldres ressurser og evne til egenomsorg - anvende prinsipper for brukermedvirkning i møtet med barn/unge og deres familier Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - være bevisst sin egen rolle og funksjon i møte med brukere, samt maktfordeling i samhandling - arbeide på en kultursensitiv måte i møte med barn/unge og deres familier Innhold for tema 1.2 Ulike former for veiledning individuelt og i grupper Salutogenese Empowerment som begrep Helsefremmende samtaler Relasjonens betydning i veiledning Modeller og metoder for atferdsendring Kultursensitivitet Bruk av tolk Tema 1.3 Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø Innledning Temaet fokuserer på kunnskaper om barn og unges vekst og utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. Studenten tilegner seg kunnskap om aktuelle beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til barn/unge og deres families hverdag. Det legges vekt på hva som bidrar til mestring og helse hos barn og unge. Læringsutbytte for tema 1.3: Kunnskaper Studenten har etter endt tema: - inngående kunnskap om barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø, og faktorer som påvirker dette - inngående kunnskap om hva som stimulerer til mestring hos barn og unge - inngående kunnskap om aktuelle legemidler (vaksiner og hormonell prevensjon), deres egenskaper, anvendelse, bivirkninger og forskrivning Ferdigheter Studenten kan etter endt tema: - redegjøre for risikofaktorer og utviklingsvansker hos barn og unge - anvende sine kunnskaper for å identifisere barn og unge med spesielle behov - iverksette oppfølging og tiltak i henhold til barnets/den unges behov 10
Generell kompetanse Studenten skal etter endt tema: - bidra med faglig kompetanse i ulike samarbeidsfora - velge tilnærmingsformer ut fra ulike problemstillinger i møte med barn/ unges behov Innhold for tema 1.3 Pediatri Sansemotorisk utvikling hos førskolebarn Tilknytning, samspill og utviklingspsykologi Relasjonsdannelse Psykososial utvikling hos barn og unge Barn og unges psykiske helse Omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik Svangerskap, fødsel - og barseltid o Barseldepresjon Nettverksteori - familien som system i ulike livsfaser Endring i familiemønstre Flerkulturelt perspektiv på familie og barndom Samliv og parforhold Foreldrefunksjoner o hva det vil si å være foreldre og ha omsorgen for barn Ernæring Fysisk aktivitet Tobakk Rusmidler Kjønnslemlestelse/tvangsekteskap Ungdomshelse generelt Arbeids- og undervisningsformer for emnet Forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav Arbeidskrav for emnet Skriftlige innleveringsarbeider: Refleksjonsnotat etter gruppearbeid Kartlegging av helsesøstertjenesten Obligatoriske gruppearbeider med relevante temaer for helsesøsters fagutøvelse. Obligatorisk undervisning knyttet til følgende temaer: Forskrivningsrett for hormonell prevensjon Undervisning om kommunikasjon og veiledning Hormonell prevensjon: Virkninger og bivirkninger Juridiske aspekter i forhold til rekvireringsretten av hormonell prevensjon. Prevensjon med spesiell vekt på p- pillebruk Helsetjenester til ungdom Forebygging av smittsomme sykdommer Kjønnslemlestelse 11
Ungdom og seksualitet Seksuell legning Vurdering/Eksamen og sensorordning Vurderingsordningen for emnet er en 6-timers skoleeksamen. Eksamensbesvarelsene vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingsuttrykk Gradert bokstavkarakter (A-F) Hjelpemidler til eksamen Ingen 12
HELPRA1 Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) Engelsk navn Public health nursing practice Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 15 Semester Vår/høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Kliniske studier på 10 uker er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode i kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode i kliniske studier). Emnet fokuserer på helsesøsters arbeidsfelt der teoretisk kunnskap anvendes i møte med barn, unge og deres familier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene vektlegger at studenten videreutvikler sin generelle kompetanse innenfor kommunikasjon og samhandling med brukere av tjenestene, arbeidskollegaer og i tverrfaglig sammenheng. Studenten skal kunne utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende tankegang. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bestått eksamen i emne HEL6110 før andre praksisperiode starter. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har etter endt emne: - inngående kunnskap om aktuelle metoder og arbeidsmåter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - inngående kunnskap om forsvarlig dokumentasjon - kunnskap om samarbeidende faggruppers oppgaver og ansvar i helsefremmende og forebyggende arbeid Ferdigheter Studenten kan etter endt emne: - planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til faglig forsvarlighet - samarbeide innenfor rammen av taushetsplikt - anvende systemer for kvalitetssikring og internkontroll - kjenne til avvikshåndtering - anvende kunnskapsbasert praksis i det kliniske arbeidet Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i tråd med retningslinjer, prosedyrer og etiske krav. - reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 13
- integrere helsefremmende prinsipper i yrkesutøvelsen på individ, gruppe- og befolkningsrettet nivå - kritisk vurdere etiske aspekter i fagutøvelsen - reflektere over egen rolle i tverrfaglig samarbeid - være bevisst valg av ulike tilnærminger i den kommunikative prosessen Innhold Integrering av ny kunnskap i egen praksis o Kommunikative ferdigheter o Kultursensitiv forståelse o Administrasjon av eget arbeid Konsultasjonsformer og metoder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten o Hjemmebesøk o Konsultasjoner o Gruppevirksomhet o Samarbeid med andre faggrupper Vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet Dokumentasjon og journalføring Avvikshåndtering Arbeids- og undervisningsformer Tilrettelagte læresituasjoner hvor studenten arbeider med helsesøsters praktiske utfordringer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Studenten veiledes av helsesøster. Arbeidskrav Skriftlige innleveringsarbeider: Veiledningsgrunnlag for kliniske studier vår 2012. Veiledningsgrunnlag for kliniske studier høst 2012. Utarbeide undervisningsopplegg med refleksjon. Fagnotat med tema faglig forsvarlighet. Obligatorisk deltakelse på forberedelse og oppsummering etter praksis. Krav om 30 timers veiledet praksis pr uke. Vurdering/Eksamen og sensorordning Veileder i klinisk praksis og lærer vurderer studenten. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Bestått er like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra Høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hjelpemidler til eksamen Ingen 14
HEL6900 Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling Engelsk navn Evidence based practice and professional development Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanningen Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått eksamen i emne HEL6110. For å få levert fordypningsoppgaven, må studenten også ha bestått emne HELPRA1. Innledning Emnet fokuserer på helsesøsters fagområde ut fra et kunnskapsbasert perspektiv, med spesielt vekt på forskning. Studenten arbeider med problemstillinger som har relevans for helsesøsters faglige funksjon innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid knyttet til barn, unge og deres familier. Studenten utvikler ferdigheter i å finne, lese og vurdere forskning. Med bakgrunn i denne kompetansen utarbeider studenten en fordypningsoppgave. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har etter endt emne: - Kunnskap i å identifisere områder for kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning innenfor helsesøsters fagområde Ferdigheter Studenten kan etter endt emne: - ta begrunnede valg ut fra faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid - utarbeide en problemstilling med tema innen fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier - arbeide i tråd med trinnene i kunnskapsbasert praksis - bidra til å utvikle helsesøsters fagkompetanse i tråd med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning - formidle helsesøsterfaget utfra eget arbeid der teoretisk perspektiv og forskning tas i bruk Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: - ha forståelse for metodiske spørsmål - kunne anvende forskningsetiske prinsipper Innhold Kunnskapsbasert praksis i helsesøstertjenesten o Hva er kunnskapsbasert praksis o Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen 15
o Kritisk vurdering av kunnskap og forskning Forskningsprosessen Vitenskapsfilosofi og teori Forskningsetikk Søk i databaser Arbeidsformer Forelesninger og dialogundervisning - Selvstudium - Seminar / oppgaveseminar - Gruppearbeid - Oppgaveseminar Arbeidskrav Skriftlige innleveringsarbeider: Beskrivelse av foreløpig problemstilling Undervisning knyttet til kunnskapsbasert praksis Eksamensform Fordypningsoppgave som skrives i grupper på 2-3 studenter. Oppgavens omfang er på minimum 5800 ord og maksimum 6200. Det gis tilbud om tre timer veiledning. I tillegg arrangeres et oppgaveseminar der studentene legger fram aktuelle temaer relatert til oppgaveskrivingen. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Veiledning og oppgaveseminar. Sensorbruk Intern og ekstern 16
Institutt for helse, ernæring og ledelse, Helsesøsterutdanningen Emnekode: HEL6110 Emnenavn: Kunnskapsgrunnlag i helsesøsters fagutøvelse Studieår: 2012 Kull: Helsesøster 2012 Semester: Vår Studieprogram: Helsesøsterutdanningen Avdeling: Institutt for helse, ernæring og ledelse Emneansvarlig: Bettina Fagerlund Ajour: 2011-12-13 Aarø, L. E. & Hetland, J. (2009). Ungdom og tobakk. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 146-142). Oslo: Gyldendal akademisk. Aarø, L. E. & Klepp, K. I. (2009). Helserelatert atferd og livsstil i kontekst. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 19-40). Oslo: Gyldendal akademisk. Anderssen, N. & Svendsen, P. K. (2009). Ung og skeiv. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 269-289). Oslo: Gyldendal akademisk. Andrews, T. & Wærness, K. (2004). Deprofesjonalisering av helsesøsteryrket? Sosiologisk tidsskrift, 12(4), 325-341, 380. Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium (2. utg.). Stockholm: Natur och Kultur. [Kap. 1 og 2] Austvoll-Dahlgren, A. & Helseth, S. (2010). What informs parents decision-making about childhood vaccinations? Journal of advanced nursing, 66(11), 2421-2430. Baastad, N. & Larsen, E. (2010). Det umulige hjelpearbeidet?: dilemmaer i arbeid med tidlig gjenkjenning av ungdom med selvmordsatferd. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7(3), 196-205. Bere, E., Andersen, L. F. & Klepp, K. I. (2009). Ernæring og kosthold: utfordringer og muligheter i ungdomsårene. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 203-218). Oslo: Gyldendal akademisk. 17
Borge, A. I. H. (2010). Resiliens og sped- og småbarns psykiske helse. I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 53-66). Oslo: Gyldendal akademisk. Broberg, A., Almqvist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi: utvikling på avveier. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap.3-4, 7-12] Brodén, M. (2007). Graviditetens muligheder: en tid hvor relationer skabes og udvikles (2. utg.). København: Akademisk Forlag. [Kap.2 og 3] Bråten, S. (2010). I begynnelsen: fra nyfødt-imitering og altersentrisk deltagelse I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 92-112). Oslo: Gyldendal akademisk. Bugge, K. E. (2003). Hvordan møte barn og ungdom i sorg?. I: K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (Red.), Sorg (s. 104-126). Bergen: Fagbokforlaget. Clancy, A. (2007). A profession under threat? An exploratory case study of changes in Norwegian public health nursing. International Nursing Review, 54(2), 197-203. Clancy, A. & Svensson, T. (2009). Perceptions of public health nursing practice by municipal health officials in Norway. Public Health Nursing, 26(5), 412-420. Dalland, O. (2010). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Danielsen, K. E. (2010). Det friske nyfødte barnet. I: E. Tegnander & A. Brunstad (Red.), Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde (s. 575-587). Oslo: Akribe. Eilertsen, B. (2009). Juss for helsesøstre (2. utg.). [Oslo]: Jussboka.no. [Ny utgave er ventet ved årsskiftet 2011/2012] Erdal, B. (2007). Observasjoner på Helsestasjonen. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 117-126). Oslo: Akribe. Glavin, K. (2007). Kommunediagnose eller helseprofil. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjeneste (s. 68-78). Oslo: Akribe. Glavin, K. (2007). Screening og strukturerte kartleggingsinstrumenter. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjeneste (s. 105-116). Oslo: Akribe. Glavin, K., Ellefsen, B. & Erdal, B. (2010). Norwegian Public Health Nurses' Experience Using a Screening Protocol for Postpartum Depression. Public Health Nursing, 27(3), 255-262. 18
Glavin, K. & Erdal, B. (2007). Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-norge (2. utg.). Oslo: Kommuneforlaget. [Kap. 1,2,4 og 5] Glavin, K., Helseth, S. & Kvarme, L. G. (2007). Dagens helsesøstertjeneste. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 323-330). Oslo: Akribe. Glavin, K. & Kvarme, L. G. (2003). Helsesøstertjenesten: fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe. Glavin, K., Smith, L. & Sørum, R. (2009). Prevalence of postpartum depression in two municipalities in Norway. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23(4), 705-710. Glavin, K., Smith, L., Sørum, R. & Ellefsen, B. (2010). Supportive counselling by public health nurses for women with postpartum depression. Journal of advanced nursing, 66(6), 1317-1327. Glavin, K. & Økland, T. (2007). Kvalitetssikring i helsesøstertjenesten. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 79-102). Oslo: Akribe. Haavet, O. R. (2005). Å redusere helserisiko og øke motstandskraft I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s. 69-76). Oslo: Universitetsforlaget. Hansen, B. R. (2010). Affektive dialoger: fra regulering til mentalisering. I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 116-136). Oslo: Gyldendal akademisk. Helseth, S. (2001). Livskvalitet hos barn: livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn. Vård i Norden, 21(1), 40-44. Helseth, S. (2007). En mestringsmodell. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 206-218). Oslo: Akribe. Helseth, S. (2007). Sykepleieforankring. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 17-26). Oslo: Akribe. Helseth, S., Christophersen, P. K. & Lund, T. (2007). Helserelatert livskvalitet hos ungdom. Vård i Norden, 27(1), 15-21. Henriksen, C., Kvammen, J. A., Thomassen, R. A. & Johnsen, M. G. (2011). Bare barnemat!: riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom (2. utg.). Oslo: Stenersen. 19
Hetland, J., Torsheim, T. & Aarø, L. E. (2009). Subjektive helseplager i ungdomsårene. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 74-85). Oslo: Gyldendal akademisk. Hjortland, P. (2005). Unges kommunikasjonsmåter. I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s. 89-95). Oslo: Universitetsforlaget. Holme, H., Slinning, K., Hansen, M. B. & Haug, A. (2010). Implementeringsarbeid på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og faggrupper I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 545-559). Oslo: Gyldendal akademisk. Holsen, I. (2009). Depressive symptomer i ungdomstiden. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 59-72). Oslo: Gyldendal akademisk. Hvalstad, M. (2005). Gutter i et komplisert samfunn I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s. 82-85). Oslo: Universitetsforlaget. Hvalstad, M. (2005). Jenter i et komplisert samfunn I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s. 77-81). Oslo: Universitetsforlaget. Hvalstad, M. (2005). Seksualitet. I: O. R. Haavet (Red.), Ungdomsmedisin (s. 29-42). Oslo: Universitetsforlaget. Jagman, K. (2007). Helsesøsters arbeid med flyktninger. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 305-319). Oslo: Akribe. Jareg, K. & Pettersen, Z. (2006). Tolk og tolkebruker: to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2-3, 6 og 10] Karijord, G.-H. (2009). Oral helse. I: J. Eknes & J. A. Løkke (Red.), Utviklingshemning og habilitering: innspill til habiliteringsprosessen (s. 118-125). Oslo: Universitetsforlaget. Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner: forebygging er alles ansvar (2. utg.). Oslo: Kommuneforlaget. Killén, K. (2009). Sveket, I, Barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner (4. utg.). Oslo: Kommuneforlaget. Killén, K., Klette, T. & Arnevik, E. (2006). Tidlig mor-barn-samspill i norske familier. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43 (7), 694-701. Killén, K. & Olofsson, M. (2003). Rusmiddelproblemer og omsorg for barn I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s. 59-77). Oslo: Kommuneforlaget. 20
Killén, K. & Olofsson, M. (2003). Se meg! Hjelp meg!. I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s. 1-20). Oslo: Kommuneforlaget. Klepp, K. I., Stigen, O. T. & Aarø, L. E. (2009). Lokalt folkehelsearbeid rettet mot ungdom - HEMIL-modellen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 360-381). Oslo: Gyldendal akademisk. Klette, T. (2007). Tid for trøst: en undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner (NOVA-rapport 17/2007). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. [Avhandling (dr.philos.) - Universitetet i Oslo, 2007] [Kan lastes ned fra internett: http://www.nova.no/asset/2721/1/2721_1.pdf] Kvarme, L. G. (2007). Forebyggende og helsefremmende arbeid. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjeneste (s. 28-34). Oslo: Akribe. Kvarme, L. G. (2007). Løsningsfokusert tilnærming. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 220-235). Oslo: Akribe. Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 11] Kvello, Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaer og - agenter. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 155-190). Oslo: Gyldendal akademisk. Kvello, Ø. (2008). Jevnaldringer som sosialiseringsagenter. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 233-253). Oslo: Gyldendal akademisk. Kvello, Ø. (2008). Sentrale begreper i sosialiseringsteorier. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 43-65). Oslo: Gyldendal akademisk. Kvello, Ø. (2008). Transaksjonsmodellen: mennesker og miljø utvikler hverandre. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 203-230). Oslo: Gyldendal akademisk. Kversøy, K. S. (2005). Etikk - en praktisk vinkling: ulike perspektiver på det etiske landskapet. Bergen: Fagbokforlaget. [Del I -IV] Laberg, J. C., Laberg, S. & Støylen, I. J. (2009). Spiseforstyrrelser: sosiale, kognitive og emosjonelle aspekter. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 105-125). Oslo: Gyldendal akademisk. 21
Lie, G. T. (2009). Ungdom i høyrisikosonen: hva er det med dem og hvordan kan vi nå dem? I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 291-302). Oslo: Gyldendal akademisk. Lien, N. & Klepp, K.-I. (2009). Overvekt og fedme - den tunge folkehelseutfordringen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 219-231). Oslo: Gyldendal akademisk. Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap, 1, 3, 6-7, 10 og 18-19] Mann, J. J., Apter, A., Bertolote, J., Beautrais, A., Currier, D., Haas, A., et al. Suicide prevention strategies: a systematic review. JAMA, 294(16), 2064-2074. Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Moe, V., Siqveland, T. S. & Slinning, K. (2010). Barn av foreldre med rusproblemer og psykiske vansker. I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 303-318). Oslo: Gyldendal akademisk. Myhre, A. K., Borgen, G. & Ormstad, K. (2006). Seksuelle overgrep mot prepubertale barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), 2511-2514. Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Mæland, J. G., Westin, S., Elstad, J. I., Næss, Ø. & Westin, S. (Red.). (2009). Sosial epidemiologi: sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal akademisk. Møller-Pedersen, K. (2010). Urolige sped- og småbarn: reguleringsvansker som forløpere for oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og kanskje ADHD?. I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 374-392). Oslo: Gyldendal akademisk. Nilsson, I., Schack-Nielsen, L. & Jerris, T. V. (2009). Amning: en håndbog for sundhedspersonale (2. utg.). København: Komiteen for Sundhedsoplysning. [også tilgjengelig på nett: http://www.sst.dk/publ/publ2009/cff/boernesundhed/amning09.pdf] Nilsson, T. K., Yngve, A., Bottiger, A. K., Hurtig-Wennlof, A. & Sjöström, M. High folate intake is related to better academic achievement in Swedish adolescents. Pediatrics, 128(2), e358-365. Nordhagen, R. (2009). Helse hos barn og unge. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 43-58). Oslo: Gyldendal akademisk. Olofsson, M. & Lindemann, R. (2003). Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for det nyfødte barn. I: K. Killén & M. Olofsson (Red.), Det 22
sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer (s. 39-58). Oslo: Kommuneforlaget. Olweus, D. (2009). Mobbing i skolen - fakta og tiltak. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 346-358). Oslo: Gyldendal akademisk. Oppedal, B. & Sam, D. L. (2009). Det flerkulturelle Norge: minoritetsungdommers tilpassing og mentale helse. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 250-266). Oslo: Gyldendal akademisk. Rossow, I. & Klepp, K. I. (2009). Rusmiddelforebyggende arbeid. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 166-178). Oslo: Gyldendal akademisk. Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2006). Bære eller briste: kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1-2] Samdal, O. (2009). Trivsel- og helsefremmende arbeid i skolen. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 320-343). Oslo: Gyldendal akademisk. Slettebø, Å. (2007). Etiske utfordringer i helsesøstertjenesten. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 35-48). Oslo: Akribe. Slinning, K.-. & Eberhard-Gran, M. (2010). Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 323-341). Oslo: Gyldendal akademisk. Smith, L. (2010). Tidlig utvikling, risiko og psykopatologi. I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 29-49). Oslo: Gyldendal akademisk. Sommerfeldt, B. & Skårderud, F. (2009). Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(8), 754-758. Sortland, K., Steensæth, Y. & Gjerstad, R. (2011). Ernæring - mer enn mat og drikke (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 13] Steine, A. (2010). Jeg er meg - du er deg: barns motoriske og sansemotoriske utvikling 0-2 år. Bergen: Fagbokforlaget. Stormark, K. M. (2010). Fysiologiske responssystemer for emosjonsregulering hos sped- og småbarn I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 157-167). Oslo: Gyldendal akademisk. 23
Sørensen, E. (2009). Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(19), 2000-2003. Tetzchner, S. v., Hesselberg, F. & Schiørbeck, H. (2008). Habilitering: tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8 og 20] Thorbjørnsrud, B. (2009). Kultur, helse og sykdom. I: E. Brodtkorb, R. Norvoll & M. Rugkåsa (Red.), Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene (2. utg., s. 241-268). Oslo: Gyldendal akademisk. Thorbjørnsrud, B. (2009). Kulturelle fortolkningsrammer. I: E. Brodtkorb, R. Norvoll & M. Rugkåsa (Red.), Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene (2. utg., s. 201-240). Oslo: Gyldendal akademisk. Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1-3, 6, 10] Torkildsen, J. v. K. (2010). Barns tidlige språktilegnelse: nye metoder og nye funn I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 171-194). Oslo: Gyldendal akademisk. Træen, B. (2009). Seksualitet og seksualatfred. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 233-248). Oslo: Gyldendal akademisk. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2-5] Ulvund, S. E. (2010). Født for tidlig: om foreldre som ressurs i oppfølging av barna I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 461-479). Oslo: Gyldendal akademisk. Vannebo, U. T. & Holme, H. (2010). Framtidens helsestasjoner og de minste barnas psykiske helse I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 529-544). Oslo: Gyldendal akademisk. Venheim, M. A. & Reinar, L. M. (2010). Barselomsorg. I: E. Tegnander & A. Brunstad (Red.), Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde (s. 535-546). Oslo: Akribe. Vettenranta, S. (2008). Sosialisering i en digital og global medieverden. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 303-316). Oslo: Gyldendal akademisk. 24
Walhovd, K. B. & Fjell, A. M. (2010). Tidlig sentralnervøs utvikling og betydningen av ytre forhold, stimulering og omsorgsmiljø I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 67-87). Oslo: Gyldendal akademisk. Wold, B. (2009). Ungdom og idrett: stimulering av initiativ, mestring og sunn livsstil. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 182-199). Oslo: Gyldendal akademisk. Ytterstad, B. (2009). Ulykke og skader. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 129-143). Oslo: Gyldendal akademisk. Zachrisson, H. D. (2010). Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn I: K. Slinning, M. B. Hansen, V. Moe & E. Smith (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 285-298). Oslo: Gyldendal akademisk. Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdoms premisser: helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe. [Kap. 4-6] Øverby, N. C., Torstveit, M. K., Høigaard, R. & Stene-Larsen, G. (Red.). (2011). Folkehelsearbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn: metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 25
Emnekode: HELPRA1 Emnenavn: Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) Studieår: 2012 Kull: Helsesøster 2012 Semester: Vår/høst Studieprogram: Helsesøsterutdanningen Avdeling: Institutt for helse, ernæring og ledelse Emneansvarlig: Bettina Fagerlund Ajour: 2011-12-13 Aavitsland, P. (2006). Vaksinasjon historien om det som ikke skjedde. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), 2504. Fagerlund, B. (2007). Helsesøster på hjemmebesøk. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 269-278). Oslo: Akribe. Granlund, G., Hosen, I. & Garder, K. M. (207). De viktigste hygienetiltak for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøstre(2), 52-53. Haug, P. (2008). Skulen som sosialiseringsarena. I: Ø. Kvello (Red.), Oppvekst: om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 279-302). Oslo: Gyldendal akademisk. Haugland, S. (2009). Skolehelsetjenesten - en unik posisjon. I: K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (3. utg., s. 305-317). Oslo: Gyldendal akademisk. Helseth, S. (2001). Psykososialt arbeid på helsestasjonen. Vård i Norden, 21(2), 16-20. Hjälmhult, E. (2009). Skal helsesøster tilby hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødt barn? Sykepleien forskning, 4(1), 18-26. Kvarme, L. G. (2007). Grupper. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 259-267). Oslo: Akribe. Nøkleby, H. & Bergsaker, M. A. R. (2006). Uønskede hendelser etter vaksinering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), 2541-2544. Nøkleby, H. & Feiring, B. (2006). Det norske vaksinasjonsprogrammet. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), 2538-2540. Oftedal, G. (2007). Somatiske undersøkelser. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 128-142). Oslo: Akribe. Rygg, M. (2006). Vaksineskepsis - profylaksearbeidets paradoks. Tidsskrift for Den norske legeforening(årg. 126, nr 22), 2933. 26
Emnekode: HEL6900 Emnenavn: Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling Studieår: 2012 Kull: Helsesøster 2012 Semester: Høst Studieprogram: Helsesøsterutdanningen Avdeling: Institutt for helse, ernæring og ledelse Emneansvarlig: Bettina Fagerlund Ajour: 2011-12-13 Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4-10. 179 s.] Drageset, S., Ellingsen, S. & Lindstrøm, T. C. (2008). Sykepleieforskning: kvantitativ tilnærming - en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10(4), 28-40. Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008). Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning: en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10( 3), 23-39. Glavin, K. (2007). Kunnskapsbasert helsesøstertjeneste. I: K. Glavin, S. Helseth & L. G. Kvarme (Red.), Fra tanke til handling: metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten (s. 48-67). Oslo: Akribe. Lerdal, A. (2009). Å lese forskningsartikler. Sykepleien forskning, 4( 4), 328-330. Lindahl, M. & Juhl, C. (2010). Den sundhedsvidenskabelige opgave: vejledning og værktøjskasse. København: Munksgaard. Markussen, K. (2004). Forskningslitteratur: Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidsskriftet Sykepleien, 92(6), 40-42. Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal akademisk. Pettersen, R. C. (2008). Oppgaveskrivingens ABC: veileder og førstehjelp for høgskolestudenter. Oslo: Universitetsforlaget. Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice (9. utg.). Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer Health. Sollesnes, R. (2007). Kunnskapsbasert praksis og helsefremmende arbeid noen utfordringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 3(2), 91-94. 27
Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis: projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København: Munksgaard. 28