Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10 Dagens program SIGLA DEL 1: Rammebetingelser, drivkrefter og hindringer 09:15 Globale og regionale rammebetingelser for klimavennlige bygg og hvilke utfordringer og muligheter dette gir norsk byggebransje. 09:30 Kommentar til innlegget: Kjenner dere dere igjen i beskrivelsen? Hvilke perspektiver mangler? Birgit Rusten - Futurebuilt Jon Sandnes - BNL 09:33 Sjekke av med salen enige i det som ble sagt? Alle Del 2: Konkurransefortrinn og muligheter 09:48 Powerhouse Kjørbo sånn realiserte vi Norges første rehabiliterte plusshus 09:58 Hva kan det offentlige bidra med? Klimaambisiøse bygg i offentlig regi. 10:08 Hva er potensialet for eksport av kompetanse og tjenester knyttet til klimasmarte bygg? Tine Hegli - Snøhetta Harald Nikolaisen - Statsbygg Fritjof Salvesen - Asplan Viak 10:18 Kommentar Andre konkurransefortrinn og muligheter? Jon Sandnes - BNL 10:21 Panelsamtale: Hvilke forutsetninger har norsk byggenæring til å skape arbeidsplasser og verdiskapning basert på klimasmarte bygg? Alle innledere del 1 og del 2 10:40 Pause Del 3: Diskusjon og muligheter for innlegg fra salen hva må til for å realisere potensialet? 1
11:00 Gruppediskusjon rundt bord hva er de viktigste ALLE prioriteringer og tiltak for å realisere næringspotensialet i klimasmarte bygg og -byggeri? 11:15 Diskusjon og kommentarer fra utvalget. ALLE/SIGLA 11:45 Postkortøvelse feedback ALLE Del 4: Oppsummering, avslutning 11:50 Neste steg hvor innspill kan sendes etc. SIGLA/sekretariatet 2
Dialogmøte med regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri BAKGRUNN: Norge vil de nærmeste tiårene stå ovenfor en omstilling. Næringsvirksomhet utenfor petroleumssektoren må vokse for fortsatt økonomisk vekst og sysselsetting. Klimatrusselen er i seg selv et sterkt argument for omstilling av norsk økonomi. Verdiskaping og framtidig velferd avhenger av at vi lykkes med å redusere utslippet av klimagasser. I et fremtidig lavutslippssamfunn, med sterkere virkemidler i klimapolitikken både nasjonalt og globalt, vil verdiskaping basert på lavutslippsløsninger kunne være et konkurransefortrinn. Norsk næringsliv må offensivt rustes til å delta i denne konkurransen. Dette er bakteppet for dialogmøtet med tema Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri i Trondheim, 2. oktober. VERDEN I 2030: Verden går mot lavutslippssamfunnet. EU har nådd sine 2030-mål for utslipp, og er på vei mot en utslippsreduksjon på 80-95 prosent innen 2050. USA har også kuttet utslipp i tråd med sine mål og er på vei mot utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 prosent i 2050. Kinas bruk av kull har nådd toppen og er på vei ned. Store deler av Kinas utslipp er dekket av et kvotesystem, og bidrar til at en stadig større andel av verdens klimagassutslipp er dekket av en karbonpris. Markedene for fornybar energi og nullutslippsløsninger har vokst og etterspørselen etter olje, gass og kull har falt. Investeringene i fornybar kraftproduksjon var mer enn dobbelt så store som investeringene i fossil kraftproduksjon i perioden 2015-2030. DISKUSJONSTEMA: Bygg- og eiendomsnæringen har stort potensial for effektivisering og mer bærekraftige løsninger. EU har vedtatt at utslipp fra bygninger skal reduseres med 90 % innen 2050. I følge FNs klimapanel er det i byggsektoren det er mest lønnsomt å redusere utslippene. Hvilke muligheter gir dette for at Norge kan tjene penger på kompetanse, tjenester og produkter knyttet til klimavennlige bygg og -byggeri? Utvalget ønsker en diskusjon om dette temaet, med vekt på følgende spørsmål: Hvilke er de viktigste nasjonale og internasjonale trender som kan utgjøre drivkrefter eller hindringer for et generelt markedsgjennombrudd for klimavennlige bygg? Hvilke utfordringer og muligheter resulterer dette i for norsk byggenæring? Har norsk byggenæring forutsetninger til å bli/forbli ledende på klimavennlige bygg og hva må til? Hva er mulighetene for å selge kompetanse, tjenester og produkter knyttet til dette, internasjonalt og hjemme? Hva bør være de overordnede prioriteringer og tiltak for å oppnå et markedsgjennombrudd for klimavennlige bygg Hvor står Norge i dette landskapet? Har vi like høy verdiskapning som i dag om 15 år, og hvordan har vi klart å komme dit? 3
Hvordan få mer grønn næringsvirksomhet fra forskningsbasert innovasjon? Trondheim 2. oktober, 1300-1600 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 13:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget, NTNU 13:10 Dagens program SIGLA DEL 1: Rammebetingelser, drivkrefter og hindringer Fortellingen om hva som har fungert i samarbeidet mellom forskning og næringsliv 13:15 Hva kjennetegner den "norske modellen" for forskningsdrevet og forskningsstøttet innovasjon og næringsutvikling og hva er dens styrker og svakheter? Hvilke utviklingstrekk kan skape muligheter eller hindringer for at forskningsbasert kunnskap og innovasjon kan bidra til norsk grønn konkurransekraft? Sverre Gotaas 13:25 Kommentar: Hvilke perspektiver og utviklingstrekk mangler? Unni Steinsmo, SINTEF 13:30 Sjekke av med salen enige i det som ble sagt? Alle Del 2: Konkurransefortrinn og muligheter - Hvordan kan forskning sikre mer innovasjon og bedriftsetableringer? 13:40 Betydningen av langsiktig samarbeid med forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner for utviklingen av Hydro Trond Furu, Hydro 13:50 Erfaringer fra arbeidet med forskningsbasert bedriftsetablering og hvordan dette har inspirert AMOSmodellen for innovasjon. Asgeir Sørensen, AMOS 14:00 Virkemiddelapparatets bidrag til at forskningsbasert kunnskap gir grønn konkurransekraft Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 14:07 TTO-enes bidrag til grønn konkurransekraft. Anders Lian, Sintef TTO 4
14:14 Panelsamtale: Hvordan kan forskning sikre mer innovasjon og næringsutvikling i årene fremover Alle innledere del 1 og del 2 14:35 Pause Del 3: Diskusjon og muligheter for innlegg fra salen hva må til for å realisere potensialet? 14:55 Gruppediskusjon rundt bord hva er de viktigste ALLE prioriteringer og tiltak? 15:10 Diskusjon og kommentarer fra utvalget ALLE/SIGLA 15:45 Postkortøvelse feedback ALLE Del 4: Oppsummering, avslutning 15:50 Neste steg hvor innspill kan sendes etc. SIGLA/Sekretariatet 5
Dialogmøte med regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Hvordan få mer grønn næringsvirksomhet fra forskningsbasert innovasjon? BAKGRUNN: Norge vil de nærmeste tiårene stå ovenfor en omstilling. Næringsvirksomhet utenfor petroleumssektoren må vokse for fortsatt økonomisk vekst og sysselsetting. Klimatrusselen er i seg selv et sterkt argument for omstilling av norsk økonomi. Verdiskaping og framtidig velferd avhenger av at vi lykkes med å redusere utslippet av klimagasser. I et fremtidig lavutslippssamfunn, med sterkere virkemidler i klimapolitikken både nasjonalt og globalt, vil verdiskaping basert på lavutslippsløsninger kunne være et konkurransefortrinn. Norsk næringsliv må offensivt rustes til å delta i denne konkurransen. Dette er bakteppet for dialogmøtet med tema Hvordan få mer grønn næringsvirksomhet fra forskningsbasert innovasjon? i Trondheim 2. oktober. Regjeringens ekspertutvalg skal besvare følgende hovedspørsmål: Hvilke er de viktigste globale og regionale endringsprosesser som utgjør drivkrefter og hindringer for den grønne omstillingen fram mot lavutslippssamfunnet? Hvilke utfordringer og muligheter reiser disse endringene for norsk næringsliv? Hvilke samfunnsområder og sektorer vil bli sterkest berørt? Hvor har Norge best forutsetninger og hva er våre største utfordringer i møtet med disse endringsprosessene? Hva bør være de overordnede prioriteringer og tiltak for å utvikle innovasjon og grønn konkurransekraft for Norge? DISKUSJONSTEMA: Hvilken rolle kan forskning og forskningsbasert innovasjon spille i å ruste Norge for grønn konkurransekraft? Hvilke styrker kan vi bygge videre på? På hvilken måte er vi gode i Norge til å utnytte forskning til å skape verdier, konkurransekraft og innovasjon i norske bedrifter? Hva er styrkene i den norske modellen for forskningsdrevet innovasjon og hvordan skal vi få brukt denne styrken til grønn konkurransekraft? Hva kan bli bedre? Hva er barrierene? VERDEN I 2030: Verden går mot lavutslippssamfunnet. EU har nådd sine 2030-mål for utslipp, og er på vei mot en utslippsreduksjon på 80-95 prosent innen 2050. USA har også kuttet utslipp i tråd med sine mål og er på vei mot utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 prosent i 2050. Kinas bruk av kull har nådd toppen og er på vei ned. Store deler av Kinas utslipp er dekket av et kvotesystem, og bidrar til at en stadig større andel av verdens klimagassutslipp er dekket av en karbonpris. Markedene for fornybar energi og nullutslippsløsninger har vokst og etterspørselen etter olje, gass og kull har falt. Investeringene i fornybar kraftproduksjon var mer enn dobbelt så store som investeringene i fossil kraftproduksjon i perioden 2015-2030. Hvor står Norge i dette landskapet? Har vi like høy verdiskapning som i dag om 15 år, og hvordan har vi klart å komme dit? 6