WEBSEMINAR RUNDKJØRING I 2D Rundkjøring i 2D mai 2011 1
Alle rettigheter, Vianova Systems AS Mangfoldiggjøring av innholdet i dette kursheftet, helt eller delvis er ifølge lov om opphavsrett av 30. desember 1960, forbudt uten at tillatelse er gitt av Vianova Systems AS. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjøring ved hjelp av trykking, kopiering, duplisering eller elektronisk registrering. Vianova Systems AS kan ikke stilles til økonomisk ansvar for evt. feil og mangler, eller hvordan programmet brukes. Vianova Systems AS forbeholder seg retten til å forandre og forbedre produktet. Denne publikasjonen beskriver kun produktet på det tidspunkt beskrivelsen er trykket. Sandvika mai 2011 Vianova Systems AS Leif Tronstads Plass 4 Postboks 434 1302 Sandvika Telefon: 67 81 70 00 Telefaks: 67 81 70 01 E-post: kurs@vianova.no Hjemmeside: www.novapoint.no Rundkjøring i 2D mai 2011 2
Rundkjøring i 2D mai 2011 3
Webseminar 03 RUNDKJØRING I 2D... 5 Eksempel fra Sokna... 5 Senterlinjer for vegarmene... 6 RUNDKJØRING MED NOVAPOINT... 6 1. Veg/Krysskonstruksjon/Rundkjøring... 6 2. Plasser rundkjøringen... 7 3. Dimensjon på sirkulasjonsareal... 8 4. Legg til vegarmer... 9 5. Vanskelig geometri... 10 6. Deleøyer... 11 7. Gangfelt i deleøyer... 12 8. Kopier til alle... 13 9. Skuldre og utvendig overkjørbart areal... 14 10. Opptegning... 14 SPORINGSANALYSE... 15 1. Kjørestier... 15 2. Innstillinger og valg av kjøretøy... 16 3. Sporing... 16 4. Egendefinerte kjøretøy... 17 JUSTERING AV VEGKANTER... 18 Ronny Rostad Vianova Systems AS Rundkjøring i 2D mai 2011 4
Rundkjøring i 2D Eksempel fra Rv. 7, Sokna Rundkjøring i 2D mai 2011 5
Senterlinjer for vegarmene Senterlinjene trenger ikke treffe hverandre i samme punkt, men det gir muligens en ryddigere situasjon om de gjør det. Det er vilkårlig for Novapoint om man ønsker å jobbe med gjennomgående senterlinjer eller om det ønskes å bryte disse i rundkjøringen. Rundkjøring med Novapoint Plangeometrien til rundkjøringen konstrueres med programmet Veg/Krysskonstruksjon/Rundkjøring 1. Veg/Krysskonstruksjon/Rundkjøring Start programmet, velg den malen som er nærmest den rundkjøringen du skal konstruere og velg hvilken deleøytype som skal settes inn som standard. Du kan senere endre øytype. Rundkjøring i 2D mai 2011 6
2. Plasser rundkjøringen Trykk Sett inn for å plassere rundkjøringen. Typisk da i krysningspunktet mellom senterlinjene. Den kan være forskyvd i forhold til senterlinjene om det er ønskelig, det er også mulig å endre plassering av rundkjøringen på et senere tidspunkt ved å trykke Sett inn en gang til. De fire sirklene som beskriver rundkjøringen tegnes opp. De fire sirklene beskriver: Sentraløy Overkjørbart areal Indre skulder (overgang fra overkjørbart til kjørebane) Kjørebane Rundkjøring i 2D mai 2011 7
3. Dimensjon på sirkulasjonsareal Juster parametre for sirklene. Det anbefales å jobbe innenfra og ut. Rundkjøring i 2D mai 2011 8
4. Legg til vegarmer Benytt knappen legg til vegarmer for å få satt inn deleøyer og vegkanter. Dette vil gi deg en skisse over rundkjøringen. Det er videre behov for finjustering for at geometrien skal komme opp på det nivå som kreves i en byggeplan. Rundkjøring i 2D mai 2011 9
5. Vanskelig geometri Programmet for å tegne opp rundkjøringer har innebygd logikk for hvordan vegkanter og deleøyer skal knyttes sammen. En normal geometri inn mot rundkjøringen vil ikke føre til problemer, men har man skarpe kurver eller S-kurver inn mot rundkjøringen vil logikken i programmet ikke strekke til. I slike tilfeller kan det være lønnsomt å forenkle geometrien for å få gjort selve krysskonstruksjonen for deretter å benytte det resultatet man har fått til manuell bearbeiding. Det kan også være tilfeller hvor det er ønskelig med manuell tilpassing av krysset. Behold da orginalobjektene programmet har laget, ta en kopi av disse før kryssdelene eksploderes og tilpasses. P.s., om det er vanskelig å få rundkjøringsprogrammet til å fungere kan det være et hint om at geometrien ikke er så god i utgangspunktet. Rundkjøring i 2D mai 2011 10
6. Deleøyer En god regel når man jobber med rundkjøringer, er å alltid jobbe innenfra og ut. Det lønner seg å justere deleøyene før man begynner på vegkantene. I sluttfasen er det aktuelt å hoppe litt fram og tilbake. Det finnes tre øytyper som er aktuelle i Norge. Trekant Parallell Trompet Alle disse øytypene har forskjellige parametre som kontrollerer deres utforming. Ved å trykke på knappen vil man kunne se hva det er mulig å justere på. Vis parametre vil for øvrig vise parametre for sirklene og vegkantene også. Rundkjøring i 2D mai 2011 11
7. Gangfelt i deleøyer Gangfelt kan settes inn ved å sette parameteren Bredde kryssende gangfelt til noe annet en 0. Plasseringen av gangfeltet styres av parameter Lh. Rundkjøring i 2D mai 2011 12
8. Kopier til alle Har man gjort en endring på en deleøy som ønskes overført til de andre øyene kan man høyreklikke på deleøyen og utføre kopier til alle. Denne funksjonen er også tilgjengelig for vegkanter. Rundkjøring i 2D mai 2011 13
9. Skuldre og utvendig overkjørbart areal Linjene som beskriver skuldre er i utgangspunktet unødvendige om formålet er å finne de linjer som senere skal benyttes i en vegmodell. Skuldrene vil jo da dannes av vegmodellene. Det er derfor en god ide å fjerne disse, mindre å bekymre seg over. For å få fjernet disse går man inn på Kjørefelt og fortau og setter parameterne som kontrollerer disse til 0. Ved å utføre Kopier til alle kan man enkelt få gjort dette for hele vegarmen. Finjustering av vegarmene gjøres etter at sporingsanalyse er utført. 10. Opptegning Når man trykker på Ok - Tegn vil rundkjøringen tegnes opp. Det anbefales å ha satt skala til 1:100 eller 1:200 før man tegner opp da en del symboler ellers vil bli dominerende på tegningen. Når man tegner opp vil det komme spørsmål om plassering av nodepunkt. Noden er et symbol man senere vil henvise til om man ønsker å editere på rundkjøringen. Rundkjøring i 2D mai 2011 14
Sporingsanalyse 1. Kjørestier Å benytte linjekonstruksjon gir mange fordeler. Når kjørestien er etablert er det veldig raskt å justere den, samt at det er veldig raskt å kjøre sporing langs samme kjøresti med andre kjøretøyer. Selv om dimensjonerende kjøretøy er Vogntog, kan det lønne seg å kjøre sporing med Buss da overhenget foran på bussen fort kan komme i konflikt med ledeøyen i utfarten. Tegn opp rettlinjene for kjørestiene og benytt linjekonstruksjon til å få satt inn en radie. Juster så radien slik du ønsker å gjøre første forsøk på sporing. Rundkjøring i 2D mai 2011 15
2. Innstillinger og valg av kjøretøy Ta fram toolbaren Sporingsanalyse Det kan være en fordel å gå inn på innstillinger og definere at nødvendig areal for kjøretøyet skal tegnes ut med en annen farge en blå da dette vil gå i ett med rundkjøringen. Trykk på for å velge kjøretøy. Alle kjøretøyer fra 017 er tilgjengelig, også de fra 1993 standarden. 3. Sporing Selve sporingen gjennomføres så ved å velge metode Fra Linje i Tegningen og peke på den linjekonstruerte kjørestien. Rundkjøring i 2D mai 2011 16
Kontroller deretter hvor på rundkjøringen det kan være behov for justeringer. 4. Egendefinerte kjøretøy Det er mulig å definere egne kjøretøy. Ta utgangspunkt i det kjøretøyet som ligner mest på det du vil skape, kopier dette og endre dimensjoner slik du ønsker. Slik kan du for eksempel utføre sporing med 22 m buss. Rundkjøring i 2D mai 2011 17
Justering av vegkanter Det er særlig to parametre som er viktige for vegarmene, bredde (eu og ei) og radius (ru og ri) ved inn og utkjøring. Legg merke til at bredden her settes fra ytre vegoppmerking og vinkelrett til forlengelsen av rettlinjen vegkanten. Avstanden utover dette er avhengig av hvilken radie som er benyttet. I dialogen vises også avstanden helt ut til vegkanten som beregnet eu. Rundkjøring i 2D mai 2011 18
Ved å se på sporingslinjene kan man justere på disse verdiene slik at dimensjonerende kjøretøy vil kunne kjøre gjennom rundkjøringen. Rundkjøring i 2D mai 2011 19
Egne notater Rundkjøring i 2D mai 2011 20
Rundkjøring i 2D mai 2011 21
Rundkjøring i 2D mai 2011 22
Rundkjøring i 2D mai 2011 23
Rundkjøring i 2D mai 2011 24