Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri



Like dokumenter
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Innst. 238 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:57 S ( )

Norsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO)

Regnskogfondets innspill til stortingsmelding om offentlige anskaffelser:

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Hvor kommer palmeoljen fra?

Norsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO)

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp Kristen Bartnes

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Cocosa Extra Virgin 200 ml lite glass

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Ikke lenger ett fett. Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap.

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Klimagasser fra norsk landbruk

1 INGEN HEMMELIGHETER

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Sunn og økologisk idrettsmat

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

Norges ledende merkevareleverandør

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Hva er bærekraftig utvikling?

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Myter og fakta om biodrivstoff

Drøvtyggere og klimagasser

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kostrådene i praksis

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Direktoratet for forvaltning og IKT Grev Wedels Plass Oslo. Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse:

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Norsk kosthold

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Bærekraftige fôrressurser

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Reduksjon av klimagassutslipp

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Kjøttbransjen er under press

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Oppdrettsnæringens behov for fôr

«Fôr for framtida» Snåsa-samling november Knut Røflo

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Utfordringer og muligheter

Retten til mat er en menneskerett

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Vårt bærekraftprogram Fra inspirasjon til handling

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Transkript:

Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri for å bidra til at verdens palmeolje produseres bærekraftig Mål Norsk kraftfôrindustri vil bidra til å skaffe mat til en voksende befolkning. Undertegnede selskaper ønsker at produksjon av palmeolje og oljepalmeprodukter 1 skal basere seg på bærekraftige løsninger som er miljøvennlige, effektive og positive bidrag til vekst i lokalsamfunn. Innen utgangen av 2015 skal den palmeolje som benyttes være produsert bærekraftig, eller sertifisert ifølge kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Initiativets medlemmer vil ved kjøp av Green Palm 2 sertifikater bidra til å stimulere til økt produksjon av bærekraftig palmeolje på RSPO sertifiserte gårder. Selskapene vil arbeide for å redusere bruken av palmeolje og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens, vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativer til Green Palm. Hvem står bak dette initiativet? Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Norgesfôr Fiskå Mølle 1 Palmeolje» brukes i dette dokumentet som felles benevnelse for alle produkter utvunnet av oljepalmeproduksjon 2 Kjøp av Green Palm sertifikater er en av fire alternativer for handel med bærekraftig produsert palmeolje innenfor RSPO.

VEDLEGG Palmeolje er en viktig råvare med flere gode bruksegenskaper. Det gjør palmeolje til en foretrukken råvare i mange produkter, blant annet i kraftfôr. Produksjon av palmeolje er mer arealeffektiv enn alternative vegetabilske fettkilder. Å erstatte palmeolje med annet vegetabilsk fett vil kreve større arealer, og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. I Norge har det vært stort fokus på palmeolje på grunn av helseaspektet, men mettet fett fra palmeolje utgjør en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. De viktigste grunnene til å redusere bruk av palmeolje og arbeide for at den palmeoljen som brukes er produsert bærekraftig, er behovet for bevaring av regnskogen og hensynet til lokalbefolkning, bønder og ansatte der oljen produseres. Bakgrunn Palmeolje dyrkes i tropiske områder. Økt etterspørsel har vært en medvirkende årsak til den omfattende hoggingen av regnskog som har skjedd de siste tiårene. Avskogingen i Malaysia og Indonesia har ført til store klimagassutslipp, reduksjon i biologisk mangfold, forurensning og i mange tilfeller til krenking av urbefolkningers rettigheter. Dyrking av oljepalmer har også ført til miljøskade gjennom ukontrollert bruk av plantevernmidler og oppdyrking av torvmyr, og det er avdekket dårlige arbeidsforhold på en del plantasjer. For å løse disse problemene er det behov for en felles innsats fra palmeoljeprodusenter, deres kunder, lokale og internasjonale myndigheter. Norsk kraftfôrindustri vil arbeide for å bidra til sporbar og bærekraftig dyrking av palmeolje. Vi vil samtidig understreke at avskoging er en internasjonal utfordring som bør ha internasjonale løsninger, kombinert med nasjonale forpliktelser og tiltak. Palmeoljens opprinnelse og bruk Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av fruktkjøttet i palmeoljefrukten, primært fra palmen Elaeis guineensis. Palmeolje dyrkes først og fremst i Sørøst-Asia. Indonesia og Malaysia står for ca. 87 % av den globale produksjonen. Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Oljen brukes i næringsmiddel- og fôrindustrien, samt i andre typer produkter som kosmetikk, rengjøringsmidler og som biodrivstoff. Palmeolje finnes i forskjellige former, både som rå olje, faste fraksjoner og annet (bl.a. palmekjerneolje). Det meste av palmeoljen som importeres til Norge importeres ikke direkte fra de store palmeoljeprodusentlandene (Indonesia og Malaysia), men fra EU-land. Hvorfor den brukes Palmeolje har tekniske og smaksmessige egenskaper som gjør den godt egnet til bruk i matproduksjon. Oljen er halvfast ved romtemperatur, og utsettes i mindre grad for harskning. Disse egenskapene bidrar til å bevare konsistens, smak og holdbarhet på ferdigvarer den blir brukt i. Matprodusenter bruker ofte en blanding av forskjellige fettråvarer for å få en god sammensetning av smak, tekstur og holdbarhet. Palmeolje kan være en av disse oljene.

Forbruk av palmeolje Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Verdens palmeoljeproduksjon er på ca. 56 millioner tonn årlig. Over en tiårsperiode er verdens produksjon av palmeolje doblet, og utgjør nå ca. 30 % av den totale produksjon av vegetabilske oljer. Denne utviklingen forventes å fortsette på grunn av befolkningsveksten, økt kjøpekraft på globalt nivå, og økt etterspørsel etter palmeolje som biodrivstoff. Det er behov for raske tiltak for å forhindre at økt etterspørsel etter palmeolje resulterer i ødeleggelse av regnskog. Hovedårsaken til doblingen av verdens produksjon av palmeolje er befolknings- og velstandsvekst i Asia. India, Indonesia, Kina, Malaysia og Pakistan står alene for 53 % av verdens samlede forbruk av palmeolje (USDA 2012). Til sammenligning står EU landene for om lag 10 % av totalt forbruk. Produksjon av palmeolje viktig næringsvei for mange bønder Produksjonen av palmeolje utgjør en avgjørende inntekt for millioner av småbønder og tusenvis av lokalt ansatte i verdikjeden. Palmeoljedyrking er dessuten høyproduktiv og fem til ti ganger så arealeffektiv som dyrking av andre vegetabilske oljer. Å redusere bruken av palmeolje og erstatte den med andre vegetabilske oljer, vil derfor i de fleste tilfeller kreve større arealer og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. Bruk av vegetabilsk fett i kraftfôr til drøvtyggere Totalproduksjon av kraftfôr i Norge er om lag 2 millioner tonn. Kraftfôr består av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Fett utgjør en relativt liten andel av kraftfôret, gjennomsnittlig 2,7 %. Det brukes både vegetabilsk (fra planter) og animalsk fett (fra dyr). Vegetabilsk fett er den viktigste kilden og utgjør ca. 70 % av det totale fettet i kraftfôr. Palmeoljebaserte fettsyrer er i dag den viktigste kilden for vegetabilsk fett i kraftfôr. Forbruket i 2013 var 26 000 tonn (kilde SLF). Palmeolje til husdyr består i hovedsak av biprodukter fra raffinering av palmeolje til humant konsum. Kraftfôr tilsettes fett for å heve energiinnholdet, og fett er spesielt viktig i kraftfôret til høytytende melkekyr, samt i startfôr til speddyr. Melk har naturlig forekomst av palmefettsyrer. Tilsetning av palmeoljebaserte fettkilder til drøvtyggere har vært benyttet i mange år. Fett i fôr er viktig for god fordøyelse og gir liten belastning på dyrets vom. Den norske kraftfôrindustrien har de siste årene samarbeidet med leverandørene av råvarer for å erstatte palmeoljebaserte fett. Ambisjonen er å finne alternative råvarer som er produsert bærekraftig, som er bra for dyret og som har en konkurransedyktig pris. Man har ikke kommet i mål med dette arbeidet, men arbeidet vil intensiveres fremover. RSPO-systemet (Roundtable on Sustainable Palm Oil) Det er ingen generelt akseptert definisjon av bærekraftig eller ansvarlig dyrking av palmeolje. Felles for de fleste forsøk på definisjon er at oljen er produsert på lovlig eid jord, ikke fører til avskoging, tap av torvmyr eller annen miljøskade. Videre må dyrkingen skje med respekt for universelle menneskerettigheter, herunder landrettigheter, og under fravær av tvang og barnearbeid. Initiativet for bærekraftig palmeolje legger til grunn at disse kriteriene må være oppfylt for at palmeoljen skal være bærekraftig produsert.

Det er etablert flere typer forbedringsprosjekter og flere partssamarbeid med formål å bidra til sporbarhet i leverandørkjeden for palmeolje, bærekraftig produksjon og vern av regnskogen. Flerpartsinitiativet Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) som ble etablert i 2004, har spilt en vesentlig rolle ved å skape dialog og samarbeid mellom ulike aktører om utviklingen av en bærekraftig leverandørkjede. Organisasjonen representerer frivillige organisasjoner, palmeoljeindustri, prosessindustri, matindustri, detaljhandel og banker og investorer. Sammen har RSPOs medlemmer utarbeidet prinsipper og kriterier for sertifisering. Det er fire alternative modeller for handel med palmeolje basert på RSPOs prinsipper: Book & Claim (B&C): Kjøp av sertifikater. Her vet ikke kjøper om palmeoljen kommer fra en sertifisert gård eller ikke, men ved kjøp av sertifikat bidrar man til å støtte produksjon av palmeolje. Administreres av Green Palm: www.greenpalm.org Mass Balance (MB): Sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje blandes. Andelen sertifisert palmeolje kontrolleres gjennom RSPO etrace: www.etrace.rspo.org Segregert (SG): Palmeoljen er utelukkende dyrket på RSPO sertifiserte gårder, og sporbar tilbake til det enkelte område og mølle, men ikke til den enkelte gård. Identity Preserved (IP): Sertifisert palmeolje holdes separat i hele kjeden og kan spores tilbake til mølle og gård. De fire sertifiseringsmodellene nevnt ovenfor bidrar i like stor grad til omlegging til bærekraftig produksjon av palmeolje. Hovedforskjellen mellom de fire modellene er at kjøper, ved bruk av palmeolje fra en av de to sistnevnte modellene (IP og SG), vet at han bare mottar sertifisert vare. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen MB får kjøper en blanding av sertifisert og ikke sertifisert palmeolje. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen B&C, vet kjøper ikke om palmeoljeproduktet i sluttproduktet kommer fra sertifisert vare, men prisen for sertifikatet går til primærprodusenter og småbønder som produserer i henhold til RSPO-standarden. RSPO-sertifisert palmeolje har ingen merverdi om det ikke finnes kjøpere. Det er en utbredt oppfatning at kjøp av sertifikater gjennom B&C er en effektiv måte å skape en rask vekst i markedet for RSPO-sertifisert palmeolje. Bruk av sertifikater - fôrindustrien vil bidra til en omlegging av produksjonen Totalproduksjonen av palmeolje er ca. 56 mill. tonn. Av dette er ca. 20 %, eller 10,7 mill. tonn sertifisert som bærekraftig i henhold til RSPO. Halvparten (5,15 millioner tonn) av dette tilfredsstiller kravene til sporbarhet (IP og Segregert). Den andre halvparten tilfredsstiller kriteriene for MB og B&C. At et parti med sertifisert palmeoljeprodukter kan spores (SG og IP) betyr ikke at produksjonen er ekstra bærekraftig. Forskjellene ligger i at det er opprettet separate og lukkede verdikjeder der man i liten eller ingen grad blander råvarer og fraksjoner fra ulike møller, og at volumer som handles kan spores. Å etablere denne type adskilte varestrømmer er kostnadskrevende. Siden bare 20 % av produksjonen foregår bærekraftig, mener fôrindustrien at det på kort sikt er viktigst å stimulere til omlegging, slik at en større andel av produksjonen skjer på en bærekraftig

måte. Fôrindustrien vil derfor kjøpe sertifikater (B&C). På den måten er selskapene/industrien sikret at mest mulig at merkostnaden/mer pris går til å stimulere bærekraftig produksjon, og minst mulig går til spille i mer krevende logistikklinjer og produksjonsprosesser - som bidrar til større miljøbelastninger. Selskapene vil samtidig arbeide for å redusere bruken av palmeolje, og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativ til Green Palm. Slik fungerer Green Palm sertifikatet hos fôrindustrien: Product manufacturers who use palm, palm kernel oil or any palm based derivative and fraction in their products then place offers for these certificates, offsetting their physical oil with the equivalent amount of certificates. The claim can then be made that your company / product supports the production of RSPO certified sustainable palm oil. The full value of each certificate is sent back to the RSPO producer who can then reinvest this premium to help tackle the environmental and social issue created by the production of palm oil. http://www.greenpalm.org/en/what-is-greenpalm/overview

Rapportering og oppfølging fra selskapene Hver bedrift som står bak initiativet forplikter seg til å redegjøre for hvor mye palmeolje den bruker, samt hvor stor andel som er sertifisert i henhold til RSPOs kriterier eller gjennom andre sertifiseringsog kontrollsystemer. Helse Helsemyndighetene jobber for at befolkningen skal spise mindre mettet fett, fordi høyt inntak fører til høyere risiko for hjerte-karsykdommer. Mettet fett får vi fra mange kilder. De tre største fettkildene i kosten er meieriprodukter (ca. 42 %), kjøttprodukter (ca. 20 %) og margarin og olje (ca. 13 %). Årlig spiser nordmenn i gjennomsnitt ca. 42 kg fett, av dette utgjør mettet fett ca. 18 kg 3. Mettet fett fra palmeolje utgjør ca. 1 kg 4. Mettet fett fra palmeolje utgjør altså en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. Andel mettet fett i forskjellige spisefett er 92 % i kokosfett, 64 % i smør, 49 % i palmeolje, 14 % i olivenolje og 7 % i rapsolje 5. 3 Kilde: Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2013 kortversjonen, tabell 2 4 Kilde: Regnskogfondets tall for palmeoljeforbruk omregnet til mettet fett 5 Kilde: Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO)