FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER

Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Masteroppgavekatalog 2008/2009

FORSLAG TIL MASTEROPPGAVER Ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning 2008/2009

2 I N N H O L D 1. OM Å SKRIVE MASTERGRADSOPPGAVE VED IØR... 3 1.1. Valg av tema... 3 1.1.1. Tidsfrister... 3 1.1.2. Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven... 4 1.1.3. Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver... 5 1.2. Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver... 7 2. FORSLAG TIL MASTERGRADSOPPGAVER... 8 2.1. Foretaksøkonomi... 8 2.1.1. Masters theses within commodity market analysis... 9 2.1.2. Mikroøkonomi/økonometri...10 2.1.3. Produksjonsøkonomi... 11 2.2. Energiøkonomi... 12 2.3. International Economics... 16 2.3.1. Microeconomic International Trade-Related Thesis Topics... 16 2.3.2. Macroeconomic International Trade-Related Thesis Topics... 17 2.4. Landbrukspolitikk... 18 2.5. Makroøkonomi... 20 2.5.1. Norsk pengepolitikk... 20 2.5.2. Finanspolitikk og offentlig politikk... 21 2.6. Markeds- og konsumentøkonomi... 22 2.7. Miljøpolitikk... 24 2.8. Miljø- og ressursøkonomi... 25 2.9. Development Economics... 31 2.9.1. Ideas for DNRE Uganda fieldwork... 31 2.9.2. Issues in Development Economics... 32 2.9.3. Possible thesis topics on social networks:... 35 2.9.4. Ideas on risk... 36 2.10. Nærings- og bygdeutvikling, distriktspolitikk... 39 2.11. Organisasjon og ledelse... 40 2.12. Sosiologi... 40 3. OPPGAVER FRA NILF... 41 4. REGLEMENT FOR MASTERGRADSOPPGAVER VED UMB... 44 4.1.1. Kap. 12: Gradsoppgaver... 44

3 1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR 1.1. Valg av tema Denne katalogen inneholder forslag til temaer for mastergradsoppgaven, innenfor de ulike fagområder og prosjekter som lærere/forskere har ansvaret for. Hensikten med katalogen er at den enkelte student lett skal kunne orientere seg og finne fram til temaer av interesse. Flere av de foreslåtte mastergradsoppgavetemaene inngår i forskningsprosjekter som er i gang ved instituttet. I tillegg tilbyr Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning oppgaver og kontorplasser. Formålet med masteroppgaven er å identifisere problemer innenfor ett av fordypningsområdene i studiet, analysere og foreta en vitenskapelig behandling av problemene. Gjennom arbeidet med oppgaven skal du vise modenhet, refleksjon og analytisk evne. Dette selvstendige arbeidet kan være en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Du tar selv kontakt med de lærere som har satt opp forslag i katalogen for mer informasjon og inngåelse av avtaler. Søk gjerne informasjon hos flere lærere. Du kan skrive oppgave alene eller sammen med en annen student. Velger du samarbeidslinjen, er det viktig at dere er godt samkjørte og har diskutert samarbeidsforholdet grundig. NB! Studenter som følger masterprogrammene ved Økonomi og ressursforvaltning må ha hovedveileder ved vårt institutt. Hovedveileder må være ansatt i vitenskapelig stilling ved Instituttet, (amanuensis/professor) eller forsker med dr. grad ansatt ved IØR. Studienemnda har vedtatt reglement for mastergradsoppgaver, som dere finner på WEB-siden for Studentenes informasjons Torg. 1.1.1. Tidsfrister 1. års masterstudenter: Skjema for MELDING av mastergradsoppgave leveres ett år før innlevering av mastergradsoppgaven 15. mai/15. nov til undervisningsutvalget (kopi til lærer og student) 2. års masterstudenter: KONTRAKT inngås semesteret før innlevering. Skjema leveres Undervisningsutvalget 15. nov/15. mai INNLEVERING av mastergradsoppgave 15. mai kl. 15.00 (for de som skriver i høstsemesteret 15. des kl. 15.45) i 4 eksemplarer + CD. Oppgavene stemples på SiT og 3 av eksemplarene + CD leveres på IØR

4 1.1.2. Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven Oppstart 1. Arbeidet med å velge masteroppgave bør begynne et halvt år før fristen for melding av valg av masteroppgave. IØR utgir egen katalog som også publiseres på egne Web-sider med aktuelle oppgaver samt informasjonsmøter. 2. Valg av masteroppgave skal meldes på eget skjema ( finnes på SiT) til IØR. Skjema fylles ut i samarbeid med veileder, men det er studentens eget ansvar å sørge for at skjema leveres innen fristen 15. mai/evt. 15. nov 3. Sammen med veileder skal kontrakt for masteroppgaver utarbeides. Bruk fastsatt skjema (SiT). Studenten har selv ansvar for at skjema leveres/sendes til ekspedisjonen ved det institutt veileder er tilknyttet. 4. I tilknytning til masterkontrakten påpekes følgende: Hvis en masteroppgave skal utføres med veiledere fra to eller flere institutter, skal arbeidsfordelingen på forhånd være avtalt. Hovedveileder skal være ved IØR og skal ha "disposisjonsretten" til masteroppgaven Vær konkret i punktet for budsjett for oppgaven, og foreta klarering hvordan utgifter til felt, laboratoriearbeid, reiser, trykking av oppgaver osv er tenkt dekket. Vær realistisk når fremdriftsplanen for oppgaven lages. Studenten har selv ansvar for ulykker under feltperioden og inngåelse av eventuelle forsikringsavtaler. Som student med masteroppgave i utlandet, har studenten selv ansvar for kontakt med egnet helsepersonell, vaksinering før og under reise, visum, oppholdstillatelse og evt andre nødvendige papirer til det aktuelle land før avreise. 5. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema (SiT) for dette fylles ut i samarbeid med veileder. Arbeidet er i gang 1. Masteroppgavene ved IØR er på 30 studiepoeng og har ikke spesialpensum. 2. Via studentweb skal man melde seg opp til masteroppgave på lik linje med øvrige emner ved UMB med kode M30-IØR. Oppmeldingsfristene er 15. februar eller 15. september i samme semester som innlevering. 3. Studenten har selv et ansvar for å holde jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e), og bør selv foreslå en møteplan med veileder innenfor de gitte rammene for veiledning. 4. Dersom man ikke får en tilfredsstillende veiledning i tilknytning til masteroppgaven, er det studentens ansvar å melde eventuelle problemer videre til instituttet. Man skal da ta kontakt med studieveileder, undervisningsleder eller instituttleder. Det henvises for øvrig til UMBs kvalitetssikringssystem, Arbeid med masteroppgaver.

5 5. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal. Malene finnes på SiT. Permisjon eller utsatt frist 1. Dersom man har fått innvilget permisjon etter at det er inngått avtale om gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder. Revidert kontrakt leveres til instituttet. 2. Dersom man av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, skal studenten søke til det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må fremmes senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger eget søknadsskjema for utsatt innlevering. 3. Se for øvrig http://www.umb.no/sit under forskrifter. Disse vil til enhver tid være oppdaterte. 1.1.3. Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver Oppstart 1. For melding om mastergradsoppgave og inngåelse av kontrakt gjelder de samme retningslinjer som for studenten. 2. IØR skal ha hovedveileder. 3. Både studenten(e) og ansvarlig institutt har rettighetene til gradsoppgaven. Mangfoldiggjøring og distribusjon skal godkjennes av begge parter. 4. Når det er samarbeid med eksterne veileder, må arbeidsfordelingen være klarlagt på forhånd. 5. Om veileder skal være borte sammenhengende i en lengre periode, må det være klarert med studenten hvordan informasjon skal utveksles og hvem som kan bistå studenten i perioden veileder er borte. Det er veileders plikt å ta ansvar for at studenten har andre som kan ta del i veiledningen ved planlagt fravær. 6. Det er veileders ansvar å påse at man har den kompetansen som er nødvendig for veiledning av masteroppgaven (førstekompetanse). Veileder bør selv påse at det finnes biveiledere dersom deler av oppgaven er utenfor hovedveileders kompetansefelt. 7. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema for dette fylles ut i samarbeid med studenten.

6 Arbeidet er i gang 1. IØR sine masteroppgaver er på 30 studiepoeng og uten spesialpensum. 2. Veileder er ansvarlig for å følge opp egne mastergradsstudenter. Veileder plikter å gi studenten(e) en faglig og metodisk tilbakemelding av arbeidet. Oppfølging av fremdriftsplaner er viktig for å unngå utsetting av leveringstidspunkt. Det understrekes at studenter kan få avslag i søknader om utsatt innleveringsfrist dersom det er grunner som studenten(e)/veileder burde forutsatt. 3. Veileder plikter normalt å gi studenten 60 timers veiledning inklusive sensurering av masteroppgaven. 4. Dersom studenten av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, kan studenten søke det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Denne søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må studenten fremme senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger ikke eget søknadsskjema. 5. Dersom studenten skal ha permisjon etter at det er inngått avtale om gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder. Studenten leverer revidert kontrakt til instituttet. 6. Instituttet er ansvarlig for å utpeke ny veileder ved langvarig sykdom, permisjon eller lignende. 7. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal. Avslutning 1. Frist for levering av masteroppgave er 15. mai kl. 15.00 (alternativt 15. desember kl. 15.45). Hvis aktuell dato faller på lørdag, søndag eller annen fridag, er fristen påfølgende yrkesdag. 2. Sensurfristen for masteroppgave er 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist (15. mai/15. des). Ferie regnes ikke som grunn til at denne sensurfristen kan utsettes. 3. Det skal være minst to sensorer, derav minst en ekstern, for bedømmelse av gradsoppgavene. Det er instituttstyret som oppnevner sensorer, og det skal skrives kontrakt mellom institutt og ekstern sensor om gjennomføring av sensuren. 4. Masteroppgaven skal diskuteres muntlig innen 6 uker etter innlevering av oppgaven. Dato for muntlig forsvar fastsettes av veileder, som oftest i samråd med studenten 5. Hensikten med diskusjonen er å gi kandidaten en tilbakemelding om masteroppgaven som er mer utfyllende enn karakteren, samt gi sensor en utvidet bakgrunn for karakterfastsettingen. a. Sensor gir en generell vurdering av de positive og negative sidene ved gradsoppgaven b. Sensor stiller kandidaten mer spesifikke spørsmål til deler av gradsoppgaven. Veileder har her anledning til å komme med utfyllende kommentarer. c. Det gis ikke separat karakter for denne diskusjonen, men karakteren på masteroppgaven kan bli justert i positiv retning.

7 1.2. Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver Studentene kan ikke påregne å få dekket utgifter over instituttets driftsbudsjett. Studentenes muligheter for dekning av utgifter er følgende: 1. Mastergradsoppgaver som inngår i prosjekter ved instituttet. Dette må avtales med veileder. 2. Mastergradsoppgaver som er foreslått fra andre institusjoner med økonomisk støtte. 3. Mastergradsoppgaver som studentene selv klarer å få støtte til De som har fått ekstern finansiering med krav om regnskapsføring ved instituttet, må kontakte regnskapsansvarlig for å ordne overføringen av pengene. Alle utgiftene som søkes dekket må dokumenteres. Veileder skal attestere på bilagene og krav om refusjon leveres for dekning innen innleveringsfristen for oppgaven. * * *

8 2. Forslag til mastergradsoppgaver 2.1. Foretaksøkonomi Har det en kostnad å være etisk? Empiriske analyser av avkastning og risiko for SRI-fond 2003-2008. Hva blir el-prisen neste uke, neste måned, neste år? Prognosemodeller for de nordiske og europeiske el-markedene. Norge et lite land i verden: Analyser av risiko og avkastning på Oslo Børs versus store internasjonale markeder 2000-2008 Kontakt: Ole Gjølberg Kundelønnsomhet Hvor lønnsomme er virksomhetens kunder? Ressursbruken i mange virksomheter er i økende grad relatert til kunderettede aktiviteter. Fanges disse opp av eksisterende kalkyler/driftsregnskap, slik at virksomheten har nok kunnskap om de enkelte kundenes lønnsomhet? Vi ser for oss bedriftsinterne undersøkelser som tar sikte på å utarbeide kundelønnsomhetsanalyser (aktivitetsbaserte kalkyler) slik at sammenhengen mellom de ressursene som benyttes på den enkelte kunde og kundens bidrag til bedriftens samlede verdiskapning kan kartlegges. Oppgaver kunne også kobles mot markedsføringssiden: Hvordan kan ny kunnskap om kundenes lønnsomhet benyttes til å gjøre ulønnsomme kunder lønnsomme? Kontaktperson: Kjell Gunnar Hoff Outsourcing av aktiviteter Outsourcing av aktiviteter blir mer og mer vanlig. Her kan det lages flere oppgaver: a. Hvilke vurderinger og analyser ligger bak outsourcingbeslutninger og hva er kriteriene for valg av outsourcingpartner? Er analysene gode nok? Hvordan følges outsourcingavtalene opp? Her kan vi tenke oss en analyse i en stor bedrift, alternativt analyser fra flere mellomstore/større virksomheter for også å se på fellestrekk. Vi har en bedriftsrelatert outsourcingsoppgave våren 2008. b. Hva er de ansattes situasjon opp i dette? Blir arbeidstakerne mer utsatt?

9 Hvilke endringer i jobbsikkerhet, lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsforhold og arbeidsbelastninger kan outsourcing medføre? Her kan vi tenke oss en analyse av noen virksomheter. Her har Fafo gjort noe (2005), men ønsker at det skal gjøres mer. Kontaktperson: Kjell Gunnar Hoff Balansert målstyring Det er gjort lite på å kartlegge om virksomhetene har kunnet registrere noen positive effekter av de balanserte målstyringssystemene de har innført. Det kan være en krevende oppgave, siden mange variabler utenfor virksomhetens kontroll vil påvirke utviklingen, men en problemstilling kunne være: 1 Har bedrifter som har innført BM bedre lønnsomhet enn bedrifter som ikke har innført BM? Her måtte vi kartlegge virksomheter med og uten BM i ulike bransjer og for å få et bra utvalg, sannsynligvis også inkludere svenske bedrifter. 2 En annen oppgave kunne være å velge noen kommuner som har innført BM for å se på beslutningsgrunnlagene som fører til innføringen, herunder forventningene, for så å vurdere hva som menes oppnådd. Kontaktperson: Kjell Gunnar Hoff Beyond Budgeting Enkelte virksomheter har i dag erstattet de mer tradisjonelle årsbudsjettene med rullerende prognoser/budsjetter. Her kunne oppgaver være cases fra bedrifter som har gjort endringer i sitt taktiske styringsgrunnlag. Delproblemstillinger kunne være hvorfor, hvordan, erfaringer og hvordan de ansatte med budsjettansvar oppfatter endringen. Kontaktperson: Kjell Gunnar Hoff 2.1.1. Masters theses within commodity market analysis The Department is establishing a research group within commodity market analysis. The Commodity Market Group (CMG) will consist of several members from the IOR staff, viz. In addition, the CMG may be supplemented with an Adjunct Professor from Texas A&M University. Commodities Commodities will be defined widely: agricultural commodities, metals, energy (oil, petroleum products, electricity, coal). Studies involving financial market data will also be relevant.

10 Market analysis Econometric studies of market structures, price and quantity relationships; time series, cross sectional data, panel data Thesis writing and supervision Students writing their theses on commodity markets will work in a group, closely connected to the CMG. There will be organized workshops in which both students and CMG-members will participate in order to develop hypotheses, discuss methods etc. Contact: Ole Gjølberg, Atle Guttormsen, Marie Steen, Olvar Bergland 2.1.2. Mikroøkonomi/økonometri Innen foretaksøkonomi er det mange aktuelle oppgaver i skjæringspunktet markedsanalyse(mikroøkonomi)/foretaksøkonomiske beslutningsproblemer/økonometri. Slike oppgaver kan for eksempel dreie seg om: økonometriske analyser av (internasjonale) matvaremarkeder og strategisk tilpasning for produsenter tilbuds- og etterspørselsanalyser og risikostyring Det kan også være aktuelt å skrive oppgaver innenfor produksjonsplanlegging/operasjonsanalyse. Dette kan dreie seg om problemstillinger hentet fra metodedelen i hovedkurset (BUS330) eller kurset i beslutningsmetoder (BUS230) Endelig vil vi kunne veilede oppgaver som tar utgangspunkt i markeds- og regnskapsanalyse, for eksempel historiske analyser av regnskaper til ett eller flere foretak kombinert med analyser av markedene disse foretakene opererer på, herunder eventuelt pris- og etterspørselsprognoser. Studentene oppfordres til selv å finne fram til interessante foretak. Kontaktpersoner: Ole Gjølberg/Marie Steen/Atle Guttormsen Analyse av finansmarkeder (BUS320) Oppgave 1: Test av den relative avkastningen til aktiv forvaltede verdipapirfond Teste ulike parametere på mer/mindreavkastning Fondes utvikling i størrelse Mindreavkastning i x månder indikerer mer/mindreavkastning Rangering blant ulike rating byråer indikerer mer/mindre avkastning. Forvalters eierskap i forvaltningsselskapet Oppgave 2: Modelere en VAR modell som vi kan benytte i porteføljeopptimeringen Hvilke tidsserier ( lengden på tidsseriene) gir best prediksjon på f eks 12 mnd sikt Kontaktpersoner: Ole Gjølberg, Eyvind Solbu 22 94 16 23 Effektivitetsanalyser Effektivitetsanalyser blir brukt på mange område for å finne fram til tekniske og økonomiske effektive foretak. Dette gjeld både i privat og offentleg sektor. M.a. kan effektivitetsanalyse nyttast til finne marginal kostnadene ved effektiv drift. Det er aktuelt å

11 nytte både Data Envelopment Analysis (DEA) og Stochastic Frontier Analysis (SFA) av analyse ulike sektorar. Kontakt: Olvar Bergland Bayesianske metodar i økonometri Bayesiankse metodar vert meir vanlege i økonometriske analyser. Det er aktuelt å samanlikne resultatet frå tradisjonelle økonometriske metodar med resultatet frå Bayesianske metodar som tek omsyn til tidlegare (prior) informasjon. Kontakt: Olvar Bergland 2.1.3. Produksjonsøkonomi Økonomien ved norsk produksjon av snittroser Økonomien ved norsk produksjon av slageagurk Muligheter for helårsproduksjon av ulike tomatkvaliteter i Norge? Fôr til aquakulturnæringen: a. Alternativer for fiskeolje? i. Fiskeolje er i dag hovedleverandør av omea-3-fettsyrer inn i fôrresepten. Fiskeoljen kommer fra fisk, og det trengs 3-4 kg fisk for å produsere 1 kg laks. Omega-3-fettsyrene i fiskeoljen kommer opprinnelig fra mikroalger. b. Produksjon av mikroalger i Norge aktuelt? I tilfelle hvilke forutsetninger må være oppfylt? Veileder: Aman. Marie Steen, IØR, Prof. Hans R. Gislerød, IPM Norsk mjølkeproduksjon for framtiden en analyse av skalaeffekter. Hovedoppgave knyttet opp mot NFR-prosjektet: Kubygg som utføres i samarbeid mellom UMB, NVH og Effektivitetskontrollen for ku (ved TINE Ås). Dyrevelferd og ulike bygnings- og mekaniseringsløsninger i større løsdriftsfjøs er tema i prosjektet. Prosjektarbeidet ved IØR dreier seg om økonomiske konsekvenser av alternative løsninger. NFR-prosjektet har en egen hjemmeside: http://www.kubygg.no Kontakt: Anne Moxnes Jervell

2.2. Energiøkonomi 12 Forslag fra Econ Analyse til tema for masteroppgaven innen kraftmarkedet: Kjernekraftens tilpasning til kraftprisene. Bakgrunn: Det ser ut til at kjernekraftanlegg i ulike land har en litt ulik måte å tilpasse seg på. Målet med oppgaven er å kartlegge hva som er det mikroøkonomiske grunnlaget for tilpasningen og eventuelle tekniske skranker. Hva er marginalkostnadene i ulike tidsperspektiv (time, døgn, uke, landingssesong?) (Markedsimplikasjoner kan eventuelt testes i SPOT-modellen.) Analyse av vindkraftmålinger og utarbeiding av modell for å simulere samspillet mellom fremtidig vindkraftproduksjon og tilsig i vannkraftsystemet.. Produksjonsmønster i danske kondenskraftverk. ECON har kartlagt alle kondensverk i Danmark, og har funnet en marginalkostnad for hvert enkelt verk. For året 2003 simulerte vi produksjonen time for time for de enkelte verkene. Resultatet ble en mye større simulert produksjon enn faktisk produksjon. En student kan sammenligne simulert produksjon med faktisk produksjon og sjekke i hvilke konkrete verk vi bommer mest, og prøve å få rede på hvorfor. Effektivitet i ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Ulike land har tatt i bruk ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Oppgaven bør gi en oversikt over modeller som er i bruk i ulike europeiske land og drøfte incentivegenskapene og i hvilken grad de fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet. Samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinster ved harmonisering av politikk (rammevilkår) for fornybar kraftproduksjon i Norden. EUs vanndirektiv kan legge begrensninger på reguleringen av produksjonen i vannkraftverkene i mange elveløp i Norden. Oppgaven kan vurdere implikasjonene av dette på prisdannelsen og fleksibiliteten i vannkraftsystemet. Her er det aktuelt å gjøre modellsimuleringer av markedet (SPOT-modellen) med ulike antagelser om hvordan vannkraftproduksjonen påvirkes. Analyser av interaksjon mellom markedet for CO2-kvoter og et marked for grønne sertifikater. (trenger noe mer avgrensning?) Modellsimulering og drøfting av hvordan et norsk gasskraftverk vil påvirke CO2- utslippene i Norden/Europa på kort- og mellomlang sikt. Analysen bør teste ulike forutsetninger om priselastisiteter og andre essensielle faktorer. (Vil bruke SPOTmodellen, eventuelt andre deler av ECONs modellverktøy.) Lokaliseringssignaler for å fremme optimal lokalisering av ny kraftproduksjon i et internasjonalt kraftmarked. (Eksisterende virkemidler og drøfting av problemer) Hvilken rolle vil kraftvarme (CHP) spille i Europa i relasjon til EUs direktiv om fornybar kraftproduksjon

13 Samfunnsøkonomisk analyse av utbygging av fjernvarme. Det er aktuelt å vurdere konkrete prosjekter, eventuelt også makrovurderinger og sammenlikninger av Nordiske land /evaluering av kostnader. (Ikke alt i en oppgave, her er det mat for flere ) Hovedveileder for disse oppgavene må være: Torstein Bye, eller Anders Lunnan Kontaktpersoner IØR: Henrik Lindhjem henrik.lindhjem@umb.no ECON: Jan Bråten jan.braten@econ.no Prisvariasjon I et vannkraft system skal prisene være like over hele døgnet. Noen av grunnene til at de varierer så mye er fordi vi er en del av et termisk system. En årsak som også kan være viktig er produksjonen fra elvekraftverk. Analysene går ut på å sette opp et datasett basert på tilsigsserie fra NVE (døgn) for 63 regioner. Oppgaven kan være i retning av: Vurdere andelen elvekraft i de ulike regionene, og estimere en sammenheng med prisene i regionene og se om det er en sammenheng med overføringsbegrensinger. Kontaktperson: Torstein Bye Vindkraft Hva er eksternalitetene knytte til vindkraft? En kan for eksempel sjekke endringar i eigedomsprisar før-etter eller ved like typar områder med-utan vindmøller, i Danmark eller California eller Frankrike eller England. Knyte dette opp mot eigedomsverdiar i aktuelle norske utbyggingsområde og berekne kostnader. Ein survey over verdsetjing av vindkraft kunne vere ein del av oppgåva. Det krev eit førearbeid for å finne ut om det finst data og er gjennomførbart utan datainnsamling Kontaktperson: Torstein Bye Biobrensel fra tidligere beitemark. Flere rapporter viser at Norge gror igjen, det finnes også flere bildeserier fra de siste 100 år som viser det samme. Hovedgrunnen til dette er omlegginger av drifta i landbruket, beitedyrene er for en stor del borte. Flere steder i Norge klager reiselivsnæringa over at utsikt og kulturlandskap forsvinner og skjøtsel av kulturlandskap har kommet inn som en viktig del av et multifunksjonelt landbruk. På de tidligere beitemarkene kommer det i første omgang opp lauvskog av liten industriell verdi og det har fra flere hold vært reist spørsmål om virke fra disse områdene kunne brukes som biobrensel og at en samtidig kunne få et mer ønsket kulturlandskap. Skogforsk har et prosjekt i gang der en ser på skjøtsel av slike områder og på ulike logistikkløsninger. En mulig masteroppgave ville være å utrede kostnadseffektive løsninger for å ta ut biobrensel fra slike områder. En annen vinkling er å fokusere på landbrukspolitiske og miljøøkonomiske aspekter. Hvor mye er et åpent kulturlandskap verdt for samfunnet? Hvor mye er det rimelig at samfunnet gir i støtte for dette? Hvor mye støtte trengs for at biobrenselutnytting skal være lønnsomt? Hvordan kan politikk på dette området innpasses det nye WTO-regimet? Oppgaven vil kunne knyttes opp mot et strategisk instituttprogram ved Skogforsk, dette programmet starter opp våren 2006. Kontaktperson: Anders Lunnan

14 Samfunnsøkonomisk analyse av introduksjon av bioenergi i meierisektoren. Flere vinklinger av oppgaven er mulig, vurdering av konkrete prosjekter, studier av policytiltak, sammenligning med situasjonen i Sverige. Kontaktperson i Tine: Christoffer Fremstad, IØR: Anders Lunnan Forsyningssikkerhet for elektrisitet - Internettundersøkelse I regjeringens energipolitikk står forsyningssikkerheten helt sentralt. Kraftkrisa i Midt- Norge, og behovet for import av 5-10 % av vårt årlige strømforbruk nasjonalt viser tydelig hvor sårbar vår elektrisitetsforsyning er. Økende frekvens av ekstremt vær har også vist hvor utsatt vårt gamle strømnett er, og det er et stort behov for opprustning av våre kraftlinjer. Mens bedriftsøkonomiske nytteeffekter av økt forsyningssikkerhet i form av lavere hyppighet av strømavbrudd er relativt lett å dokumentere, er nytteverdien for befolkningen av økt leveringssikkerhet lite kjent (både i Norge og ellers i Europa). Det er derfor behov for betalingsvillighetsundersøkelser blant norske husstander i form av Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) og /eller Valgeksperimenter (Choice Experiments) for å dokumentere hvor stor husstandenes velferdsøkning er som del av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av lavere hyppighet av strømavbrudd. En slik undersøkelse kan foretas som et internettsurvey. Energibedriftenes Landsforbund (EBL) har også vist stor interesse for denne problemstillingen, og vil kunne bidra med veiledning og dekning av faktiske kostnader. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@umb.no Verdsetting av landskapsestetiske effekter av kraftlinjer Planer for nye kraftlinjer over norske fjorder og i uberørt skogs- og fjellnatur har skapt store konflikter lokalt det siste året. Økt behov for kraftlinjer skyldes både økt forbruk blant bedrifter og private, økt eksport/import av elektrisitet og økt satsing på vindkraft og annen fornybar energi hvor strømmen må transporteres fra de beste naturgitte lokalitetene til energikonsumentene i andre deler av landet. En måte å unngå de negative estetiske effektene på landskapet av kraftlinjer er å legge dem som kabler i bakken (eller i sjø/fjorden). Dette er imidlertid 3 til 10 ganger dyrere enn luftlinjer. Det er derfor et stort behov for å dokumentere den samfunnsøkonomiske nytten av slike jord- og sjøkabler i form av befolknings betalingsvillighet for de landskapsestetiske inngrep en da unngår og merverdien for turistnæringens av fortsatt uberørt natur. Folkeaksjonen mot kraftlinjer i Hardanger er interessert i å få gjennomført en lokal intervjuundersøkelse om de planlagte kraftlinjene langs Hardangerfjorden, og vil bidra med veiledning og ressurser. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@umb.no Miljøkostnader av fornybar elektrisitetsproduksjon Stor satsning på nye fornybare energikilder i Norge har negative miljøeffekter, og dermed være samfunnsøkonomisk mindre lønnsomme enn en skulle tro ved første øyekast. Vindkraft og mikro/mini/små vannkraftverk medfører landskapsestiske inngrep. Det er derfor viktig å dokumentere miljøkostnaden av disse fornybare energikildene (i tillegg til investerings- og driftskostnad) for å kunne sammenligne full samfunnsøkonomisk kostnad av disse energikildene med vannkraft, gasskraft og importert kullkraft. Dette kan gjøres

15 ved overføring av verdier fra utenlandske studier (for eksempel ved å gjøre metaanalyse av tidligere norske og utenlandske Stated Preference-undersøkelser (Contingent Valuation og Choice Experiments) og Eiendomsprisstudier (Hedonic Price-studier), og ved å gjennomføre nye slike verdsettingsstudier i Norge. Satsing på ulike energikilder gir også ulikt behov for kraftlinjer, som også medfører store miljøkostnader p.ga. landskapsestetiske effekter og mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@umb.no og Torstein Bye tb@ssb.no Nettariff, lokal variasjon og effektivitetsanalyse Tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft vert delvis bestemt gjennom ein analyse av og samanlikning av den tekniske og økonomisk effektiviteten til nettselskapa. I tillegg skal tariffen tanke omsyn til lokal variasjon i vær, topografi, busetting og annan infrastruktur. I den samanheng er det aktuelt å analysere konsekvensane av variasjon i vær og topografi på kostnivået. Det er aktuelt å nytte både DEA og SFA metodikk her. Kontakt: Olvar Bergland Ny nettariff og investeringsanalyse NVE har innført eit nytt system for å fastsetje tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft, ma er reglane for korleis investeringskostnadene vert teke med endra. Det er aktuelt å analysere korleis investeringar vert påverka av det nye tariffsystem og korleis investeringar påverkar framtidig tariff. Kontakt: Olvar Bergland Prismodeller for nordisk kraftmarkedet på kort sikt (day ahead til fire uker) Point Carbon (og mange andre) prøver hver dag å forutsi kraftprisene på kort og lang sikt. Vi tror det er potensial for å forbedre disse prognosene med bedre modeller - særlig de kortsiktige prognosene. Data finnes i våre database. Kontakt: Eirik Romstad Modellering av kraftetterspørsels/kraftkonsum i Norden All tidshorisonter - (dagen etter, neste uke, neste år eller til 2020) er egentlig av interesse. Også her finnes gode data tilgjengelig. Kontakt: Eirik Romstad Risikopremie i det nordiske kraftmarkedet Kan man si noe om hvor stor en slik premie bør være? Hvor stor er risikopremien reelt sett (analyse av forwardpriser kontra levert spot)? Kontakt: Eirik Romstad

16 Velferdsgevinst ved markedskobling Stadig flere nasjonale og regionale kraftmarkedet kobles samme gjennom såkalt markedskobling. Hva er markedskobling? Hvilke typer markedskobling finnes? I november 2006 ble markedene i Nederland, Belgia og Frankrike koblet. Hva var velferdsgevinsten ved denne koblingen? Alternativt kan man analysere NorNed og koblingen Nord Pool - APX. Kontakt: Eirik Romstad Reguleringskostnader ved mye vindkraft Vindkraft er fullstendig uregulerbar. Når det blåser må man produsere. For å balanse mellom etterspørsel og produksjon, må andre produksjonsteknologier reguleres opp og ned. Dette prises gjennom regulerkraftmarkedet. Hva er kostnaden ved denne reguleringen i Danmark? Hva er verdien for Danmark av norsk reguleringsevne (vannkraft). Kontakt: Eirik Romstad 2.3. International Economics 2.3.1. Microeconomic International Trade-Related Thesis Topics 1. An assessment of a regional trade area (trade and/or investment integration) 2. An assessment of "green box" nature of fully decoupled payments in the US (or elsewhere) for a particular commodity (1995-present) 3. Labour migration issues in the EU and the effect on labour markets 4. Enlargement issues for the EU and/or a particular country (sect oral analysis) 5. Providing for NTCs under a country's agricultural programs and trade policy regime 6. An assessment of changes in domestic support rules under the Doha Development Round for a particular country for a particular commodity (ies) 7. An assessment of changes in market access rules under the Doha Development Round for a particular country for a particular set of commodities 8. The implications of China's development for world trade in textiles or commodities 9. A study of the primary users of export subsidies and the implications of the elimination of export subsidies 10. A study of the primary users of TRQs and market access alternatives to their use after the Doha Development Round 11. Performance of marketing boards or state-trading enterprises for trade in agricultural commodities 12. Evidence of developing countries participation in and use of the WTO processes and procedures to pursue their interests 13. The looming US-EU trade war: the case of Airbus and Boeing 14. The use of anti-dumping: implications for the WTO 15. The concerns over international capital and multilateral rules on investment 16. Changes in the GATS and implications for developing countries (or a particular country) 17. An assessment on whether trade liberalization or other policy measures determine

17 GDP growth in developing countries (a country in particular) 18. An assessment of preferential trade arrangements between the North and South: a case study 19. An assessment of product/service market integration in the EU (sectoral analysis) 20. Testing the law of one price in markets within the European Union 2.3.2. Macroeconomic International Trade-Related Thesis Topics 1. The effect of WTO accession on capital flows to China (or another country) 2. The effect of globalization on income distribution in a country 3. The case for a flexible exchange rate in China or other emerging market economy with a fixed regime 4. The relation of the public sector debt and economic performance (country-specific study or country comparisons over a period of years) 5. The 2003-04 decline in the US dollar: comparisons with dollar declines since the 1970s 6. The relation of household debt and economic performance (Country-specific study or country comparisons over a period of years) 7. Currency board performance: case studies of selected countries 8. An assessment of an economy in transition: performance of macroeconomic indicators and social indicators 9. Comparisons of macroeconomic performance and social indicators in economies in transition: lessons from the choice of economic restructuring 10. Changing demographics in the EU (or in a particular country): implications for the macro economy 11. An economic assessment on the decision to remain outside the EMU (Denmark, Sweden, UK) 12. An economic assessment on the decision to remain outside the EU or EMU: Implications for Norway 13. A study/assessment of the importance of international capital markets for developing countries 14. The macroeconomic implications (e.g. employment) of outsourcing on trade in goods or services (from the perspective of some country) 15. A study of capital markets in newly acceding EU countries (or particular country) 16. Ireland's development strategy as a model for a newly acceding country 17. A case for reforming the Stability and Growth Pact of the EMU 18. An assessment of inflation targeting: the case of a specific country 19. A macroeconomic assessment of regional economic integration 20. Capital controls as a means of macroeconomic stability and growth 21. Domestic savings and long-term macroeconomic growth implications in developing countries 22. Testing purchasing power parity Kontaktperson: Roberto Garcia

2.4. Landbrukspolitikk Ny WTO-avtale, virkemidler som fremmer entreprenørskap Oppgaven går ut på å utforme et virkemiddelsystem som fremmer konkurranse og entreprenørskap, samtidig som støtteordningene er forenlig med kravene i en ny WTO-avtale. Se civita-rapport, 2006:www.civita.no Melkemarkedet - biprodukt med kjøtt, Data fra Tine Intervju med melkeprodusenter o Etterspørsel o Tilbud fra produsentene 18 Målpriser og markedsregulering Utfordringer og muligheter, o Eks. korn og kjøtt Endrede forutsetninger o Verdensmarkedet o WTO-avtale Bøndenes inntekt, årsinntekt, familieinntekt Hvorfor har bøndene en årsinntekt som er 50% av industriarbeiderlønn o Jordbruksavtalen o Markedspriser o Støtteordninger Rovdyr: Delproblemer: Inntektsmuligheter o Etterspørsel etter rovdyr i naturen o Jakt på rovdyr o Rovdyr safari Kostnadene ved rovdyr o Skader på sau o Tap av jaktinntekter Frykt og ulemper ved å ha rovdyr i lokalsamfunnet Kostnader ved offentlig forvaltning ved dagens system Eiendomsrett til naturressursene Historisk sammenheng o Sedvane og hevd o Jordloven o Konsesjonsloven Myndighetenes holdning

19 o Jordbrukets organisasjoners holdning til privat eiendomsrett o Politikere Landbrukspolitikkens virkning på entreprenørskap Kapitaloppbygging Reguleringssystem, selektive/generelle virkemidler Det er for øvrig anledning til å komme med egne forslag. Kontaktperson: Normann Aanesland ----------- Muligheter for bruk av felles utmarksressurser til privat næringsvirksomhet Felles utmarksressurser, som vilt- og fiskebestander, kan brukes i privat næringsvirksomhet, og dermed bidra til å skape økonomisk grunnlag for lokal sysselsetting og bosetting. En kan for eksempel tilby "opplevelsespakker" med overnatting, guiding og bevertning eller lignende i forbindelse med storviltjakt i felles jaktvald. En grunneier som ønsker å utvikle slike tilbud er avhengig av samarbeid med, eller aksept fra, de andre grunneierne. Mastergradsoppgaveprosjektet bør undersøke hvilke muligheter og hindringer som finnes for å oppnå slikt samarbeid. Ulike metodiske innfallsvinkler kan tenkes, men mest aktuelt er det å undersøke situasjonen i et mindre antall grunneierfellesskap ved hjelp av intervjumetoder. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Fordeling av utbytte fra jakt Med eiendomsretten til utmark følger det også jaktrettigheter. Dette betyr at et stort antall nordmenn eier rettigheter til jakt på elg og/eller hjort. På grunn av fellingskvotesystemet kan de aller fleste av disse kan bare utnytte rettighetene i samarbeid med andre grunneiere. Dette fører til at en må ha felles ordninger for hvordan jakten skal drives, hvem som skal få delta, og hvordan utbyttet skal fordeles. Det er store regionale og lokale forskjeller mellom disse ordningene. Mastergradsoppgaveprosjektets mål bør være å finne ut mer om hvordan ordningene har oppstått, hva forskjellene mellom ordningene skyldes, og hva slags konsekvenser de får for nabofellesskap og lokale samarbeidsrelasjoner. Det bør brukes et komparativt undersøkelsesdesign, der en sammenligner et begrenset antall grunneierlag eller tilsvarende organisasjoner. Utvalget av slike organisasjoner bør gjøres med tanke på at de skal være systematisk forskjellige fra hverandre med hensyn til hvordan en fordeler forpliktelser og utbytte i forbindelse med jakten. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

20 Storviltforvaltning, jaktrettigheter og jaktdeltakelse i Norge og Sverige En sammenligning av norsk og svenske lovgivning omkrig rettigheter til storviltjakt, og av de av hvilke forskjeller som måtte finnes i organiseringen av jakten i de to landene, spesielt med tanke på å finne ut hvilken betydning eiendomsstrukturene kan ha hatt for utforming av lovverk og praktisk organisering. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.5. Makroøkonomi 2.5.1. Norsk pengepolitikk Et tema hvor det er mulig med flere oppgaver, alt avhengig av hvilken problemstilling en vil ta opp. Eksempler på problemstillinger: Fra fastkurspolitikk til et inflasjonsmål. En historisk orientert oppgave om begivenheter og erfaringer som førte til den nye pengepolitiske forskriften i 2001. Veileder: Per Halvor Vale Inflasjonsmålet En teoretisk-empirisk orientert oppgave om pengepolitikkens utforming. Hovedproblemstilling: Hva er fordel og ulempe ved å ha et inflasjonsmål, og hva er erfaringene med å ha et inflasjonsmål? Veileder: Per Halvor Vale Kursutvikling Den norske krone - og bytteforholdet til svenske og dansk kroner. Empirisk analyse av kursutviklingen i perioden 1945-2007 Veileder: Per Halvor Vale

21 2.5.2. Finanspolitikk og offentlig politikk Stabiliseringspolitikk Mulighetene i en global økonomi til å stabilisere den økonomiske utviklingen i et land ved finanspolitiske tiltak. Problemstilling: Studere norsk finanspolitikk de senere år og kartlegge virkningene på sysselsetting og produksjon. Veileder: Per Halvor Vale Norske sykehus. Kostnadsstruktur, insitamentsystem, pasientkø og økende gjeld til staten. Veileder Per Halvor Vale Pensjonsreformen. Hvordan kan norske myndigheter få folk i yrkesaktiv alder - som i dag er trygdet - tilbake til arbeidslivet? Vurdering av ulike tiltak og beregninger av samfunnsøkonomiske gevinster. Veileder Per Halvor Vale Analyse av ulike tiltak for å redusere CO-2 utslippene i Norge. Hva er de mest kostnadseffektive tiltakene? Veileder: Per Halvor Vale Vedlikehold av offentlige bygninger Stat og kommune som forvalter av bygningskapital. Spesielt om budsjettrutiner når stat og kommune investerer i bygninger og hvordan hensyn tas til at bygningene etter trenger et vedlikehold? Veileder: Per Halvor Vale Bompengefinansiering av veier og politikk Et teoretisk og empirisk studium av hvilken finansieringsmåte - bompenger eller over skatten - som gir størst samfunnsøkonomisk overskudd. Veileder: Per Halvor Vale Offentlig eie, drift, konkurranseutsetting og/eller privatisering Et teoretisk og empirisk studium av tjenesteproduksjon som tradisjonelt produseres i offentlig sektor. Er det noe å vinne ved å konkurranseutsette eller å privatisere virksomheten? Veileder: Per Halvor Vale

22 Det politisk korrekte supermenneske Ukentlig skriver de store avisene om spørreundersøkelser blant vanlig folk. Det bildet som tegnes av gjennomsnittsnormannen i disse undersøkelsene stemmer dårlig overens med andre datakilder. I spørreundersøkelsene trener folk mye, de går ofte på kulturelle arrangementer som opera og ballet, de prioriterer tid med barna framfor arbeid, de investerer i etiske fond, de er veldig opptatt av å opprettholde norsk landbruk, de kan være forbilder for sine barns drikkevaner osv. I følge spørreundersøkelsen er gjennomsnittsnormannen et politisk korrekt supermenneske. Et søk på Aftenposten, VG, DN og Dagbladet nettsider gir til sammen flere tusen treff på MMI, Gallup, ACNielsen og Norsk Statistikk. Dette er et omfattende datamateriale som aldri har vært sett i sammenheng. Hvordan beskriver Ola Normann seg, og hvordan stemmer dette overens med andre datakilder? Dette er en hovedoppgave som passer bra for en eller to studenter som kan tenke seg å systematisere den tilgjengelige informasjonen, og ta kontakt med ulike aktører for å få bekreftet eller avbekreftet det inntrykket som blir gitt i spørreundersøkelser. Hvis ønskelig kan oppgaven fokusere på for eksempel økologisk, etisk, og lokal mat, og kun ha eksempler fra andre områder. Kontaktperson: Frode Alfnes (frode.alfnes@umb.no) Er bonden lykkelig? Er bonden like lykkelig som andre, og hva avgjør hvor lykkelig bonden er? I de senere årene er det internasjonalt gjort mye forskning på lykke, og hva som er avgjørende for om personer føler seg tilfreds med livet. Springer Science har til og med en egen journal som heter Journal of Happiness Studies. Analyser av subjektive lykke gjøres i stor grad ved å be personer svare på et spørreskjema om sin egen tilfredshet med livet, for deretter å analysere hvilke faktorer som påvirker personenes subjektive lykkefølelse. En innføring i forskningsområdet er gitt i følgende artikkel som kan lastes ned fra Professor Ruut Veenhoven hjemmeside (http://www2.eur.nl/fsw/research/veenhoven): Veenhoven, R. The greatest happiness principal: Happiness as an aim in public policy. 2004. Chapter 39 in Positive Psychology in Practice. Editors: Alex Linley and Stephen Joseph. John Wiley and Sons, Inc. 2004, Hoboken, N.J., USA. Artikkelen kan lastes ned fra: http://www2.eur.nl/fsw/research/veenhoven/pub2000s/2004c-full.pdf Kontaktperson: Frode Alfnes (frode.alfnes@umb.no) 2.6. Markeds- og konsumentøkonomi Har genmodifisert mat en framtid? De siste årene har det vært en stor debatt rundt genmodifisert (GM) mat i Norge og mange andre land. Det er store ulikheter i lovgivning, produksjon og forbruk mellom land. Land som Norge og EU har i meget liten grad tillatt produksjon av genmodifisert mat, mens

23 USA, Kina, India og flere andre land har hatt en sterk vekst i produksjonen av GM-mat. Konsumentholdningene er også meget ulike i forskjellige land, og en rekke studier har analysert konsumentholdninger og betalingsvilligheten for GM-matvarer. Forbrukere i Storbritannia, USA og Kina er for eksempel mer positive enn forbrukere i Norge, Frankrike eller Japan. Det åpner seg en rekke problemstillinger som kan drøftes ved hjelp av eksisterende litteratur. Noen mulige problemstillinger er: (i) Hvilke fordeler og ulemper har genmodifiserte matvarer nå og hvordan vil disse fordelene og ulempene endre seg etter hvert som det introduseres stadig nye GM-produkter? (ii) Hvilke politiske rammebetingelser og lovgivning står matvareindustrien overfor når det gjelder GM-mat i ulike land? Blir reguleringen mer eller mindre streng over tid? (iii) (iv) Hvordan er utviklingen i produksjonen av GM-mat i ulike deler av verden? Hvilke holdninger har konsumenter og produsenter til GM-mat i ulike land? Kontaktperson: Kyrre Rickertsen (e-post: kyrre.rickertsen@umb.no). Overvekt og livsstil, en spørreundersøkelse Fedme er en viktig helserisiko for å utvikle sykdommer som sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, slag og ulike former for kreft. De siste 20 årene har overvekt blitt et raskt økende problem i den rike delen av verden. Andelen av befolkningen som er fete (dvs. har en Body Mass Index (BMI) over 30) har økt fra 15 % i 1976 til 31 % i 2000 i USA. Videre er 64 % av den voksne befolkningen overvektig. I de nordiske land har enda ikke utviklingen kommet så langt, men 6 % av Norges befolkning, 9 % av Sveriges og Danmarks befolkning og 11 % av Finlands befolkning er klassifisert som fete. Denne utviklingen skyldes hovedsaklig livsstil. Ernæringseksperter frykter at hvis vår livsstil beveger seg i retning av livsstilen i USA, så vil vi få tilsvarende problemer med overvekt her. Overvektigheten skyldes i stor grad fysisk inaktivitet og for stort inntak av usunne matvarer. Jeg er en del av en internasjonal gruppe som ønsker å studere disse sammenhengene i ulike europeiske land og USA. Vi vil utføre en spørreundersøkelse. I spørrerundersøkelsen så vil vi spørre om variabler som vekt, høyde, kroppslig aktivitet, bilkjøring, matvareinntak hjemme og på restauranter, helsekunnskap så vel som sosioøkonomiske variabler som alder, inntekt og utdannelse. I første omgang kan det være aktuelt å utføre en begrenset survey for å teste spørsmålene, og en slik survey vil passe meget godt som tema for en hovedoppgave. Kontaktperson: Kyrre Rickertsen (e-post: kyrre.rickertsen@umb.no). Norsk og utenlandsk mat I årene som kommer er det ventet kraftig reduserte tollsatser og dermed økt prispress på norske matprodusenter. Selv om tollsatsene reduseres vil norske matprodusenter kunne ta en høyere pris enn verdensmarkedsprisen. Dette skyldes at norske forbrukere er opptatt av opprinnelsesland. Det er av stor interesse å undersøke hvilke norske produkter som kan ta en høyere pris og hvilke som ikke kan det. De produktene som ikke kan ta en høyere pris står overfor større

24 utfordringer og vil trolig slite i framtidens matmarked. I tillegg er det av stor interesse å undersøke hvilke opprinnelsesland som utgjør den største trusselen mot norsk matvareproduksjon. Prisen norske matprodusenter må forholde seg til er summen av prisen i de ulike landene pluss merprisen som norske forbrukere er villige til å betale sammenlignet med produkter fra de ulike landene. Kanskje er det ikke verdensmarkedsprisene som er det største problemet men prisene som våre naboland kan levere til. Dette er en oppgave som passer godt for en eller to studenter som kan tenke seg å gjennomføre en forbrukerundersøkelse om holdninger og betalingsvillighet for ulike typer matvarer. Andre produkter som kan sees på er: a) Lokal mat, b)økologisk mat, c) Funksjonell mat, d) Etisk riktig mat, og e) Spesialiteter. Kontaktperson: Frode Alfnes (frode.alfnes@umb.no) Functional food Functional food vil si mat med en spesiell helsegevinst. Instituttet er med i et internasjonalt nettverk som dekker ulike sider ved functional food - fra bioteknologer og ernæringsspesialister til økonomer. En skal i første rekke studere functional food laget på basis av melk- og meieriprodukter. I denne forbindelse vil det være av interesse å få hovedoppgaver som tar for seg konsumentens forhold til slik functional food. De sentrale problemstillinger kan være: - Hva er konsumentens generelle holdning til slike produkter - Hvilke konsumentgrupper er positiv til slik mat - Hvilke helseeffekter håper de å oppnå - Hva er deres betalingsvillighet for slike produkter Veileder: Per Halvor Vale og Frode Alfnes Markedskonsentrasjon i finansiell sektor og nyetablering Restrukturering i finansiell sektor har ført til færre, men større, aktørar og geografisk sentralisering. Mindre konkurranse mellom finansinstitusjonar i distrikta kan ha negative konsekvensar for det lokale næringslivet, og kan hende særleg for nyetablering. Det er av interesse å forstå betre samspelet mellom finansinstitusjonar og lokal nyetablering både på grunnlag av konkurranse- og distriktspolitikk. Kontakt: Olvar Bergland 2.7. Miljøpolitikk Behandling av kommunale friluftsområder, bevaring av strandarealer i Oslofjordområdet. Nye retningslinjer påvirker kommunenes handlinger. Det er av interesse å undersøke betydningen av rikspolitiske retningslinjer for arealbruken.

Kontaktperson: Frode Gundersen 25 Lokale- og statlige institusjoner i behandlingen av utmarksområder Det er bl.a. av interesse å undersøke fjellstyrenes eller tilsvarende institusjoners handlemåte i utkantene. Kontaktperson: Frode Gundersen Studie av forholdet mellom landbruk og miljøvern Kontaktperson: Frode Gundersen 2.8. Miljø- og ressursøkonomi Bayesianske metodar i verdsetjing Bayesiankse metodar vert meir vanlege i økonometriske analyser. Det er aktuelt å samanlikne resultatet frå tradisjonelle økonometriske metodar med resultatet frå Bayesianske metodar innanfor verdsetjing av miljøgode, for nytteoverføring (benefit transfer) og meta-analyse. Kontakt: Olvar Bergland Helseeffekter av luftforurensning I Norge dør det opptil ti ganger så mange personer av svevestøv som fra trafikkulykker, dvs. 2000-3000 personer pr. år. I en samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse av å redusere lokale luftforurensninger vil derfor reduserte antall døde utgjøre en vesentlig del av nytteeffektene. De som er mest utsatt er de som er plaget av astma og andre luftveislidelser, både barn og eldre. I EU-prosjektet Valuation of Environment Realted Health Impacts, with special reference to children (VERHI-Children) http://www.oecd.org/site/0,3407,en_21571361_36146795_1_1_1_1_1,00.html skal det gjennomføres undersøkelser av befolkningens betalingsvillighet for å få en reduksjon i antallet som lider en for tidlig død som følge av luftveislidelser som skyldes luftforurensning. To alternative måter for å vurdere miljøtiltak som sparer liv sammenlignes: Verdien av ett statistisk menneskeliv (VSL), beregnet ut fra betalingsvillighet for reduksjoner i dødsrisiko, og verdien av å få et ekstra leveår (av ulik kvalitet QALY: Quality Adjusted Life Year). I dette arbeidet vil vi søke å få fram metodisk sammenlignbare verdier for voksne og barn. Vi vil også utforske potensialet for verdioverføring (benefit transfer) mellom land med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Hvor hensiktsmessig slike verdioverføringer er, vil bli undersøkt for både voksne og barn, hvor en tar hensyn til variasjonen i nøkkelfaktorer som helsestatus, alder, inntekt og sammensetning av husstander. Verdien av liv og helse står også sentralt i Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser for all statlig virksomhet, og oppgaven vil således kunne gi nyttig kunnskap til framtidig revisjon av Finansdepartementets veileder, samt til Sosial- og Helsedirektoratets nye tilsvarende veileder i helseøkonomiske analyser. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, stale.navrud@umb.no