Tittel: Sveis '95. Et tverrfaglig prosjekt ved AS Oslo Sporveier. Forfattere: Prosjektansvarlig : Siri M. Hetland Marit Skogstad Inger Austbø Kirsti Jacobsen i nger Austbø Prosjektmedarbeidere: Turid L. Hansen Rolf Gilebo Jan G. Fjeld Cathrine Hellstenius Dato: 21.06.96 ISSN: 0801-7794 Serie: HD 1072/96 FOU Sammendrag: Statens arbeidsmiljøinstitutt inngikk et prosjektsamarbeid med AS Oslo Sporveier der eksponering og eventuelle helseeffekter i forbindelse med sveising var utgangspunkt. Det ble benyttet en modell med tverrfaglig samarbeid hvor bred medvirkning og kompetanseoppbygging blant de ansatte var sentralt. Prosjektet ble ledet aven sentral styringsgruppe. Lokale prosjektgrupper ble opprettet på de enkelte verksteder for å sikre medvirkning fra de ansatte. Prosjektet hadde som mål å kartlegge den kjemiske eksponeringen for de ansatte samt gjennomføre relevante yrkeshygieniske målinger. For å få svar på om sveising kunne gi helseeffekter i luftveiene ble det foretatt en tverrsnittsundersøkelse med spørreskjema og spirometri på 75 verkstedsarbeidere ved bedriften. Resultatene av de yrkeshygieniske målingene viste at eksponeringsnivåene stort sett var tifredsstilende med unntak aven loddeprosess der kadmiumnivåene lå ca. 100 ganger over administrativ norm. Dette arbeidet ble umiddelbart stoppet, og operatørene ble fulgt opp med biologisk overvåking. Hovedresultatet i undersøkelsen av symptomer og effekter fra luftveiene viste at sveiserne hadde bedre lungefunksjon enn ikke-sveiserne. Blant de undersøkte verkstedsarbeiderne var halvparten daglig røyket~. Dette er bekymringsfullt tatt i betraktning at 70% tidligere hadde vært eksponert for asbest. Prosjektet er nå inne i tiltaksfasen. Utfordringen videre blir å få de involverte aktivt med i å utarbeide forslag til tiltak, handlingsplaner og oppfølging av disse. Stikkord: Sveising Kadmium Tverrfaglig prosjektarbeid Key words: Welding Cadmium Multidisciplinary teamwork
~.
Forord AS Oslo Sporveier igangsatte på eget initiativet sveiseprosjekt i 1994. Aret etter ble bedriften pålagt av Arbeidstilsynet 2. distrikt å kartlegge arbeidsatmosfæren for sveisere ved verkstedene. Hovedtyngden av prosjektet ble gjennomført i perioden januar 1995 til april 1996. Vi vil rette en spesiell takk til verkstedene og ledelsen i AS Oslo Sporveier. Statèns arbeidsmiljøinstitutt bifalt også prosjektet. i den forbindelse vil vi takke legene Anne Haugen og Bente Westrum, som deltok i datainnsamlingen. Til slutt vil vi rette en spesiell takk til de ansatte i AS Oslo Sporveier som gjennomførte målingene på de lokale verkstedene, og som deltok i helseundersøkelsene. Oslo, juni 1996 I nger Austbø prosjektleder
Innholdsfortegnelse Side Sammendrag.................. 1 1. 1.1. 1.2. 1.2.1. 1.2.2. 1.2.3. 1.2.4. 1.2.5. 1.2.6. 1.2.7. Bakgrunn Inger Austbø, AS Oslo Sporveier... Organisering av prosjektet Gjennomføring Styringsgruppens virksomhet Kartlegging Yrkeshygieniske målinger Helseundersøkelser Informasjonsmøter Lokale prosjektgrupper Tiltak 2 2 3 3 3 3 3 3 4 4 2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 2.5. Prosjekt som arbeidsform Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Hva kjennetegner prosjektarbeid? Hvorfor prosjektarbeid? A lære å lære Begrunnelse for sammensetning av styringsgruppe og prosjektgrupper Gjennomføring og arbeidsgang i prosjektet 5 5 5 5 6 7 3. 3.1. 3.1.1. 3.2. 3.2.1. 3.2.2. 3.3. 3.4. 3.5. 3.5.1. 3.5.2. 3.6. 3.7. 3.8. 3.8.1. 3.8.2. 3.8.3. 3.8.4. 3.8.5. 3.8.6. 3.8.7. 3.8.7.1 3.8.7.2 3.9. Yrkeshygieniske målinger Siri Hetland, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Luftforurensning fra sveising/sliping/skjæring Lodderøyk Helserisiko Røyk Gasser Sveisemetoder Lodding Prøvetakings- og analysemetoder Prøvetakingsmetoder Analysemetoder Prøvetakingsstrategi Vurderingskriterier Resultater Avløs verksted Alnabru verksted Holtet verksted Sagene verksted Majorstua verksted Ryen verksted Anleggsavdelingen Eksponeringsmålinger Biologiske prøver Konklusjon 8 8 8 9 9 9 9 10 10 10 10 11 11 12 12 13 14 15 16 17 19 19 21 22
4. 4.1. 4.2. 4.3. 4.3.1. 4.3.2. 4.3.3. 4.3.4. 4.4. Undersøkelse av symptomer og effekter fra luftveiene Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Bakgrunn Materiale. Metode Resultater Symptomer i forbindelse med arbeidet Symptomer fra luftveiene Lungefunksjonen Regresjonsanalyse Diskusjon 23 23 23 24 24 25 25 27 27 5. 5.1. 5.1.1. 5.1.2. 5.1.3. 5.1.4. 5.2. 5.2.1. 5.2.2. 5.3. Enaringer fra prosjektarbeidet Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Sterke sider i prosjektarbeidet Samarbeid med ledelsen Innsatsen fra HMS-personell og tilltsvalgte Statens arbeidsmiljøinstitutts kompetanse Helhetstilnærming Svake sider i prosjektarbeidet Problemer med aktiv medvirkning Ekspertene har ikke ansvaret Oppfølging av prosjektet - utfordringer 29 29 29 29 30 30 30.30 31 31 6. Litteratur... 33 7. Vedlegg: analyseresultater
Sammendrag: 1 I begynnelsen av 1994 igangsatte verne- og helsetjenesten ved AS Oslo SpoNeier kartlegging av sveisearbeidsplassene i bedriften. Parallelt med dette arbeidet kom det i januar 1995 et pålegg fra Arbeidstilsynet om å kartlegge innendørs sveising ved virksomheter der det sveises i Oslo. Grunntenkningen i prosjektet har vært å bygge kunnskap om sveising, arbeidsmiljø og helse inn i bedriften. Dette har krevd en helhetlig tilnærming, hvor tverrfaglig samarbeid og bred medvirkning fra de ansatte og ledelsen har vært vektlagt. Det har vært benyttet både kvantitative og kvalitative metoder, og naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige tilnærminger har blitt integrert i arbeidet. Den yrkeshygieniske kartleggingen avdekket at det ved de fleste verksteder ble utført lite sveising. Unntakene var Ryen og Avløs verksted samt anleggsavdelingen. Resultatene av målingene viser at eksponeringsforholdene stort sett er akseptable. Ved anleggsavdelingen ble det avdekket eksponeringsnivå for kadmium på 100 ganger administrativ norm. Dette funnet førte til at arbeid med kadmiumholdige elektroder umiddelbart ble stoppet, og at det ble tatt biologiske prøver av operatørene som hadde brukt denne metoden. Resultatene av de biologiske prøvene viste at de fleste verdiene lå innenfor normalområdet, men at to personer sannsynligvis har vært utsatt for kadmiumeksponering den senere tid. Det er ikke fare for senskader som følge av dette for noen av operatørene. Kartleggingen viser at det er viktig å utføre målinger med påfølgende omfattende analyse av prøvene. For å unngå nye tilfeller av uønsket eksponering, er det viktig at det innhentes detaljerte opplysninger om kjemikalier og materialer som tas inn i virksomheten. Hovedresultatet i undersøkelsen av symptomer og effekter fra luftveiene er at sveiserne ved AS Oslo Sporveier, i motsetning til det vi hadde forventet, har tendens til bedre lungefunksjon enn ikke-sveiserne. Dette kan ha med ((healthy worker-effektem) å gjøre, dvs at det bare er de friskeste som over flere år kan stå i en sveiserjobb. De i alt 75 som deltok i undersøkelsen, angir i stor grad plager i forbindelse med arbeidet og symptomer fra luftveiene. Symptomene fra lufteiene kan delvis forklares med at nær halvparten av gruppen er røykere. Nær 70% av gruppen har vært eksponert for asbest i løpet av sin arbeidskarriere, og dette, kombinert med dagligrøyking, er svært uheldig med tanke på økt risiko for lungekreft. Selv om de fleste resultatene i denne undersøkelsen har vist seg å være tilfredsstilende, er det likevel viktig å følge opp denne undersøkelsen med miljøforbedrende tiltak. Prosjektet er derfor nå inne i tiltaksfasen. i denne fasen er det viktig at de berørte opplever at noe skjer. Utfordringen videre blir derfor blant annet å få de involverte aktivt med i å utarbeide handlingsplaner med forslag til tiltak og oppfølging av disse, og å få dette integrert i internkontrollarbeidet. Erfaringsmessig er det mye som kan gjøres av de ansatte selv. Lokalt engasjement er avgjørende for å lykkes. Når det er sagt, er det også viktig å understreke ledelsens ansvar i oppfølgingsarbeidet. Ledelsen har vært positiv så langt. Det er viktig at dette fortsetter.
1. Bakgrunn I nger Austbø 2 AS Oslo Sporveier har ca 2500 ansatte. Av dem arbeider ca 500 i til sammen 9 verksteder, med reparasjon, vedlikehold og til dels ombygging av T-banevogner, sponogner og busser. i tilegg har bane- og sporvognsdivisjonene anleggsavdelinger. Her utføres vedlikehold, reparasjon og til dels nybygging av skinneganger, signalsystemer osv. Verne- og helsetjenesten ved AS Oslo Sporveier satte i gang et sveiseprosjekt på nyåret i 1994, med primært mål å gjennomføre målinger av arbeidsatmosfæren for sveisere. Tidligere var det ikke gjennomført slike målinger i bedriften. En grovkartlegging ble foretatt i løpet av 1994. Rett før årsskiftet 1994/95 ble det besluttet å videreføre prosjektet. Parallelt med dette arbeidet fikk AS Oslo Sporveier i januar 1995 pålegg fra Arbeidstilsynet, 2. distrikt i forbindelse med deres sveiseaksjon. Det skulle gjennomføres målinger på alle verkstedene innen 1.9.95. På grunn av at prosjektet ble så omfattende, ble fristen utvidet til våren 1996. Verne- og helsetjenesten, i samarbeid med de ansatte og ledelsen, ønsket å foreta en grundigere kartlegging. Intensjonen var å gjøre mer ut av prosjektet enn ((bare)) å foreta luftmålinger. Vi fant det derfor hensiktsmessig å basere oss på et tverrfaglig samarbeid, både internt og med forskningsmiljøer. Vi inngikk et samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor vi innhentet både medisinsk, kjemisk og arbeidsorganisatorisk kompetanse. Internt har ulike faggrupper fra verne- og helsetjenesten, samt hovedverneombud deltatt. I tillegg har toppledelsen vært representert i styringsgruppa. Dette mente vi var av avgjørende betydning - både ressursmessig, og for å vise at dette er noe bedriften legger vekt på. 1.1. Organisering av prosjektet Oppdragsgiver for prosjektet var administrerende direktør/sjefsmøtet, etter initiativ fra verne- og helsetjenesten. Prosjektet ble ledet aven styringsgruppe, som har bestått av: Fra AS Oslo Sporveier: Rolf Gilebo, divisjonsdirektør (senere fung. adm. dir.) Cathrine Hellstenius, bedriftsfysioterapeut (senere fung. HMS-sjef) Turid L. Hansen, bedriftssykepleier Inger Austbø, verne- og miljøleder (prosjektleder) Jan G. Fjeld, hovedverneombud, teknisk sektor Fra Statens arbeidsmiljø institutt: Siri Hetland, cand. scient, yrkeshygienisk seksjon Marit Skogstad, spesialist i arbeidsmedisin, arbeidsmedisinsk seksjon Kirsti Jacobsen, master i arbeidshelse, seksjon for informasjon og opplæring For å sikre den lokale aktiviteten, ble det opprettet lokale prosjektgrupper på alle verkstedene. I disse gruppene skulle minimum ledelse og verneombud være representert. Ut over dette har sveisere, tilltsvalgte og andre interesserte deltatt. Verne- og miljøleder, bedriftssykepleier og hovedverneombud har vært tilgjengelige for å trekkes med i gruppenes arbeid ved behov.
1.2. Gjennomføring 3 1.2.1. Styringsgruppens virksomhet Styringsgruppen startet sin virksomhet i februar 1995. Fram til april 1996 har den hatt 9 møter. I tilegg til å planlegge og følge opp prosjektets aktiviteter, har styringsqruppen sørget for informasjon til og aksept fra Sporveiens ledelse. Styringsgruppen søkte også om eksterne prosjektmidler, som dessverre ble avslått. Vi har lagt vekt på å integrere prosjektet i internkontrollarbeidet. 1.2.2. Kartlegging Kartlegging av samtlige verksteder ble gjennomført våren 1995. Kartleggingen ga en oversikt over omfang av sveising, metoder, materialer, impliserte personer, ventilasjon mm. Ut fra disse opplysningene ble målestrategier for de enkelte verkstedene utarbeidet. (Mer om kartlegging og om måleresultater: se kapittel 3 og vedlegg) 1.2.3. Yrkeshygieniske målinger Selve målingene ble gjennomført av bedriftssykepleier og hovedverneombud, i samarbeid med lokale krefter. De førstnevnte sto for administrering av målingene, innsending av filtre, samt opplæring av de ansatte på verkstedene, slik at de selv kunne sette i gang og stoppe prøvetakingen, og fylle ut aktuelle skjemaer. For å ruste seg til oppgaven, gjennomgikk bedriftssykepleier og hovedverneombud kurs i prøvetaking av arbeidsatmosfære ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Mer om målinger og resultater: se kap. 3.) 1.2.4. Helseundersøkelser Samtlige sveisere fikk tilbud om helseundersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det var stor interesse for dette - i alt 75 verkstedansatte deltok. Undersøkelsene ble gjennomført i april/mai 1995. i tilegg tillungefunksjonsprøver fikk mange av de frammøtte tilbud om hørseltest. Dette ga støtet til et nytt prosjekt med kartlegging av støyeksponering og hørselskader blant verkstedansatte. (Mer om helseundersøkelser: se kap 4) 1.2.5. Informasjonsmøter Vi gjennomførte informasjonsmøter på hvert enkelt verksted i perioden mars/ mai 1995. Møtene ble stort sett kombinert med kartleggingen. Alle som drev med sveising eller på annen måte var berørt, ble invitert. Oppslutningen var god - på enkelte verksteder deltok så godt som alle. Vi informerte om prosjektet og viste videoen ((Sveiserøyk og helsefare)) (Blø, Thomassen, Jakobsen). Det var også satt av tid til spørsmål. i november 1995, da målingene på det nærmeste var fullført, gjennomførte vi et felles informasjonsmøte. En viktig motivasjon for å avholde dette møtet var at det ikke måtte gå altfor lang tid fra prøvene ble tatt til de impliserte fikk en tilbakemelding. Vi orienterte her om prosjektets gang og ga noen foreløpige resultater, både fra målingene og fra helseundersøkelser. Så langt var det ingen avskrekkende resultater. Ca 30 ansatte deltok på møtet i tilegg til styringsgruppen. Alle 9 verksteder samt anleggsavdelingen var representert.
Rett over nyttår Oanuar 1996) ble det påvist høye konsentrasjoner av kadmium i prøver tatt av utendørs lodding i anleggsavdelingene. Det framkom at ingen i Sporveien visste at loddepinnene inneholdt kadmium. Den svenske leverandøren hadde ikke opplyst om dette. For å gi mest mulig nøktern og saklig informasjon og unngå unødig ryktespredning, innkalte vi på to dagers varsel alle impliserte til et informasjonsmøte. Over 50 personer møtte fram. Det ble informert om målingene og resultatene, og om mulige skadevirkninger av kadmium. Det ble besluttet at det skulle tas biologiske prøver (blodog urinprøver) av alle som hadde benytet den aktuelle metoden i særlig omfang. i prosjektets sluttase gjennomførte vi et nytt felles informasjonsmøte, med en oppsummering av prosjektet og framlegg ing av resultater. De fleste verkstedene samt anleggsavdelingen var representert, stort sett ved medlemmer av de lokale prosjektgruppene. Deretter holdt vi lokale informasjonsmøter for samtlige avdelinger, der alle interesserte kunne møte. Der hadde vi en kort gjennomgang av prosjektet og resultatene generelt og en grundigere gjennomgang av resultatene fra den aktuelle avdelingen. Deretter var det en diskusjon om oppfølgingsarbeidet. 4 1.2.6. Lokale prosjektgrupper Aktiviteten i disse gruppene har hittil ikke vært særlig stor. Gruppene ble trukket med i utarbeidelse av målestrategi. De var også med i utførelsen av målingene. Videre har gruppene vært innkalt til og deltatt på informasjonsmøtene. i prosjektets siste fase, der tiltak skal diskuteres, prioriteres og gjennomføres, blir de lokale prosjektgruppene de sentrale aktørene. Dette ble sterkt framhevet på de lokale informasjonsmøtene. HMSavdelingen tilbyr å være støttespilere i den anledningen. 1.2.7. Tiltak Arbeidet med å foreslå, prioritere og gjennomføre tiltak kommer til å fortsette i tiden framover. Men allerede under prosjektets gang ble en del tiltak iverksatt. En del andre forslag kom opp underveis - også om forhold som ikke har sammenheng med sveising. Mye av dette skjedde på de lokale møtene. Det kan tyde på at det ofte ikke skal så store ((dytem) til for at folk skal komme med gode forbedringsforslag. * Da det overraskende ble oppdaget kadmium i betydelige mengder i lodderøyk i forbindelse med anleggsarbeider utendørs, ble de aktuelle loddepinnene straks byttet ut med kadmiumfrie pinner. Videre ble åndedrettsvern anskaffet til denne typen arbeid. De kadmiumeksponerte blir fulgt opp med nye prøver vinteren 1997. * Der det ble funnet avvikende resultater under helseundersøkelsen, ble vedkommende henvist til spesialist for videre vurdering. * Ozonmålingene har vært få, og resultatene er derfor noe usikre. De må følges opp med flere målinger. * På Grefsen verksted ble sveisingen vurdert som så lite utbredt at målinger ikke ble foretatt. i stedet ønsker verkstedet å få gjennomført nye målinger av kvarts i arbeidsatmosfæren. Kilden for dette er sand fra vognenes bremsesystem. * I kjølvannet av sveiseprosjektet er det igangsatt en undersøkelse av arbeidsmiljøet i forbindelse med tunnelarbeider. * Det har blitt en sterk økning i etterspørsel etter støymålinger. * På informasjonsmøtene kom det opp ønske om røykavvenningskurs. Dette har bedriften lovet å ta initiativ til.
2. Enaringer med prosjekt som arbeidsform Kirsti Jacobsen 5 2.1. Hva kjennetegner prosjektarbeid? Prosjektarbeid er først og fremst en arbeidsform. Det er en systematisk måte å jobbe på som har visse kjennetegn: 1. - har et klart avgrenset mål 2. - har en tidsramme 3. - er i utgangspunktet en engangsoppgave 4. - er en egen organisasjon 5. - har representanter fra flere nivåer i organisasjonen 2.2. Hvonor prosjektarbeid? Som nevnt innledningsvis, fikk Sporveien et pålegg fra Arbeidstilsynet om å kartlegge arbeidsforholdene i forbindelse med innendørs sveising. Rapportering til Arbeidstilsynet var tidfestet og hadde et klart avgrenset mål, og arbeidet var i utgangspunktet tenkt å være en engangsoppgave, selv om dette sees som en viktig del av internkontrollarbeidet. HMS-avdelingen i samråd med Statens arbeidsmiljø institutt anbefalte Sporveien å prosjektorganisere av nevnte grunner, men også fordi det kan være strategisk riktig å framheve eller synliggjøre et spesielt arbeid som skal utføres, for å vise at (moe skjen), eller for å skape blest rundt arbeidet. A etablere et prosjekt vil også kunne gi muligheter for å skape et slags læringsverksted, hvor kunnskap og erfaringer kan oppnås og bearbeides på en systematisk måte. A prosjektorganisere kan også være en fordel fordi man ikke gjør direkte innhugg i etablerte strukturer. Dette kan øke fleksibiliteten og vilighteten til å prøve nye metoder og arbeidsformer. Det er mindre truende og forpliktende å si ja så lenge det ikke skal vare evig. Dette kan øke dristigheten til å prøve noe nyt. 2.3. A lære å lære For å få til varige løsninger m.h.t. arbeidsmiljøforbedringer, er det viktig ((å lære å lære)) for å beholde og vedlikeholde kunnskapen. Vi så det som viktig å se sveiseproblematikken i et helhetlig perspektiv og organisere arbeidet slik at de ansatte kunne være aktivt med i prosessen for å lære. De ansatte skulle bli eksperter på eget arbeidsmiljø gjennom aktiv medvirkning. Tradisjonelt engasjeres ofte eksperter utenfra for å foreta kartlegginger og anbefale forslag til løsninger. Dette kan gi nærsynte forklaringsmodeller og tiltaksforslag, fordi ekspertene ikke opplever problemene på kroppen. Miljøforhold er kontekstbundet, dvs at de er bundet til stedlige forhold og vanskelig kan forstås uten at en kjenner disse forholdene. De ansatte har ofte mye kunnskap om sitt eget arbeidsmiljø, og de har ofte mange forslag til løsninger. Det som ofte mangler, er imidlertid at denne kunnskapen settes i system. Denne ((ause kunnskapem) blir oppmagasinert hos de ansatte og fører til frustrasjon og en følelse av fremmedgjøring når tilakene, som blir foreslått av utenforstående, skal implementeres. De ansatte vil ikke få et eieforhold til løsningene, noe som igjen kan resultere i manglende lojalitet ti beslutningene. I stedet for å bidra til økt fellesskap og arbeidsmiljøforbedringer, kan en risikere å utvikle ((gode)) sabotører.
6 De ansatte opplever til slutt utviklingstrøtthet eller prosjekttrøtthet - de tror ikke ((det går bra denne gangen hellen). Vi ønsket å utvikle en arbeidsform som kan bidra til å skape en lærende organisasjon og en organisasjon som er mulighetsorientert - fra ((det nyter ikke)) til ((det nytten) Vi har derfor lagt vekt på å fremme: - lokal kompetanseoppbygging - egenaktivitet - lokale løsninger 2.4. Begrunnelse for sammensetningen av styringsgruppe og prosjektgrupper En viktig strategi i prosjektet har vært å få Sporveien til å bli eksperter på problematikken rundt sveising spesielt og eget arbeidsmiljø generelt. For å få dette til, er det helt avgjørende å forankre prosjektet i bedriften gjennom toppledelsen og tilitsvalgtapparatet. Det har vært en klar strategi å involvere toppledelsen i prosjektet. En styringsgruppe er ofte litt dopptung)). Dette kan likevel ofte være en fordel, da det blir kortere vei til beslutningene uten å måtte gå gjennom hele beslutningshierarkiet. A drive utviklingsarbeid vil fordre tid og ressurser. Det er derfor viktig at det gis aksept til å sette av tid, og det er viktig at ledelsen forplikter seg til å følge opp når tiltak skal iverksettes. Toppledelsen er viktige signalbærere i forhold til om arbeidet prioriteres eller ikke. Dersom de ansatte ikke får støtte, vil det heller ikke utvikles reell interesse i å løse problemene eller skape noe nytt. A sikre garanti på måloppnåelse gjennom ledelsen er også avgjørende i forhold til om man lykkes eller ikke. Dersom man kun kartlegger problemene og ikke setter inn tiltak for å gjøre noen forbedringer, vil dette føre til frustrasjoner. De ansatte vil bli desilusjonerte og vil ofte få sine antakelser bekreftet om at ((det var det vi sa - det gikk ikke denne gangen hellen). Det er også viktig at tidsspennet ikke blir for langt mellom kartlegging og handling, fordi forventningene til at noe skal skje starter umiddelbart med kartleggingene. Når det gjelder de tilltsvalgte og vernetjenesten, bør som nevnt også disse involveres sentralt og lokalt. Dette er lov- og avtalefestet. Dersom de tilltsvalgte og vernetjenesten ikke involveres, vil det lett etableres motkrefter selv om hensikten med arbeideter aldri så bra, fordi de er satt til å være ((vaktbikkjen) for å ivareta de ansattes rettigheter og interesser. A ekskludere disse funksjonene for å spare tid, er ofte å be om at ledelsen og andre involverte må gjøre masse oppryddingsarbeid i etterkant. HMS-ansatte og eksterne fagpersoner har ofte rollene som rådgivere, veiledere og pådrivere i arbeidet. I prosjektarbeidet er det viktig at disse ikke overtar ansvaret, men bidrar til å bygge kompetansen inn i bedriften. Det er fristende å forsøke å forsere prosessen eller gjennomføre tiltak for de ansatte dersom arbeidet går tregt. A gå inn i en slags ((kelnerrolle)) kan også være fristende, fordi de som blir oppvartet blir takknemlige. Gleden er imidlertid ofte kortvarig, fordi de ansatte ikke har noe eierforhold til beslutningene. ((Utenforstående)) kan også fort bli syndebukker dersom det skjer noe galt eller ingenting skjer, fordi ledelsen og de ansatte ikke er ansvarliggjort. Det er arbeidsgivers ansvar å ivareta helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
7 2.5. Gjennomføring og arbeidsgang i prosjektet I prosjektet har styringsgruppa hatt det overordnede faglige og administrative ansvaret. Her har de prinsipielle beslutningene blitt fattet. En del av tenkningen har nettopp vært å føre en dialog med de ansatte på verkstedene. Vi har derfor lagt vekt på å diskutere arbeidsformer, informasjonsmåter, kartleggingsmetoder og oppfølging med ansatte på de enkelte verkstedene. Før kartleggingene ble igangsatt, gjennomførte vi blant annet informasjonsmøter på alle verkstedene. Initiativ til møtene og møteledelse ble ivaretatt av HMS-avdelingen og Statens arbeidsmiljøinstitutt. På møtene avklarte vi tidsrom for kartleggingene og hvordan de enkelte verkstedene ønsket å få informasjon. I tilegg ble de lokale prosjektgruppene etablert, og ansvarsfordeling mellom styringsgruppa og verkstedene diskutert. Framdriftsplanen for prosjektet ble også presentert, kommentert og justert av møtedeltakerne. Styringsgruppa justerte planene så langt mulig i forhold til dette. Mellom informasjonsmøtene har representanter fra HMS-avdelingen og hovedverneombud, i samarbeid med representanter fra Statens arbeidsmiljø institutt, vært ute på verkstedene og gitt råd, opplæring og veiledning i forhold til kartleggingsarbeidet og videre håndtering. i tilegg har berørte vært inne til helseundersøkelser på Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Se kap. 4.)
3. Yrkeshygieniske målinger Siri Hetland 8 3.1. Luftorurensning fra sveising/sliping/skjæring Røyk dannes under sveising som en følge av den høye temperaturen i lysbuen. Materialer fra tilsetningsstoffer, grunnmaterialet og overflatebehandling (f.eks. sink) fordamper. Noen stoffer forblir i gassfase, noen kondenserer, mens andre reagerer med luftens oksygen og det kan dannes gasser som ozon (03), nitrøse gasser (NOx) og karbonmonoksid (CO). Sammensetningen og mengden av røyk og gass er blant annet avhengig av: - sveiseprosess - grunnmateriale - dekkgass - elektrode - sveiseparametere som strøm, spenning og polaritet Ved plasmaskjæring vil den intense lysstrålen og varmen fra prosessen kunne føre til dannelse av høye konsentrasjoner av nitrøse gasser, karbonmonoksid, karbondioksid og ozon samt røyk som består av partikler fra grunnmaterialet og eventuelt overflatebelegg. Ved skjæring med acetylen/oksygenflamme vil varmen fra flammen føre til dannelse av store mengder nitrøse gasser. Slipestøv kan medføre betydelige støvproblemer. Eventuelle faremomenter vil være avhengig av grunnmateriale, overflatebehandling og slipeskive. 3.1.1. Lodderøyk Røyken fra loddeprosessen inneholder støvpartikler, damper og gasser. Røyken fra loddemidler hvor flussmiddelet er en hard kjerne av harpiks, vil kunne inneholde små mengder formaldehyd. Ved bruk av loddemidler som inneholder fluorborat, frigis blant annet hydrogenfluorid og bortrifluorid i gassform. Følgende faktorer har betydning for konsentrasjon og sammensetning av lodderøyken: - tilsatsmaterialets smeltepunkt - sammensetningen av legeringen som utgjør tilsatsmaterialet - damptrykket av grunnstoffene i tilsatsmaterialet ved aktuellioddetemperatur - arealet til smeltet tilsatsmateriale - tiden som tisatsmaterialet er smeltet - bruk av punktavsug og ventilasjonsforhold
3.2. Helserisiko 9 3.2.1. Røyk Sveiserøyk: Eksponering for sveiserøyk over lengre tid har medført skader på luftveiene, så som siderose Oernlunge), gitt symptomer på bronkitt, ført til irritasjoner i luftveiene, samt forårsaket fordøyelsesproblemer. Lodderøyk: Det er rapportert plager som tretthet, hodepine, kvalme, diaré, vondt i halsen, hyppige forkjølelser og metallfeber i forbindelse med eksponering for lodderøyk. 3.2.2. Gasser: Ozon (03) virker i lave konsentrasjoner sterkt irriterende særlig i nedre deler av luftveiene. Konsentrasjoner på omkring 0,2 mg/m3 medfører relativt hurtig tørrhet og irritasjon i nese og svelg. Ved nivåer på inntil 2 mg/m3 kan ozon resultere i pustebesvær, smerter i brystet, hodepine og tretthet. Nitrøse gasser (NOx) virker irriterende på øyne, hud og slimhinner, særlig nedre deler av luftveiene. Karbonmonoksid (CO) har 200 ganger større affnitet ti blodets hemoglobin enn oksygen og hindrer derfor opptak av oksygen i blodet og videre fordeling til vevet ellers i kroppen. Symptomer kan være kortpustethet, hodepine, svimmelhet og kvalme. Hydrogenfluorid (HF) er ekstremt etsende. Innånding kan medføre lungeskade og skade på slimhinner, først og fremst i de øvre luftveier. Bortrifluorid (BF3) virker kraftig irriterende på luftveiene. 3.3. Sveisemetoder Ved bedriften utføres det sveising med forskjellge metoder som sveising med dekkede elektroder, MIG/MAG-sveising og TIG-sveising. Røyk- og gassutviklingen, og dermed den personlige eksponeringen, varierer mellom de forskjellge metodene. Ved sveising med dekkede elektroder er røykutviklingen stor. Omtrent 90-95% av sveiserøyken stammer fra tilsatsmaterialene. Ved denne sveisemetoden er gassutviklingen liten. Ved MIG/MAG-sveising (Metallnert Gas/Metal Active Gas) er røykutviklingen moderat, mens den er liten ved TIG-sveising (Tungsten Inert Gas). Ved disse metodene vil gassutviklingen kunne være betydelig. Først og fremst finner man igjen dekkgassene som har vært brukt, som oftest argon, helium, karbondioksid og blandinger av disse. Disse gassene er ikke helseskadelige, men ved arbeid i trange rom kan det være fare for kvelning ved at luften fortrenges. Et vesentlig større problem er ozon og nitrøse gasser, som dannes omkring lysbuen som følge av den sterke ultrafiolette strålingen og varmen i lysbuen.
3.4. Lodding 10 Lodding er en prosess der to metallstykker varmes opp og føyes sammen med et tilsatsmateriale som har lavere smeltepunkt enn metallstykkene. Proses.sem kalles bløtlodding når smeltepunktet på tilsatsmaterialet er under 450 C. Typisk er lodding av elektriske kretser ved 150-300 C med en tinn/blylegering. Også lodding av kobberrør foregår under 450 C. Vanlig tilsatsmateriale er tinn med noen få prosent sølv. Har tilsatsmaterialet et smeltepunkt over 450 C kalles prosessen lavtemperatur hard lodding, og over 1000 C høytemperatur hardlodding. Ved hardlodding består tilsatsmaterialet vanligvis aven kobber/sølvlegering, og kan ha blandet andre metaller i varierende mengde. 3.5. Prøvetakings- og analysemetoder 3.5.1. Prøvetakingsmetoder Prøvetakingen ble utført som personlige fullskiftprøver. Filterkassetten ble montert under sveisevisiret eller åndedrettsvernet. Til prøvetaking av sveiserøyk og lodderøyk ble det benytet forhåndsveide celluloseester-filtre med porestørreise på 0,8 IJm i 25 eller 37 mm tredelte filterkassetter i plast (Millporekassetter). Hydrogenfluorid ble samlet opp på gassfilter impregnert med 10% løsning av kaliumhydroksid. Luftgjennomstrømningen gjennom filtrene ble justert til 2 l/min, og kontrollert før og etter prøvetaking. Det ble benyttet membran prøvetakingen. pumper av type CaseIla AFC 123 eller DuPont Modell 2500 til Stikkprøver av ozon og nitrøse gasser ble foretatt med indikatorrør fra Dräger. 3.5.2. Analysemetoder Alle analyser ble utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, unntatt bestemmelse av hydrogenfluorid, som ble foretatt ved SINTEF-SI i Trondheim. Mengde sveiserøyk ble bestemt gravimetrisk. Grunnstoffestemmelse ble utført med induktivt koblet plasma atomemisjonsspektrometri (ICP-AES) etter oppslutning i kongevann og flussyre i teflonbeholdere i mikrobølgeovn.
3.6. Prøvetakingsstrategi 11 Hva enkelte operatører er utsatt for av støv, røyk og gasser, varierer i de fleste tilfeller både i løpet av arbeidsdagen, fra dag til dag, med værforhold, årstider, med forandringer i prosess, råmaterialer og jobben som utføres. i praksis er det ikke mulig å måle hver enkelt operatørs eksponering hver dag. Hensikten med prøvetakingsstrategien er å legge opp et system som gir representative eksponeringsdata. Slike data er nødvendige for å kunne vurdere arbeidstakerenes helserisiko ved sammenlikning med administrative normer eller som grunnlag for å foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. i denne forbindelse er det en rekke spørsmål som må besvares, som for eksempel hvilke typer prøver som bør tas, over hvor lang tid, hvor mange prøver som skal tas og hvem det skal tas prøver av. Dersom resultatene av prøvene skal sammenliknes med administrativ norm, er personlige prøver en forutsetning. Det vil si at operatøren bærer prøvetakingsutstyret på seg med luftinntaket i innåndingssonen. I noen tilfeller er det en rimelig sammenheng mellom eksponeringen for et stoff og konsentrasjonen i biologiske prøver som for eksempel blod og/eller urin. Slike prøver kan da brukes til rutinekontroll, men må alltid ses i sammenheng med eksponeringsmålinger. I AS Oslo Sporveier har det vært lagt opp en strategi for å måle eksponeringen til de operatørene som antas å være høyest eksponert ved hvert verksted. Prøvetakingen er foretatt over to til fem dager, avhengig av hvor hyppig sveising forekommer ved det enkelte verksted. 3.7. Vurderingskriterier For å vurdere om det foreligger helsefarlige forhold i forbindelse med eksponering, brukes ((Administrative normer for forurensning i arbeidsmiljøeb, best. nr. 361, fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Normene må oppfattes som veiledende, og ikke som skarpe grenser mellom ufarlige og farlige konsentrasjoner. Slike skarpe grenser finnes ikke, noe som bl.a. skyldes biologiske forskjeller mellom mennesker. Vanligvis angir normene for luftorurensning høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon målt over et 8-timers skift. Kortvarige overskridelser i perioder på inntil 15 min. kan aksepteres, forutsatt at gjennomsnittskonsentrasjonen for et 8-timers skift ligger under normen. For mer detaljert beskrivelse av bruk av normene henvises til best. nr. 361. Ved vurdering av resultater fra prøvetaking av forurensning i arbeidsatmosfære bruker Direktoratet for arbeidstisynets vurderingskriterier. Disse kriteriene er som følger: Måleresultat c:1/3 av administrativ norm: Ingen krav om oppfølging av målinger. Akseptabelt. Måleresultat ~ 1/3 av norm, men ikke over norm:
Merkbare problemer, tiltak vurderes. Pålegg om regelmessige kontroll målinger. 12 Måleresultat ~ administrativ norm: Store problemer, krav om strakstiltak. Pålegg om tidfestet handlingsplan. Krav om kontrollmålinger etter at tiltak er gjennomført. 3.8. Resultater 3.8.1. A vløs verksted Ved Avløs verksted foregår det reparasjonssveising på sporvogner og T-banevogner, samt noe sveising i forbindelse med bestillngsarbeider fra andre avdelinger. Avdelingen har seks faste sveisere. Verkstedet har ikke balansert ventilasjon. Avdelingen har to faste sveiseplasser med avsug samt åtte avsug fordelt langs skinnene i lokalet. I tilegg finnes et mobilt avsug som kan benyttes ved sveising på vognmateriellet. MAG-sveising på svart stål er den sveisemetoden som oftest blir benyttet. TIG-sveising og elektrodesveising på aluminium eller rustfritt stål forekommer, maksimalt en dag pr uke i gjennomsnitt. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på tre sveisere over fem arbeidsdager. Resultatene av målingene er samlet i figur 1 og 2. Figurene viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk og jern på filtrene for hver av de tre operatørene. De enkelte analyseresultatene er vedlagt. Resultatene viser at gjennomsnittsverdiene ligger over 1/3 av administrativ norm for total mengde sveiserøyk. Ingen av operatørene bruker åndedrettsvern bortsett fra ved langvarige slipeoperasjoner. Operatøren med lavest gjennomsnittseksponering har benytet punktavsug i perioden hvor prøvetaking har foregått. Arbeidets varighet har variert fra en til seks timer pr dag. Alle operatørene har oppgitt å utføre både sveising og sliping. Grovt støv fra sliping vil sannsynligvis gi et vesentlig bidrag til både konsentrasjon av støv og jern på filtrene. Forholdene ved sveising synes på bakgrunn av dette å være akseptable, selv om verdiene ligger rundt og i overkant av 1/3 av normen. Det anbefales likevel å vurdere rutinene ved bruk av punktavsug ved sveising og sliping.
13 Figur 1. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. 6 (".E Ol E ~ ;: ~ 4 Q) fl 'G) ;: fl lå i:.~ 2 ~ī: Q) fl i: ~ o Avløs Administrativ norm Figur 2. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik 4 Avløs 3 (".E Ol E 2 i- Q).. Administrativ norm 1 o Det er utført stikkprøver av ozon og nitrøse gasser ved TIG-sveising. Prøvene er tatt under sveisevisir. Konsentrasjonen av nitrøse gasser var under deteksjonsgrensen på 0,2 mg/m3, mens verdiene for ozon var 0,8 mg/m3 uten bruk av avsug og 0,2 mglm3 med avsug. Administrativ norm for ozon er 0,2 mg/m3. Målingene tyder på at eksponeringen for ozon bør reduseres, og at avsug vil fjerne en vesentlig del av eksponeringen. Bruk av avsug bør derfor innføres. Deretter bør det utføres grundigere målinger. 3.8.2. Alnabru verksted Ved Alnabru verksted sveises det sporadisk ved behov i forbindelse med reparasjon av busser. Avdelingen har tre sveisere. Verkstedet har installert ventilasjonssystem, men det fungerer dårlig og skal utskiftes sommeren 1996. Avdelingen har en fast sveiseplass med avsug. I tilegg vurderes anskaffelse av nytt mobilt avsug. Sveisemetoden som oftest blir benytet, er MAG-sveising på svart stål eller aluminium. I tilegg forekommer det noe TIG-sveising.
Det er foretatt personlig fullskiftmåling på en sveiser over fem arbeidsdager. Under prøvetakingen ble det utført opprettingsarbeid på buss. Metoden som ble benytet, var MIG-sveising samt to timer TIG-sveising, hovedsakelig på aluminium. Arbeidets varighet varierte fra en halv til tre timer pr dag. Det ble ikke benytet punktavsug under arbeidet. Resultatet av målingene er framstilt i figur 3. Figuren viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk, jern og aluminium. De enkelte analyseresultatene er vedlagt. 14 Figur 3. Gjennomsnittlig konsentrasjon på filtrene angitt med standard avvik. 1,5 Alnabru 1,0 t' E Ci E 0,5 0,0 Sveiserøyk Jern Aluminium Administrative normer: Uspesifisert sveiserøyk: Jern: Aluminium: 5 mg/m3 3 mg/m3 5 mg/m3 Resultatene viser at alle gjennomsnittsverdier ligger under 1/3 av administrativ norm, og at forholdene på bakgrunn av disse målingene er tilfredsstillende. 3.8.3. Holtet verksted Ved Holtet verksted utføres det sporadisk reparasjonssveising, termisk sprøyting og sølviodding (på "galleriet"). Det finnes et sveisebord med avsug i verkstedet. MAG-sveising på svart stål er den mest benytede sveisemetoden. Unntaksvis foregår det sveising på rustfritt stål og aluminium. Det er foretatt personlige målinger over to dager ved henholdsvis termisk sprøyting (Eutalloy termisk varmesprøyting) og sveising. Målingene er foretatt i tiden mens arbeidsoperasjonen pågikk, det vil si 45 minutter ved termisk sprøyting og 120 minutter ved sveising. Resultatet av målingene er framstilt i figur 4. Enkeltresultatene er vedlagt.
15 Figur 4. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern og mangan. 0,7.. 0,6.ê Ol E 0,5 È Æ, 0,4 ~ 11 i: o rii 0,3 ~ E Ol 0,2 Ul i: o :: 0,1 Holtet 0,016 0,014 :ê Ol 0,012 ~ 11 0,010 gi 11 E 0,008 1û i: 0,006.~ ~ 0,004 5j Ul i: 0,002 ~ 0,0 Jern Mangan 0,000 Administrative normer: Jern: Mangan: 3 mg/m3 1 mg/m3 Søyle 1 og 2 i figuren viser konsentrasjonen av jern på filtret de enkelte dager, mens kolonne 3 og 4 viser konsentrasjonen av mangan. Resultatene viser at verdiene ligger ned mot en tiendedel av administrative normer, det vil si at forholdene er akseptable. Det ble også foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved sølviodding. Konsentrasjonen av hydrogenfluorid varierte fra 0,014 til 0,055 mg/m3. Administrativ norm er 0,6 mg/m3, det vil si at resultatene ligger under 1/10 av norm. Nye målinger vil bli foretatt for å bestemme konsentrasjon av sveiserøyk og grunnstoffer. 3.8.4. Sagene verksted Ved Sagene verksted utføres det lite innendørs sveising, men avdelingen har ansvaret for vedlikehold og legging av nye trikkeskinner i Oslo. Ved verkstedet er det totalt 14 sveisere. Sagene verksted har balansert allmennventilasjon. Det er fire faste sveisearbeidsplasser med punktavsug. Alle sveisere har åndedrettsvern av type Airstream. Verkstedet har en egen prosedyre som skal følges ved sveising av skinnegang. Ved denne type arbeid benytes hovedsakelig elektrodesveising. Thermittsveising er vurdert benytet i fremtiden. På grunn av den lave frekvensen av innendørs sveising, er det ikke foretatt målinger i verkstedet. Målingene er foretatt utendørs ved sveising på trikkeskinner, svart stål. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på fire sveisere over to til fire arbeidsdager. Resultatene av målingene er samlet i figur 5 og 6. Figurene viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk og jern på filtrene for hver av operatørene. De enkelte analyseresultater er vedlagt.
16 Figur 5. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. '" 14.ê Ol E 12., :- ~ 10 Gl Ul.~ 8 ;: ~ 6 o ïñ' ~ 4 "E Gl ~ 2 ~ o Sagene, ute Administrativ.norm Figur 6. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik. '" 3,0.ê Ol E E o;' 2,0 ti c o ïil ~ ~ 110 Ul C ~ 0,0 Sagene, ute Administrativ norm Resultatene viser at flere av gjennomsnittsverdiene for total mengde støv ligger rundt og over den administrative norm. Situasjonen er noe annerledes for jern, hvor kun en av gjennomsnittsverdiene ligger over 1/3 av norm. Ved sveising på svart stål er jern hovedgrunnstoffet i stålet. Resultatene viser at total mengde sveiserøyk og jern følger hverandre, men at forholdet mellom sveiserøyk og jern varierer fra prøve til prøve. Dette kan tyde på at noe av støveksponeringen ikke stammer fra sveiseprosessen. Andre kilder til støveksponering kan f.eks. være opphvirvling av støv. Alle operatører benytet åndedrettsvern av type 3M-8822. Punktavsug ble ikke benytet. Støveksponeringen ved utendørs sveising kan være betydelig. Bruk av åndedrettsvern anbefales, og type 3M-8822 vil være tilstrekkelig. 3.8.5. Majorstua verksted Ved Majorstua verksted utføres reparasjonsarbeid på T-banevogner. Tre personer utfører sveisearbeid, av dem er en ansatt som sveiser. I sveiselokalet er det to faste sveiseplasser med ett punktavsug. Det ble opplyst at punktavsuget var kontrollert, og at det på bakgrunn av resultatene av denne kontrollen
skulle forbedres med ny vifte. Lokalet har ikke allmennventilasjon. Mobilt avsug er tilgjengelig når reparasjonsarbeid må utføres direkte på vognene. 17 Sveisemetoden som oftest blir benytet, er MAG-sveising på svart stål. Ved vognreparasjoner kan det forekomme noe elektrodesveising. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved sveising/sliping på svart stål og tre dager ved ombygging av strømsko. Metoden som ble benytet var MAGsveising. Arbeidets varighet varierte fra 5 til? timer. Punktavsug ble benyttet under arbeidet. Operatøren brukte ikke åndedrettsvern. Resultatet av målingene er framstilt i figur 7. Enkeltresultatene er vedlagt. Figur 7. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk og jern angitt med standard awik. 2,0 1,5 ('.E Ol 1,0 E Majorstua _ sveiserøyk i= jern 0,5 0,0 Vanlig arbeid Ombygging av strømsko Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Søyle 1 og 3 i figuren viser konsentrasjonen av total mengde sveiserøyk på filtret de enkelte dager, mens kolonne 2 og 4 viser konsentrasjonen av jern. Resultatene viser at verdiene ligger under 1/3 av administrative normer, det vil si at forholdene er akseptable. 3.8.6. Ryen verksted Ryen verksted er det største verkstedet i AS Oslo Sporveier. Sveising foregår hovedsakelig på mekanisk avdeling, hvor det er en egen sveiseavdeling med fem sveiseboder og ett skjærebord. Unntaksvis utføres det sveising på elektroverkstedet, og en sjelden gang på vognene. Avdelingen har fem faste sveisere. I sveisebodene er det punktavsug på alle arbeidsplasser. I tilegg har avdelingen et mobilt avsug som kan benytes ved sveising utenfor de faste sveiseplassene. Skjærebordet har innebygget avsug. Sveisemetodene som oftest blir benytet, er MAG-sveising og elektrodesveising på svart stål. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på fire av de faste sveiserene fra to til fem dager under ulike arbeidsoperasjoner. Det ble utført både MAG-sveising og elektrodesveising på svart stål under prøvetakingen. Arbeidets varighet varierte fra en til syv timer. Punktavsug ble benytet. En av operatørene benytet friskluftsmaske.
18 Resultatene er presentert i figur 8 og 9. De enkelte analyseresultater er vedlagt. Figur 8. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. 5,5.. Ryen.ê 5,0 ~ 4,5 ~ 4,0 1S ~ 3,5.~ 3,0 ~ 2,5 5 2,0 "iii' e! 1,5 ë 5l 1,0 c: i2 0,5 0,0 Skjærebrenning Sveis/slip Sveis/slip Sveis/slip Skjærebrenning Administrativ norm Figur 9. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik. 3,5.. 3,0.ê Ol E 2,5 Ë.!! ;: 2,0 (I c: o 1,5 "iii e! ëgl 1,0 ri c: o lo 0,5 Ryen Administrativ norm 0,0 Skjærebrenning Sveis/slip Sveis/slip Sveis/slip Skjærebrenning Resultatene viser at gjennomsnittsverdiene ligger under 1/3 av administrativ norm, både for total mengde sveiserøyk og jern. Dette betyr at forholdene under disse arbeidsoperasjonene er tilfredsstilende. Det ble foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved hardlodding med sølv. Konsentrasjonen av hydrogenfluorid varierte fra 0,065 til 0,377 mg/m3. Administrativ norm er 0,6 mg/m3, det vii si at verdiene ligger opp til halvparten av norm. Arbeidets varighet varierte fra tre til seks timer. Høyeste konsentrasjon ble målt under lodding i seks timer. Operatøren brukte P2-maske (finstøv) med filter for løsemidler under arbeidet. Denne filtertypen beskyter ikke operatøren mot hydrogenfluorid. Filteret for løsemidler må byttes ut med filter for hydrogenfluorid ved denne arbeidsoperasjonen. Nye målinger vii bli foretatt for å bestemme konsentrasjon av inhalerbar aerosol og grunnstoffer.
3.8.7. Anleggsavdelingen 19 3.8.7.1. Eksponeringsmålinger Ved anleggsavdelingen utføres det hovedsakelig sveising på banelegemer utendørs og i tunnel. Da prosjektet i utgangspunktet omfattet innendørs sveising, var ikke denne gruppen tatt med i prosjektet i første omgang, men på grunn av et ønske om å få kartlagt de ulike sveisemetodene som blir benytet ved avdelingen, ble denne gruppen inkludert. Metodene som blir benytet, er thermitt-sveising, Cadwell-sveising samt pinnelodding. De to førstnevnte metodene er like, men de betegnes med forskjellg navn på grunn av forskjellge leverandører av utstyret som benytes. Det ble foretatt personlige fullskiftmålinger over fem dager ved hver arbeidsoperasjon. Alt arbeid ble utført på svart stål (skinnegang). Det ble ikke benytet punktavsug under arbeidet. Ingen av operatørene benytet åndedrettsvern. Arbeidets varighet varierte fra to til syv timer daglig. Resultatene er presentert i figur 10-12. De enkelte analyseresultatene er vedlagt. Ved Cadwell-sveising viser resultatene en moderat eksponering for sveiserøyk. Konsentrasjonen av kobber i røyken er i størrelsesorden fire ganger den administrative norm. i følge de administrative normer skal normene for de enkelte grunnstoffer i sveiserøyk overholdes i tilegg til normen for uspesifisert sveiserøyk. Ved thermitt-sveising ligger verdiene for sveiserøyk over 1/3 av norm, mens alle grunnstoffer ligger under. Figur 10. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, jern og kobber ved Cadwell-sveising angitt med standard awik. 2,0 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk l! Jern 1,5 _ Kobber t' Eo, 1,0 E 0,5 0,0 Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Kobber (røyk): 0,1 mg/m3
20 Figur 11. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, jern og aluminium ved thermitt-sveising angitt med standard awik. 3,0 2,5 2,0 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk _Jern _ Aluminium "'E Ci 1,5 E 1,0 0,5 0,0 Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Aluminium: 5 mg/m3 Ved pinnelodding er eksponeringen for røyk relativt høy. i tilegg er normen for sølv overskredet. Konsentrasjonen av kadmium i prøvene ligger 100 ganger over administrativ norm. Det høye nivået av kadmium førte til at det umiddelbart ble tatt kontakt med leverandør for å få opplysninger om sammensetningen av grunnstoffer i loddepinnen som ble benytet. Loddepinnen som ble benyttet består i følge opplysningene fra leverandør aven kropp av messing med en kjerne som inneholder 40% sølv, 19% kobber, 21% sink og 20% kadmium. Alt arbeid med denne loddepinnen ble øyeblikkelig stoppet, og erstattet med en loddepinne som inneholder 55% sølv, 21 % kobber, 22% sink og 2% tinn. Figur 12. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, kadmium og sølv ved pinnelodding angitt med standard awik. 5 4 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk _ Kadmium _Sølv 1 Ol E 2 3 o Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Kadmium: 0,02 mg/m3 Sølv: 0,1 mglm3 Selv om kadmiumeksponeringen nå er fjernet, viser resultatene at eksponeringen for røyk og grunnstoffer ved alle disse metodene er så høy at det må benytes åndedrettsvern ved arbeidet. Det er innkjøpt finstøvmasker (P2) som skal brukes ved sveise- og loddeoperasjonene.
21 3.8.7.2. Biologiske prøver Den høye eksponeringen for kadmium førte til at alle som hadde arbeidet med denne loddemetoden, fikk tilbud om å kontrollere nivået av kadmium i blod og urin. Kadmium og kadmiumforbindelser er giftige for mennesker. Kadmium lagres i nyrene og kan føre til kroniske nyreskader. Den biologiske halvveringstiden er lang, inntil 30 år. Det betyr av kadmiumnivået i urin sier noe om langtids-eksponering for kadmium. Kadmium i blod gir informasjon om nylig eksponering. Normalnivåene for kadmium i blod og urin for ueksponerte personer er i området 0,5-1,5 nmol/l. Røykere vil ha høyere nivåer av kadmium i blod og urin enn ikke-røykere, i opptil 40 nmol/l. Det ble tatt blod- og urinprøver av 35 operatører. Resultatene av prøvene er framstilt i figur 13 og 14. Søyler merket med * refererer til personer som røyker. Figur 13. Konsentrasjon av kadmium i blod. 70 60 :: "õ E 50 i: 'r o 40 :: E 30 ::.E 20 "t (l ~ 10 * * * o o 5 10 15 20 25 30 35 Person nr. Figur 14. Konsentrasjon av kadmium i urin. 50 45 :: 40 "õ E i: 35. : i: 30 :: 25 E :: 20.E 15 "t (l * ~ 10 5 * * * 5 10 15 20 25 30 35 Person nr. i Norge har vi ingen normer for kjemiske forbindelser i biologiske prøver. i Finland og Tyskland er det fastsatt en biologisk toleransegrense for eksponering for kadmium i henholdsvis blod og urin på 44,5 nmol/l. Denne grensen er lagt inn figurene som et
22 vurderingsgrunnlag. "Resultatene viser at de fleste verdiene ligger innenfor normalområdet, men at to personer sannsynligvis har vært utsatt for kadmiumeksponering den senere tid. Det er ikke fare for senskader for noen av operatørene. 3.9. Konklusjon Kartleggingen av bedriften har vist at det ved de fleste verksteder utføres lite sveising. Unntakene er Ryen og Avløs verksted, samt anleggsavdelingen. Generelt synes eksponeringsforholdene å være akseptable, med noen unntak. Kartleggingen viser likevel at det er viktig å utføre målinger med påfølgende omfattende analyse av prøvene. For å unngå nye tilfeller av uønsket eksponering, jfr. pinnelodding, er det viktig at det innhentes detaljerte opplysninger om kjemikalier og materialer som tas inn i virksomheten. Opplysningene må vurderes av kompetente personer før avgjørelse om innkjøp og bruk blir tatt.