Utgitt april 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo. Oktober 2003 Veiledningen er oppdatert mht. henvisninger m.m.

Transkript

1 Utgitt april 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Oktober 2003 Veiledningen er oppdatert mht. henvisninger m.m. 2

2 Innhold Kapittel 1 Kjemiske forurensninger De ulike arbeidsoperasjonene og hvilke stoffer som frigjøres Informasjon om de ulike stoffene og hvilken helsefare de representerer Kapittel 2 Andre risikofaktorer og tiltak som kan settes i verk for å hindre helsefare Brann og eksplosjon Optisk og annen stråling Ergonomi Støy Vibrasjoner Kapittel 3 Generelle tiltak Ventilasjon Personlig verneutstyr Vedlegg Prosesser ved varmt arbeid Sveising Termisk skjæring Termisk sprøyting Kullbuemeisling Lodding Sliping

3 Kapittel 1 Kjemiske forurensninger Arbeidstakere som utfører varmt arbeid kan bli eksponert for en rekke forskjellige helsefarlige forurensninger. I Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best.nr. 361) gis normer for hvor lite forurensning vi bør ha. Normene blir løpende vurdert. Bruk derfor siste utgave eller konferer med Arbeidstilsynet. Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om normene overholdes, er man imidlertid ikke sikret at helsemessige skader ikke kan oppstå. En må også være oppmerksom på at når flere forskjellige kjemiske stoffer forekommer i blanding, kan de ha en annen virkning enn «summen» av virkningene de har hver for seg. Ved varmt arbeid består luftforurensningene av et stort antall stoffer. Vurderingen av slike blandinger er vanskelig og må foretas i samråd med verne- og helsepersonalet. Risikoen fra forurensningene varierer med type arbeid og er avhengig av en rekke faktorer: konsentrasjonen og sammensetningen av støv, røyk, gasser og damper bruken av personlig verneutstyr arbeidstakerens plassering i forhold til arbeidsstykket ventilasjonen varigheten av arbeidet fysisk arbeidsbelastning personlig hygiene røykevaner. Eksponering for forurensninger i forbindelse med varmt arbeid kan medføre: støvlunge, f.eks. siderose (jernlunge) bronkitt og emfysem irritasjon av luftveiene, astmaplager fordøyelsesproblemer allergisk eksem kreft nyreskader skader på nervesystemet metallfeber. 4

4 De ulike arbeidsoperasjonene og hvilke stoffer som frigjøres Sveising Mengde og sammensetning av sveiserøyken som oppstår ved sveising, er avhengig av følgende faktorer: grunnmateriale og overflatebehandlingen av dette sveisemetode elektrodetype elektrodediameter rørtrådtype rørtråddiameter sveiseparametere (strøm, matehastighet, osv.) oksidasjonshindrende midler (pulver, elektrodedekke) beskyttelsesgass. Helsefaren varierer med valg av sveisemetode. Ved sveising på ulegert stål med dekkede elektroder regnes gassdannelsen som ubetydelig, mens røyken (svevende faste partikler) kan inneholde relativt store mengder jern- og manganoksid, og ved basiske elektroder, også fluorider. Mengden av disse stoffene vil avgjøre hvilke vernetiltak som er nødvendig ved denne type sveising. Ved sveising på legert stål, f.eks. rustfrie, syrefaste og varmefaste legeringer, manganstål og ved hardsveising (påleggssveis), kan tilsettmaterialet inneholde tungmetaller som krom, kobber, kobolt, nikkel, molybden, mangan og vanadium. Sveiserøyken kan inneholde høye konsentrasjoner av oksider av disse stoffene. Sveising på aluminiumlegeringer gir luftforurensning som kan inneholde aluminium, magnesium, mangan og beryllium, og det kan dannes ozon (gass). Ved sveising av nikkellegeringer og støpejern med elektroder som vesentlig inneholder nikkel og/eller kobber, har sveiserøyken høyt innhold av f.eks. nikkel, kobber eller krom. Eventuell forutgående overflatebehandling av grunnmaterialer kan gi betydelig tilskudd av belastende elementer i sveiserøyken. Metallbelegg som er påført, kan gi sveiserøyken innhold av sink, nikkel, kadmium og krom, alt etter beleggtype. 5

5 Maling, lakk og primere forurenser dels på grunn av bindemidlene som ved forbrenning og oppvarming utvikler karbonmonoksid og andre helsefarlige gasser (f.eks. fenol, hydrogenklorid, formaldehyd og isocyanater), dels på grunn av pigmentene som som oftest består av metalloksider (f.eks. sinkoksid). Våte halogenerte-løsemidler (løsemidler som inneholder fluor, klor eller brom) og som ikke er brennbare, vil spaltes av sveisevarmen til meget farlige lungeskadelige gasser. For eksempel vil trikloretylen («tri») gi fosgen (krigsgass). Termisk skjæring På samme måte som ved sveising er mulig helsefare avhengig av grunnmaterialet som skal skjæres, overflatebehandlingen og skjæremetoden. Når det gjelder helsefare, se ovenfor om sveising. Termisk sprøyting Ved termisk sprøyting er den store støvproduksjonen et vesentlig problem. I forbindelse med lysbuesprøyting er det aluminium som bidrar mest til forurensningen. Andre metoder gir risiko for eksponering for nikkel, krom, jern, mangan, kobolt, molybden og andre metallforbindelser, avhengig av sammensetningen på pulveret eller tråden. Kullbuemeisling Metallstøv og karbonmonoksid er de største problemene ved kullbuemeisling. Lodding Eksponering ved lodding kan deles inn i 3 grupper: 1. Røyk fra loddetråden 2. Gasser og røyk fra loddemidlene (flussmidlene) 3. Gasser fra loddeflammen Sink utgjør hovedtyngden av grunnstoffer i lodderøyken dersom denne er fri for kadmium. Inneholder loddetråden kadmium, vil dette metallet utgjøre hovedtyngden. Dessuten inneholder lodderøyken noe sølv. Gassene hydrogenfluorid (HF) og bortrifluorid (BF 3 ) dannes ved oppvarming og spalting av loddemidlene. Røyk fra loddemidlene inneholder vesentlig salter og oksider av kalsium, natrium, fluor og bor. 6

6 I loddeflammen dannes det nitrøse gasser (NO X ). Mengde og forholdet mellom NO og NO 2 kan variere betydelig avhengig av blandingsforholdene og temperaturen i flammen. Ved ufullstendig forbrenning dannes det også noe karbonmonoksid (CO). Den mest innrapporterte helseeffekten i forbindelse med lodding er metallfeber som oppstår som følge av eksponering for sink- og/eller kadmiumrøyk. Skadevirkninger kan imidlertid oppstå ved eksponering for både kadmiumrøyk, nitrogendioksid og hydrogen-fluoridgass-/partikler. Sliping Sliping foretas på rent eller overflatebehandlet materiale (f.eks. på sveiseskjøter). Overflatebehandlingen av materialet kan være utført med ulike typer maling, lakk og primere samt korrosjonsbestandige metaller. Luftforurensningene består først og fremst av støv fra grunnmaterialet og overflatebehandlingen. For å vite noe om luftforurensningene som dannes under slipingen, er det derfor av avgjørende betydning å vite hva slags grunnmateriale og overflatebehandling man sliper på. Hvis materialet er overflatebehandlet, må man være spesielt oppmerksom på epoksy- og polyuretanprodukter. Informasjon om de ulike stoffene og hvilken helsefare de representerer Metaller og metallforbindelser: Aluminium Aluminium brukes i legeringer med en rekke andre metaller. Eksponering for aluminiumstøv kan gi lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutte plager er metallfeber samt irritasjon i luftveier og øyne. Beryllium Beryllium forekommer i berylliumlegert aluminium. Stoffet kan føre til kreft og alvorlige lungesykdommer. Bly Bly kan forekomme i overflatebehandlingen på eldre konstruksjoner. Sveising og termisk skjæring på blybelagt materiale gir svært små blypartikler i luften. Bly har størst effekt på blodet og nervesystemet. Eksponering for bly kan forårsake fosterskade og abort hos gravide. For mer informasjon om bly, se forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, best.nr. 566) og veiledningen til kjemikalieforskriften (best.nr. 576). 7

7 Jern Jern er hovedkomponenten i stål. Innånding av jernoksyd kan resultere i økt bindevevsdannelse i lungene siderose. Siderose er uten spesielle symptomer, men oppdages på røntgenbilde. Den antas ikke å ha varig skadevirkning og går langsomt tilbake når eksponeringen opphører. Kadmium Kadmium brukes for en stor del som korrosjonsbeskyttelse (kadmiering) av andre metaller, hovedsakelig jern og stål. Innånding av kadmiumholdig røyk kan gi akutt kadmiumforgiftning med utvikling av lungeødem (væskedannelse i lungene, se side 10). Ødemet kan utvikle seg raskt, men det tar ofte flere timer før symptomene viser seg. Kronisk forgiftning ved innånding kan føre til andre lungesykdommer som emfysem. Ved lengre tids eksponering kan det utvikles nyreskader. Kadmium og kadmiumforbindelser er dessuten kreftfremkallende. Kobber Kobber forekommer også i legeringer. Eksponering for kobberforbindelser kan gi irritasjon i nese og hals. Innånding av kobberoksid kan gi akutt metallfeber. Kobolt Ved sveising på legert stål kan tilsettmaterialet blant annet inneholde kobolt. Eksponering for koboltforbindelser kan gi blant annet luftrørskatarr, lungeskader og blodendringer. Noen koboltforbindelser kan forårsake kreft. Krom Krom og kromforbindelser brukes til framstilling av rustfritt stål og til forkromming. Krom kan gi allergisk eksem, bronkitt og støvlungesykdom. Ved store doser kan nyreskader oppstå. Seksverdige kromforbindelser kan forårsake kreft. Mangan Innånding av manganstøv og -gass kan akutt gi kjemisk lungebetennelse. Langvarig eksponering for høye doser mangan kan resultere i sykdom i sentralnervesystemet og kronisk manganforgiftning manganisme. 8

8 Molybden Molybdenforbindelser kan irritere øynene og luftveiene. Nikkel Nikkel og nikkelforbindelser har delvis de samme bruksområdene som krom. Nikkel irriterer luftveiene og kan sannsynligvis gi hull i neseslimhinnen. Nikkel absorberes lett gjennom huden og kan gi allergisk kontakteksem. Alle nikkelforbindelser antas å kunne gi kreft i lunger, nese og strupe. Metallet kan også føre til kroniske infeksjoner i luftveiene. Vanadium Vanadium inngår også i stållegeringer. Vanadiumforbindelser kan gi irritasjon i hud, øyne og nese og innånding kan gi alvorlig skade i luftveiene avhengig av konsentrasjon og varighet av eksponering. Gasser: Fluorider Fluorholdig sveise- og lodderøyk, som blant annet dannes ved bruk av basiske elektroder og under varmt arbeid med aluminium, kan virke irriterende på øynene og luftveiene. Innånding av store mengder over lengre tid kan føre til bensykdommen fluorose. Ved lodding dannes gassene hydrogenfluorid (HF) og bortrifluorid (BF3). Formaldehyd Ved varmt arbeid på lakkert eller primet materiale kan det frigjøres formaldehyd. Formaldehyd kan irritere øynene ved lave konsentrasjoner (<0,3 ppm). Høyere konsentrasjoner kan gi tetthet i nese og svelg. Lengre tids eksponering kan gi allergi. Stoffet er klassifisert som kreftfremkallende. Karbonmonoksid Ved sveiseprosesser der CO 2 (karbondioksid) brukes som dekkgass, kan det dannes karbonmonoksid (CO). CO er en fargeløs gass uten lukt eller smak og med omtrent samme egenvekt som luft. CO opptas i blodet ganger lettere enn oksygen og inngår en stabil forbindelse med hemoglobinet i blodet, slik at oksygenopptaket blokkeres, og den mengden O 2 som hjernen og kroppen ellers trenger, ikke kan fraktes av blodet. Det fører til O 2 -mangel i vevene (indre kvelning). Kort tids innånding av luft med 0,1 volumprosent CO kan etter 45 minutter medføre hodepine, brekninger og svimmelhet. 9

9 Nitrøse gasser (NO, NO 2 ) NO og NO 2 omtales samlet fordi de forekommer samtidig, og fordi NO omdannes til NO 2, som kan forårsaken lungeødem. Nitrøse gasser kan utvikles ved sveising og skjærebrenning. Gassene går helt ned i lungeblærene og kan forårsake lungeødem. NO 2 kan også gi irritasjon av luftveiene. Ozon Mange typer varmt arbeid medfører at det dannes varierende mengder ozon (O 3 ). Ozon er en fargeløs, sterkt etsende gass som angriper slimhinnene og cellemembranene. Dersom man blir eksponert for ozon, får man en stikkende/brennende følelse i halsen, smerter i brystet og det er vanskelig å puste (kan være på grunn av væskedannelse i lungene). Ozon dannes i den kortbølgede ultrafiolette strålingen fra lysbuen, opptil ca. 50 cm. fra sveisesonen. Det dannes mer ozon ved pulserende MIG- og TIG-sveising enn ved normal MIG- og TIG-sveising, fordi størsteparten av ozonet dannes ved start og stopp. Ved pulserende sveising på aluminium kan store mengder ozon dannes. Helsereaksjoner Lungeødem Lungeødem kan være livstruende og oppstår som følge av påvirkning fra forskjellige gasser, spesielt nitrøse gasser og ozon (O 3 ). Typisk for lungeødem er at det etter noen timers symptomfritt intervall utvikler seg tungpustethet og skummende oppspytt. Etter en eksponering vil lungeødemet bli verre om arbeidstakeren anstrenger seg. Ved mistanke om påvirkning fra lungskadelige gasser, skal arbeidstakeren derfor holde seg i absolutt ro (for eksempel ikke gå hjem fra arbeidet). Lege må kontaktes. Metallfeber Metallfeber kan oppstå etter eksponering for røyk fra en rekke metaller. Dette er en influensalignende sykdom med feber, frysninger, muskelsmerter og tretthet. Metallfeber går vanligvis over innen et døgn, i høyden to. 10

10 Andre risikofaktorer Asbest Varmt arbeid på materiale som er asbestbelagt, må ikke foretas før belegget er fjernet i et tilstrekkelig stort område slik at det ikke er risiko for eksponering for asbeststøv. Før asbestbelegget fjernes, må vernetiltak i henhold til forskrift om asbest (best.nr. 235) settes i verk. Olje Olje brukes ofte som korrosjonsbeskyttelse på metall. Ved varmt arbeid på oljebelagt materiale risikerer man å bli eksponert for oljetåke, karbonmonoksid og forbrenningsprodukter som inneholder spor av ulike tilsetningsstoffer. Innånding av oljetåke kan føre til lungeskade. Isocyanater (polyuretanprodukter) viktige momenter Isocyanater virker sterkt irriterende på lungene, har stor tendens til å gi overfølsomhet og kan gi astma og andre alvorlige lungesykdommer. For personer som allerede er overfølsomme, kan svært lave isocyanatkonsentrasjoner gi astmaanfall. Overfølsomme personer kan også utvikle kraftige irritasjonsreaksjoner mot andre stoffer i luften. Isocyanater irriterer øynene, luftveiene og huden og kan gi eksem ved gjentatt hudkontakt. Brosjyren om fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (best.nr. 536) gir mer informasjon om helseskader og vernetiltak ved denne typen produkter. 11

11 Kapittel 2 Andre risikofaktorer og tiltak som kan settes i verk for å hindre helsefare Brann og eksplosjon Varmt arbeid på midlertidige og skiftende arbeidsplasser Ved varmt arbeid er det risiko for alvorlige brann- og eksplosjonsulykker. Prosedyrer og rutiner for utførelse av varmt arbeid på tilfeldige arbeidsplasser må derfor innarbeides i virksomhetens internkontroll, se forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften, best.nr. 544). Se også publikasjoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ( Arbeidsgiver bør utarbeide en sjekkliste over forhold som må være i orden før arbeidet kan påbegynnes. Arbeidsplassen må være rengjort slik at den er fri for alt brennbart materiale. Brennbart materiale som ikke kan flyttes, bør dekkes til med ikkebrennbart materiale. Det er spesielt viktig å undersøke om skjulte rom som rør, isoleringer m.m. inneholder brennbart materiale. Sprekker og hull i vegger, tak og gulv ved f.eks. rørgjennomføringer, bør tettes forsvarlig før arbeidet startes. Brannrisikoen er stor dersom det brennbare materialet er skjult under ikkebrennbar kledning i bjelkelag eller vegger. Hvis det er praktisk mulig, bør området rundt og under arbeidsplassen fuktes før og under arbeidet. Brannslokkingsutstyr skal alltid være tilgjengelig. Hvis brannalarmen frakoples for å unngå falsk alarm, skal frakobling bare skje etter godkjenning fra den som er ansvarlig for brannvernet på arbeidsplassen. Ved frakobling må det sørges for rutiner som sikrer at brannvarslingsystemet tilkobles snarest etter at arbeidet er avsluttet. I visse arbeidssituasjoner kan det være vanskelig for arbeidstaker å se hva som skjer omkring ham. Før arbeidet igangsettes bør det derfor vurderes å plassere ut en eller flere brannvakter, slik at branntilløp oppdages og slokkes umiddelbart. Varmt arbeid kan forårsake ulmebrann som ikke bryter ut før etter flere 12

12 timer. Det bør derfor vurderes om arbeidsplassen ikke også bør overvåkes etter at arbeidet er avsluttet. Varmt arbeid på fat, tanker og beholdere Varmt arbeid på fat, tanker og beholdere som har inneholdt brannfarlige eller brennbare væsker, kan forårsake dødsulykker og andre ulykker. Damp fra slike rester kan, når de blandes med luft, danne eksplosive blandinger. Ofte er meget små restmengder nok til at det dannes eksplosive blandinger, selv ved romtemperatur. Før arbeidet igangsettes, må fatet, tanken eller beholderen rengjøres med vann eller luft. Man må være oppmerksom på at det kan ta tid å fjerne rester av f.eks. lim. Optisk og annen stråling De ulike prosessene ved varmt arbeid fremkaller forskjellige typer stråling: ultrafiolett stråling (UV) synlig stråling infrarød stråling (IR) Strålene kan være skadelige for øyne og bar hud. Det er derfor viktig at arbeidsutstyr og verneutstyr gir god og tilstrekkelig beskyttelse mot stråling. Arbeidstøyet bør være tett, men pustende, og av flammehemmende materiale. Sammen med fottøy, hansker og ansikt/hodebeskyttelse må det beskytte alle deler av kroppen. Ved sveising, metallisering og kullbuemeisling er det nødvendig med heldekkende ansiktsskjerm og mørkt sveiseglass tilpasset prosessen. Omgivelsene kan også bli sjenert og få skader av stråling fra prosessene. Det er derfor viktig å ta hensyn og skjerme der det er nødvendig. Skjermen bør være av et materiale og i en farge som ikke reflekterer lys. Om det arbeides på eller i nærheten av blanke eller reflekterende flater, kan strålingen reflekteres og derved gjøre skade på hud eller øyne selv med normal beskyttelse. Det er viktig å tenke på plassering i forhold til refleks, og eventuelt benytte skjerming eller bedre personlig verneutstyr. Ved UV- og IR-stråling kan det oppstå følgende skade: skade på øyets hornhinne grå stær betennelse (snøblindhet) «sveiseblink» 13

13 netthinneskade «solforbrenning» For å beskytte øynene mot stråling må arbeidstakeren, spesielt i forbindelse med sveising, bruke øyevern. Glasset i øyevernet er klassifisert i ulike tetthetsgrader. Jo høyere tetthetsgrad, desto mindre ultrafiolett, synlig og infrarød stråling slippes igjennom. Ergonomi Uhensiktsmessige arbeidsstillinger og statisk arbeid kan forårsake muskel-/ skjelettlidelser. Slike arbeidssituasjoner kan være uunngåelige ved varmt arbeid. Eksempler på dette kan være: arbeid i trange rom arbeid over skulderhøyde og under knehøyde arbeid i vridde og samtidig bøyde stillinger ikke-kroppsnært arbeid som øker momentbelastningen på kroppen pga. avstand mellom arbeidsstykket og kroppen tunge løft. Tiltak for å hindre at skade oppstår: For å tilrettelegge arbeidsplassen slik at risikoen for muskel-/skjelettlidelser reduseres, bør følgende tilstrebes: planlegging og tilrettelegging av arbeidsoperasjonene og arbeids-rekkefølgen før arbeidets start bruk av regulerbart hjelpeutstyr som kan tilpasses arbeidstakeren Hjelpeutstyr kan f.eks. være: løftebord, justerbare i alle plan plattinger, krakker liggebrett/matter kne- og albuebeskyttere balansert oppheng av elektrodeholder. Det bør være variasjon i arbeidet for å unngå gjentatte og ensformige bevegelser og tunge løft. Dette kan gjøres ved: jobbvariasjon (veksling mellom ulike arbeidsoppgaver på egen arbeidsstasjon og planlegging av egne arbeidsoppgaver slik at mengden av ensartet arbeid over tid reduseres) jobbrotasjon. 14

14 Arbeidsfysiologiske pauser: Det bør tas korte pauser når dette er nødvendig av arbeidsfysiologiske grunner. Dette er særlig aktuelt ved arbeid der statisk belastning ikke kan unngås. Særlig vanskelige arbeidsoperasjoner som ikke lar seg tilpasse arbeidstakeren, bør automatiseres, f.eks. ved bruk av mekanisert/automatisk slipe, brenne- og sveiseutstyr. Se forskrift om tungt og ensformig arbeid (best.nr. 531). Støy Støy er vanligvis et stort problem ved varmt arbeid. Blir man eksponert for høye støynivåer i kortere eller lengre tid, kan følgende helseeffekter oppstå: hørselsskader endring av åndedrettsrytme forhøyet blodtrykk og stress tretthet som kan sette ned konsentrasjonsevnen. Resultatet kan bli at det oppstår ulykker ved at faresignaler ikke oppfattes. Tiltak for å hindre at skade oppstår: Støykartlegging av arbeidslokalene må utføres ved hjelp av målinger. Arbeidstakerne må informeres om støybelastning og skadevirkning. Støyen må, så langt det lar seg gjøre, reduseres med permanente, eller flyttbare støyreduserende anordninger For å kunne iverksette de mest effektive støyreduserende tiltak, må støykartleggingen omfatte frekvensanalyse, slik at riktig dempingsmateriale blir brukt, og dempingsmaterialene blir hensiktsmessig plassert. Støygrensene er spesifisert i forskrift om støy på arbeidsplassen (best.nr. 398). Internkontrollen må ha rutiner for kartlegging og tiltak for støybelastet område. Ved innkjøp av maskiner og utstyr må lavest mulig støynivå vektlegges. I tillegg bør maskiner og utstyr vedlikeholdes regelmessig. 15

15 Vibrasjoner Ved varmt arbeid kan det være risiko for skader som skyldes vibrasjoner fra håndverktøy og maskiner. Slike skader kan for eksempel være: perifere sirkulasjonsforstyrrelser eller «hvite fingre» (Raynaud fenomen perifere nerveskader (nervekompresjonssyndrom) som kan resultere i nedsatt følsomhet for trykk, berøring, smerte, temperatur, vibrasjoner og også svikt i finmotoriske ferdigheter skader på sentralnervesystemet skader på muskulatur, ledd og benstruktur. Tiltak for å hindre skade: Brukstiden for verktøyet eller maskinen som vibrerer, har stor betydning for om det utvikles en skade eller ikke. Ved arbeid med f.eks. slipemaskin bør slipetiden være så kort som mulig, og arbeidet bør deles opp i økter. Arbeidsgiver må vurdere risikoen for vibrasjonsskader og sørge for å forebygge skader ved å redusere vibrasjonsnivået til det laveste som med rimelighet kan oppnås. Arbeidsgiver må derfor ved innkjøp av håndverktøy og maskiner som ved bruk produserer vibrasjoner, vektlegge at disse gir lavest mulig vibrasjonsnivå, noe som f.eks. kan oppnås ved at utstyret har vibrasjonsdempende håndtak. Arbeidsgiver må sørge for rutiner for vedlikehold av utstyret. I slipemaskiner er det som oftest slipeskivens ubalanse som forårsaker vibrasjoner, og i slike tilfeller bør slipeskiven skiftes ut. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne får opplæring i riktig arbeidsteknikk, slik at minst mulig av vibrasjonene overføres til kroppen. Polstrede hansker kan i noen grad dempe vibrasjonsoverføringen. Opplysninger om vibrasjon for bærbare, håndholdte og/eller håndstyrte maskiner skal finnes i produsentens bruksanvisning, jf. forskrift om maskiner (best.nr. 522). 16

16 Kapittel 3 Generelle tiltak Ventilasjon Veiledningen om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best.nr.361) gir sammen med kunnskap om hvilke typer og mengder forurensninger prosessene avgir, grunnlag for å velge og dimensjonere tiltak mot forurensning. Se også til veiledningen om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best.nr. 444). Tette skiller og/eller noe undertrykk i lokaler med forurensning er nødvendig for å hindre spredning mellom lokaler. Det er også viktig å vurdere hvordan vindtrykk på bygninger kan påvirke strømningsforholdene. Ventilasjon og avsug bør utformes slik at forurensninger i størst mulig grad går direkte fra forurensningskilde til avsug. Åpne porter, utette eller dårlig isolerte vegger og tak kan forstyrre tilsiktet luftbevegelse. Ventilasjonen påvirker bakgrunnsnivået for forurensning, men betyr vanligvis mindre for operatøren tett opp til prosessen. Det viktigste i nærområdet til prosessen er å holde forurensningene unna operatørens pustesone, såfremt utblåsningen skjer på betryggende avstand. Ved varmt arbeid vil forurensningene på grunn av temperaturen bevege seg oppover. Avsug har meget kort rekkevidde. Når avsug plasseres over forurensningen eller i bevegelsesretningen til forurensningen, vil innfangingen ved ellers like forhold bli best. Andre løsninger som ikke utnytter oppdrift eller prosesskapt bevegelse, må kompenseres med høyere lufthastighet og luftmengde. Prosessavsug fra varmt arbeid kan fange inn % av forurensningene ved riktig bruk. Feil bruk med for stor avstand til kilden vil redusere effektiviteten drastisk. Bruk av avsug kan øke dekkgassforbruket noe, og kunnskap om riktig innjustering er viktig. Når det benyttes mobile avsug med filter og omluft, er det nødvendig med dokumentasjon fra leverandøren om filtereffekt for de aktuelle forurensningene. Det er også nødvendig med sikre rutiner for kontroll og utskifting av filter. Under drift vil filteret gradvis fylles opp, strømningsmotstanden øker og avsugets effekt avtar. Ved arbeid utendørs kan det vurderes å sløyfe avsug, men ugunstig arbeidsstilling kan tilsi at det også her kan være nødvendig med avsug. Det er da ikke nødvendig med filtrering. Dersom det sveises på materialer som kan gi risiko for helseskader, kan det også utendørs være nødvendig 17

17 med friskluftsmaske, avhengig av om forurensningene kommer inn i pustesonen. Allmennventilasjonens oppgave er å fjerne de forurensningene som prosessavsug ikke har fanget inn, og å tilføre luft på en måte som ikke skaper trekk eller forstyrrer tilsiktet luftbevegelse. Dette krever at det innhentes grunnlag for en realistisk vurdering av avsugenes effektivitet i bruk. Også ved utforming av allmennventilasjonen kan man dra nytte av oppdriftkreftene ved å benytte såkalt fortrengningsventilasjon. Luft tilføres i oppholdssonen ved gulvet med lav hastighet og trekkes ut ved taket. I trange rom må det sikres lufttilførsel, også når åndedrettsvern skal benyttes, slik at ikke oksygeninnholdet i luften blir for lavt. I store rom hvor det arbeides med varierende oppgaver, bør det tilstrebes fleksible løsninger med seksjonering av lufttilførsel og avtrekk slik at luften kan styres etter behov. Fleksibel rominndeling med draperier eller vegger vil bedre muligheten for tilpasning. Det skal foreligge instrukser for drift og vedlikehold av ventilasjon og avsug. Dette omfattes av krav til internkontroll. Opplæring av arbeidstakerne er en nødvendig forutsetning, se 17 i forskriften om varmt arbeid (best.nr. 551). Personlig verneutstyr Ved alle former for varmt arbeid som denne veiledningen omhandler, er det nødvendig å bruke personlig verneutstyr. Hensiktsmessig personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse av arbeidstakeren, må velges ut fra den enkelte arbeidsoperasjon. Om krav til personlig verneutstyr og risikovurdering, se forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best.nr. 524) og forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) (best.nr. 551), særlig 7 og 12. Personlig verneutstyr som skal benyttes, kan for eksempel være: hørselsvern (ørepropper, hjelmer med innebygd hørselsvern, hørselsvern med innebygde hodetelefoner) åndedrettsvern (åndedrettsvern med friskluftstilførsel, hel- eller halvmaske med støv- og/eller gassfilter, åndedrettsvern med avtakbar sveiseskjerm) hodevern (hjelm) 18

18 øyevern (vernebriller eller sveisevisir) hånd- og armvern (hansker i flammehemmende materiale, hansker til vern mot perforering, kutt og vibrasjoner) fot- og beinvern (sko eller støvler med innebygd tåvernhette og beskyttelse mot gnister) vernetøy (klær av flammehemmende materiale som beskytter mot varme, gnister, sprut og stråling, støvtette klær). Arbeidsgiver skal sørge for rutiner for oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av det personlige verneutstyret. Det personlige verneutstyret skal være i god hygienisk stand. Ved innkjøp av f.eks. hansker og vernetøy av flammehemmende materiale, må det fremskaffes opplysninger om det flammehemmende materialet svekkes ved vask og rens. Hvis det er tvil om det personlige verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet, skal det tas ut av bruk og tilintetgjøres, hvis det ikke kan repareres og dermed oppnå tilsvarende effekt som da utstyret var nytt. 19

19 Vedlegg Prosesser ved varmt arbeid Sveising Gassveising Sveisevarme får man vanligvis ved forbrenning av acetylen i oksygen. Høyeste temperatur i en acetylen-oksygenflamme er ca C. I forbindelse med gassveising kan det oppstå brann og eksplosjonsulykker, særlig gjelder dette ved arbeid på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Gassveising erstattes i stadig økende grad av nyere og raskere metoder, men er fortsatt vanlig ved reparasjonsarbeid og vedlikeholdsarbeid samt i små verksteder. Buesveising Med buesveising menes sveisemetode hvor varmekilden er en elektrisk lysbue. Eksempler på slike metoder er gitt nedenfor. Buesveising med dekkede elektroder-mma (Manual Metal Arc Welding) Det benyttes en elektrode med en kjerne og et ytre belegg bestående av forskjellige kjemikalier som skal beskytte tilsettmaterialet mot oksidasjon når dette smelter i lysbuen mellom elektroden og grunnmaterialet. Kjernen kan bestå av karbonstål med eller uten legeringer. Den kan også bestå av aluminium eller andre metaller. Det benyttes både veksel- og likestrøm. Pulverbuesveising Dette er en metode hvor tilsettmaterialet er en eller flere tråder uten fast dekke. De mates kontinuerlig fram i smeltebadet som dannes i lysbuen mellom tråd og grunnmateriale under dekke av sveisepulveret. Den optiske strålingen fra lysbuen reduseres av pulverdekket. Metoden utvikler lite røyk. Gassbuesveising (dekkgassveising) Med gassbuesveising menes sveisemetoder hvor det benyttes elektrisk lysbue som varmekilde, og gass for beskyttelse av smeltebadet. 20

20 Ved dekkgassveising (MIG, MAG og TIG) er de mest brukte beskyttelsesgassene karbondioksid (CO 2 ) og argon (Ar), enten hver for seg, eller en i blanding av disse som kalles blandgass. I seg selv er dekkgassene inaktive og ikke helsefarlige, men ved lekkasjer eller åpne kraner vil de i trange rom kunne fortrenge luften og forårsake kvelning. Dekkgassene bevirker en intens ultrafiolett stråling fra lysbuen. Dette fører til økt dannelse av ozon i luften nær sveisestedet. Det er MIG-sveising med argon som fører til de største ozonkonsentrasjonene. Ved CO 2 -sveising av stål er den massive tråden kobberbelagt og gir sveiserøyken tilskudd av kobber. Dessuten vil noe karbondioksid spaltes slik at det dannes karbonmonoksid (CO). Ved bruk av rørtråd gir trådens pulverfylling ekstra tilskudd av CO, samt fluorid ved bruk av basisk rørtrådtype. TIG gasswolframsveising GTAW (Gas Tungsten Arc Welding) Sveisingen skjer i inert gass med en elektrode som kun har som oppgave å danne en lysbue uten at den selv smelter. Elektroden er derfor laget av wolfram, som vanligvis er legert med thorium. Smeltepunktet for elektroden er høyt, ca C. Et eventuelt tilsettmateriale må tilføres separat. Beskyttelsesgassen består normalt av argon, som i enkelte tilfeller tilsettes noen prosent av andre gasser. Beskyttelsesgassen kan fortrenge oksygen og dermed føre til kvelning. TIG-sveising (Tungsten Inert Gas) TIG-sveising benyttes ved sveising av rustfritt/syrefast stål samt metaller som aluminium, nikkel og titan. Ved sveising av rustfritt/syrefast materiale kan sveiserøyken inneholde krom og nikkel, mens det under sveising av rustfritt/syrefast materiale og aluminium kan dannes mye ozon og nitrøse gasser. Hvis wolfram-elektroden er legert med thorium, kan sliping av elektroden føre til at det avgis radioaktivt støv. Plasmasveising-PW (Plasma Welding) Plasma dannes ved sterk oppvarming av gasser og består av molekyler, ioner, atomer og elektroner i et likevektsforhold som bestemmes av temperaturen. Plasmatilstanden holdes ved like ved tilførsel av energi sendt ut fra en strømkilde. Et plasma dannes for eksempel av luft, nitrogen eller argon som oppvarmes til høy temperatur, fra til ca C. Ved sveising benyttes vanligvis argon som plasmagass. For å gi plasmagassen høyere varmeinnehold kan 5 7 % hydrogengass tilsettes. Argon benyttes også som beskyttelsesgass, men tilføres da separat. Elektroden, som ikke smelter, er laget av wolfram legert med thorium. Plasmasveising benyttes fortrinnsvis for sveising av rustfritt stål og ikke-jernmetaller. 21