Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Like dokumenter
Samhandlingsreformern i kortversjon

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Samhandling for et friskere Norge

Forskning i kommunene hva nå? Fellesseminar for Regionalt helseprosjekt 16. januar Maren R. Sogstad, leder og Siv Magnussen, Phdstipendiat

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Samhandling i praksis

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Strategisk plan

Samhandlingsreformen

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi?

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Pasientflyt mellom 1. og 2. linje. Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Møtedato Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgssektoren behov for godt samarbeid

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Framtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle. Seniorrådgiver Kristin Løkke

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Tema: Rehabilitering

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid

Utviklingsprosjekt: Organisering av indremedisinsk avdeling som følge av samhandlingsreformen. Nasjonalt topplederprogram. Kari Mette Vika.

Samhandlingsreformen - kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog kst. helsedirektør

Samarbeidsavtale om forskning

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

HELSEOMSORG21 EN NASJONAL STRATEGIPROSESS

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Samhandlingsreformen fra ord til handling

Samarbeidsavtale om forskning

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

- Samhandlingsreformen. Veien videre.. bærekraftig utvikling for framtidas behov

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Norsk reform för effektivare samverkan

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Lier kommune Politisk sekretariat

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

smi GQ0-Å2 f.)foa4 Innholdsfortegnelse Tjenesteavtale 1

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial

Forskning i kommunale helse- og velferdstjenester - forventninger og virkemidler fra sentrale helsemyndigheter

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. 09:45 10:30 Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

1. Oppsummering Kompetansehjulet i Follo (KHF) Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene Forankring og samarbeid 4

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Samhandlingsreformen

Høstkonferansen 2013

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Transkript:

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE

Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem er vi? I forbindelse med Stortingsmelding nr. 25, Mestring, Muligheter, Mening, lanserte Helseog omsorgsdepartementet en plan for å etablere fem regionale FoU-senter for Omsorgsforskning(2008) Sentrene er i dag lokalisert i hver av de gamle helseregionene Øst, Sør, Vest, Midt- og Nord- Norge. Sentrene er knyttet til høgskoler som har helse- og sosialfaglige utdanninger og skal være et supplement til andre forskningsinstitusjoner på området. presentasjon 2

FORMÅL -> styrke praksisnær forskning og utvikling på feltet -> drive forskningsformidling overfor kommunene, bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren og samarbeide med Utviklingssentrene (USHT) i regionen. Kort sagt: kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling med kommunenes pleie- og omsorgstjeneste som målgruppe. Sentrene skal også gjennomføre forskning med kommuner som oppdragsgivere. presentasjon 3

Finansiering og drift av sentret Norsk Forskningsråd -> grunnfinansiering Helsedirektoratet -> til forskninsfaglig bistand ift Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i regionen Oppdragsforskning -> kommuner, institusjoner, staten, andre Presentasjon SOF 4

Hovedutfordringene sett i lys av St. melding nr 47-> Samhandlingsreformen (2008-2009) St.melding nr 16 -> Nasjonal helse- og Omsorgsplan (2011-2015) Pasientperspektivet Behov for koordinerte tjenester(helhet) Flere eldre Flere kronisk syke Sammensatte sykdomsbilder krever samhandling på tvers Samfunnsøkonomiske perspektivet Dårlig koordinerte tjenester, lite effektiv ressursbruk Forebygging versus behandling Endringer i det demografiske og epidemologiske bildet

En vellykket Samhandlingsreform forutsetter følgende: Balanse og likeverd mellom partene. For å nå målene i reformen er det nødvendig med et brett sett av virkemidler: -> Rettslige virkemidler i form av lokale samarbeidsavtaler -> kommunene får et helhetlig ansvar og økt frihet til organisering -> Økonomiske virkemidler skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp, kostnadseffektive løsninger, sikre finansiering av nye oppgaver i kommunene -> Faglige virkemidler skal bidra til å endre praksis i tråd med intensjonene -> Organisatoriske virkemidler, hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling.

Rettslige virkemidler Avtaler. Det pålegges kommuner og regionale helseforetak/helseforetak å inngå lokale samarbeidsavtaler. (frist 01.02.2012) Disse skal bidra til likeverdighet mellom partene, bidra til samhandling og koordinering mellom forvaltningsnivåene. Målet er et pasienter/brukere får hjelp på best effektive omsorgsnivå.

Økonomiske virkemidler Med innføringen av kommunal medfinansiering etableres det en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20-25% av gjennomsnittskostnadene for disse gruppene.

Økonomiske virkemidler, fortsetter Utskrivingsklare pasienter til kommunene Øyeblikkelig- hjelp tilbud, lokalt Samarbeidsprosjekter/spleiselag Investeringer lokalt Behov for ytterligere styrking i kommunene. Forebygging, tidlig innsats, utvikling av primærhelsetjenesten og et styrket folkehelsearbeide(investering i bedre helse for innbyggerne)

Faglige virkemidler Skal bidra til å endre praksis i tjenesten, jfr samhandlingsreformens intensjoner -> Utvikling av veiledere ulike områder -> Retningslinjer og prosedyrer -> Nasjonale kvalitetsindikatorer -> Nye kompetansekrav(jfr reformen) -> Tilrettelegging for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjeneste

Organisatoriske virkemidler Mål: Bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, må utvikles både nasjonalt og lokalt Tilrettelegges for hensiktsmessige samhandlingsarenaer mellom ulike tjenester og forvaltningsnivå (jfr lokalmedisinske senter) Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler

Framtidsbilde Sykehusene/spesialisthelsetjenesten må videreutvikles. Flere tilbud må desentraliseres mens andre tilbud krever ytterligere spesialisering. Dialog med kommunene forventes Ny rolle å være bruker - pasient. Brukermedvirkning i praksis-> skal være tilpasset brukerne både språklig og kulturelt. Selvhjelpsgrupper, likemannsarbeide, stimulere til egenomsorg/eget ansvar

Framtidsbilde, forts... Kvalitet og kunnskap. Trygge og effektive tjenester forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging bygget på best mulig forskningsbasert kunnskap. Forutsetter -> Fokus på kompetanseutvikling, samspill, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer og tilrettelagte løsninger.

Framtidsbilde, forts... Tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, en stor utfordring i kommune Norge. Utdanningene bør i større grad vektlegge følgende: - Forløpskompetanse - Samhandlingskompetanse - Brukermedvirkning - Forebygging - Folkehelsearbeid

God ledelse, en forutsetning Avgjørende på alle nivå for å lykkes Arbeidsmiljøutfordringer Kommunikative ferdigheter og kunnskap Formell fag og administrativ kompetanse Etisk kompetanse og perspektivforståelse

Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunene, det økonomiske ansvar for utskrivingsklare pasienter. Budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunene -> plikt til muligheten for akutt døgnbehandling lokalt. Kommunene -> tilbud til utskrivingsklare pasienter lokalt.

Utfordringen.. I følge Språkrådet, krever en utfordring kamp eller hardt arbeide for å overvinnes. Begrepet knyttet til kompliserte forhold hvor det er er nødvendig med grundige og ofte tidkrevende analyser for å finne gode løsninger for så mange som mulig. Finnes ikke enkle løsninger, krever lange beslutningsprosesser

3 sentrale utfordringer - vegen videre: FORANKRE-> klima og kultur for omstillingen BYGGE-> kompetanse. Reformen viktig og riktig. Riktig takt er sentralt. Rekruttere og styrke kompetanse. SIKRE-> kvalitet. Prinsipp om at ellers friske behandles så nært hjemmet som mulig. Kompleksitet krever spesialisering. Umulig å tilby like gode tjenester overalt. Funksjonsfordeling!!