Revidering av arealdelen. Vurdering av utbyggingsstrategien som grunnlag for arealdel 2013 2025. Arbeidsdokument pr 14. januar 2013. Notat utarbeidet av Kongsberg kommune. Bakgrunn Denne utredningen er er gjort for å laget et beslutningsgrunnlag i forhold til pkt 3 i kommunestyrets vedtak om fastsetting av planprogram, der det er gjort vedtak om at ulike utbyggingsretninger skal vurderes. Utredningen er et grunnlag for vurdering av konkrete arealavsettinger spesielt for å sikre nok og varierte boligtomtarealer. Forhold til skolekapasitet og til transport er spesielt vurdert, disse kriterene er derfor beskrevet som grunnlag for vurderinger. Det er også gjort en vudering av strategien for næringsarealer og handel. Utredningen skal danne grunnlag for endelig fasttsetting av utbyggingsstrategi og konkrete arealavsettinger. Fra forslag til planprogram siteres: Utbyggingsstrategien videreføres fra gjeldende kommuneplan (2009 2020). Kongsberg kommune er en vekstkommune, noe som gir positive planutfordringer for både transportsystemene og arealbruken. Vår utbyggingsstrategi bygger på satsingsområdene i kommuneplanen: Natur, miljø og bærekraftig utvikling. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstvilkår. Utbyggingsstrategien legger opp til kompaktbyprinsippet med korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser er sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge. Gjeldende kommuneplan avsetter utbyggingsområder i sentrum, som fortetting nær sentrum og boligfelter i randsonen til byggesonen. Hvittingfoss er et viktig tettsted, og Efteløt og Jondalen er nærsentre som skal styrkes med boligbygging - noe som gjeldende kommuneplan inneholder. Kongsberg syd/skrubbmoen er i gjeldende kommuneplan langsiktig utbyggingsretning for Kongsberg. En økende andel av boligutvikling og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet legges til sentrumsområdet. Kommuneplanen har mål om 2 % vekst i befolkningen årlig, tilsvarende omlag 250 nye boenheter i året og 3000 boenheter i perioden 2009 2020. Kongsberg har en målsetting om å tiltrekke unge familier, idealet er unge par som kan tenke seg å jobbe i og flytte til Kongsberg. Volum og mangfold i boligbygging er et prioritert satsingområde i kommunens handlingsprogram. Handlingsprogrammet konkretiserer boligvolumet til 250 nye boenheter pr. år med variert tilbud i form av beliggenhet, boligtyper og prisnivå. Kongsberg skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal til en hver tid være attraktive og tilgjengelige næringsarealer og det skal samarbeides regionalt om dette.
Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum i byen og Hvittingfoss. Unntak er plass- og transportkrevende næringsliv som lokaliseres til avsatte områder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene. Fritidsbebyggelse: Hovedstrategien for hytteutvikling er utbygging i og i tilknytning til eksisterende hytteområder. Områdene tilrettelegges for middels eller høy standard. Ved fastsetting av planprogrammet for revidering av arealdelen vedtok kommunestyret justeringer i utbyggingsstrategien og at denne skal supleres. Kommunestyret har fastsatt planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel 2013-2025, (vedtak av 17. oktober 2012) jf 4-1 i plan- og bygningsloven hvor følgende endringer i forhold til planforslag av 27/6 2012 er lagt inn: 1. Utbyggingsstrategien suppleres med at en økende andel av boligutviklingen og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet skal skje i sentrumsområdene. 2. I kapt 6.1, legges inn en ny politisk behandling med siling av private innspill som omhandler forslag til ny arealbruk. 3. Utbyggingstrategien suppleres med - at videre sentrumsplanlegging må sørges for gode og attraktive boliger for barnefamilier (bl.a. nok grøntareal og trafikksikre løsninger) - at det skal sikres nok og varierte boligtomtearealer (til småhusbebyggelse) nær byområdene. Både Bevergenda og Gamlegrendåsen øst og sør må tas med i videre vurderinger
Barneskolekapasitet og boligbygging. I behandling av sak om skolestruktur 22.08.2012 vedtok kommunestyret å beholde eksisterende skolestruktur. Punkt 2 i kommunestyrets vedtak berører kommuneplanarbeidet direkte. 1. Nåværende skolestruktur opprettholdes. 2. Fremtiden til Efteløt, Jondalen og Berg skoler er avhengig av at elevgrunnlaget opprettholdes og/eller styrkes. For at dette skal lykkes, må kommunens plan- og byggesaksbehandling (politisk og administrativt) på en smidig måte i samarbeid med lokalsamfunnene, tilrettelegge for boligbygging som kan styrke elevgrunnlaget i disse skolekretsene Lokalisering av og tilrettelegging for ny boligbygging er det virkemidlet kommunen har for å påvirke hvordan elevmassene fordeler seg mellom skolene i kommunen. I kommende handlingsplanperiode planlegges utvidelse av Raumyr barneskole og utvidelse/ombygging ved Kongsgårdmoen. Prognoser for elevtallsutviklingen med 2% årlig vekst, viser at det er nødvendig å øke barneskolekapasitet ytterligere med minst en parallell i andre halvdel av planperioden. Dersom kapasitet i eksisterende skoler ikke blir godt utnyttet eller at boligbygging lokaliseres der det er lite kapasitet, kommer behovet tidligere i planperioden. Kommunestyret har en ambisjon om å øke opp til 40 000 innbyggere. Ved to prosent årlig vekst i befolkningen, kan dette nås midt på 2030 tallet. For å ta i mot barneskoleelever må da barneskolekapasiteten økes med ytterligere 1-2 paralleller. Kapasitet for boligbygging i barneskolekretsene i Kongsberg: Vurderinger av kapasitet ved barneskolene er gjort med forutsetning om 2% årlig vekst i befolkningen og en fordeling i forhold til boligbygging i gjeldende arealdel. Det er gjort ett unntak ved at utbygging i Saggrenda ikke er tatt inn fordi støyproblematikken fra Heistadmoen ikke er løst. Vurderingene viser at Jondalen, Efteløt og Hvittingfoss har god kapasitet i hele planperioden. Berg har noe begrensninger. Dette kan løses ved at flere av klassene kan flyttes til Kongsgårdsmoen. For skolene på østsiden av byen; Gamlegrendåsen, Madsebakken og Raumyr vil den samlede kapasiteten kunne dekke planlagt boligbygging i gjeldenede arealdel forutsatt at Raumyr utvides. Ny utbygging må dekkes med at kapasiteten i disse barenskolene økes. Kongsgårdmoen vil etter utbygging ha kapasitet til ny boligbygging og til å dekke manglende kapasitet ved Wennersborg samt endel utbygging i kretsen forøvrig. Skavanger og Wennersborg har noe underdekking i kapasiteten ved barneskolene.
Transport, veier og kollektivtransport Utbygd ny E134 legges til grunn i arbeide med ny arealdel. Etter utbyggingen vil det være god veikapasitet fra sentrum til Kongsgårdmoen/Saggrenda og fra sentrum til Skollenborg/Rudsmoen. Det vil være behov for utbedringer langs fv 40 gjennom Skavanger, men dette ansees ikke å være til hinder for utbygging. Utbygging i Bevergrenda forutsetter ny Bevergrendvei. Dette er et omfattende veianlegg med et kostnadsbilde på 100 200 millioner. Finansiering ligger ikke inne i noen veiplaner. Drammensveien mot Hokksund vil ha god kapasitet etter ombyggingen av E134. Jernbaneverkets planer for bedre togtilbud til Kongsberg har en langsiktig horisont. Først mot 2040 er det planer om en innkorting av toglinja med dobbeltspor og dermed muligheter for hyppige avganger. For betjening av Teknologiparken, arbeider Jernbaneverket med å opprette togstopp ved Gomsrud som et kortsiktig tiltak. Som permanet togtilbud til Teknologiparken, er det aktuelt å forlenge lokalpendlen til Sandsværmoen (etter innkorting av toglinja mellom Kongsberg og Darbu). Kommunestyret har sluttet seg til målsettinger om at biltrafikkveksten skal reduseres selv med økninger i folketallet. En del av økningen i transport kan tas med gåing og sykling. På avstander mer enn 2-3 km vil busstilbud være alternativet til privatbil. Konsekvensen av dette er at nye utbyggingsområder må lokaliseres og tilrettelegges slik at buss kan betjene disse. Løsningen for dette vil være å lokalisere utbygging nede i dalbunnen og fortette inntil eksisterende busslinjer, evt med forlengelse. Ved fortetting er 400m til busstopp en maksimal avstand fra bolig til busstopp for at buss skal være konkurransedyktig. Utenfor byområdet vil en strategi om å utvikle tettstedene være eneste mulighet for å kunne gi folk tilbud om kollektivtransporttilbud. For å styrke bruk av tog, vil utbygging i sentrum og sentrumsområdene være viktig. Et utbyggingsmønster som støtter opp under bruk av buss og tog, er en forutsetning for statlige og regionale investeringer og tilskudd til drift av kollektivtransporttilbudet.
Beskivelse av alternative utbyggingsretninger. Kompaktbyen Nye boligområder Fig. Illustrasjon av nye boligarealer for småhus i Kompaktbyen Kompaktbyen består av sentrum, sentrumsnære områder med tilhørende boligområder. Kompaktbyen består i hovedsak av bebygde arealer, trafikkarealer og regulerte grøntområder. Utbyggingspotensiale ligger i hovedsak på trafikkarealer og utvikling av eksisterende byggeområder. Store deler av området er regulert og tilrettelagt for utvikling, fortetting og utbygging. Potensialet er betydelig, jf forarbeidene til sentrumsplanen (I sentrum: 150 000 m2 til næring, kontor, handel etc og 2000 boenheter og vel 2500 nye p-plasser). Kompaktbyprinsippet er vedtatt som hovedstrategi for utvikling av Kongsberg. Transport: Kompaktbyen har korte avstander til de fleste av dag daglige funksjoner for innbyggerne. Gange og sykkel er viktige transportformer på korte reiser. Kompaktbyen tilrettelegger for buss og tog som transportmiddel på lengre reiser. En komplett kompaktby har flere elvekryssinger og ombygd Gomsrudvei (fra Myntbrua til Banveien) og Bergmannsveien til hovedgater. Nytt stoppested for tog på Gomsrud, inngår i Kompaktbyen. Skole
Kompaktbyen betjenes med utvidet barneskolekapasitet på Raumyr. I første omgang med en ny parallell. Senere kan Raumyr utvides med ytterligere en parallell. Det kan også være aktuelt å øke øke kapasiteten ved Skavanger. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Kompaktbyen utnytter eksisterende tilbud og styrker disse med flere brukere. Større idrettsanlegg er lokalisert i andre deler av byen. Barnehager lokaliseres sentralt og i nærområdene. Teknisk infrastruktur: Vann og avløp løses i eksisterende ledningsnett. Deler av ledningsnette må separeres og/eller forsterkes. Kompaktbyen utnytter i hovedsak eksisterende veinett. Det vil være behov for utbedringer av veinettet. Boligpotensial: Boligpotensialet i byområdet i som ligger i gjeldende kommuneplan er på omlag 4000 boenheter i form av leiligheter, rekkehus og eneboliger. Aktuelle nye boligtomtarealer for småhusbebyggelse i Kompaktbyen er arealer ved Raumyr (Kampestad, noe arealer ved Skavanger, Feltberederåsen og ved Gudesgt og et område ved Lurdalsveien/Gamleveien), dette i tillegg til en rekke områder som nå er regulert/under regulering i samsvar med gjeldende kommuneplan. Nye arealer for å dekke boligtomtbehov er: Områder ved Kampestad: 80 dekar til småhusbebyggelse, arealer ved Skavanger : ca 10 daa til småhusbebyggelse, 25 daa øst for Gudesgate til småhusbebyggelse, 32 daa ved Feltberederåsen og ca 100 daa ved Lurdalsveien/Gamleveien, tilsammen 247daa. Ved noe blandet småhusbebyggelse tilsvarer dette 300 350boenheter. Framdrift Realisering av Kompaktbyen er pågående. Det er ingen spesielle begrensninger for framdriften. Å realisere utbygging i kompaktbyen krever imidlertid mer kommunal virkemiddelbruk og mer innsats fra kommunen, i forhold til det som gjøres i dag. Det gjelder offensiv kommunal tilrettelegging ved: kommunal reguleringsplanlegging utviklings- og utbyggingspartnerskap der kommunen også investerer og bidrar med kapital og tilrettelegger infrastruktur (VA, vei, grøntarealer) kommunal arealoppkjøpspolitikk
Kongsberg syd/skrubbmoen (omfattende Kongsgårdmoen) Nye boligarealer Ny barneskole Adkomstvei Gang/sykkelvei Fig Illustrasjon av alternativ Kongsberg syd/skrubbmoen Beliggenhet og arealkvaliteter Området ligger 4 5 km sør for Kongsberg sentrum på begge sider av Gomsrudveien og dagens jernbanelinje. Totalarealet er på 1700 daa, hvorav 252 daa er dyrka mark som ikke tidligere er omdisponert. I tillegg er det et betydelig næringsareal som dels er utbygd. Resten av det ubebebygde arealet er skogsmark. Arealene øst for Gomrudeveien/jernbanen er kupert skogsmark, mens skogarealene vest for veien flate, tørkesvake skogsarealer med høy bonitet. Vest for veien er en grusforekomst som representerer en løsmasseressurs med totalvolum 12 mill m3. Massene er finkornet (sand) med begrenset verdi. Avsetningen er klassifisert som viktig (NGU 1996). Som friluftsområde er arealene vest for veien klassifisert som middels verdi. Sliperimoen er et viktig nærfriluftsområde for beboere på Rudsmoen (310 innbyggere). Området er i gjeldende kommuneplan vedtatt som langsiktig utbyggingsretning. Arealet er avsatt som byggeområde uten rettsvikning pga innsigelse til omdisponering av dyrka mark. Transport: Avstander er 4-5 km til sentrum og 2-3 km til Teknologiparken og til Arsenalet. Deler av området vil få lett adkomst til sentrum og Teknologiparken og til Arsenalet med sykkel. De flate områdene kan lett betjenes med buss, mens de høyereliggende områdene vest for veien er tildels bilbasert. Ved utbygging av dette område vil Gamlegrendåsen knyttes sammen med Kongsgårdsmoen og Arsenalet med gang/sykkelveinett. For østre del vil privatbil være viktig transportmiddel.
Skole Kongsberg syd/skrubbmoen ligger i Kongsgårdmoen barneskolekrets. Kongsgårdmoen barneskole har behov for omfattende rehabilitering og kapasitetsutvidelse. Etter utbygging kan Kongsgårdmoen betjene Skrubbmoen en periode inntil omfanget av utbyggingen utløser behov for ny barneskole på Skrubbmoen. Forutsatt utbygging av Kongsgårdmoen barneskole, er det kapasitet til å dekke barneskolebehovet for et betydelig antall boliger for de første utbyggingsfasene av området. Ungdomsskole for området er Skrim. Skrim har kapasitet til å betjene området. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Området kan utvikles som en bydel med nærservicefunsksjoner og bydelsfunksjoner med skole, barnehage og fritidstilbud. Det er gode arealer for nærservice i området. Det avsettes arealer for barnehage, nærservice og fritidsanlegg. Skrim idrettspark server området med mer spesialiserte idrettsanlegg. Teknisk infrastruktur: Hovedveinett går gjennom området. Det må anlegges to nye samleveier inn i det østre område. Disse må legges i underganger under jernbanelinja. En ny en samlevei gjennom det vestre området kan betjene dette området. Området knyttes sammen med Kongsgårdmoen med G/S-bru og gangveinett og til Gamlegrendåsen med gangveinett. Området må betjenes med ny spillvannsledning vest for Laugerud. Hovedvannledning er lagt i G/Sveien langs Gomsrudveien. I forhold til el- forsyning ligger området gunstig til mellom to trafostasjoner. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på 900 boliger i den østre delen, 200 boliger på skogsmark på den vestre delen og 300 på vestre delen på dyrka mark. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Behovet for boligtomtareal til småhusbebyggelse dekkes med Kompaktbyen og på Sliperimoen (145 daa) på kort sikt. På lengre sikt ca 1000 daa boligarealer øst for Gomsrudveien. Annet Området kan bygges ut uten å ta i bruk dyrka mark som ikke tidligere er omdisponert, med redusert byggepotensial. Dyrka marka kan være en ressurs for området og tilføre et utbyggingsområde gode kvaliteter i form av grøntarealer, hageparsellsarealer, fritidsformål som ridesenter etc. Utbygging vil knytte Gamlegrendåsen sammen med Arsenalet og Kongsgårdmoen. De flate arealene ved Skrubbmoen/Konsgberg syd har stort potensiale for alternativtivitesanvendelse. I et langsiktig perspektiv kan dette være verdifulle arealer for arbeidsintensiv næring og instutusjoner. Framdrift Området bør utvikles gjennom en felles planlegging med områdereguleringsplan som kan sikre en fordeling av infrastrukturkostnadene. De flate skogsområdene vest for Gomsrudveien (Sliperimoen m.m., tilsammen 250 daa, kan raskt bygges ut).
Gamlegrendåsen øst m.m. Nye boligarealer Ny barneskole Adkomstvei Fig Illustrasjon av alternativ Gamlegrendåsen øst m.m. Beliggenhet og arealkvaliteter Området ligger på åsen øst for byen mot Kjennerudvannet og øst for Gamlegrendåsen boligområde. Motocrossbanen og støysonen rundt denne deler området. Området ligger ca 2 km øst for sentrum. Avmerket areal er på to deler på hhv 250daa og 700 daa. Området ved Gamlegrendåsen har ingen naturlige avgreninger mot sør og kan utvides denne retningen. Hele arealet er småkupert skogsmark med høy bonitet. De aktuelle utbyggingsområder er klassifisert som nærfriluftsområde med høy verdi. 5500 innbyggere bruker område som nærfriluftsområde (kilde: Kartlegging av grøntarealer, Kongsberg kommune 2008.) Bortsett fra et område ved Lurdalsveien, er arealet i gjeldene kommuneplan avsatt som LNF med en særlig verdi som friluftsområde (bymark). Deler av området er løkkelandskap med kulturlandskap med kulturminner. Transport:
Avstander er 2 km til sentrum og 2-4 km til Teknologiparken og 4-6km til Arsenalet. Høydeforskjell til sentrum er ca 125 m. Områdene kan betjenes med buss med å forlenge busslinjene som i dag går til Lurdalskrysset og på Petter Auerdalsvei ved Gamlegrendåsen. Høydeforskjeller og avstander gjør at området ikke er spesielt egnet for sykkel som transportform. Området må betraktes som bilbasert. Skole Områdene betjenes med barneskole med ny to-parallell barneskole loklaisert i området ved Langetjennsveien. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Alternativet utvikles som boligområder som utvidelse av eksisterende nærmiljøer på Gamlegrendåsen og Madsbekken. Ny barneskole kan anlegges inne på utbyggingsområde på GAmlegrendåsen. Barnehager kan legges som en del av boligområdene. Eilertsløkka fritidsanlegg betjerner det søndre området. Lysløypa må forlenges, legges om og vil gå igjennom boligområdet slik at denne blir liggende som en korridor gjennom boligfeltet. Teknisk infrastruktur: Internveinettet knyttes til Gamleveien og til Drammensveien og Petter Auerdalsvei. Nye samleveier anlegges inne i feltene. Vann og avløp løses ved forlengelse av eksiterende ledningsnett. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på 1000 boliger. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Området kan utvides ved å flytte motorcrossbanen eller ved å utvikle utbyggingsområdet sør for avmerket område på Gamlegrendåsen. I tillegg til Kompaktbyen dekkes boligtomtbehovet med arealer øst for Eilertsløkka og mellom Kjennerudvannet og Gamleveien. Framdrift Området bør utvikles gjennom områdereguleringsplan som kan sikre en fordeling av infrastrukturkostnadene. Framdrift vil være avhengig av at det er barneskolekapasitet. Rask framdrift forutsetter at byggeområder i gjeldende arealdel, må prioriteres ned i framdrift i forhold til nye områder.
Bevergrenda Beliggenhet og arealkvaliteter Området strekker seg fra Liahengslet i sør til Skriverplassen i nord. Dels beliggende på flate arealer som i hovedsak er dyrka mark (ca 100 daa), dels småkupert vestvendt, skrånende skogsterreng. Det er noe eksisterende bebyggelse i området som kan innpasses ved utbygging. Inntegnet område er 2150daa. Området kan utvides mot nord. I gjeldene kommuneplan er området hovedsaklig av avsatt som LNF. I deler av området er det verdifullt kulturlandskap. Transport: Avstander er 2-4 km til sentrum og 3 5 km til Teknologiparken og 5 7 km til Arsenalet. Området er delt av jernbanelinja til Numedal. Jernbaneverket uttaler at denne skal opprettholdes som trafikkførende. Jernbanelinja kan ikke benyttes for å transport til området hverken som togtransport eller omlegging av jernbanetraseen til vei. Adkomstvegen, FV 88, har ikke en standard som tåler ytterligere trafikkbelastning. Ny Bervergrendvei vil ha et kostandsnivå på 100 200 mill kr. Områdene kan betjenes med buss. Det er enkel sykkeladkomst til sentrum. Til næringsparken er
sykkelavstanden delvis for lang til å bli et viktig transportmiddel. Skole Områdene betjenes med ny barneskole i området. Etter utvidelse av Raumyr barneskole kan denne betjene noe utbygging inntil ny skole er bygd. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Området utvikles som en bydel med nærservicefunsksjoner og bydelsfunksjoner med skole, barnehage og fritidstilbud. Teknisk infrastruktur: Vann og avløp løses ved forlengelse av eksisterende ledningsnett. Nytt veisystem må krysse jernbanelinja i planfri kryssinger. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på 1500-2000 boliger. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Framdrift Framdriften er uavklart pga behov for ny/ombygd hovedvei. Det er ikke finansiert ny vei til området. Utover dette vil skolekapasitet være avgjørende Annet En større kraftlinje deler området. Omlegging er krevende og kostbar.
Sammenstilt vurdering av alternative utbyggingsretninger for byområdet. Mål/verdier Alternativ Kompaktbyen Transport Effektiv trafikkavvikling Minst mulig transportarbeide(a vstand mellom området og sentrum og arbeidsplasskonse ntrasjoner) Økt andel miljøvennlig transport Trafikksikkerhet Kompaktbyen har korte avstander og legger til rette for gange, sykkelbruk og bruk av buss og tog. Best på transportverdi. Ressursforbruk Minst mulig beslag av naturressurser; dyrka mark, grus, vann, Minst mulig arealforbruk Kompaktbyen har minst arealforbruk og lite forbruk av naturressurser Best på ressursforbruk. Samfunnsutvikli ng Gode lokalsamfunn Attraktivt sentrum Forhold til friluftsverdier Samfunnsikkerhe t. Forutsatt gode løsninger, vil alternativet gi gode løsninger for disse verdiene. Det er behov for noe flomsikring. Lave offentlig kostnader Investeringer og drift kommunale skoler Teknisk infrastruktur, spesielt vei. Kompaktbyen har lavest offentlige kostnader. Andre forhold Tilstrekkelig med utbyggingsarealer til bolig Framdrift Kan dekke boligbehovet i en 12 årsperiode til alle boligtyper, fortsatt realsiering av fortettingspotensialet. Framdrift: Ingen spesielle begrensinger utover skolekapasitet. Bevergrenda Gamlegrendåsen øst Svakes på transport pga av manglende adkomstvei og lengst avstander. Middels på transportverdiene. Full utbygging beslaglegger ca 100 daa dyrka mark. Øvrig areal skogsmark. Middels på arealverdier. Bygger ned nærfriluftsområder med høy verdi. Noe konflikter med kulturminner (løkker) Middels til god for disse målene. Utvikling av nytt nærmiljø. Utvikles som store boligfelter for eksistrende nærmiljøer. Middels. Omlegging av kraftlinja krevende. Middels for skoleutbygging Lavest på teknisk infrastruktur Stort utbyggingspotensi ale til alle boligtyper Framdrift: Uavklart og uskikker. Stort utbyggingspotensiale til alle boligtyper. Framdrift: Binding til skolekapasitet, utover dette ingen bindinger. Skrubbmoen Middels på transportverdiene. Konflikter med dyrka mark ved full utnytting av potensialet. Dels utvikling av nytt nærmiljø, dels styrking av Kongsgård moen /Rudsmoen. Lavest kostnader til skole forutsatt felles skole med Kongsgårdmoen. Over middels for teknisk infrastruktur Med dyrka marka: Stort utbyggingspotensi ale til alle boligtyper. Framdrift: Binding til skolekapasitet, utover dette ingen bindinger.
Hovedstrategier for næringsarealer ABC prinsippet ABC-metoden er et planleggingsverktøy for å lokalisere virksomheter slik at de får dekket sine transportbehov på en samfunnsmessig gunstig måte. ABC-metoden er å planlegge for rett virksomhet på rett sted, ut i fra en målsetning om å minimere det samlede transportarbeidet i en region, samtidig som det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling. I utgangspunktet bør virksomheter med høy besøks- eller arbeidsplassintensitet lokaliseres nær kollektivknutepunkt, mens virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. Strategi for lokalisering av næringsarealer: A-virksomheter; arbeidsplassintensiv eller besøksintensiv næring skal søkes lokalisert til sentrumsområdet og helst nær kollektivknutepunkt. B-virksomheter; virksomheter med lavere arbeidsplass- og besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. B-virksomheter bør primært lokaliseres innenfor prioritert sone for arbeidsplassvekst i prioriterte utviklingsområder eller sekundært til andre eksisterende næringsområder. Lokalisering vil være avhengig av virksomhetens karakter. C-virksomheter; plass- eller transportkrevende virksomhet skal søkes lokalisert til næringsområder med tilknytning til hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. Virksomheter som krever stort areal og som i tillegg har mange ansatte eller besøkende, skal søkes lokalisert slik at transportbehovet begrenses mest mulig eller at flest mulig kan gå, sykle og reise kollektivt. Slike virksomheter bør lokaliseres slik at etableringen styrker eksisterende by- og tettstedsstruktur. For Kongsberg betyr denne strategien følgende: A-næringer lokaliseres til sentrumsområdet (henvisning til avgrensing nedenfor). For Hvittingfoss betyr det lokalisering til sentrumsplanens avgrensing. B-næringer lokaliseres til eksisterende næringskonsentrasjoner som Teknologiparken, Dyrmyrgata/Industritunet, Arsenalet/Kongsgårdsmoen, Bingeplass, Heistadmoen øst, Skrubbmoen, Evju, Øya i Hvittingfoss og områder ved Numedalsveien. C-næringer lokaliseres til eksisterende næringsområder som Stengelsrud, Moane, Saggrenda sør og Heistadmoen vest. Avsatte områder for reiseliv opprettholdes som før: Områder ved Blefjell, Funkelia, Saggrenda nord, Moen, Jordbrua og Øya i Hvittingfoss. Nye vurderinger: Nye områder for A-næringer som vurderes er Raumyr og aksen mellom Vestsida og Teknologiparken. Nye områder for B-næringer som vurderes er Gomsrud (Industriveien og trafikkstasjonsområdet). Det bør vurderes om uregulerte avsatte næringsområder nord for Skrubbmoen bør endres til B- næringer. Fredriksdal foreslås som nytt område for B-næringer. Nye områder for C-næringer vurderes i området Diseplass i forbindelse med omlegging av E134. Strategi for handelsarealer: Foreløpig konklusjon: Handelsstrukturen skal drøftes og utvikles videre i forhold til utviklingen i handelsnæringa. Det blir kjørt en egen prosess på dette i januar 2013.
Bakgrunnsmateriale: Gjeldende utbyggingsstrategi, vedtatt av kommunestyret (planstrategien) Kommunestyrets behandling av planprogrammet 17. oktober 2012-10-14 med høringsmateriale. Kommunestyrets vedtak i sak om skolestruktur Føringer fra felles areal- og transportplan, Buskerudbyen oktober 2012. Barneskolekapasitet og boligbygging. Forslag handlingsprogram 2013, anbefalinger om prioriteringer av investeringsmidler til barneskoler i Kongsberg. Notat okt 2012 vedr handlingsprogram 2013 2016. Sydbyen/Skrubbmoen: Forarbeide til revidering av arealdelen. Asplan Viak 2012. Oversikt over boligreserver i eksisterende arealdel (henvisning til planprogrammet).