NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2015/5391 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 25.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 49/2015 17.09.2015 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om riving av fjøs og oppføring av ny enhet for utleie på seter med GID 131/67 (Os) Søker: Per Martin Rønningen Vedlegg: Vedlegg 1. Søknad datert 04.05.2015 Vedlegg 2. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert 09.09.2015 Andre dokumenter i saken: Søknad datert 04.05.2015 om omdisponering av seterfjøs til utleiehus Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Per Martin Rønningen søker om omdisponering av seterfjøs til utleiehus på Rønningsvollen i Storbekkdalen. Det vises til vedlagte søknad med planskisser og foto fra setervollen. Landbrukseiendommen Rønningen i Dalsbygda er en aktivt drevet eiendom med saueproduksjon. I tillegg til sauen er det etablert et selskapslokale på fjøslåven med plass til ca. 100 gjester for matservering. Selskapslokalet på gården er forholdsvis nytt etablert, og utleie av seterhus ønskes kombinert med denne virksomheten. Utleie av seterhusene til jegere har foregått i mange år. Seterhusene på Rønningsvollen i Storbekkdalen inngår som en viktig del av utleie-/overnattingstilbudet knyttet til gardsdriften. Etterspørselen etter leie av seterhusene er god, selv om det hittil har vært meget begrenset annonsert. Ut fra søkers ønske om fortsatt å drive med sau og tilleggsnæring med selskapslokale og utleie, er deres ønske å få aktivisert den gamle falleferdige fjøset til et utleiebygg. Side 1 av 7
Seterfjøset Det søkes konkret om å rive seterfjøset og sette opp et nytt bygg på den samme tomta i samme stil slik at hovedinntrykket av setra opprettholdes med seterstuer og fjøs. Nytt bygg ønskes brukt til overnattingsformål. Det gamle seterfjøset ble bygd i ca. 1930. Fjøset er et reisverkbygg på en gråsteinsmur. Seterfjøset har en størrelse på ca. 6 * 6 m og er bratt røstet. Fjøset står i dag til forfall, og har ingen praktisk nytte for dagens drift. Ny bygning søkes oppført på samme tomt som eksisterende fjøs. Nytt bygg søkes oppført med samme bredde og høyde, men forlenges med 4 meter mot nordvest (i lengderetning). Den solbrente kledningen på fjøset tas vare på og gjenbrukes på det nye bygget. Ny kledning gis i samme farge som eksisterende kledning. Det vil lages vindusskodder som er lukket når bygget ikke er i bruk. Dør vil ha utseende som fjøsdør. Dette vil gi en fasade som ligner dagens fasade uten vinduer. Ombygging av fjøset vil være med på å ivareta bygningsstrukturen på setervollen og samtidig bidra positivt til dagens driftsform på gården. 2
Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel riving og oppføring av bygninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - Oppføring av nødvendige bygninger til seterformål og beitebruk ( 5, punkt 1) - Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring (punkt 2) - tilbygg til eksisterende bygninger (punkt 3) - riving av eldre seterbebyggelse (punkt 9) Oppføring av nye bygg til formål turisme/tilleggsnæring må behandles etter naturmangfoldlovens 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.». Det skal i avgjørelsen av prinsipielle søknader etter naturmangfoldlovens 48, særskilt vurderes og legges vekt på den presedens en tillatelse kan føre med seg for området som helhet. Saksvurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Tema bygninger er godt utredet gjennom forvaltningsplanens kapittel 4: aktuelle problemstillinger knyttet til bygninger. Det foreligger SEFRAK-registreringer for eiendommen, der det omsøkte fjøset inngår. Det finnes både vegetasjonskart, naturtypekart og beitekart for området. Ingen kjente funn av kulturminner eller sjelden eller trua arter. Omsøkte bygning ligger inntil dyrka mark på setra. Nasjonalparkforvalter har vært på eiendommen på befaring sammen med antikvar hos fylkeskommunen og grunneier. Det foreligger skriftlig uttalelse fra Hedmark fylkeskommune. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke behov for å innhente nye opplysninger som grunnlag for vurderingen. Forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen I følge verneforskriften og forvaltningsplanen for området kan det oppføres nye bygninger når disse har tilknytning til seterdrift og beitebruk. Drifta av garden og bruken av setra i landbruksøyemed er derfor viktig i denne sammenheng. Garden er i drift og setra brukes aktivt til slått og beite. Sauen slippes i utmarka rundt setervollen og er dermed med på å holde landskapet og beitet rundt setra i hevd. Beitet rundt setra er klassifisert som godt og svært godt beite. I forvaltningsplanen står det følgende: «Muligheten for næringsutvikling knyttet til landbruket og seterlandskapet bør kunne utvikles, når dette skjer i tråd med formålet og intensjonene med vernet. Utgangspunktet bør i såfall være at man ser sammenhengene mellom landskap, aktiv drift, bebyggelse og utvikling av reiseliv tilknyttet landbruket. 3
Eventuelle tiltak må være med på å berike seterlandskapet som helhet. I forhold til landskapsvernet, bør det kunne tillates oppføring av 2 seterstuer i tun med øvrig bebyggelse forutsatt at 12 i jordloven praktiseres strengt.» Planen åpner derfor for å kunne vurdere 2 seterstuer på setrene, når bruket er i drift, setra brukes aktivt til slått og beite, og setras øvrige bygninger tas vare på som en del av en helhet. Søknad skal begrunnes med den betydning tiltaket har for næringsdrift (inklusive tilleggsnæring til landbruket). «Ved søknad om tillatelse til oppføring av seterhus, må behovet begrunnes i søknaden. Behovet skal være begrunnet ut fra seterdrifta og ikke fritidsbehov, i det seterhus er definert som bygg i landbruket. I følge forvaltningsplanen kan hver seterstue ikke overstige 60 m2 BYA, samlet bo-areal 90 m2 BYA. Det er innenfor disse rammene muligheter for å oppføre tilbygg til eksisterende bygg». I dette tilfellet kan det omsøkte tiltak likevel ikke regnes som tiltak knyttet til seterdrift og beitebruk, da setra har god overnattingskapasitet fra før i forhold til dette (2 enheter for opphold). Seterstuene skal i utgangspunktet ikke være over 60 m2 BYA av hensyn til den lokale byggeskikken (retningslinjer i forvaltningsplan og veileder), da det i dette området har vært mer vanlig med to mindre seterstuer enn en stor. Unntak fra den samla arealregelen på 90 m2 BYA kan vurderes der setrene er i aktiv drift med melkeproduksjon, og der det foreligger særlige grunner i forhold til bruksbehov i seterdrift, eventuell tilleggsnæring (seterturisme, overnatting, servering o.l) og ivaretagelse av eksisterende eldre bebyggelse. På disse vollene vil seterstuene være en del av et setermiljø der både fjøs og uthus er intakt og i bruk. På setrer der fjøsene ikke er i bruk lenger vil det være viktig å tilrettelegge for å ta vare på fjøs og uthus som en del av seterlandskapet. Rønningsvollen består av 5 bygninger: seterfjøs, løe, uthus og to boenheter, der den ene er oppført i 1997 som utleiehytte. De to seterstuene utgjør til sammen 82 m 2. Uthus registrert i SEFRAK (opprinnelig 11 m2) har et påbygg i lengderetning. Bygningen er derfor noe større enn oppgitt i SEFRAK. 1. Fjøs, ca. 30 m 2 (SEFRAK.registrert) 2. Løe (SEFRAK-registrert) 3. Uthus 11 m 2 (SEFRAK-registrert) med tilbygg 4. Byggesak i 1997: Riving av seterstue, bygging av ny utleiehytte. 35 m 2. 5. Byggesak i 1979. Restaurering av seterhus, påbygg kjøkken, soverom. 47 m 2. På setervollen er det også oppført ei mindre grillhytte øst for seterstue nr. 5. 4
Uthus, seterstue/utleiehytte og seterstue Fjøs uthus Løe Seterstue/utleiehytte Økosystemtilnærming I praksis søkes det om å rive eksisterende fjøs og sette opp et nytt bygg for utleieformål/tilleggsnæring til landbruket. I behandlingen av søknaden er det mulig å legge vekt på at bygningen skal se ut som et fjøs og at deler av materialene gjenbrukes for derigjennom å opprettholde områdets karakter som seterlandskap/setermiljø. Koblingen riving av eksisterende fjøs til fordel for oppføring av nytt bygg for tilleggsnæring/ turisme vil imidlertid fort skape presedens for andre søknader, ikke bare i Vangrøftdalen og Kjurrudalen, men for alle seterområder rundt Forollhogna. Spesielt fordi søker har to bo-enheter fra før, og setra ikke er i drift med melkeproduksjon. Hele konseptet rundt søkers utvikling av garden og setra er imidlertid svært positiv (det vises til vedlegg), der det legges vekt på å bruke og utnytte lokale ressurser både når det gjelder bygninger, mat, natur, kulturhistorie mv i sammenheng. Søker har konkrete planer for videre utvikling av garden og setra, der både Innovasjon Norge og Hotel Røros er aktivt inne i planene. Diskusjonen rundt behovet for nye bygninger til turistformål/tilleggsnæring på setrene, bruksendring/omdisponering av eksisterende bebyggelse, rekonstruering av tidligere bebyggelse mv. bør imidlertid tas opp og drøftes felles for området, og drøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene. 5
Primært er det et ønske at eksisterende bygningsmasse utnyttes fremfor å bygge nytt. En bruk/omdisponering av eksisterende bygningsmasse vil kunne hjemles i verneforskriftens tillatelsesbestemmelser, og vil være med på å støtte opp under målsettingen om å ta vare på eksisterende fjøs. Det er i tillegg viktig at slike bygninger (uavhengig av om det er et nytt bygg eller omdisponering av eksisterende) defineres med formål landbruk/tilleggsnæring og ikke som fritidsbygg/hytte, både i behandling etter verneforskriftens bestemmelser og tilsvarende behandling i kommunene. Dette er igjen en utfordring i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og tolkning av LNF-formålet i kommuneplan, der oppføring av nye bygg til turisme ikke regnes som en del av LNF-formålet. Oppføring av nye bygninger med formål fritidsbebyggelse øker ofte presset på fradeling til fritidsformål, spesielt i de tilfeller hvor bygningene ikke ligger tett inntil de øvrige bygningene på setertunet. Bruksendring/omdisponering av eksisterende bebyggelse Verneforskriften åpner for å vurdere ombygging og restaurering av eksisterende bebyggelse. Temaet er i liten grad omtalt i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. I tidligere saker vedrørende omdisponering av eks seterfjøs til overnattingsformål er det lagt vekt på at bygningen ikke skal bli en selvstendig enhet, men kun løse behov for ekstra soveplass som et tillegg til øvrige bygninger. Det er da lagt betydelig vekt på at ny bruk ikke skal medføre endringer av det opprinnelige setermiljøet eller eksteriør på enkeltbygninger. Nasjonalparkforvalter ser betydningen av å tilrettelegge for tilleggsnæring i landbruket, og synes det er viktig å legge til rette for muligheter for å utnytte setereiendommene som en ressurs for landbrukseiendommen. Det må derfor legges til rette for bruk av bygninger også i forbindelse med overnatting, matservering, produksjon mv. når dette er en del av inntektsgrunnlaget til gardsbruket. Samtidig er det viktig å stimulere til å ta vare på mest mulig av eksisterende bygningsmasse i seterdalene, og legge til rette for at bygningsmassens uttrykk som landbruksbygninger/seterhus ivaretas. I noen tilfeller vil det også være riktig å rekonstruere bygninger som del av et helhetlig miljø, for å ta vare på en del av historien i området, og legge til rette for ny bruk. Bygningene er en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet, noe som også fremgår av formålet med vernet (seterbebyggelsen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart). Skal folk finne ressurser og økonomi til å ta vare på de mange uthus og fjøs som ikke er i bruk lenger, må det kunne tilrettelegges til formål som ekstra overnatting, bevertning, andre bruksformål o.l. men under forutsetning av at det opprinnelige preget tas vare på i størst mulig grad. Det vises til uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert 09.09.2015 vedlagt. I dette tilfellet vil det være interessant å se på de muligheter som ligger i det eksisterende fjøset både i forhold til å ta vare på et viktig bygg, samtidig som man tilrettelegger for ny bruk. Fylkeskommunen mener at bygningen kan brukes som råbygg for et overnattingshus, på en måte som ivaretar de viktigste kulturminneverdiene, og samtidig gir tilstrekkelig komfort til opphold og overnatting. I forhold til tidligere gitte tillatelser til omdisponering av fjøs, skal disse primært benyttes til ekstra overnattingsplass, og ikke være selvstendige enheter som får funksjoner som en fullverdig hytte/seterhus. Med bakgrunn i en samlet vurdering og spesielt den presedens saken vil føre med seg for tilsvarende søknader vil nasjonalparkforvalter tilrå at søknaden om riving og nybygg til utleieformål avslås. For å løse søkers behov for økt overnattingskapasitet på setra (fra 12 til 20 personer) og samtidig ivareta fjøs og uthus anbefales det å vurdere flere muligheter der bygningene på setra ses i sammenheng. Dette kan være omdisponering/bruksendring av eksisterende seterfjøs og/eller en omdisponering av dagens uthus som ligger nært seterstuene. 6
I sistnevnte tilfelle vil en enklere restaurering av fjøset til uthusformål (ved, do, vask, lager) være en løsning for å ta vare på bygningene på setra, samtidig som man tilrettelegger for økt overnattingskapasitet samlet sett. Med bakgrunn i søkers konkrete planer for hvordan gard og seter kan utnytte ressursene samlet sett, bør nasjonalparkstyret gi uttrykk for at de er positive til å se på løsninger for ombygging/restaurering og bruksendring av det eksisterende fjøset, alternativt uthuset. Det vises til fylkeskommunens brev, siste avsnitt: «Rønningens ideer om bruken av setra er dristige og gode. De fortjener å bli fulgt opp med en ambisiøs satsing på å kombinere bygningsmessig bevaring og nyskaping, med høy kvalitet. Det kan gi stedet en helt unik attraktivitet, og kanskje god publisitet.» Innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om riving av seterfjøs og oppføring av nytt bygg på setra for utleie/tilleggsnæring i landbruket. 2. Nasjonalparkstyret er positive til å vurdere en ny søknad om omdisponering/bruksendring av eksisterende seterfjøs (eller uthus) til utleieformål ut fra de muligheter og rammer Hedmark fylkeskommune skisserer i sitt brev datert 09.09.2015. I avgjørelsen er det lagt vekt på at nasjonalparkstyret ønsker å tilrettelegge for å ta vare på eksisterende bebyggelse fremfor å bygge nytt. Ivaretagelse av fjøs og uthus er særlig viktig for å ivareta helheten i seterlandskapet. Det er også lagt vekt på at søker har to bygninger for beboelse på setra fra før, og at oppføring av ny bygning til utleieformål/overnatting vil kunne skape presedens for mange andre søknader. Nasjonalparkstyret ønsker å legge til rette for at setrene kan brukes som en næringsmessig ressurs i landbruket, men vil samtidig legge avgjørende vekt på at bygningene skal tas vare på som en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om riving av seterfjøs og oppføring av nytt bygg på setra for utleie/tilleggsnæring i landbruket. 2. Nasjonalparkstyret er positive til å vurdere en ny søknad om omdisponering/bruksendring av eksisterende seterfjøs (eller uthus) til utleieformål ut fra de muligheter og rammer Hedmark fylkeskommune skisserer i sitt brev datert 09.09.2015. I avgjørelsen er det lagt vekt på at nasjonalparkstyret ønsker å tilrettelegge for å ta vare på eksisterende bebyggelse fremfor å bygge nytt. Ivaretagelse av fjøs og uthus er særlig viktig for å ivareta helheten i seterlandskapet. Det er også lagt vekt på at søker har to bygninger for beboelse på setra fra før, og at oppføring av ny bygning til utleieformål/overnatting vil kunne skape presedens for mange andre søknader. Nasjonalparkstyret ønsker å legge til rette for at setrene kan brukes som en næringsmessig ressurs i landbruket, men vil samtidig legge avgjørende vekt på at bygningene skal tas vare på som en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet. 7