Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste. Nasjonalparkstyret for Forollhogna

Transkript

1 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 9/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 27

2 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 10/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 27

3 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 11/ Delegerte vedtak (DV) Saksopplysninger Følgende delegerte vedtak er fattet siden forrige nasjonalparkstyremøte: Vedtaksnr. Verneområde, sakstype og søker Vedtak og hjemmel DV 4/2018 Forollhogna nasjonalpark motorferdsel, Helge Nygjelten DV 5/2018 Forollhogna nasjonalpark motorferdsel, Budal fjellstyre v/terje Tovmo DV 6/2018 Forollhogna nasjonalpark Motorferdsel, Per Ousten DV 7/2018 Innstilling Delegerte vedtak tas til orientering Vedtak Side 3 av 27

4 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 12/ Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde søknad om riving og oppføring av anneks på fritidseiendom med GID 17/154 i Kvannberget Søker: Marit Andersen Borge, Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune Notat fra nasjonalparkforvalter datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområder Saksopplysninger: Søknad Marit Andersen Borge søker om tillatelse til å rive eksisterende uthus/anneks og oppføre nytt anneks som erstatning for dette på fritidseiendommen GID 17/154 i Tolga. Ansvarlig søker etter plan- og bygningsloven er Tynsetbygg AS. I søknad om tillatelse oppgis det at det søkes om tilbygg, fasadeendring og bruksendring. Eksisterende uthus som søkes revet oppgis til å være 32 m2 BYA (27 m2 BRA). Det søke som å oppføre et nytt bygg på 26,60 m2 BYA (23,40 BRA) som erstatning for eksisterende bygg. Nytt bygg er dermed 5,4 m2 BYA mindre enn eksisterende. Tiltaket ligger i setergrenda Kvannberget i Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde. Side 4 av 27

5 Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Londalen - Ørvilldalenlandskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, vegbygging, drenering, uttak, oppfylling, planering etc. Verneforskriften har ingen tillatelsesbestemmelser for byggetiltak på fritidseiendom. Slike tiltak på derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48, første og siste ledd: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Saksvurdering: Alle tiltak i verneområdene skal vurderes etter naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget og «føre-var-prinsippet» ( 8 og 9) Søknaden gjelder tiltak på fritidseiendom beliggende i setergrenda Kvannberget. Nasjonalparkforvalter har i forbindelse med oppstart av saken vært på befaring på eiendommen sammen med tiltakshaver og byggesaksbehandler i Tolga kommune. Bygninger som tema er omtalt i forvaltningsplan for Londalen -Ørvilldalen landskapsvernområde (kap og 4.8). Området er vegetasjonskartlagt, det finnes arealbrukskart for villrein. Det er innhentet uttalelse fra Hedmark fylkeskommune til tiltak på eiendommen, ut fra tiltakets nærhet til setermiljø. Kunnskapsgrunnlaget regnes som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er ikke nødvendig å hente inn nye opplysninger. Opplysninger om og vurdering av tiltaket Hytteeiendommen ligger i nær tilknytning til setrene i Kvannberget, og spesielt Simasvollen. Hytta er opprinnelig ei seterstue som er flyttet til setra, og senere fradelt og omdisponert til fritidsformål. Eiendommen består av seterstue (hytte), uthus («anneks») og ei dukkestue (mindre uthus). Eiendommen er på ca. 1 mål. Det søkes om å rive eksisterende uthus og erstatte dette med et nytt bygg, som er noe mindre enn det eksisterende. Bygningen er i dag i bruk som kombinert uthus/anneks. Forhold til kommuneplanens arealdel ( ) Eiendommen ligger innenfor Londalen Øvilldalen landskapsvernområde, og er i kommuneplanen angitt som båndlagt område. I områder med spesielle naturforvaltnings- eller kulturlandskapsinteresser er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Side 5 av 27

6 Ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse eller fradeling til slike formål er ikke tillatt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Rive- og byggetiltak skjer inne på eksisterende fritidseiendom. Det er ikke bilveg frem til hytta. Transport i forbindelse med byggearbeidet må skje skånsomt av hensyn til naturmiljø på stedet. Tiltaket skal ikke føre til etablering av bilveg frem til hytta. Krav til handtering og deponering av rivningsavfall avklares med Tolga kommune som forvaltningsmyndighet etter forurensningsloven. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Ikke relevant i saken. Tomteplassering/grunnmur? Eksisterende grunnmur høyde? Økosystem og samlet belastning ( 10) Omsøkte tiltak er knyttet til et nødvendig nyttebehov for aktiv bruk av setra i landbrukssammenheng. Søknaden er knyttet til gard i drift og seter i aktiv bruk med husdyrhold, melkeproduksjon med foredling og beite av husdyr i utmarka. Drifta av setra er viktig for å opprettholde kulturlandskapet i området og dermed formålet med vernet - der både bygninger, landskap og vegetasjon blir ivaretatt som en del av drifta. Det søkes oppført landbruksbygning/uthus. Bygge- og fasadetegning viser et nøktern uthus som vil passe fint inn på setervollen. Tiltaket vil ikke påvirke verneverdiene negativt, men anses som positivt for verneformålet. Tomteareal og beliggenhet, eksisterende husvære og tidligere behandlede saker. Adkomst i forbindelse med byggearbeid. (hva slags adkomst har tomta?) Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir.. dispensasjon fra 3 i verneforskriften for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde for riving av eksisterende uthus på fritidseiendom og oppføring av nytt som erstatning for dette. Det gis tillatelse til oppføring av nytt uthus/anneks på BYA på tomt som omsøkt med mål og utførelse som oppgitt i byggetegning datert Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtakstidspunkt. I avgjørelsen er det lagt vekt på at nytt uthus erstatter eksisterende uthus som er i dårlig forfatning pga forholdene på tomta. Uthuset har ingen særskilt verneverdi. Hjemmel: 5, punkt 1 (oppføring av nytt), 5, punkt 4 (riving)» Side 6 av 27

7 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/ Utkast til revidert bu-plan for buene ved Forollsjøen Søker: Vedlegg: Bu-plan Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknad Verneformål og verneforskrift 2 Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - Å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag I følge verneforskriftens Side 7 av 27

8 Saksvurdering: Innstilling til vedtak: Side 8 av 27

9 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 14/ Reparasjonsarbeid og tilrettelegging for sti ved Forollsjøen Søker: Forelsjøen fiskeforening Vedlegg: Rapport fra Uthushagen Plan (rapport på styrets nettsider) Andre dokumenter i saken: Brev av fra Forellsjøen fiskeforening, søknad om tiltak med vedlegg NP-sak 41/2017, Forollhogna nasjonalpark (transport til buer ved Forollsjøen) NP-sak 26/2017, Forollhogna nasjonalpark (transport til buer ved Forollsjøen) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Søknaden Forellsjøen Fiskeforening v/inge Eggen søker i brev av om opparbeidelse av smal vei/sti (punkt 55-66, Uthushagen plan). Arbeidet søkes gjennomført i tråd med beskrivelse i rapport fra Uthushagen. Samtidig med gjennomføring av dette arbeidet vil det foretas reparasjon av kjørespor fra Skalltjønna til sjøen (nødvendige reparasjonstiltak i tråd med Uthushagens rapport og tidligere vedtak i nasjonalparkstyret), samt reparasjon av terreng med store kjøreskader i «ytre område» mellom buene (punkt i Uthushagens rapport). Søknad/tiltak er avklart med grunneier Såttåhaugen fjellsameie. Forellsjøen fiskeforening søker samtidig om felles tillatelse for alle fiskeberettigede/bu-eiere til nødvendig transport av ved og utstyr med bil inn til Skalltjønna. Fiskeforeningen ønsker at tillatelsen blir gjeldende for en 3-års periode slik at de slippe å søke hvert år. Dispensasjonssøknader for motorferdsel fra Skalltjønna til sjøen må godkjennes av Såttåhaugen fjellsameie før søknader kan behandles i nasjonalparkstyret og i Os kommune. Side 9 av 27

10 Tiltakene vil i hovedsak bli finansiert av rettighetshaverne/fiskeforeningen gjennom egne midler og dugnad. Det søkes om at nasjonalparkstyret kan bidra med noe midler til forbedringstiltakene som samlet er kostnadsberegnet til ca. kr ,-. Saksvurdering: Bakgrunn for søknaden Det vises til flerårig arbeid med avklaring av transport inn til buene ved Forollsjøen i Os kommune. Det vises til drøftinger og avklaringer av transport, kjøretrasèer, reparasjonsarbeid mv. i NP-sak 26/2017 og NP-sak 41/2017. Sistnevnte sak ble behandlet i nasjonalparkstyret i møte Følgende overordnede prinsipper for motorisert ferdsel i området er gitt av nasjonalparkstyret gjennom NP-sak 26/2017 og NP-sak 41/2017: 1. Mest mulig av nødvendig nyttetransport bør utføres på vinterføre. Aktiviteter som krever motortransport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi dispensasjon for transport med snøscooter for frakt av ved, utstyr, materialer mv. til den enkelte bu i tråd med de retningslinjer som er gitt for denne type søknader i Forollhogna nasjonalpark. Søknad fremmes og behandles særskilt for den enkelte bu. 2. Ordningen med muligheter for bruk av bil på Fjellveien frem til Skalltjønna for nødvendig frakt av ved, utstyr mm videreføres. Forelsjøen fiskeforening kan på vegne av rettighetshaverne fremme felles flerårig søknad om denne transporten. Transporten begrenses til maks 3 turer pr. bu. Pr. år. En videreføring av ordningen med muligheter for biltransport til Skalltjønna forutsetter at motorisert transport mellom buene sommerstid i det ytre området opphører, og at an begrenser den allmenne trafikken i fjellet fra parkeringsplass ved skoggrensa ved bruk av bom, grind eller skilting. 3. Kjørespor fra Skalltjønna til sjøen: Kjørespor (hovedspor) fra Skalltjønna frem mot sjøen repareres for å tåle begrenset transport i helt spesielle tilfeller etter særskilt søknad. Reparasjonstiltak foretas i tråd med Uthushagens rapport. Som grunnlag for reparasjonstiltakene forutsettes det at Forelsjøen fiskeforening på vegne av alle rettighetshaverne i området påtar seg det formelle ansvaret for reparasjon, tilsyn og vedlikehold av kjøresporet, og at det lages en skriftlig avtale om bruk og tiltak med grunneier. Kjøresporet repareres før det gis tillatelse til ytterligere transport på strekningen. 4. Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for ingen fremtidig kjøring med traktor og andre større/tyngre kjøretøy. All motorferdsel med traktor i det «ytre området» (mellom buene) skal opphøre. 5. Nasjonalparkstyret er innstilt på å kunne gi tillatelse til å få lage en smal enkel veisti (for smal for traktor) etter alternativ trasè (som beskrevet i Uthushagens rapport) mellom punkt som vil kunne gi mulighet til å bruke elgtrekk, ATV evt. Tilsvarende transportmiddel, til å frakte materialer og tyngre ting til vedlikehold/bygging av bu/nøster i det ytre området. Dispensasjon for motorisert transport kan gis bare i spesielle tilfeller. Side 10 av 27

11 Forutsetningen for å kunne godkjenne en slik trasè er at tiltakshaver Forelsjøen fiskeforening søker særskilt om å gjennomføre tiltaket basert på en utarbeidet plan som beskriver trasèvalg og utforming, behov for tiltak, budsjett og finansiering, tidspunkt og ansvar for gjennomføring, samt ansvar for vedlikehold. Det forutsettes at grunneier gir sin tillatelse til tiltaket/planen før søknad fremmes for nasjonalparkstyret. Viktige momenter som er avklart som grunnlag for sakene: - Styret for Fjellveien har ansvar for vedlikehold og reparasjon av Fjellveien fra Kløftåsen frem til Skalltjønna. - Forellsjøen fiskeforening har påtatt seg ansvar for reparasjon og vedlikehold av kjørespor fra Skalltjønna til endepunkt på kjøresporet ved sjøen. - Forelsjøen fiskeforening har påtatt seg ansvar for reparasjonsarbeid av kjøreskader mellom punkt og vil gjennomføre dette arbeidet i Forelsjøen fiskeforening har påtatt seg ansvar for tiltak opparbeiding av smal «veisti» mellom punkt Styret for Fjellveien vil gjøre nødvendige tiltak for å begrense den allmenne biltrafikken i fjellet. I første omgang vil det settes opp skilt på parkeringsplassen inne på Fjellveien (skoggrensa). Søknad om felles tillatelse til transport frem til Skalltjønna Det søkes om felles tillatelse til transport frem til Skalltjønna for de fiskeberettigede. Transport foregår etter Fjellveien. Det vises til punkt 2 i overordnede prinsipper for området der det kan gis 3 turer pr. bu for frakt av nødvendige materialer, utstyr, ved, propan etc. frem til Skalltjønna for å drifte den enkelte bu. Som utgangspunkt skal likevel mest mulig av materialtransport og vedkjøring skje vinterstid. Det presiseres at 3 turer pr. bu er en samlet tillatelse for den enkelte bu som rettighetshaverne må forvalte i fellesskap der det er flere eiere til samme bu. Tillatelsen er knyttet til frakt av ved, utstyr, materialer etc. for «nødvendig vedlikehold og drift av buene med tilhørende do og naust». Søknad om etablering av enkel «veisti» Det vises til vedtatte prinsipper i NP-sak 41/2017, punkt 5 ovenfor. Nasjonalparkstyret har gitt tydelig signal om at en slik veisti kan omsøkes og etableres. Begrunnelse er gitt i tidligere sak. Forelsjøen fiskeforening har påtatt seg ansvaret for etablering, tilsyn og vedlikehold av veistien. Tiltaket er avklart med grunneier. Det foreligger nå en formell søknad, der trasèvalg er i tråd med foreslått trasè i rapport fra Uthushagen. Ny veisti etableres med bredde 1,5 m. Det skal legges fiberduk. Trasèen skal ikke benyttes av større kjøretøy som eks bil og traktor. Side 11 av 27

12 Side 12 av 27

13 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 15/ Søknad om transport til Skalltjønna Søker: Forelsjøen fiskeforening Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Brev av fra Forellsjøen fiskeforening, søknad om tiltak med vedlegg NP-sak 41/2017, Forollhogna nasjonalpark (transport til buer ved Forollsjøen) NP-sak 26/2017, Forollhogna nasjonalpark (transport til buer ved Forollsjøen) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Side 13 av 27

14 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 16/ Budalen landskapsvernområde søknad om riving av fjøs og oppføring av tradisjonell hafell (gjerde) Søker: Anita Krigsvoll Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad av , sendt Budal fjellstyre Møtebok fra Budal fjellstyre mottatt E-post fra Anita Krigsvoll datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Budalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknad Anita Krigsvoll, Budalen, søker om tillatelse til å rive det gamle fjøset, som er forfallent. Det søkes samtidig om å lage jordutgard rundt Krigsvollvollen. Følgende bygninger finnes på setra: Nyfjøset oppført i 1993, gammelfjøset (som søkes revet), ei seterbu, 2 løer, og et laftet anneks satt opp i Dette var tidligere et kokhus. Utedo er det i det nyeste fjøset. Side 14 av 27

15 Bildet over viser setra fra det året det nye fjøset ble bygd. Sto ferdig i Det er satt ring rundt gammelfjøset som ønskes revet. Det fjøset vi ønsker revet er ei enkel fjølbu fra ca (Ikke SEFRAK). Vi vil ikke sette opp noe nytt hus som erstatning for dette. Vi ønsker å rive gammelfjøset da det er stygt/forfallent og fordi vi ønsker at jordutgarden skal gå der. Foto over: Gammelfjøset. Disse bildene ble tatt i Det har ikke blitt noe bedre på alle disse årene. Side 15 av 27

16 Foto av fjøs bygd i 1993, fot fra etter at det er beiset rødt. Jordutgard Vi driver med sau og har setra som utgangspunkt for slipp/sank av sau. Vi er der mye om sommeren i forbindelse med tilsyn. Vi slår også vollen enten som høy eller rundball. Dette har i de siste årene vært vanskelig pga av at gjerdet brytes ned av kyr og ungdyr, i og med at det er grunt jordsmonn. Da blir det ikke fôr igjen til slått eller til beite for sau i sankinga. Vi tror vollen vil ta seg mye bedre ut uten dette. Søker ønsker å få laget en jordutgard rundt «yttervollen» pga at jordsmonnet er grunt. Det er vanskelig å få et vanlig gjerde til å stå oppe. Behandling i Budal fjellstyre Saken er behandlet i Budal fjellstyre som sak nr. 18/17, utskrift sendt til nasjonalparkstyret Budal fjellstyre er positiv til at det anlegges jordutgard som omsøkt og har ingen innvendinger til at det gamle og forfalne fjøset rives. Saksvurdering: Krigsvollvollen ligger i Budalen landskapsvernområde. Alle tiltak i verneområdene skal vurderes etter naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget og «føre-var-prinsippet» ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Omsøkte tiltak er knyttet til seter i bruk, og gjelder tiltak inne på setervoll. Forvaltning av bygninger og bygningsmiljø, samt behov for ulike landbrukstiltak er drøftet som en del av forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget regnes som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er ikke nødvendig å hente inn nye opplysninger. Vurdering etter verneforskriftens bestemmelser: Verneformål: Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskap med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak Side 16 av 27

17 som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, riving av gamle seterbygninger mv. Bestemmelsene i 3 første ledd er ikke til hinder for: - Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder, bruer, kloppe ol. (punkt 1) - Beiting og drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder nødvendig gjerding (punkt 3). Eventuelle unntak etter søknad: Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til «riving av eksisterende seterbebyggelse» ( 5, punkt 4). Vurdering av jordutgard: Søknad om oppføring av jordutgard er knyttet til beiting og drift av eksisterende setervoll. Setervollen er i aktiv bruk til slått og beite. Tilrettelegging for landbruksmessig drift av setervollen regnes som positivt i forhold til verneformålet. Tiltaket regnes i dette tilfellet for å være direkte hjemlet i verneforskriftens 3, punkt 3. Det kreves derfor ikke særskilt tillatelse etter verneforskriften for tiltaket. Riving av fjøs: Omsøkte fjøs er ikke av eldre dato, og anses ikke som verneverdig. Det er i dårlig forfatning. Nytt fjøs er oppført som erstatning for tidligere fjøs i Søker ønsker å rive fjøset da det i dag ikke har noen bruksverdi eller verneverdi. Søker ønsker også å rive fjøset slik at nytt gjerde (jordutgard) kan gå over fjøstomt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Ikke relevant i saken. Omsøkte tiltak skjer inne på eksisterende setervoll. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Riving av fjøs med tilhørende avfallshåndtering skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Økosystem og samlet belastning ( 10) Fjøs er av dårlig forfatning, og anses ikke som verneverdig. Nytt fjøs er tidligere oppført som erstatning for det gamle. Tiltaket vil ikke ha presedensvirkning, da hver enkelt sak må vurderes konkret. Det er lagt vekt på at setra fortsatt har fjøs og uthus, slik at det opprettholder sin funksjon som seter. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Anita Krigsvoll dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for. GID Tillatelsen gjelder: Hjemmel: Side 17 av 27

18 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 17/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om tillatelse til bruk av drone for innsamling av data til forskningsprosjekt. Søker: NMBU, fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning v/ole Martin Bollandsås Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad datert 25.mai 2018 fra NMBU v/ole Martin Bollandsås (e-post) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Budalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden NMBU v/fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning søker om bruk av drone i forbindelse med forskning. Drona vil fly i hovedsak utenfor grensa til parken, men det søkes om å fly innenfor grensa både når den skal skifte flyretning og fordi de vil samle data i en buffer utenfor hver flate på bakken. Tidspunktet for flyvningen vil være i august. Kartutsnitt nedenfor viser området der de ønsker å fly dronen. Aktuelle flater fremkommer av sirkler i kartet. KART Aktuelle flater er i området mellom Risknappan og Solemsvvollen på vestsida av Endalen, og flater i området ved Tangen nord-vest for Fisktjønna. Begge områdene i randsona til Forollhogna nasjonalpark. Fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) etablerte i 2008 et datasett med det formål å utvikle metoder for å overvåke endringer i tregrensa ved hjelp av fjernmåling. Datasettet utgjøres av et 1500 km langt og 200 m bredt nord-sør-gående transekt med høydemålinger fra en flybåren laserscanner. Innenfor transektet har vi også 35 lokaliteter der vi har gjort referansemålinger av trær i tregrensa. Disse referansemålingene brukes for å kunne tolke lasermålingene. Side 18 av 27

19 Feltmålingene skal i år måles på nytt i forbindelse med et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Målingene blir gjort på nytt for at vi skal kunne analysere eventuelle endringer i tregrensa. I tillegg til målingene av trærne, ønsker vi også denne gangen å fly en liten drone (ubemannet fly av typen ebee) for å ta flyfoto av hver av de 35 lokalitetene. Dette er data som kan brukes for å detektere trær og vegetasjon, som vi håper kan bidra til en effektiv overvåking av endringer over store områder. Noen av våre lokaliteter ligger inntil verneområder, og vi er klar over at bruk av modellfly er forbudt her, så med denne søknaden søker vi derfor dispensasjon fra denne bestemmelsen. Vi vil i denne forbindelse framholde at denne aktuelle dronen er nærmest lydløs (i motsetning til de ulike kopterne som er tilgjengelig på det kommersielle markedet), og i operativ høyde (ca 120 m) vil det ikke være mulig å høre dronen. Den vil således ikke være forstyrrende for hverken folk eller vilt. Flyruten vil være programmert på forhånd, så det er ikke behov for manuell kontroll fra bakken. Datainnsamlingen er svært viktig for å kunne gjennomføre de analysene som er planlagt innenfor prosjektet, så vi håper på positiv respons. Divers fra tidligere dronesak DRONE Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark av 2004 Saksopplysninger Søknaden Jørgen Hjelmsøy søker om tillatelse til bruk av drone i samtlige verneområder i Trøndelag fra til Forollhogna nasjonalpark inngår i søknaden, og må derfor behandles der nasjonalparkstyret for Forollhogna er forvaltningsmyndighet. Søker opplyser at han jobber med et filmprosjekt, der formålet er å vise frem det beste av natur i Trøndelag. Søker opplyser at dronene som vil bli benyttet er av typen DJI MAVIC og DJI Inspirel som er av de minste støyende dronene på markedet og måler ca. 20x20 og 40x40 cm. Begrensinger for flyvningen er maks 124m høyde og 300m unna takeoff-punkt. Søker opplyser om at det skal tas hensyn til hekke- og yngletider, samt hensyn til fugle- og dyrelivet. Videre saksopplysninger Med korrespondanse med Fylkesmannen i Trøndelag ble søker bedt om tilleggsopplysninger knyttet til hvem som er oppdragsgiveren, eventuelle samarbeidspartnere og hvem som målgruppen. Søker ble også bedt om konkretisere verneområder det skal filmes i, og til hvilket tidspunkt på året. Videre ble søker bedt om å sende tilleggsopplysninger til alle berørte verneområdestyrer. Nasjonalparkstyret for Forollhogna registrerer ikke å ha mottatt flere tilleggsopplysninger og har derfor valgt å behandle søknaden med de opplysningene som er tilgjengelig. Vurdering av hjemmelsgrunnlag Forollhogna nasjonalpark ble opprettet Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er beskrevet i verneforskrift 2: «Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, Side 19 av 27

20 - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med et stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme, - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag.» I verneforskriften 3, punkt 5.1 heter det videre at: «Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter er forbudt. Forbudet mot motorferdsel gjelder også bruk av modellfly, modellbåt o.l.» Miljødirektoratet tolker at forbud mot modellfly o.l. inkluderer forbud mot bruk av drone. Tiltaket må ha dispensasjon fra 3, punkt 5.1 med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48, 1 ledd inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Ifølge naturmangfoldlovens (nmfl) 7 skal nmfl 8-12 legges til grunn som retningslinjer for offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet (nmfl 8 og 9) Droner kan påvirke både dyrelivet og folk i nærområdet. Hekkende fugl og villrein vil bli forstyrret dersom dronen kommer for nær. Folk som er på tur for å oppleve natur og stillhet vil oppleve en drone som forstyrrende, kanskje særlig fordi den kan komme nært og er førerløs. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark inneholder ikke særskilte retningslinjer eller føringer som er særlig relevant for søknaden, annet enn at ferdsel og aktiviteter skal skje skånsomt i forhold til naturmiljø, dyreliv og friluftsliv. Besøksstrategi Besøksstrategien for Forollhogna er i sluttføringsfasen. En av hovedstrategiene er å redusere fokus på enkeltområder, samt sentrale fjellområder. Søknaden er meget mangelfull med tanke på hvilke områder som er de mest aktuelle, tidspunkt på året (det søkes om hele året), formålet med filmingen ut over et ønske om å produsere naturfilm. Enhver søknad bør i utgangspunktet dokumentere et konkret behov. Det er heller ikke ønskelig med et tiltak som potensielt kan virke markedsførende av områder som ikke er i samråd med nasjonalparkstyret. Mangelfull informasjon om tid, sted og omfang gjør at Føre-var-prinsippet i nml 9 tillegges betydelig vekt når søknaden vurderes. Økosystemtilnærming og samlet belastning (nmfl 10) Bruk av droner kan i noen sammenhenger være å foretrekke dersom alternativet for filming og dokumentering ville vært å benytte helikopter. Bruk av droner bør allikevel håndheves relativt strengt, da fenomenet fortsatt er forholdsvis nytt, og ser ut til å ha stor vekst i bruk og Side 20 av 27

21 popularitet. Det er ikke ønskelig med utstrakt bruk av droner i nasjonalparken, på grunn av risiko for forstyrrelse av dyreliv og mennesker. En streng praksis må også sees på bakgrunn av at det er et forbud mot bruk av modellfly o.l. i nasjonalparken, ut fra at man i verneprosessen har vurdert det som relevant med et slikt forbud på grunn av den forstyrrende effekt det kan ha. Presedensvirkningen av å tillate den omsøkte filmingen med drone vil også kunne være stor. Med disse vurderingene til grunn har nasjonalparkstyret tidligere avslått søknader om bruk av drone i nasjonalparken. Kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 11 og 12) Kommer ikke til anvendelse i denne saken. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår søknaden fra Jørgen Hjelmsøy om bruk av drone for filming i Forollhogna nasjonalpark Hjemmel: Forskrift om Forollhogna nasjonalpark 3, punkt 5.1». Vurdering/begrunnelse Nasjonalparkstyret vurderer at behovet for bruk av drone til omsøkt formål ikke er godt nok utredet, og at hensynet til presedensvirkning, dyrelivet og turgåere tilsier at søknaden skal avslås. For ytterligere begrunnelse vises det til saksutredningen». Side 21 av 27

22 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 18/ Forollhogna nasjonalpark transport i forbindelse med sanking av sau Søker: Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Budalen landskapsvernområde Side 22 av 27

23 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 19/ Endalen landskapsvernområde oppføring av gangbru Søker: Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Budalen landskapsvernområde Side 23 av 27

24 Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 20/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde oppføring av skjul for husdyr på Øverhaugsvollen (GID 131/27) i Vangrøftdalen (Os) Søker: Bjørn Øverhaug og Risto Viinika Vedlegg: Byggetegning? Andre dokumenter i saken: Søknad datert med bygge- og fasadetegning, samt kart med plassering Faktaopplysninger fra landbrukskontoret, Os kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Bjørn Øverhaug og Risto Viinikka søker om å få sette opp værly/lebygg til kalvene på egen seter i Åslia Øverhaugsvollen med GID 131/27. Setra ligger innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Bygget som søkes oppført er på 4,8 m * 4,8 m og tenkes oppført i stavlaft/bindingsverk og er tenkt plassert på den gamle stalltomta (som er av samme størrelse) m nordvest for fjøset. Kalvene har tidligere brukt fjøset som ly ved regn og dårlig vær, men er nå blitt for mange til at det er plass til dem der. Øverhaugsvollen ligger i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde like innenfor vernegrensa. Se kart. Opplysninger fra landbrukskontoret, Os kommune: Søker har ifølge produksjonstillegg 8 ammekyr og 16 ungdyr av rasen Sidet Trønderfe. I tillegg ca. 70 vinterfôra sauer. De driver melkeproduksjon i sommerhalvåret med videreforedling av egenprodusert melk til skjørost og rømme ( liter). Mottar setertilskudd. Disponerer Side 24 av 27

25 totalt 172 dekar som grovfôrgrunnlag og bruker utmarksbeiter ved setervollen i Åslia. Sommeren 2017 gikk det 8 kyr og 7 øvrige storfe på utmarksbeite i minimum 5 uker jfr. søknad om produksjonstilskudd. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - Oppføring av nødvendige bygninger til seterformål og beitebruk ( 5, punkt 1) Sakvurdering Alle tiltak i verneområdene skal vurderes etter naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget og «føre-var-prinsippet» ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Omsøkte tiltak er knyttet til seter i bruk, og gjelder tiltak på gammel stalltomt inne på setervollen. Området er vegetasjonskartlagt. Byggetiltak er drøftet som del av forvaltningsplanens kapittel 4. Kunnskapsgrunnlaget regnes som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er ikke nødvendig å hente inn nye opplysninger. (fylkeskommunen?) Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Ikke relevant i saken da byggetiltak skjer inne på eksisterende setervoll. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Ikke relevant i saken. Tomteplassering/grunnmur? Eksisterende grunnmur høyde? Økosystem og samlet belastning ( 10) Omsøkte tiltak er knyttet til et nødvendig nyttebehov for aktiv bruk av setra i landbrukssammenheng. Søknaden er knyttet til gard i drift og seter i aktiv bruk med husdyrhold, melkeproduksjon med foredling og beite av husdyr i utmarka. Drifta av setra er viktig for å opprettholde kulturlandskapet i området og dermed formålet med vernet - der både bygninger, landskap og vegetasjon blir ivaretatt som en del av drifta. Det søkes oppført landbruksbygning/uthus. Bygge- og fasadetegning viser et nøktern uthus som vil passe fint inn på setervollen. Tiltaket vil ikke påvirke verneverdiene negativt, men anses som positivt for verneformålet. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bjørn Øverhaug og Risto Viinikka dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for oppføring av uthus på Øverhaugsvollen med GID 131/27. Uthuset skal benyttes som lèbygg for kalver. Side 25 av 27

26 Tillatelsen gjelder: Oppføring av uthus på 4,8 m * 4,8 m som omsøkt jfr. bygge- og fasadetegning vedlagt søknad. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Fargevalg/behandling? Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 1. I avgjørelsen er det lagt vekt på at omsøkte tiltak er å anse som nødvendig for drift av setra, og er positivt for verneformålet. Det legges vekt på at bygningen har en enkel/nøktern utforming og ser ut som et bygg for uthus/driftsformål. skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette ( 48, fjerde ledd). Kunnskapsgrunnlaget og «føre- var-prinsippet» Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark har en bred drøfting av motorferdsel i kapittel 4.4. Det foreligger data om villrein i både Regional plan for villrein med tilhørende temakart og i særskilt arealbrukskart og rapport om villreinens leveområder som grunnlag for planen. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Samlet vurdering Aktuelt område er i arealbrukskart angitt som vinterbeiteområde for villrein. I utgangspunktet er det ikke ønskelig å legge til rette for motorferdsel inn til fjelltopper og sentrale deler av fjellområdet/nasjonalparken, da stillhet og ro er en viktig kvalitet ved nasjonalparken. Det er også en forutsetning for all aktivitet at villrein ikke skal forstyrres. 1-2 turer i området i mars måned kan aksepteres som en «engangshendelse» når dette er knyttet til «forskningsrelaterte» formål som er støttet av det offentlige (forskningsmidler). Det forutsettes at turen ikke gjennomføres når det er villreintilhold i området. lokalt oppsyn kontaktes før turen(e) gjennomføres i forhold til å formidle kunnskap om villreintilhold og råd for gjennomføring. Lokal leiekjører bør fortrinnsvis benyttes til oppdraget. Side 26 av 27

27 Side 27 av 27