FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I HAUGESUND 2017 2030 «Best mulig kultur for flest mulig» «Kulturlivet står i sentrum for å dyrke frem den kreative og innovative byen midt i vestlandsregionen.» Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 1
1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET. Kulturloven definerer kommunen sitt ansvar for kulturvirksomhet. Kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler, som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Haugesund bystyre vedtok i 2006 kommunedelplan for kultur for perioden 2006 2020. Den har ikke blitt revidert eller evaluert siden. Når kommunen nå skal utarbeide en ny kulturplan, mener kultursjefen at den bør utarbeides som et helt nytt dokument. Dette må gjøres i nært samarbeid med samtlige av byens kulturaktører, hvilket dette planprogrammet skal gjenspeile. Den nye kommunedelplanen inkluderer ikke idrett og religiøse institusjoner. Formålet med kulturplanen er at den skal være et styrings- og gjennomføringsverktøy for kommunens politikk og prioriteringer på kulturfeltet. Kulturelle ambisjoner og målsettinger skal forankres i planen. Hensikten er å bruke kultur for å gjøre byen attraktiv for både innbyggere og besøkende, samt være et virkemiddel for by- og regionsutvikling. Kobling mellom kultur og næringsliv skal stimulere til nye former for verdiskapning. Kulturplanen skal forankres som en delplan til kommuneplanen jfr. Plan og bygningsloven 11-1 (se s.9). Planen skal sikre mulighet for medvirkning fra samtlige aktører innenfor kulturfeltet. Kulturplanen skal gjelde for perioden 2017-2030. Haugesundregionen har et variert næringsliv med særlig vekt på det petro-maritime. Kultur som næring har til nå hatt en beskjeden plass i dette bildet. Potensiale for å utvikle kultur til en betydningsfull næring regionen er stort. Dette vil ha ringvirkninger for servicenæringen, rekruttering, tilflytting mv. Det vil også være av betydning at Haugesund og regionen rundt får flere bein å stå på i årene som kommer. Haugesundregionen har i flere år gjort et solid stykke arbeid med å tiltrekke seg ingeniører, jurister, sykepleiere og lærere. Men ville disse virkelig flyttet tilbake til Haugesund dersom det ikke var et kulturliv her? Et kulturliv som underholder, utfordrer og som bidrar til kreativ tenkning er på mange måter limet som holder oss sammen som samfunn. Derfor er det viktig at et regionsenter som Haugesund bidrar til dette både som tilrettelegger og tilbyder av møtesteder for kultur. Kultur kan gjerne defineres som det som skjer mellom mennesker og som oppstår der mennesker møtes, fysisk eller virtuelt. Det er i kulturen idéene oppstår idéene om de større sammenhengene i livet og som tar oss videre som samfunn. Kraften som ligger i kultur er trolig sterkt undervurdert, både i næringsliv og politikk. Kreativiteten til en billedkunstner, forfatter, musiker eller skuespiller kan bidra med noe som ikke andre kan. Det handler ikke bare om underholdning, men også åndelig føde og utvikling. Slike prosesser vil hele samfunnet ha nytte av. Kulturplanlegging er en dynamisk, flersidig og langsiktig prosess, med overordnet vekt på følgende: Bruke kulturelle ressurser som del av byutviklingsstrategien. Inkluderer kulturminner, lokale tradisjoner, kulturutøvelse for amatører og profesjonelle, kunst, underholdning, rekreasjon, medie- og kunnskapsindustri, turisme, arkitektur og byplanlegging. Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 2
Kommuneplanens (2014 2030) hovedmål for kultur er: «Kulturlivet står i sentrum for å dyrke frem den kreative og innovative byen midt i vestlandsregionen. Kultur spiller en viktig rolle for utviklingen av kommunen. Et attraktivt kulturliv er en forutsetning for utvikling av et godt bo- og oppvekstmiljø.» I henhold til Kulturloven er det krav til at alle i alle aldre skal kunne delta og det skal være et mangfold av kulturaktiviteter og uttrykk. Dette krever en helhetlig tilnærming og bevissthet, med hensyn til hvordan en skal gi mulighet for deltagelse. Kommuneplanen skisserer følgende utfordringer innenfor kulturfeltet: Hvordan kan kulturpolitikken fremover sikre et bredt spekter av kulturuttrykk og størst mulig deltagelse? Det vil fortsatt være viktig å satse på barn og unge i den videre utviklingen av kulturpolitikken. Hvilke grep bør det legges vekt på fremover? Flere tiltak for yngre mennesker/ internasjonal befolkning krever økonomi. Produksjon av egne prosjekter økonomi er en utfordring. Utredningsbehov: Brukerundersøkelse for å kartlegge sammensetning og interesser hos innbyggerne generelt. Kartlegge eksisterende kommunale og private kultur/ aktivitetstilbud og interesser hos innbyggerne generelt. Foruten kulturskolen og Den kulturelle skolesekken har Haugesund kommune organisert all kultur i et eget kommunalt foretak - Haugesund kultur- og festivalutvikling KF (heretter omtalt som KUF). Foretaket har som mandat å drive kulturformidling, kulturproduksjon og drift av ulike kulturhus, samt delta i ulike samarbeidsprosjekter og utviklingsprosjekter. KUF driver bibliotek, tre kulturhus, kinosenter, konserthus og kunstmuseum. Disse er selvstendige resultat- og fagenheter i foretaket. KUF en paraplyorganisasjon for samarbeidende kulturinstitusjoner. Flere er organisert som selskaper og stiftelser. Haugesund kommune v/ KUF KF er medeier i flere av disse selskapene og samarbeider med stiftelsene. Foretaket yter tjenester til blant annet Stiftelsen Sildajazz, Den norske filmfestivalen AS, Kulturnatt, Fartein Valen-festivalen, Barn er brafestivalen og Vise- og lyrikkfestivalen AS. KUF har et utstrakt samarbeid mot lokale, regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, samt regionalt reiseliv, næringsliv og kulturliv. Kulturhusene i bydelene spiller en sentral rolle i utviklingen av Haugesund. Nye ungdomstiltak med høy grad av selvstyre har vært en prioritert oppgave. Den kulturelle skolesekken gir alle grunnskoleelevene muligheten til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Samtidig gir dette tilbudet opplæring i og skaper interesse for bruk av offentlige kulturarenaer. Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 3
Haugesund kulturskole tilbyr undervisning også utover musikk, som billedkunst og drama. Musikkundervisningen er den største delen av skolens virksomhet som inneholder individuell timeundervisning på instrument/sang og samspill i orkestre og grupper. Kulturskolen er kontinuerlig opptatt av høy kvalitet på undervisningen ved hjelp av godt kvalifiserte lærere. Skolen skal også være en pådriver og medspiller i å utvikle nye kulturtilbud for barn og ungdom i samarbeid med grunnskolene i Haugesund. For aldersgruppen 16-19 år tilbyr Skeisvang videregående skole v/musikk-, dans- og dramalinjen et omfattende opplæringstilbud. Dette er med på å bidra til utviklingen av unge talenter. Haugesund har også et godt miljø for klassisk musikk. Ulike festivaler og institusjoner som Munor, Nord Rogaland symfoniorkester, Harald Hårfagre Kammerorkester, Haugesund Kammeropera, Bocca med flere bidrar til dette. Teatermiljøet i Haugesund er også blomstrende med Haugesund teater i spissen. I tillegg finnes det en rekke amatør grupper bl.a. Haugesund barne- og ungdomsteater, Haugesundscenen, Boals forumteater for ungdom og Brosteinsteateret. I kommunen er det innenfor kultur, fritid og idrett registrert mer enn ca. 400 frivillige lag og organisasjoner. Disse utgjør en stor del av det kulturelle mangfoldet og spiller en vesentlig rolle i byens kultur og oppvekstmiljø. Driftsstøtteordningene bør derfor videreutvikles og informasjon/veiledning bør også forbedres. For å gi et utvidet tilbud om kulturopplevelser til eldre, også for de som ikke har mulighet til selv å komme til kulturarenaer, har Den kulturelle spaserstokken regelmessige arrangement på omsorgssentrene for eldre, Havnaberg Seniorsenter og Frisklivssentralen. For å videreføre tilbudet til denne gruppen må Den kulturelle spaserstokken sikres kontinuitet, både i kvalitet og hyppighet. Bildende og utøvende kunstnere er viktige for byen. Forholdene bør derfor legges til rette for de kunstnere som er etablert i byen, samt rekruttere nye. For å sikre at byen får flere profesjonelle utøvere, bør arbeidet på grunnplan og arbeidet med talentutvikling vektlegges. Haugesund har et variert kultur- og underholdningstilbud både i kommunal, fylkeskommunal og privat regi. Her finnes intimrestauranter og scener som ivaretar tilbud om bl.a. jazz, rock og populærmusikk tilbud til publikum. Dette gjelder f.eks. Staalehuset, Høvleriet, Maritim all, Bakgården, Valhall, KM-huset mv. 2. FØRINGER FOR PLANARBEIDET Lokale / regionale føringer: Kommuneplan Haugesund 2014 2030 Regional kulturplan for Rogaland - 2015-2025 Nasjonale føringer: Kulturloven (2007) Plan- og bygningsloven (2008) Lov om folkebibliotek (1985) Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 4
Kulturskoleloven ( 13-6 i opplæringsloven av 1997) Stortingsmeldinger St.meld. nr. 48 (2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. Mestring, muligheter og mening (Den kulturelle spaserstokken) St. meld. nr. 17 (2005-2006) Mål og mening (Språk og litteratur) St. meld. nr. 8 (2007-2008). Framtidas museum St. meld. nr. 10 (2011-2012) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St. meld. nr. 49 (2008-2009) Nasjonal bibliotekstrategi 2015 2018. Bibliotek St. meld. nr. 24 (2008-2009) Frivillighet for alle St. melding nr. 39 (2006 2007) Filmmeldingen 2015 Samspill (rytmisk musikk) St. melding nr. 21 (2007 2008) Skolesekken St. melding nr. 8 (2007 2008) Film og videoloven (1987) 3. HVA ER ET PLANPROGRAM? Et planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning. Det skal fortelle om formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillinger, avklare evt. utredningsbehov og si hvordan planleggingen skal gjennomføres. Planprogrammet gir alle interesserte muligheten til å komme med innspill og synspunkter tidlig i prosessen, før det er trukket noen konklusjoner. Utarbeidelse av et planprogram er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1 (se s.10) 4. INNHOLD Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 5
Temaer Kulturarrangører innenfor hele kulturfeltet/ festivaler Utøvende kunstnere/ bildende kunstnere / talentutvikling Kunstmuseum, kulturarv, kulturminner, museum, kystkultur, formidling. Bibliotek, medieindustri, debatt, litterær formidling, forfattere mv. Frivillige lag / organisasjoner/ flerkulturelt Kulturtilbud for barn og ungdom som utøvende aktører og publikum 5. VISJON FOR ARBEIDET «Best mulig kultur for flest mulig» 6. Hva ønsker kommunen tilbakemeldinger fra innbyggerne på? Under følger en oversikt på tema kommunen særlig ønsker belyst, men det kan gis tilbakemelding på alt innen kulturfeltet. En attraktiv by for kunst- og kulturuttrykk TEMA / PROBLEMSTILLINGER Hvordan utvikle Haugesund som en attraktiv by for kunstnere i etableringsfasen og profesjonelle kunstnere? Hvordan kan kommunen tilrettelegge for samarbeid mellom byens kulturarenaer og sikre god formidling av kunst og kultur? Hvordan videreutvikle Haugesund til å være attraktiv for kulturarrangementer, Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 6
festivaler med videre? Hvordan videreutvikle samarbeidet mellom kultur, næring og turisme? Hvordan kan kulturlivet bidra til mer aktivitet i sentrum? Hvordan bør Haugesund planlegge for utsmykking i form av kunst og arkitektur i det offentlige rom? Hvordan skape levende møteplasser for debatt og idéutveksling? Hvordan videreutvikle Haugesund som filmby, med fokus på arbeid blant unge filmskapere? Hvordan kan Vibrandsøy tas i bruk av kunstnere eller til kunst og -kulturformidling? Mangfoldig og inkluderende kulturby Hvordan videreutvikle bredde og variasjon i kultur- og fritidstilbudet med muligheter for opplevelse og mestring for alle innbyggerne? Hvordan tilrettelegge kultur- og fritidstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsgrupper og andre med særlige behov i et folkehelseperspektiv? Hvordan tilrettelegge for møteplasser på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse, for å forebygge rasisme og etnisk diskriminering? Hvordan sikre gode vilkår for frivilligheten i kulturlivet? Hvordan sikre bredde og variasjon i kulturtilbudet? En kulturby for barn og unge Hvordan sikre at samtlige barn og unge har god tilgang til kulturopplevelser, både som utøvere og publikum? Hvordan sikre et bredt kulturtilbud som bidrar til deltagelse, mestring og positive opplevelser for barn og ungdom? Hvordan tilrettelegge for flere og bedre kultur- og fritidstilbud for barn og ungdom i nærmiljø? Den kunnskapsbaserte kulturbyen Haugesund Hvordan stimulere til forskning, utdanning, utvikling og nyskapning innen kunst, kultur og kulturnæring? Hvordan tilrettelegge for at kunst- og kulturinstitusjoner bidrar til å heve kulturell interesse og kompetanse? Hvordan kan kommunen tilrettelegge for økt kunnskap og interesse for vern av kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer? Andre innspill: Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 7
7. PLANPROSESS Det er viktig å legge til rette for god informasjon og bred medvirkning i planprosessen fra befolkningen, politikere og de ulike kulturaktørene. TIDSPUNKT TILTAK BEHANDLING/ANSVARLIG Juni september 2015. 18. november 2015 Utarbeide forslag til planprogram Vedtak oppstart planarbeid Kultursjefen/ledergruppen KUF-styret 25. november 2015 Oppstart planarbeidet i KUF KF. KUF KF 13. januar 2016 Vedtak oppstart planarbeid Formannskapet 10. februar 2016 Vedtak oppstart planarbeid Bystyret Høring/offentlig ettersynplanprogram 15. februar/ 29.mars 2016 Utlegging av planprogram 6 uker høring/ offentlig ettersyn. KUF KF Februar mai 2016 Administrativ arbeidsgruppe jobber med kulturplanen. Innspillsmøter med ulike kulturaktører. 8.juni 2016 Drøftinger i KUF- styret (Heldagsmøte) Mai august 2016 Administrativ gruppe jobber med utkastet til kommunedelplanen for kultur. 31.august 2016 Første behandling i KUF styret /Formannskap / Bystyret September/ oktober 2016 Ny høringsrunde inkl. folkemøte på utkast til kommunedelplan for kultur (6 ukers høringsfrist) KUF KF Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 8
November 2016 Administrativ gruppe ferdigstiller planen til politisk behandling 14. desember 2016 Kommunedelplan til politisk behandling. KUF- styret Januar/ februar 2017 Kommunedelplan til politisk behandling. Formannskapet Bystyret 8. ORGANISERING. Det vil bli etablert flere administrative arbeidsgrupper med et felles sekretariat. Kultursjefen og resten av ledergruppen i KUF KF i samarbeid med kontaktpersoner, arbeidsgruppene og sekretariatet har ansvaret for utarbeidelse av planen og fremdriften. KUF-styre er referansegruppe. I tillegg vil de ulike arbeidsgruppene ha kontakt og møter med aktuelle kulturaktører innen de ulike områdene jfr. ovenstående plan. Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 9
Vedlegg: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-1. Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Forslag til planprogram kommunedelplan kultur. Side 10