PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2019 Vedtatt i Hovedutvalget for omsorg-, oppvekst-, 1 den...

INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 RETTIGHETER OG PLIKTER...4 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG...5 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana...6 4 UTFORDRINGER...7 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER...8 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget...8 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE...9 6.1 visjon...9 6.2 Målgrupper...9 6.3 Hovedmål og delmål... 10 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene:... 10 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene:... 11 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE... 11 8 TILTAK FOR PLANPERIODEN... 12 REFERANSER... 18 2

1 INNLEDNING Samisk språkplan - 2019 er først og fremst ment som et styringsverktøy for Tana kommune i arbeidet med utviklingen av samisk språk i kommunen og planen skal ligge til grunn for alt arbeid i forhold til å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, ved blant annet å satse på samiskspråklige tiltak for barn og unge, gi kommunens tjenester på begge språk i alle sammenhenger og arbeide for å heve det samiske språkets og samekulturens status gjennom holdningsskapende arbeid. Denne planen er en rullering av samisk språkplan 2012 2015 for Tana kommune vedtatt i Oppvekst- utvalget 30.11. 2011. Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover og vedtekter, overordnede målsettinger, delmål og tiltak for å nå disse målene. Tana kommune hører inn under forvaltingsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. For at Tana kommune også i fremtiden skal være et levedyktig samisk samfunn, kreves det at alle virksomheter er bevisste sitt ansvar og sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det samiske språket en. Denne planen ble vedtatt av Hovedutvalget for den 18/3-16 til å gjelde for, for deretter å sendes på høring før endelig godkjennelse i november samme år. Planen har nå vært på høring og er redigert i forhold til de høringsuttalelsene som kom inn i høringsperioden. Språkplanen rulleres hvert fjerde år. 3

2 RETTIGHETER OG PLIKTER Deanu gielda - Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Språkplanen tar utgangspunkt i Sameloven 1 som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å; bruke samisk i kontakt med offentlig organ møte samisk språk i offentlige sammenhenger få opplæring i og på samisk Sameloven 1-1 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Sameloven 1-5 lyder: "Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel 3." Sameloven 3-1 og Opplæringsloven 6-2 - Rett til opplæring på samisk Innenfor forvaltningsområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Tana kommune er derfor ifølge opplæringslovens 6-2 forpliktet til å legge til rette for at samisktalende barns rettigheter til opplæring på samisk blir oppfylt. Undervisningen skal være i tråd med Samisk læreplan og samiske læreplaner for ulike fag. Det er viktig at undervisningen av barn med samisk som 1. språk blir lagt til rette for en positiv språkutvikling ved at opplæringen for disse er på samisk. Sameloven 3-3 lyder: "Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor." "Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. " Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder i og i medhold av lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). Samiske barns rettigheter i barnehagen: De samiske barnehagene i Tana kommune skal bygge på samisk språk jf. Lov om barnehager 2 og 7, og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Språkutviklingsplanen for Tana kommune er forankret i regjeringens handlingsplan for samiske språk fra 2009. Regjeringens handlingsplan har en tidsramme på 5 år. Regjeringen 1 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 4

har pr. i dag ikke offentliggjort ny handlingsplan for samiske språk. I tillegg ble Kunnskapsløftet samisk innført for grunnskolen i Tana i 2006. Kommuneplanens samfunnsdel for 2012-2023 legger til grunn at kommunens skal leve Det gode liv i Tana, hvor trygg oppvekst, gode møteplasser og flerkulturell identitet skal være i fokus. I planen er det vedtatt å Arbeide for å synliggjøre at kommunen er trekulturell/flerkulturell og at Samisk språk skal synliggjøres og bevisstgjøres som ressurs. 2 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG En stor del av innbyggerne i Tana kommune har samisk bakgrunn, og mange snakker eller forstår både samisk og norsk. Gjennomsnittsalderen på samiskspråklige resurspersoner i Tana kommune er relativt høy. Dagens foreldregenerasjon er fremdeles bærere av konsekvenser etter fornorskningen, jfr. St.meld. nr 28 (2007-2008), kap. 3.2, der det slås fast at under fornorskningen ble både samer og nordmenn i lokalsamfunnene preget av en allmenn nedvurdering av det samiske språk, kultur og samfunnsliv og det samiske ble knyttet til noe gammeldags, foreldet og unyttig. 3 Resultatet er at mange av dagens voksne forstår, men ikke snakker samisk. En del av både besteforeldre- og foreldregenerasjonen har mistet det samiske språket helt. På slutten av 70-tallet ble det opprettet egne samiskspråklige klasser ved Polmak skole med opplæring på samisk. Skolen ble senere til en samisk skole med svært gode resultater av barnas samiske språk- og identitetsutvikling. I 90-tallet ble samisk opplæringsplan lagt til grunn for undervisningen i grunnskolen. Det er i første rekke ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla hvor språket til samisktalende barn kan styrkes og utvikles med et undervisningsopplegg på samisk. Språket er blitt mer akseptert gjennom årene blant befolkningen i Tana. Gammeldagse holdninger og nedvurderinger av samisk er i dag på vei ut. Den voksne befolkningen med tilknytning til det samiske språket, viser i dag en stolthet og beundring for at barn og unge i kommunen snakker samisk. Erfaringer viser at stadig flere foreldre vil at deres barn skal utvikle samisk språkbeherskelse i barnehagen og på skolen. Dette er positive trender som betraktes som fortrinn for Tana kommune til å nå målet om å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk. 2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 36. 3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-28-2007-2008-/id512814/?ch=3 5

Samisk språk går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. Derfor er det naturlig at Tana språksenter også har et viktig ansvar for å styrke samisk kultur. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten Det gode liv i Tana, der det kommer fram at det også er konkurranse og motsetningsfylte relasjoner mellom med samisk, finsk og norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er også tegn på at det flerkulturelle håndteres bedre og med større romslighet og naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre. 4 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana I grunnskolene i Tana har det de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder opplæring på samisk. Antall elever med samisk som opplæringsspråk på landsplan har gått ned med i overkant av 9 % de siste 5 årene, mens i perioden 2005-2015 gikk antallet ned med nesten 17% 5. Dette viser at nedgangen har avtatt de siste årene. I Tana er antallet elever med samisk som opplæringsspråk økt med 6 % de siste 5 årene, fra 27% til 33% i dag. For 15 år siden var andelen på rundt 21 %. Mange av elevene som har samisk som 1. språk, har både samisk og norsk som morsmål. Alt er likevel ikke positivt. I dag har kun 12 % prosent av elevene har valgt samisk som andrespråk i Tana kommune. Denne andelen var på 21 % for 5 år siden. 88 elever har i dag samisk som førstespråk 6. Høsten 2015 vedtok kommunestyret i Tana å legge ned Sirma oppvekstsenter. Det samiske språket står veldig sterkt i Sirma skole, og det er et betydelig tap for utviklingen av språket at skolen nå nedlegges. Sirma skole har hatt et nært samarbeid med Utsjok skole og dette har ført til at elever fra finsk side og elever fra norsk side har måttet bruke samisk som kommunikasjonsspråk. Dette har vært et veldig viktig tiltak i forhold til å bevare samisk språk. I kommunestyrevedtaket åpnes det for at skolen kan gjenåpnes i fremtiden, og derfor ønsker kommunestyret ikke at skolebygget skal selges før det er vurdert om elevgrunnlaget i fremtiden kan gi mulighet for å gjenåpne oppvekstsenteret. Grenseskolesamarbeidet med Finland skal være en del av den vurderingen. 7 Derfor er det viktig at det hvert år evalueres om elevgrunnlaget i Sirma tilsier at man kan gjenåpne skolen. Når det gjelder barnehagene i Tana kommune, så har det vært en sterk interesse for plass i samiskspråklige barnehager. Alle barn over 1 år som har rett på barnehageplass har i dag plass i barnehage, og i underkant av 40 % av disse har plass i samiskspråklig barnehage. Det er i dag nesten like mange barn i samiskspråklige barnehager i Tana bru som i Tana bru barnehage, som er en norskspråklig barnehage. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk og en med samisk som hovedmål. I tillegg er det to privateide samiske barnehager i kommunen. 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 20. 5 Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015, s. 20, jfr. 2.3.2. Elevtallet for samisk som opplæringsspråk. 6 https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageid=1 7 http://einnsyn.tana.kommune.no/einnsyntana/utvalgsbehandling/showutvalgbehandlingdocument/15670/protokoll 6

Også de norskspråklige barnehagene sliter i forhold til det samiske. Sametinget har sluttet å gi tilskudd til disse barnehagene, og verken Tana bru barnehage eller Austertana barnehage har egne samiske språkarbeidere. Det er likevel viktig at alle barn i kommunen får kjennskap til samisk språk. 4 UTFORDRINGER Fornorskningen har preget samfunnet i Tana. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60-tallet og fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på 60-70- og 80 tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt, har et sterkt ønske om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er, til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv., likevel store. Spesielt for barn og ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen og i hjemmet. Man opplever også en manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen, noe som også fører til at språket ikke blir overført fra de eldre til de yngre. For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. også andre faktorer som kan være utfordrende i forhold til å oppnå en ønsket utvikling av det samiske språket i kommunen. Her kan nevnes: få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen høy gjennomsnittsalder på samiskspråklige ressurspersoner (strykes) få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen få med samisk språkkompetanse i barne- og ungdomsarbeid få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen få arenaer der barn og unge kan snakke samisk utenom hjemmet og skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer og joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon mangel på samisktalende førskolelærere mangelfull tilbud når det gjelder samisk språk til barn i norskspråklig barnehage få personer, og da særlig unge, som driver tradisjonell samisk utmarksnæring Det er et fortrinn at kommunen har en stor andel voksne som behersker samisk muntlig. Disse utgjør en samisktalende ressursgruppe som har betydning for de unges samiske identitets- og språkutvikling, og for overføring av kultur og tradisjonelle kunnskaper til den yngre generasjonen. utfordring er å skape og legge til rette for trygge omgivelser og arenaer for bruk av det samiske språket. Det er viktig at alle føler seg trygge til å snakke samisk i butikkene, i offentlige institusjoner, på offentlige tilstelninger og arenaer, mv. utfordring er også å gi samisk språk større status og synliggjøre samisk i større grad i det offentlige rom; som på offentlige institusjoner og arenaer, i sosiale medier, 7

annonseringer i aviser, skilting av stedsnavn og annen skilting av både offentlige og private tjenesteytende bygg, utvendig og innvendig. Helsetilbudet i kommunen er heller ikke likeverdig språklig sett. For kommunen er det en utfordring å få løftet opp det samiskspråklige helsetilbudet, slik at det blir likestilt med det norskspråklige helsetilbudet. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring - i alle sektorer og i alle saker - å la Kommuneplanens overordnede mål, med satsing på samisk språk, ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging og i alle tilbud om fritidsaktiviteter. 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. I 2011 vedtok Sametinget nye tildelingskriterier for tildelingen av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én betjeningsdel samt én utviklingsdel. Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Utviklingsdelen reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år, og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. Denne delen må synliggjøres i kommunens budsjett. 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget I februar 2012 inngikk Tana kommune og Sametinget en samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene for årene 2012-2015 8. Formålet med denne avtale er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom Sametinget og Tana kommune i forvaltning av samelovens språkregler. Tana kommune skal 8 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene 2012-2015 8

legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk i Tana kommune, og alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlig etat. Grunnlaget for denne samarbeidsavtalen er Samelovens språkregler som skal sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk i Tana kommune. Denne avtalen setter ingen begrensinger i ansvaret etter samelovens språkregler og reglene i sameloven går foran denne avtalen. Avtalen skal heller ikke være til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen. Plan for samisk språkutvikling i Tana kommune ligger til grunn for denne avtalen. Sametinget har ved brev til Tana kommune, datert 3.11.2014, bedt om at samarbeidsavtalen om bruken av tospråklighetsmidlene forlenges med ett år, til og med 2015 med mulighet til prolongering av avtalen med ett år dersom det er behov for det. Ifølge artikkel 7 i avtalen og regelverket for tospråklighetstilskudd skal ordningen evalueres og en evaluering er nå i gang, og rapporten skal foreligge i januar. Sametinget ser det som hensiktsmessig at samarbeidsavtalen forlenges inntil rapporten foreligger og har blitt gjennomgått av kommunene og Sametinget i forhold til resultatet. Sametinget ønsker også å ha en dialog med kommunene/fylkeskommunene om det eventuelt skal lages nye avtaler fra 2017. I forhold til dette har Sametinget bedt om at avtalen forlenges ytterligere ett år, til og med året. Tana kommunes Plan for samisk språkutvikling 2019 skal danne grunnlaget for nye samarbeidsavtaler med Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene. Det forventes at Sametinget er klar til å inngå nye avtaler med kommunene og fylkeskommunene fra 2017. 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE 6.1 visjon Det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i Tana kommune, og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. 6.2 Målgrupper Barn og unge De eldre i kommunen 9

6.3 Hovedmål og delmål Kommunen har tre hovedmål for planperioden. Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Tana kommune Synliggjøre og formidle samisk språk i det offentlige rom. Samisk språk- forståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven 9. For å nå hovedmålene er det nødvendig med en rekke konkrete delmål og tiltak. Delmålene som følger er hovedsakelig delt inn i to kategorier; delmål som går inn under basis- og betjeningsdelen i Sametingets nye modell for tildeling av tospråklighetsmidlene, og delmål som går inn under utviklingsdelen i nevnte modell. Enkelte tiltak i noen av delmålene kan defineres som tiltak både for basis- og betjeningsdelen og utviklingsdelen, og derfor er noen delmål nevnt i begge kategorier. 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (vedtatt nedlagt fra høsten 2017) og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring og undervisning på samisk. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Økt antall barn i barnehage/skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i og på samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Opprettholde samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Samisk språk skal brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer for ungdom Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste 9 http://www.lovdata.no/all/tl-19870612-056-003.html 10

Øke antall med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk I Tana kommune skal alle barnehager og skoler ha samisk språk som obligatorisk fag på skolen. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag Gjennomføre språkundersøkelse i Tana kommune for å kartlegge språksituasjonen i kommunen. Etablere en språkstøtteordning for lag og foreninger som aktivt bruker samisk i sine aktiviteter. 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE Formatert: Nordsamisk (Norge) 1.1. ble Informasjons- og serviceavdelingen i kommunen avviklet. Den nye organiseringen innebærer at språkkonsulentene organiseres under personalavdelingen og flytter kontorsted til SEG s lokaler på Miljøbygget. Målet med denne flyttingen er å få til et tettere samarbeid med Tana samiske språksenter, som også holder til i de samme lokalene. Tana samiske språksenter har to og sammen med kommunens språkkonsulenter, og SEG s oppnår vi et sterkere språkmiljø og et tettere og bedre samarbeid. Det er inngått en Faglig samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG) fra januar 10. 10 Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). 11

8 TILTAK FOR PLANPERIODEN Basis- og betjeningsdel: Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Ved Deanu sámeskuvla og Sirpmá skuvla skal barn med samisk som 1. språk tilbys opplæring og undervisning på samisk. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk. Økt antall barn i barnehage/ skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk. Utdanningsstipend til samiskspråklige lærere og førskolelærere. Tilbud om leksehjelp for de som velger samisk som 1. språk. Gjennomføre undervisning på samisk i alle fag. Etablere egne 1. språks- og 2. språksklasser ved Deanu sámeskuvla Kommunen vil hvert skoleår kunngjøre og gi skriftlig informasjon til foreldre om at opplæring på samisk er et fast opplæringstilbud til kommunens samiskspråklige barn i grunnskolealder. Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Utarbeide og innføre rutiner for å informere både blivende foreldre og foreldre med små barn Utarbeide og innføre rutiner for informering av foreldre med små barn. Barn og unge Elever ved Sirpmá skuvla og Deanu sámeskuvla Foreldre med barn i skolen/ barnehagen Hovedutvalg for Hovedutvalg for Deanu giellagáddi (Tana samiske språksenter) Hovedutvalg for Tana kommune Språk-konsulentene Jordmor Helsesøster Barnehagen Jordmor Helsesøster Barnehagen 2017 Hovedutvalg for Hovedutvalg for 12

Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk Markering av samefolkets dag Innføre temaet samisk språk i årsplanene Barnehagebarn Barnehagene Hovedutvalg for Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i og på samisk i barnehage og grunnskole, og informasjon om tospråklig oppvekst. Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune. Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste. Innføre rutiner på helsestasjonen om samiskspråklig opplæring og tospråklighet Utarbeide informasjons-materiell Informasjon om det å være registrert i sametingets valg- Manntall. Den enkelte avdeling sikrer at alle skilt er på begge språk Skilting av stedsnavn på samisk der det samiske navnet er i bruk. Innsamling og offentliggjøring av samisk tradisjonskunnskap og samiske stedsnavn Etablere et ad-hocutvalg som for i oppgave å få skiltet stedsnavn i kommunen på samisk der det samiske navnet er i bruk. Etablere prosjekt innen samisk helsetjeneste. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Innbyggere Innbyggere Innbyggere Innbyggere Helsepersonell Jordmor Helsesøster Barnehagen Tana samiske språksenter sammen med språk-konsulentene Tana kommune Deanu giellagáddi Bygg- og anleggsavd. Deanu giellagáddi Deanu giellagáddi Hovedutvalg for Hovedutvalg for Hovedutvalg for Tana samiske språksenter og språkkonsulentene Tana kommune Deanu giellagáddi Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen Hovedutvalg for 2017 Tana kommune Opprettholde samisk barneteater Fortsette finansiering det samiske barneteateret Barn og unge i kommunen Kulturskolen Utviklingsavdelingen 13

Utvikle språkarenaer for barn, unge og voksne. Samiskkurs, lyd/bilde tilpassede kurs for fjernundervisning Innbyggere i andre kommuner Deanu giellagáddi i samarbeid med språk-konsulentene Tana samiske språksenter Tana samiske språksenter Samarbeid med den kulturelle skolesekken Barn og unge Kulturskolen Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne. Samisk språk og kultur brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer i kommunen Samarbeid med Den kulturelle spaserstokken Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen og skape felles språk- og kulturarenaer og samiskspråklige aktiviteter for barn/unge og voksne. Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Informere befolkningen om dialogtolking Synliggjøre samisk språk på ungdomsklubben Samisktalende eldre i kommunen Samisktalende eldre i kommunen Alle og kommunalt Tana frivilligsentral Utviklingsavdeling Tana samiske språksenter i samarbeid med Tana frivilligsentral e Kommunale avdelinger Jordmor, helsesøster, lege og øvrig helsepersonell Barn og unge Utviklingsavdelingen Språk-konsulentene e e 14

Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til - og i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner. Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Stimulere til å ta tolkeutdanning Tospråklig kundemottak Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Informere befolkningen om dialogtolking Stimulere og motivere til bruk av samisk på kommunale møter Kommunalt Kommunalt Jordmor Helsesøster Lege Øvrig helsepersonell Personalavdelingen Alle Økonomiavd. Alle og kommunalt Politikere Kommunale avdelinger Jordmor, helsesøster, lege og øvrig helsepersonell Kommunestyret Utvalgene Språk-konsulentene e Hovedutvalg for Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Videreføre tilbudet om tospråklig bibliotektjeneste Personalavdeling Øke antall med kompetanse for å betjene den samiske befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig. Gi kommunalt tilbud om opplæring i samisk språk og kulturkunnskap Den enkelte avdeling utarbeider karriereplan for utvikling av samisk språk og kulturkunnskap Kommunalt Kommunalt Tana samiske språksenter Virksomhetene e e Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk. Etablere en språkarbeiderstilling som skal ivareta språket både i de samiske og norskspråklige barnehagene. Den enkelte avdeling utarbeider rutiner. Barn og unge Hovedutvalg for Hjelpetjenesten Hovedutvalg for Hjelpe- tjenesten 15

Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk I Tana kommune skal alle barnehager og skoler ha samisk språk som obligatorisk fag på skolen. De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk. Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige. Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden. nettsider oversettes Innføre undervisning i samisk på alle barnehager og skoler i Tana Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Den enkelte avdeling utarbeider rutiner. Øke bevisstheten om at det er den som ikke behersker samisk språk som har behov for tolk. Kompetanseheving i- og sikring av samisk språk forståelse Bruke utarbeidet frasehåndbok Skape samiske språkarenaer for barn og unge Publikum Språkkonsulenter Tana kommune Barna og unge Foreldre med barn i skolen/ barnehagen Kommunalt Kommunalt Skolene i Tana KST Deanu giellagáddi (Tana samiske språksenter) Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Barn og unge Deanu giellagáddi og språkkonsulentene Språk-konsulentene e e e 16

Utviklingsdel: Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk. Stimulere til utviklings- prosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag. Gjennomføre språkundersøkelse i Tana kommune for å kartlegge språksituasjonen i kommunen. Etablere en språkstøtteordning for lag og foreninger som aktivt bruker samisk i sine aktiviteter. Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring og formidling av samisk språk og kultur. Arrangere diverse kurs innen tradisjonell samisk jakt, fiske og høstingskultur Sikre midler til arrangering av samefolkets dag. Sette i gang et prosjekt som tar sikte på å kartlegge språksituasjonen i Tana kommune Gi økonomisk støtte til lag og foreninger som velger å bruke samisk i sitt virke. Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid. Informere om, utlyse og tildele prosjektmidler Lag og foreninger Hovedutvalg for Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Enkeltpersoner, bedrifter, offentlige virksomheter og lag- og foreninger Barn, unge og voksne Lag og foreninger. Tanas befolkning Lag og foreninger. Hovedutvalg for Tana kommune Hovedutvalg for Hovedutvalg for Hovedutvalg for Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for utmark og næring Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 2017 2017 17

REFERANSER Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2019 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015 St.meld. nr 28 (2007-2008) www.lovdata.no www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008- /4.html?id=512860 www.samediggi.no 18