Følgeskriv til skolebyggprogram

Lura bydelsutvalg 06.06.11 sak 14/11 Bydelsutvalgene Samarbeidsutvalgene ved skolene Fagforeningene Følgeskriv til skolebyggprogram 2012-2015 Rådmannen sender med dette skolebyggprogrammet for 2012-2015 på høring. Høringsfristen settes til 30.06.2011. Skolebyggprogrammet skal etter høringen til politisk behandling i - Utvalg for kultur og oppvekst 5.september - Bystyret 6.september Det endelige skolebyggprogrammet blir vedtatt gjennom bystyrets vedtak om investerings- og driftsbudsjett i økonomiplan for 2012-2015. Bystyret vedtar økonomiplan for 2012-2015 i sitt møte 20.desember. Høringsinstansenes oppdrag Høringsinstansene står fritt til å uttale seg om hele programmet. Vi ber likevel i første rekke om innspill i forhold til de 11 prosjektene som er omtalt i del 2 og 3 i programmet. Om skolebyggprogrammet og høringsbrevet. Det utsendte forslag til skolebyggprogram har en noe enklere form en tidligere. Det er et ønske at Skolebyggprogrammet i større grad skal framstå som et rent plandokument. Det er derfor i noen sammenhenger lagt mindre vekt på argumentasjonen som leder fram til de konkrete tiltakene i skolebyggprogrammet. En mer utdypende saksframstilling vil i stedet på de områder det er nødvendig, bli gitt i dette høringsbrevet og i neste omgang i saksframstillingen til bystyret. Skolebyggprogrammet har følgende inndeling: - Elevtallsutvikling og skolekapasitet - Utfordringer i planperioden - Skjematisk oversikt over skolebyggprogrammet I dette høringsbrevet vil noen av utfordringene bli ytterligere belyst. I det følgende omtalles Elevtallsutvikling og skolekapasitet o antall elever o prognoser for boligbygging Utfordringer i planperioden o nærskoleprinsippet o Ganddal skole o Skaarlia skole o Skolesituasjonen i Riska bydel

Elevtallsutvikling og skolekapasitet Antall elever Elevtallene som presenteres i det utsendte skolebyggprogrammet, er hentet fra en intern elevtelling foretatt fram til 1.4.2011. I forkant av den politiske behandlingen vil det blir foretatt en nye intern elevtelling slik at tallene som presenteres skal være mest mulig korrekte. Noen tabeller bygger på de offisielle tallene som hvert år blir presentert gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Rapportering i GSI skjer 1.10 hvert år. Vår interne elevtelling på høsten skjer 1.09. På denne måten vil det ikke alltid være samsvar mellom tallene. I et planleggingsperspektiv er det likevel de store linjene vi skal forsøke å fange opp. Det ser per 1.4.2011 ut til at vi det vil være 8.923 elever i grunnskolene i Sandnes skoleåret 2011-2012. Disse vil i liten grad berøre denne planperioden direkte, men vil ha betydning for utviklingen fra 2015/2016 og fremover. Av kommunens innbyggere i alderen 6 15 år går 4,5 % i private skoler. Det betyr at omtrent 460 Sandnes-elever ikke går i kommunens skoler. Når kommunen har plikt til å gi alle barn bosatt i kommunen plass i grunnskolen, er dette et forhold vi hele tiden må være klar over. Noen av våre skoler er nesten sprengt. I noen tilfeller ville det vært problematisk, dersom elever som i dag går i private skoler, ber om plass på sin kommunale nærskole. Det er en utfordring at elevtallsveksten fordeles ujevnt. Nord i kommunen hadde for eksempel de 2 barneskolene Porsholen og Lura til sammen 678 elever ved skolestart 2007. Ved skolestart 2011 har elevtallet gått med 100 elever slik at skolene til sammen nå har 578 elever. Helt motsatt utvikling har vi sør i kommunen. Ved skolestart 2007 hadde barnetrinnet på skolene Buggeland og Bogafjell til sammen 517 elever. Elevtallet har økt med 186 elever slik at de 2 skolene vil ha 703 elever ved skolestart 2011. Prognoser for boligbygging At økningen i antall elever ikke har vært like sterk fra 2005-2010, som den var fra 2000 2005, henger i stor grad sammen med boligbygging. I 2005 ble det tatt i bruk 652 nye boliger. I 2010 ble det tatt i bruk 368 nye boliger. I denne planperioden vil skolebyggprogrammet hovedsaklig knyttes til kapasitetsbehov som følge av allerede frigitte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Begrenset revisjon av kommuneplanen pågår og er ventet sluttbehandlet i bystyret 6.9.2011. Utbyggingsområder som godkjennes frigitt i ny kommuneplan 2011-2025 må gjennom et påfølgende planleggingsløp som gjør at innflytting i boliger tidligst kan skje om 6-8 år dvs etter 2017. Arealregnskapet og med tilhørende grovt utbyggingsprogram for perioden viser følgende boligproduksjon: 2012 2013 2014 2015 Boenheter 250 320 400 506

Årsproduksjonen har en økning utover i perioden og dette er følge av at flere store områder i dag er i planbehandling som områdereguleringsplaner. Disse må så detaljreguleres og opparbeides slik at det går ytterligere noen år før boliger er klare til innflytting. Oppstartstidpunkt for selve byggingen, tempoet i utbyggingen og variasjonen i boligtyper er de tre viktigste styringsredskapene å bruk for å oppnå god sammenheng mellom nye boliger som tas i bruk og tilfredsstillende skolekapasitet i området. Bystyrets vedtatte mål knyttet til revidert kommuneplan er en jevn årlig produksjon på 600-700 boenheter. Utfordringer i planperioden Nærskoleprinsippet Skolebyggprogrammet omtaler statlige myndigheters forståelse av nærskoleprinsippet på denne måten: Statlige skolemyndigheter legger i uttalelser fra de siste årene sterk vekt på elevenes rett til å gå på den nærmeste skolen. En restriktiv praktisering av nærskoleprinsippet forsterker utfordringene til Sandnes kommune ytterligere. I løpet av det siste året har Sandnes kommune hatt flere klagesaker om skoleplassering. I denne sammenheng er vi blitt oppmerksomme på uttalelser fra statlige skolemyndigheter: Utdanningsdirektoratet har i et brev til Fylkesmannen i Buskerud, datert 21.9.2009, drøftet grensene for den kommunale retten til å fastsette skolekretsgrenser ut fra kapasitetshensyn. I brevet skriver Utdanningsdirektoratet bl.a.: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. I brevet foretar direktoratet en avgrensning i forhold til hvile forhold som kan vektlegges ved fastsetting av en kommunal forskrift om skolekretser og skriver: Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi.

Uttalelsen kan leses som påpeking av en kommune for eksempel ikke kan planlegge med tanke på å fordele elever mest mulig jevnt mellom ulike skoler i nærheten av hverandre. Brevet finnes i sin helhet på: http://www.udir.no/upload/lov_regelverk/tolkningsuttalelser/8-1_narskole_skolekretser.pdf Fylkesmannen i Hordaland har fattet vedtak i en klagesak der 13 elever i et boområdet ble tildelt skoleplass på en annen skole en den nærmeste skolen. Fylkesmannens saksutredning i denne saken, kan ha betydning for hvorledes Sandnes kommune må planlegge skolebygg framover. I sin gjennomgang av klagersaken påpeker fylkesmannen at kommunen har et planleggingsansvar. Fylkesmannen skriver: Utgangspunktet i plan og bygningsloven er at det er et kommunalt ansvar å sørge for en samlet planlegging, herunder skolestruktur. Her må det tas hensyn til retten til å gå på nærskolen. Fylkesmannen viser videre til omtale av kapasitetsproblemene ved den aktuelle skolen i tidligere kommunale dokumenter og skriver Etter dette kan en legge til grunn at kommunen har hatt kjennskap til kapasitetsproblemene og derved har en planleggingsplikt i samsvar med endringene i boligområder. Fylkesmannen i Hordaland har gitt klager medhold i klagesaken. I vår sammenheng er fylkesmannens avslutning av betydning: Utdanningsavdelinga legger til grunn at det er kapasitet for flere elever på første trinn, men at kommunen opplyser at det vil oppstå problemer for de neste seksårene. Dette skulle også tilsi at kommunen har noe tid til å planlegge løsninger som følge av at denne klagen får medhold. Skolebyggprogrammet er et planverktøy for Sandnes kommune. Fylkesmannen i Hordaland påpeker at en kommune må planlegge utbygging av skoleanlegg som sikrer elevene rett til å gå på den nærmeste skolen. Helt konkret i det foreliggende skolebyggprogram kan denne tolkingen få betydning for - Overføring av elever fra Sørbø skole til Ganddal skole - Overføring av elever fra Lundehaugen ungdomsskole til Høyland ungdomsskole - Skolestrukturen i Riska bydel I kommunens langsiktige planlegging må elevenes sikres rett til å gå på den nærmeste skolen. Fylkesmannen i Hordalands behandling av klagesaken, kan leses på: www.fylkesmannen.no/sammandrag_av_klagesak_om_skuleplassering_hf49f.pdf.f ile

Også på andre områder har Sandnes kommune opplevd en sterkere påpeking av retten til å gå på nærskolen. Kommunen har muntlig diskutert forholdet mellom fritt skolevalg og nærskoleprinsippet med Fylkesmannen i Rogaland. Kommunaldirektøren for oppvekst skole har overfor sine rektorer oppsummert denne diskusjonen på denne måten: Utdanningsavdelinga hos fylkesmannen har uttalt at en kommune/skole ikke bør stille seg slik at skolene fylles opp med elever som ikke har rett til å gå på skolen, men som tildeles plass etter søknad (fritt skolevalg). Elever som kommer flyttende til vil ha rett til å gå på nærskolen. Ganddal skole Det foreslås nå å utvide tiltakene knyttet til Ganddal skole. Blant annet blir det nå foreslått å bygge en liten flerbrukshall på skoletomta. I økonomiplan for 2011-2014 blir kapasitetsproblemene i skolens gymsal omtalt på følgende måte: I revidert skolebyggprogram 2011-2014 rapporteres det at skolens kapasitet i gymsalen er sprengt. Muligheter for en ny gymsal med flerbruksmuligheter er fremholdt. Videre er rådmannen kjent med at bydelen har spilt inn ønske om at en liten flerbrukshall blir lagt inn i prosjektet. Rådmannen har videreført avsetning til utvidelsen av skoleanlegget slik at inntil 100 nye elevplasser kan etableres. I arbeidet med byggeprogrammet må mulighetene for løsninger i forhold til gymsal-behovet vurderes, både arealmessig, bygningsmessig og økonomisk slik at dette kan inngå som del av sak om byggeprogrammet til bystyret i 2011. Eventuelle utvidelser av prosjektet vil således kunne bli behandlet i forbindelse med økonomiplan høsten 2011. Den samme problemstillingen er behandlet i saken Aktive Sandnes rullering av handlingsplan 2011 2020 (B-sak 149/10). Her heter det: Sikre samlokalisering av idrettsanlegg og skoler når det bygges nye skoler i Sandnes. Når det gjelder utbygging/rehabilitering av Ganddal skole, er det også kommet inn flere ønsker/behov om å gjøre gymsalen om til en liten idrettshall. Det anbefales at det i programmeringsfasen vurderes om en flerbrukshall kan erstatte og forbedre behovet for gymnastikkfunksjoner. Løsningen kan utløse tilskudd mellom 4 7 mill, og kan være gunstig økonomisk og ikke minst ift bruksmuligheter både for skole på lengre sikt og for det frivillige foreningslivet i bydelen. Rådmannen tilrår at denne vurderingen gjøres i planleggingsfasen, slik at både tomtemessig løsning, økonomiske konsekvenser og fremdrift fremlegges i sak om byggeprogram i 2011. Byggeprogramkomiteen for den bygningsmessige utvidelsen av Ganddal skole har drøftet problemene knyttet til gymsalen på Ganddal skole. Det er åpenbart at den nåværende gymsalen ikke vil kunne dekke behovet for gymsal til en skole med plass til rundt 600 elever. Ganddal skole vil minimum ha behov for tilgang til gymsal tilsvarende en 3 parallellers barneskole. Det betyr at skolen må kunne disponere gymsal 37,5 timer i uka. Dagens gymsal gir tilgang til gymsal 21 timer i uka.

En løsning med bygging av en ny dobbel gymsal eller liten flerbrukshall på skoletomta, vil gi skolen tilgang til gymsal 42 timer i uka. Den eksisterende gymsalen vil dermed kunne omarbeides og bli en del av skolens nye mediatek. En mindre flerbrukshall med volleyballbane vil samtidig kunne imøtekomme bydelens og lag/foreninger sine sterke ønsker om en slik hall. Kostnadene ved å bygge en ny liten flerbrukshall på tomta til Ganddal skole, vil brutto øke behovet for investeringer, men kommunen kunne få dekket mellom 4 og 7 millioner fra spillemidler, slik at netto merutgiften i prosjektet kan utgjøre mellom 1-3 millioner, avhengig av løsninger. Det blir også foreslått å gjennomføre en nødvendig rehabilitering av skolen parallelt med utbyggingsprosjektet. I sak 1. tertialrapport 2011 varsler rådmannen om at det er gjort en tilstandsvurdering av skolen. Konklusjonen er at det er behov for en rehabilitering i løpet av 4-5 år. Tiltakene som må gjennomføres er kostnadsberegnet til over 20 millioner. En samordning av prosjektene vil for det første være kostnadsbesparende. For det andre vil vi kunne unngå at skoledriften må over i midlertidige løsninger pga byggearbeider i to omganger. Skolens behov for midlertidige løsninger i byggeperioden inngår i oppgavene som byggeprogram gruppen skal vurdere. Forslag til løsninger fremmes som del av saken om byggeprogrammet for tiltakene i Ganddal skole. Skaarlia skole Som nevnt over har bystyrets satt op mål knyttet i revidert kommuneplan om en jevn årlig produksjon på 600-700 boenheter. Dersom dette innebærer en framskynding av takten i utbyggingen i Skaarlia/Kleivane, vil dette kunne innebære at den foreslåtte nye barneskolen i Skaarlia må framskyndes i tid. Nå foreslås at planlegging av ny barneskole skal starte i 2014/2015. Bystyrets endelige behandling av revidert kommuneplan vil gi føringer her. Spørsmålet må i så fall tas opp igjen ved neste rullering av skolebyggprogrammet. Skolesituasjonen i Riska bydel I skolebyggprogrammet er det omtalt at det er frigitte områder for om lag 300 boliger. Av disse er 295 enten i planfasen, under utvikling eller under utbygging. Hovedsakelig gjelder dette flere mindre regulerte felt i og omkring sentrumsområdet, i Trekanten, på Breivik, Riskatun og Frøylandsbekken. I tilegg er felter med vel 80 boliger der det ikke er startet noe planarbeid.

Skolebyggprogram 2012-2015 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet Elevtallsutvikling fram til 2011 Ved skolestart skoleåret 2011-2012 vil det i henhold til elevtelling per 1.4.2011 være 8.923 elever i grunnskolen i Sandnes. Dette er en økning på 85 elever fra skolestart skoleåret 2010-2011. I økonomiplanen for 2011-2014 er det regnet med en økning i antall elever på 100. Tabellen nedenfor viser hvordan elevtallsutviklingen i grunnskolene Sandes har vært fra 2008 til 2011. 2008 2009 2010 2011 Barnetrinn 6126 6197 6209 6283 Ungdomstrinn 2571 2575 2629 2640 Totalt 8697 8772 8838 8923 Økning fra året før 78 75 66 85 Økning i prosent 0,90 % 0,86 % 0,75 % 0,96 % Sandes kommune vil skoleåret 2011-2012 ha 29 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 3 Middels store skoler: 100-300 elever 9 Store skoler: over 300 elever 17 SUM 29 Tabellene nedenfor viser elevtallet på den enkelte skolen skoleåret 2011-2012 sammenliknet med elevtallet skoleåret 2010-2011. Barnetrinn 2011 2010 Endring Aspervika 298 305-7 Austrått 300 313-13 Bogafjell 364 344 20 Buggeland 339 310 29 Figgjo 182 198-16 Ganddal 394 385 9 Hana 370 297 73 Hommersåk 85 84 1 Høle 99 97 2 Iglemyr 368 364 4 Kyrkjevollen 360 354 6 Lura 291 297-6 Malmheim 77 78-1 Maudland 246 254-8 Porsholen 287 287 0 Sandved 491 495-4 Smeaheia 316 281 35

Soma 83 76 7 Stangeland 504 491 13 Sviland 89 90-1 Sørbø 211 196 15 Trones 529 535-6 Vatne 0 78-78 Sum barnetrinn 6283 6209 74 Ungdomstrinn 2011 2010 Endring Bogafjell 0 108-108 Giske 419 431-12 Høle 47 49-2 Høyland 315 378-63 Lundehaugen 441 220 221 Lurahammaren 310 303 7 Riska 297 287 10 Skeiene 394 443-49 Øygard 412 403 9 Trones ungdomstrinn 5 7-2 Sum ungdomstrinn 2640 2629 11 Skolekapasitet og elevtall ved den enkelte skolen Tabellene nedenfor viser forholdet mellom elevtall skoleåret 2011-2012 og beregnet kapasitet på den enkelte skole. Tabellen er en ren teoretisk modell og forutsetter blant annet at elevtallet fordeler seg matematisk jevnt på hvert trinn. I den praktiske skolehverdagen vil imidlertid flere forhold kunne sette begrensninger for kapasiteten på den enkelte skole. Forhold knyttet til ventilasjon, garderober, arbeidsmåter, behovet for grupperom, arbeidsrom for lærere osv. vil spille inn når kapasiteten helt konkret skal bestemmes. Tabellene under viser også hvilke tiltak som er vedtatt ved den enkelte skolen. Kapasitet elevtall Ledig kapasitet elevplasser Vedtatte tiltak ØP 2011-14 Barnetrinn Ant. elever Antall rom Aspervika 298 392 14 94 Austrått 300 360 14 60 Bogafjell 364 560 20 196 Buggeland 339 392 14 53 Figgjo 182 235 9 53 Rehab. fra 2014 Ganddal 394 525 21 131 +100 plasser Hana 370 392 14 22 Hommersåk 85 150 4 65 Høle 99 175 7 76 Iglemyr 368 392 14 24 +196 plasser Kyrkjevollen 360 380 14 20 Lura 291 475 19 184 Malmheim 77 100 7 23 Maudland 246 392 14 146

Porsholen 287 360 14 73 Sandved 491 588 21 97 Smeaheia 316 392 14 76 Soma 83 100 7 17 Stangleland 504 588 21 84 Sviland 89 175 7 86 Rehab. 5,85 mill Sørbø 211 192 7-19 +390 plasser Trones 529 540 20 11 Rehab. 13,8 mill Sum barnetrinn 6283 7855 296 1572 Kapasitet elevtall Ledig kapasitet elevplasser Vedtatte tiltak ØP 2011-14 Ungdomstrinn Ant. elever Antall rom Giske 419 420 15 1 Høle 47 75 3 28 Høyland 315 420 15 105 Rehab. 7,5 mill Lundehaugen 441 504 18 63 Lurahammaren 310 336 12 26 Riska 297 420 15 123 Skeiene 394 420 15 26 Rehab. 34,9 mill Øygard 412 420 15 8 Sum ungdomstrinn 2635 3015 108 380 Forventet elevtallsutvikling i planperioden Tabellen nedenfor viser forventet elevtallsutvikling fram til 2015. Tallene tar utgangspunkt i tallene i økonomiplanen for 2011-2014 korrigert for det reelle elevtallet skoleåret 2011-2012. Elevtallsøkningen er knyttet til allerede frigitte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Dokument 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Økonomiplan 2011-2014 8838 8938 9068 9188 9298 Korrigert forventning skolebyggprogram 2012-2015 8923 9053 9173 9283 9423 2. Utfordringer i planperioden I det følgende blir det gjort rede for utfordringene i perioden 2012-2015. Nærskoleprinsippet Selv om den sterke veksten som vi hadde i elevtallet fra 2003 2005 har ikke fortsatt, har Sandnes kommune fremdeles en elevvekst som skaper utfordringer. Den største utfordringen er knyttet til at elevtallsveksten ikke fordeler seg jevnt på de ulike bydelene. Sandens kommune har samlet sett ledige elevplasser. Det er likevel ikke uten videre gitt at vi kan flytte elever fra skoler med sprengt kapasitet til skoler med ledig kapasitet.

Statlige skolemyndigheter legger i uttalelser fra de siste årene sterk vekt på elevenes rett til å gå på den nærmeste skolen. En restriktiv praktisering av nærskoleprinsippet forsterker utfordringene til Sandnes kommune ytterligere. Ganddal skole ny gymsal /liten flerbrukshall I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 er det avsatt total 32 millioner til en bygningsmessig utvidelse som vil gi plass til inntil 100 nye elevplasser. Utvidelsen skal fange opp elevtallsøkningen som følge av ny boligbygging sør i kommunen. Det er etablert programkomité for dette arbeidet i tråd med kommunale retningslinjer for byggeprosjekter. Det forslås nå å utvide prosjektet knyttet til Ganddal skole. Stab Eiendom har påpekt at det er nødvendig med rehabilitering av skolen innen kort tid. Det foreslås nå at rehabiliteringen gjennomføres samtidig med det vedtatte prosjektet med utvidelse av elevplasser. En slik samordning vil være økonomisk lønnsomt. Når det bare blir ett byggeprosjekt, trenger skolen bare å etablere erstatningsplasser for elevene i én omgang. Skolen gymsal er for liten allerede i dag. Skolen vil ikke kunne løse behovet for økt kapasitet i gymsalen med organisatoriske tiltak når skolen utvides 100 nye elevplasser. Bygging av en liten flerbrukshall vil løse skolens behov for gymsal. Samtidig vil en slik løsning imøtekomme bydelens ønske om en mindre flerbrukshall til bruk på kveldstid. Økonomisk innbærer dette at det kan søkes om spillemidler, slik at netto merutgiften for kommunen ved løsningen er begrenset. Iglemyr skole I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 er det avsatt total 57 millioner til en utvidelse av Iglemyr skole med 196 elevplasser (1 parallell). Det er etablert programkomité for dette arbeidet i tråd med kommunale retningslinjer for byggeprosjekter. Tapt uteareal kompenseres dels gjennom mulighet for disponering av grusbanen i nærheten og dels ved at det oppnås avtale om kjøp av sykkelklubbens eiendom. Utvidelsen av Iglemyr til 3 parallellers barneskole er et prioritert prosjekt i forhold til kapasitetsdekning i denne delen av Sandnes nå. Den nye skolefløyen skal være klar til skolestart august 2012. Skaarlia skole I løpet av neste planperiode (2013 2016) vil det være behov for å starte planleggingen av ny barneskole i Skaarlia. Skolen vil bli den nærmeste skolen for elever bosatt i deler av Skaarlia og nordre del av Kleivane. I henhold til retningslinjer i Kvalitetsplan for skoleanlegg skal skolen ha plass til minimum 392 elever (2 paralleller). Sørbø skole I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 er byggetrinn 2 på Sørbø prosjektert til 105 millioner. Det er avsatt 22,5 millioner til prosjektet i gjeldende økonomiplan. Byggetrinn 2 vil gi 392 nye elevplasser og skolen vil totalt ha plass til 588 elever (3 paralleller). Dagens Sørbø skole er bygget for 196 elever. Skoleåret 2011-2012 vil skolen ha 211 elever hvorav 41 elever på 1.trinn. Skolen må låne rom i Sørbøhallen for å få undervisningsrom til alle klassene.

Utbyggingen i området rundt Sørbø skole har vært stor de siste årene. For tiden pågår opparbeidelse av interne anlegg for å komme i gang med utbygging på Sørbø. Boliger er lagt ut for salg. Tomten for Sørbø skole er regulert til skoleformål. Byggeprogram for utbygging av skolen til en fullverdig 3-parallellers barneskole med plass til 588 elever er utviklet. Vedtatt økonomiplan forutsetter at arbeidet med byggeprogram for byggetrinn 2 på Sørbø skole startes opp i 2012 og stå klart skolestart 2015. Presset mot Sørbø skole er stort. Det er derfor viktig at byggetrinn 2 senest står ferdig ved skolestart i 2015. Vedtatt økonomiplan legger til grunn at ledig kapasitet ved Ganddal skole kan avhjelpe Sørbø frem til utvidelsen står klar. Med innstramningen i praktiseringen av retten til å gå på den nærmeste skolen statlige myndigheter legger til grunn, er denne muligheten blitt begrenset. Det er derfor nødvendig å utrede mulighetene til å kunne fremskynde byggeprosjektet på Sørbø skole. Før slik beslutning kan tas, må både den byggeprosjektmessige fremdriften gjennomgås på nytt og det må søkes økonomiske løsninger innenfor de rammer som er lagt. Dersom presset på Sørbø skole vedvarer fram til 2015 og det ikke er mulig å framskynde utvidelsen, må det vurderes om Sørbø skole midlertidig kan benytte modulbyggene som i dag står på Lundehaugen ungdomsksole. Lundehaugen ungdomsskole I skolebyggprogrammet for 2011-2014 skrev rådmannen at det var behov for å vie kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre bydel ekstra oppmerksomhet ved neste rulleringen av skolebyggprogrammet. Lundehaugen ungdomsskole rekrutterer de aller fleste elevene fra barneskolene Ganddal, Sørbø, Buggeland og Bogafjell. Allerede i 2015 vil skolen få et elevtallsom overskrider kapasiteten til skolen. Følgende 3 muligheter er aktuelle for å løse kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen: - overføring av elever fra Lundehaugen ungdomsskole til Høyland ungdomskole - utbygging av Lundehaugen ungdomsskole - bygging av ny ungdomskole i søndre del av kommunen Det er i dag for tidlig å ta endelig stilling til disse 3 alternativene. Høyland ungdomsskole har i dag stor ledig kapasitet. En langsiktig plan for overføring av elever fra Lundehaugen ungdomsskole til Høyland ungdomsskole, ser derimot ikke til å være i tråd med statlige myndigheters forståelse av nærskoleprinsippet. Før Sandnes kommune eventuelt velger dette alternativet, må det avklares med Fylkesmannen i Rogaland at løsningen vil være innenfor opplæringslovens bestemmelser. Høyland ungdomsskole vil på sikt få tilført elever fra utbyggingen i Skaarlia. På tomta til Lundehaugen ungdomsskole er det gode muligheter for utvidelse. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har på oppdrag fra kommunene Stavanger og Sandnes utarbeidet en rapport om stordriftsfordeler i kommunale tjenester. I delrapporten for skolesektoren anbefales en utbygging av Lundehaugen ungdomsskole som det beste alternativet som løsning på kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen. Alternativet vil være det mest lønnsomme rent økonomisk uten at det kan forventes at kvaliteten på opplæringstilbudet blir redusert.

Det er i gjeldende kommuneplan avsatt tomt til ungdomsksoleformål på Bogafjell. Det er økning i elevtallet på barneskolene Bogafjell og Buggeland. I det videre utredningsarbeidet må det avklares om denne elevtallsøkningen tilsier at det vil være hensiktsmessig med en egen ungdomsskole på Bogafjell. Skolesituasjonen i Riska Bystyret har i økonomiplan 2011-2014 vedtatt at før beslutning om nedleggelse av Hommersåk skole tas, skal fremtidig utbyggingsretning og skolestruktur i Riska være utredet. Sett i lys av en mer restriktiv praktisering av nærskoleprinsippet, representerer dagens skolestruktur på barnetrinnet i Riska bydel utfordringer. Hovedutfordringen er knyttet til avstanden mellom Hommersåk skole og Maudland skole. Det er ikke gitt at elever som har Hommersåk som sin nærskole i neste omgang vil ha Maudland som sin nærskole. Samtidig er kapasiteten på Kyrkjevollen skole sprengt. Det er ikke muligheter for utvidelse av kapasiteten på Hommersåk skole. Arealregnskapet for Riska viser at det er frigitte områder for om lag 300 boliger. Av disse er 295 i planfasen, under utvikling eller under utbygging. I forhold til disse boligene er lokaliseringen av både Kyrkjevollen skole og Riska ungdomsskole god. Forslaget til ny kommuneplan 2011-2025 er nå ute på en ekstra begrenset høring. I høringsdokumentet finnes forslag om nytt utbyggingsareal på Hesthammar/Hetland og et lite område i Brevik. Forslaget til kommuneplan legger til grunn en jevn boligproduksjon med ca 25 boliger pr. år. Med den foreliggende situasjonen i Riska mener rådmannen at den langsiktige løsningen er å beholde Kyrkjevollen og Riska ungdomsskole som nå, og i tillegg bygge et nytt sentralt plassert skoleanlegg hvor dagens Riskafjorden skoler inkluderes. I denne økonomiplanperioden (2012-2015) legges således til grunn at dagens skolestruktur beholdes uendret. Samtidig er det behov for å avsette planleggingsmidler til utredning av nytt sentralt lokalisert skoleanlegg, slik at dette arbeidet kan bli fullført innen høsten 2012. Senter for flerspråklige barn og unge - FBU Nåværende leieavtale for lokaler til FBU utgår i 2011. Senteret må sikres lokaler. I første rekke bør den nåværende leieavtalen søkes forlenget. Det finnes ikke klare alternative lokaliseringer til FBU. Altona skole- og ressurssenter Bystyret vedtok i økonomiplanen for 2011-2014 at prosjektet med bo- og aktivitetssenter på Altona skal realiseres. I henhold til fremdriftsplan fra våren 2011 skal senteret stå ferdig i 2016. Altona skole og ressurssenter må skaffes nye lokaler seinest til byggestart for bo- og aktivitetssenteret. Hana skole Vatne skole nedlegges fra 1.8.2011. Elevene overføres til Hana skole. Dagens Hana skole er bygget for 392 elever. Det er lagt til rette for en utvidelse med 192 elevplasser for å fange behovet for elevplasser som følge av økt boligigbygging i området rundt Vatnekrossen. Arbeidet med byggetrinn 2 på Hana skole, bør starte i slutten av perioden.

Figgjo skole I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 er de prosjektert med 57 millioner til rehabilitering og modernisering av Figgjo skole. Prosjektet er tenkt ferdigstilt i 2015. Det er avsatt 5 millioner til prosjektet i 2014. Prosjektet er tidligere skjøvet ut i tid ved flere anledninger. Prosjektet bør nå gjennomføres som forutsatt i gjeldende økonomiplan. Bogafjell skole I vedtatt økonomiplan for 2011-2014 er de prosjektert med 11,5 millioner til ombygging av Bogafjell skole til ren barneskole. Ombygging skal møte elevtallsveksten på barnetrinnet på Bogafjell. Prosjektet er vedtatt ferdigstilt i 2012. Prosjektet bør gjennomføres som forutsatt i gjeldende økonomiplan. 3. Skjematisk oversikt over skolebyggprogrammet Følgende prosjekter legges til grunn ved utarbeidelsen av skolebyggprogram for 2012-2015 Skole Prosjekt Ferdigstillelse Ganddal skole Ganddal skole Ganddal skole Ommbygging og nybygging av skolen - 100 nye elevplasser. Skolestart 2012 Rehabilitering av skolen - samtidg med ombygging Skolestart 2012 Bygging av liten flerbrukshall med 2 gymsaler Skolestart 2013 Iglemyr skole Utvidelse av skolen - 196 nye elevplasser Skolestart 2012 Skaarlia skole Oppstart planlegging av ny barneskole - 392 elevplasser Arbeidet påbegynnes i 2015 Søndre bydel - ungdomstrinn Utrede ulike alternativer - utvidelse av Lundehaugen - ny ungdomsskole på Bogafjell - overføring av elever til Høyland Valg av alternativ klar til neste rullering av skolebyggprogram. Utvidelsen klar til 2015. Bogafjell skole Tilpasning til ren barneskole Skolestart 2012 Figgjo skole Rehabilitering og modernisering Skolestart 2015 Hana skole Oppstart byggetrinn 2 Påbegynnes i 2014/2015 FBU Fornye leieavtale I løpet av 2011 Altona skole og ressurssenter Nye lokaler Seinest i 2016