Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48

Like dokumenter
Sak nr.: Møte:

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Forskerutdanningen ved IME fakultetet 2010 Årlig rapportering fra ph.d. kandidater og hovedveiledere

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Forskerutdanning 2.0?

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Struktur på Vestlandet

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code)

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

NORSI Kappe workshop - introduction

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Forskerutdanningsmelding 2015

Norsk doktorgradsutdanning fram mot Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Skolering av veiledere i PhD-opplæringen

Innkalling til møte i PROGRAMRÅDET FOR PH.D.-PROGRAMMET VED SV-FAKULTETET. torsdag 15. september kl Sted: Frischrommet, 12.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar

Utvalg: Forskningsutvalget Dato: FU 12/16 Forskerutdanningsmeldingene Innledning

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

PLAN FOR INTEGRERT PH.D.-UTDANNING

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet

Mal for årsplan ved HiST

Kvalitet i forskerutdanningen. Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? Noen tanker fra en nyansatt

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Forskerutdanningsmelding

Forespørsel under nasjonal terskel

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Veileder. 1 Hovedveileders navn: * 2 Hovedveileders e-post: * Fornavn: Etternavn: Institutt / enhet:

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR

Utenlandske doktorgradskandidater ved NTNU i 2007, 2008 og 2009 og deres videre karriere i norsk akademia

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

NTNU har vedtatt 14 indikatorer som fakultetet blir målt på fremover NTNU jobber videre med 8 indikatorer som ikke tas i bruk ennå

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

Kvalitet i forskerutdanningen

Vedtatt av Styret ved NTNU Revidert av Det humanistiske fakultet

Ola Erstad, PFI, UiO

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid

Oppdatert pr. 1. oktober 2008 Navn på Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig stilling handlingsplan:

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

UNIVERSITETET I BERGEN

Pedagogisk merittering og Scholarship

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ny instituttpolitikk

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Forskerutdanningsmelding Planer 2013

Last ned En doktorgradsutdanning i endring. Last ned

FU-SAK 53/ INFORMASJONSSAKER

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Forskerutdanningen ved NMBU-MINA. Innspill til gruppearbeid, diskusjon og erfaringsutveksling

Ph.d kandidater ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap tilhører ph.d-programmet i pedagogikk.

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Nærings-ph.d. mars, 2011

Transkript:

Evalueringen har hatt som mål å gi en oversikt over status for ph.d. utdanningen ca. 10 år etter innføringen av ph.d. graden. I 2011 var det kun 48 av totalt 1329 av doktorgradsdisputasene som ikke var PhD (mao. dr.philos), Ved IME var det 1 av 53. Mandatet for evalueringen har vært å vurdere ph.d. utdanningens kvalitet, effektivitet og relevans. Nasjonalt oppgis det å være 9041 ph.d. kandidater i 2011, hvorav innen NIFU sin gruppering teknologi 1444 (16%). Ved IME 359, som utgjør ca. 25% av doktorgradskandidatene innen teknologi (Table 2.1 og 2.2).

Høy kvalitet på norsk doktorgradsutdanning Doktorgradsutdanningen i Norge fungerer godt og rangerer høyt, også når den sammenlignes med utdanninger i andre land. Målet for evalueringen har vært å belyse og vurdere kvalitet, effektivitet og relevans i doktorgradsutdanningen. Sammenlignet med mange andre land er den norske utdanningen godt finansiert og godt organisert. Den kan tilby gode arbeids og læringsvilkår underveis, og etterpå får kandidatene relevant arbeid.

Synliggjøring av PhD!

Stikkord: Integrert PhD NTNU nedsatt arbeidsgruppe mht veiledningsseminar IME: Seminar/kurs for veiledere og introduksjonsseminar for doktorgradskandidater Seminar for ph.d. veiledere Seminar over to dager med prosjektarbeid Egne krefter, best practice fra veiledere med god statistikk Ph.d. introduksjonsseminar Bakgrunnsinformasjon: Rettigheter, forskrifter og prosedyrer Erfaringer fra arbeid med doktorgraden Forventninger til doktorgradsarbeidet Oppstart, rapportering, evaluering og fullføring Fokus på: Ansvar og forventninger (institusjonens og egne) Etiske problemstillinger Publisering (og internasjonal deltagelse i konferanser og nettverk) Engelsk teknisk skrivekurs Kvalitet Bedre forskningsresultater Mindre frafall og bedre gjennomstrømning (ift. normert tid) 5

Imøtekommet veksten i doktorgradsutdanningen med Bologna prosessen, økt standardisering av doktorgradsutdanningen, samt profesjonalisering av administrasjon og organisering av ph.d. utdanningen. Anbefalinger om å se nærmere på relevante forskersopplæringskurs, for å gi tilfredsstillende veiledning til alle ph.d. kandidater. Ved NTNU er det igangsatt arbeid for å se på om en skal innføre ett to delt seminar for ph.d veiledere, en felles del for alle og et spesifikt for det enkelte fakultet. IME vil følge opp de to pilotprosjektene á 20 veiledere som er blitt gjennomført de siste årene. Regjeringen satte fokus på forskerutdanningen i sin stortingsmelding Klima for forskning [St.meld. nr. 30 (2008 2009)]. Regjeringen forutsetter at gjennomstrømningen i forskerutdanningen øker betydelig. Meldingen setter måltall for andelen stipendiater som avlegger doktorgrad innen seks år etter påbegynt utdanning på de enkelte fagområder. Disse måltallene stiller langt høyere krav til effektiviteten i forskerutdanningen enn nå (anslåtte nå tall i parentes, NIFU og IME): Matematikk og naturvitenskap: 85% (75%) ~80% v/ime frå oppstartsdato Teknologi: 85% (70%) ~55% v/ime fra oppstartsdato

Mer enn dobbelt så mange tar doktorgrad i dag, sammenlignet med for ti år siden. Denne veksten har vi altså fått til uten at kvaliteten har blitt dårligere. IME miljøet vil ha doble antall doktorgrader i 2012 ift 2002. Disputaser 2011: totalt 175 disputaser innen teknologi, 53 ved IME (mao. i overkant av 30%).

Naturlig? Overgang til PhD (3 årig) og artikkelbaserte avhandlinger. Internasjonale eksperter som har vurdert norske doktorgradskandidaters avhandlinger, har konkludert med at disse holder høyt internasjonalt nivå. Konklusjonen for IME er den samme! (neste slide)

Kvaliteten ved IME er høy!

Cf. Table 4.11 (NIFU: 1159 responses), "How would you describe the quality of the latest Norwegian PhD thesis that you evaluated, when it comes to:" Quality aspects: Originality; Depth and coverage; Theoretical level; Methodological level; Skills in written presentation; Contribution to the advancement of the field; External (applied/societal/cultural/industrial) relevance Q4 = Excellent ~ 15 20 % Q3 & Q2 = Very good good ~ 68 74% Q1 = Acceptable ~ 6 14% F omarb. = Poor ~ 1 3% (failed) 10

At IME: Frequently scientific guidance/supervision: Weekly: 50 % Monthly: 25 % Stated not satisfaction related to guidance/supervision: by PhD s: ~ 5% by Supervisors : ~ 10% NY NTNU UNDERSØKELSE (2012)

12

For example, NTNU has established a master degree with a strong focus on researcher training (integrated PhD degree), and a similar programme is also found in medical faculties in all the four old universities (the so called "research track"). 13

Opptak ved IME 2006 2011 viser at 41% er norske, 18% fra øvrige i Europa og 41% fra verden for øvrig. Stor variasjon i andel norske kandidater mellom ph.d. programmene, fra 18% (PHTELE) til 62% (PHMA).

Det er også en rekke nye problemstillinger som preger ph.d. utdanningen ved norske læresteder i 2012: økende heterogenitet i forskeropplæringsmiljøer og i ph.d. kandidatpopulasjonen, økte forventninger til forskeropplæringsperioden og strengere krav om gjennomføring på normert tid, globalisering av arbeidsmarkeder for forskere og hvordan lærestedene skal imøtekomme den raske økningen i antallet internasjonale ph.d. kandidater. Den største utfordringen er nok allikevel relevansen av ph.d. utdanningen som forberedelse for ulike yrker og oppgaver. I Norge, på lik linje med i andre land, vil mindretallet av personer med doktorgrad jobbe i universitets og høgskolesektoren. Et økende antall personer med doktorgrad jobber ikke med FoU oppgaver og utenfor universitets, høgskole, og instituttsektorene. Utfordringen for lærestedene er dermed hvordan de skal forene høye vitenskapelige kvalitetskrav med at utdanningen gjøres mer relevant for ulike sektorer og yrker. Evalueringen viser at svært få læresteder har jobbet systematisk med denne problemsstillingen, og det er behov for nytenkning både med tanke på organisering og innhold for å imøtekomme forventningene til doktorgradsutdanningens rolle i kunnskapssamfunnet.

17

19