Nr 4 juni 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Nordens første kvinnelige optometriprofessor
Sett SILMO på dagsordenen! 4. 7.okt. silmoparis.com ffekten internasjonal fagmesse for optikk- og brillebransjen Tlf. 22 50 88 88 E-post: norway@promosalons.com
Innhold juni 2012 Nyheter Gratulerer Rigmor professoren vår... 6 Stor bredde i årets bachelorprosjekter... 8 Sklerallinser og tørre øyne... 12 Øyeundersøkelse kan redde liv... 14 Polaroid Eyewear en ungdom på 75... 16 Hvorfor er det flere brillebrukere nå?... 18 Flere optikerforretninger... 19 Ferdigbriller i skuddet... 20 Landsmøte og fagkonferanse foredrag og kasus De tause skrikene!... 22 Kommunikasjon i synsundersøkelsesrommet... 24 Samsynsstatus ved Alf Opheim jr... 25 Marfan syndrom... 26 Artikler Egenskaper for sunn kontaktlinsebruk... 28 Visus: Snellen eller logmar? Brøk, desimal, vinkel eller prosent?... 32 Nordens første kvinnelige professor innen optometri på HiBu. Professor Rigmor Baraas her midt inne i et av fagmiljøets avanserte forskningsinstrumenter. Foto: Kaia Means 6 Presentasjon av norsk optometrisk praksis Synstrening hos Kristian Mohn på Hamar... 36 Fagkonferanser Veien til ARVO... 40 Upgrade viktig for deg og dine kunder... 42 En ettermiddag med Bausch + Lomb i Stockholm... 44 Faste spalter Leder: Det legendariske 1980-kullet!... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor: Brillefin... 12 Språkspalte: Akkommodasjon eller akkomodasjon?... 23 Optikeren for 20 år siden: Optoteknikk i 1992... 45 Nytt fra NOF... 46 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted... 47 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter... 47 Nytt fra HiBu: Eksamenstider!... 48 Litt om forskning... 49 Bransjenytt... 50 Bokanmeldelse: Current Concepts in Uveal Melanoma... 53 Kasus: Hva er dette (4-2012)?... 55 Avgangsstudentenes bachelorprosjekter ble presentert på HiBu 13. juni. Sari Owen har ordet på vegne av sin gruppe. Dagen etter var det prisutdelinger! Foto: Magne Helland 8 Forsidebilde: Den nyutnevnte professoren Rigmor Baraas utenfor Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Foto: Inger Lewandowski I dette nummeret av Optikeren presenteres noen tall fra TNS Gallups forbrukerundersøkelse i 2012. Først med artikkelen Hvorfor er det flere brillebrukere nå? deretter med Ferdigbriller i skuddet. 18 Optikeren 4/2012 3
Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org redaksjonen@optikerforbund.no Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: magne@optikerforbund.no Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: inger@lewi.no Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/2012 20.07.2012 20.08.2012 6/2012 20.09.2012 20.10.2012 7/2012 15.11.2012 14.12.2012 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Det legendariske 1980-kullet?» I min forrige leder ble det kommentert at Optikeren 3-2012 var nummer 200 i rekken. Fra det første nummeret kom ut i 1980 sitter du nå med Optikeren 4-2012, utgivelse 201. Noe som også kom ut på markedet i 1980 var et kull med 17 nyutdannede optikere fra optikerutdanningen på Kongsberg. De aller fleste som ble utdannet på denne tiden tok først en ettårig yrkesutdanning i optoteknikk på Tinius Olsens Skole. Deretter fulgte en toårig høgskoleutdanning i optometri på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH). Alt dette er for lengst historikk, men det er ikke «Det legendariske 1980-kullet»! Av alle kull som har blitt utdannet på Kongsberg siden oppstarten av høgskoleutdanningen i 1972 kjenner jeg uten tvil 1980-kullet best. Jeg var selv en av de 17 unge og forventningsfulle optikerne som fikk sine eksamenspapirer i juni 1980. Det var syv unge damer i klassen vi resterende 10 var menn. Tre i klassen kom fra etablerte optikerfamilier. Øverst på klassebildet, som bringer mange gode minner tilbake, er seks ansatte på Optometrilinjen avbildet (2 kvinner og 4 menn). Et klart flertall med menn både som studenter og ansatte! Vi ble en sammensveiset gjeng og bestemt oss tidlig for å møtes hvert femte år. Etter samlinger rundt om kring på fastlands Norge i 1985 (Knutehytta på Kongsberg), 1990 (Hamn på Senja), 2000 (Tønsberg), 2005 (Tromsø) og 2010 (Sandefjord), bestemt vi Svalbard som sted for samlingen i 2015. På samlingen i 2010 konkluderte vi også med at hvert femte år for slike hyggelige samlinger var alt for sjelden. Hele 11 av 16 kullkammerater klarte å rydde plass for en oval weekend for en ekstrasamling i slutten av mai i år. Og denne gangen møttes vi i Provence. Utrolig hyggelig og alltid artig å høre hvordan hver enkelt har det både jobbmessig og privat. En hovedkonklusjon hver gang vi møtes har så langt vært at alle fortsatt trives i jobben og vi hadde fine år på Kongsberg under utdanningen. Ofte på slike samlinger konkluderes det med at vi har vært utrolig heldige med både utdanning og yrkesvalg. Ja, vi har selv vurdert oss som såpass unike ( på sen kveldstid på en tidligere samling) at en av oss lanserte begrepet «Det legendariske 1980-kullet»! Men alle kull som utdannes på Kongsberg er unike! Dette gjelder selvfølgelig også 2012-kullet som i disse dager har gått ut i sin aller første jobb som autoriserte optikere. På deres klassebilde som nettopp er ferdigstilt er 58 forventningsfulle nye kollegaer avbildet. Denne gangen er fordelingen 45 kvinner og 13 menn. 2012-kullet kjenner jeg dessverre ikke så veldig godt, men jeg vet at minst en kommer fra en optikerfamilie. Og hva med staben på høgskolen som har fulgt studentene gjennom tre år? På klassebildet er 31 fagpersoner innen optometri og en administrativt tilsatt avbildet. Fordelingen her er 25 kvinner og 7 menn. Et klart flertall med kvinner både som studenter og ansatte. Mye har endret seg siden «Det legendariske 1980-kullet» avsluttet studietiden på Kongsberg! Mye har også endret seg innen faget og bransjen siden tidlig på 1980-tallet. Dette gjelder også nyutdannede optikeres mulighet for etter- og videreutdanning og en spennende yrkeskarriere. Flere utdanningsløp er nå tilrettelagt på masternivå. En god del norske optikere har tatt doktorgrader noen få her hjemme og noen flere i utlandet. Og selv om de aller fleste optikere arbeider innen privat optometrisk virksomhet finnes det mange offentlige optikerstillinger. Dette både på sykehus og på NAV hjelpemiddelsentraler. De siste årene har vi også sett tidlige forsøk på kommunal optikervirksomhet. Langt flere optikere arbeider i dag i tett samarbeid med øyeleger og aldri før har så mange optikere vært involvert i undervisning og synsforskning. Mulighetene er mange! Våre nye kollegaer ønskes hjertelig velkommen til et spennende fag med mange muligheter og til alle Optikerens lesere GOD SOMMER! Magne Helland Redaktør
Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 19.-22. august NES2012-44th Annual Conference of the Nordic Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm) www.nes2012.se 1. september (oppstartsdato) International Master Visual Impairment (University of Groningen, Nederland) www.rug.nl/prospectivestudents/degreeprogrammes/mastersprogrammes/masters/croho66607vi 3. september (oppstartsdato) Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4op002 7. september Kursus i syntræning (Danmark) steen-saust@ksi-int.dk 20.-21. september ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kursog konferansehotell, Oslo) www.provista.no/seminar.aspx 24. september Optos: Bakre segment (Ultra-Wide Field Imaging of Central and Peripheral Retinal Disease: What Do You See and What Does it Mean?) v/ professor Sherry Bass (3 EU-poeng) (Oslo) www.optos.com/no/ Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. Crizal Forte UV Crizal Sun UV Essilor innfører ny standard på UV-beskyttelse. Brilleglass uten UV-stråling fra baksiden. 8. oktober (oppstartsdato) Synergonomi för optiker (7,5 sp) ( Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4op001 24.-27. oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) www.aaopt.org 25. november Eyecare 3000 (Queen Elizabeth II Conference Centre, London) www.eyecare3000london.com 4.-5. desember SMS Stroke med syn - syn med stroke (København) www.ibos.dk Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser scanning av både fremre og bakre segment. Vi gir deg 100 000,- for ditt gamle funduskamera! 3D OCT-2000 599 000 100 000 = 499 000 2013 26.-28. april 2013 NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) www.optikerne.no (informasjon kommer) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no
Nyheter Gratulerer Rigmor professoren vår Nyutnevnt professor i optometri Rigmor Baraas ble nylig feiret med gode ord og kake av imponerte kollegaer. Optikerfaget har nådd en ny milepæl; Rigmor er optometriavdelingens første kvinnelige professor og den tredje i rekken totalt. Tekst og foto: Inger Lewandowski Med kakepåskriften Gratulerer Rigmor professoren vår hedret kollegaene sin gode kollega som etter mange års målrettet arbeid endelig har fått personlig opprykk til professor. Det er ingen automatikk i slike opprykk. Det skjer etter en betydelig arbeidsinnsats, innsending av en omfattende søknad og vurdering av en bedømmelseskomité. Gratulasjoner fra dekan Dekan i helsevitenskap (som Institutt for optometri og synsvitenskap nå er underlagt) Heidi Kapstad var en av de første som gratulerte Rigmor Baraas. Hun oppsummerte Rigmors karriere fra starten da hun begynte på optometriutdanningen i Kongsberg i 1990. I 1994 tok hun sin BSc-grad og i 2002 sin doktorgrad (PhD) ved University of Manchester (UMIST). Siden innehadde hun en tre års post doc -stilling som forskningsassistent ved samme universitet før hun vendte tilbake til Kongsberg og HiBu som førsteamanuensis. Heidi Kapstad pekte på Rigmors engasjement for synsfaget, blant annet ved å arrangere årlige tverrfaglige seminar for norske synsforskere, som redaktør og pådriver i Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) og i 2011 som arrangør for en stor internasjonal konferanse om fargesyn på Kongsberg. Alt dette kommer i tillegg til forskning og publisering av totalt 15 eksperimentelle arbeider i sentrale internasjonale tidsskrifter, sa hun og siterte deler av bedømmelseskomiteens uttalelser. Bedømmelseskomiteen skrev blant annet: De arbeidene som er vedlagt søknaden, er gruppert som tema som a) vekselvirkninger mellom mekanismer som kombinerer informasjon om farge og bevegelse, b) fargesyndefekter og fargegjengivelse og c) genetikk og fargesyn. Dette er hver for seg aktuelle og meget vanskelige emner som Baraas har behandlet med psykofysiske, elektrofysiologiske og teoretiske metoder. De innsendte arbeidene viser at Baraas behersker et uvanlig bredt spektrum av teknikker og metoder innen synsvitenskap. Vurdert samlet er omfanget av og innsatsen bak publikasjonene imponerende, og de gir et godt bilde av bredden i hennes forskning. Rigmor Baraas har dokumentert evnen til å bygge opp en selvstendig forskning og utviklingsvirksomhet innen sitt fagområde. Dette har resultert i både en nasjonal og internasjonal anerkjennelse av hennes bidrag. Det sakkyndige utvalgets enstemmige konklusjon er at Rigmor Baraas på en overbevisende måte tilfredsstiller de angitte krav for professor-kompetanse Det sakkyndige utvalget anser Rigmor Baraas som kvalifisert som professor i optometri og synsvitenskap. I det sakkyndige rådet satt professorene Arne Valberg, Almut Kelber og Gunnar Horgen. Vi trenger sånne som deg Dekan Heidi Kapstad la personlig til at hun setter stor pris på Rigmor som samtalepartner. Du er sta i en positiv betydning, sa hun, - du er sta for faget, og du skjønner systemer og linjer i systemet. Du er en direkte, ærlig og åpen person og du vil andre vel! Leder Norges Optikerforbund Anne Norvik Jervell var også tilstede og gratulerte. Hun pekte på Rigmors engasjement for optikerne i hele landet, hennes energi og hennes bidrag til nødvendige endringer i optikerfaget. - Du er en flott representant for arten optiker, sa Anne Jervell, - vi trenger sånne som deg! Nyutnevnt professor Rigmor Baraas åpner kaken med skriften Gratulerer Rigmor professoren vår. I bakgrunnen leder NOF Anne Jervell og kollega Bonnie Uchermann. 6 Optikeren 4/2012
Nyheter Rigmor Baraas satte stor pris på gratulasjonene fra Kjell Inge Daae. Tre doktorgrader Rigmor selv er overveldet av all feiringen, men er også glad. Dette har vært et mål gjennom mange år, et mål som nå er nådd. - Det har vært et stort arbeid, sier hun. Kanskje er det bra at man ikke forstår hvor mye arbeid det er før man begynner. Grunnlaget er jo doktorgraden som jeg tok i 2002. I søknaden om opprykk til professor ligger det arbeid som i mengde og innhold tilsvarer til sammen tre doktorgrader. Det er det som er kravet. En lang vei hva sier familien? - Jeg er så utrolig heldig som har en familie som har støttet meg gjennom alle år, sier Rigmor. De var med til England da jeg fullførte doktorgraden der, og de har gitt meg oppbakking hele tiden. - Min sønn er veldig stolt nå som jeg har blitt professor, selv om jeg av utseende ikke helt tilfredsstiller hans forestillinger om hvordan en professor skal se ut, ler hun. Flere professorer? En av de som gratulerte Rigmor Baraas aller hjerteligst var Kjell Inge Daae. Utviklingen av optometriutdanningen og optometrifaget står fortsatt hans hjerte nær. - Når jeg nå ser utover alle kollegaene som er samlet her, ville det ikke forundre meg om vi får en ny professor hvert år i årene som kommer, sier han. Og Rigmor er enig i at det er viktig for faget å få flere professorer totalt bør nok avdelingen ha i hvert fall 5-6 stykker, sier hun. Men veien er lang fra en doktorgrad til en professorstilling. Optikeren gratulerer Rigmor Baraas, og ønsker alle andre med tilsvarende ambisjoner lykke til! Optikeren 4/2012 7
Nyheter Stor bredde i årets bachelorprosjekter Alle årets bachelorprosjekter ble presentert på en god og profesjonell måte av årets avgangsstudenter på Institutt for optometri og synsvitenskap, men bare to fikk priser. Tekst og foto: Inger Lewandowski Hele ti prosjektoppgaver ble presentert for de fremmøtte - alle godt gjennomarbeidet og flott presentert. Også posterne var profesjonelt utarbeidet. Temaene spente vidt fra vurderinger rundt ulike målinger til evaluering av synsfunksjonen hos 75-åringer og forebygging av synsrelaterte plager hos elever i den videregående skolen. Utvalgene som skulle vurdere beste prosjekt og beste poster hadde en vanskelig jobb. Sølvretinoskopet Norges Optikerforbunds utmerkelse Sølvretinoskopet som ble innstiftet for nøyaktig 20 år siden, ble delt ut av styreleder NOF Anne Norvik Jervell. Dette er en årlig pris som går til den prosjektoppgaven som totalt sett blir vurdert som best. Selve prisen består i et reisestipend til etterfølgende års landsmøte og fagkonferanse. Spenningen var stor da Anne Jervell tok ordet og ønsket alle til lykke med fremtiden som optikere. Tre prosjekter hadde konkurrert direkte om prisen som beste prosjekt. Til slutt falt valget på prosjektoppgaven med tittelen: Repeterbarheten til Topcon 3D OCT-1000 ved måling av makulatykkelse i normale øyne. Gruppens målsetting hadde vært å scanne makulatykkelsen i normale øyne, for å finne repeterbarheten til Topcon 3D OCT-1000. En observerende tverrsnittdesign ble benyttet. Metoden som ble brukt var følgende: Tre operatører foretok tre makulascan (volumscan) hver, på 45 testpersoner. Hvert scan bestod av 512 A- scan per B- scan (totalt 128 B- scan). For hver testperson ble det registrert en gjennomsnittlig makulatykkelse (GMT) i makulas sentrale 1 mm-sone, samt en sentral punkttykkelse (SMT) i samme sone. Repeterbarheten ble uttrykt ved hjelp av standardavvik og repeterbarhetskoeffisienter (CR). Interog intraoperatør-avhengighet ble analysert ved hjelp av Friedman- og Wilcoxontest. Resultater: Repeterbarheten basert på standardavvik indikerte at det ikke var noen forskjell mellom operatørene, verken for GMT (p=0,620) eller SMT (p=0,549). Gjennomsnittlig CR- verdi for GMT og SMT var henholdsvis 5,34 og 12,95. Konklusjon: Analyse av resultatene viste at Topcon 3D OCT-1000 har god repeterbarhet. Instrumentet er ikke operatøravhengig. Specsavers pris til beste poster Prisen for beste poster gikk til prosjektoppgaven med tittelen: Variasjon mellom optikerstudenters vurdering og gradering av corneal staining og konjunktival staining ved bruk av Efron graderingskalaen. Metoden som var brukt, gikk ut på at fem operatører til sammen graderte 40 øyne med hensyn på corneal staining og konjunktival staining etter Efron graderingsskala. Resultatene viste et standardavvik for corneal staining på SC=0,59 og for konjunktival staining på SK=0,70. Konklusjonen var at standardavviket hadde et akseptabelt nivå, siden Efron graderingsskala er lagt opp slik at en forskjell må være på minst 1.0 for å ha klinisk betydning. Prisen er deltakelse på Specsavers årlige endags fagkonferanse i England. Det var fra v: Svein Inge Bertelsen, Eirik Thomassen, Joachim Seyzeriat, Katrine Bergo og Helle Noru som fikk NOFs sølvretinoskop for beste prosjektoppgave i 2012. Helt til høyre Anne Norvik Jervell fra NOF som delte ut prisen. 8 Optikeren 4/2012
CV/DD/DTO1/PA/111208/NO Det finnes komfort. Og så finnes det komfort som varer hele dagen. OPPLEVD KOMFORT 1 GJENNOMSNITTSVURDERING PÅ OPPLEVD KVALITET 10,0 1,0 VED INNSETTING 9,5 9,6 I LØPET AV DAGEN 9,2 PÅ SLUTTEN AV DAGEN Middelverdi ± SD Områdene vurdert i en klinisk studie i løpet av 4 uker, på en skala fra 1 til 10, der 1 = dårlig og 10 = overlegen. DAILIES TOTAL1 SiHy-kontaktlinser med gradert vanninnhold gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Sammenlignet med andre endagslinser gir DAILIES TOTAL1 kontaktlinser: den høyeste oksygengjennomtrengeligheten 2 (Dk/t 156 ved -3,00 D) overlegen glideeffekt 3 DAILIES TOTAL1 kontaktlinser gir en eksepsjonell komfort hele dagen, fra morgen til kveld. Resultatene taler for seg selv, men stol ikke bare på det vi sier. Prøv dem på kundene dine. Vi tilbyr vår komfortgaranti* pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. * Snakk med din salgsrepresentant for å få mer informasjon. 1 I en tilfeldig deltakerblind klinisk studie, CIBA VISION -data registrert 2011. 2 Basert på linsens kvote av oksygengjennomtrengelighet, CIBA VISION data registrert 2010. 3 Basert på kritisk friksjonskoeffisient målt med skråstilt plan; signifikans påvist ved 0,05-nivået, CIBA VISION -data registrert 2010. Se produktinstruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, vedlikehold og sikkerhet. COMFORT ENGINEERED TO LAST
Nyheter Avslutning for optometristudentene Fra v. Bertil Reinfjord, Sissel Gjervik, Jeanne Børretzen, Anette Heim og Kjetil Løwø (ikke til stede) mottok prisen for beste prosjektposter. Helt til høyre Line Vadsten fra Specsavers som delte ut prisen. Foto: Inger Lewandowski Jeanne Børretzen fikk Carl Zeiss Norges pris for beste student. Hun mottok prisen sammen med sin lille og utrolig snille sønn. Prisen ble overrakt av Hanne Lunde Husetuft fra Carl Zeiss Norge. Foto: Inger Lewandowski Bente Monica Aakre (til v.) delte på vegne av Krogh Optikk ut prisen som beste forbilde til Erle H. Veim. Hun fikk prisen etter avstemning blant alle avgangsstudentene. Foto: Inger Lewandowski Noen av de nyutdannede optikerne som nettopp har mottatt sine vitnemål. Litt til høyre for midten i rød og hvit kjole studentenes tillitsvalgte Mai Pham som tidligere hadde holdt dagens tale fra studentene. Foto: Inger Lewandowski Prisen som beste kliniker (ved Synoptik) ble i år for første gang delt ut til to personer, Ranveig Lie (helt til v.) og Solveig Arnegard (nr 2 fra h). Geir Hammer og Susanne Persson (helt til h) delte ut prisene. Foto: Inger Lewandowski Jorunn Lid (i midten) tok i mot sitt vitnemål som Master i synsvitenskap fra dekan Heidi Kapstad (til v.) og studieleder Rigmor Baraas. Foto: Inger Lewandowski 10 Optikeren 4/2012
Solitaire Protect Plus Prøv også vår nye antidugg serviett på Solitaire Protect Plus: Beste rengjøringsegenskaper og antidugg effekt! 100% mer motstandsdyktig mot riper* 100% lengre levetid* Opptil 99% transmisjon Inntil 30% mindre restrefleks* Enklere rengjøring * Sammenlignet med tidligere Solitaire TopCoat
Nyheter Sklerallinser og tørre øyne Synsrelatert humor Ekstreme tilfeller av tørre øyne kan nå bli behandlet med sklerale kontaktlinser som kan foreskrives av optiker. Tekst: Therese Backe Martiniussen Konvensjonelle harde kontaktlinser er omtrent ni millimeter i diameter og ligger på hornhinnen. En skleral kontaktlinse er 15 til 22 millimeter og hviler på sklera. En sjø av saltoppløsning ligger under den store kontaktlinsen og bader kontinuerlig det tørre øyet. Denne typen kontaktlinse har vært tilgjengelig i flere tiår. Nå har store teknologiske fremskritt gjort dem brukbare til å behandle tørre øyne. De nyere modellene er laget av hard plast og slipper oksygen igjennom til øyets overflate. Det er utrolig å se hvilken effekt sklerale linser kan gjøre, Fox News siterte dr. Peter Russo, direktør for kontaktlinser ved Loyola University Health System. Når pasientene først kommer inn på kontoret har de ekstremt irriterte øyne og må bruke øyedråper en til to ganger i timen. Men når vi får satt på sklerallinser føler de umiddelbar lettelse, sier han. Mens tørre øyne kan oppstå i alle aldre er det mest vanlig hos eldre. Nesten fem millioner amerikanere på 50 år eller eldre (3 millioner kvinner og 1,5 millioner menn) har tørre øyne, og titalls millioner har mindre alvorlige symptomer, ifølge National Eye Institute. Symptomer inkluderer stikking eller brenning, en følelse av sand i øyet, smerte og rødhet, episoder med tåkesyn, tunge øyelokk, øyetretthet og nedsatt toleranse for aktiviteter som krever vedvarende visuell oppmerksomhet, for eksempel lesing eller arbeider på datamaskin. Øyedråper kan hjelpe, men lettelsen er ofte midlertidig. Selv om Dr. Russo forteller om fordelene med skleral linser, erkjenner han også at det vanligvis tar en stund for pasienter å finne ut hvordan man skal sette dem på øyet. Linsene er dyrere enn vanlige kontaktelinser, men Dr Russo sier han jobber med å få dem dekket av forsikringsselskapene fordi de behandler en medisinsk tilstand og ikke er rent kosmetisk. Kilde: www.foxnews.com/health/2012/03/23/ extreme-dry-eyes-can-be-treated-with-newbigger-contact-lenses/ Illustrasjonsfoto: Skleralinser baset på øyeavstøpning (ca. 1985). Foto: Magne Helland 12 Optikeren 4/2012
Solbeskyttelse: Ja UV-blokkerende linser: Ja Fornøyde kunder: Ja Det er økt bevissthet rundt problemene med UV-stråling osonlaget svekkes og derfor behøver vi UV-beskyttelse. Akkurat som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet og kan føre til en mengde ulike tilstander som pinguecula, pterygium og kortikal katarakt. 1 Også for skjeve hornhinner Flere og flere kunder vil beskytte øynene sine 2 og det er her du kan hjelpe til ved å anbefale ACUVUE -linser. Det er det eneste store linsemerket som blokkerer mer enn 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard for hele sortimentet. 3 Derfor kan du gi kundene dine en optimal UV-beskyttelse, hvor enn de befinner seg og uansett vær. Kundene dine beskytter huden. Du kan hjelpe dem å beskytte øynene sine. UV-blokkerende linser erstatter ikke UV-blokkerende solbriller ettersom de ikke dekker hele øyet og området rundt øyet. 1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (UK, n=400; Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC data on file 2011. ACUVUE, SEE WHAT COULD BE, 1-DAY ACUVUE TruEye, 1-DAY ACUVUE MOIST, ACUVUE OASYS, ACUVUE ADVANCE, HYDRACLEAR og LACREON er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012.
Nyheter Øyeundersøkelse kan redde liv En tenåring i Nashville USA som ble født med blødning på hjernen og deretter led med årelang migrene er endelig smertefri. Utrolig nok var det en enkel synsundersøkelse som reddet livet hans. Dette kan du lese om på www.wsmv.com. Tekst: Therese Backe Martiniussen Harlan hadde fått utført en rekke besøk til barneleger, nevrologer og akuttmottak, men ingen kunne finne en kur - inntil hans mor Suzy Harlan tok sønnen til en synsundersøkelse. Ingen så i øynene hans. Vi hadde fått utført både MRIs og CAT skanner, forteller Suzy Harlan. Etter alle disse årene, var det en synsundersøkelse og et 3-D bilde av øynene som reddet Joey Harlans liv. Der ble det oppdaget papilleødem. Når du har et høyt spinalvæskenivå i kroppen, og spesielt i hodet, kan synsnerven bule ut, sier optometrist Dr. David Gavami. Gavami understreket viktigheten av å få en grundig synsundersøkelse årlig og å se opp for sympromer slik som kvalme, hodepine og dårlig syn. Dette kan være indikatorer for press på synsnerven. Kilde: www.wsmv.com Synskrav i førerkortforskriften nok en gang! Denne våren har det vært flere oppslag på Norges Optikerforbunds nettsider angående trafikk og syn, og da spesielt opp mot visus- og synskrav i førerkortforskriften. I slutten av april var en overskrift Endelig nytt skjema tilgjengelig. Forrige fagsjef i NOF, Bjørn Westerfjell, var meget aktiv i forbindelse med en høringsrunde om kravene og anbefalinger for synstesting. Og nåværende fagsjef har stadige henvendelser om synskravene fra norske optikere. Dette blant annet opp mot undersøkelse av sentralt synsfelt og bruk av Donders metode. For detaljer sjekk gjerne tidligere nyheter på www.optikerne.no. I neste nummer av Optikeren er det planlagt en fagartikkel som belyser aktuelle problemstillinger mer i detalj, og vi tar også en prat med engasjerte optikere som er spesielt opptatt av trafikk og syn, gjeldende forskrifter og utfylling av både Optikerattest og Helseattest (begge blankett NA0202). Illustrasjonsbilde: Papilleødem Foto: Erik Robertstad Illustrasjonsbilde: Trafikk og syn et stadig tilbakevendende problem for norske optikere. Foto: Stock.xchng 14 Optikeren 4/2012
Vi har bygd opp et moderne og enestående undervisningssenter Dette har vi fortsatt å utvikle. Hos Johnson & Johnson Vision Care, utviklet vi THE VISION CARE INSTITUTE der fagpersoner utveksler ideer, råd og erfaringer med hverandre. På THE VISION CARE INSTITUTE snakker vi ikke mye om våre produkter. Her finner du en serie kurs, topp moderne utstyr, interaktive konferanserom og mye mer. Mer enn 33 000 fagpersoner i hele Europa har allerede besøkt oss 1. Mer enn 80% av de besøkende sier de følte seg mye bedre egnet til å tilpasse kontaktlinser etter å ha fullført et av kursene. 2 Gå inn på www.thevisioncareinstitute.cz eller spør din ACUVUE Account Manager om vårt støtteprogram for virksomheten din, i dag. 2 1. JJVC Data on file 2012. 33,403 attendees to date in Europe and the Middle East by end of 2011. 2. JJVC Data on file 2012. 82% of respondents rated themselves extremely/ very confident in contact lens fitting post-course. N=9,274 respondents attending courses in Europe and Middle East in 2011. Not all attendees completed questionnaire. THE VISION CARE INSTITUTE er et registrert varemerke som tilhører JANSSEN PHARMACEUTICA N. V. ACUVUE er et registrert varemerke som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012.
Nyheter Polaroid Eyewear en ungdom på 75 Polaroid fyller hele 75 år i år en lang og spennende historie som foruten polariserte solbriller også inneholder kameraer og andre produkter. I jubileumsåret lages retro-briller av de beste solbrillemodellene. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Det var den amerikanske fysikeren Edwin Herbert Land som fant opp polariseringsfilteret i 1932, det vil si for 75 år siden, forteller Polaroid Eyewears leder for Norden Ralph Dahlin. Dette var en av hans til sammen hele 535 patenterte oppfinnelser! Hva er forskjellen på vanlige solbriller og polariserte solbriller? - Ikke-polariserte solbriller reduserer mengden av synbart lys som kommer inn i øyet, de formørker sikten. Polariserte solbriller blokkerer blendingen og tillater kun nyttig vertikalt lys å komme inn i øyet. Dahlin forteller at når solskinnet reflekteres på en vannrett flate, eksempelvis på en vei eller et vann, blir det ofte konsentrert horisontalt, og dette skaper blending. Blendingen maskerer nyttig lys og gjør det vanskelig og ukomfortabelt å se. Ved å blokkere blendingen og kun tillate vertikalt lys å komme inn i øyet ser brukeren klarere og mer komfortabelt. Milepæler i Polaroids historie Trodde du at 3D-teknologien er ny? Å nei da, allerede i 1930-årene ble denne oppfunnet av Edwin Land, og i samarbeid med Chrysler Corporation ble en Polaroid tredimensjonal film vist på verdensutstillingen i New York i 1939. Den kunne ses med Polaroids unike 3D-glass. Også i dag leverer Polaroid 3D-briller. I 1940-årene ble brillene til det amerikanske Air Force utstyrt med Polaroidglass. Også sportsbriller fikk disse samme glassene. I 1947 utviklet Edwin Land det første kameraet som selv kunne fremkalle bilder. Det ble en stor suksess og ble solgt i alle land. På 1960-tallet hadde Polaroid bare i Norden 120 ansatte som jobbet med kameraet. I 1950-årene kom den nye Cool Ray solbrille-generasjonen. I 1972 kom de graderte solbrilleglassene og Polaroid flyttet sin moderne og nyutviklede produksjon til Skottland, hvor den fortsatt er. Dagens produksjon foregår ved hjelp av varme og høyt trykk, en unik prosess som Polaroid er alene om i verden. I 1985 lanserte Polaroid pilotbrillene med utskiftbare glass sammen med tennisstjernen Boris Becker. I 2012 I år feirer Polaroid med reproduksjon av sine ti av aller beste solbrillemodeller fra Leder for Polaroid Norden Ralph Dahlin. På hodet har han Polaroids spesielle solbrille som passer utenpå en vanlig briller. 1930-årene og oppover; utseendemessig eksakte kopier, men lagd i nytt materiale og med ny teknologi. Ralph Dahlin viser meg noen av modellene. For et par å siden utviklet Polaroid et par solbriller som kan settes utenpå vanlige briller. Ralph Dahlin gir meg et par for å prøve, og jeg kan konstatere at den også passer utenpå mine briller uten å skli ned. - Hvis en kunde ikke ønsker å kjøpe en egen solbrille med styrke i glassene, er jo denne solbrillen en enkel løsning som gir merverdi for brillebrukeren, sier Dahlin, og påpeker at prisen til kunden kun ligger på rundt 500 kroner. Kunden får mye for pengene! Dette er et alternativ til de vanlige clip-ons brilleforhengerne, som for øvrig også leveres fra Polaroid. Sunreaders er et annet produkt fra Polaroid. Det dreier seg om et par vanlige polariserende solbriller som har en bifokal lesedel, praktisk for alle som for eksempel ønsker å lese på stranden. Ideen kom fra noen norske optikere. De kontaktet en av Polaroids selgere i Norge, Vidar Svåsand, og nå er ideen blitt virkelighet. - Det norske markedet kan vokse Ralph Dahlin forteller at Polaroid i antall selger over halvparten av alle solbriller i Norge, og at bilister er deres største kundegruppe. Dette skyldes at polariserte solbriller kan ses på som et sikkerhetsprodukt. Bare synd at de ikke brukes like mye av båteiere og kontaktlinsebrukere, mener Dahlin. Alle brilleglassleverandører tilbyr polariserte glass, og polariserte briller er det sterkest voksende segmentet i bransjen. Polaroid solbriller har blitt solgt i Norge i 50 år, mange år gjennom Essilor, deretter gjennom Paus Jensen. Fra april i år eies Polaroid av Safilo Group. 16 Optikeren 4/2012
Nyheter Hvorfor er det flere brillebrukere nå? I henhold til TNS Gallups undersøkelser fra i år svarer flere enn noen gang at de bruker et synshjelpemiddel. Andelen eldre i befolkningen kan ikke forklare hele økningen. Tekst: Inger Lewandowski Spørsmålet Bruker du briller eller kontaktlinser eller begge deler? er blitt stilt norske forbrukere gjennom mange år. I 1988 og 1992 svarte 56 prosent ja på spørsmålet. I 1998 svarte 58 prosent ja. I 2005 og 2008 svarte 67 prosent ja, og i 2010 og 2012 svarte 75 prosent ja. (Se figur 1.) Hva er grunnen til disse relativt store endringene de siste 20 årene? Er den enkle forklaringen at befolkningen eldes og at andelen personer over 60 år stadig øker? Vi vet jo at andelen brillebrukere i denne gruppen er meget høy. Figur 2 viser en prosentfordeling av brille/kontaktlinsebruk ut fra brukernes alder. Her ser det ut til å ha skjedd noe mellom 2008 og 2010 når det gjelder aldersgruppen under 45 år. I begge gruppene (15-29 år og 30-44 år) har det plutselig kommet et hopp i bruk av synshjelpemidler. I gruppene over 45 år har det vært litt ujevne svar, men i det store og hele relativt uendrede prosentandeler. Figur 3 viser hvordan utviklingen av brillebruk har vært siden 2005. Også her ser vi et markant hopp på over ti prosentpoeng fra 2008 til 2010 i den yngste aldersklassen, men det er også et hopp på 5-6 poeng i aldersgruppen 30-44 år. Figur 4 viser utviklingen av kontaktlinsebruk som har vært jevnt stigende for aldersgruppene 45-59 og 30-44. For de yngste var det en økning fram til 2008, hvor vi ser en utflating mot 2010 og så plutselig en tilbakegang på 4 prosentpoeng til 2012. I gruppen 30-44 år er det en utflating og mulig liten tilbakegang. Vurdering Fordi antallet eldre i vårt land øker, vil den totale andelen brille/linsebrukere automatisk øke. Likevel er ikke dette eneste årsaken til at andelen øker i Norge. Tallene viser at det nå er flere unge som bruker synshjelpemidler enn før. Vi vet ikke grunnen til det, men det kan muligens ha noe med at de unge har mer synskrevende og omfattende nærarbeid, eller at det også her hos oss er en myopiseringsprosess på gang, slik vi ser det i mange andre land. Det kan også komme av at briller i større grad har blitt et moteprodukt og vi kan spekulere i at flere unge som tidligere greide seg uten briller, nå anskaf- fer dette for å følge moten. I så fall skulle ikke andelen kontaktlinsebrukere ha økt, og det har den da heller ikke. Fra 2008 til 2010 skjedde en utflating av bruken i den yngste aldersgruppen, og i årene fra 2010 til 2012 var det en nedgang på fire prosentpoeng. Forholdet briller - kontaktlinser Uansett grunn til at flere unge bruker et synshjelpemiddel, sikkert er det at flere enn før velger briller framfor kontaktlinser. Dette er nøyaktig det motsatte av hva aldersgruppen 45-59 år gjør. Her står brillebruken stille, mens kontaktlinsebruken har økt jevnt og trutt siden 2005. Eva Fosby Livgard fra TNS Gallup under presentasjonen av vinterens markedsundersøkelse på fagkonferansen i Fredrikstad. Foto: Magne Helland 80 Synshj.m.% Briller Kontaktlinser Figur 1: Brukere av synshjelpemidler (%) 70 60 50 40 30 20 10 0 1992 1998 2005 2012 18 Optikeren 4/2012
Nyheter 100 2005 2008 2010 2012 80 Figur 2: Brukere av briller og linser ut fra brukernes alder (%) Flere optikerforretninger Tekst: Inger Lewandowski 60 40 20 0 20 15 10 15-29 30-44 45-49 60+ 100 2005 2008 2010 80 60 40 20 0 25 2005 2008 2010 2012 15-29 30-44 45-49 60+ 2012 Figur 3: Brukere av briller ut fra brukernes alder (%) Figur 4: Brukere av kontaktlinser ut fra brukerne alder (%) Fra høsten 2007 har undertegnede gjennomgått regnskapene til norske optikerforretninger i Norge. De første årene var det vanskelig å finne dem fordi regnskapene for optikerforretningene ble innrapportert under samme kode i Brønnøysundregistrene som regnskapene fra urforretninger, gullsmeder og fotoforretninger. Det var derfor en stor jobb å finne optikerne. Regnskapene fra 2006 var de første jeg lette fram, og jeg fant bare 476 forretninger. Tallet inkluderte avdelinger og enkeltmannsforetak. Sannsynligvis manglet det en del forretninger som jeg ikke hadde funnet. Høsten 2008 fant jeg 556 optiske forretninger i regnskapene for 2007. I regnskapene for 2008 fant jeg 554 forretninger. I disse to årene var systemet for innrapportering fortsatt det samme i Brønnøysund. Men i 2009 skjedde en forandring. Butikkhandel med optiske varer fikk en egen kode, og alt ble lettere. Totalt fant jeg regnskapene for 558 forretninger det året. Dette betyr sannsynligvis at de tidligere tallene har vært relativt korrekte. Tallet på optiske forretninger har ikke økt i årene 2007-2009, men ligget stabilt på mellom 550 og 560 forretninger. I tallene for 2010 (som ble rapportert i Optikeren høsten 2011) skjedde det imidlertid en forandring. Antallet optiske forretninger som hadde levert inn tall til Brønnøysund for 2010 hadde økt til 580. I tillegg var 12 nye forretninger som fortsatt ikke hadde hatt noen omsetning i 2010, registrert i Brønnøysundregistrene. Antallet optiske forretninger har altså økt fra rundt 555 til 580 i 2010, det vil si en økning på 4,5%. 5 0 15-29 30-44 45-49 60+ Omsetning Omsetningen per forretning har økt fra ca 5,5 millioner i årene 2006-2007 til 5,6 i 2008-2009 og til 5,7 millioner i 2010. Dette er en økning på 3,6%, mens konsumprisindeksen i samme periode har økt med 9,4%. Reelt sett har altså gjennomsnittlig omsetning i norske optikerforretninger gått ned. Optikeren 4/2012 19
Nyheter Ferdigbriller i skuddet Ferdigbrillene får stadig større popularitet også på bekostning av de individuelt tilpassede brillene. I tillegg tyder mye på at vanlige briller skiftes ut sjeldnere. Tekst: Inger Lewandowski I TNS Gallups undersøkelse som ble presentert på årets landsmøte, konkluderes det med at færre kjøper briller tilpasset av optiker samtidig som det er flere enn noensinne som bruker briller. Det er korrekt at det prosentvis er færre som kjøper optikertilpassede briller, men ser vi nærmere på det reelle antallet, ser vi at det i 2012 er temmelig nøyaktig like mange personer som kjøper optikertilpassede briller i dag som det var for fire år siden, nemlig ca 2.6 millioner nordmenn. Den største forskjellen fra før og nå er at det i 2008 var i underkant av 290.000 personer som brukte kun ferdigbriller, 20 2005 2008 2010 15 mens det i dag er hele 420.000 som oppgir dette. Antallet personer som ikke har optikertilpassede briller og kun bruker ferdigbriller har altså økt med formidable 46%. Totalt bruker nå over 700.000 personer ferdigbriller. Tilsvarende tall var i 2010 på 590.000 personer. Salget av ferdigbriller øker med andre ord jevnt og trutt. Figur 1 viser hvem som bruker bare ferdigbriller. Her ser vi at økningen har vært aller størst i aldersgruppene 45-59 og 60+. Figur 2 viser total bruk av ferdigbriller som eneste brille og i kombinasjon med andre briller. Figur 1: Ferdigbrillebruk i ulike aldersgrupper i % Hvorfor ferdigbriller? Hele 41% av de som kjøpte ferdigbriller oppgir at de kjøpte disse på grunn av pris. 12% oppga at det er lettvint å handle briller i dagligvare, på bensinstasjon eller i annen varehandel, mens 10% sier at de dekker mitt behov. Ytterligere 10% sier at de kjøpte ferdigbrillen fordi de bruker den som reservebrille. Synsundersøkelse Opp mot halvparten av de som bruker ferdigbriller bruker den som tilleggsbrille. Den andre halvparten bruker den som sin eneste brille. Seks av ti oppgir at de tar en synsundersøkelse før de kjøper ferdigbrille, men når vi vet at fem av ti også har en optikertilpasset brille, betyr dette sannsynligvis at de aller fleste av dem som kun bruker ferdigbriller aldri har tatt synsundersøkelse før kjøpet. 10 5 0 800 700 600 500 400 300 200 100 0 15-29 30-44 45-49 60+ Kombinert Kun ferdigbrille 2008 2010 2012 Figur 2: Ant personer som bruker kun ferdigbriller eller ferdigbriller i kombinasjon med optikertilpasset brille (i 1000) Sjeldnere kjøp hos optiker Betenkelig er det at kombinert med disse tallene oppgir bare 25% at de har kjøpt seg nye briller hos optiker i løpet av de siste 12 månedene. I 2005 og 2008 var tilsvarende tall 28%. Årets tall kan tyde på at folk flest skifter briller enda sjeldnere enn før og at byttefrekvensen nå er oppe i 4 år mot tidligere (2009) 3 år og 10 måneder. Dette er et tankekors når vi vet at synet endrer seg over tid og at mange har behov for ny synsstyrke etter 2-3 år. Blant annet i trafikken kan det være skjebnesvangert å bruke gamle/feil briller. Utfordringer for bransjen Bransjen synes å stå overfor flere utfordringer. Hvordan nå fram med informasjon om at 1) det er viktig å ta en synsundersøkelse uansett om man bare ønsker å kjøpe en ferdigbrille, 2) at det er viktig å sjekke synet regelmessig selv om man ikke har noe følt synsproblem med sine gamle briller og 3) at det er mulig å få rimelige optikertilpassede briller. 20 Optikeren 4/2012
Med foreløpig 73 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb ser du deg om etter ny jobb? SpecSaverS Søker partner i oslo Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra sans og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. kontakt oss: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: rekruttering@no.specsavers.com
NOFs fagkonferanse 2012 De tause skrikene! Daglig leder Linda Bakke i Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep snakket om barn som blir mishandlet og tegn som optiker skal være oppmerksom på. For barnets skyld må unormal atferd tas alvorlig og barnevernet kontaktes, sa Bakke. Tekst og foto: Inger Lewandowski Definisjon av seksuelle overgrep Linda Bakke som er utdannet sosionom, startet sitt foredrag på fagkonferansen med å definere seksuelle overgrep i to grupper: - seksuell krenkende eller annen uanstendig adferd (blotting, vise pornografi, få barn til å vise fram sine kjønnsorganer etc) - seksuelle handlinger eller omgang med barn Skadevirkningene er ulike ut fra hvem som har foretatt overgrepet. Som oftest er skadene større hvis overgrepet er gjort av far enn eksempelvis en fetter. Regelen er at skadene blir større jo nærmere en person er og jo større tillit barnet har til personen. Andre typer overgrep er vold, det vil si fysiske overgrep og mishandling, og omsorgssvikt. Omfang I vestlige land har mellom 10 og 20 prosent av jentene og mellom 5 og 10 prosent av guttene opplevd seksuelle overgrep. I en norsk undersøkelse fra 2007 oppga 22 prosent av jentene og åtte prosent av guttene at de var blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep. 15 prosent av jentene og sju prosent av guttene oppga å ha opplevd alvorlige seksuelle krenkelser. 59 prosent av tilfellene skjedde før barnet fylte seks år. En svensk undersøkelse viste at menn stod for 70-80 prosent av overgrepene, kvinner for 20-30 prosent. I hvert tredje tilfelle var overgriperen biologiske foreldre. Reaksjoner hos overgrepsutsatte Først og fremst er det stor variasjon i reaksjonene etter seksuelle overgrep, sa Linda Bakke. Barna har sjelden fysiske skader, men de kan vise tegn eller atferdsendringer, og noen forteller om overgrepet. Symptomer blant småbarn mellom null og to år kan være angst, skriketokter og mistrivsel. Barn mellom tre og fem år forteller og kan ha smerter i mage, hode og underliv. Blant barn mellom seks og 12 år ønsker mange ikke å leve lenger, de har psykisk vondt, isolerer seg, blir lukket, utvikler ekstrematferd og får problemer knyttet til hygiene. Barn i pubertet/ ungdom har ofte tidlig seksuell debut, synkende skoleprestasjoner og noen foretar selv seksuelle overgrep. Når det gjelder vold og mishandling er de vanligste tegnene blåmerker, brudd og hodeskader og skader i hodebunnen. Tegn på shaken baby syndrom er blant annet blødninger i øyebunnen. Hva kan optikerne se etter? Generelt kan optikerne se etter blåmerker og sår, atferd og reaksjoner, samspillet mellom barn og foreldre, hygiene og påkledning og foreldrenes atferd. - Hvis barnet har et sår, spør hva som har skjedd! oppfordret Linda Bakke. Linda Bakke ba optikerne se etter tegn på overgrep. 22 Optikeren 4/2012
NOFs fagkonferanse 2012 Språkspalte Akkommodasjon eller akkomodasjon? Alle så Aleksander, men ingen sa ifra, og saken endte tragisk. Mulige tegn som optiker bør være oppmerksom på, er hvis barnet reagerer på eksempelvis - at optiker tar på barnets hode for å føre det - pust i nærheten av barnet - optikers kne mellom barnets ben - at optiker plasserer seg bak barnet ved synstest - fysisk nærhet når briller skal prøves Barnets reaksjon kan være redsel, at det blir stille eller skvetter, og at hendene blir klamrende. - Vær obs hvis barn har unormale reaksjoner! sa Linda Bakke. - I møte med barn, snakk alltid med barnet og la det fortelle. Spør! Still åpne spørsmål! Ingen lov forbyr dere å snakke med et barn alene. Vær kreativ og bli alene med barnet hvis dere får mistanker. Spørsmålsstillingen kan være: Fortell mer om. Hvorfor fikk du tårer i øynene.? Hvorfor ble du redd? Og husk: Bekymring om vold og overgrep skal ikke tas opp med foreldrene. Det skal meldes til barnevernet eller politiet. Stol på magefølelsen! Mange er redde for å melde fra til barnevernet, sa Bakke, - men helsepersonell har plikt til å melde fra. I loven står det at helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn mishandles eller er utsatt for overgrep. Man skal ikke vite det holder å være bekymret. - Stol på magefølelsen! Hvis barneverntjenesten sjekker og ikke finner noen ting, er dette jo bare bra og har ingen konsekvenser for dere. I bekymringsmeldingen til barnevernet skal man skrive ned det barnet sier, slik barnet sier det. Ved alvorlig bekymring er det best å ta en telefon til barnevernet eller politiet, og bruk gjerne barnevernet for å drøfte saker. - Er dere bekymret for et barn, så si ifra til barneverntjenesten, var Linda Bakkes gjentatte oppfordring, før hun minnet om Aleksander-saken som endte så utrolig tragisk til tross for at mange så, men ingen gjorde noe. FMSO Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep, hvor Linda Bakke er daglig leder, er en stiftelse som organiserer 19 sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge. Stiftelsen finansieres gjennom kommuner og fylker, men er ikke et offentlig tilbud. Det kan leses mer om deres arbeid på fmso.no. Betegnelsen for endring i øyelinsens brytekraft for å oppnå klart syn på ulike avstander har ikke noe enkelt dekkende ord på norsk, og det er kanskje årsaken til at vi har tatt i bruk en fornorsket versjon av det latinske ordet accommodation. Men hvordan skal ordet skrives på norsk akkommodasjon eller akkomodasjon? Ut fra hvordan vi uttaler ordet er det fristende å benytte det siste, men i følge Språkrådets nettsider (www.sprakradet. no) er det akkommodasjon som er riktig. Ordet skrives altså med doble konsonanter både for k og m. Vi kjenner godt til det engelske ordet accommodation som kan bety «et sted å sove» eller «et sted å bo», men i det engelske språket brukes også ordet i vanlig dagligtale når man snakker om «tilpasning» eller «justering». På norsk brukes ordet også i andre sammenhenger, selv om det nok ikke er så vanlig i dagligtale. Muntlig høres nok ordet noe oppstyltet og uvanlig ut, men i Store norske leksikon (http://snl.no/), ser vi at å akkommodere kan brukes på norsk når vi snakker om å tilpasse, avpasse, tillempe eller bringe i overensstemmelse med. Videre brukes ordet akkommodasjon innenfor en rekke fagfelt, når det handler om nettopp tilpasning eller justering. Blant annet kan vi lese at «dessertmagen» forklares med at det er en lettsindig akkommodasjonsrefleks i magesekken som lurer oss til å orke litt mer når vi er mette så lenge det er noe søtt (Berstad & Valeur, 2011, http:// tidsskriftet.no/article/2182039). For Optikerens språkspalte send gjerne inn kommentarer og innspill til redaksjonen@optikerforbund.no. Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud Optikeren 4/2012 23
NOFs fagkonferanse 2012 Kommunikasjon i synsundersøkelsesrommet Søndag morgen etter en fin fest i Fredrikstad, men mange møtte alikevel opp for å høre på Anette Slyngborgs interessante foredrag om hvordan bli bedre til å kommunisere med kundene våre. Hun fortsatte den gode rekken med dyktige klinikere som delte av sine erfaringer. Tekst: Therese Backe Martiniussen Anette var ferdig utdannet optiker i 1985 ved Frederiksberg Tekniske skole der hun fikk kontaktlinsekompetanse i 1991. Hun jobber i klinisk praksis, har ulike roller innen dansk utdanning, engasjement innen leverandørleddet så vel som på arbeidsgiversiden. Foredraget ble gitt med støtte fra Johnson & Johnson Vision Care. Utgangspunktet for foredraget er å gjøre oss bedre ved å være mer bevisst på hva vi sier, og ikke minst gjør, for å formidle noe til våre pasienter og kunder. 4 personligheter Kundene våre kan grovt sett deles i 4 forskjellige personligheter. De kan deles inn i Why, what, how og what if hvor hver av de forskjellige personlighetene opplever informasjonen du gir utifra sitt ståsted. De fleste av oss kjenner forskjellene mellom en ingeniør og en for eksempel trailersjåfør, og justerer informasjonen etter hvilken mennesketype du har foran deg. En god kliniker vil kunne gi god informasjon som alle kan tilegne seg. Ved å følge Anettes tips underveis kan dette gjøres lettere for deg. Hele hennes foredrag ligger ute på medlemsidene til NOF. Så hvorfor skal vi bli bedre? Det er for å forstå kundens behov bedre, bli flinkere til å løse problemer og få en bedre kontakt med kunden. For å oppnå dette må du være autentisk (ikke gi deg ut for å være noen annen enn den du er), vis respekt, vær nærværende og proaktiv. Dette viser du kunden ved hjelp av språk, kroppsspråk og holdninger. Dersom du lykkes får du trofaste kunder, færre dropouts og ikke minst en mer trivelig arbeidsdag. En kunde som føler seg godt ivaretatt, viser det gjerne og du får en bedre selvfølelse, noe som gjør det enda lettere å yte mer til neste kunde. Ikke vær redd for å si noe feil, ord har minst betydning for kunden. Betoning av ord og kroppspråket teller mye mer i en kommunikasjonsituasjon. Dersom du virkelig ønsker å gjøre noe med kroppspråket ditt, så be andre om å vurdere deg i en kundesituasjon. Ved å bli mer bevisst på små ting du gjør (og ikke gjør) vil kunden oppleve deg som tryggere. Tal så pasienten lytter - lytt så pasienten taler Under anamnese er det viktig å still åpne og spesifikke spørsmål. Vær bevisst på å ha et åpent og interessert kroppspråk; ikke sitt og stirr i data`n din. Da virker du ikke særlig interessert. Nikk og vis at du lytter. Løft øyebrynene bevisst når du ønsker et svar eller en respons fra kunden. Gjenta klager og få bekreftet at du forstår problemet. Fortell underveis hva du ser etter, hva du gjør og hvorfor. Forklar også hva som evt skjer videre dersom du finner noe ( what if ). Kommuniser din anbefaling og gi en oppsummering. Forklar sammenheng mellom problem og undersøkelsen. Foreslå den optimale løsningen og opplys om alternative løsninger. Forklar forskjeller og konsekvenser av alt du gjør. La kunden velge selv. Dette gir dem et medansvar og en mer compliant kunde. Veiled med positiv orientering, ikke bruk tomme trusler. Kundene våre ønsker å bli veiledet, først på 3. plass i undersøkelser kommer pris opp som et tema. Avslutningsvis ønsker Anette Slyngborg å formidle at kundebehandling kan sammenlignes med en oppdragelse av barn: vær inspirerende, vær et godt eksempel, forklar kunden hva de bør gjøre og hvorfor, demonstrer hvordan. Forklar eventuelle konsekvenser hvis handlingen ikke blir gjennomført. Husk at vi ikke hører ordet ikke. Kommunikasjon er nøkkelen til din suksess! Anette Slyngborg snakket om kommunikasjon. Foto: Inger Lewandowski 24 Optikeren 4/2012