SORTERINGSANLEGG SKISSEPROSJEKT. Øke utsortering og materialgjenvinning av plast, papir og metaller. Muliggjør kildesortering av matavfall

SORTERINGSANLEGG SKISSEPROSJEKT Øke utsortering og materialgjenvinning av plast, papir og metaller Muliggjør kildesortering av matavfall Plassering på FREVAR gir synergieffekter med de eksisterende anleggene

Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 1048 Rapportdato/Report date: 12.05.2015 Distribution/Distribution: Lukket Tittel/Title: Sorteringsanlegg-Skisseprosjekt Forfatter(e)/Autor(s): Oda W. Watnebryn Kjell Ø. Fredriksen Antall sider/number of pages: 68 Antall vedlegg/attachments: 3 Oppdragsgiver/Client: FREVAR KF Kontaktperson/Contact person: Fredrik Hellström Hvorfor vurdere bygging av et sentralsorteringsanlegg? I dag er det innført kildesortering av plast i Fredrikstad. Det samles inn 3,5 kg/innbygger/år av totalt ca. 25 kg total plast/innbygger/år, dvs. ca. 14 %. Med betydelig mer informasjon til husstandene er det nok mulig å øke denne innsamlingen til 7-9 kg plast /innbygger/år, dvs. 28-35%. EU reviderer nå avfallsdirektivet og det er indikert et nytt mål for plastgjenvinning av emballasje på 50-70%. Dette er ikke mulig med kildesortering alene, kun med sentralsorteringsanlegg som også kan gjenvinne den plasten som er i restavfallet. Fredrikstad, MOVAR og Sarpsborg har i dag ikke innført kildesortering av matavfall. I Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi fra 8. oktober 2014 sier Miljøverndepartementet at det er et stort potensial for behandling av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringslivet, men dette forutsetter blant annet økt utsortering av våtorganisk avfall fra restavfall. Dette kan gjøres ved bruk av en 3. beholder for kildesortering av matavfall eller ved bruk av en grønn pose i restavfallsbeholderen som senere sorteres ut i et sentralt sorteringsanlegg. Et sentralsorteringsanlegg vil dermed kunne sortere ut matavfall i egen fraksjon fra restavfallsbeholderen, samtidig det kan sorteres ut 6 forskjellige plastfraksjoner, blandet papir/papp, magnetisk metall og ikke magnetisk metall (aluminium etc.), dvs. totalt 10 forskjellige fraksjoner som kan materialgjenvinnes. Skisseprosjekt Det er gjennomført et skisseprosjekt for å avklare mulighetene for å etablere et sorteringsanlegg for husholdningsavfall i Fredrikstad. Formålet er blant annet å klargjøre hvilke miljømål og -gevinster som kan oppnås, samt økonomiske konsekvenser for innbyggerne. Risikoaspekt og mulighet for realisering er også sentrale punkter i skisseprosjektet. Ved planlegging av et sentral sorteringsanlegg er det nødvendig å vurdere hvordan et slikt anlegg kan samspille med løsninger for kildesortering, slik at man oppnår en helhetlig integrert løsning med nødvendig fleksibilitet. Prosjektet fokuserer i første rekke på løsninger for matavfall og plast, men inkluderer også papir og metall som finnes i restavfall etter kildesortering. Geografisk avgrensning I utgangspunktet skal prosjektet omfatte løsninger for Fredrikstad kommune og de 25.000 tonn restavfall pr. år som må behandles. Pga. store investeringsbehov i et sentralt sorteringsanlegg har prosjektet også inkludert et større område i Østfold samt hele Østfold fylke. Eksempelvis har Fredrikstad, Sarpsborg og Moss ca. 60.000 tonn restavfall pr. år og dette er benyttet som et regneeksempel. I hele Østfold er det ca. 87.000 tonn restavfall/år (alle nivå 2038) Erfaringsgrunnlag/Teknologi På Romerike (RoAF) åpnet et nytt anlegg i starten av 2014 basert på utsortering av kildesortering matavfall i grønne poser og sentral ettersortering av restavfallet. I tillegg foretas utsortering av ulike typer plastemballasje, papir og metall som ikke er kildesortert. Totalt 9 fraksjoner sorteres ut og leveres til materialgjenvinning i dette anlegget. Anlegget kan også motta og sortere innsamlet kildesortert plast. I Stavanger (IVAR) er det under bygging et sorteringsanlegg for restavfall for utsortering av ulike typer plast, papir og metaller, totalt 10 fraksjoner, samt et anlegg for vasking og produksjon av nytt plastråstoff. Teknologien som benyttes er velprøvd i både Norge og utlandet. I Midt-Norge er det i år startet et forprosjekt for et sentralsorteringsanlegg som skal dekke 8 interkommunale selskaper/kommuner, bestående av totalt 57 kommuner. I Østfold i dag er det 18 kommuner. Dette viser at samarbeid er mulig!

Lokale forutsetninger Sammensetningen av restavfallet fra Fredrikstad ble analysert i mars i 2015. Basert på denne informasjonen og prognoser for fremtidig befolkningsutvikling i Østfold er det beregnet fremtidige avfallsmengder og sammensetning i perioden 2018-2038. Det er to hovedalternativer som er vurdert i denne utredningen, 3 beholder system for kildesortering av matavfall og sentralsortering. Sentralsorteringsanlegget er vurdert med 3 forskjellige kapasiteter. Alternativet med høyest årlig kapasitet kan håndtere hele restavfallsmengden fra husholdninger i Østfold. Markedsanalyse Det er foretatt en oppdatert vurdering av markedet for aktuelle typer fraksjoner ut fra sentral sortering pr. mars 2015. Det gjelder ulike kvaliteter plast, metall og papir hvor det er et internasjonalt marked. Prisene svinger og det er ut fra historisk forløp definert et lavt og et høyt prisnivå. Både for plastemballasje og metallemballasje er det et etablert produsentansvarsordning som forventes videreført. For kildesortert plast innebærer det i dag et vesentlig økonomisk tilskudd. Det er for plastemballasje lagt til grunn at tilskuddet videreføres på dagens nivå, og at det kun omfatter utsortert plast til materialgjenvinning fra et sentralt sorteringsanlegg. Det er benyttet en aktuell pris fra FREVAR når det gjelder matavfall. Vurdering av alternative løsninger Alternativ 1: Innføring av 3 beholder system for kildesortering av matavfall. Ingen endring i øvrig kildesortering. Alternativ 2: Etablering av et sorteringsanlegg for grønne matavfallsposer samt 9 andre fraksjoner. Grønn matavfallspose legges i beholder for restavfall. Kildesortering av plast er ikke nødvendig da denne sorteringen foregår i sorteringsanlegget. I alternativ 2 er det vurdert 3 ulike kapasiteter: 2a) 25.000 tonn/år, kun Fredrikstad 2b) 60.000 tonn/pr, samarbeidsløsning Østfold 2c) 87.000 tonn/år, hele Østfold Investeringer Alternativ 1 har det minste investeringsbehovet på 47,5 mill. kr. for kjøp av 25.000 nye beholdere og 15 nye to-kammer komprimatorbiler. Til fratrekk fra dette kommer eventuell restverdi for gamle biler som er estimert til 30 % av nybil pris. For alternativ 2 er et sorteringsanlegg med kapasitet på 25.000 tonn/år for Fredrikstad alene kalkulert til 233,5 mill. kr. For å kunne håndtere 60.000-87.000 tonn/år øker investeringen til 273,5 mill. kr. For å kunne håndtere den maksimale avfallsmengden må anlegget driftes inntil 2 skift 5 dager pr. uke. Sammenligning av kostnader mellom alternativ 1 og 2 Det er beregnet kostnader (begge alternativene) og inntekter (kun sorteringsanlegget) for de to hovedalternativene. Dette gir en økning i «gate fee» i kr/husstand som følger:

Disse tallene viser klart at et sorteringsanlegg for 25.000 tonn/år er for lite og gir uforholdsmessig høye kostnader for husstandene. Når man bygger et anlegg for 60.000 tonn/år er denne kostnaden lavere sammenlignet med 3 beholder systemet og man får i tillegg materialgjenvinning av plast, papir og metaller. Jo høyere kapasitetsutnyttelse desto lavere kostnader. For områder utenfor Fredrikstad som ikke leverer restavfall til forbrenning hos FREVAR kan det tilkomme ekstra transportkostnader. Miljøforhold Når klimaberegninger gjøres for de to hovedalternativene er det klart at et sorteringsanlegg som gjenvinner ca. 20 % mer av restavfallet vil gi en bedre klimagevinst. Kun for mengden fra Fredrikstad er det beregnet ca. 1 mill. kr. pr. år i gevinst ved et sorteringsanlegg. Konklusjon: Et sentralt sorteringsanlegg i Østfold vil være konkurransedyktig både økonomisk og miljømessig mot alternative løsninger. Det vil kunne bidra og langt på vei løse kommunens nye miljøkrav til økt materialgjenvinning de kommende år. Løsningen krever imidlertid samarbeid mellom kommuner og interkommunale selskaper. Prosjektleder/Project manager: Kjell Ø. Fredriksen Kontroller av/controlled by: Frode Syversen Petter Thorbeck

Innhold 1. Innledning...7 1.1. Bakgrunn for prosjektet...7 1.2. Område som er vurdert...8 1.3. Gjennomføring av skisseprosjektet...8 2. Avfallsmengder, sammensetning og andre rammebetingelser...9 2.1. Dagens løsninger i Fredrikstad...9 2.2. Avfallsmengder i Fredrikstad 2011-2014...9 2.3. Sammensetning av restavfall Fredrikstad... 10 2.4. Sammensetning av plast i restavfallet Fredrikstad... 11 2.5. Avfallsmengder i hele Østfold... 12 2.6. Prognose for fremtidig restavfallsmengde... 13 2.6.1. Befolkningstilvekst... 13 2.6.2. Endring i spesifikk avfallsmengde fra husholdninger(kg/innbygger/år)... 13 2.6.3. Framskrivning av avfallsmengder for Fredrikstad... 13 2.6.4. Befolkningsvekst og avfallsmengder for hele Østfold... 14 2.7. Lokale, nasjonale og internasjonale rammevilkår... 15 2.7.1. Lokale rammebetingelser i Fredrikstad kommune... 15 2.7.2. Nasjonal avfallsstrategi... 15 2.7.3. Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi... 16 2.7.4. EUs rammedirektiv for avfall... 17 2.7.5. Når avfall opphører å være avfall (End-of-Waste criteria)... 18 2.7.6. Produsentansvarsordninger... 18 2.8. Valgte løsninger for sortering andre steder i Norge... 18 3. Alternative strategier potensiale for økt materialgjenvinning... 22 3.1. Alternative strategier mulige løsninger... 22 3.1.1. Alternative strategier for etablering av sentralt sorteringsanlegg... 23 4. Marked utsorterte fraksjoner... 25 4.1. Generelt... 25 4.2. Plast/plastemballasje... 26 4.2.1. Produsentansvar vilkår og erfaringer... 26 4.2.2. Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg... 28 4.2.3. Marked og eksport... 29 4.2.4. Prisnivåer generelt... 30 3/75

4.2.5. Markedspriser LDPE... 31 4.2.6. Markedspriser hard plast... 33 4.3. Metallfraksjoner... 36 4.3.1. Produsentansvar vilkår og erfaringer... 36 4.3.2. Aktuelle kvaliteter metall fra sorteringsanlegg... 36 4.3.3. Marked og eksport... 36 4.3.4. Prisnivåer... 36 4.4. Papp/papir... 38 4.5. Matavfall... 39 4.6. Rest til forbrenning... 39 5. 3-beholdersystem... 40 6. Lokalisering... 41 6.1. Krav og kriterier til tomt og omgivelser... 41 7. Alternative teknologier sorteringsanlegg... 42 7.1. Generelt... 42 7.2. NIR sorteringsanlegg (NIR total)... 43 7.2.1. Anleggsbeskrivelse... 44 7.2.2. Posesortering... 44 7.2.3. Vibrasjonssikt i posesorteringslinjen... 44 7.2.4. Poseåpner/kvern... 44 7.2.5. Trommelsikter... 45 7.2.6. NIR maskiner... 45 7.2.7. Ballistisk separator... 45 7.2.8. Magneter og EC maskiner... 45 7.2.9. Ballepresse... 45 7.2.10. Transportbånd... 45 7.2.11. Plassering av prosessutstyret i anlegget - foreslått layout... 46 7.2.12. Teknisk bygg... 47 8. Bygningsmessige forhold... 48 8.1. Generelt... 48 9. Økonomi... 49 9.1. Generelle forutsetninger... 49 9.2. Investeringsbehov... 49 9.2.1. 3 beholder system... 49 9.2.2. NIR sorteringsanlegg... 50 9.3. Driftskostnader... 50 4/75

9.3.1. Generelt... 50 9.3.2. Oppsamlingskostnader... 50 9.3.3. Innsamlingskostnader... 51 9.3.4. Behandlingskostnader 3-beholdersystem... 51 9.3.5. Sorterings og behandlingskostnader... 51 9.4. Inntekter... 53 9.5. Beregning av ekstra «gate fee» ved de vurderte alternativene... 54 9.6. Følsomhetsberegninger ulike markedspriser og andre forutsetninger... 56 10. Miljøforhold... 58 10.1. Utslipp til luft... 58 10.2. Støy... 58 10.3. Trafikk... 58 10.4. Utslipp av klimagasser effekt ved økt gjenvinning... 58 11. Videreføring av prosjektet... 62 11.1. Generelt... 62 11.2. Deltagere i prosjektet... 62 11.3. Sammensetning av avfall plukkanalyser... 62 11.4. Forprosjekt... 62 11.5. Anskaffelser - Kontraheringsstrategier... 62 11.5.1. Bygg... 63 11.5.2. Elektromekanisk anlegg sorteringsanlegg... 63 12. Tidsplan for gjennomføring... 63 13. Beslutningsunderlag... 64 13.1. Generelt... 64 13.2. Kostnader sentralsortering... 65 13.3. Miljøforhold sentralsortering... 65 13.4. Risikovurdering sorteringsanlegg... 65 13.5. Samlet... 66 Vedlegg 1: Økonomiberegninger Vedlegg 2: Bygningsteknisk beskrivelse Vedlegg 3: Tegning teknisk bygg 5/75

Følgende faguttrykk og akronymer er brukt i rapporten. Husholdningsavfall Matavfall Hageavfall Farlig avfall Restavfall Kildesortering Sentralsortering GPN LDPE HDPE PP PET Gate fee Avfall fra privathusholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Biologiske nedbrytbart avfall fra tilberedning av mat, kasserte matrester o.l. Kvister, gress, løv o.l. Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med vanlig husholdningsavfall eller næringsavfall pga. fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Blandet avfall som blir igjen etter kildesortering. Sammensetningen av restavfallet avhenger i stor grad av sorteringsordningen. Sortering av avfallstyper etter materialtype eller egenskap der avfallet oppstår og før det blandes. Maskinell sortering av blandet avfall i ulike materialer eller sortering i fargede poser. Grønt Punkt Norge. Materialselskap som støtter materialgjenvinning av avfall. Low-density polyethylene, bæreposer o.l. High-density polyethylene, skåler/kanner av hardplast. Polypropylen, skåler/kanner av hard plast. Polyethylene terephthalate er en hardplast som benyttes for drikkevareemballasje, matvarer o.l. Mottaksgebyr som betales ved levering til sorterings/forbrenningsanlegg 6/75

1. Innledning 1.1. Bakgrunn for prosjektet FREVAR KF, på vegne av Fredrikstad kommune, har engasjert Mepex Consult AS til å gjennomføre en utredning/skisseprosjekt for etablering av et sentralt sorteringsanlegg for å øke materialgjenvinningen. Skisseprosjektet skal ta utgangspunkt i dagens renovasjonsløsninger hvor kildesortering er en del av renovasjonsløsningen, sammen med forbrenning av restavfallet. Dette vil med andre ord si at følgende løsninger vil bli en del av den nye renovasjonsløsningen: Fortsatt kildesortering av papir som hentes ved husstandene Gjenvinningsstasjoner for grovavfall, farlig avfall m.m. Glass og metall i egne beholdere (returpunkter) Dagens kildesortering av plast i sekk kan utgå. Ny løsning: Matavfall i grønn pose kildesorteres og legges i restavfallsbeholder Plast legges sammen med restavfall og vil bli sortert ut i sorteringsanlegget Sorteringsanlegget vil produsere 10 forskjellige fraksjoner i tillegg til av restavfallet etter sortering skal til forbrenning. Dette er: 1. Matavfall i grønne poser til biogass 2. Plastfolie av polyetylen (LDPE) sorteres ut 3. Hard plast av HDPE (high density polyetylen) 4. Hard plast av PP (polypropylen) 5. Flasker av PET (polyethylene terephthalate) 6. Annet PET 7. Blandet hard plast 8. Blandet papir, papp og drikkekartong (innhold i restavfallet som ikke er kildesortert) 9. Magnetisk metall 10. Ikke magnetisk metall Et sentralsorteringsanlegg skal dermed komplettere dagens kildesorteringsløsninger, ikke erstatte disse, med unntak av plast. 7/75

1.2. Område som er vurdert I utgangspunktet er det avfallet fra Fredrikstad kommune som er lagt til grunn. Pga. de høye investeringskostnader ved slike sentrale sorteringsanlegg er det også vurdert samarbeide med andre områder i Østfold. Følgende alternativer er derfor vurdert for et sentralt sorteringsanlegg: Alternativ a: Kun Fredrikstad kommune (inntil 25.000 tonn/år) Alternativ b: Samarbeidsløsning Østfold (inntil 60.000 tonn/år) Alternativ c: Hele Østfold (inntil 87.000 tonn/år) For alternativ a er det noe lavere investeringsbehov enn i alternativ b og c. Ved mer enn 50.000 tonn/år må anlegget driftes i 2 skift 5 dager pr. uke. Det er således samme investeringsbehov i alternativ b og c. 1.3. Gjennomføring av skisseprosjektet Følgende personer/firmaer har vært deltagere i skisseprosjektet: Kjell Ø. Fredriksen, Mepex Consult (prosjektleder) Petter Thorbeck, Mepex Consult (ass. prosjektleder) Frode Syversen, Mepex Consult (kvalitetskontroll, avfallssammensetning) Oda Wala Watnebryn, Mepex Consult (rådgiver avfallsmengder, marked). Bernd Kuhlmann, EUG GmbH (rådgiver prosessanlegg) Kjetil Olav Fosser, Multiconsult (prosjektleder bygg) Det har vært avholdt statusmøter med en prosjektgruppe bestående av: Knut Gedde, Fredrikstad kommune Tom Arild Hodt, Fredrikstad kommune Fredrik Hellström, FREVAR Nils B. Thue, FREVAR 8/75

2. Avfallsmengder, sammensetning og andre rammebetingelser 2.1. Dagens løsninger i Fredrikstad For å fastlegge dimensjoneringsgrunnlaget for et sorteringsanlegg for restavfall er det nødvendig å analysere dagens avfallsmengder og sammensetning, samt prognosere fremtidig mengder i perioden 2018 til 2038. Kildesortering på 3 nivåer Renovasjonsløsningen for husholdninger i Fredrikstad er basert på en kombinasjon av hentesystem og bringesystem. Kildesortering er innført på 3 nivåer: Hjemme hos husstandene (husstandsnivå) hentesystem På returpunkt eller miljøstasjon avhengig av hvilke avfallsfraksjoner som samles inn bringesystem På gjenvinningsstasjoner bringesystem Tabell 2.1 Oversikt over husholdningenes sorteringstilbud Avfallsfraksjoner Husstandsnivå Returpunkt/ miljøstasjoner Gjenvinningsstasjoner Papir/papp/kartong x x x Plastemballasje x x Glass-/metallemballasje x x Klær og sko x x Farlig avfall og x x småelektronikk EE-avfall x x Trevirke x Matavfall (x) 1 Hageavfall x Restavfall x x 1 Fredrikstad har ikke tilbud om innsamling av matavfall, men husstandene kan velge hjemmekompostering av matavfall og annet våtorganisk avfall i egen kompostbeholder. 2.2. Avfallsmengder i Fredrikstad 2011-2014 Tabell 2.2 viser mengdene fra husstandsnivået, dvs. fra hentesystemene i Fredrikstad (tallene er oppgitt av Fredrikstad kommune). Tallene for restavfallet gjelder innsamlet mengde fra husholdninger, men inkluderer her også 10 % næring. Avfall fra gjenvinningsstasjonene er ikke inkludert. 9/75

Tabell 2.2 Avfallsmengder fra husstander og returpunkter i Fredrikstad (2011-2014) Fredrikstad kommune Restavfall til forbrenning Tonn Utsortert papir og papp Utsortert fra plast fra husholdnings husholdning avfallet savfallet Utsortert våtorganisk avfall fra husholdning Restavfall til savfallet forbrenning Kilo per innbygger Utsortert papir og Utsortert papp fra plast fra husholdning husholdning savfallet savfallet Utsortert våtorganisk avfall fra husholdning savfallet Innbyggere Merknad Inkludert 2011 74 579 19 168 4 804 0 0 257 64 0 0 10% næring. Inkludert 2012 75 583 19 033 4 818 260 0 252 64 3,4 0 10% næring. Inkludert 2013 76 807 19 322 4 465 262 0 252 58 3,4 0 10% næring. Inkludert 2014 77 591 19 156 4 280 268 0 247 55 3,5 0 10% næring. 2.3. Sammensetning av restavfall Fredrikstad Det er gjort plukkanalyser av avfallssammensetningen for Fredrikstad i 2011 og 2015. Sammensetningen av restavfallet er viktig å kjenne for dimensjonering av anlegget, samt vurdere hvilke inntekter/kostnader man vil ha for de forskjellige utsorterte fraksjonene. Resultatene er vist i tabell 2.3. Tabell 2.3 Avfallssammensetning Fredrikstad Fraksjon Kg/innbygger/år 2011 2014 Matavfall 97,0 118,9 Papir, papp 22,3 20,4 Plast *) 35,3 25,6 Tekstiler 9,9 7,6 Glass 6,2 7,7 Metaller 6,8 5,6 EE/farlig avfall 2,3 2,4 Annet brennbart 48,1 46,3 Annet ikke brennbart 29,0 15,9 257,0 250,5 *) inkl. kildesortert plast 2014 (3,5 kg/innbygger) Fordelingen i 2014 er beregnet ut fra plukkanalyse gjort av Mepex i april 2015 og basert på totalmengde restavfall registrert av Fredrikstad kommune (tabell 2.2). 10/75

2.4. Sammensetning av plast i restavfallet Fredrikstad Fig. 2.1 Plastfordeling av restavfall i Fredrikstad Vi har valgt å sammenligne disse resultatene med to selskaper som henholdsvis har bygget et sentralt sorteringsanlegg, ROAF, og IVAR som er under bygging. Fig 2.2 Sammensetning plastfraksjon ROAF, IVAR og FREVAR 11/75

Fig. 2.3 Sammensetning hardplast ROAF, IVAR og FREVAR For RoAF kan man se at fraksjonene HDPE og PS er redusert fra 2012 til 2014, mens PP og PET øker. Dette er en generell trend i Europa. FREVAR og IVAR sammensetningen er direkte sammenlignbar. 2.5. Avfallsmengder i hele Østfold Basert på årsmeldinger og tall fra SSB kan følgende tabell 2.4 settes opp for de andre kommunene i Østfold. Det knytter seg alltid noe usikkerhet til tallene fra SSB om hva som rapporteres inn. Tabell 2.4 Oversikt over avfallsmengder i Østfold i 2013 2013 Tonn Kilo per innbygger Utsortert papir og papp Utsortert Utsortert våtorganisk Utsortert papir og Utsortert Utsortert våtorganisk fra plast fra avfall fra papp fra plast fra avfall fra Restavfall til husholdnings husholdning husholdning Restavfall til husholdning husholdning husholdning Innbyggere forbrenning avfallet savfallet savfallet forbrenning savfallet savfallet savfallet Merknad Fredrikstad kommune 76 807 19 322 4 465 262 0 252 58 3 0 Inkludert 10% næring. Halden kommune 29 880 3 925 1 515 192 530 131 51 6 18 SSB-tall Hvaler kommune 4 284 2 786 311 6 0 650 73 1 0 SSB-tall Indre Østfold Renovasjon 49 492 10 655 2 571 397 2 028 215 52 8 41 SSB-tall Marker 3 587 783 189 29 149 218 53 8 42 SSB-tall Trøgstad 5 273 1 149 277 43 219 218 53 8 42 SSB-tall Spydeberg 5 474 1 218 294 46 232 223 54 8 42 SSB-tall Askim 15 315 3 236 781 120 616 211 51 8 40 SSB-tall Eidsberg 11 195 2 378 574 88 452 212 51 8 40 SSB-tall Skiptvet 3 668 799 193 30 152 218 53 8 41 SSB-tall Hobøl 4 980 1 092 263 41 208 219 53 8 42 SSB-tall Movar IKS 73 470 15 240 4 518 361 0 207 61 5 0 Moss 30 988 6 577 1 961 174 0 212 63 6 0 Råde 7 053 1 530 440 0 0 217 62 0 0 Rygge 14 967 3 260 957 0 0 218 64 0 0 Våler (Østf.) 4 857 872 258 46 0 180 53 9 0 Vestby 15 605 3 001 902 141 0 192 58 9 0 Rakkestad kommune 7 860 1 482 215 54 0 189 27 7 0 Eget forbrenningsanlegg Sarpsborg kommune 53 696 11 585 3 194 188 0 216 59 4 0 SSB-tall for papir/papp. Aremark kommune 1 425 360 87 0 38 253 61 0 27 SSB-tall Totalsum 296 914 65 355 16 876 1 460 2 596 220 57 5 9 12/75

Det har vært litt varierende utvikling i spesifikk restavfallsmengde for kommunene de siste årene. Ut fra oppgitte tall fra selskapene, samt SSB kan det sies at hovedtrenden er noe nedgang i kg/innbygger/år. I Fredrikstad er det en liten nedgang fra 257 kg/innbygger/år i 2011 til 252 kg/innbygger/år i 2013. Enkelte kommuner, som Sarpsborg (265 kg i 2011 mot 216 kg i 2013), har hatt en større nedgang. 2.6. Prognose for fremtidig restavfallsmengde Det er to forhold som må vurderes nærmere når fremtidig avfallsmengde skal prognoseres: befolkningstilvekst endring i spesifikk avfallsproduksjon (kg/innbygger/år) - restavfall 2.6.1. Befolkningstilvekst Endring i befolkningsgrunnlag over tid er lagt til grunn for framskrivninger av avfallsmengdene fram til 2038. Tallgrunnlaget er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk med framskrevet folkemengde forutsatt middels nasjonal vekst (MMMM). Dette vurderes som et robust grunnlag når det gjelder framtidig befolkning. Tabell 2.5 Befolkning framskriving av folketallet i hht. SSB Kommune/selskap 2013 2018 2025 2030 2035 2038 Fredrikstad kommune 76 807 81 065 87 362 91 583 95 377 97 432 (MMMM alternativ, dvs. middels prognose). 2.6.2. Endring i spesifikk avfallsmengde fra husholdninger(kg/innbygger/år) Det har som nevnt vært litt varierende utvikling i spesifikk restavfallsmengde for kommunene de siste årene. Det er valgt å holde spesifikk restavfallsmengde konstant(2013-nivå) når fremtidig restavfallsmengde skal prognoseres. 2.6.3. Framskrivning av avfallsmengder for Fredrikstad Basert på prognose for folketall og spesifikk avfallsproduksjon kan fremtidige avfallsmengder beregnes for Fredrikstad. Tabell 2.6 Framskriving av avfallsmengder i Fredrikstad Nullvekst, tonn/år 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2038 Fredrikstad kommune 20 393 20 620 20 850 21 977 23 039 23 994 24 511 Det mest realistiske anslaget er at avfallsmengdene i 20 års-perioden blir mellom 20.000-25.000 tonn/år for Fredrikstad. 13/75

2.6.4. Befolkningsvekst og avfallsmengder for hele Østfold Tabell 2.7 Befolkning framskriving av folketallet i hht. SSB for hele Østfold Basert på prognose for folketall og spesifikk avfallsproduksjon kan fremtidige avfallsmengder beregnes i 3 forskjellige alternativer, for Fredrikstad alene, for en samarbeidsløsning for deler av Østfold eller andre områder, samt et for hele Østfold. Fig. 2.4 Fremtidige restavfallsmengder i Østfold Som nevnt vil avfallsmengdene i Fredrikstad i 20 års-perioden bli mellom 20.000-25.000 tonn/år. 14/75

Om man inkluderer en samarbeidsløsning vil mengdene bli mellom 48.000-60.000 tonn/år. Dette er benyttet som et eksempel. For hele Østfold vil mengdene være mellom 75.000-87.000 tonn/år. 2.7. Lokale, nasjonale og internasjonale rammevilkår Avfallshåndteringen er i stor grad styrt av lokale, nasjonale og internasjonale rammebetingelser og føringer gitt gjennom miljøpolitiske mål og beslutninger. Avfall er et område som i dag er underlagt omfattende reguleringer samtidig som avfallspolitikken internasjonalt stadig er i utvikling. 2.7.1. Lokale rammebetingelser i Fredrikstad kommune «Avfallsplan 2003-2015» ligger til grunn for Fredrikstad kommunes lokale avfallsløsninger og målsetninger for avfallsreduksjon og gjenvinning. Denne planen kan være aktuell for oppdatering for de kommende år. Det er imidlertid ingen krav om at slik plan skal utarbeides. 2.7.2. Nasjonal avfallsstrategi Stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand (RM) for perioden 2006 2007 1 har fastsatt nasjonalt resultatmål for gjenvinning som både omfatter materialgjenvinning og energiutnyttelse. Målene vurderes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen 2 og er i dag beskrevet som følger: «Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.» Regjeringen varslet i 2011 at de ville legge fram en ny stortingsmelding om avfall. I statsbudsjettet for 2013 endrer regjeringen planene fra en melding til en nasjonal avfallsstrategi. Strategien ble fremlagt 5.august 2013 3. Departementet har startet arbeidet med å følge opp fremlagte strategi fra tidligere regjerning. Avfallsstrategien inneholder ikke nye konkrete målsetninger innen avfallsområdet generelt. Den forsterker dog behovet for økt fokus på forebygging av avfall og økt innsats for å sikre mer materialgjenvinning og kontroll med produkter med innhold av miljøgifter. Strategien er konkret på å forslå skjerpede krav/mål om økt materialgjenvinning av plast, blant annet basert på en videreføring av produsentansvar. Videre foreslås økt innsats for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler. Avfall Norge har spilt en aktiv rolle ved å fremlegge fakta og innspill i arbeidet med strategien. Strategien har dog ikke fulgt opp forslagene fra Avfall Norge om å fastsette 1 St.meld.nr.26(2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 2 Prop. 1 S(2012 2013) Proposisjon til Stortinget (Miljøverndepartementet) 3 Fra avfall til ressurs. Avfallsstrategi. (Miljøverndepartementet) 15/75

konkrete mål for materialgjenvinning av plast på 60% eller forskriftsfeste produsentansvar med klarere finansielle forpliktelser 4. På oppdrag for Miljødirektoratet har Mepex utarbeidet en utredning om plastavfall i Norge («Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall» 5. Utredningen danner grunnlag for Miljødirektoratets anbefaling til Miljøverndepartementet. Du kan finne utredningen på Miljødirektoratets hjemmesider I denne rapporten foreslås det: Produsentansvar bør videreutvikles Nye krav til kommunene og avfallsbesitterne Behov for målrettede virkemidler Anbefalte virkemidler for prioriterte avfallstyper, dvs. emballasje, EE avfall og fiskeriredskaper/oppdrettsutstyr 2.7.3. Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi Regjeringen la 8.oktobler 2014 frem en tverrsektoriell biogasstrategi 5a). Denne strategiplanen vil gå utover det tradisjonelle avfallsfeltet og omfatte råvarer som avløpsslam og husdyrgjødsel i tillegg til matavfall o.l. fra husholdninger og næringer. Underlagsmaterialet for biogass strategien peker på at det er et stort potensial for behandling av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringslivet, men dette forutsetter blant annet økt utsortering av våtorganisk avfall fra restavfall. På denne bakgrunn er det identifisert et behov for å vurdere nye virkemidler som kan stimulere til produksjon av biogass basert på avfall. Det vurderes som mest nærliggende å se på ulike kostnadseffektive virkemidler for å fremme utsortering av våtorganisk avfall. Avfall Norge etterlyser mål og virkemidler for matavfall. Det er imidlertid mange virkemidler som ikke er avklarte for å øke utsortering av matavfall. «I dag sorteres ca. 40 prosent av matavfallet fra husholdninger, og langt mindre fra næringsavfallet. Store deler av dette avfallet går i tillegg til biogassanlegg i våre naboland. Det er nødvendig med klare mål og virkemidler for utsortering og behandling av matavfall for at Norge skal utnytte potensialet for biogass i Norge» sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge. Fig. 2.5 «Østfold har vært et foregangsfylke med sine 100 biogassbusser i Fredrikstad og Sarpsborg» skriver Tine Sundtoft, Klima og miljøminister i rapporten. 4 http://www.avfallnorge.no/stortingsmeldingen2012.cfm?particleid=24925&particlecollectionid=3653 5 http://www.klif.no/no/publikasjoner/publikasjoner/2012/september/okt-utnyttelse-av-ressursene-i-plastavfall/ 5a) https://www.regjeringen.no/contentassets/255fa489d18d46feb3f8237bc5c096f0/t-1545.pdf 16/75

2.7.4. EUs rammedirektiv for avfall Avfallsrammedirektivet fastsetter mål om materialgjenvinning eller bearbeiding for ombruk av minst 50 % av fraksjonene papir, metall, glass og plast fra husholdninger innen 2020. Målene tolkes noe ulikt av medlemsstatene, de fleste anser 50% målet for alle de fire materialene samlet. Mer ambisiøse mål ble lansert av EU Kommisjonen i juli 2014, både for kommunalt avfall generelt og for emballasje spesielt. Denne pakken ble trukket tilbake. Et nytt forslag forventes i løpet av 2015. EU lanserte i 2003 en Grønn bok om plast 6. Formålet med denne er å starte offentlig debatt om håndtering av plastavfall som ikke spesifikt er omhandlet i EUs avfallslovgivning. Denne Grønnboken om plast er fortsatt relevant for EUs videre arbeid med sirkulær økonomi. Det er ingen eksplisitte mål om utsortering av matavfall i dag hverken i Norge eller EU. Det er allikevel åpnet for å regulere dette avfallet gjennom avfallsrammedirektivet som fastsetter at medlemslandene skal, dersom det er relevant: fastsette særskilt innsamling av bioavfall med henblikk på kompostering og bioforgassing fremme behandling som lever opp til et høyt beskyttelsesnivå og anvende produktene på en miljømessig forsvarlig måte. EU har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til behandling av bioavfall (hageavfall og matavfall). Grunnlaget for politisk utformingen ligger bl.a. i følgende dokumenter: Temastrategien for forebygging og gjenvinning av avfall 7 Temastrategien for beskyttelse av jord 8 Grønnboken for behandling av bioavfall 9 Veikartet for et ressurseffektivt Europa 10 Den mest sannsynlige reguleringsmekanismen på EU nivå vil være en målsetning om kildesortering av matavfall. Måltallene som er diskutert innen EU systemet er gjenvinning av 36,5 % av bioavfallet innen 2020 og en opptrapping fram mot 2025 30-60 % for matavfall og 90 % for hageavfall. Måltallene vil, dersom de blir tatt inn i avfallsrammedirektivet, gjelde på nasjonalt nivå. Implementering av et eventuelt gjenvinningsmål for matavfall/organisk avfall i norsk lovgivning vil i første omgang ikke automatisk innebære at alle kommuner må sortere ut matavfall, men når opptrappingsmålet trer inn vil det måtte inkludere de fleste kommunene. Som en oppfølging av nasjonal avfallsplan og biogasstrategien kan det også bli særnorske krav. 6 GREEN PAPER On a European Strategy on Plastic Waste in the Environment COM(2013) 123 final 7 Thematic Strategy on the Prevention and Recycling of Waste - KOM(2011) 13 final 8 The implementation of the Soil Thematic Strategy and ongoing activities COM(2012) 46 final 9 Green Paper on the management of bio-waste in the European Union COM(2008) 811 final 10 Roadmap to a Resource Efficient Europe COM(2011) 571 final 17/75

2.7.5. Når avfall opphører å være avfall (End-of-Waste criteria) End-of-Waste (EoW) kriterier regulerer når gjenvunnet avfall opphører å være avfall, dvs. ikke lenger reguleres av avfallslovgivningen. Avfallslovgivningen setter blant annet strenge begrensinger på grensekryssende transport. Kriteriene er derfor viktige for å bestemme når gjenvunnet avfall kan omsettes fritt som et produkt i et marked. Det er allerede fastsatt kriterier for glass, jern, stål og aluminium, men kriteriene for metall har ikke fungert i praksis. Kriteriene for glass har man heller ikke lykkes med 11. Det arbeides nå med kriterier for kobber, plast og våtorganisk avfall/kompost. Når det gjelder plast pågår det fortsatt en diskusjon om metodikk mht. hvor ren plasten skal være for ikke lenger å betraktes som avfall. Det er usikkert om EU vil lykkes med sine End-of-Waste kriterier. 2.7.6. Produsentansvarsordninger Basert på prinsippet om utvidet produsentansvar og EU lovgivning for blant annet emballasje, elektronikk avfall er det også i Norge etablert produsentansvarsordninger for et stort antall produkter. Næringslivet har etablert ulike returselskap som skal sørge for at produktene blir tatt hånd om og gjenvunnet. Det er utviklet et samarbeid mellom kommunene og returselskapene som i hovedsak innebærer at kommunene selv utvikler de løsninger som passer best for sin kommune, mens returselskapene sikrer nedstrøms løsninger og delfinansierer systemene. Produsentansvar er en bærebjelke i EUs avfallspolitikk og forventes å bli videreført også for andre produkter. 2.8. Valgte løsninger for sortering andre steder i Norge I de etablerte kildesorteringsløsningene vi har i Norge i dag må flere av disse sorteres videre i avanserte sorteringsanlegg. Eksempelvis kan nevnes: Glass og metall fra hele landet sorteres i flere fraksjoner glass og metaller i et avansert sorteringsanlegg hos Syklus på Onsøy. Papirblanding fra husholdningene sorteres i automatiske anlegg for å produsere fraksjonene lesestoff, brun papp, drikkekartong og emballasjekartong. De forskjellige fraksjonene selges til papirindustrien, hovedsakelig i Skandinavia. Det største sorteringsanlegget for blandet papir er etablert i Trondheim. Kildesortert plast sorteres i forskjellige fraksjoner i avanserte sorteringsanlegg i Sverige og Tyskland. Etter sortering fraktes plasten til gjenvinnere som vasker denne og selger produktet som såkalt regranulat til plastindustrien. For avfall fra husholdningene er det i Norge etablert 12 optiske posesorteringsanlegg (hvorav de 2 største i Oslo) for å sortere kildesortert avfall i poser som har ulik farge. Man kan skille ut 2-5 fraksjoner i slike anlegg ved hjelp av fargekameraer og mekaniske utslagere. 11 Dr Helmut Maurer, EU Kommisjonen, presentasjon på konferansen REMIX i Brussel, 27.03.15 18/75

Fig. 2.6 Optisk sorteringsanlegg for grønn og blå pose I Oslo kildesorterer befolkningen matavfall i grønne poser og plast i blå poser. Restavfall fylles i vrengte handleposer og alt legges i restavfallsbeholderen. Dermed kan man redusere antall beholdere i Oslo til to, en for papir/papp og en for restavfall og fargede poser. Anlegget benytter fargekameraer for lesing av posene og mekaniske utslagere som fjerner de posene man vil sortere ut. Romerike Avfallsforedling IKS har bygget og nylig idriftsatt (januar 2014) et sentralsorteringsanlegg. Dette konseptet benytter også bare to beholdere. I den ene er det blandet papir, og i den andre grønne poser for matavfall og handleposer for restavfall, inklusive plast. Det er således lagt opp til sentral sortering av plast, dvs. ikke kildesortering av plast. Først skilles den grønne posen ut med såkalt NIR-teknologi som benytter trykkluft for utskilling. Etter at den grønne posen er skilt ut åpnes handleposene i en poseåpner og de forskjellige materialene kan skilles ut. Systemet er nærmere omtalt som NIR total. Anlegget sorterer ut 9 fraksjoner for gjenvinning (matavfall i grønne poser, blandet papir, PE folie, PE hardplast, PP hardplast, PET hardplast, blandet plast, magnetisk metall og ikke magnetisk metall), samt en rest til forbrenning. Det er så langt dokumentert at ca. 30-35 vekt % av restavfallet blir gjenvunnet i anlegget. Anlegget har en kapasitet på 50.000 tonn/år i ett skift. Total investeringsramme er 234 mill. kr. Husstandene har fått en ekstra kostnad på 200-250 kr/husstand/år ved innføring av kildesortering av matavfall og økt gjenvinning av de ulike fraksjonene. Etter en innkjøringsperiode vil ROAF vurdere å etablere et vaskeanlegg for plast i samarbeid med andre selskaper på Østlandet. 19/75

Fig. 2.7 NIR sorteringsanlegg for grønne poser med matavfall, samt 8 andre fraksjoner (RoAF) IVAR IKS i Stavangerområdet har allerede innført 3 beholdere for innsamling av avfall fra husholdningene - blandet papir, bioavfall (inklusive hageavfall), samt restavfall. I de fleste kommunene benyttes det også en plastsekk for kildesortert plast. I Stavanger har de kun bringeordning for plast til returpunktene. IVAR har et ambisiøst mål om å materialgjenvinne minst 70 % av avfallet fra husholdningene. De besluttet 7. juni 2013 å bygge et sentralt sorteringsanlegg for restavfallet for å kunne materialgjenvinne fraksjoner som papir, plast og metaller som ikke allerede er kildesortert. For å oppgradere plastfraksjonen blir det også bygget et vaskeanlegg for plast. IVAR vil således bli både en avfallsbehandler og råmaterialleverandør. Det vil være mulig å materialgjenvinne 20-25 % av restavfallet som i dag brennes. Dette er etter at papir og bioavfall er kildesortert. Fig. 2.8 Bygg utforming sorteringsanlegg IVAR 20/75

Anlegget som er planlagt består av 3 anleggsdeler: Avfallssorteringsanlegg (66.000 tonn/år pr. skift) Papirsorteringsanlegg (15.000 tonn/år pr. skift) Plastvaskeanlegg (5.000 tonn/år pr. skift) Restavfall etter sortering fraktes via båndtransportør direkte i bunker på forbrenningsanlegget. Avfallssorteringsanlegget er sammenlignbart med ROAF anlegget, men uten grønn posesortering da de allerede har egen beholder for matavfall. Kapasiteten er 40 tonn/time, mot RoAFs anlegg håndterer 30 tonn/time. Papirsorteringsanlegget består av 1 linje og er direkte sammenlignbart med det siste etablerte anlegget i Norge (Trondheim). Vaskeanlegget for plast består av 2 linjer. Det vil her produseres såkalt regranulat som kan selges direkte til plastindustrien i Skandinavia og Nord Europa. Med anlegget i drift fra 2017 vil IVAR således være en råvareleverandør som selger sine produkter til papirindustrien, plastindustrien og metall til smelteverk. Ikkemagnetisk metall er den eneste fraksjonen som må ettersorteres slik anlegget nå er planlagt. Det totale anlegget er kalkulert til 592 mill. kr. Kostnadsberegningene viser at det kan være grunnlag for å redusere dagens behandlingskostnader (gate fee forbrenning) med 15-20 %. IVAR har siden 1998 sendt av bioavfall til eget komposteringsanlegg. Det bygges nå et biogassanlegg på Grødaland som skal erstatte komposteringsanlegget. Generelle uttalelser om sentrale sorteringsanlegg: Når det gjelder sentralsorteringsanlegg sies det i rapport til Miljødirektoratet fra Mepex: «Resultatene viser at nettopotensialene kan utløses med en samfunnsøkonomisk lønnsomhet for alle typer plastavfall; de alternative strategiene (for emballasje og kjøretøy) viser imidlertid at kildesorteringsløsningene er mindre gunstige enn nye sentralsorteringsløsninger.» Avfall Norge: Når det gjelder sentralsorteringsanlegg sies det i et notat til Miljødirektoratet: «Utviklingen innen sentralsortering vil med stor sannsynlighet skyte fart i de neste 10-20 årene. Dette vil gi økt gjenvinning og reduserte kostnader, og vil muliggjøre gjenvinning av materialer som i dag ikke nyttiggjøres. Utviklingen vil kreve etablering av relativt få, store anlegg, noe som vil kreve samarbeid mellom flere avfallsselskap. Det er mulig at et krav om regionale avfallsplaner kan lette en slik utvikling.» 21/75

3. Alternative strategier potensiale for økt materialgjenvinning 3.1. Alternative strategier mulige løsninger Sentralt sorteringsanlegg i Fredrikstad gir ulike muligheter for økt utsortering av restavfall. Det er i det følgende foretatt en vurdering hvilke alternative strategier det åpner opp for og hvordan sentral sortering og kildesortering kan spille sammen i en helhetlig løsning. Matavfall Alternative strategier for utsortering av matavfall i Fredrikstad kommune; 1. Ingen endringer i forhold til i dag 2. Introdusere kildesortering og egen beholder 3. Introdusere kildesortering i grønne poser som legges sammen med restavfallet og utsorteres i sentralt sorteringsanlegg De alternative løsningene gir noe forskjellig logistikk ved innsamling og levering fram til sentralsortering. Det er en utfordring med grønne poser at en del ødelegges ved for høy komprimering på bil og ved omlasting. Det kan redusere mengden som ender opp til biologisk behandling. Det har ikke vært grunnlag for å gjennomføre detaljerte beregninger av kostnader for innsamling og transport for de forskjellige alternativene. Plast Alternative strategier for økt materialgjenvinning av plast; 1. Kildesortering av emballasje opprettholdes som i dag (sekk, beholder, returpunkt) 2. Introdusere sentralsortering av ulike typer plastmaterialer fra restavfall og beholde dagens kildesortering av plastemballasje 3. Introdusere sentral sortering av ulike typer plastmaterialer fra restavfall og avvikle kildesortering av plastemballasje. For alternativene 2-3 hvor det etableres et anlegg for utsortering av ulike typer plastmaterialer med NIR teknologi, vil det samme anlegget normalt også kunne skille ut poser for matavfall, samt ettersortere kildesortert plastemballasje på tilsvarende måte. Det er for videre planlegging av et sentralt sorteringsanlegg lagt til grunn at det både skal kunne håndtere at man opprettholder dagens kildesortering eller avvikler dagens kildesortering av plastemballasje. Det har betydning for beregning av det aktuelle mengdepotensialet. Når det gjelder konsekvenser for innsamling og transportlogistikk så kan avvikling av separat innsamling av plastemballasje som egen fraksjon medføre forenklinger og reduserte kostnader. Det kan imidlertid oppstå utfordringer med begrenset plass i beholdere for restavfall og behov for enten å tilby noe økt beholdervolum eller hyppigere henting, noe som også vil gi økte kostnader. Disse konsekvensene må utredes i neste fase av prosjektet. 22/75

3.1.1. Alternative strategier for etablering av sentralt sorteringsanlegg Som alternativ til å innføre en 3. beholder for kildesortering av matavfall finnes det to hovedstrategier for sentralsortering som peker seg ut og begge inkluderer muligheten for utsortering av matavfall i grønne poser, og som samles inn i samme beholder som restavfall og ettersorteres i et sentralt anlegg. Alternativ 3 anses ikke for aktuell da lønnsomheten i et anlegg på 50.000 tonn per år vil være for lav. Alternativet vises her i grått kun som en opsjon og vil ikke bli drøftet nærmere i rapporten. Tabell 3.1 Alternative strategier/løsninger Type teknologi/anlegg Mat Plast Papir Metaller 1. 3-beholdersystem (Mange kommuner har slik løsning) Pose (i egen beholder) Sekk - - 2. Kombinasjon NIR-sortering av fraksjoner og grønne poser (ROAF-løsning) Pose x x x 3. Som alt. 2 med vaskeanlegg for plast (IVAR) Alle modeller har egen beholder for papir. I tillegg vil 2 og 3 skille ut resten av papiret som ikke er kildesortert. X: sorteres fra blandet restavfall i enkelte fraksjoner Figur 3.1 Alternative strategier Pose x x x ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2-3 Papp/ papir Restavfall Matavfall Plastemballasje M R Papir/papp Eller Sortering og materialgjenvinning Forbrenning Biogass GPN Forklaring: Matavfall M Grønn pose Sortering og materialgjenvinning M R Restavfall NIR sorteringsanlegg Forbrenning Plast Vaskeanlegg Biogass Plastgjenvinning 23/75

I alternativ 1 er det forutsatt at blandet plast leveres til Grønt Punkt Norge(GPN) ferdig ballet. Plasten sendes så til utlandet for videre sortering, vasking og gjenvinning. Dette er dagens løsning i Fredrikstad for plastemballasje. For alternativ 2 sorteres dette i anlegget lokalt og ferdig sorterte plastfraksjoner sendes så til utlandet for vasking og gjenvinning (ROAF-løsning). I alternativ 3 vaskes også plasten lokalt og har dermed betydelig høyere renhet og pris og kan selges direkte til plastindustrien (IVAR-løsning). Tabell 3.1 viser at alternativ 2-3 også gir mulighet for utsortering av papir, metaller og evt. ytterligere typer avfall som foreligger i restavfallet selv om det er tilbud om kildesortering. Det er ikke vurdert alternativ med posesortering for papir og metaller, da det fremstår som lite hensiktsmessig å endre på dagens system for kildesortering av disse materialene. Det betyr at alternativ 2-3 har økt potensiale for materialgjenvinning i forhold til alternativ 1. 24/75

4. Marked utsorterte fraksjoner 4.1. Generelt Markedet for avfallsbaserte råvarer er vel etablert i Norge. Særlig gjelder dette for papir/papp og metaller som benyttes i papirindustrien, støperier, metallprodusenter og stålverk. Prosessindustrien kjøper slikt råstoff i Norge og i det internasjonale markedet, fordi avfallsbaserte materialer er internasjonale handelsvarer. Begrensede volumer i Norge bidrar lite til det globale bildet av tilbud og etterspørsel, og de norske aktørene må innrette seg etter internasjonale priser. Internasjonale priser følger generelle svingninger i verdensøkonomien. Det er gjort en vurdering av markedsmulighetene for aktuelle avfallsfraksjoner ut fra et sentralsorteringsanlegg. Det er helt avgjørende at man faktisk oppnår kvaliteter som kan avsettes i markedet. Lønnsomheten i prosjektet vil i stor grad være påvirket av de prisene som kan oppnås. Markedet er kartlagt ut fra følgende hovedhensyn: Analysen er basert på: grunnlag for økonomisk kalkyle kvalitetskrav kvalitetsspesifikasjoner og markedsdata fra tilgjengelige kilder kontakt med GPN og andre aktører Det er to forhold som har vært spesielt sentrale: hvordan løsningen kan inkluderes i gjeldende produsentansvarsordninger, dvs. avtale med GPN hvordan kvaliteten på plast, papir, metall utsortert fra blandet husholdningsavfall er i forhold til kildesorterte fraksjoner og betydning for marked og pris Markedsanalysen omfatter følgende avfallstyper som beskrives hver for seg: plast/plastemballasje, ulike kvaliteter magnetisk og ikke magnetiske metaller blandet papir/papp/drikkekartong matavfall restavfall til energigjenvinning 25/75

4.2. Plast/plastemballasje Plast blir solgt i et internasjonalt marked. De andre materialene vil kunne inngå som delstrømmer sammen med andre kilder som allerede avsettes av Frevar og andre selskap i dag (metaller, papir/papp). Prisene for alle disse avfallstypene er utsatt for svingninger. Dette er synliggjort gjennom prissvingninger de siste årene. Det valgt å skille mellom tre prisnivåer: Lav den laveste prisen som er oppnådd de senere årene Dagens prisnivå (2015) Høy det høyeste prisnivået som er oppnådd de senere årene I praksis vil prisene svinge, og et sorteringsanlegg må kunne håndtere disse svingningene. Hva som kan være et gjennomsnittlig nivå gjennom kalkulasjonsperioden for et anlegg er vanskelig å gjøre en prognose for, men vil drøftes litt for hver fraksjon. Plastemballasje er den fraksjonen som er vurdert mest inngående. Den omfatter flere kvaliteter som skal avsettes i et internasjonalt marked og vil samlet sett ha størst inntektspotensial. 4.2.1. Produsentansvar vilkår og erfaringer Grønt Punkt Norge, GPN, tilbyr en standardavtale til kommuner i 2015 som definerer aktuelle vilkår for levering av plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Avtalen omfatter kvalitetskrav og prisvilkår for plastemballasje. Viktige elementer i avtalen: den gjelder blandet plastemballasje innsamlet fra husholdninger. emballasjen skal være ren og tørr. plastemballasjen skal maksimalt inneholde 5 % produktrester/forurensninger/fremmedlegemer som ikke aksepteres som ordinær plastemballasje eller gjenvinnbar plast fra husholdningene. dersom nivået av forurensninger er på mellom 5 10 % skal kvalitetstiltak vurderes. dersom nivået av forurensinger er over 10 % skal videre forsendelse avklares med GPN basert på tiltak for kvalitetsforbedring og oppfølging. tilskudd vurderes årlig tilskudd på 1290,- kr/tonn fritt hentet i baller fulle lass. GPN har de siste årene tilbudt kommunene rimelig stabile vilkår for innsamling av plastemballasje i Norge, og det har vært en stabil vekst i innsamlet mengde fra husholdningene. Nasjonal målsetning om 30 % materialgjenvinning av plastemballasje samlet fra husholdning og næringsliv ble oppnådd i 2008. Basert på tilbudskonkurranser sender GPN all kildesortert og innsamlet plastemballasje fra husholdningene til sorteringsanlegg i utlandet. Det er inngått avtaler frem til 2017 med tyske og svenske anlegg. Disse anleggene skal oppnå minst 80 % materialgjenvinningsgrad, dvs. at 80% av innveid/godkjent mengde levert skal utsorteres til materialgjenvinning/sendes til materialgjenvinner. GPN og Avfall Norge har arbeidet for å øke kvaliteten. GPN har så langt brukt plukkanalyser som metode for kvalitetssikring, og disse viser at mange regioner har utfordringer i møte med kravene. Plukkanalysene innebærer at man sorterer ut objekter 26/75

som ikke aksepteres. Også plastobjekter som er tilsølte eller med mye restinnhold blir definert som feilsortering. Til tross for dette har antall avviste lass vært beskjedent. GPN har vært skeptiske til om kvaliteten på plastemballasje utsortert fra blandet husholdningsavfall vil være god nok før etableringen av RoAF anlegget. Dette med tanke på restinnhold og tilsøling fra annet avfall, samt ev. restavfall som følger med i plastkvalitetene. Innsamlings- og avsetningsavtale for sorteringsanlegg GPN vil tilby de planlagte sorteringsanleggene for husholdningsavfall i Norge tilsvarende avtale som de private sorteringsanleggene har for næringsplast. Fra avsetningsavtalen kan siteres: «Grønt Punkt Norge AS ( GPN ) sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp i Norge. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Bare aktører som faktisk driver mottak, innsamling og lagring av plast skal motta godtgjørelser fra GPN. Det er derfor et krav for å oppnå avsetningsavtale at det er inngått eller senest samtidig med denne avtale inngås Innsamlingsavtale med GPN. Denne avtalen gir Behandlingsanlegget rett og plikt til å motta plastemballasje som skal leveres/selges videre til Materialgjenvinner /Tradere som er forhåndsgodkjent av GPN. Behandlingsanlegget vil får betalt godtgjørelse fra GPN. Dette medfører rapporteringsplikt for Behandlingsanlegget.» I innsamlingsavtalen er kvalitetskravene og de aktuelle vilkårene fra GPN beskrevet. Det er også lagt til grunn at man skal kunne oppnå en objekt renhet for utsortert plastemballasje på rundt 95 %, slik at man kan møte kravene til GPN. Rammevilkår vs. GNP - Status 2015 Mepex har diskutert fremtidens rammebetingelser med GPN. Samtalene oppsummeres med følgende uttalelser fra GPN sin side: GPN har vært noe avventende i forhold til sentralsortering som et alternativ til kildesortering og sortering av plasten i GPNs egen regi. Basert på resultatene fra ROAF og de muligheter som sentralsortering kan gi mht. økt materialgjenvinning av plastemballasje, synes GPN nå mer positivt innstilt til sentralsortering. GPN gir et klart inntrykk av at de ønsker å bidra mer positivt i forhold til sentralsortering fremover. For øvrig har GPN vært i forhandlinger med Avfall Norge mht. støtten til innsamling av plastemballasje fra husholdningene. Pga. den usikkerhet som er skapt ved at Elretur etablerer et konkurrerende system, er ovennevnte forhandling stoppet opp og utsatt til september 2015. GPN ønsker derfor ikke å uttale seg mer mht. fremtidens støtteordninger og støttenivåer. Dagens støtte ligger på kr 1.290 per tonn ballet plast hentet for levering til GPN sine sorteringsanlegg eller utsortert for materialgjenvinning ved norske sentralsorteringsanlegg. 27/75