Til studieutvalgets medlemmer Dato: 29.3.2012 Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: 64 84 90 31, monica.melhus@hioa.no INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 11. april fra kl. 9.35 i Pilestredet, 1. etg. P50, rom L132b StuHF-sak 10/12: Meldinger: a) Møtebok fra møtet 29.2.2012 StuHF-sak 11/12: Anbefaling om godkjenning av studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2516 tidl. 2008/4279) StuHF-sak 12/12: Godkjenning av revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2449) StuHF-sak 13/12: Godkjenning av revidert fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid (studiested Pilestredet), 60 studiepoeng (jnr. 2012/2450) StuHF-sak 14/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i sykepleie (studiested Pilestredet), 180 studiepoeng (jnr. 2012/2563) StuHF-sak 15/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i tannteknikk, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1082) StuHF-sak 16/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck, 180 studiepoeng (jnr. 2012/683) StuHF-sak 17/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning fysioterapi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/682) StuHF-sak 18/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i farmasi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/2273) StuHF-sak 19/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for barn, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1476) StuHF-sak 20/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1477) Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: 67 23 50 00, postmottak@hioa.no, www.hioa.no
StuHF-sak 21/12: Høringsuttalelse til utkast Strategisk plan for Fakultet for helsefag 2012-2020 (jnr. xxxx) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
1 MØTEBOK fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 29. februar 2012 kl. 09.35 12.00 Til stede: Britt Andersen (nestleder) Unni Knutstad Bjørg Fallang Anne Sofie Falck-Ytter Anne Reidun Dahl Anne-Lise Nordli Lasse Johan Thue Sophie Hill Hilde Kjærnet Haugen Liv Overaae Fra administrasjonen: Claudia Steidl Talgo Monica Melhus (referent) Forfall: Ingrid Narum Dorte Lybye Norenberg Kari Høium Tone Elisabeth Durendahl Eva Denisson Hilja Hippe Dagsorden StuHF-sak 5/12: Meldinger: a) Møtebok fra møtet 25.1.2012 b) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011 c) NOKUTs avslag på søknad om akkreditering av ph.d.-studium i Helse og samfunn d) Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis (Faktablad legges ved.) Link til hele stortingsmeldingen:
2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012.html?id=672836 StuHF-sak 6/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i stråleterapi, 60 studiepoeng (jnr. 2011/1321) StuHF-sak 7/12: StuHF-sak 8/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i ortopediingeniørfag, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1082) Høring forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (jnr. 2012/220) StuHF-sak 9/12: Høring retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA (jnr. 2012/1480) Rekkefølgen for dagsorden ble endret ved møtets oppstart, slik at sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Sak 5/12, sak 8/12, sak 9/12, sak 6/12, sak 7/12. StuHF-sak 5/2012 Meldinger a) Møtebok fra møtet 25.1.2012 Møteboken ble godkjent uten merknader. b) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011 Utvalgsleder foretok en kort presentasjon av dokumentet. c) NOKUTs avslag på søknad om akkreditering av ph.d.-studium i Helse og samfunn Utvalgsleder foretok en kort presentasjon av NOKUTs avslag. Viktig tilbakemelding er at søknaden favner for bredt. d) Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis (Faktablad legges ved.) Link til hele stortingsmeldingen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012.html?id=672836 Utvalget er skuffet over stortingsmeldingen, som oppfattes som lite presis. Mye gjenkjennbart som sektoren allerede har jobbet med i mange år. Hadde forventet flere konkrete tiltak.
3 StuHF-sak 6/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i stråleterapi, 60 studiepoeng (jnr. 2011/1321) Koordinator for studiet Eric Sundquist var til stede under behandlingen og redegjorde for saken og svarte på spørsmål. Følgende momenter kom fram på møtet: Sundquist informerte om at man, i tillegg til studieplanen slik den var tilsendt studieutvalget, ønsket å presisere følgende under «Eksamen 30 sp» for emne 1 (s. 10): «Dersom studenten får F i en av eksamensdelene, må denne eksamensdelen tas på nytt.» Studieutvalget er fornøyd med at dette presiseres. Til «Organisering og arbeidsformer» for emne 1 (s. 10): «introduksjon til studiet» bes fjernet som arbeidsform. Til «Sensur» for emne 1 (s. 10): «Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter» anbefales å endres til «vurderer alle eksamensbesvarelsene». Det ble stilt spørsmål om det å ha to eksamener på et 10 sp-emne, slik eksamen er beskrevet for emne 3 (fordypningsoppgaven). Eksamen består av en skriftlig fordypningsoppgave i gruppe på 2-5 studenter, pluss individuell muntlig eksamen. Koordinator begrunnet eksamensformen med nødvendigheten av muntlig eksamen for å unngå «gratispassasjerer» på gruppeeksamen, da det kan være opptil 5 studenter i en gruppe, samt at eksamensformen er utformet slik etter sterkt ønske fra oppdragsgiver som finansierer studiet (studiet er 100% eksternfinansiert). Studieutvalget er fornøyd med begrunnelsen. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for videreutdanning i stråleterapi, 60 studiepoeng med de merknader som framkom i møtet.
4 StuHF-sak 7/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i ortopediingeniørfag, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1082) Studieutvalgets varamedlem Sophie Hill som var instituttets representant i møtet redegjorde for saken og svarte på spørsmål. Følgende momenter kom fram på møtet: Emne 7 International Public Health er på 5 studiepoeng, ikke 15 slik det fremkommer i emnebeskrivelsen på s. 35. Kapittelet «Læringsutbytte» på studieprogramnivå (s 3), inneholder innledningsvis en oversikt over «Kjernekompetanse» etter fullført studium. Studieutvalget diskuterte i den forbindelse begrepet «kjernekompetanse», og om det er problematisk å knytte dette til både «kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse». Studieutvalget konkluderte med at oversikten over «kjernekompetanse» slik den står oppført gir en fin beskrivelse av hva som er profesjonsspesifikt for dette studiet, men ber om at ordet «Kjerne» i følgende setning fjernes: «Kjernekompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:» For læringsutbyttene på studieprogramnivå (s 3-4) under Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse må «Studenten» erstattes med «Kandidaten». Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for bachelorstudium i ortopediingeniørfag, 180 studiepoeng med de merknader som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull 2011-2014 og påfølgende kull. StuHF-sak 8/12: Høring forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (jnr. 2012/220) Claudia Steidl Talgo v/ seksjon for studier og internasjonalisering presenterte høringen. Følgende momenter kom fram på møtet:
5 Til 3-2 Generelle bestemmelser for programplaner, første ledd: Studieutvalget gjør oppmerksom på at kravet om emner på minimum 10 sp omfang som skal være delelig med 5 ikke «går opp» i forhold til tilrettelegging av utveksling på tre måneders varighet. Til 5-2 Oppmelding, 4. ledd: Studieutvalget mener formuleringen «kandidater som ønsker å forbedre karakter, kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen» er for streng, selv om «normalt» åpner for å kunne gjøre unntak. Med C-krav for opptak til masterstudier ved HiOA, og med karakterkrav for opptak til ph.d. studier, bør høgskolen legge tilrette for at flest mulig av sine egne studenter klarer å kvalifisere seg til videre opptak på master/ph.d. Det er lettere å forbedre karakter etter 2 mnd enn et år. Til 5-6 Fornyet sensur av masteroppgaver og andre større oppgaver, ledd 3 og 4: Studieutvalget ber om at man ser på studiepoengkravet i forhold til omarbeiding av oppgaver. Hva med eksamensoppgaver som ikke er «praksisrelatert», er på mindre enn 15 studiepoeng og for eksempel er av typen «mappe»? Studieutvalget mener at det til syvende og sist er en faglig vurdering hva som kan og bør omarbeides. Til kapittel 5 Vilkår for eksamen. Oppmelding: Studieutvalget registrerer at «arbeidskrav» ikke er brukt som begrep i forskriftsutkastet. Utvalget ser at det er ulike sider ved arbeidskrav som gjør det vanskelig å vurdere om rettigheter og plikter i forhold til arbeidskrav skal forskriftsfestes eller fremgå i studie/fagplanene. Det viktigste er imidlertid at studentenes juridiske rettigheter blir ivaretatt. Til kapittel 6 Gjennomføring av eksamen: Dette kapittelet er altfor detaljert. Mye av det som fremgår hører hjemme i instrukser/retningslinjer, særlig 6-3. I det som forhåpentligvis blir «instrukser/retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen» bør det komme tydelig fram at notater i bøker ikke er lov. Til 6-11 Eksamen på annet språk enn norsk, 1. ledd: Her fremgår følgende: «i programplan eller emneplan kan det fastsettes bestemmelser om bruk av engelsk eller andre språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.» I forbindelse med emnet International Public Health informerte sentraladministrasjonen om at studenter har rett til å velge eksamensspråk norsk/engelsk når ikke læringsutbyttebeskrivelsene for studiet/emnet inneholder en kompetanse som er relevant i forhold til dette. Til 8-1 vurdering av praksis, ledd 1 a: «Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding» Studieutvalget mener at «kontinuerlig» er et uheldig ordvalg. Intensjonen er god, men ikke praktisk gjennomførbar. Bør endre formuleringen til «Studenten har rett til veiledning og tilbakemelding underveis»? Videre bør «mål for praksisperioden» endres til «læringsutbytte for praksisperioden». Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak:
6 Leder av studieutvalget gis myndighet til å utarbeide og oversende studieutvalgets høringsuttalelse basert på de momenter som framkom i møtet. Studieutvalget ønsker seg forelagt uttalelsen som meldingssak til neste møte. StuHF-sak 9/12: Høring retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA (jnr. 2012/1480) Monica Melhus v/ seksjon for studier og internasjonalisering presenterte høringen. Følgende momenter kom fram på møtet: Generell kommentar til utkastet: Studieutvalget opplever de foreslåtte retningslinjene som svært ordrike, og til dels belærende og provoserende for fagpedagoger. Utkastet bør kortes ned betraktelig, slik at det blir et leservennlig dokument. Den delen av dokumentet som berører utarbeiding av planer bør primært inneholde krav til struktur for planene. Til betegnelsen «programplaner»: Studieutvalget ønsker å bruke betegnelsen «studieplan» om alle planer i stedet for «programplaner». Til definisjon av «vesentlige endringer» (s 5): Studieutvalget foreslår at dette avsnittet tas bort. Til kap 5-6 Læringsutbytte: Dette er et eksempel på unødvendig ordrikt dokument. Studieutvalget anbefaler at denne teksten primært erstattes med en henvisning til NKRdokumentet av 15. desember 2011. Til kap 5-8 Praksisstudier: Forslås endret til Praksisstudier/Kliniske studier. Til kap 5-9 Internasjonalisering: Studieutvalget stiller spørsmål til hvor spesifikt dette skal kreves gjort rede for i planene. Kan være vanskelig, for eksempel i forhold til utveksling av praksis. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak:
7 Leder av studieutvalget gis myndighet til å utarbeide og oversende studieutvalgets høringsuttalelse basert på de momenter som framkom i møtet. Studieutvalget ønsker seg forelagt uttalelsen som meldingssak til neste møte. Evt.: Det var ingen saker under eventuelt. Britt Andersen Claudia Steidl Talgo
Til studieutvalget HF Dato: 15.3.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF sak 11/12 Journalnr.: 2012/2516 (tidl. 2008/4279) Saksbehandler: Brit Ingvaldsen REVISJON AV STUDIEPLAN FOR MASTERGRADSSTUDIUM I SPESIALSYKEPLEIE TIL AKUTT OG/ELLER KRITISK SYKE MED SPESIALISERING I ANESTESI-, BARNE-, INTENSIV-, KREFT- ELLER OPERASJONSSYKEPLEIE, 120 STUDIEPOENG FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert studieplan for mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie, 120 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. BAKGRUNN Tidligere søknad Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og /eller kritisk syke ble behandlet i styret for Høgskolen i Oslo i møte 16.06.11, der det ble fattet enstemmig vedtak om godkjenning av søknaden og at den skulle sendes NOKUT. Søknad ble sendt NOKUT 31.08.2011 fra HIOA. Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke ble avvist av NOKUT i brev datert 25.10.2011. Begrunnelsen for avvisningen var følgende: «Ifølge forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 27. januar 2011 (tilsynsforskriften) 4-1 nr. 2 skal krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet (KD) være oppfylt. I søknaden fra HiOA heter det at man med denne søknaden ønsker å integrere videreutdanningene i spesialistområdene anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie i den omsøkte masterutdanningen. Det fremgår av søknaden på s. 8 at masterstudiet skal oppfylle kravene i de rammeplaner som er gitt av KD for disse utdanningene. NOKUT har derfor vurdert søknaden opp mot rammeplaner for videreutdanning i de nevnte spesialistområdene, fastsatt av KD i forskrift 1. desember 2005.
a) Studiets innhold NOKUT har sammenlignet kravene til faglig innhold for videreutdanning i de nevnte spesialistutdanningene slik de er beskrevet i nevnte rammeplaner, med HiOAs beskrivelse av studiets innhold (søknadens punkt 2c, s. 17). Vi finner at det er uoverensstemmelse mellom innholdskravene i rammeplanene og det planlagte innholdet i mastergraden. Som eksempel kan nevnes at krav til medisinske og naturvitenskapelige emner er 30 studiepoeng i rammeplanen, mens det i forslaget til mastergrad kun er foreslått 20 studiepoeng i emnet. Omfang av fordypningsdelen i fordypningsemnet i mastergraden er også noe redusert i forhold til det som kreves i rammeplanene. NOKUT finner at innholdskravene i rammeplanene ikke er oppfylt, og det bes derfor om at dette tilpasses i en eventuell ny søknad, samt at det redegjøres grundigere for hvordan kravene i rammeplanene skal passes inn i ny utdanning. b) Praksis I forskrift til bl.a. rammeplan for intensivsykepleie stilles det i 3 krav om at praksis skal utgjøre minst 45 studiepoeng. Herav skal 90 % av dette være i pasientsituasjoner. I utkast til plan for masterstudiet er det angitt at «kliniske studier er organisert som fire avsluttende perioder gjennom hele studiet og utgjør til sammen 35 studiepoeng», se søknadens s. 18. Det er videre anført hvordan de kliniske studiene skal gjennomføres, men det er ikke angitt hvordan man skal nå målet i rammeplanen om at minst 90 % av praksis skal skje i pasientsituasjoner. NOKUT finner at kravet til praksis i det omsøkte masterstudiet er for lite til at man kan si at krav til praksis i denne rammeplanen er tilfredsstillende oppfylt. Videre er det ikke redegjort for hvordan man skal sikre at 90 % av praksis skal skje i pasientsituasjoner.» Endringer Følgende endringer er gjennomført i studieplanen: 1. Endringer i forhold til NOKUTS anmerkninger Studiets innhold: Mastergradsstudiets innhold er endret slik at det nå er i overensstemmelse med rammeplanenes krav, jf. tabell på s. 8. Alle spesialiseringene oppfyller nå rammeplanens krav. Slik det fremkommer av tabell s. 8 har anestesi et noe annerledes antall studiepoengkrav enn de øvrige utdanningene. Praksis: I alle spesialiseringene er det nå 45 studiepoeng kliniske studier, jf. tabeller s. 8 og 9. 90 % av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner. Dette kravet gjelder i mastergradsstudiet og er beskrevet nederst på s. 10 i studieplanen. For beskrivelse av hvor kliniske studier i pasientsituasjoner kan foregå, se tabell s. 11. 2. Undertittel på studiet I tillegg til studiets tittel, mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke, er følgende undertittel tatt inn: «med spesialisering i anestesi-, barne, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie». Oversatt til engelsk: «with Specialization in Anestesia-, Pediatric-, Intensive Care-, Cancer- and Operating Room Nursing/Theatre Nursing».
3. Struktur I forrige søknad var studiet organisert i emner og kurs, der rammeplanens inndeling dannet utgangspunktet for strukturen i studieplanen. Det var ingen direkte sammenheng mellom emneinndelingen og eksamenene. Dette er endret, slik at hvert emne nå avsluttes med en eksamen. Revidert studieplan er nå i samsvar med utkast til ny mal for fag- og studieplaner ved HIOA. 4. Antall summative vurderinger Det har vært et ønske og et mål at mastergradsstudiet skal utgjøre et felles studium, og samtidig ivareta de valgfrie spesialiseringene. I arbeidet med organiseringen av studieplanen har vi søkt å øke antall fellesemner uten at dette skal gå på bekostning av spesialiseringsemnene. Ved at enkelte faglige emner er flyttet til spesialiseringsemner i større grad enn tidligere, er det nå 4 fellesemner, mot tidligere 3. Videre er antall summative vurderinger i kliniske studier nå redusert fra 4 til 3. 5. Pensumlistene er oppdatert Andre kommentarer til masterplanen Fellesemnet «Å være akutt og kritisk syk» er på 5 studiepoeng. Vi er klar over at emner normalt skal være på minimum 10 studiepoeng, men har likevel valgt denne løsningen for å innfri rammeplanens krav og samtidig styrke prinsippet om felles emner. Ved valgte vurderingsform (hjemmeeksamen i gruppe) og vurderingsuttrykk (bestått/ikke bestått), vil kostnadene ved gjennomføringen bli minimale. Ikke alle emnenavn er oversatt til engelsk da det har vært noe usikkerhet i forhold til hva som vil være korrekt oversettelse. Før oversendelse til NOKUT skal engelske emnenavn settes inn og kvalitetssikres gjennom translatør. Emnekoder mangler, men vil bli satt inn senere. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til revidert studieplan for mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie 2. Utdrag fra utkast til søknad om akkreditering
Mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie Master Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and/or Critically Ill Patients with Specialization in Anesthesia-, Pediatric-, Intensive Care-, Cancer- or Operating Room Nursing/Theatre Nursing 120 studiepoeng Heltid Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie 1
Innhold 1. Innledning... 4 2. Målgruppe... 5 3. Opptakskrav... 5 4. Læringsutbytte... 6 5. Studiets innhold og oppbygning... 7 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 10 7. Internasjonalisering... 11 8. Arbeidskrav... 12 9. Vurderingsformer... 13 10. Pensum... 13 11. Emnebeskrivelser Obligatoriske fellesemner... 14 Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag... 14 Å være akutt og/eller kritisk syk... 19 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode... 23 Masteroppgave i spesialsykepleie... 27 12. Emnebeskrivelse Anestesisykepleie... 32 Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde... 33 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1... 38 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2... 41 Anestesiologi... 47 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3... 50 13. Emnebeskrivelse Barnesykepleie... 56 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde... 57 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1... 61 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2... 65 Barnemedisin... 70 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3... 73 14. Emnebeskrivelser Intensivsykepleie... 80 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde... 81 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1... 86 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2... 91 2
Intensivmedisin... 96 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3... 99 15. Emnebeskrivelse Kreftsykepleie... 108 Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde... 109 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1... 112 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2... 116 Onkologi... 122 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3... 127 16. Emnebeskrivelser Operasjonssykepleie... 134 Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde... 135 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1... 138 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2... 142 Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og infeksjonsmedisin... 147 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3... 150 3
1. Innledning Antall sykehusopphold i Norge er økende. Pasienter med akutt og/eller kritisk somatisk sykdom utgjør en stor gruppe og omfatter personer i alle aldere (Statistisk sentralbyrå). Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og bruk av teknologiske nyvinninger. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene har mer komplekse tilstander, blant annet behandles flere for tidlig fødte, og en større del av pasientene er eldre. Effektivitet og rasjonalitet har ført til kortere liggetid i sykehus. Pasienten som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til sykepleierne som er nærmest pasienten. Utviklingen av helsetjenesten synliggjør et behov for spesialsykepleiere med handlingskompetanse som kan sikre pasienten faglig forsvarlig behandling, og har evne til samhandling, omstilling og nytenkning. Det kreves også høy grad av evne til kritisk tenkning, refleksjon og selvstendighet i beslutningsprosesser. Spesialsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Pasienten kan være ute av stand til å ivareta sine grunnleggende menneskelige behov, og spesialsykepleieren har ansvar for at disse behovene blir dekket. Spesialsykepleieren vil ofte møte mennesker i akutt og livstruende kriser. Hun/han må også ha kompetanse til å møte pasientsituasjoner ved brå og uventet død eller forventet død. Pasientens situasjon vil ofte være kompleks og skiftende. Evne til problemløsning, årvåkenhet, raske fokusskift og evne til å handle rolig i kritiske situasjoner er derfor nødvendig. Faglig forsvarlig spesialsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av en faglig vurdering av pasientens situasjon. Arbeidssituasjonen kan ofte være preget av rask skift hvor spesialsykepleieren må være forutseende, ha oversikt og kunne arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress og improvisere når situasjonen krever det. En annen utfordring vil være å bearbeide egne reaksjoner i forhold til ulike hendelser samt veilede medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. Nyere utvikling innen spesialisthelsetjenesten, med kortere liggetid og økende spesialisering av spesialisthelsetjenestens tilbud, gir økt press på helsetjenestens ressurser og kompetansebehov. Pasienten blir raskt skrevet ut fra sykehus og vil være kommunehelsetjenestens ansvar. Ifølge samhandlingsreformen (St.meld. 47) ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Samhandlingsreformen krever at sykepleieren i kommunehelsetjenesten har økt kompetanse til å utføre forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende helsehjelp. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke vil også være etterspurt i kommunehelsetjenesten. Samfunnet stiller krav om kunnskapsbasert praksis, hvor profesjonsutøvelsen er basert på forskning og fagutvikling, ikke bare på sedvane og tradisjon. Spesialsykepleieren må bruke ulike kunnskapskilder som begrunnelse for profesjonsutøvelsen, ha evne til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Spesialsykepleieren med mastergrad får en kompetanse som vil skille seg fra tradisjonelle videreutdanninger, gjennom høyere krav til vitenskapelig tilnærming. Mastergradsstudiet vil 4
gi kompetanse i kunnskapsbasert spesialsykepleie. Med kunnskapsbasert menes en sykepleieutøvelse som bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, pasientkunnskap og pasientmedvirkning. Studiet vil også sikre kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid gjennom vekt på forskningsmetodikk og fagutvikling. For å utvikle handlingskompetanse og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap er kliniske studier en sentral pedagogisk metode i studiet. Mastergradsstudiet i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke er en erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til 5 i forskrift om krav til mastergrad (Kunnskapsdepartementet 2005). Studiet gir anledning til å spesialisere seg innenfor én av fem spesialiseringer: Anestesisykepleie Barnesykepleie Intensivsykepleie Kreftsykepleie Operasjonssykepleie Studiet er et heltidsstudium over 2 år og er organisert slik at det tilfredsstiller nasjonal rammeplan for videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Dette for å sikre at studenter med fullført mastergrad i spesialsykepleie er kvalifisert for arbeid som henholdsvis anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleier. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og rammeplan m/forskrift for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års yrkespraksis som sykepleier etter autorisasjon. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant utdanning menes all høyere utdanning. 5
Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant yrkespraksis menes følgende: Anestesisykepleie: Yrkespraksis som sykepleier ved postoperativ-/intensivavdeling, medisinsk overvåkningsavdeling, mottagelsesavdeling eller tilsvarende. Barnesykepleie: Yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende. Intensivsykepleie: Yrkespraksis som sykepleire ved postoperativ-/intensivavdeling, medisinsk overvåkningsavdeling, mottagelsesavdeling, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende. Kreftsykepleie: Yrkespraksis som sykepleier ved avdelinger med pasienter med kreft både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten eller tilsvarende. Operasjonssykepleie: Yrkespraksis som sykepleier. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har avansert kunnskap innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie og spesialisert innsikt i spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke har inngående kunnskap om anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleiens vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder i sykepleien: anestesi-, barne-, intensiv-, krefteller operasjonssykepleie kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte 6
kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i sin egen kliniske praksis har handlingskompetanse i valgt spesialisering: anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet består av både fellesemner, det vil si emner som er felles for alle de fem spesialiseringene, og emner som er tilknyttet hver spesialisering. Hver spesialisering består av fire teoretiske fellesemner og fem spesialiseringsemner (to teoretisk og tre kliniske emner). Rammeplan for videreutdanningene Ifølge nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie (Kunnskapsdepartementet 2005) skal studiet være på 90 studiepoeng, og kliniske studier skal omfatte minimum 50 % (minimum 45 studiepoeng) og maksimum 60 % (maksimum 54 studiepoeng) av studiet, hvorav minst 90 % skal være kliniske studier med pasientsituasjoner. Ifølge rammeplanen for videreutdanning i kreftsykepleie skal studiet være på 60 studiepoeng, og kliniske studier skal omfatte 30 40 % av studiet, dvs. 18 24 studiepoeng. De kliniske studiene i studieplanen for mastergradsstudiet i spesialsykepleie utgjør til sammen 45 studiepoeng i hver spesialisering, og oppfyller således rammeplanens krav til omfang av kliniske studier. De kliniske studiene gjennomføres som 3 emner trinn 1, 2 og 3, og hvert emne er tilknyttet alle tre hovedemnene i rammeplanen. Tabellen nedenfor viser studiets faginnhold fordelt i emner og studiepoeng, og innholdets samsvar til nasjonal rammeplan. 7
Rammeplan Hovedemne 1 Rammeplanens krav: Alle spesialiseringer: 15 sp (10 sp teoretiske studier og 5 sp kliniske studier) Hovedemne 2 Rammeplanens krav: Anestesi: 39 sp (20 sp teoretiske studier og 19 sp kliniske studier) Barn, Intensiv, Operasjon, Kreft: 30 sp (20 sp teoretiske studier og 10 sp kliniske studier Hovedemne 3 Rammeplanens krav: Anestesi: 36 sp (15 sp teoretiske studier og 21 sp kliniske studier) Barn, Intensiv, Operasjon: 45 sp (15 sp teoretiske studier og 30 sp kliniske studier) Kreft: 15 sp Studieplan Teoretiske studier Anestesi Barn Intensiv Kreft Operasjon Vitenskapsteori, Vitenskapsteori, Vitenskapsteori, Vitenskapsteori, Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk kunnskapssyn, etikk kunnskapssyn, etikk kunnskapssyn, etikk kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode og forskningsmetode og forskningsmetode og forskningsmetode og forskningsmetode 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp Anestesiologi 10 sp Å være akutt og kritisk syk 5 sp Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde 10 sp Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp Barnemedisin 10 sp Å være akutt og kritisk syk 5 sp Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde 10 sp Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp Intensivmedisin 10 sp Å være akutt og kritisk syk 5 sp Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde 10 sp Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp Onkologi 10 sp Å være akutt og kritisk syk 5 sp Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde 10 sp Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 sp Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og infeksjonsmedisin 10 sp Å være akutt og kritisk syk 5 sp Operasjonssykepleier ens funksjons- og ansvarsområde 10 sp Kliniske studier trinn 1, 2 og 3 Alle spesialiseringene: Trinn 1: 10 sp Trinn 2: 15 sp Trinn 3: 20 sp 8
Studiets oppbygning 4 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 Hjemmeeksamen, i gruppe og individuell muntlig eksamen 3 Masteroppgave i spesialsykepleie 2 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 *) Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 *) Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 *) Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Anestesiologi Barnemedisin Intensivmedis in Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 *) Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Onkologi Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 *) Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 20 Vurdering i kliniske studier 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell 15 Vurdering i kliniske studier Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 Hjemmeeksamen, individuell Å være akutt og kritisk syk 5 Hjemmeeksamen, i gruppe 1 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder 10 Vurdering i kliniske studier 10 Hjemmeeksamen, individuell Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell Sem Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk A F Bestått/ ikke bestått A F Bestått/ ikke bestått A-F Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått A F A F *) Vurdering i kliniske studier trinn 3 gjennomføres etter ca. 5 uker i 4. semester. 9
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet og dets arbeidsmåter er bygget rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Målet for læringen vil være endret kunnskapsforståelse, endret atferd og endrede holdninger. Studiet vektlegger studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter. Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer integrering av vitenskapelig, teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Studieformene vil veksle mellom forelesninger, studentaktive metoder og kliniske studier. En del emner er felles for de ulike spesialiseringer, og undervisningen organiseres i et samarbeid. En del områder inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger vil primært være på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk. Kliniske studier Det kliniske feltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i tråd med rammeplanen for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin kliniske profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og studiene skal gi studenten klinisk erfaring til å ha en umiddelbar forståelse av pasientsituasjonen og kunne vurdere hvilken kunnskap den krever. Studenten skal tilegne seg kompetanse i problemløsning, kritisk tenkning, beslutningstaking og etisk vurdering. Studiene skal videre gi studenten kompetanse i å kunne observere og klinisk vurdere pasientens situasjon, samt kompetanse i å administrere, overvåke, vurdere og evaluere den behandlingen pasienten får, og om behandlingen samsvarer med pasientens behov og ressurser. For å utvikle handlingskompetanse som spesialsykepleier vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Kliniske studier organiseres i tråd med studiets læringsutbytte og rammeplanens krav. Minst 90 % av kliniske studier skal være i pasientsituasjoner. Kliniske studier skal være veiledet, og studentene skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad innenfor den spesialiseringen studentene velger, jf. rammeplan for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie. 10
Kliniske studier Anestesisykepleie Kliniske studier organiseres slik at studenten har fokus på anestesi til pasienter i ASA-gruppe 1 og 2 i den første del av studiet. I andre del av studiet fokuseres det på mer kompliserte inngrep og pasienter i ASA-gruppe 3 og 4. Studiene skal omfatte behandlingsområder relatert til: - Kar- og thoraxkirurgi - Gastrokirurgi - Urologisk kirurgi - Ortopedisk kirurgi - Øre-nese-hals-kirurgi - Obstetrikk og gynekologisk kirurgi - Postoperativ overvåkning Kliniske studier Barnesykepleie Kliniske studier knyttes til klinikker som gir studenten god innsikt i målgruppens problemer og behov for sykepleie som: - Nyfødtintensiv avdeling - Intensivavdeling for store barn - Barnekirurgisk avdeling - Postoperativ avdeling med barn - Medisinske barneavdelinger - Poliklinikk/ habiliteringsteam - Anestesiavdeling Kliniske studier Intensivsykepleie Kliniske studier vil foregå ved: - Intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling - Overvåkningsavdelinger - Anestesiavdelinger - Akuttmottak Kliniske studier Kreftsykepleie Kliniske studier vil foregå ved: - Kirurgisk avdeling - Medisinsk-onkologisk, pasienter i kjemoterapi - Medisinsk-onkologisk, pasienter i stråleterapi - Barneonkologisk avdeling - Kreftpoloklinikk og strålepoliklinikk - Hospice - Avdeling for lindrende behandling - Kommunehelsetjenesten - Avdelinger for kreftrelatert rehabilitering Kliniske studier Operasjonssykepleie Kliniske studier vil foregå ved avdelinger som har kirurgisk undersøkelse og/eller behandling innen: - Gynekologi og obstetrikk - Gastro-enterologi - Endokrin kirurgi - Ortopedi - Thoraxkirurgi - Karkirurgi nevrokiurgi Studenten planlegger og utarbeider en turnusplan, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Kontinuitet i veiledningen skal bestrebes. Valgfrie kliniske studier Kliniske studier foregår ved klinikker som er relevante for den enkelte spesialisering, og organiseres av høgskolen. Studenten har derimot mulighet til selv å organisere totalt én til fem uker med kliniske studier i løpet av de fire semestrene. De valgfrie studiene skal være i klinikker som er relevante for spesialsykepleierens funksjonsområde. Det kan omfatte klinikker som er beskrevet under kliniske studier i spesialiseringen, men også andre relevant klinikker. Studentens skriftlige forslag (søknad) om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen. Valgfrie kliniske studier utenom fylket må godkjennes av høgskolen og finansieres av studenten selv. Studenten må selv ta kontakt med den aktuelle klinikk. 7. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen og finne finansiering. For å kunne gjennomføre kliniske studier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått ved vurdering i kliniske studier. 11
8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Eksempel på arbeidskrav i dette studiet er skriftlige studieoppgaver og tilstedeværelse i kliniske studier. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Studenten har to forsøk på hver studieoppgave før ordinær eksamen og ett forsøk før ev. ny/utsatt eksamen. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. Studieoppgaver Studenten får skriftlige og/eller muntlige kommentarer fra lærer og/eller medstudent på studieoppgavene ut fra kriteriene faglig relevans, etisk refleksjon, teoretisk kunnskap, fordypning, selvstendighet og oppgavens form. Studenten har kun krav på kommentarer hvis oppgaven er utført innen den frist som er satt. Faglig relevans: Oppgaven skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Oppgaven skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Etiske overveielser: Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. Selvstendighet: Oppgaven skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. Teoretisk kunnskap: Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. Fordypning: Oppgavens form: Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Oppgaven må svare på problemstillingen. Oppgaven skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form. 12
Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær på over 10 % medfører at kliniske studier ikke er bestått. 9. Vurderingsformer Vurderingsformene som benyttes i studiet, er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, skriftlig hjemmeeksamen, som utføres både individuelt og i gruppe, masteroppgave og vurdering i kliniske studier. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering ved eksamener og kliniske studier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått og bokstavkarakterer i skalaen A til F, der A er beste karakter, E er laveste karakter for å bestå eksamen, og F innebærer at eksamen ikke er bestått. 10. Pensum Pensum er fastsatt til 8000 sider, hvorav 3000 sider er selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven og de obligatoriske studieoppgavene (arbeidskrav). 13
11. Emnebeskrivelser Obligatoriske fellesemner Emnekode og -navn Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag Engelsk navn Studiepoeng 10 Spesialisering Alle spesialiseringene Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlag for å observere, vurdere og forstå tegn og symptomer hos aktuelle pasientgrupper. Studenten skal ytterligere utdype sin kunnskap i patofysiologi og tilegne seg inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper og akuttmedisinsk behandling ved alvorlig svikt i pasientens vitale funksjoner. Emnet skal bidra til at studenten skal kunne administrere forordnet legemiddelbehandling og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologisk kunnskap. Studenten skal også tilegne seg avansert kunnskap for å administrere, kontrollere og vedlikeholde medisinsk utstyr, for å bruke dette på en sikker og forsvarlig måte. Innhold Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Sirkulasjonsstans, avansert hjerte-lunge-redning Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Væske-, elektrolytt-, osmolaritet- og syre-base-regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Immunologi Farmakokinetikk og -dynamikk alle aldersgrupper Legemiddeladministrasjon Interaksjon og bivirkninger Legemidler til barn Aktuelle forskrifter og lovverk (meldeplikt v/avvik, ansvarsforhold) Administrering av medisinske gasser, elektromedisinsk og gassteknisk utstyr Mikrobiologi Hygiene Sykehusinfeksjoner Multiorgansvikt Postoperativ smerte- og kvalmebehandling Medisinskteknisk utstyr 14
Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet har inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler har inngående kunnskap om forskrifter og lovverk som regulerer bruk av medisinskteknisk utstyr for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori om patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander Generell kompetanse: kan anvende sin kunnskap fra emnet naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre avansert sykepleie innen den valgte spesialisering Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 1. semester. Ingen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. En sensor må være ekstern. Den ene sensoren skal være lege. 15
Pensum Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 sider) Brørs, O. & Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 sider) Engquist, A. & Brandstrup, B. (2007). Rationel væske-, elektrolyttbehandling og ernæring. (3. utg.). København: Munksgaard. (165 sider) Kap. 1: Væskefasene og deres regulation Kap. 2: Anvendte intravenøse væsker Kap. 3: Væske- og elektrolyttbehov hos raske og syge Kap. 4: Elektrolyttforandringer og deres behandling Kap. 5: Syrer, baser og blodgasser Kap. 7: Dehydrering og volumoverskudd Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Del 1. (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. (20 sider) Kap. 7: Når uhellet er ute ansvar. Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. (139 sider) Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning Haldin, M. A. B. & Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber AB. (7 sider) Kap. 8: Försörjning med medicinska gaser Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (3 sider) Myhr, K., Olsen, H., & Brørs, O. (2007). G5 Bivirkninger. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2007. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 sider) Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 sider) 16
Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. (83 sider) Kap. 3: Nervesystemet Kap. 8: Blodet Kap. 9: Immunsystemet Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 sider) Spillum, B. J. et al (2010). G12 Forgiftninger. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 sider) Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T. 22. 4.1 Postoperativ smertebehandling. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok. (3 sider). Kap. T 22.4.1.1 Postoperativ grunnanalgesi Kap. T 22.4.1.2 Lokal- og regionalanestesi som postoperative smertelindring Kap. T 22.4.1.3 Opioider i postoperativ smertebehandling Kap. T 22.4.1.4 Postoperativ smertebehandling av barn Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T. 22. 4.2 Postoperativ kvalmebehandling. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok. (1 side) Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (30 sider) Kap. 1. Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. (87 sider). Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi Kap. 5: Sjokk Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. (207 sider) Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismenes angrepsmekanismer Kap. 4: Sykdomsfremkallende virus Kap. 5: Sopp og parasitter som framkaller sykdom Kap. 6: Infeksjonsforsvar Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 9: Bakterier og sykdom Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom 17
Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider) Til sammen 812 sider 18
Emnekode og -navn Å være akutt og/eller kritisk syk Engelsk navn To be Accute and/or Critical Ill Studiepoeng 5 Spesialisering Alle spesialiseringene Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelser, behandling og død. Aldersdimensjonen skal vektlegges, og det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre kompetansen til å mestre samhandling med mennesker som er i en stress- og krisesituasjon. Innhold Pasientopplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Pasientenrs psykososiale behov ved akutt og/eller kritisk sykdom Pårørendes opplevelser og behov Familiefokusert omsorg Flerkulturell kompetanse Tilrettelegging for en verdig død Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om pasientopplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom har inngående kunnskap om teorier om håp og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død har inngående kunnskap om pårørendes opplevelser og behov har inngående kunnskap om familiefokusert omsorg har inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie Ferdigheter: kan analysere eksisterende teorier om pasientopplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv kan analysere eksisterende teorier om mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død kan analysere eksisterende teori om pårørendes og etterlattes opplevelser og behov 19
Generell kompetanse: kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av den akutt og/eller kritisk syke eller døende pasientens psykososiale behov kan anvende kunnskap om det å være akutt og/eller kritisk syk og døende for å gjennomføre avansert sykepleie innenfor den valgte spesialisering Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3 4 studenter, 4 dager. Studentene skal drøfte en metode/teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom. Omfang: ca. 3000 ord. 2. semester. Alle. Bestått/ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaven. Pensum Almerud, S. et al. (2007). Of vigilance and invisibility being patient in technologically intense environment. Nursing in Critical Care, 12 (3), 151-157. (6 sider) Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 143-150. (7 sider) Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies, 46, 23-37. (4 sider) Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22 (1), 4-8. (4 sider) Dodd, M. et al. (2001). Advances the science of symptommanagement. Journal of Advanced Nursing, 33, 668-676. (8 sider) 20
Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 sider) Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet Kap. 8: Kultur og kommunikasjon Kap. 10: Familiens mange roller Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet Kap. 14: Sykdom og kultur Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41 (3), 161-176. (15 sider) Havik, O. E. (1992). Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 1, 6-10. (4 sider) Hickman, L., Newton, P., Halcomb, E., Chang, E. & Davidson, P. (2007). Best practice interventions to improve the management of older people in acute care settings: a literature review. Journal of Advanced Nursing, 60 (2), 113-126. (12 sider) Hoffmaster, B. (2006). What does vulnerability mean? Hastings Center Report, 36 (2), 38-45. (7 sider) Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28 (2), 4-8. (4 sider) Kinrade, T., Jackson, A. C. & Tommay, J. E. (2007). The psychosocial needs of families during critical illness. Comparison of nurses and familymembers perspectives. Australian Journal of Advanced Nursing, 27 (1), 82-88 (6 sider) Koslander, T. & Barbosa da Silva, A. (2009). Andliga behov i vården deres förutsättning och betydelse för patienten. I A. Barbosa da Silva, I. Bergren & H. Nunstedt (Red.). Omvårdnadshandledning ur et etisk och värddisciplinärt perspektiv. Lund: Studentlitteratur. (10 sider) Lazarus, R. S. (2009). Stress og følelser en ny syntese. København: Akademisk forlag. (68 sider) Kap. 2: Stress og følelser Kap. 3: Psykoligisk stress og vurdering Kap. 5: Mestring McEwen, B. S. (1998). Protective and damaging effects on stress mediators. New England Journal of Medicine, 338, 171-179. (8 sider) Morse, J. M. (2001). Towards a praxis theory of suffering. Advances in Nursing Science, 24 (1), 47-59. (8 sider) 21
Nåden, D. & Eriksson, K. (2004). Understanding the importance of values and moral attitudes in nursing care in preserving human dignity. Nursing Science Quarttely, 17 (1), 86-91. (5 sider) Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, 128-149. (19 sider) Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 sider) Til sammen 282 sider 22
Emnekode og -navn Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode Engelsk navn Studiepoeng 10 Spesialisering Alle spesialiseringene Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan dette danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for helsehjelp krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Studenten skal videreutvikle evnen til faglig-etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Etiske dilemmaer knyttet til sykdom og død skal vektlegges. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre kompetansen til å mestre samhandling med ulike faggrupper i pasientens behandlingsteam. Studenten skal tilegne seg kunnskap om kvalitetssikring og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Studenten skal utvikle kompetanse i å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere samt anvende denne i egen praksis. Studenten skal også utvikle teoretisk, kritisk og analytisk kompetanse i sykepleievitenskap og skal tilegne seg evne til å arbeide systematisk ut fra ulike teoretiske perspektiver med utgangspunkt i kliniske problemstillinger innen den valgte spesialisering. Emnet skal, sammen med masteroppgaven, gi studenten grunnlag for å kunne gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt og kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder. Det fokuseres på både kvantitative og kvalitative metoder, på innsamling og analyse av ulike typer data samt metodekritikk. Emnet gir også innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. Innhold Innføring i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi Sentrale begreper: vitenskap, kunnskap, sannhet Ulike retninger innen vitenskapsteori Sykepleievitenskapens vitenskapsteori - Begrepene vitenskap, fag, disiplin og profesjon relatert til sykepleie - Vitenskapsteorienes relevans for sykepleiefagets utvikling - Kunnskapstyper i klinisk sykepleie Forskningsprosessen Studiedesign Teori og empiri 23
Forskningsetikk Forskningsmetoder Datainnsamling, analyse og tolkning av kvantitative og kvalitative data Reliabilitet og validitet Prosjektplanlegging og protokollskriving Publisering og formidling av vitenskapelig kunnskap Etiske teorier Etisk argumentasjon og beslutningsteori Kunnskapsbasert spesialsykepleie Metoder for kvalitets- og FoU-arbeid Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder om akutt og/eller kritisk sykdom kan søkes, utvikles og anvendes i klinisk spesialsykepleie har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusive forskningsetikk har inngående kunnskap om kunnskapsbasert spesialsykepleie har inngående kunnskap om metoder for kvalitets- og FoU-arbeid i spesialsykepleie har inngående kunnskap om sykepleiens etikk og ulike etiske retningslinjer kan analysere problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere og granske kritisk eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor sykepleie generelt, og det valgte spesialiseringsområdet spesielt kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte Generell kompetanse: kan analysere sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan dette danner basis for utvikling av spesialsykepleie kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger kan identifisere spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser 24
Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Seminar Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Studentene skal vurdere en forskningsartikkel relatert til fenomenet smerte og lidelse opp mot erfaringskunnskapen i klinikken. Studieoppgave 2: Studentene skal vurdere en faglig retningslinje utarbeidet i klinikken opp mot aktuell forskningskunnskap. Oppgavene utføres i gruppe på 5 6 studenter. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 4 dager. 2. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer, én intern og én ekstern. Pensum Allmark, P. (2005). Can the study of ethics enhance nursing practice? Journal of Advanced Nursing, 51 (6), 618-624. (6 sider) Kim, H. S. (1989). Theoretical thinking in nursing: problems and prospects. Recent Advances in Nursing, 24, 106-122. (18 sider) Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (s. 19-224). Oslo: Gyldendal Akademisk. (215 sider) Laake, P., Hjartaker, A., Thelle, D. S. & Veierød, M. B. (Red.) (2007). Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal Akademisk. (213 sider) Kap. 1: Vitenskapsteori Kap. 4: Forskning. Metode og planlegging Kap. 5: Litteratursøk Kap. 9: Klinisk forskning 25
Kap. 10: Epidemiologisk forskning Kap. 12 og 13: Statistisk analyse Nortvedt, P. (1998). Sensitive judgement: an inquiry into the foundations of nursing ethics. Nursing Ethics, 5 (5), 385-392. (7 sider) Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund. (82 sider) Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie? Del 4: Vurdering og tolkning av forskning Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer Rycroft-Maline, J. et al. (2004). What counts as evidence-based practice? Journal of Advanced Nursing, 47 (1), 81-90. (9 sider) Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget. (98 sider) Kap. 4, 6, 7, 11 og 12. Til sammen 648 sider 26
Emnekode og -navn Masteroppgave i spesialsykepleie Engelsk navn Master Thesis in Advanced Practice Nursing Studiepoeng 30 Spesialisering Alle spesialiseringene Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Gjennom tilegnelse og syntese av kunnskap fra øvrige deler av studiet skal studenten, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i den spesialiseringen studenten har valgt. Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur og kvalitative og/eller kvantitative datasett som besvarer den problemstillingen studenten selv har utviklet. Studenten kan knytte seg til aktuelle interne eller eksterne forskningsmiljøer eller fagutviklingsprosjekter. Masteroppgaven skal skrives i gruppe på inntil 3 studenter, og de leverer ett felles arbeid. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet. Samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier. Temaet studentene velger, kan være forskningsbasert eller et fagutviklingsprosjekt i form av en review/teoretisk analyse av foreliggende forskning, eller en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved høgskolen eller andre samarbeidende institusjoner. Masteroppgaven kan enten leveres i form av en monografi eller som et artikkelmanus. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet. Masteroppgaven kan også leveres i form av en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/kappe. I fordypningsnotatet/ kappen skal studentene drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/ 10 %), inkludert referanseliste. Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/ 10 %), inkludert referanseliste. Velges et annet format, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/ 20 %) som en generell regel, inkludert referanseliste. Masteroppgavens innhold Avhengig av hvilket format studentene velger på masteroppgaven, vil strukturen være noe forskjellig. Felles vil være at følgende innholdskomponenter skal være med: 27
Introduksjon: Presentasjon av tema og klinisk relevans innenfor studentenes spesialisering. Bakgrunn: Problemstillingen, gjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal litteratur og forskning, relevante teorier og begreper, studiens hensikt samt spesifikke forskningsspørsmål eller hypoteser. Design og metoder: Beskrivelse av anvendt design og forskningsmetoder som er anvendt, når og hvor studien ble utført, utvelgelsesmetode og utvalget, prosedyrer for datainnhenting, analyse og etiske vurderinger. Resultat: Presentasjon av funn. Diskusjon og implikasjoner: Drøfting av funn i forhold til teori(er) og forskning, metodekritikk og implikasjoner for spesialsykepleie. Avslutning: Oppsummerende sammenfatning og konklusjon samt anbefaling for videre forskning, utdanning og praksis. Referanser: Oversikt over litteratur som er anvendt i masteroppgaven. Vedlegg: Datainnsamlingsverktøy, innhentede tillatelser til gjennomføring av studien og annen relevant bakgrunnsdokumentasjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder har inngående kunnskap om forskningsprosessen har inngående kunnskap om analyse av forskningsdata har inngående kunnskap om forskningsetikk har inngående kunnskap om metoder for faglig utviklingsarbeid kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teori, teorier, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med en teoretisk problemstilling kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 28
Generell kompetanse: kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med masteroppgaven starter i 3. semester. Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På seminaret kan også sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studentene får oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt, og veileder og studentene skriver under på en gjensidig bindende avtale om veilederforholdet ved oppstart. Studentene har rett til 20 timers veiledning. Deler av veiledningstilbudet skjer i forbindelse med masteroppgaveseminarene. Vurdering Masteroppgaven vurderes av to sensorer, hvorav én skal være ekstern. Veileder kan ikke være intern sensor. Masteroppgavens helhetsinntrykk står sentralt i bedømmingen, hvor følgende områder vektlegges: Oppgaven viser en faglig og vitenskapelig fordypning i det valgte tema innenfor den valgte spesialisering. Oppgaven bygger på/viser en logisk struktur. Oppgavens tema/problemstilling er avgrenset og forskbar. Problemstillingen er forankret i klinisk praksis. Oppgaven bygger på relevant litteratur og forskningsbaserte metoder og kunnskap. Oppgaven viser selvstendige vurderinger og kreativitet. Oppgaven viser evne til å behandle teori og eventuell empiri på en systematisk, saklig, kritisk og drøftende måte. Oppgaven bygger på anerkjente vitenskapelige fremgangsmåter og metoder. Oppgaven viser evne til å identifisere og begrunne etiske problemstillinger. Fremgangsmåten i arbeidet beskrives systematisk, tydelig og nøyaktig. 29
Oppgaven viser en kritisk-analytisk forståelse for metodiske spørsmål. Oppgaven har en systematisk og klar språklig fremstilling. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Studentene får en midlertidig karakter på den skriftlige masteroppgaven. Endelig karakter settes etter at individuell muntlig eksamen er gjennomført. Her vurderes den enkelte students individuelle og relevante kunnskaper. Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige masteroppgaven, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Pensum Barret, E. A. M. (2002). What is nursing science? Nursing Science Quarterly, 15 (1), 51-60. (9 sider) Bjørndal, A. & Hofoss, D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. (269 sider) Christie, T., Groarke, L. & Sweet, W. (2008). Virtue ethics as an alternative to doentological and consequential reasoning in the harm reduction debate. International Journal of Drug Policy, 19 (1), 52-58. (7 sider) Edlund, M. (2003). Värdighet i ett kliniskt perspektiv. I K. Eriksson & U. Å. Lindsröm (Red.). Gryning II. Klinisk vårdvetenskap (s. 123-132). Vasa: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. (9 sider) Eriksson, K. & Lindsröm, U. Å. (2007). Vårdvetenskapens vetenskapsteori på hermeneutisk grundnågra grunddrag. I K. Eriksson, D. Matilainen & U. Å. Lindsröm (Red.). Gryning III. Vårdvetenskap och hermeneutik (s. 5-20). Vasa: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. (15 sider) Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. (420 sider) Kim, H. S. (1987). Structuring the nursing knowledge system: a typology of four domains. Sch Inq Nurs Pract, 1, 99-110. (11 sider) Kim, H. S. (1993). Putting theory into Practice: Problems and Prospects. Journal of Advanced Nursing, 18, 1632-1639. (8 sider) Meleis, A. I. (2005). Theoretical nursing: development and progress. (3. utg.). Philadelphia : Lippincott. (31 sider) Kap. 6: Nursing perspective Kap. 9: Patters of knowing, the syntax of the discipline Kap. 19: Theoretical thinking and practical wisdom: Challenges for the future 30
Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. (17 sider) Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Nortvedt, P. (2001). Needs, closeness and responsibilities. An inquiry into some rival moral considerations in nursing care. Nursing Philosophy; 2 (2), 112-121 (9 sider) Nortvedt, P. & Nordhaug, M. (2008). The principle and problem of proximity in ethics. Journal of Medical Ethics, 34 (3), 156-161 (6 sider) Nortvedt, P. & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk. (130 sider) Kap. 2 og 3, s. 19-60 Kap. 7, 8 og 9, s 125-195 Kap. 11, s. 212-230 Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk forskningsetikk. I K. W. Ruyter, R. Førde & J. H. Solbakk (Red.). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. (55 sider) Kap. 4, s. 182-237 Williams, C. C. (2005). Ethical considerations in mental health research with racial and ethnic minority communities. Community Mental Health Journal, 41 (5), 509-520. (11 sider) Til sammen 1000 sider 31
12. Emnebeskrivelse Anestesisykepleie Om anestesisykepleie Anestesisykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være pasienter som: innlegges til et planlagt inngrep eller undersøkelse utsettes for skade/ulykke rammes av akutt sykdom får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand er i en tilstand hvor de vitale funksjonene er truet eller sviktende kommer i en fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand på grunn av sykdomsopplevelsen har behov for lindrende behandling på grunn av akutt eller kronisk sykdom Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever anestesisykepleierens kompetanse. Anestesisykepleie er å ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi i forbindelse med operasjon, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Det omfatter målrettede aktiviteter relatert til forebygging, behandling og lindring av pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Anestesisykepleie er å vurdere akutte situasjoner selvstendig, for å iverksette livreddende behandling. Dette forutsetter kunnskap og erfaring i bl.a. anestesiologi, medisinsk teknologi og sykepleie. Kunnskapsbasert teoretisk forankring er nødvendig for å utvikle systematiske arbeidsformer og sikre høy etisk standard. Anestesisykepleie er selvstendig fagutøvelse i et nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Utgangspunktet for sykepleien er pasientens opplevelse og mestring av sykdom og behandling. På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid. 32
Emnekode og -navn Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde Engelsk navn Nurse Anesthesia Studiepoeng 10 Spesialisering Anestesisykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innhold Anestesisykepleie i et historisk perspektiv Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder - Forebygging - Behandling - Lindring - Rehabilitering - Undervisning og veiledning - Administrasjon og ledelse - Forskning og utvikling Faglige og etiske utfordringer i anestesisykepleien Pasientens opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi - Preanestetisk vurdering og risikovurdering - Innledning, vedlikehold og avslutning av anestesi Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om anestesisykepleie som fag og anestesisykepleiers funksjon i helsevesenet og samfunnet har inngående kunnskap om hvordan anestesi kan oppleves og påvirke pasienten har inngående kunnskap om pasientens svikt i grunnleggende behov ved anestesi har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan anvende kunnskap om anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde har avansert kunnskap om faglige og etiske utfordringer i anestesisykepleie Ferdigheter: kan analysere teorier om pasientens opplevelse av anestesi, kirurgisk behandling og undersøkelser kan analysere teorier om kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende kan analysere teori om anestesi og analgesi 33
kan analysere teori om helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i grunnleggende behov Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie kan kvalitetssikre anestesisykepleie ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Generell anestesi. Studieoppgave 2: Regional anestesi. Den våkne pasienten. Oppgavene utføres i gruppe. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang på besvarelsen: ca. 5000 ord. 1. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensor. Én sensor må være ekstern. Pensum Barnard, A. & Sandelowski, M. (2001). Technology and human nursing care: (ir)reconcilable or invented difference? Journal of Advanced Nursing, 34, 367-375. (9 sider) Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121 (19), 121. (1 side) 34
Bekkhus, E. (2011). Væskebehandling, elektrolytt- og syre-base-balanse. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (19 sider) Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237. (9 sider) Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7. (8 sider) Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186. (5 sider) Bruun, A. M. G. (2011). Anestesisykepleierens kompetanse. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (21 sider) Børmark, S. R. (2011). Dokumentasjon. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (5 sider) Drageset, S. & Haugen, A. S. (2011). Leiring av operasjonspasienten. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (10 sider) Espe, K. & Hovind, I. L. (2011). Sikring av luftveier. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (22 sider) Forsmo, A. (2011). Anestesiapparatur og ventileringsmetoder. I: I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (15 sider) Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about anaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, 117-125. (9 sider) Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter (18 sider) Haugen, A. S., Eide, G. E., Olsen, M. V., Haukeland, B., Remme, Å. R. & Wahl, A. K. (2009). Anxiety in the operating theatre: a study of frequency and environmental impact in patients having local, plexus or regional anaesthesia. Journal of clinical Nursing, 18, 2301-2310. (10 sider) Hustad, J. (2011). Stress og mestring i rollen som anestesisykepleier. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) Lunde, E. M. (2011). Klinisk overvåking og monitorering. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (24 sider) Lunde, E. M. (2011). Smittevern. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (9 sider) Mitchell, M. (2003). Patients anxiety and modern elective surgery; a literature review. Journal of clinical Nursing, 12, 806-815. (10 sider) 35
Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644. (2 sider) Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801. (2 sider) Naalsund, U. & Steen-Hansen, E. (2011). Dagkirurgiske pasienter. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (14 sider) Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 812-817. (5 sider) Norén, C. B. (2011). Teknologi og omsorg. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Nortvedt, P. (2011). Etiske utfordringer. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (12 sider) Næss, T. & Strand, T. (2011). Farmakologi forståelse og klinisk utøvelse. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (45 sider) Næss, T. & Strand, T. (2011). Valg av anestesimetode. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (4 sider) Næss, T. (2011). Læring i et stressfylt arbeidsmiljø. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (5 sider) Pongjaturawit, Y. & Harrigan, R. C. (2003). Parent participation in the care of hospitalized child in Thai and Western cultures. Pediatric nursing, 26 (3), 183-99. (17 sider) Shafer, S. L. & Stanski, D. R. (2008). Defining Depth of Anesthesia. Handbook of Experimental Pharmacology, 182, 409-423. (15 sider) Sleigh, J. W. (2011). Depth of anesthesia. Perhaps the patient isn t a submarine. Anestesiology, 115, 1149-1150. (3 sider) Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). L22 Legemidler i anestesiologien. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (18 sider) Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T22.2 Forberedelse til anestesi. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider) Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T22.3 Anestesimetoder. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 sider) Spreng, U. J. & Støen, R. (2010). T22.4 Postoperativ fase. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 sider) 36
Torvik, K., Skauge, M. & Rustøen, T. (2008). Smertekartlegging. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2. (15 sider) Valeberg, B. T. (2011). Mottak av pasient. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) Valeberg, B. T. (2011). Pasienter i generell anestesi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (7 sider) Valeberg, B. T. (2011). Pasienter i regionalanestesi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (4 sider) Valeberg, B. T. (2011). Preoperativ infromasjon og vurdering. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (11 sider) Valeberg, B. T. (2011). Rapport og overvåking etter anestesi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) Valeberg, B. T. (2011). Stress og mestring. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) Til sammen 425 sider 37
Emnekode og -navn Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Nurse Anesthesia, level 1 Studiepoeng 10 Spesialisering Anestesisykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier organiseres slik at studenten har hovedfokus på anestesi til pasienter i ASAgruppe 1 og 2. Innhold Innledning, vedlikehold og avslutning av anestesi Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier Anestesiapparatet, aktuelt medisinsk teknisk utstyr Dokumentasjon av anestesisykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hvordan ulike anestesimetoder og anestesimidler virker og benyttes har inngående kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesi kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger under anestesi kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesi kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk behandling og undersøkelser har inngående kunnskap om anestesiapparatet og annet avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesisykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor avgrensede områder relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde: 38
- kan anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig - kan selvstendig overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon - kan forebygge leieskader og andre komplikasjoner som følge av undersøkelser og behandling - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og deres pårørende - kan forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i anestesisykepleie for å delta i behandling av pasienter ved kirurgisk behandling og undersøkelser kan analysere og ha et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 1. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Aitkenhead, A. R., Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. (97 sider) 2. Inhalation anaesthetic agents, s. 13-33 3. Intravenous anaesthetic agents, s. 34-51 39
4. Local anaesthetic agents, s. 52-63 5. Analgesic drugs, s. 64-79 6. Muscle function and neuromuscular blockade, s. 80-95 7. Sedative and antiepileptic drugs, s. 96-109 Al-Shaikh, B. & Stacey, S. (2007). Essentials of Anaesthetic equipment (3. etg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. (256 sider) Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81. (7 sider) Grimnes, S. & Martinsen, T. (2001). Kirurgisk diatermi (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinova, Rikshospitalet. (50 sider) Kap. 1: Prinsipp Kap. 2: Elektroder Kap. 3: Apparatet Kap. 4: Bruk Kap. 5: Forholdsregler og komplikasjoner Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, 1145-1154. (10 sider) Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for perioperative monitoring (review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD002013. DOI: 10.1002/14651858.CD002013.pub2. (11 sider) Priebe, H. J. (2009). Cricoid pressure: an expert s opinion. Minerva anestesiologica, 75, 710-714. (5 sider) Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, 231-237. (7 sider) Til sammen 443 sider 40
Emnekode og -navn Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Engelsk navn Clinical Studies in Nurse Anesthesia, level 2 Studiepoeng 15 Spesialisering Anestesisykepleie Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier organiseres slik at studenten primært har fokus på anestesi til pasienter i ASA-gruppe 1 og 2, men økende fokus på anestesi til pasienter i ASA-gruppe 3 og 4. Forkunnskapskrav Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Anestesi til ulike aldersgrupper Observasjon, overvåkning og behandling for å forebygge svikt i vitale funksjoner Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier Gjenopprettelse av vitale funksjoner etter anestesi og kirurgi Postoperativ overvåking og sykepleie Arbeidsmiljø Ansvarsforhold for medisinske rutiner og administrasjon av medikamenter Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og anvendelse av ulike anestesiformer, -teknikker og -medikamenter har inngående kunnskap om egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi har inngående kunnskap om ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep og hvordan dette virker på pasientens situasjon og anestesisykepleierens ansvar og funksjon har inngående kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner i situasjoner der de er truet 41
Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesisykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde - kan forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø - kan arbeide selvstendig og ansvarlig ved gjennomføring av generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer - kan selvstendig administrere og evaluere forordnet anestetika og andre aktuelle medikamenter - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon - kan anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig - kan identifisere akutte og problematiske situasjoner selvstendig - kan forebygge psykiske senskader i forbindelse med ulykker og akutt innleggelse i sykehus Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmenheten kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser har et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 2. semester Bestått/ikke bestått. 42
Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Aitkenhead, A. R., Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. (63 sider) 8. Drugs acting on the cardiovascular system, s. 110-146 9. Drugs acting on the respiratory system, s. 147-172 AORN Recommended Practices Committee (2007). Recommended practices for the use of the pneumatic tourniquet in the perioperative practice setting. AORN Journal, 86 (4), 640-655. (16 sider) Aune, G.-E. (2011). Overvektige pasienter. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (13 sider) Bekkhus, E. (2011). Gastrokirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (9 sider) Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783. (3 sider) Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what s available, what s validated and what s next? British Journal of Anaesthesia, 97 (1), 85-94. (10 sider) Casati, A. & Putzu, M. (2005). Anesthesia in the obese patient: pharmacokinetic considerations. Journal of Clinical Anesthesia, 17 (2), 134-145. (12 sider) Dahl, V. & Ræder, J. C. (2000). Non-opioid postoperative analgesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 44, 1191-1203. (13 sider Dihle, A. (2011). Smerter og smertelindring. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (26 sider) Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9 (1, Supplement 1), S11-S21. (11 sider) Eberhart, L. H., Morin, A. M., Guber, D., Kretz, F. J., Schäuffelen, A.,Treiber, H. et al. (2004). Applicability of risk scores for postoperative nausea and vomiting in adults to paediatric patients. British Journal of Anaesthesia, 93 (3), 386-92. (7 sider) Ellingsen, S. & Toftevåg, M. (2011). Gynekologisk kirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) 43
Ellingsen, S. & Toftevåg, M. (2011). Obstetrisk kirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (14 sider) Erdal, R. & Gjevik, L. (2011). Nevrokirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (21 sider) Fanghol, R. & Valla, A. (2011). Barn. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (22 sider) Farup, B. (2011). Lungesyke pasienter. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (7 sider) Farup. B. (2011). Ortopedisk kirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) Finsrud-Larsen, L. (2011). Urologisk kirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Hansen, S. (2011). Gamle pasienter. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (11 sider) Hansen, S. (2011). Lungekirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Hazinski, M. F. (2009). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care, s 14-43. (30 sider) Heier, H. E. et al (2005). Transfusjon kontra alternative behandlingsmetoder. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 8 2005. En medisinsk metodevurdering basert på egen litteraturgjennomgang. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, s. 1-54. (54 sider) Jacobsen, O. (2011). Øre-, nese- og halskirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Jacobsen, O. (2011). Øyekirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (4 sider) Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107 (4), 1330-1339. (10 sider) Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current Opinion in Anaesthesiology, 19, 11-18. (8 sider) Landsman, I. (2004). Cricoid pressure: indications and complications. Pediatric Anaesthesia, 14, 43-47. (5 sider) 44
Lehne, G. & Melien, Ø. (2010). L19 Kvalmestillende legemidler. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider) Leonardsen, A.-C. L. (2011). Hjertesyke pasienter. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Møiniche, S. & Dahl, J. B. (2003). Postoperative smerter. København: Foreningen af Danske Lægestudenters forlag. (18 sider) Norén, C. B. (2011). Karkirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (12 sider) Odinsson, A., Oliver, S. K., Ramming, G. J. & Englemann, B. (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. Journal of bone and joint surgery, 88 (8), 1090-1092. (3 sider) Panni, M. K. & Corn, S. B. (2003). Scavenging in the operating room. Current Opinion in Anaesthesiology, 16, 611-617. (7 sider) Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult intubated patient what is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, doi:10.1016/j.iccn.2008.05.004. (12 sider) Raeder, J. (2010). Clinical Ambulatory Anesthesia. Cambridge: Cambridge University Press. (94 sider) Chapter 3: Procedure and patient selecton, pre-admittance preparation (24 sider) Chapter 4: Pharmacology (31 sider) Chapter 5: Anesthetic techniques for ambulatory surgery (39 sider) Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk. (29 sider) Kapittel 3. Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, 733-741. (9 sider) Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1041-1047. (7 sider) Tramèr, M. R. (2004). Strategies for postoperative nausea and vomiting. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 693-701. (9 sider) Valeberg, B. T. (2011). Postoperativ kvalme og oppkast. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (11 sider) Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, 226-232. (7 sider) 45
Walder, B., Schafer, M., Henzi, I. & Tramèr, M. R. (2001). Efficacy and safety of patientcontrolled opioid analgesia for acute postoperative pain. Acta anaesthesiologica scandinavica, 45, 795-804. (10 sider) Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I T. Rustøen & A. Klopstad (Red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal. (19 sider) Kap. 14. Til sammen 667 sider 46
Emnekode og -navn Anestesiologi Engelsk navn Anaesthesiology Studiepoeng 10 Spesialisering Anestesisykepleie Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Anestesiologsk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. Studenten må derfor utvikle kunnskap om ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep, og hvordan dette virker på anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om hvordan ulike anestesimetoder, anestesimidler og anestesiapparater virker og benyttes. Studenten må kunne vurdere sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder. Videre skal kunnskapen i emnet danne grunnlag for å kunne vurdere faren for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak. Innhold Smertebehandling Ulike anestetika Aktuelle legemidler i intensivmedisin Ulike anestesiteknikker og -former Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter Ekspansive prosesser i sentralnervesystemet og nevrokirurgi Aktuelle kardiologiske emner Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og til ulike kirurgiske inngrep og undersøkelser og/eller behandling Traumatologi Læringsutbytte Kunnskap: har inngående kunnskap om ulike anestetika, deres bruk, effekt og bivirkninger har inngående kunnskap om alle vanlige anestesiteknikker og -former har inngående kunnskap om spesielle forhold ved ulike kirurgiske inngrep som har konsekvenser for valg og anvendelse av ulike anestesiformer, -teknikker og -legemidler har inngående kunnskap om egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi har inngående kunnskap om traumemekanismer, traumeskåring, triage og transport av traumatiserte pasienter 47
Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesiologi kan administrere avansert medisinsk behandling forordnet av lege, og ta ansvar for pasientens sikkerhet kan analysere teori om sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og -metoder Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende relevant kunnskap i anestesiologi for å administrere forordnet behandling kan anvende relevant kunnskap om pasienter som skal ha anestesi med tanke på pasientens tilstand og inngrepets art og avgjøre om pasienter må ha anestesiologisk tilsyn Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 3. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Aitkenhead, A. R., Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. (456 sider) 15. Preoperative assessment and premedication, side 280-296 16. The practical conduct of anaesthesia, s. 297-314 17. Local anaesthetic techniques, s. 315-344 18. Monitoring, s. 345-366 19. Complications during anaesthesia, s. 367-399 20. Metabolism, the stress response to surgery and perioperative thermoregulation, s. 400-415 21. Fluid, electrolyte and acid-base balance, s. 416-430 22. Haematological disorders and blood transfusion, s. 431-443 23. Intercurrent disease and anaesthesia, s. 444-483 48
24. Postoperative care, s. 484-509 25. Postoperative pain, s. 510-525 26. Postoperative nausea and vomiting, s. 526-532 28. Emergency anaesthesia, s. 540-553 29. Anaesthesia for gyneacological and genitourinary surgery, s. 554-562 30. Anaesthesia for orthopaedic surgery, s. 563-573 31. Anaesthesia for ENT and maxillofacial surgery, s. 574-581 32. Anaesthesia for ophtalmic surgery, s. 581-595 33. Dental anaesthesia, s. 596-604 34. Anaesthesia outside the operating theatre environment, s. 605-616 35. Obstetric anaesthesia and analgesia, s. 617-652 36. Paediatric anaesthesia, s. 653-670 37. Anaesthesia for vascular, endocrine and plastic surgery, s. 671-687 38. Neurosurgical anaesthesia, s. 688-702 39. Anaesthesia for thoracic surgery, s. 703-718 40. Anaesthesia for cardiac surgery, s. 719-731 42. Management of chronic pain, s. 760-773 Til sammen 456 sider 49
Emnekode og -navn Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Engelsk navn Clinical Studies in Nurse Anesthesia, level 3 Studiepoeng 20 Spesialisering Anestesisykepleie Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier organiseres slik at studenten har hovedfokus på anestesi til pasienter i ASAgruppe 3 og 4 og kompliserte inngrep/situasjoner. Forkunnskapskrav Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Den ikke fastende pasient Pasienten som har eller kan utvikle svikt i ulike organ/organsystem Komplikasjoner ved anestesi Anestesisykepleierens oppgaver prehospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig framgang, ta ansvar og vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av anestesisykepleie både i elektive og mer akutte og komplekse situasjoner. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap innen faget anestesisykepleie for å ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus har inngående kunnskap om anestesisykepleiens vitenskapelige teori og metoder har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, anestesi og analgesi har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet 50
kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved anestesi kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk behandling og undersøkelse kan anvende kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan anvende kunnskap om væske- og elektrolyttforstyrrelser som følge av kirurgisk behandling og anestesi kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har inngående kunnskap om og evne til å planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste har inngående kunnskap om formidling av tilpasset informasjon om anestesi og anestesisykepleie til pasienter, pårørende, kolleger og andre fagpersoner kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere og granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor anestesisykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og deres pårørende - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ/organsystemer - kan vurdere sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og metoder - kan gjennomføre generell anestesi på en selvstendig og ansvarlig måte på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer - kan administrere anestesi i samarbeid med anestesilege til pasienter som har mer komplekse sykdomstilstander - kan overvåke pasienter i regional anestesi og dyp sedasjon - kan anvende anestesiapparatet og avansert medisisk utstyr som brukes i behandlingen bevisst og forsvarlig - kan identifisere akutte og problematiske situasjoner selvstendig - kan ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser - kan ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner 51
- kan forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan forebygge psykiske senskader i forbindelse med ulykker og akutt innleggelse i sykehus kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte Generell kompetanse: tar ansvar for og anvender pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, omsorgspersoner, egen faggruppe og andre i helseteamet har samhandlingskompetanse for flerfaglig og tverrfaglig samarbeid i pasientbehandlingen kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfarings- og pasientkunnskap kan planlegge, prioritere, iverksette og evaluere anestesisykepleie kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder og i nye situasjoner har et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger har handlingskompetanse i anestesisykepleie Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i 4. semester. Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. 52
Pensum Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, 220-227. (8 sider) Berg, T. & Hagen, O. (2011). Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (28 sider) Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13 (4), 421-427. (7 sider) Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 24 (1), 53-59. (7 sider) Davidson, A. J. & Hutchens, R. (2010). Awareness during general anesthesia in the pediatric population. I G. A. Mashour (Red.). Consciousness, Awareness, and Anesthesia. Cambridge: Cambridge University Press. (17 sider) Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42. (6 sider) Gonheim, M. (2010). Etiology and risk factors of intraoperative awareness. I G. A. Mashour (Red.). Consciousness, Awareness, and Anesthesia. Cambridge: Cambridge University Press. (25 sider) Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 579-594. (16 sider) Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, 428-432. (5 sider) Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105. (11 sider) Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506. (4 sider) Hjort, P. F. (2000). Uheldige hendelser i helsetjenesten forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 120, 3184-3189. (6 sider) Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global environment. Anesthesia & Analgesia, 112, 213-217. (5 sider) Jacobsen, O. (2011). Brannskadde pasienter og plastisk kirurgi. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (6 sider) 53
Jensen, L. S., Merry, A. F., Webster, C. S., Weller, J. & Larsson, L. (2004). Evidence-based strategies for preventing drug administration errors during anaesthesia. Anaesthesia, 59, 493-504. (12 sider) Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27 (5), 36-42. (7 sider) LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. (2007). Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care, 12 (5), 231-241. (11 sider) Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current opinion in anaesthesiology, 23, 485-491. (7 sider) Lennmarken, C. & Sydsjo, G. (2010). Psychological consequences of intraoperative awareness. I G. A. Mashour (Red.). Consciousness, Awareness, and Anesthesia. Cambridge: Cambridge University Press. (17 sider) Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, 1445-1451. (7 sider) Lundby, T. (2011). Øyeblikkelig hjelp-pasieter i sykehus. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (8 sider) Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA Journal, 70 (1), 47-51. (5 sider) Mathisen, L. (2011). Fagutvikling. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (18 sider) May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2001). The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthesiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, 1601-1608. (6 sider) McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate self-harm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. Journal of clinical nursing, 16, 1704-1711. (8 sider) McDonald, V. & Ryland, K. (2008). Coagulopathy in trauma: optimising haematological status. Trauma, 10, 109-123. (25 sider) Mendez-Eastman, S. (2005). Burn injuries. Plastic Surgical Nursing, 25 (3), 133-139. (7 sider) Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, 102-107. (6 sider) 54
Nolan, J. P., Hazinski, M. F., Billi, J. E. Boettiger, B. W., Bossaert, L., Caen, A. R. d., et al. (2010). Part 1: Executive summary: 2010 International Consensus on Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care Science With Treatment Recommendations. Resuscitation, 81, e1-e25. (25 sider) Nolan, S. (2005). Traumatic brain injury. A review. Critical Care Nursing Quarterly, 28 (2), 188-194. (6 sider) Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors and nurses perceptions of ethical problems in endof-life decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, 707-715. (8 sider) Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73 (5), 351-356. (6 sider) Petersen, E. B. (2011). Akutt syke og skadde pasienter prehospitalt. I I. L. Hovind (Red.). Anestesisykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe forlag. (21 sider) Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100 (3), 333-343. (11 sider) Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag. (66 sider) Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 17: Centrala nervsystemet Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, 969-981. (13 sider) Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S. (2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1057-1062. (6 sider) Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Damm. (110 sider) Kap. 4: EKG, side 223-274 Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi, side 359-416 West, J. B. (2008). Respiratory physiology. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. (170 sider) Zink, E. K. & McQuillan, K. (2005). Managing traumatic brain injury. Nursing, September, 36-43. (8 sider) Til sammen 745 sider 55
13. Emnebeskrivelse Barnesykepleie Om barnesykepleie Barnesykepleie er å yte faglig forsvarlig spesialsykepleie til barn/ungdom (0 18 år) som: fødes for tidlig fødes med sykdom eller utviklingsanomalier utsettes for ulykker er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom utredes for, eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom har en funksjonshemming lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader Målgruppen for barnesykepleien inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrig familie. Barnesykepleie omfatter funksjoner av ulik karakter og må sees i sammenheng med målgruppens behov. Funksjonene innebærer målrettet aktivitet i forhold til forebygging, behandling, lindring og habilitering av barn eller unges sykdom, skade, lidelse eller funksjonssvikt. Barnesykepleie er å fremme barn og unges helse ved å tilrettelegge for modning, vekst og utvikling. Barn og unges sykdom og skade påvirker alltid hele familien. Barnesykepleie er å anvende metoder som bidrar til at barn/ungdom og deres familie mestrer konsekvenser av sykdom og sykehusinnleggelse. I sykepleie til barn og ungdom tar man utgangspunkt i barnets/ungdommens og omsorgspersonenes ressurser, behov og opplevelse av sykdom og behandling, og ivaretar deres autonomi og integritet. Barnesykepleieren har sitt arbeid i barnemedisinske avdelinger, barnekirurgiske avdelinger, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder. 56
Emnekode og -navn Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde Engelsk navn Studiepoeng 10 Spesialisering Barnesykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innhold Barnesykepleie i et historisk perspektiv Barnesykepleierens funksjonsområder - Forebygging - Behandling - Lindring - Rehabilitering/habilitering - Undervisning og veiledning - Administrasjon og ledelse - Forskning og utvikling Barns utvikling og psykososiale behov - Vekst, fysisk, psykisk og sosial utvikling - Fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser - Tilknytning, språkutvikling og lek - Særtrekk ved grunnleggende behov på ulike alderstrinn - Barns/ungdoms forståelse av livskvalitet, helse, smerte og reaksjon på sykdom og sykehusinnleggelse - Samspill og kommunikasjon med barn og ungdom - Forberedelse til undersøkelser prosedyrer og behandling Helhetlig ivaretakelse av familien - Barnesykepleierens direkte og indirekte pasientrettede funksjon - Forskrift om barn i helseinstitusjon og lov om pasient- og brukerrettigheter - Stress, mestring, krise og krisereaksjoner hos barn/ungdom og deres familie - Familieperspektivet i barnesykepleie - Barn/ungdom i familier med flerkulturell bakgrunn Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om særtrekk ved barns grunnleggende behov har inngående kunnskap om barns vekst og utvikling har inngående kunnskap om viktigheten av samspill med barn og unge samt foreldre-barntilknytning har inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter på helseinstitusjoner 57
kan anvende kunnskap om barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde Ferdigheter: kan analysere teori knyttet til barns/foreldres/søskens helse, livskvalitet, stress og mestring kan analysere teori om barns utvikling, samspill og tilknytning kan analysere teori om kommunikasjon med barn og ungdom Generell kompetanse: kan analysere yrkesetiske og andre relevante etiske problemstillinger i barnesykepleiefaget kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Gruppearbeid med fremlegg i plenum Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Barn/ungdom innlagt i sykehus. Studieoppgave 2: Barn/ungdoms grunnleggende behov. Oppgave 1 utføres i gruppe. Oppgave 2 er individuell. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudent og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang på besvarelsen: ca. 5000 ord. 1. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensor. Én sensor må være ekstern. 58
Pensum Barnesykepleieforbundet Norsk Sykepleieforbund (2009). Funksjonsbeskrivelse for barnesykepleier. (3 sider) Lastet ned 12.03.12 fra: https://www.sykepleierforbundet.no/content/300013/funksjonsbeskrivelse%20for%20barnes ykepleier%20des%202009.pdf Betz, C. L. (2008) Immigrant children: unmet needs and myriad of nursing conserns. Journal of Pediatric Nursing, 23 (3), 157-160. (4 sider) Brinchman, B. S. (Red.). (2002). Bære hverandres byrder. Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider) Kap. 4, s. 65-85 Bunkholdt, V. (2000). Utviklingspsykologi. Oslo: Universitetsforlaget. (80 sider) Kap. 8: Kognitiv utvikling, s. 98-127 Kap. 9: Språkutvikling, s. 127-140 Kap. 10: Moralutvikling, s. 139-149 Kap. 12: Utvikling av identitet og personlighet, s. 163-173 Kap. 14: Erik. H. Eriksons modell om den psykososiale utvikling, s. 192-209 Chinn, P. L. & Kramer, M. K. (2011). Integrated theory and knowledge development in nursing. (8. utg.). Missouri: Mosby. (36 sider) 5 Kap. 1: Nursing s Fundamental Patterns of Knowing, s. 1-22 Kap. 5: Personal Knowledge Development, s. 109-123 Grønseth, R. & Markestad, T. (2011). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. (6 sider) Kap. 9: Kommunikasjon med barn og unge Haraldstad, K., Sørum, R., Eide, H., Natvig, G. K. & Helseth, S. (2011) Pain in children and adolescents: prevalence, impact on daily life, and parents perception, a school survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences 25, 27-31. (9 sider) Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby. (12 sider) Kap. 1. Haiat, H., Bar-Mor, G. & Shochat, M. (2003). The world of the child: a world of play even in the hospital. International Pediatric Nursing, 18 (3), 209-14. (5 sider) Justus, R., Wilson, J., Walther, V., Wyles, D., Rode, D. & Lim-Sulit, N. (2006). Preparing children and families for surgery: mount Sinai s multidisciplinary perspective. Pediatric Nursing, 32 (1), 35-42. (8 sider) Kelly, M., Jones, S. Wilson, V. & Lewis, P. (2012). How children s rights are constructed in family-centred care: A review of the literature. Journal of Child Health Care. Published online before print 22 February. (16 sider) 59
Kuo, D. Z., Houtrow, A. J., Arango, P., Kuhlthau, K. A., Simmons, J. M. & Neff, J. M. (2012). Family-centred care: current applications and future directions in pediatric health care. Matern Child Health J 16, 297-305. (10 sider) Miles, M. S. (2003). Support for parents during a child s hospitalization. AJN, 103 (2), 62-4. (3 sider) Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 sider) Kap. 3. Reinfjell, T., Diseth, T. H. & Vikan, A. (2007). Barn og kreft: barns tilpasning til og forståelse av alvorlig sykdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, 724-734. (10 sider) Streuli, J., Michel, M. & Vayena, E. (2011) Children s right in pediatrics. Eur J Pediatr 170; 9-14. (6 sider) Twycross, A., Dowden, S. J. & Bruce, E. (Red.) (2009). Managing Pain in Children. Oxford: Wiley-Blackwell. (120 sider) Kap. 1: Why managing pain in children matters, s. 1-12 Kap. 5: Non-drug methods of pain relief, s. 67-80 Kap. 6: Pain assessment, s. 85-106 Kap. 7: Managing acute pain in children, s. 109-140 Kap. 8: Chronic pain in children, s. 145-164 Kap. 10: Management of painful procedures, s. 201-216 Valentine, F. & Lowes, L. (Red.) (2007). Nursing care of children and young people with chronic illness. Oxford: Blackwell Publishing. (44 sider) Kap. 3: Impact upon the child and family, s. 55-79 Kap. 5: Empowering children, young people and their families, s. 107-127 Young, B., Dixon-Woods, M., Windridge, K. C. & Heney, D. (2003). Managing communication with young people who have a potentially life threatening chronic illness: qualitative study of patients and parents. BMJ, 326, 305-10. (4 sider) Til sammen 421 sider 60
Emnekode og -navn Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Pediatric Nursing, level 1 Studiepoeng 10 Spesialisering Barnesykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, barnekirurgisk avdeling, postoperativ avdeling og medisinsk barneavdeling. Innhold Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller kritisk syke barn i alle aldere fra for tidlig fødte til ungdom Ivaretagelse av barn og ungdoms grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander Kommunikasjon og samarbeid med barn/ungdom og deres omsorgspersoner Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og/eller behandling Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening Å redusere stress og lindre smerte og ubehag Kunnskapsbasert barnesykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap i patofysiologi, om sykdommer hos barn og om behandling av disse kan anvende kunnskap om observasjoner og overvåkning av akutt og/eller kritisk syke barn har inngående kunnskap om avansert medisinsk utstyr, med vektlegging av et barnesikkert miljø kan anvende kunnskap om barns grunnleggende behov kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på kan anvende kunnskap for å redusere stress, smerte og ubehag 61
Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor barnesykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet/ungdommen og deres omsorgspersoner - kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets/ungdommens smerte og ubehag - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets/ungdommens/omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen - kan forebygge komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold - kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets/ungdommens tilstand - kan iverksette trygghetsskapende tiltak Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i barnesykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 1. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. 62
Pensum Helseth, S. & Misvær, N. (2009). Adolescents perceptions of quality of life: what it is and what matters. Journal of Clinical Nursing, 19 (9-10), 1454-1461. (4 sider) Hovde, K. R., Granheim, T. H., Christophersen, K.-A. & Dihle, A. (2011) Norske sykepleieres kunnskap om og holdning til smerter hos barn. Sykepleien Forskning, 6, 332-338. (8 sider) Krauss, B. & Green, S. M. (2006). Procedural sedation and analgesia in children. Lancet, 367, 766-778. (13 sider) LaMontagne, L. L., Hepworth, J. T. & Salisbury, M. H. (2001). Anxiety and postoperative pain in children who undergo major orthopedic surgery. Applied Nursing Research, 14 (3), 119-24. (5 sider) Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. (56 sider) Kap. 2: Vekst og fysisk utvikling, s. 13-26 Kap. 3: Psykomotorisk utvikling, s. 27-36 Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen, s. 37-49 Kap. 6: Forebyggende helsearbeid blant barn, s. 63-72 Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn, s. 73-86 MacKean, G. L., Thurston, W. E. & Scott, C. M. (2005). Bridging the divide between families and health professionals perspectives on family-centered care. Health Expectation, 8, 74-85. (10 sider) Nilsson, K. & Larsson, L. L. (2005). Anestesi till barn. I M. A. B. Halldin & S. I. Lindahl (Red.). Anestesi. Stockholm: Liber. s. 451-476. (26 sider) Refsum, S. (2006). Barnekirurgi (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (4 sider) Kap. 3: Fosterdiagnostikk, s. 42-44 Kap. 4: Alarmsignaler hos nyfødte, s. 45-47 Runeson, I., Hallström, I., Elander, G. & Hermeren, G. (2002). Children s needs during hospitalization: an observational study of hospitalized boys. International Journal of Nursing Practice, 8, 158-66. (8 sider) Skandberg, B. T. & Grønlie, I. (2011). Smertebehandling. I Generell veileder/legemidler. Barnelegeforeningen PedWeb. Hentet fra http://www.legeforeningen.no/id/110425.0 (3 sider) Kap. 13.4 Shields, L., Kristensson-Hallström, I. & O Callagan, M. (2003). An examination of the needs of parents of hospitalized children: comparing parent s and staff s perceptions. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 17, 176-84. (8 sider) Spice, J. (2008) Promoting healthy eating: the role of pre-operative assessment. Paediatric nursing, 20, (4), 14-18. (5 sider) 63
Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie I. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (84 sider) Kap. 6: Fosterets vekst og utvikling, s. 86-97 Kap. 7: Fra fødeavdeling til nyfødt intensivavdeling Komplikasjoner i svangerskapet og ved fødsel, s. 98-112 Kap. 9: Enteral og parenteral ernæring, s. 165-179 Kap. 11: Medikamenter til nyfødte, s. 212-220 Kap. 12: Møtet med familien på nyfødtavdelingen, s. 224-243 Kap. 14: Smertefysiologi, s. 259-266 Kap. 17: Grunnleggende sykepleie til nyfødte, s. 289-300 Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (53 sider) Kap. 19: Medisinske problemer knyttet til umodenhet, s. 14-26 Kap. 20: Sykepleie til premature barn, s. 27-56 Kap. 21: Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP, s. 57-79 Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. (95 sider) Kap. 7: Undervisning, s. 116-155 Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende, s. 157-200 Kap. 10: Å veilede kollegaer, s. 268-278 von Baeyer, C. L. (2009) Children s self-report of pain intensity: what we know, where we are headed. Pain Res Manage, 14 (1), 39-45. (6 sider) von Baeyer, C. L. & Spagrud, L. J. (2007) Systematic review of observational (behavioral) measures of pain for children and adolescents aged 3 to 18 years. Pain, 127, 140-150. (10 sider) Watson, A. T. & Visram, A. (2003). Children s preoperative anxiety and postoperative behavior review article. Paediaric Anaesthesia, 13, 188-204. (15 sider) Ångström-Brännström, C., Norberg, A. & Jansson, L. (2008). Narratives of Children With Chronic Illness About Being Comforted. Journal of Pediatric Nursing, 23, (4), 310-316. (7 sider) Til sammen 420 sider 64
Emnekode og -navn Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Engelsk navn Clinical Studies in Pediatric Nursing, level 2 Studiepoeng 15 Spesialisering Barnesykepleie Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, barnekirurgisk avdeling, postoperativ avdeling og medisinsk barneavdeling. Forkunnskapskrav Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller kritisk syke barn i alle aldere fra for tidlig fødte til ungdom Ivaretagelse av barn og ungdoms grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander Kommunikasjon og samarbeid med barn/ungdom og deres omsorgspersoner Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og/eller behandling Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening Å redusere stress og lindre smerte og ubehag Kunnskapsbasert barnesykepleie Skriftlig og muntlig dokumentasjon av barnesykepleie Helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i barnets/ungdommens vitale funksjoner og grunnleggende behov Ivaretagelse av barn/ungdom, søsken og familiens behov ved akutt og kronisk sykdom Barnesykepleierens pedagogiske funksjon Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 65
Kunnskap: har inngående kunnskap i patofysiologi, sykdommer hos barn og behandling av disse kan anvende kunnskap om observasjoner og overvåkning av akutt og/eller kritisk syke barn har inngående kunnskap om avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets/ungdommens sikkerhet kan anvende kunnskap om barns grunnleggende behov kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på kan anvende kunnskap for å redusere stress, smerte og ubehag kan anvende kunnskap om barns kroniske sykdommer Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor barnesykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde - kan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet/ungdommen og deres omsorgspersoner - kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets/ungdommens smerte og ubehag - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og foreldres behov og ressurser - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ/organsystemer - kan forebygge komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold - kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets/ungdommens/omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen - kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets/ungdommens tilstand - kan iverksette trygghetsskapende tiltak Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i barnesykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. 66
Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 2. semester. Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Colville, G., Kerry, S. & Pierce, C. (2008). Children s factual and delusional memories of intensiv care. American journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 17, 977-981. (6 sider) Conde-Agudelo, A., Balizán. J. M. & Diaz-Rosselo, J. (2012). Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants (review). Evidence-Based Child Health 7 (2), 764-787. (24 sider) Huang, L. (2009). Bronchiolitis. I H. Kirpalani & L. H. Huang (Red.). Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (5 sider) Kap. 6B, s. 128 132 Huang, L. (2009). Septic Shock. I H. Kirpalani & L. H. Huang (Red.). Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (12 sider) Kap. 18A, s. 648 659 Joffe, M. D., Bachur, R. G. & Wiley, J. (2010). Emergency care of moderate and sevre thermal burns in children. UpToDate lastet ned 22. mars 2011 fra http://www.uptodate.com/contents/emergency-care-of-moderate-and-severe-thermal-burns-inchildren?source=search_result&selectedtitle=2%7e150 (29 sider) Johnson, P. J. (2011). Neonatal pharmacology pharmacokinetics. Neonatal Network, 30 (1), 54-61. (7 sider) Kirpalani, H. & Huang, L. H. (2009). Trauma. I Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (56 sider) Kap. 20, s.732 788 67
Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. (45 sider) Kap. 10: Det nyfødte barnet, s. 104-142 Kap. 18: Blodsykdommer, s. 289-296 McGahey, P. R. (2002). Family Presence During Pediatric Resuscitation: A focus on Staff. Critical Care Nurse, 22, (6), s. 29-34. (6 sider) Mostad, U. & Fasting, S. (2010). Intensivmedisinsk behandling av barn. Tidsskrift for Den Norske legeforening, 130 (1), 40-3. (3 sider) Refsum, S. (2006). Barnekirurgi (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (36 sider) Kap. 9: Onkologi, s. 220-233 Kap. 10: Traumatologi, s. 234-257 Smeland, A. & Reinertsen, H. (2012). Smertevurdering og behandling av postoperative smerter hos barn. Tidsskriftet Kirurgen, in press. (8 sider) Smith, P. G. (2009). Mechanical Ventilation of Pediatric Patients. I H. Kirpalani & L. H. Huang (Red.). Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (26 sider) Kap. 6D, s. 149 175 Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie I. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (167 sider) Kap. 5: Etikk i nyfødtmedisin, s. 64-81 Kap. 8: Vanlige problemer i nyfødtperioden, s. 116-164 Kap. 10: Perinatale infeksjoner, s. 180-211 Kap. 13: Samspill mellom for tidlig fødte barn og foreldre, s. 244-266 Kap. 15: Smertebehandling, s. 267-283 Kap. 18: Amming, s. 301-334 Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (76 sider) Kap. 23: Nevrologiske problemer: IVH og ROP, s. 89-104 Kap 25: Resuscitering av nyfødte, s. 120-123 Kap. 26: Asfyksi hypoksisk-ischemisk encephalopati, s. 124-133 Kap. 27: Respirasjonssvikt og respirasjonsstøttende behandling av nyfødte, s. 134-148 Kap. 28: Sirkulasjonssvikt hos nyfødte Sjokk, s. 149-151 Kap. 29: Hjerte og kretsløp i nyfødtperioden, s. 152-175 Kap. 30: Blodgasser og forstyrelser i syre-base balansen, s. 176-186 Tveiten, L., Rajka, Th. & Jacobsen, D. (Red.) (2007). Forgiftninger. I Veileder i akutt pediatri (2. utg.). Barnelegeforeningen PedWeb (25 sider) ev. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=100970&subid=0 Kap. 13, s. 330-355 68
Visser, G. H. A. & Anceschi, M. M. (2001). Guidelines of antepartum corticosteroids. Prenat Neonat Med, 6, (Suppl. 2), 78-80. (3 sider) Valentine, F. & Lowes, L. (Red.) (2007). Nursing Care of Children and Young People with Chronic Illness. Oxford: Blackwell Publishing. (90 sider) Kap. 8: Acute Emergencies, s. 183-200 Kap. 9: Adolescence, s. 203-230 Wadhwa, A. (2009). Bacterial Meningitis. I H. Kirpalani & L. H. Huang (Red.). Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (5 sider) Kap. 18C, s. 664-668 Til sammen 629 sider 69
Emnekode og -navn Barnemedisin Engelsk navn Pediatrics, Neonatology and Pediatric Surgery Studiepoeng 10 Spesialisering Barnesykepleie Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap i pediatri og nyfødtmedisin og relevante emner innenfor anestesiologi og kirurgi. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling. Innhold Nyfødtmedisin Klinisk pediatri Intensivmedisin til barn Barnekirurgi Nevrokirurgi Barneanestesi Smertebehandling Barns psykiske helse Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om gassutveksling i lungene, og om utvikling og behandling av lungesvikt har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles har inngående kunnskap i nyfødtmedisin, klinisk pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn/ungdom har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn/ungdom har inngående kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger har inngående kunnskap om (postoperativ) smerte- og kvalmebehandling av barn og unge kan anvende kunnskap om medisinskteknisk utstyr som brukes i nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn og unge har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn og ungdom 70
kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn og unge, delegert av lege kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn/ungdom Generell kompetanse: kan anvende kunnskap og ferdigheter for å delta i, gjennomføre, overvåke og evaluere avansert medisinsk behandling av barn og ungdom kan anvende sine kunnskap og ferdigheter i vurdering og behandling av smerter hos barn og ungdom kan anvende sin kunnskap i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen kan kommunisere faglige problemstillinger og analyser i tverrfaglige fora for pasientbehandling Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 3. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Bringager, H., Hellebostad, M. & Sæter, R. (2003). Barn med kreft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (45 sider) Kap. 2. De enkelte kreftformer, s. 61-80 og 88-110 Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. (203 sider) Kap. 11: Infeksjoner, s. 143-159 Kap. 12: Allergi, atopi og anafylaksi, s. 160-166 Kap. 13: Luftveiene og lungene, s. 167-192 Kap. 14: Hjertet og kretsløpet, s. 193-207 Kap. 15: Fordøyelsesorganene, s. 208-235 71
Kap. 16: Nyrene, urinveiene og genitalia, s. 236-262 Kap. 17: Nervesystemet og musklene, s. 263-288 Kap. 20: Ledd og skjelett, s. 305-320 Kap. 21: Endokrine sykdommer, s. 321-337 Kap. 22: Hudsykdommer, s. 338-362 Refsum, S. (2006). Barnekirurgi. (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (172 sider) Kap. 5: Neonatalkirurgi, s. 48-110 Kap. 6: Gastroenterologi, s. 111-142 Kap. 7: Hernie og hydrocele, s. 143-147 Kap. 8: Urologi, s. 148-219 Til sammen 420 sider 72
Emnekode og -navn Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Engelsk navn Clinical Studies in Pediatric Nursing, level 3 Studiepoeng 20 Spesialisering Barnesykepleie Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, barnekirurgisk avdeling, postoperativ avdeling og medisinsk barneavdeling. Forkunnskapskrav Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Systematisk observasjon og overvåking av akutt, kritisk og kronisk syke barn Ivaretagelse av barn og ungdoms grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander Kommunikasjon og samarbeid med barn/ungdom og deres omsorgspersoner Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og/eller behandling Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening Å redusere stress og lindre smerte og ubehag Kunnskapsbasert barnesykepleie Skriftlig og muntlig dokumentasjon av barnesykepleie Helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i barnets/ungdommens vitale funksjoner og grunnleggende behov Ivaretagelse av barn/ungdom, søsken og familiens behov ved akutt, kritisk og kronisk sykdom Barn og ungdom som dør Det utsatte barnet/utsatt ungdom Barn/ungdom, familier med ulik kulturell bakgrunn Barnesykepleierens pedagogiske funksjon Barnesykepleierens administrative funksjon Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 73
Kunnskap: har inngående kunnskap i patofysiologi, sykdommer hos barn og behandling av disse kan anvende kunnskap om observasjoner og overvåkning av akutt og/eller kritisk syke barn har inngående kunnskap om avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets/ungdommens sikkerhet kan anvende kunnskap om barns grunnleggende behov kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på kan anvende kunnskap for å redusere stress, smerte og ubehag kan anvende kunnskap om barns kroniske sykdommer kan anvende kunnskap om barn/ungdom som dør kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor barnesykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet/ungdommen og deres omsorgspersoner - kan anvende kunnskap om barns/ungdoms måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets/ungdommens smerte og ubehag - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og foreldres behov og ressurser - kan identifisere akutte og problematiske situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ/organsystemer - kan forebygge komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold - kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets/ungdommens/omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen - kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets/ungdommens tilstand - kan iverksette trygghetsskapende tiltak - kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn/ungdom, omsorgspersoner, egen faggruppe og andre i helseteamet kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer 74
kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i barnesykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmenheten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser har handlingskompetanse i barnesykepleie Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i 4. semester. Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Aarli, Å., Andersen, G., Jansen, R. & Sommerfelt, K. (2010). Cerebral parese. I L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen (5. utg.). Oslo: Vett og Viten. (13 sider) Kap. 15, s. 213-225 Amin, A., Oragui, E., Khan. W. & Puri, A. (2010) Psychosocial considerations of perioperative care in children, with a focus on effective management strategies. Journal of Perioperative Practice, 20 (6), 198-202. (5 sider) 75
Austin, W., Kelecevic, J., Goble, E. & Mekechuk, J. (2009). An overview of moral distressand the paediatric intensive care team. Nursing Ethics, 16 (1) 57-67. (11 sider) Baldursdóttir, M. E. & Kristjánsdóttir, G. (2007). A clinical case study of a participation intervention method for burn dressing change in two children. Burn, 33, 518-521. (4 sider) Blanchard, S. S. & Bauman, L. (2009). Liver transplantation. I Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (17 sider) s. 492-509 Bringager, H., Hellebostad, M. & Sæter, R. (2003). Barn med kreft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (www.pensum.no ) (16 sider) Kap. 12: Når et barn dør av kreft, s. 221-237 Bugge, K. E. & Røkholt, E. G. (2009) Barn og ungdom som sørger. Bergen: Fagbokforlaget. (25 sider) Kap. 2: Sorg hos barn og ungdom, s. 27-51 Cook, K. A., Mott, S., Lawrence, P., Jablonski, J., Grady, R. M., Norton, D., Liner, K. P., Cioffin, J., Hickey, P., Reidy, S. & Connor, J. A. (2011). Coping while caring for the dying child. Nurses experiences in an acute care setting. Journal of Pediatric nursing, in press. (10 sider) De, D. & Richardson, J. (2008). Cultural safety: an introduction. Paediatric Nursing, 20 (2), 39-43. (5 sider) Drennan, J. (2010). Critical thinking as an outcome of a Master s degree in Nursing programme. Journal of Advanced Nursing 66 (2), 422-231. (9 sider) Due-Tønnessen, B., Meling, T. R., Eide, P. K. & Helseth, E. (2010). Hydrocephalus. I L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen (5. utg.). Oslo: Vett og Viten. (13 sider) Kap. 14, s. 213-222 Eriksson, A. S. & Nakken, K. O. (2003). Epileptiske syndromer hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen, 123 (10), 1362-4. (3 sider) Fanos, J. H., Little, G. A. & Edwards, W. H. (2009). Candles in the Snow: Ritual and memory for Siblings of infants Who Died in the Intensive Care Nursery. The journal of Pediatrics, June, 849-853. (5 sider) Fisher, H. R. (2001). The needs of parents with chronically sick children: a literature review. Journal of Advanced Nursing, 36 (4), 600-7. (7 sider) Frisch, A. M., Johnson, A., Timmons, S. & Weatherford, C. (2010). Nurse practitioner role in prepararing families for pediatric outpatient surgery. Pediatric Nursing, 36 (1), 41-47. (7 sider) 76
Gjæver, P. (2008). Lungesykdommer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (8 sider) Kap. 9: Cystisk fibrose, s. 96-103 Grøholt, B., Sommerschild, H. & Garløv, I. (2008). Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Tano Aschehoug. (40 sider) Kap. 25: Kriser og katastrofer, s. 290-299 Kap. 27: Mestring i familier med funksjonshemmede barn, s. 308-315 Gursky, B. (2007). The effect of educational interventions with siblings of hospitalizes children. Journal of Development & Behavioural Pediatrics, 28, 392-398. (6 sider) Helseth, E., Wester, K., Meling, T. R., Bakke, S. J., Lote, K., Scheie, D., Wesenberg, F. & Langmoen, I. A. (2010). Intrakranialesvulster. I L. Gjerstad, E. Helseth og T. Rootwelt (Red.). Nevrologi og Nevrokirurgi fra barn til voksen (5. utg.). Oslo: Vett og Viten. (22 sider) Kap. 39, s. 567-588 Henriksen, Th. & Vinorum, O. G. (2007). Økt intrakranielt trykk og hjerneødem. I Veileder i akutt pediatri (2. utg.). Barnelegeforeningen PedWeb. (3 sider) Ev.: http://www.legeforeningen.no/id/122432.0 Kap. 11.10, s. 308-311 Hopia, H., Paavilainen, E. & Åstedt-Kurki, P. (2004). Promoting health for families of children with chronic conditions. Journal of Advanced Nursing 48 (6), 575-583. (9 sider) Koller, D. & Goldman, R. D. (2011). Distraction techniques for children undergoing procedures: a critical review of pediatric research. Journal of Pediatric Nursing. In Press. (30 sider) Latchman, A. & Hollenberg, R. (2009). Care of the postoperative neurosurgical patient. I Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (10 sider) s. 358-367 Lerdal, B. & Sørensen, K. (2008). Familiearbeid i habilitering. I Tetzchner, S., Hesselberg, F. & Schiørbeck, H. (Red.). Habilitering. Gyldendal Akademisk. (36 sider) Kap. 17, s. 465-449 London, F. (2004). How to Prepare Families for Discharge in the Limited Time Available? Pediatric Nursing, 30 (3), 212-14 og 227. (4 sider) Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. (32 sider) Kap. 5: Emosjonelle forstyrrelser og atferdsvansker, s. 50-62 Kap. 9: Genetisk betingede sykdommer, s. 94-103 Kap. 23: Miljøbetingede skader og sykdommer, s. 363 McCoskey, L. (2008). Nursing Care guidelines for prevention of nasal breakdown in neonates receiving nasal CPAP. Advances in Neonatal Care 8 (2), 116-124. (8 sider) 77
Monterosso, L., Kristjanson, L., Aoun, S. & Philps, M. B. (2007). Supportive and palliative care needs of families of children with life-threatening illnesses in Western Australia: evidence to guide the development of a palliative care service. Palliative Medicine, 21, 689-696. (7 sider) Nielson, D. (2012). Discussing death with pediatric patients: implications for nurses. Journal of Pediatric Nursing. Article in press. (6 sider) Rajka, L. G. K. (2011). Bare du ikke ligner læren min! Tilrettelegging for læring hos ungdom som har kronisk sykdom. I A. Lerdal & M. S. Fagermoen (Red.). Læring og mestring. Oslo, Gyldendal Akademisk. (30 sider) Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg? Oslo: Gyldendal Akademisk. (36 sider) Kap. 4 og 6, s. 88-113, 127-138 Salvesen, R. S., Mostad, U. & Aadahl, P. (2005). Omsorg for barn med trakeostomi. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 125 (7), 907-9. (3 sider) Sommer, F., Ramstad, K. & Vøllo, A. (2010) Habilitering av barn med nevrologiske tilstander. I L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen (5. utg.). Oslo: Vett og Viten. (7 sider) Kap. 43, s. 621-628 Spence, K. (2011). Ethical advocacy based on caring: a model for neonatal and paediatric nurses. Journal of Paediatrics and Child Health, 47, 642-654. (3 sider) Sørensen, K., Vestrheim, I. E. & Lerdal, B. (2011). Førskolebarn med funksjonsnedsettelser en multimodal tilnærming for å fremme mestring. I A. Lerdal & M. S. Fagermoen (Red.). Læring og mestring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (22 sider) Sørheim, T. A. (2008). Habilitering i et fleretnisk Norge. I S. Tetzchner, F. Hesselberg & H. Schiørbeck (Red.). Habilitering. Gyldendal akademisk. (15 sider) Kap. 18, s. 500-514 Strømme, P. (2010). Utviklingshemming og nevrologiske syndromer. I L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen (5. utg.). Oslo: Vett og Viten. (16 sider) Kap. 12, s. 177-192 Suddaby, E. C. (2001). Contemporary thinking for congenital heart disease. Pediatric Nursing, 27 (3), 233-38, 270. (7 sider) Sullivan, C. F. (2008). Cybersupport: empowering asthma caregivers. Pediatric Nursing, 34 (3), 217-224. (8 sider) Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (119 sider) Kap. 22: Huden til det premature barnet, observasjon, vurdering og stell, s. 80-88 78
Kap. 24: Klar for hjemreise? Familien utskrives fra sykehuset og reiser hjem med barnet, s. 105-116 Kap. 31: Det akutt kritisk syke barnet, s. 190-223 Kap. 32: Transport av premature og syke nyfødte, s. 224-237 Kap. 33: Sykepleie til nyfødte med medfødt hjertefeil, s. 238-256 Kap. 34: Sykepleie til barn med nevrologiske symptomer, s. 257-270 Kap. 35: Neonatal kirurgi og sykepleie til barn som er operert, s. 271-286 Kap. 36: Det alvorlig syke og døende barnet, s. 287-295 Tanner, C. A. (2006). Thinking like a nurse: a research-based model of clinical judgment in nursing. Journal of Nursing Education, 45, 204-211. (6 sider) Trollvik, A. (2011) Barn som har astma helsefremmende læring. I A. Lerdal & M. S. Fagermoen (Red.). Læring og mestring. Oslo, Gyldendal Akademisk. (25 sider) Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. (95 sider) Kap. 7: Undervisning, s. 116-155 Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende, s. 157-200 Kap. 10: Å veilede kollegaer, s. 268-278 Wennick, A. & Hallström, I. (2007). Families lived experence one year after a child was diagnosed with type 1 diabetes. Journal of Advanced Nursing, 60 (3), 299-307. (8 sider) Youngblut, J. M. et al. (2000). Effects of pediatric head trauma for children, parents, and families. Critical Care Nursing Clinics of North America, 12 (2), 227-35. (7 sider) Zaki, E. (2009). Renal Transplantation. I Manual of Pediatric Intensive Care. Shelton: People s Medical Publishing House-USA. (6 sider) s. 441-447 Øren, G. (2012). Fedmeproblematikkens utfordringer. I G. Øren (Red.). Overvekt hos barn og ungdom forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider) Kap. 1, s. 21-38 Øren, G. (2012). Overvekt, psykososiale faktorer og psykisk helse. I G. Øren (Red.). Overvekt hos barn og ungdom forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen: Fagbokforlaget. (24 sider) Kap. 7, s. 105-130 Øren, G. (2012). Samhandling og kommunikasjon om overvektproblematikk. I G. Øren (Red.). Overvekt hos barn og ungdom forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider) Kap. 11, s. 193-212 Til sammen 844 sider 79
14. Emnebeskrivelser Intensivsykepleie Om intensivsykepleie Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være: pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en sykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved svikt i pasientens organ/organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperative avdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er prematuravdelinger, intermediæravdelinger, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og katastrofe- og krigsområder. 80
Emnekode og -navn Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde Engelsk navn Intensive and Critical Care Nursing Studiepoeng 10 Spesialisering Intensivsykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innhold Intensivsykepleie i et historisk perspektiv Intensivsykepleierens funksjonsområder: - Forebygging - Behandling - Lindring - Rehabilitering - Undervisning og veiledning - Administrasjon og ledelse - Forskning og utvikling Å ivareta intensivpasientens psykososiale behov - Kommunikasjon og samhandling med respiratorpasienten og den sederte eller komatøse pasient - Sedasjon av intensivpasienten - Forebygging og behandling av intensivdelir - Når behandling ikke fører frem livets sluttfase Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om pasientens svikt i grunnleggende behov ved akutt og kritisk sykdom har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet har inngående kunnskap om beslutningsprosesser for livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende pasienter kan anvende kunnskap om intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde Ferdigheter: kan analysere teori om intensivpasientens opplevelse av å være kritisk syk kan analysere teori om kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende kan analysere teori om sedasjon av intensivpasienten kan analysere teori om helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i intensivpasientens grunnleggende behov 81
kan analysere teori om beslutningsprosesser for livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende pasienter Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Forebygging og behandling av intensivdelir. Studieoppgave 2: Ernæring til intensivpasienten. Oppgavene utføres i gruppe. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang på besvarelsen: ca. 5000 ord. 1. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensor. Én sensor må være ekstern. Pensum Almerud, S., Alapack, R. J., & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24, 130-136. (7 sider) Cooni, R. N. & Frankenfield, D. C. (2012). Determining energy needs in critically ill patients: equations or indirect calorimeters. Current Opinion in Critical Care, 18, 174-177. (7 sider) 82
Crocker, C. & Timmons, S. (2009). The role of technology in critical care nursing. Journal of Advanced Nursing, 65 (1), 52-61. (9 sider) Cypress, B. (2011). The lived ICU experience of nurses, patients and family members: a phenomenological study with Merleau-Pontian perspective. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 273-280. (7 sider) Forsgren, L. M. & Erikksson, M. (2010). Delirium-awareness, observation and interventions in intensive care units: a national survey of Swedish ICU head nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 296-303. (7 sider) Fredriksen, S. T. D. & Svensson, T. (2010). The bodily presence of significant others: Intensive care patients experiences in a situation of critical illness. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 5, 1-9. (8 sider) Fredriksen, S. T. D., Talseth, A. G. & Svensson, T. (2008). Body, strength and movement intensive care patients experience of body. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 3, 77-88. (11 sider) Gulbrandsen, T. (2010). Sedasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2.utg.). Oslo: Akribe. (12 sider) Gulbrandsen, T. (2010). Livets sluttfase. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (13 sider) Hofsø, K. & Coyer, F. M. (2007). Part 1. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: Contributing factors. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 249-255. (7 sider) Hofsø, K. & Coyer, F. M. (2007). Part 2. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: A patient perspective. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 316-322. (6 sider) Høye, S. & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members experiences with nurses and the intensive care context: a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 24-32. (8 sider) Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. (74 sider) Hough, M. C. (2008). Learning, decisions and transformation in critical care nursing practice. Nursing Ethics, 15 (3), 322-331. (9 sider) Jensen, G. L. & Wheeler, D. (2012). A new approach to defining and diagnosing malnutrition in adult critical care. Current Opinion in Critical Care, 18, 206-211. (5 sider) Jones, S. & Pisani, M. A. (2012). ICU delirium: an update. Current Opinion in Critical Care, 18, 146-151. (5 sider) 83
Karlsson, V., Bergbom, I. & Forsberg, A. (2011). The lived experiences of adult intensive care patients who were conscious during mechanical ventilation: a phenomenologicalhermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 28, 6-15. (9 sider) McClave, S. A. et al. (2009). Guidelines for the provision and assessment of nutrition support therapy in the adult critically ill patient: Society of critical care medicine (SCCM) and American society for parenteral and enteral nutrition (A.S.P.E.N). Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 33 (3), 277-316. (39 sider) Mehta, N., Copher, C. & A.S.P.E.N (2009). A.S.P.E.N clinical guidelines: nutrition support of the critically ill child. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 33 (3), 260-275. (15 sider) Mobley, M. J. et al. (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 256-263. (8 sider) Morandi, A., Watson, P. L., Traubucchi, M. & Elly, E. W. (2009). Advances in sedation for critical ill patients. Minerva Anestesiologica, 75, 385-391. (6 sider) Mueller, C., Compher, C., Ellen, D. M. & A.S.P.E.N (2011). A.S.P.E.N clinical guidelines: nutrition screening, assessment, and intervention in adults. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 35 (1), 16-23. (7 sider) Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. (2 sider) Persenius, M. W., Hall-Lord, M. & Wilde-Larsson, B. (2009). Grasping the nutritional situation: a grounded theory study of patients experiences in intensive care. Nursing in Critical Care, 14 (4), 166-174. (8 sider) Persenius, M. W., Wilde-Larsson, B. & Hall-Lord, M. L. (2009). To have and to hold nutritional controll: balancing between individual and routine care. A grounded theory study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 155-162. (7 sider) Pittiruti, M., Hamilton, H., Biffi, R., MacFie, J. & Pertkiwicz, M. (2009). ESPEN guidelines on parenteral nutrition: central venous catheters (access, care, diagnosis and therapy of complications). Clinical Nutrition, 28, 365-377. (12 sider) Randen, I. & Bjørk, I. T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: a survey of intensive care nurses perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 270-277. (7 sider) Schiemann, A., Hadzidiakos, D. & Spies, C. (2011). Managing ICU delirium. Current Opinion in Critical Care, 17, 131-140. (9 sider) Singer, P. et al. (2009). ESPEN guidelines on parenteral nutrition: intensive care. Clinical Nutrition, 28, 387-400. (13 sider) 84
Singer, P., Pichard, C., Heidegger, C. & Wernerman, J. (2010). Considering energy deficit in the intensive care unit. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 13, 170-176. (6 sider) Storli, S. L., Lindseth, A. & Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care, 23 (2), 86-96. (10 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (7 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2. utg.). Oslo: Akribe. (17 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Pasientens psykososiale behov. I. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg). Oslo: Akribe. (18 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Delir. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2. utg.). Oslo: Akribe. (10 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Ernæring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (29 sider) Treggiari, M. et al. (2009). Randomized trial of light versus deep sedation on mental health after critical illness. Critical Care Medicine, 37 (9), 2527-2534. (7 sider) Walker, R. & Heuberger, R. A. (2009). Predicitive equations for energy needs for the critically ill. Respiratory Care, 54 (4), 509-521. (10 sider) Wischmeyer, P. (2012). Parenteral nutrition and calorie delivery in the ICU: controversity, clarity, or call to action? Current Opinion in Critical Care, 18, 164-173. (9 sider) Til sammen: 441 sider 85
Emnekode og -navn Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, level 1 Studiepoeng 10 Spesialisering Intensivsykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier foregår ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, anestesiavdelinger og akuttmottak. Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved avansert akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten Ernæring ved akutt og kritisk sykdom Å forebygge og behandle delir Kunnskapsbasert intensivsykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom kan anvende kunnskap om forebygging og behandling av delir 86
Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor intensivsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens ernæringsbehov - kan forebygge angst og stress hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø - kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten - kan forebygge komplikasjoner, leieskader og psykiske senskader som følge av undersøkelser, intensivmedisinsk behandling og sykehusoppholdet generelt - kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 1. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. 87
Pensum Anifantaki, S. et al. (2009). Daily interruption of sedative infusions in an adult medicalsurgical intensive care unit: randomized trial. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), 1054-1060. (6 sider) Arif-Rahu, M. & Grap, M. J. (2010). Facial expression and pain in the critically ill noncommunicative patient: state of science review. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 343-352. (9 sider) Bakkelund, J. & Thorsen, B. (2010). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (15 sider) Berland, A., Berentsen, S. B. & Gundersen, D. (2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, 91 (1), 33-37. (4 sider) Berry, A. M., Davidson, P. M., Nicholson, L., Pascualotto, C. & Rolls, K. (2011). Consensus based clinical guidelines for oral hygiene in the critically ill. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 180-185. (5 sider) Braga, M., Ljungqvist, O., Soeters, P., Fearon, K., Weimann, A. & Bozzetti, F. (2009). ESPEN Guidelines on parenteral nutrition: surgery. Clinical Nutrition, 28, 378-386. (8 sider) Doherty, N. & Steen, C. D. (2010). Critical illness polyneuromyopathy (CIPNM); rehabilitation during critical illness. Therapeutic options in nursing to promote recovery. A review of the literature. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 353-362. (9 sider) Dreyer, A. & Nortvedt, P. (2007). Sedation of ventilated patients in intensive care units: Relatives experiences. Journal of Advanced Nursing, 61 (5), 549-556. (7 sider) Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (9 sider) Egerod, I. (2009). Cultural changes in ICU sedation management. Qualitative Health Research, 19, 687-696. (9 sider) Drover, J. W. et al. (2010). Nutrition therapy for the critically ill surgical patient: we need to do better! Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 34 (6), 644-651. (7 sider) Gardner, G. et al. (2009). Creating a therapeutic environment: a non-randomised controlled trial of a quite time intervention for patient in acute care. International Journal of Nursing Studies, 46, 778-786. (8 sider) Gèlinas, C., Fillion, L. & Puntillo, K. A. (2009). Item selection and content validity of the Critical-Care Pain Observation Tool for non-verbal adults. Journal of Advanced Nursing, 65 (1), 203-216. (13 sider) Germano, E. et al. (2009). Incidence and risk factors of corneal epithelial defects in mechanically ventilated children. Critical Care Medicine, 37 (3), 1097-1100. (3 sider) 88
Gulbrandsen, T. (2010). Smertelindring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (18 sider) Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2010). Personlig hygiene og velvære. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (29 sider) Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2010). Den postoperative pasient. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (57 sider) Guttormson, J. L., Chan, L., Weinert, C. & Savik, K. (2010). Factors influencing nurse sedation practice with mechanically ventilated patients: A.U.S. national survey. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 44-50. (6 sider) Haga, K. K. et al. (2011). The effect of tight glycemical control, during andt after surgery, on patient mortality and morbidity: A systematic review and meta-analysis. Journal of Cardiothoratic Surgery, 6 (3), 1-10. (10 sider) Henrichson, M., Ersson, A., Määttä, S., Segesten, K. & Berglund, A. L. (2008). The outcome of tactile touch on stress parameters in intensive care: a randomized controlled trial. Complementary Therapies in Clinical Practice, 14, 244-254. (9 sider) Heyland, D. K. et al. (2010). Impact of enteral feeding protocols on enteral nutrition delivery: results of a multicenter observational study. Journal of Parenteral and enteral nutrition, 34 (6), 675-684. (9 sider) Jack, L., Coyer, F., Courtney, M. & Venkatesh, B. (2010). Probiotics and diarrhea management in enterally tube fed critically ill patients What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 26, 314-326. (12 sider) Johnstone, L., Spence, D. & Koziol-McClain, J. (2010). Oral hygiene care in the pediatric intensive care unit: practice recommendations. Pediatric Nursing, 36 (2), 85-96. (10 sider) Karlsson, V., Forsberg, A. & Bergbom, I. (2010). Relatives experiences of visiting a conscious, mechanical ventilated patient a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 91-100. (9 sider) Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66 (4), 868-877. (10 sider) King, D. A., Cordova, F. & Scharf, S. M. (2008). Nutritional aspects of chronic obstructive pulmonary disease. Proceedings of the American Thoracic Sosiety, 5, 519-523. (4 sider) Marshal, A. P. et al. (2008). Eyecare in the critically ill: clinical practice guidelines. Australian Critical Care, 21, 97-109. (8 sider) McKiernan, M. & McCarthy, G. (2010). Family members lived experience in the intensive care unit: a phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 254-261. (7 sider) 89
Mehanna, H. M., Moledina, J. & Travis, J. (2008). Refeeding syndrome: what it is, and how to prevent and treat it. British Medical Journal, 336, 1495-1498. (4 sider) Meriläinen, M., Kyngäs, H. & Ala-Kokko, T. (2010). 24-hour intensive care: an observational study of an environment and events. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 246-253. (7 sider) Nilsson, U. (2008). The anxiety- and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87 (4), 780-807. (7 sider) Persenius, M. W., Hall-Lord, M. & Wilde-Larsson, B. (2009). Grasping the nutritional situation: a grounded theory study of patients experiences in intensive care. Nursing in Critical Care, 14 (4), 166-174. (8 sider) Persenius, M. W., Wilde-Larsson, B. & Hall-Lord, M. L. (2009). To have and to hold nutritional control: balancing between individual and routine care. A grounded theory study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 155-162. (7 sider) Pudas-Tänkä, S. M. et al. (2009). Pain assessment tools for unconcious or sedated intensive care patients: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), 946-956. (10 sider) Randen, I. & Bjørk, I. T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: a survey of intensive care nurses perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 270-277. (7 sider) Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. Klopstad (Red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk. (25 sider) Rothen, H., Stricker, K. H. & Heyland, D. K. (2010). Family satisfaction with critical care: measurements and messages. Current Opinion in Critical Care, 16, 623-631. (8 sider) Siempos, I., Dimopoulos, G. & Falaga, M. E. (2009). Meta-analysis on prevention and treatment of respiratory tract infections. Infect Dis Clin N Am, 23, 331-353. (18 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Infeksjonskontroll. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (9 sider) Treggiari, M. et al. (2009). Randomized trial of light versus deep sedation on mental health after critical illness. Critical Care Medicine, 37 (9), 2527-2534. (7 sider) Voepel-Lewis, T., Zanotti, J., Dammeyer, J. A. & Merkel, S. (2010). Reliability and validity of the face, legs, activity, cry, consolability behavioral tool in assessing acute pain in critically ill patients. American Journal of Critical Care, 19 (1), 55-61. (6 sider) Til sammen 451 sider 90
Emnekode og -navn Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Engelsk navn Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, level 2 Studiepoeng 15 Spesialisering Intensivsykepleie Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier foregår ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, anestesiavdelinger og akuttmottak. Forkunnskapskrav Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten og pårørende Å forebygge og behandle delir Helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov Ernæring ved akutt og kritisk sykdom Skriftlig og muntlig dokumentasjon av intensivsykepleien Kunnskapsbasert intensivsykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet 91
kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom kan anvende kunnskap om forebygging og behandling av delir Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ/organsystemer, som blant annet assistert respirasjon, sirkulasjon, ernæring og nyreerstattende behandling - kan identifisere akutte situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan forebygge angst og stress hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring for intensivpasienten - kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten - kan forebygge komplikasjoner, leieskader og psykiske senskader som følge av undersøkelser, intensivmedisinsk behandling og sykehusoppholdet generelt - kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. 92
Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 2. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Abusdal, G. & Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (22 sider) Alexiou, V.G., Ierodiakonou, V., Dimopoulos, G. & Falagas, M. E. (2009). Impact of patient position on the incidence of ventilator-associated pneumonia: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Critical Care, 24, 515-522. (7 sider) Bakkelund, J. & Thorsen, B. (2010). Lungesvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (119 sider) Bjerkelund, C. E., Christensen, P., Dragsund, S. & Aadal, P. (2010). Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for Den norske legeforening, 130 (5), 507-510. (4 sider) Bouza, E. & Burillo, A. (2009). Advances in the prevention and management of ventilatorassociated pneumonia. Current Opinion in Infectious Diseases, 22, 345-351. (6 sider) Cooney, R. N. & Frankenfield, D. C. (2012). Determining energy needs in critically ill patients: equations or indirect calorimeters. Current Opinion in Critical Care, 18, 174-177. (3 sider) Couchman, B. A. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 4-14. (11 sider) Coyer, F. M. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 71-80. (10 sider) Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Sirkulasjonssvikt. I T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (69 sider) 93
Engström, B., Uusitalo, A. & Engström, Å. (2011). Relatives involvement in nursing care: a qualitative study describing critical care nurses experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 1-9. (8 sider) Foster, A. (2010). More than nothing: the lived experience of tracheostomy while acutely ill. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 33-43. (9 sider) Gulbrandsen, T. (2010). Transport av intensivpasienter. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (6 sider) Gulbrandsen, T. (2010). Akutt nyresvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (23 sider) Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (8 sider) Halvorsen, K. et al. (2008). Priority dilemmas in dialysis: the impact of old age. Journal of Medical Ethics, 34, 585-589. (5 sider) Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53, 10-17. (7 sider) Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). The principle of justice in patient priorities in the intensive care unit: the role of significant others. Journal of Medical Ethics, 35, 483-487. (5 sider) Huang, Y. T. (2009). Factors leading to self-extubation of endotracheal tubes in the intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14 (2), 68-74. (7 s.) Jensen, G. L. & Wheeler, D. (2012). A new approach to defining and diagnosing malnutrition in adult critical illness. Current Opinion in Critical Care, 18, 206-211. (5 sider) Jones, S. F. & Pisani, M. ICU delirium: an update. Current Opinion in Critical Care, 18, 146-151. (5 sider) Mastad, V. & Gulbranden, T. (2010). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (25 sider) Mobley, M. J. et al. (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 256-263. (8 sider) Morrow, L., Gogineni, V. & Malesker, M. A. (2012). Probiotic, prebiotic, and synbiotic use in critically ill patients. Current Opinion in Critical Care, 18, 186-191. (5 sider) Muscedere, J. et al. (2008). Comprehensive evidence-based clinical practice guidelines for ventilator-associated pneumonia: Prevention. Journal of Critical Care, 23, 126-137. (9 sider) 94
Næss, M. (2009). Informasjon til enhver pris? Kasuistikk fra respiratorbehandling av en pasient. Sykepleien Forskning, 4 (2), 118-124. (6 sider) Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, J. H. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25 (1), 21-30. (12 sider) Piquette, D., Reeves, S. & LeBlanc, V. R. (2009). Stressfull intensive care unit medical crises: How individual responses impact on team performance. Critical Care Medicine, 37 (4), 1251-1255. (4 sider) Sinuff, T. Giacomini, M., Shaw, R., Swinton, M. & Cook, D. J. (2009). Living with dying : The evolution of family members` experience of mechanical ventilation. Critical Care Medicine, 37 (1), 154-158. (5 sider) Skillman, H. & Mehta, N. M. (2012). Nutrition therapy in the critically ill child. Current Opinion in Critical Care, 18, 192-198. (6 sider) Stafseth, S. (2010). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.) Oslo: Akribe. (34 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Pårørende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (13 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (10 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (8 sider) Sud, S., Sud, M., DPhil, J. O. F. & Adhikari, N. K. J. (2008). Effect of mechanical ventilation in prone position on clinical outcomes in patients with acute hypoxemic respiratory failure: a systematic review and meta-analysis. CMAJ, 178 (9), 1153-1161. (9 sider) Wischmeyer, P. (2012). Parenteral nutrition and calorie delivery in the ICU: controversy, clarity, or call to action? Current Opinion in Critical Care, 18, 164-173. (9 sider) Wlody, G. S. (2007). Nursing management and organizational ethics in the intensive care unit. Critical Care Medicine, 35 (2) Suppl., 29-35. (7 sider) Til sammen 521 sider. 95
Emnekode og -navn Intensivmedisin Engelsk navn Intensive and Critical Care Medicine Studiepoeng 10 Spesialisering Intensivsykepleie Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap i patofysiologi og intensivmedisinsk behandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander. Videre skal studenten tilegne seg inngående kunnskap i pediatri og nyfødtmedisin og i relevante emner innenfor anestesiologi og kirurgi. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke intensivmedisinsk behandling. Innhold Intensivmedisinsk behandling ved svikt i ulike organ/organsystemer Ekspansive prosesser i sentralnervesystemet og nevrokirurgi Aktuell kirurgi Pediatri og nyfødtmedisin Infeksjonssykdommer Obstetrikk og gynekologi Anestesiformer og ettervirkninger Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om teori og metoder i intensivmedisin har inngående kunnskap om teori og metoder i anestesiformer og ettervirkninger har inngående kunnskap om den kirurgiske stressrespons har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av avansert medisinskteknisk utstyr som brukes i intensivmedisinsk behandling kan anvende kunnskap om metoder og prinsipper for intensivmedisinsk behandling kan anvende kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger kan anvende kunnskap om metoder og prinsipper for administrering av avansert medisinskteknisk utstyr som brukes i intensivmedisinsk behandling Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor intensivmedisinsk behandling 96
kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning relatert til forordnet intensivmedisinsk behandling delegert av lege Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap i intensivmedisin for å administrere intensivmedisinsk behandling forordnet av lege Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelsninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 3. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Bernal, W. et al. (2008). Intensive care management of acute liver failure. Current Opinion in Critical Care, 14, 179-188. (9 sider) Dellinger, R. P. (2008). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2008. Critical Care Medicine, 36 (1), 296-324. (28 sider) Frossard, J., Steer, M. L. & Pastor, X. M. (2008). Acute pancreatitis. The Lancet, 371, 143-152. (9 sider) Halldin, M. & Lindal, S. (Red.) (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. (111 s.) Kap. 13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalationsanestesi Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulær blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blockadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi 97
Kap. 27: Att välja anestesiform Kap. 48: Temperaturregulering och malign hypertermi Kellum, J. A. (2008). Acute kidney injury. Critical Care Medicine, 36 (4), 141-145. (4 sider) Kirkpatrick, C. A. (2010). The HELLP syndrome. Acta Clinica Belgica, 65 (2), 91-97. (6 sider) Kristiansen, T. et al. (2010). Trauma systems and early management of severe injuries in Scandinavia: review of current state. International Journal of Care Injured, 41, 444-452. (8 sider) Lescot, T., Abdennour, L., Boch, A. L. & Puybasset, L. (2008). Traetment of intracranial hypertension. Current Opinion in Critical Care, 14, 129-134. (5 sider) Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. (119 sider) Hentet 22.03.11 fra http://www.lindegastherapeutics.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/opdahl/$file/o ksygentransport%20og%20oksygeneringssvikt.pdf Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (288 sider) Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi Kap. 2: Målemetodikk Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarct. Kap. 4: EKG Kap. 7: Hemodynamiske parameter, væsker Til sammen 587 sider 98
Emnekode og -navn Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Engelsk navn Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, level 3 Studiepoeng 20 Spesialisering Intensivsykepleie Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier foregår ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, anestesiavdelinger og akuttmottak. Forkunnskapskrav Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten og pårørende Å forebygge og behandle delir Helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov Ernæring ved akutt og kritisk sykdom Skriftlig og muntlig dokumentasjon av intensivsykepleien Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Kunnskapsbasert intensivsykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 99
Kunnskap: har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleie og spesialisert innsikt i helt kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens vitale funksjoner har inngående kunnskap om intensivsykepleiens vitenskapelige teori og metoder har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom kan anvende kunnskap om forebygging og behandling av delir kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale organ/organsystemer som blant annet assistert respirasjon, sirkulasjon, ernæring og nyreerstattende behandling - kan identifisere akutte situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan ta initiativ til å avvenne pasienten fra helt eller delvis kompenserende hjelp ved svikt i pasientens grunnleggende behov - kan forebygge angst og stress hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring for intensivpasienten - kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten - kan forebygge komplikasjoner, leieskader og psykiske senskader som følge av undersøkelser, intensivmedisinsk behandling og sykehusoppholdet generelt 100
- kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende sin kunnskap og sine ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser har handlingskompetanse i intensivsykepleie Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i 4. semester. Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Alfheim, H. B. & Laake, J. H. (2008). Kvantifisering av pleietyngde og utskrivningskriterier hos pasienter i oppvåkningsenhet. Sykepleien Forskning, 3 (2), 72-83. (12 sider) Bench, S. & Day, T. (2010). The user experience of critical care discharge: a meta-synthesis of qualitative research. International Journal of Nursing Studies, 47, 487-499. (13 sider) 101
Brodsky-Israeli, M. & Ganz, F. D. (2011). Risk factors associated with transfer anxiety among patients transferring from the intensive care unit to the ward. Journal of Advanced Nursing, 6783, 510-518. (8 sider) Burtin, C. et al. (2009). Early exercise in critically ill patients ebhances short-term functional recovery. Critical Care Medicine, 9 (37), 2499-2505. (7 sider) Castrèn, M. et al. (2009). Scandinavian clinical practice guidelines for therapeutic hypothermia and post-resuscitation care after cardiac arrest. Acta Anaesthesiologica Scandinavia, 58, 280-288. (8 sider) Cheatham, M. L. (2009). Abdominal compartment syndrome. Current Opinion in Critical Care, 15, 54-162. (9 sider) Clark, P. (2009). Teamwork. Building healthier workplaces and providing safer patient care. Critical Care Nurssing Quarterly, 32 (3), 221-231. (11 sider) Combes, A. et al. (2012). Extracorporeal membrane oxygenation for respiratory failure in adults. Current Opinion in Critical Care, 18, 99-104. (6 sider) Cox, C. E. et al. (2009). Surviving critical illness: Acute respiratory distress syndrome as experienced by patients and their caregivers. Critical Care Medicine, 37 (10), 2702-2708. (7 sider) Del Sorbo, L. & Slutsky, A. S. (2011). Acute respiratory distress syndrome and multiple organ failure. Current Opinion in Critical Care, 17, 1-6. (6 sider) Dirkes, S. (2011). Acute kidney injury: not just acute renal failure anymore? Critical Care Nurse, 31 (1), 37-49. (11 sider) Eckerblad, J., Eriksson, H., Kärner, A. & Edèll-Gustafsson, U. (2009). Nurses conceptions of facilitative strategies of weaning patients from mechanical ventilation a phenomenographic study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 225-232. (7 sider) Egerod, I. & Bagger, C. (2010). Patients experiences of intensive care diaries a focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 278-287. (9 sider) Egerod, I. & Christensen, D. (2009). Analysis of patients diaries in Danish ICUs: a narrative approach. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 268-277. (9 sider) Engebretsen, S. (2010). Sykepleie til pasienter i akuttmottak. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (15 sider) Faber, P. & Klein, A. A. (2009). Acute kidney injury and renal replacement therapy in the intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14 (4), 207-212. (5 sider) Fitzgerald, D. et al. (2010). The use of percutaneous ECMO support as a bridge to bridge in heart failure patients: a case report. Perfusion, 25 (5), 321-325. (4 sider) 102
Flodèn, A. & Forsberg, A. (2009). A phenomenographic study of ICU-nurses perceptions of and attitudes to organ donation and care of potential donors. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 306-313. (8 sider) Forel, J. M., Roch, A. & Papazian, L. (2009). Paralytics in critical care: not always the bad guy. Current Opinion in Critical Care, 15, 59-66. (8 sider) Forsgren, L. M. & Eriksson, M. (2010). Delirium awareness, observation and interventions in intensive care units: a national survey of Swedish ICU head nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 296-303. (7 sider) Fredriksen, S. T. D. & Svensson, T. (2009). Fra lært kropp til ulært kropp om overføring av erfart kunnskap fra intensivsykepleier til student i kliniske veiledningssituasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5 (1), 13-27. (14 sider) Gattinoni, L., Carlesso, E. & Cressoni, M. (2011). Assessing gas exchange in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: diagnosis techniques and prognosis relevance. Current Opinion in Critical Care, 17, 18-23. (5 sider) Glassford, N. J. & Bellomo, R. (2011). Acute kidney injury: how can we facilitate recovery? Current Opinion in Critical Care, 17, 562-568. (6 sider) Halvorsen, S. & Risøe, C. (2009). Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (18), 18853-1857. (4 sider) Hansen, B. S. & Seveinsson, E. (2009). Dissemination of research-based knowledge in an intensive care unit a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 147-154. (7 sider) Harder, E. (2010). Forgiftninger. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (8 sider) Hawkes, C., Foxcroft, D. R. & Yerrell, P. (2010). Clinical guideline for nurse-led early extubation after coronary artery bypass: an evaluation. Journal of Advanced Nursing, 66 (9), 2038-2049. (10 sider) Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2010). Den gravide og fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (9 sider) Hussain, S. et al (2009). Outcome among patients with acute renal failure needing continous renal replacement therapy: a single center study. Hemodialysis International, 13, 205-214. (9 sider) Jack, L., Coyer, F., Courtney, M. & Venkatesh, B. (2010). Probiotics and diarrhea management in enterally tube fed critically ill patients What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 26, 314-326. (12 sider) 103
Johannessen, G., Eikeland, A., Stubberud, D.-G. & Fagerström, L. (2011). A descriptive study of patient satisfaction and the structural factors of Norwegian intensive care nursing. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 281-289. (8 sider) Johansson, L., Ringdal, M. & Bergbom, I. (2008). Memories following physical trauma in patients treated in the ICU: does gender and head injury make a difference? International Emergency Nursing, 16, 241-249. (9 sider) Joseph A. & Rashid, M. (2007). The architecture of safety: hospital design. Current Opinions in Critical Care, 13, 714-719. (5 sider) Kramer, M. & Schmalenberg, C. (2008). Confirmation of a healthy work environment. Critical Care Nurse, 28 (2), 56-63. (7 sider) Lavelle, C. & Dowling, M. (2011). The factors wich influence nurses when weaning patients from mechanical ventilation: findings from a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 244-252. (8 sider) Magder, S. (2011). Hemodynamic monitoring in the mechanically ventilated patient. Current Opinion in Critical Care, 17, 36-42. (6 sider) Marini, J. J. (2011). Spontaneously regulated vs. controlled ventilation of acute lung injury/acute respiratory distress syndrome. Current Opnion in Critical Care, 17, 24-29. (5 sider) Meyer, K. (2010). Organdonasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (16 sider) Myhren, H. et al. (2009). Patients memory and psychological distress after ICU stay compared with expectations of the relatives. Intensive Care Medicine, 35, 2078-2085. (8 sider) Myhren, H., Ekeberg, Ø. & Stokland, O. (2011). Satisfaction with communication in ICU patients and relatives: comparisons with medical staffs expectations and the relationship with psychological distress. Patient Education and Counseling, 85, 237-244. (7 sider) Nakstad, A. R. & Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, 23-25. (3 sider) O Neal, H., Gray, A. & Thompson, A. (2008). Evaluating evidence-based practice within critical care. Nursing in Critical Care, 13, (3), 169-177. (8 sider) Patroniti, N., Isgro, S. & Zanella, A. (2011). Clinical management of severely hypoxemic patients. Current Opinion in Critical Care, 17, 50-56. (6 sider) Petrof, B. J., Jaber, S. & Matecki, S. (2010). Ventilator-induced diaphragmatic dysfunction. Current Opinion in Critical Care, 16, 19-25. (6 sider) 104
Pitsis, A. A. & Aikaterini, V. N. (2012). Mechanical assistance of the circulation during cardiogenic shock. Current Opinion in Critical Care, 12, 425-438. (12 sider) Plataki, M. & Hubmayr, R. D. (2011). Should mechanical ventilation be guided by esophageal pressure measurement? Current Opinion in Critical Care, 17, 275-280. (5 sider) Prowle, J. & Bellomo, R. (2010). Fluid administration and the kidney. Current Opinion in Critical Care, 16, 332-336. (5 sider) Ramirez, P., Bassi, G. L. & Torres, A. (2012). Measures to prevent nosocomial infections during mechanical ventilation. Current Opinion in Critical Care, 18, 86-92. (6 sider) Ricci, Z. & Ronco, C. (2011). Timing, dose and mode of dialysis in acute kidney injury. Current Opinion in Critical Care, 17, 556-561. (5 sider) Richardson, J., West, M. A. & Cuthbertson, B. H. (2010). Team working in intensive care: current evidence and future endeavors. Current Opinions in Critical Care, 16, 643-648. (5 sider) Riekerk, B. et al.. (2009). Limitation and practicalities of CAM-ICU implementation, a delirium scoring system, in a Dutch intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 25, 242-249. (7 sider) Sandnes, M. H. & Gulbrandsen, T. (2010). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (30 sider) Schultz, G. J., Campos, A. C. L. & Coelho, J. C. U. (2008). The role of nutrition in hepatic encephalopathy. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 11, 275-280. (5 sider) Shehabi, Y., Nakae, H., Hammond, N. B., Nicholson, L. & Chen, J. (2010). The effect of dexmedetomidine on agitation during weaning of mechanical ventilation in critically ill patients. Anaesth Intensive Care, 38, 82-90. (8 sider) Schneiderman, L. J. (2005). Ethics consultation in the intensive care unit. Current Opinion in Critical Care, 11, 600-604. (4 sider) Shoulders-Odom, B. (2008). Management of patient after percutaneous coronary interventions. Critical Care Nurse, 28 (5), 26-39. (13 sider) Schweiker, W. & Hall, J. (2005). Informed consenst in the intensive care unit: ensuring understanding in a complex environment. Current Opinion in Critical Care, 11, 624-628. (4 sider) Singer, P. et al (2009). ESPEN guidelines on parenteral nutrition: intensive care. Clinical Nutrition, 28, 387-400. (13 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Utskrivning fra intensivavdeling. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (10 sider) 105
Sweet, D. D. et al (2009). Effect of an emergency department sepsis protocol on the care of septic patients admitted to the intensive care. CJEM, 12 (5), 414-420. (6 sider) Sørensen, G. & Strøm, G. F. (2010). Transplantasjoner. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (33 sider) Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.). (2009). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (32 sider) Kap. 9: Enteral og parenteral ernæring Kap. 15: Smertebehandling Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.). (2009). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (96 sider) Kap. 20: Sykepleie til premature barn Kap. 21: Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP Kap. 31: Det akutt kritisk og syke barnet Kap. 36: Det alvorlig syke og døende barnet Tang, B. M. P., Craig, J., Eslick, G. D., Seppelt, I. & McLean, A. S. (2009). Use of corticostreroids in acute lunge injury and acute respiratory distress syndrome: a systematic review and metaanalysis. Critical Care Medicine, 37 (5), 1594-1603. (9 sider) Terragni, P., Maiolo, G. & Ranieri, M. (2012). Role and potentials of low-flow CO2 removal system in mechanical ventilation. Current Opinion in Critical Care, 18, 93-98. (5 sider) Valentin, A. & Bion, J. (2007). How safe is my intensive care unit? An overview of error causation and prevention. Current Opinion in Critical Care, 13, 697-702. (5 sider) Varma, M. & Nilsen, A. B. (2008). MARS som behandling til pasienter med alvorlig leversvikt. Inspira, 1, 18-21. (3 sider) Villar, J., Blanco, J. & Kacmarek, M. (2011). Acute respiratory distress syndrome definition: do we need a change? Current Opinion in Critical Care, 17, 13-17. (4 sider) Walker, R. & Heuberger, R. A. (2009). Predictive equations for energy needs for the critically ill. Respiratory Care, 54 (4), 509-521. (12 sider) Walter, C. (2010). Pasienter i selvmordskrise. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2. utg.). Oslo: Akribe. (40 sider) Weinert, C. R. & Mann, H. J. (2008). The science of implementation: changing the practice of critical care. Current Opinion in Critical Care, 14, 460-465. (5 sider) Westwell, S. (2008). Implementing a ventilator care bundle in an adult intensive care unit. British Association of Critical Care Nursing in Critical Care, 13 (4), 203-207. (5 sider) Wip, C. & Napolitano, L. (2009). Bundles to prevent ventilator-associated pneumonia: how valuable are they? Current Opinion in Infectious Diseases, 22, 159-166. (8 sider) 106
Wong, I. & Vuylsteke, A. (2011). Use of extracorporeal life support to support patients with acute respiratory distress syndrome due to HINI/2009 influenza and other respiratory infections. Perfusion, 26 (1), 7-20. (14 sider) Wåhlin, I., Ek, A. C. & Idvall, E. (2010). Staff empowerment in intensive care: nurses and physicians lived experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 262-269. (8 sider) Til sammen 746 sider 107
15. Emnebeskrivelse Kreftsykepleie Om kreftsykepleie Kreftsykepleie er å yte faglig forsvarlig sykepleie til kreftpasienter i alle aldere som har en alvorlig og livstruende sykdom. Det vil være pasienter som: i forbindelse med kreftdiagnosen er eller kan komme til å være i en psykologisk krise gjennomgår kirurgisk- og medisinsk onkologisk behandling for sin kreftsykdom har behov for støtte og hjelp ved akutte onkologiske situasjoner opplever varierende grad av helsesvikt som følge av sykdom og langvarig kreftbehandling kan kommer til å dø av sin kreftsykdom eller som dør brått og uventet i forbindelse med kreftbehandling gjennom yrke eller livsstil har økt risiko for kreftsykdommer Målgruppen for kreftsykepleien inkluderer også pasientens pårørende/familie. Kreftsykepleie omfatter funksjoner av ulik karakter og må ses i sammenheng med målgruppens spesifikke behov. Funksjonene innebærer målrettet aktivitet i forhold til forebygging, behandling, lindring og rehabilitering av pasientens sykdom, lidelse eller funksjonssvikt. I sykepleie til mennesker med kreft tar man utgangspunkt i pasientens ressurser, opplevelse av sykdom og behandling, samt ivaretar hans/hennes autonomi og integritet. Kreftsykepleie er å fremme helse og anvende metoder som bidrar til pasientens egen mestring av kreftsykdom, behandling og rehabilitering. Det er å hjelpe pasienten og pårørende til å leve et mest mulig normalt liv og opprettholde håp og god livskvalitet gjennom alle faser av sykdomsforløpet. Kreftsykepleie er også å ivareta den døendes pasients spesielle behov, legge til rette for en verdig død og støtte pasient og pårørende i livets sluttfase. Kreftsykepleieren yter støtte og hjelp til familien, som alltid vil være påvirket ved kreftsykdom. Kreftsykepleieren har sitt arbeid ved medisinskonkologisk-, barneonkologisk- og kirurgisk avdeling, kreftpoliklinikk, strålepoliklinikk, avdeling for lindrende behandling og hospice. Andre aktuelle arbeidssteder er kommunehelsetjenesten og institusjoner for kreftrelatert rehabilitering. 108
Emnekode og -navn Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde Engelsk navn Cancer Nursing Studiepoeng 10 Spesialisering Kreftsykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innhold Kreftsykepleie i et historisk perspektiv Kreftsykepleierens funksjonsområder - Forebygging - Behandling - Lindring - Rehabilitering - Undervisning og veiledning - Administrasjon og ledelse - Fagutvikling og forskning Å ivareta kreftpasientens psykososiale behov - Stress-, krise- og mestringsteori - Atskillelse, tapsreaksjoner, sorg og eksistensielle spørsmål - Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende - Når behandling ikke fører fram, livets sluttfase Kreftoverlevere Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om pasientens opplevelse av å leve med en kreftdiagnose og hans/hennes behov har inngående kunnskap om kreftpasienters autonomi og medbestemmelse har inngående kunnskap om forebygging av kreft har inngående kunnskap om rehabiliteringsprosesser hos kreftpasienter har avansert kunnskap i kreftsykepleiers ansvars- og funksjonsområder har inngående kunnskap om ulike psykologiske emner og kan anvende dette i samhandling med mennesker i krise har avansert kunnskap om kommunikasjon med pasient og pårørende ved kreftsykdom kan anvende kommunikasjonsteori for samhandling med pasient og pårørende kan anvende kunnskap om forebygging og rehabilitering av kreft som grunnlag for informasjon 109
kan anvende kunnskap om ulike psykologiske emner i samhandling med mennesker i krise Ferdigheter: kan analysere teori om utfordringer og behov hos den døende pasient og pårørende kan analysere teori, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kreftsykepleie Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Undervisning og veiledning av kreftpasienter. Studieoppgave 2: Kreftsykepleiers ansvars og funksjonsområde i ulike deler av kreftomsorgen. Oppgavene utføres i gruppe. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang på besvarelsen: ca. 5000 ord. 1. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensor. Én sensor må være ekstern. Pensum Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium (2. utg.). Stockholm: Natur och kultur. (41 sider) Kap. 6: Vägen til framgångsrik problemhantering, s. 174-215 110
Barclay, J. S., Blackhall, L. J. & Tulsky, J. A. (2007). Communication Strategies and Cultural Issues in the Delevery og Bad News. Jorunal of Palliativ Medicin, 10 (4), 958-977. (20 sider) Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munkasgaard. (98 sider) Kap. 3: Et fænomologisk syn på stress og mestring, s. 81-124 Kap. 8: At mestre cancer, s. 285-338 Dalland, O. (2010). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (44 sider) Kap. 6: Undervisning, s. 103-124 Kap. 7: Veiledning, s. 125-143 Friedrichsen, M. & Milberg, A. (2006). Concerns about losing control when breaking bad news to terminally ill patients with cancer: physicians perspective. Journal of Palliative Medicine, 9 (3), 673-82. (10 sider) Havik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg. Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 9 (1), 6-10. (5 sider) Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk Psykolog, 41 (3), 161-176. (16 sider) Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. (43 sider) Kap. 4. Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8. Fra fritekst til standardisering Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (115 sider) Kap. 1-2, s.13-34. Kap. 4-9, s. 49-123. Kap. 14, s. 169-186 Reitan, A. M. (2010). Kriser og mestring. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (17 sider) Reitan, A. M. (2010). Kommunikasjon. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (18 sider) Reitan, A. M. (2010). Kreftsykepleie. I A. M. Reitan og T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) Til sammen 437 sider 111
Emnekode og -navn Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Cancer Nursing, level 1 Studiepoeng 10 Spesialisering Kreftsykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Praksisperioden fokuserer på forbyggende og rehabiliterende funksjon knyttet til kreftpasienter og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlag. Informasjon, undervisning, nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid i og mellom institusjoner står sentralt. Praksisperioden gjennomføres i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og i private og offentlige organisasjoner. Innhold Å forbygge kreft Å redusere stress Å hjelpe pasienter til å mestre kriser Å kommunisere og samhandle med kreftpasienter og pårørende Rehabilitering av kreftpasienter Fagutvikling Lindring av lidelse i livets sluttfase Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: kan analysere kreftrelevante problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har avansert kunnskap om forebygging av kreftsykdom har inngåend kunnskap om rehabiliteringsprosesser ved kreftsykdom har inngåend kunnskap om samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten har inngåend kunnskap om naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for kreftsykepleie Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: 112
- kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan forebygge og lindre stress og angst hos kreftpasienter ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og terapeutisk miljø - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens opplevelser av smerte og andre plagsomme symptomer ved kreftsykdom og behandling av kreftsykdom - kan ivareta kreftpasienters autonomi og medbestemmelse - kan tilrettelegge for at pasienten tilegner seg nye handlingsmåter for å kompensere for sykdom, negative konsekvenser av kreftbehandling eller senskader etter behandling - kan analysere og granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i kreftsykepleie for å gjennomføre støttende eller helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 1. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Bautz-Holter, E., Sveen, U., Søberg, H. & Røe, C. (2007). Utfordringer og trender i rehabilitering. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 127 (3), 304-6. (3 sider) 113
Cruickshank, S., Kennedy, C., Lockhart, K., Dosser, I. & Dallas, L. (2008). Specialist breast care nurses for supportive care of women with breast cancer. Cochrane Database Syst Rev. 2008 Jan 23, (1), CD005634 (Full) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.cd005634.pub2/pdf (39 s) Davidsen-Nielsen, M. & Leick, N. (2001). Den nødvendige smerte. Om tab, sorg og adskillelsesangst (2. utg.). København: Gyldendal Uddannelse. (106 sider) Kap. 1-2, s. 38-143 de Boer, A. G., Taskila. T., Tamminga, S. J., Frings-Dresen, M. H., Feuerstein, M. & Verbeek, J. H. (2011). Interventions to enhance return-to-work for cancer patients. Cochrane Database Syst Rev. Feb 16, (2):CD007569. (Standard) (51 sider) Fors, E. A., Bertheussen, G. F., Thune, I. et al. (2011). Psychosocial interventions as part of breast cancer rehabilitation programs? Results from a systematic review, Sep 20 (9), 909-18 (9 sider) Fosså, S. D. (2009). Medisinske problemer hos kreftoverlevere. I D. F. Fosså, J. H. Loge & A. A. Dahl (Red.). Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv (s. 58-77). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 sider) Fosså, S. D., Kvaløy, J., Loge, J. H. & Dahl, A. A. (2008). Kurs for kreftrammede 15 års erfaring fra Montebello-senteret. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 128 (22), 2554-7. (4 sider) Gudbergsson, S. B. & Dahl, A. (2009). Hvordan greier kreftpasienter seg i arbeidslivet? Tidsskriftet for Den norske legeforening, 129 (11), 1116-1117. (2 sider) Gudbergsson, S. B. (2010). Rehabilitering av pasienter med kreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (11 sider) Hagland, H. & Solvang, P. K. (2011) Tverrprofesjonelle praksisfellesskap. I P. K. Solvang & Å. Slettebø (Red.). Rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 sider) Haugen, D. F., Jordhøy, M. S., Engstrand, P., Hessling, S. E. & Garåsen, H. (2006). Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 126 (3), 329-32. (4 sider) Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (58 sider) Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Konflikt og konflikthåndtering Jansen, J., Weert, J.v., Dulmen, S. v., Heeren, T. & Bensing, J. (2007) Patient education about treatment in cancer care. An overview of the literature on older patient s needs. Cancer Nursing, 30 (4), 251-260. (10 sider) 114
Kvangarsnes, M. (2007). Helsearbeidaren som pedagog. I T.-J. Ekeland & K. Heggen (Red.). Meistring og myndiggjøring. Reform eller retorikk? Gyldendal Akademisk. (17 sider) Randall, T. C. & Wearn, A. M. (2005). Receiving bad news: patients with haematological cancer reflect upon their experience. Palliative Medicine, 19, 594-601. (8 sider) Møller, B. & Langmark, F. (2009). Kreftoverlevere i tall. I D. F. Fosså, J. H. Loge & A. A. Dahl (Red.). Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv (s. 30-40). Oslo: Gyldendal Akademisk. (11 sider) Rassin, M., Orna, L., Schwartz, T. & Silner, D. (2006). Caregiver s role in breaking bad news. Patients, doctors and nurses points of view. Cancer Nursing, 29 (4), 302-08. (7 sider) Reitan, A. M. & Eide, H. (2009). Kreftsykepleie og kompetanseutvikling fra utdanning til klinikk en evaluering av videreutdanning i kreftsykepleie. Vård i Norden, 29 (3), 8-12. (5 sider) Schjølberg, T. K. (2010). Forebygging av kreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (11 sider) Sæteren, B. (2010). Sorg og sorgarbeid. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (11 sider) Villadsen, B. (2007). Patientundervisning skal forankres teoretisk. Sygeplejersken, 107 (5),40(5 sider) Wittek, L. (2006). Om undervisning og læring. I H. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (Red.). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (17 sider) Til sammen 425 sider 115
Emnekode og -navn Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Engelsk navn Clinical Studies in Cancer Nursing, level 2 Studiepoeng 15 Spesialisering Kreftsykepleie Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Praksisperioden fokuserer på ulike metodiske tilnærminger og etiske utfordringer hos akutt og kritisk syke kreftpasienter. Praksisperioden gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Forkunnskapskrav Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Observasjon og klinisk vurdering av kreftpasienters grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom Å mestre akutt og/eller kritisk sykdom og død Å anvende etisk teori Å forbygge og behandle bivirkninger av kreftbehandling Å arbeide familiefokusert Å anvende flerkulturell kompetanse Skriftlig og muntlig dokumentasjon av kreftsykepleie Kunnskapsbasert kreftsykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om kreftsykepleiens vitenskapelige teorier og metoder kan analysere etiske problemstillinger knyttet til kreftomsorg har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis har avansert kunnskap om kreftpasienters generelle behov og spesialisert innsikt i kreftpasienter og pårørendes psykiske behov 116
Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan forebygge og lindre stress og angst hos kreftpasienter ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og terapeutisk miljø - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens opplevelser av smerte og andre plagsomme symptomer ved kreftsykdom og behandling av kreftsykdom - kan ivareta kreftpasienters autonomi og medbestemmelse - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan tilrettelegge for at pasienten tilegner seg nye handlingsmåter for å kompensere for sykdom, negative konsekvenser av kreftbehandling eller senskader etter behandling - kan identifisere og vurdere utfordringer og behov hos den døende pasient og pårørende og iverksette tiltak for å lindre lidelse i livets sluttfase - kan observere, vurdere og identifisere pasientens behov for lindrende sedasjon i livets sluttfase - kan analysere og granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i kreftsykepleie for å gjennomføre støttende eller helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 2. semester 117
Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Allen, D. H. (2011). Cognitive Impairment. I L. Eaton, J. M. Tipton & M. Irwin (Red.) (2009). Putting Evidence into Practice: Improving Oncology Patients Outcomes. Vol 2 (s. 15-30). Pittsburgh, Pennsylvania: Oncology Nursing Society. (16 sider) Beadle, G., Mengersen, K., Moynihan, S. & Yates, P. (2011). Perceptions of the ethical conduct of cancer trials by oncology nurses. Eur J Cancer Care (Engl). Sep;20 (5), 585-92. doi: 10.1111/j.1365-2354.2011.01251.x. (8 sider) Birkeland, A. & Flovik, A. M. (2011). Sykepleie i hjemmet. Oslo: Akribe. (91 sider) Kap. 2: Hjemmesykepleien som fagområde, s. 25-40 Kap. 3: Pasientens hjem som arbeidsarena, s. 43-54 Kap. 5: Den sosiale situasjonen, s. 67-78 Kap. 8: Å være døende og dø i eget hjem, s. 101-111 Kap. 11: Pårørende og pasientrettigheter, s. 145-156 Kap. 13: Samarbeid, samhandling og organisering, s. 165-180 Kap. 14: Hjemmesykepleien I morgendagens helsetjeneste, s. 183-194 Christensen, S. (2004). Psykologiske konsekvenser ved screening for kreftsykdomme. I B. Zachariae & M. Y. Mehlsen (Red.). Kræftens psykologi. Psykologiske og sociale aspekter ved kræft. København: Hans Reizels Forlag. (10 sider) Eaton, L. & Tipton, J. M. (Red.) (2009). Putting Evidence into Practice: Improving Oncology Patients Outcomes. Pittsburgh, Pennsylvania: Oncology Nursing Society. (85 sider) Kap. 2: Assessment and Measurement, s. 9-23 Kap. 5: Caregiver Strain and Burden, s. 51-62 Kap. 11: Fatigue, s. 149-166 Kap. 14: Pain, s. 215-234 Kap. 19: Evidence-Based Practice: Its role in Quality Improvement, s. 299-308 Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Forlag. (23 sider) Kap. 2, s. 15-18 Kap. 9, s. 52-57 Kap. 11, s. 66-78 Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk. Teori og Praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (35 sider) Kap. 3: Kartlegging, analyse og intervensjon noen begreper, s. 91-125 Grov, E. K. (2010). Pårørende. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) 118
Haugen, D. F., Hjermstad, M. J., Hagen, N., Caraceni, A. & Kaasa, S. (2010). Assessment and classification of cancer breakthrough pain: a systematic literature review. Pain, Jun 149 (3), 476-82. (7 sider) Helse- og Omsorgsdepartement 2006. Nasjonal Strategi for kreftområdet 2006-2009 (s. 4-33). http//odin.dep.no/hod/norsk/048071-990354/dok-bu.html (30 sider) Kitrungrote, L. & Cohen, M. Z. ( 2006). Quality of life of family caregivers of patients with cancer: A literature review. Onkologi Nursing Forum, 33 (3) 625-632. (7 sider) Kreftforeningen (2007). Rettigheter for pasient og pårørende. Trygderettigheter, pasientrettigheter og andre tilbud. Oslo: Kreftforeningen. http://www.kreftforeningen.no/vp/multimedia/archive/00003/rettigheter_juni_2007_3619a.p df (20.04.09) (58 sider) Lohne, V., Miaskowski, C. & Rustøen, T. (2012). The relationship between hope and caregiver strain in family caregivers of patients with advanced cancer. Cancer Nurs, Mar 35 (2), 99-105. (7 sider) Mossin, H., Landmark, B. T. (2011). Being present in hospital when the patient is dying a grounded theory study of spouses experiences. Eur J Oncol Nurs, Dec 15 (5), 382-9. (8 sider) Nortvedt, F. & Rustøen, T. (2008). Kroniske smerter. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 140-151). Oslo: Gyldendal Akademisk. (12 sider) Northouse, L. L., Mood, D. W., Schafenacker, A., Kalemkerian, G., Zalupski, M., Lorusso, P., Hayes, D. F., Hussain, M., Ruckdeschel, J., Fendrick, A. M., Trask, P. C., Ronis, D. L., Kershaw, T. (2012). Randomized clinical trial of a brief and extensive dyadic intervention for advanced cancer patients and their family caregivers. Psychooncology. Jan 31. doi: 10.1002/pon.3036. [Epub ahead of print] (9 sider) Nåden, D. & Sæteren, B. (2006). Cancer patients perception of being or not being confirmed. Nursing Ethics, 13 (3), 222-235. (14 sider) Norås, I. L. ( 2010). Kreftsjukepleie i heimen. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (20 sider) Sæteren, B. (2010). Åndelig omsorg. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (12 sider) Oldenmenger, W. H., Sillevis Smitt, P. A., van Montfort, C. A., de Raaf, P. J. & van der Rijt, C. C. (2011). A combined pain consultation and pain education program decreases average and current pain and decreases interference in daily life by pain in oncology outpatients: a randomized controlled trial. Pain, Nov 152 (11), 2632-9. Epub 2011 Sep 8. (8 sider) 119
Platek, M. E., Popp, J. V., Possinger, C. S., Denysschen, C. A., Horvath, P. & Brown, J. K. (2011). Comparison of the prevalence of malnutrition diagnosis in head and neck, gastrointestinal, and lung cancer patients by 3 classification methods. Cancer Nurs, 34 (5), 410-6. (7 sider) Porter, S., Millar, C. & Reid, J. (2012). Cancer Cachexia Care: The Contribution of Qualitative Research to Evidence-Based Practice. Cancer Nurs, Jan 6. [Epub ahead of print] PMID: 22228395. (9 sider) Rchaidia, L., Dierckx de Casterlé, B., Verbeke, G. & Gastmans, C. (2011). Oncology patients perceptions of the good nurse: an explorative study on the psychometric properties of the Flemish adaptation of the Care-Q instrument. J Clin Nurs, Sep 27. doi: 10.1111/j.1365-2702.2011.03861.x. (14 sider) Rchaidia, L., Dierckx de Casterlé, B., De Blaeser, L. & Gastmans, C. (2009). Cancer patients perceptions of the good nurse: a literature review. Nurs Ethics, 16 (5), 528-42. Review. (15 sider) Rotegård, A. K., Fagermoen, M. S. & Ruland, C. M. (2012). Cancer patients experiences of their personal strengths through illness and recovery. Cancer Nurs, 35 (1), E8-E17. (10 sider) Silveira, M. J., Given, C. W., Cease, K. B., Sikorskii, A., Given, B., Northouse, L. L. & Piette J. D. (2011). Cancer Carepartners: Improving patients' symptom management by engaging informal caregivers. BMC Palliat Care, Nov 25, 10-21. (11 sider) Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (33 sider) Kap. 2: Etikk, helsepolitikk og samfunnsaspekter, s. 36-57 Kap. 5: Respekt for livet, s. 99-109 Tay, L. H., Hegney, D. & Ang, E. (2011). Factors affecting effective communication between registered nurses and adult cancer patients in an inpatient setting: a systematic review. Int J Evid Based Health, Jun 9 (2), 151-64. doi: 10.1111/j.1744-1609.2011.00212.x. (14 sider) Thomas, M. L., Elliott, J. E., Rao, S. M., Fahey, K. F., Paul, S. M. & Miaskowski, C. (2012). A randomized, clinical trial of education or motivational-interviewing-based coaching compared to usual care to improve cancer pain management. Oncol Nurs Forum, Jan 39 (1), 39-49. (11 sider) Utne, I. & Rustøen, T. (2010). Håp. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) Utne, I., Miaskowski, C., Bjordal, K., Paul, S. M., Jakobsen, G. & Rustøen, T. (2008). The relationship between hope and pain in a sample of hospitalized oncology patients. Palliative and Supportive Care, 6, 327-334. (8 sider) 120
Valeberg, B. T., Rustøen, T., Bjordal, K., Hanestad, B. R. Paul, S. & Miaskowski, C. (2008). Self-reported prevalence, etiology and characteristics of pain in oncology outpatients. European Journal of Pain, 12, 582-590. (9 sider) Valeberg, B. T., Hanestad, B. R, Klepstad, P., Miaskowski, C., Moum, T. & Rustøen, T. (2008). Cancer patients barriers to pain management and psychometric properties of the Norwegian version of the Barriers Questionnaire II. Scand J Caring Sci, 2008 Dec 1 (11 sider) Valeberg, B. T. & Grov, E. K. (2012). Symptoms in the cancer patients Of importance for their cargivers quality of life and mental healt? European Journal of Oncology Nursing, doi: 10.1016/j.ejon.2012.01.009. 1-6. (6 sider) Wong, S. T., Pérez-Stable, E. J., Kim, S. E., Gregorich, S. E., Sawaya, G. F., Walsh, J. M., Washington, A. E. & Kaplan, C. P. (2012). Using visual displays to communicate risk of cancer to women from diverse race/ethnic backgrounds. Patient Educ Couns, 2012 Jan 11. [Epub ahead of print] (9 sider) Til sammen 647 sider 121
Emnekode og -navn Onkologi Engelsk navn Oncology Studiepoeng 10 Spesialisering Kreftsykepleie Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap i patofysiologi og medisinsk behandling ved kreftsykdommer. Inngående kunnskaper om komplikasjoner og bivirkninger av behandlingen, samt inngående kunnskap om palliativ behandling, er også sentralt i emnet. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling ved kreftsykdom. Innhold Generell onkologi Kreftpasienters opplevelse, reaksjon og intervensjoner ved sykdom eller behandling Behandling av kreftsykdommer Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Onkologisk farmakologi Forebygging av kreft Akutte situasjoner i onkologi Spesielle kreftformer hos barn og ungdom Behandling av kreft hos barn og ungdom Supplerende behandling og dens rolle i kreftbehandlingen Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om årsaker, forebygging og utbredelse av kreftsykdom har inngående kunnskap om diagnostisering av kreftsykdommene har inngående kunnskap om onkologiske behandlingsprinsipper har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler brukt innen onkologi har inngående kunnskap om konsekvenser av kreftsykdom og behandling har inngående kunnskap om kreft og behandling av kreft hos barn og ungdom Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, teorier, metoder og fortolkninger innenfor medisinsk og kirurgisk behandling av kreftsykdommer 122
kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning relatert til forordnet kreftbehandling delegert av lege Generell kompetanse: kan bidra til nytenkning og innovasjon i gjennomføring, overvåking og evaluering av avansert medisinsk behandling kan anvende kunnskap og ferdigheter i forhold til kreftbehandlingens muligheter og begrensninger Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i sykehusavdeling, som pågår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 3. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Berg, A. & Fosså, S. D. (2010). Kreft i mannlige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) Bjordal, K. (2010). Kreft i øre-nese-hals-regionen. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Bjørgo, S. (2010). Kvalme og kvalmebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Bjørgo, S. (2010). Smerte og smertebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (17 sider) Borchgrevink, P. C. & Kongsgaard, U. E (2004). Smertebehandling ved skjelettmetastaser. Novartisserien. Faghefte. Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling, 7, 28-40. (13 sider) 123
Bruland, Ø. S. (2010). Kreft i binde- og støttevev (sarkomer). I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Bruland, Ø. S. (2010). Akuttilstander hos kreftpasienter. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) Bruland, Ø. S., Brændengen, M. & Olsen, D. R. (2004). Strålebehandling av skjelettmetastaser. Novartisserien. Faghefte. Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling, 7, 41-48. (8 sider) Bruset, S. (2010). Supplerende behandling I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (11 sider) Bruun, L. I., Myhr, K., Holte, H., Johansen, M. & Baksaas, I. (2009). Vevstoksisitet og ekstravasasjon av cytostatika. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 476-480. (5 sider) Christoffersen, T., Fluge, Ø., Lehne, G. & Dahl, O. (2009). Kreftceller og kjemoterapi. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 13-37. (25 sider) Christoffersen, T., Gjertsen, B. T., Engebråten, O. & Guren, T. Signalhemmere (2009). I: O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy og T. Christoffersen (red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 226-249. (23 sider) Dahl, O., Kvaløy, S., Lehne, G., Baksaas, I. & Christoffersen, T. (2009). Medikamentell kreftbehandling. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 38-45. (8 sider) Eikesdal, H. P. & Guren, T. (2009). Tubulinhemmere. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 197-205. (9 sider) Fosså, A., Kaasa, S., Sørbye, H. & Baksaas, I. (2009). Dokumentasjon av behandlingseffekt. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 46-55. (10 sider) Jetne, V. (2010). Strålebehandling I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordringer Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (17 sider) 124
Jetne, V., Kvaløy, S., Smeland, S,, Johannesen, T. B. & Tveit, K. M. (2010). Bruk av stråleterapi i Helse Sør-Øst. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 129 (24), 2602-5. (4 sider) Klepp, O. (2005). Farmakoterapi ved kreftsykdommer. I D. Jacobsen & A. M. Vennerød (Red.). Farmakoterapi for helsepersonell. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (27 sider) Kap. 22, s. 410-436 Kristensen, G. (2010). Kreft i kvinnelige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (12 sider) Kvan, E. (2010). Kreft i urinveiene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Kyte, J. A. (2006). Kreftvaksiner. Tidsskriftet for Den norske legeforening,126 (22), 2969-73. (5 sider) Larsen, S. G. (2010). Kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (12 sider) Loge, J. H. (2009). Fatigue og depresjon. I D. F. Fosså, J. H. Loge & A. A. Dahl (Red.). Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv (s. 97-112). Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 sider) Myska, A. (2008). På vei mot en integrert medisin. En innføring i komplementær og alternativ behandling. Oslo: Fagbokforlaget. (38 sider) Kap. 5. Virker det? s. 73-86 Kap. 11. Integrert medisin-visjon og virkelighet, s. 239-262 Mæhle, L. (2010). Arvelig kreft og genetisk veiledning. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (15 sider) Nome, O. (2010). Generell onkologi. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (2 sider) Slørdal, L., Bremnes, R. & Sørbye, H. (2009). I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kval & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 38-45. (8 sider) Sommer, H. (2010). Hudkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.).Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (8 sider) Thoresen, G. H. & Dajani, O. (2009). Cytostatika med andre virkningsmekanismer. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling.cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 217-225. (9 sider) 125
Thoresen, G. H., Balteskard, L., Guren, T. & Lehne, G. (2009). Platinaforbindelser. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy og T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 177-182. (6 sider) Tijerina, A. J. (2004). The Biochemical Basis and Metabolism in Cancer Cachexia. Dimensions of Critical Care Nursing, 23 (6), 237-24 (7 sider) Torfoss, D., Brinch, L., Hammerstrøm, J., Holte, H. & Høiby, E. A. (2009). Infeksjonskomplikasjoner ved maligne sykdommer. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 75-90. (16 sider) Tveiterås, I. H., Lungren, S., Bruserud, Ø. & Slørdal, L. Antibiotika med cytostatisk effekt. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 206-216. (11 sider) Waage, A., Kvaløy, S., Smeland, E. B. & Bruserud, Ø. (2009). Cytokiner i kreftbehandlingen. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 279-284. (6 sider) Wist, E. (2010). Brystkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (8 sider) Zeller, B. & Mathisen, I. S. (2010). Kreft hos barn. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (12 sider) Til sammen 415 sider 126
Emnekode og -navn Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Engelsk navn Clinical Studies in Cancer Nursing, level 3 Studiepoeng 20 Spesialisering Kreftsykepleie Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Praksisperioden fokuserer på sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter som får kjemoterapi og strålebehandling. Studenten skal arbeide etter prinsippet om kontinuitet i pasientpleien. Praksisperioden gjennomføres i spesialisthelsetjenesten ved avdelinger som gir strålebehandling og/eller kjemoterapi. Forkunnskapskrav Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet. Innhold Administrering av avansert medisinsk kreftbehandling - strålebehandling - cytostatikabehandling - kirurgi - hormonbehandling Observasjon og klinisk vurdering av pasienter med alvorlig kreftdiagnose Ernæring ved akutt og kritisk kreftsykdom Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Symptomlindring Observasjon og klinisk vurdering av akutte situasjoner i onkologi Observasjon og klinisk vurdering av kreft hos barn og ungdom Skriftlig og muntlig dokumentasjon av kreftsykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av kreftsykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om kjemoterapi og strålebehandling har inngående kunnskap innen faget kreftsykepleie for å ivareta pasienter i et behandlingsforløp 127
har inngående kunnskap i patofysiologi og kreftsykdommer for å administrere avansert onkologisk behandling delegert av lege har inngående kunnskap om bruk av medisinskteknisk utstyr i behandling av kreftpasienter Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan identifisere akutte situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan administrere cytostatika ut fra gjeldende regler og håndtere cytostatikaavfall på en forskriftsmessig måte - kan forebygge og lindre stress og angst hos kreftpasienter ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og terapeutisk miljø - kan observere, vurdere, identifisere og evaluere pasientens opplevelser av smerte og andre plagsomme symptomer ved kreftsykdom og behandling av kreftsykdom - kan ivareta kreftpasienters autonomi og medbestemmelse - kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring - kan tilrettelegge for at pasienten tilegner seg nye handlingsmåter for å kompensere for sykdom, negative konsekvenser av kreftbehandling eller senskader etter behandling - kan identifisere og vurdere utfordringer og behov hos den døende pasient og pårørende, og iverksette tiltak for å lindre lidelse i livets sluttfase - kan observere, vurdere og identifisere pasientens behov for lindrende sedasjon i livets sluttfase - kan analysere og granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor kreftsykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i kreftsykepleie for å gjennomføre støttende eller helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i pasientens grunnleggende behov kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie, både med spesialister og til allmenheten kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser har handlingskompetanse i kreftsykepleie 128
Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i 4. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Befring, A. K. (2004). Pasientens rett til informasjon. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124 (1), 79-80. (2 sider) Befring, A. K. (2004). Informasjon til pårørende. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124 (7), 972. (1 side) Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 124 (5), 667-668. (2 sider) Borg, T. (2010). Seksualitet. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Bruun, L. I., Johansen, M., Myhr, K., Holte, H. & Baksaas, I. (2009). Håndtering av cytostatika. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, s. 464-474. (11 sider) Bye, A. (2010). Ernæring. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.) Oslo: Akribe Forlag. (17 sider) Dahl, O., Nygaard, R., Christoffersen, T., Lehne, G. & Fosså, S. D. (2009). Bivirkninger. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo. s. 56-74. (19 sider) 129
Davidsen-Nielsen, M. (2010). Blandt løve: at leve med en livstruende sygdom (2. utg.). København: Reitzel. (136 sider) Kap. 3-6, s. 101-236 Denieffe, S. & Gooney, M. (2011). A meta-synthesis of women's symptoms experience and breast cancer. Eur J Cancer Care (Engl). Jul 20 (4), 424-35. doi: 10.1111/j.1365-2354.2010.01223.x. (12 sider) Egeland, S. E. (2010). Sykepleieutfordringer til barn med kreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (9 sider) Ekwall, E., Ternestedt, B, M. & Sorbe, B. (2003). Important aspects of health care for women with gynecologic cancer. Oncology Nurse Forum, 30 (2), 313-319. (7 sider) Esblörnsson, M. & Orrevall, Y. (2006). Råd og recept vid cancersjukdom. Sverige: Gothia Forlag. (112 sider) Gjertsen, T. (2010). Sykepleieutfordringer ved brystkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Goldberg, G. R. & Morrison, R. S. (2007). Pain management in hospitalized cancer patients: a systematic review. Journal of Clinical Oncology, 25 (13), 1792-1801. (10 sider) Gosselin-Acomb, T. K. (2006). Role of the radiation oncology nurse. Seminar in Oncology Nursing, 22 (4), 198-202. (5 sider) Granlien, S. & Våde, C. M. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i støtte- og bindevev (sarkomer). I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Grov, E. K., Fosså. S. D., Sørbø, Ø. & Dahl, A. A. (2006). Primary caregivers of cancer patients in palliative phase: A path analysis of variables influencing their burden. Sociale Science & Medicine, 63, 2429-2439. (11 sider) Hammer, K. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (3 side) Hammer, K. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i urinveiene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (3 sider) Herlofson, B. K. & Løken, K. (2006). Hvordan påvirkes munnhulen av kreftbehandling? Tidsskriftet for den norske legeforening, 126 (10), 1349-52. (4 sider) Hokkanen, H., Eriksson, E., Ahonen, O. & Salantera, S. (2004). Adolescents with cancer: experience of life and how it could be made easier. Cancer Nursing, 27 (4), 325-35 (11 sider) 130
Howell, D., Fitch, M. I. & Deane, K. A. (2003). Women s experiences with recurrent ovarial cancer. Cancer Nursing, 26 (1), 10-17. (8 sider) Jacobsen, A. M. L. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i kvinnelige kjønnsorganer. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordringer Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Jordhøy, M. S., Aass, N., Svensen, R., Ervik, B. & Mohr, W. (2006). Kvalme, oppkast og obstipasjon i palliasjonsbehandling. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 126 (5), 620-623. (4 sider) Klepstad, P. (2009). Start av behandling med opioider til kreftpasienter. Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 26 (1), 9-14. (6 sider) Lehne, G., Knutsen, A. M. & T. Gulbrandsen (2010). Den postoperative pasient. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud. Intensivsykepleie (2. utg.) (s. 355-386). Oslo: Akribe. (32 sider) Lehto, R. H. (2012). The challenge of existential issues in acute care: nursing considerations for the patient with a new diagnosis of lung cancer. Clin J Oncol Nurs, Feb 1;16 (1):E4-E11 (8 sider) Lengacher, C. A., Benett, M. P., Kip, K. E., Gonzalez, L. & Cox, C. E. (2006). Relif of symptoms, side effects, and psychological distress trough use of complementary and alternative medicine in women with breast cancer. Oncology Nursing Forum, 33 (1), 97-104. (8 sider) Lund-Nielsen, B. (2005). Malignant wounds in women with breast cancer: feminine and sexual perspectives. Journal of Clinical Nursing, 14, 56-64. (9 sider) Lydersen, I. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i øre-nese-hals-regionen. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (5 sider) Martin, K.-L. & Hodgson, D. (2006). The role of counseling and communication skills: How can they enhance a patient s first day experience? Journal of Radiotherapy in Practice, 5 (3), 157-64. (8 sider) Melien, Ø., Aass, N. & Mella O. (2009). Kvalme og oppkast ved cytostatikabehandling. I O. Dahl, G. Lehne, I. Baksaas, S. Kvaløy & T. Christoffersen (Red.). Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo, 119-130. (12 sider) Munch-Hansen, A. & Thastum, M. (2004). Når kræft rammer hele familien partners og børns reaksjoner på sykdommen. I B. Zachariae & M. Y. Mehlsen (Red.). Kræftens psykologi. Psykologiske og sociale aspekter ved kræft. København: Forfatterne og Hans Reizels Forlag. (17 sider) Kap. 9, s. 139-155 131
Nolbris, M., Enskär, K. & Hellström, A. (2007). Experience of siblings of children treated for cancer. European Journal of Oncology Nursing, 11 (2), 106-112. (7 sider) Nordøy, T., Thoresen, L., Kvikstad, A. & Svensen, R. ( 2006). Ernæring og væskebehandling til pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 126 (5), 624-7. (4 sider) Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 76-104). Oslo: Gyldendal Akademiske. (29 sider) Risberg, T., Nilsen, O. G. & Wist, E. (2007). Alternativ og komplementær behandling. I S. Kaasa (Red.). Palliasjon (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske. (14 sider) Rustad, L. & Borenstein, E. (2010). Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Rustøen, T., Torvik, K., Valeberg, B., Utne, I. & Stubhaug, A. (2008). Kreft og smerter. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 255-270). Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 sider) Schjølberg, T. K. (2010). Endret kroppsbilde. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (9 sider) Schjølberg, T. K., Dodd, M., Henriksen, N. & Rustøen, T. (2011). Factor affecting hope in a sample of fatigued breast cancer outpatients. Palliative and Supportive Care, 9, 63-72. (10 sider) Schjølberg, T. K. (2010). Fatigue. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Seibæk, L. & Hounsgaard, L. (2006). Rehabilitering efter operasjon for livmorhalskræft. Oplevelse af liv og helbred. Vård i Norden, 26 (4), 14-19. (6 sider) Semple, C. J., Sullivan, K., Dunwoody, L. & Kernohan, W. G. (2004). Psychososialintervensjon for patients with head and neck cancer. Past, present and future. Cancer Nursing, 27 (6), 434-441. (7 sider) Shepperd, S, Wee, B. & Straus, S. E. Hospital at home: home-based end of life care.cochrane Database Syst Rev. 2011 Jul 6 (7):CD009231. Review. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21735440 (29 s) Siggerud, M. A. (2010). Utfordringer ved strålebehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (8 sider) Slott, M. & Bye, A. (2012). Hjelp til pasienter med svelgvansker. Kreftsykepleie, nr. 1. årgang 28. s. 8-12. (5 sider) 132
Slott, M., Berg, O., Høidalen, A. et al. (2012). Ernæringsbehandling kan hindre vekttap. Kreftsykepleie, nr. 1, årgang 28. s. 30-34. (5 sider) Stubberud, D.-G. (2010). Pasientens psykososiale behov. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud. Intensivsykepleie (2. utg.) (s. 41-55). Oslo: Akribe Forlag. (15 sider) Stubberud D.-G. (2010). Pårørende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud. Intensivsykepleie. (2. utg.) (s. 56-62). Oslo: Akribe Forlag. (7 sider) Stubhaug, A. & Ljoså. T. M. (2008). Hva er smerte. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 22-50). Oslo: Gyldendal Akademiske. (29 sider) Sve, I. F. & Madsen, A. B. (2010). Sykepleieutfordringer ved hudkreft. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (4 sider) Sæteren, B. (2010). Omsorg for døende. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (19 sider) Teigum, G. T. (2008). Pasienter med stråleskadet hud. Hva baser sykepleiere sin praksis på? Kreftsykepleie, 24 (1), 6-13. (8 sider) Thorsen, L. (2012). Munnhuleproblemer ved kreftbehandling. Kreftsykepleie, nr. 1, årgang 28. s. 22-26. (5 sider) Torvik, K., Skauge, M. & Rustøen T. (2008). Smertekartlegging. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 51-75). Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 sider) Varre, P. (2010). Utfordringer ved cytostatikabehandling. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (9 s.) Vigen. W. (2010). Lymfødem, forebygging og behandling. I A. M. Reitan o&g T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (6 sider) Wist, E. (2009). Onkologiske akuttilstander. I R. Kåresen & E. Wist (red.). Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (5 sider) Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerter. Fra nocisepsjon til livskvalitet (s. 271-289). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 sider) Aamodt, I. T. (2010). Sykepleieutfordringer hos pasienter i akutte onkologiske situasjoner. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (Red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. (10 sider) Til sammen 841 sider 133
16. Emnebeskrivelser Operasjonssykepleie Om Operasjonssykepleie Operasjonssykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Dette vil være pasienter som: innlegges til en planlagt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling er utsatt for skade/ulykke er rammet av akutt inntreden sykdom opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand har kroniske lidelser/sykdommer, og hvor den kirurgiske undersøkelsen og/eller behandlingen forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand Målgruppen for operasjonssykepleien inkluderer også pasientens pårørende. Operasjonssykepleie er en selvstendig fagutøvelse innen profesjonen sykepleie. Operasjonssykepleie er å utøve faglig forsvarlig og spesialisert helsehjelp. Målet med operasjonssykepleie er en hensiktsmessig aktivitet relatert til forebyggende, lindrende, behandlende, rehabiliterende/habiliterende tiltak av pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Operasjonspasienten er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt, og kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som forutsetter spesiell kompetanse. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har gode samarbeidsevner, har oversikt og evne til å ta ledelse og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Videre er det viktig at operasjonssykepleieren kan improvisere når situasjonen krever det, til pasientens beste. Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral, offshore og katastrofe- og krigsområder. 134
Emnekode og -navn Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Engelsk navn Operating Room Nursing Studiepoeng 10 Spesialisering Operasjonssykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innhold Operasjonssykepleie i et historisk perspektiv Operasjonssykepleierens funksjonsområder - Forebygging - Behandling - Lindring - Rehabilitering - Undervisning og veiledning - Administrasjon og ledelse - Forskning og utvikling Perioperativ sykepleie ved kirurgiske undersøkelser og/eller behandling - Operasjonspasientens psykososiale behov - Hygiene og infeksjonsforebygging Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap til å møte akutt og/eller kritisk syke pasienters behov i en sårbar, kritisk og livstruende fase har inngående kunnskap om og evne til å planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste kan anvende kunnskap om operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Ferdigheter: kan analysere teori om kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende kan analysere metoder for å iverksette hygieniske og infeksjonsforebyggende tiltak kan analysere relevante metoder innen det å kontrollere, klargjøre og anvende medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell kan analysere relevante metoder innen forebygging av skader ved leiring av pasienten kan analysere relevante metoder innen forebygging og behandling av utilsiktet hypotermi Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 135
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i operasjonsavdelinger, som foregår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 studieoppgaver være godkjent: Studieoppgave 1: Hygiene og infeksjonsforebygging. Studieoppgave 2: Forebygging av utilsiktet hypotermi. Oppgavene utføres i gruppe. Omfang per besvarelse: ca. 3000 ord. Besvarelsene skal skrives ifølge gitte retningslinjer. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 1. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer på oppgave 2. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang på besvarelsen: ca. 5000 ord. 1. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensor. Én sensor må være ekstern. Pensum Berland, A., Berentsen, S. B., Gundersen, D. (2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, 1, (91), 33-37. (5 sider) Fry, D. E. & Fry, R. V. (2007). Surgical site infection: the host factor. AORN Journal, 86 (5). (10 sider) Grimnes, S. & Martinsen, T. (2010). Kirurgisk diatermi (4. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet Radiumhospitalet HF. (68 sider) Kap. 1: Prinsipp Kap. 2: Elektroder Kap. 3: Apparatet Kap. 4: Bruk generelt Kap. 6: Forholdsregler og komplikasjoner 136
Kap. 8: Volumledere Kap. 9: Strøm- og spenningsfordeling i vev Kap. 10: Apparatet teknisk Kjønniksen, I. et al. (2002). Ventilasjon av operasjonsstuer. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 5 (122). (7 sider) Jakobsen, V. H. & Fagermoen, M. S. (2005). Operasjonsavdelingens omgivelser og deres betydning for preoperativ angst. Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7 (4). (14 sider) Mitchell, M. (2003). Patient anxiety and modern elective surgery: a literature review. Journal of Clinical Nursing, 12. (9 sider) Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere. (2011). Faghefte. Operasjonssykepleie ansvar og funksjonsbeskrivelse. (46 sider) Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s care of the patient in surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. (148 sider) Kap. 1: Concepts basic to perioperative nursing Kap. 2: Patient safety and risk management Kap. 3: Infection prevention and control in the perioperative setting Kap. 5: Positioning the patient for surgery Kap. 6: Sutures, Needles, and Instruments Kap. 10: Gastrointestinal surgery Kap. 11: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 12: Repair of hernias Kap. 13: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 14: Genitourinary surgery Kap. 16: Breast surgery Statens legemiddelverk. (2010). Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. (11 sider) Tanner, J. & Parkinson, H. (2007). Double gloving to reduce surgical cross infection (Review). The Cochrane Library, issue 3. (55 sider) Tanner, J., Norrie, P. & Melen, K. (2011). Preoperative hair removal to reduce surgical site infection (Review). The Cochrane Collaboration, issue 11. (48 sider) Walker, J. A. (2007). Patient information. What is the effect of preoperative information on patient satisfaction? Systematic review. British Journal of Nursing, 16 (1). (5 sider) Til sammen 426 sider 137
Emnekode og -navn Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Operating Room Nursing, level 1 Studiepoeng 10 Spesialisering Operasjonssykepleie Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved operasjonsavdelinger eller dagkirurgiske enheter. Innhold Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie Observasjoner og kliniske vurderinger i møte med pasienters psykososiale behov Kommunikasjon og samhandling med operasjonspasienten og ev. pårørende Observasjoner og kliniske vurderinger i det infeksjonsforebyggende arbeidet Å forebygge og behandle utilsiktet hypotermi Å forebygge at det oppstår komplikasjoner ved leiring Å forebygge komplikasjoner ved klargjøring, anvendelse og risikomomenter ved bruk av medisinsk utstyr Skriftlig og muntlig dokumentasjon av operasjonssykepleie Kunnskapsbasert operasjonssykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie har inngående kunnskap om det å møte akutt og/eller kritisk syke pasienters behov i en sårbar, kritisk og livstruende fase kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger i den tiden pasienten er under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling har inngående kunnskap om fysiologi og patofysiologiske prosesser, for å kunne indentifisere pasienter med risiko for komplikasjoner har inngående kunnskap om hygiene og infeksjonsforebyggende arbeid har inngående kunnskap om forskrifter og lovverk som regulerer medisinsk utstyr, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade 138
har inngående kunnskap om forskrifter og lovverk som regulerer infeksjonsforebyggende tiltak har inngående kunnskap om klargjøring, anvendelse og risikomomenter ved bruk av medisinsk utstyr har inngående kunnskap om ulike kirurgiske operasjonsmetoder, sårvurdering og sårbehandling Ferdigheter: kan analysere eksiterende teori, metoder og fortolkninger innenfor operasjonssykepleie kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger relatert til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan forebygge komplikasjoner ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og prioriterer pasientens sikkerhet - kan forebygge og iverksette hygieniske og infeksjonsforebyggende tiltak - kan forebygge at det oppstår skader ved leiring - kan forebygge og behandle utilsiktet hypotermi - kan kontrollere, klargjøre og anvende avansert medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende sin kunnskap i å ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser kan anvende sin kunnskap for å kvalitetssikre operasjonssykepleien ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. 139
Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 1. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling. (8. utg.). Hentet fra www.a-k-i.org. (60 sider) Dåvøy, G., Eide, P. H. & Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. (225 sider) Kap. 5: Operasjonsavdelingen Kap. 6: Operasjonspasientens psykososiale behov Kap. 7: Hygiene og infeksjonsforebygging Kap. 8: Leiring av pasient på operasjonsbordet Kap. 9: Forebygging av hypotermi Kap. 10: Instrumentlære, oppdekking og operasjonsteknikk Kap. 12: Suturlære Kap. 13: Kirurgisk diatermi og avsug Kap. 14: Sug Kap. 15: Mobilt røntgenutstyr på operasjonsstue Edwards, P. S., Lipp, A. & Holmes, A. (2004). Preoperative skin antiseptics for preventing surgical wound infections after clean surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 3. (31 sider) Jakobsen, V. H. & Fagermoen, M. S. (2005). Operasjonsavdelingens omgivelser og deres betydning for preoperativ angst. Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7 (4). (14 sider) Lefebrve, D. R., Strande, L. F. & Hewitt, C. W. (2008). An enzyme-mediated assay to quantify inoculation volume delivered by suture needlestick injury: two gloves are better than one. Am Coll Surg. 206,113-122. (10 sider) Loraas, L.-M. E. & Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av Operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppe av Operasjonssykepleiere. (36 sider) Marran, J. (2005). Psychological needs of patients in the peri-operative environment. Journal of Operating Department Practice, 2 (5). (6 sider) 140
Melling, A. C., Bagar, A., Scott, E. M. & Leaper, D. J. (2001). Effects of preoperative warming on incidence of wound infection after clean surgery: a randomised controlled trial. The Lancet, 358 (15). (5 sider) Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Smittevern nr. 11. (18 sider) Kap. 5: Effekt av håndhygiene Kap. 7: Produkter og system for håndhygiene Kap. 8: Kirurgisk hånddesinfeksjon Primiano, M., Friend, M., McClure, C., Nardi, S., Fix, L., Schafer, M., Savochka, K. & McNett, M. (2011). Pressure ulcer prevalence and risk factors during prolonges surgical procedures. AORN Journal, 94 (6). (10 sider) Reinholdt, M., Ranheim, A. & Hommelstad, J. (2008). Forekomst av hull i operasjonshansker i nevrokirurgi. Sykepleieforskning, nr. 4. (9 sider) Rhodes, L., Miles, G. & Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: a systematic review. International Journal of Nursing Practice, 12. (14 sider) Walto-Geer, P. (2009). Prevention of pressure ulcers in the surgical patient. AORN Journal, 89 (3). (14 sider) Til sammen 457 sider 141
Emnekode og -navn Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Engelsk navn Clinical Studies in Operating Room Nursing, level 2 Studiepoeng 15 Spesialisering Operasjonssykepleie Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved operasjonsavdelinger og dagkirurgiske avdelinger. Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved avansert akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie Observasjoner og kliniske vurderinger i møte med pasienters psykososiale behov Å redusere stress og lindre smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling Kommunikasjon og samhandling med operasjonspasienten og pårørende Observasjoner og kliniske vurderinger i det infeksjonsforebyggende arbeidet Å forebygge og behandle utilsiktet hypotermi Å forebygge at det oppstår komplikasjoner ved leiring Skriftlig og muntlig dokumentasjon av operasjonssykepleie Å forebygge at det oppstår komplikasjoner ved bruk av medisinsk utstyr Kunnskapsbasert operasjonssykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap innen faget operasjonssykepleie for å ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger i den tiden pasienten er under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles har avansert kunnskap innen hygiene og infeksjonsforebyggende arbeid 142
har inngående kunnskap i klargjøring, anvendelse og risikomomenter ved bruk av medisinsk utstyr har inngående kunnskap om og evne til å planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste kan anvende kunnskap om forebygging av utvikling av utilsiktet hypotermi kan anvende kunnskap om forebygging av skader ved leiring kan anvende kunnskap om metoder og prinsipper for administrering av avansert medisinsk utstyr som brukes i kirurgiske undersøkelse og/eller behandling Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsning relatert til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan fremme den hygieniske standarden og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjonsavdelingen - kan identifisere akutte situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan kontrollere, klargjøre og anvende avansert medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell - kan tilrettelegge for og ivareta operasjonssykepleierens to roller ved gjennomføring av kirurgisk undersøkelser og/eller behandling - kan forebygge komplikasjoner og prioriterer pasientens sikkerhet i enhver situasjon - kan forebygge at oppstår skader ved leiring - kan forebygge og behandle utilsiktet hypotermi Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i operasjonssykepleie i å igangsette behandling i prioritet rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser kan kvalitetssikre operasjonssykepleie ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. 143
Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i slutten av 2. semester Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Alper, B. S. (2008). Plastic adhesive drapes during surgery may not prevent infection. Clinical Advisor for Nursing Practitoners, 11. (5 sider) AORN Guidance statement: care of the perioperative patient with an implanted electronic device (2005). 82 (1). (33 sider) Ball, K. (2010). Surgical smoke evacuation guidelines: compliance among perioperative nurses. AORN Journal, 92 (2), 1-23. (23 sider) Bailey, L. (2010). Strategies for decreasing patient anxiety in the perioperative setting. AORN Journal, 92 (4), 445-460. (15 sider) Brady, R. R. W., Verran, J., Damani. N. N. & Gibb, A. P. (2009). Review of mobile communication devices as potentiao reservoirs of nosocmoial pathogens. Journal of Hospital Infection, 71, 295-300. (6 sider) Christensen, M. (2005). Noise level in a general surgical ward: a descriptive study. Journal of Clinical Nursing, 14 (2). (9 sider) During, M., Milne, D., Hutton, N. & Ryan, S. (2007). Decreasing patient s preoperative anxiety: a literature review. Australian Nursing Journal, 14 (11). (35 sider) Folin, A., Nyberg, B. & Nordstrôm, G. (2000). Reducing blood exposures during ortopedic surigcal procedures. AORN Journal, 71 (3). (9 sider) Holst, M. E. & Nortvedt, M. W. (2008). Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? Forskning, 1 (3). (6 sider) Hughes, E. (2004). Behind the mask. RDH, september. (5 sider) Kjønningsen, I. (2000). Preoperativ hårfjerning. Delrapport fra prosjektet Infeksjonsforebyggende rutiner I operasjonsstuer. SMM-rapport 2/2000. (28 sider) Kap. 2.2: CDC Guideline 1999 Kap. 2.8: Metoder for preoperative hårfjerning 144
Lindwall, L., von Post, I. & Bergbom, I. (2003). Patients and nurses experiences of perioperative dialogues. Journal of Advanced Nursing, 43 (3). (8 sider) Lipp, A. & Edwards, P. (2007). Disposable surgical face mask for preventing surgical wound infection in clean surgery. Cochrane database of systematic reviews, issue 1. (23 sider) Lynch, S., Dixon, J. & Donna, L. (2010). Reducing the risk of unplanned perioperative hypothermia. AORN Journal, 92 (5). (11 sider) Mills, C. (2003). The latex barrier. RDH, june, 89-92. (3 sider) Munro, C. A. (2010). The development of a pressure ulcer risk-assessment scale for perioperative patients. AORN Journal, 92 (3). (15 sider) Nilsson, U. (2008). The anxiety- and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87 (4). (20 sider) Odinsson, A., Oliver, S. K., Ramming, G. J. & Englemann, B. (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. Journal of Bone and Joint Surgery, 88 (8). (5 sider) Ohlsson, E. (2005). Intraoperative pressure sore prevention: a literature study comparing pressure-relieving mattresses. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies (Vård i Norden), 25 (2). (2 sider) Persson, M. & Van der Linden, J. (2004). Wound ventilation with ultraclean air for prevention of direct airborne contamination during surgery. Infection Control and Hospital Epidemiology, 25 (4). (5 sider) Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s care of the patient in surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. (92 sider) Kap. 17: Ophtalmic surgery Kap. 18: Otologic surgery Kap. 19: Orthopedic surgery Kap. 20: Neurosurgery Kap. 21: Plastic and reconstructive surgery Kap. 22: Thoracic surgery Kap. 23: Vascular surgery Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander's care of the patient in surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. (191 sider) Kap. 24: Cardiac surgery Kap. 25: Pediatric surgery Kap. 26: Geriatric surgery Kap. 27: Trauma surgery Saldin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. & Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: a prospective case study. The Lancet, 355 (9205), 707-711. (5 sider) 145
Sandeep,M. & Lockwood,C. (2010). The effectiveness of strategies for the management and/or prevention of hypothermia within the adult perioperative environment: systematic reviews. Joanna Briggs Institute, 8 (19), 752-792. (8 sider) Scott, E. M. & Buckland, R. (2006). A systematic review of intraoperative warming to prevent postoperative complications. AORN Journal, 83 (5). (22 sider) Spry, C. (2008). Understanding current steam sterilization recommendations and guidelines. AORN Journal, 88 (4). 537-551. (14 sider) Wagner, D., Byrne, M. & Kolcaba, K. (2006). Effects of comfort warming on preoperative patients. AORN Journal, 84 (3). (15 sider) Til sammen 613 sider 146
Emnekode og -navn Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og infeksjonsmedisin Engelsk navn Surgical Procedures and Infection Medicine Studiepoeng 10 Spesialisering Operasjonssykepleie Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap i anatomi, fysiologi og kirurgi for å kunne forebygge komplikasjoner og medvirke under kirurgisk undersøkelser og/eller behandling. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan de selv kan bidra til at den kirurgiske undersøkelsen og/eller behandlingen forløper til pasientens beste. Videre skal studenten tilegne seg inngående kunnskap i anestesiologi for å kunne se muligheter og begrensninger i behandlingen, og hvordan dette influerer på operasjonssykepleierens funksjon og ansvar for overvåkning, observasjon og tilnærming til pasienten. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, og anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeidet. Innhold Ulike kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og generelle prinsipper i kirurgi Ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling Tumorlære Kroppens normale oppbygging og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Traumatologi Førstehjelp Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, metoder og komplikasjoner Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Smittekjeden Sykehusinfeksjoner med vektlegging på postoperative sårinfeksjoner Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap i anatomi, fysiologi og kirurgiske metoder for å bidra til gjennomføring av kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og utførelse av delegerte medisinske forordninger 147
har inngående kunnskap om egenskaper ved pasientgrupper som stiller spesielle krav til valg til kirurgiske metoder har avansert kunnskap om teorier og metoder i infeksjonsmedisin Ferdigheter: kan analysere eksiterende teori, metoder og fortolkninger innenfor kirurgiske undersøkelser og/eller behandling kan arbeide selvstendig med teoretiske problemløsninger relatert til den kirurgiske undersøkelse og/eller behandling Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende sin kunnskap i infeksjonsmedisin kan anvende sin kunnskap for å bidra til sikker gjennomføring av kirurgisk undersøkelse og/eller behandling kan anvende kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger Selvstudium Veiledede kliniske studier i operasjonsavdelinger, som foregår parallelt med teoristudiene Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 3. semester. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Én sensor må være ekstern. Pensum Andersen, B. M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smitteværn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (200 sider) Halldin, M. M. B. & Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. (103 sider) Kap. 13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalationsanestesi 148
Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulär blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blocadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi Kap. 28: Perioperative övervakning Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s care of the patient in surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. (340 sider) Kap. 10: Gastrointestinal surgery Kap. 11: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen Kap. 12: Repair of hernias Kap. 13: Gynecologic surgery and caesarean birth Kap. 14: Genitourinary surgery Kap. 15: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 16: Breast surgery Kap. 17: Ophtalmic surgery Kap. 18: Otologic surgery Kap. 19: Orthopedic surgery Kap. 20: Neurosurgery Kap. 21: Plastic and reconstructive surgery Kap. 22: Thoracic surgery Kap. 23: Vascular surgery Til sammen 647 sider 149
Emnekode og -navn Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Engelsk navn Clinical Studies in Operating Room Nursing, level 3 Studiepoeng 20 Spesialisering Operasjonssykepleie Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Kliniske studier vil foregå ved operasjonsavdelinger. Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved avansert akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie Observasjoner og kliniske vurderinger i møte med pasienters psykososiale behov Å redusere stress og lindre smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie Kommunikasjon og samhandling med operasjonspasienten og pårørende Observasjoner og kliniske vurderinger i det infeksjonsforebyggende arbeidet Å forebygge og behandle utilsiktet hypotermi Å forebygge at det oppstår komplikasjoner ved leiring Skriftlig og muntlig dokumentasjon av operasjonssykepleie Å forebygge at det oppstår komplikasjoner ved bruk av medisinsk utstyr og ivareta pasientens sikkerhet Skriftlig og muntlig dokumentasjon av operasjonssykepleie Undervisning og veiledning Administrasjon og ledelse Kunnskapsbasert operasjonssykepleie Læringsutbytte Studenten skal vise klar fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap innen faget operasjonssykepleie for å ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens vitenskapelige teorier og metoder kan anvende kunnskap om teorier for å redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie 150
kan anvende kunnskap om observasjoner og kliniske vurderinger om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles kan anvende kunnskap og observasjoner og kliniske vurderinger i den tiden pasienten er under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling kan anvende kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie kan analysere og evaluere problemstillinger innen hygiene og infeksjonsforebyggende arbeid kan anvende kunnskap i kontroll, klargjøring, anvendelse og risikomomenter ved bruk av medisinsk utstyr kan anvende kunnskap om og evne til å planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste kan anvende kunnskap om forebygging om utvikling av utilsiktet hypotermi kan anvende kunnskap om forebygging av skader ved leiring kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsning relatert til operasjonssykepleierens funksjons og ansvarsområde: - kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende - kan fremme den hygieniske standarden og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjonsavdelingen og sykehuset for øvrig - kan identifisere akutte situasjoner selvstendig - kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner - kan kontrollere, klargjøre og anvende avansert medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell - kan tilrettelegge for og ivareta operasjonssykepleierens to roller ved gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling - kan forebygge komplikasjoner ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og prioriterer pasientens sikkerhet i enhver situasjon - kan forebygge at oppstår skader ved leiring - kan forebygge og behandle utilsiktet hypotermi kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser 151
Generell kompetanse: kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan anvende kunnskap og ferdigheter i operasjonssykepleie og igangsette behandling i prioritet rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie, både med andre fagmiljøer og til allmenheten Arbeids- og undervisningsformer Veiledede kliniske studier. Arbeidskrav For å fremstille seg til vurdering i emnet, må krav om tilstedeværelse i kliniske studier være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Formativ vurdering av studenten gjennomføres kontinuerlig i perioden av studenten selv og studentens veiledere. Studenten skal levere én skriftlig selvvurdering per måned, og veiledere i klinikken skal levere én skriftlig vurdering av studenten per måned. Summativ vurderingen gjennomføres i 4. semester. Bestått/ikke bestått. Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum Adams, J. S. (2011). A descriptive study exploring the principles of asepsis techniques Among perioperative personnel during surgery. Canadian Operating Room Nursing Journal. Dec. 29, 4. (10 sider) Bull, R. & FitzeGerald, M. (2006). Nursing in a technological environment: nursing care in the operating room. International Journal Nursing Practices, 12, 3-7. (5 sider) Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. (46 sider) Kap. 7: Undervisning Dahran, S. & Pittet, D. (2002) Environmental controls in operating theatres. Journal of Hospital Infection, 51, 79-84. (6 sider) 152
Doelflinger, D. M. D (2009). Older adult surgical patients: presentation and challenges. AORN Journal, 90 (2), 223-244. (21 sider) Edwards, B. & Reiman, R. (2012). Comparioson of current and past surgical smoke control practices. AORN Journal, 95 (3). (13 sider) Eunice, E. (2004). The modell of cultural competence through an evolutionary concept analysis. Journal of Transcultural Nursing, 15 (2). (10 sider) Gustafsson, B. Å., Ponzer, S., Heikkilâ, K. & Ekman, S.-L. (2007). The lived body and the period in replacement surgery older people s experiences. Journal of Advanced Nursing, 60 (1), 20-28. (9 sider) Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (17 sider) Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter Jagger, J., Berguer, R. et.al. (2011). Increase in sharps injuries in surgical settings versus nonsurigcal settings after passage of national needle stick legislation. AORN Journal, 93, 3. (8 sider) Justus, R., Wyles, D., Wilson, J., Rode, D., Walther, V. & Lim-Sulit, N. (2006). Preparing chlindren and familis for surgery: mount Sinai s multidisciplinary perspective. Pediatric Nursing, 32 (1). (7 sider) Kee, C. C. & Miller, V. (1999). Perioperative care of the older adult with auditory and visual changes. AORN Journal, 70 (6). (7 sider) Kehlet, H. (2001), Accelererende operasjonssforløb en faglig og administrative utfordring. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121 (7). (4 sider) Manwaring, J. M., Readman, E. & Maher, F. (2008). The effect of humidified carbin dioxide on postoperative pain, core temperature, and recovery times in pasients having laparoscopic surgery: a randomized controlled trial. Journal of Minimally Invasive Gynecology, 15 (2), 161-165. (4 sider) Manwaring, J. M., Readman, E. & Maher, F. (2008). Ehe effect of humidified carbin dioxide on postoperative pain, core temperature, and recovery times in pasients having laparoscopic surgery: a randomized controlled trial. Journal of Minimally Invasive Gynecology, 15 (2), 161-165. (4 sider) Martin, J. H. & Haynes, H. L. C. (2000). Depression, Delirium, and Dementia in the Elderly Patient. AORN Journal, 72 (2). (12 sider) McInnes, E., Jammali-Blasi, A., Bell-Syer, S., Dumville, J. C. & Cullum, N. (2011). Support Surfaces for pressure ulcer prevention. (Review). The Cochrane Library, issue 4. (125 sider) Meyers, C. (2004). Cruel choices: autonomy and critical care decision-making. Bioethics, 18 (2). (15 sider) 153
Morse, J. M. & Pooler, C. (2002). Patient-family-nurse interactions in the traumaresuscitation room. American Journal of Critical Care, 11 (3). (8 sider) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Isolering som tiltak mot luftbåren smitte, nr. 1. (216 sider) Recommended practices for traffic patterns in the perioperative practice setting (2006). AORN Journal, 83 (3). (5 sider) Recommended practices for positioning the patient in the perioperative practice setting (2009). AORN Journal, 73 (1). (23 sider) Recommended practices for the prevention of unplanned perioperative hypothermia (2007). AORN Journal, 85 (5). (17 sider) Recommended practices for the use of the pneumatic tourniquet in the perioperative practice setting (2007). AORN Journal, 84 (4). (15 sider) Rothrock, J. C., Smith, D. A. & McEwen, D. R. (2011). Alexander s care of the patient in surgery (14. utg.). St. Louis: Mosby. (110 sider) Kap. 15: Thyroid and parathyroid surgery Kap. 17: Ophtalmic surgery Kap. 18: Otologic surgery Kap. 21: Plastic and reconstructive surgery Kap. 23: Vascular surgery Siegel, J. D., Rhinehart, E., Jackson, M. & Chiarello, L. (2006). Management of multidrugresistant organisms in healthcare-settings. Centers for Disease Control and Prevention. (14 sider) Siegel, J. D., Rhinehart, E., Jackson, M. & Chiarello, L. (2007) Guideline for isolation precautions: preventing transmission of Infectious agents in healthcare setting. National Guideline Clearinghouse. Hentet fra www.guideline.gov (11 sider) Staehelin, J., Dahl, J. D. & Arendt-Nielsen, L. (2005). Smerter. København: Fadl s forlag. (19 sider) Kap. 10: Psykologiske processers betydning for smerteopplevelsen Kap. 27: Sygepleie og smertebehandling Smith, M. & Buckwalter, K. (2005). Behaviors associated with deminia. American Journal of Nursing, 105 (7), 40-52. (7 sider) Staehelin, J., Dahl, J. D. & Arendt-Nielsen, L. (2005). Smerter. København: Fadl s forlag. (19 sider) Kap. 10: Psykologiske processers betydning for smerteopplevelsen Kap. 27: Sygepleie og smertebehandling 154
Taylor, E. (2009). Providing developmentally based care for school-aged and adolescent patients. AORN Journal, 90, (2). (7 sider) Ulmer, B. C. (2010). Best practices for minimally invasive procedures. AORN Journal, 91 (5), 558-575. (17 sider) Urrûtia, R., Roque, I., Figuls, M., Campos J. M., Paniagua, P., Cibrian Sanchez, S., Maestre, L., Alvarez, C., Gempeler, F. E. & Alonso-Coello, P. (2011). Active warming systems for preventing inadvertent perioperative hypothermia in adults. The Cochrane Library, issue 3. (18 sider) Quick, J. (2011). Modern perioperative teamwork: an opportunity for interprofessional learning. Journal of Perioperative Practice, 21, (11). (4 sider) Til sammen 833 sider 155
1 Utdrag fra utkast til søknad om akkreditering 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn. Studiets navn skal være «Mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke», med undertittel spesialisering i anestesi-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie. På engelsk Master Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and/or Critically Ill Patients med undertittel Specialization in Anesthesia-, Pediatric-, Intensive Care-, Cancer or Operating Room Nursing. Pasientgruppen det her refereres til, er i dag fortrinnsvis innlagt i somatiske sykehus med akutt og/eller kritisk sykdom. Akutt sykdom viser til sykdom eller skade som kan være oppstått brått, uten foranliggende sykdomshistorie og utvikler seg raskt, men som også kan gå fort over. Med kritisk syk menes at tilstanden er svært alvorlig for pasienten, i mange tilfeller livstruende. Pasienten har eller kan utvikle svikt i ett eller flere livsviktige organer. I kortere eller lengre perioder kan prognosen være usikker og pasientens tilstand ustabil. Pasienten vil være avhengig av kontinuerlig medisinsk behandling og sykepleie fra noen timer til flere uker. Pasientgruppen omfatter alle aldersgrupper med både medisinske og kirurgiske lidelser. Med «spesialsykepleie» menes spesialkompetanse innenfor spesialitetene anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. I engelsk terminologi beskrives spesialsykepleie innenfor disse spesialiseringene som advanced practice nursing og beskriver en spesialkompetanse utover bachelorkompetanse i sykepleie. Anestesisykepleie er å ivareta pasienter i alle aldere som har behov for sykepleie og anestesi i forbindelse med operasjon, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Spesialiseringen omfatter målrettede aktiviteter relatert til forebygging, behandling og lindring av pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Anestesisykepleie innebærer at en selvstendig kan vurdere akutte situasjoner og iverksette livreddende behandling. Barnesykepleie er å ivareta barns og ungdoms (0-18 år) behov for sykepleie og medisinsk behandling. Funksjonene innebærer målrettet aktivitet i forhold til forebygging, behandling, lindring og habilitering av barn eller unges sykdom, skade, lidelse eller funksjonssvikt. Barnesykepleie er å fremme barns og unges helse ved å tilrettelegge for modning, vekst og utvikling. Barns og unges sykdom og skade påvirker alltid hele familien. Barnesykepleie er å anvende metoder som bidrar til at barn/ungdom og omsorgspersoner mestrer konsekvenser av sykdom og sykehusinnleggelse. I sykepleie til barn og ungdom tar man utgangspunkt i barnets/ungdommens og omsorgspersonenes ressurser, behov og opplevelse av sykdom og behandling, og ivaretar deres autonomi og integritet. Intensivsykepleie er å utøve sykepleie til pasienter i alle aldere med manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved svikt i pasientens organ/organsystem. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienter og deres pårørende, samt å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.
2 Kreftsykepleie er å utøve sykepleie til pasienter med kreftsykdom i alle aldersgrupper som får medisinsk og/eller kirurgisk behandling. Kreftsykepleieren har også ansvar for palliativ omsorg ved uhelbredelig kreftsykdom. Funksjonene innebærer målrettet aktivitet i forhold til forebygging, behandling, lindring og rehabilitering av pasienters sykdom, lidelse eller funksjonssvikt. Kreftsykepleie er å fremme helse og anvende metoder som bidrar til pasienters egen mestring av kreftsykdom, behandling og rehabilitering. Det innebærer også å hjelpe pasienter og pårørende til å leve et mest mulig normalt liv, samt opprettholde håp og fremme livskvalitet gjennom alle faser av sykdomsforløpet. Kreftsykepleie er også å ivareta den døende pasients spesielle behov, legge til rette for en verdig død og støtte pasient og pårørende i livets sluttfase. Kreftsykepleieren yter støtte og hjelp til familien som alltid vil være påvirket ved kreftsykdom. Operasjonssykepleie er å utøve spesialsykepleie til pasienter i alle aldere som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Operasjonssykepleieren tilrettelegger for gjennomføring av kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og bidrar til at behandlingen forløper til pasientens beste. Operasjonssykepleieren skal ha økt forståelse for mikrobiologi, infeksjonsmedisin og infeksjonsforebygging. Funksjonene innebærer målrettet aktivitet i forhold til forebyggende, lindrende, behandlende, rehabiliterende/habiliterende tiltak av pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Operasjonspasienten er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt, og kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som forutsetter spesiell kompetanse. Det krever kompetanse i å være forutseende, ha gode samarbeidsevne, ha oversikt, evne til å ta ledelse, kunne arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Videre er det viktig at operasjonssykepleieren kan improvisere når situasjonen krever det, til pasientens beste. Mastergradstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke skal kvalifisere sykepleiere til å inneha et utvidet ansvars- og funksjonsområde. En spesialsykepleier med en mastergrad skal på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud og iverksette og følge opp tilbudet. Spesialsykepleieren skal også ha teoretisk kompetanse til å kritiske stille spørsmål ved dagens praksis og være pådriverog utøver til fagutvikling i praksis. Hensikten med et mastergradstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke er å bedre kvaliteten på helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen, primært i somatiske sykehus, men også i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere med spesialkompetanse innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie er etterspurt nøkkelpersonell i dag. Det er samtidig en dokumentert mangel på spesialsykepleiere i Oslo og Akershus, og helseforetakene etterspør spesialsykepleiere med kompetanse på masternivå. I forbindelse med Samhandlingsreformen, som innebærer at pasienter i større grad skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, vil spesialsykepleiere være etterspurte for å vareta helsehjelp til en økende pasientgruppe med komplekse sykdommer og lidelser (saksfremlegg og vedtak i Styret for Høgskolen i Oslo 12/5 2011). 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i planlagt læringsutbyttebeskrivelse: a. Læringsutbytte skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studieplanen for mastergradsstudium i spesiaslsykepleie til akutt og/ eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie følger Rammeplanen
3 (Kunnskapsdepartementet 2005) for de spesifikke fordypningsområdene. Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha handlingskompetanse i enten anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie. Studenten skal kunne sikre faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering, og bidra til nytenkning, fagutvikling og kliniske innovasjonsprosesser. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har avansert kunnskap innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie og spesialisert innsikt i spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke har inngående kunnskap om anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleiens vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder i sykepleien: anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teori, metoder og fortolkninger innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i sin egen kliniske praksis har handlingskompetanse i valgt spesialisering: anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie
4 b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig Studiets relevans for arbeidsliv: Som nevnt under 4-1, punkt 3, er sykepleiere med spesialkompetanse innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Helseforetakene etterspør spesialsykepleiere med kompetanse på mastergradsnivå. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og bruk av teknologiske nyvinninger. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene har mer komplekse helseproblemer, bl.a. behandles flere for tidlig fødte og en større del av pasientene er eldre. Effektivitet og rasjonalitet har ført til kortere liggetid i sykehus. Pasienten som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn tidligere. En konsekvens av denne utviklingen er nye og mer avanserte krav til sykepleierne som er nærmest pasienten døgnet rundt. Utviklingen av helsetjenesten synliggjør et behov for spesialsykepleiere med handlingskompetanse som kan sikre pasienten faglig forsvarlig behandling og pleie, og som samtidig har evne til kreativ samhandling, rask omstilling og kritisk nytenkning. Dette krever høy grad av evne til kritisk tenkning, refleksjon og selvstendighet i beslutningsprosesser. Samfunnet stiller større krav om kunnskapsbasert praksis, hvor yrkesutøvelsen er basert på forskning og fagutvikling, ikke bare på sedvane og tradisjon. Spesialsykepleieren må bruke ulike kunnskapskilder som begrunnelse for yrkesutøvelsen, ha evne til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter, og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Spesialsykepleieren med mastergrad får en kompetanse som vil skille seg fra tradisjonelle videreutdanninger gjennom høyere krav til vitenskapelig og akademisk tilnærming. Mastergradstudiet vil gi kompetanse i kunnskapsbasert spesialsykepleie. Med kunnskapsbasert menes klinisk sykepleieutøvelse som bygger på forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap, pasientkunnskap og pasientmedvirkning. Studiet vil også sikre analytisk kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid gjennom vekt på forskningsmetodikk og fagutvikling. På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid. Barnesykepleieren har sitt arbeid i barnemedisinske avdelinger, barnekirurgiske avdelinger, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder hvor fokus er barn, ungdom og familien. Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperative avdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er prematuravdelinger, intermediæravdelinger, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten.
5 Kreftsykepleieren har sitt arbeid ved medisinsk onkologisk, barneonkologisk og kirurgisk avdeling, kreftpoliklinikk, strålepoliklinikk, avdeling for lindrende behandling og hospice. Stadig flere lever lenger med kreftsykdommer. Andre aktuelle arbeidssteder er kommunehelsetjenesten og institusjoner for kreftrelatert rehabilitering for både pasienter og pårørende. Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral, offshore og katastrofe- og krigsområder. Studiets relevans for videre studier: Fullført masterstudium gir kandidaten mulighet for å søke opptak til ulike doktorgradsprogram, som blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap. Universitetene i blant annet Bergen, Oslo og Tromsø har i dag slike doktorgradsprogram. Høgskolen i Oslo reviderer for tiden søknad om akkreditering av et PhD - program i helse og samfunn, som har vært til behandling hos NOKUT. c. Studiets innhold og oppbygning skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Mastergradsstudium i spesialsykepleie er et heltidsstudium over to år og utgjør 120 studiepoeng fordelt med 60 studiepoeng per år. Målet for studiet er handlingskompetanse i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft-, eller operasjonssykepleie, samt sykepleievitenskapelig fordypning, vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningsmetodiske ferdigheter. Studiet oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, (Kunnskapsdepartementet 2005) med hensyn til krav om handlingskompetanse og pasientnære kliniske studier. Studiets innhold og oppbygning Mastergradsstudiet i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til 5 i forskrift om krav til mastergrad (Kunnskapsdepartementet 2005). Studiet gir anledning til å spesialisere seg innenfor én av fem spesialiseringer: Anestesisykepleie Barnesykepleie Intensivsykepleie Kreftsykepleie Operasjonssykepleie Studiet er et heltidsstudium over 2 år og er organisert slik at den tilfredsstiller nasjonal rammeplan for videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Dette for å sikre at studenter med fullført mastergrad i spesialsykepleie er kvalifisert for arbeid som henholdsvis anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleier. Studiet er organisert i 29 emner, der studenten velger emner etter den valgte spesialisering. Gjennom hele utdanningen vektlegges studieformer som fremmer integrering av vitenskaplig, teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Studentene veksler mellom induktive og deduktive læringsarenaer gjennom forelesninger, studentaktive metoder og kliniske studier. Kliniske studier utgjør til sammen 45 studiepoeng
6 Studiets innhold Tabellen viser studiets faginnhold fordelt i emner og studiepoeng, og innholdets samsvar til nasjonal rammeplan for anestesi, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (Kunnskapsdepartementet 2005) (Kreftsykepleie har færre studiepoeng i sin rammeplan enn de øvrige spesialiseringene). Studiets oppbygning 4 Masteroppgave 30 Hjemmeeksamen, i gruppe og individuell muntlig eksamen 3 Masteroppgave 2 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 3 Anestesiologi Barnemedisin Intensivmedisin Onkologi Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 2 20 Vurdering i kliniske studier 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell 15 Vurdering i kliniske studier Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 Hjemmeeksamen, individuell Å være akutt og kritisk syk 5 Hjemmeeksamen, i gruppe 1 Kliniske studier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Anestesisykepleierens funksjonsog ansvarsområder Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde, trinn 1 Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder 10 Vurdering i kliniske studier 10 Hjemmeeksamen, individuell Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag 10 Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell Sem Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk A F Bestått/ ikke bestått A F Bestått/ ikke bestått A-F Bestått/ ikke bestått Bestått/ ikke bestått A F A F
7 Studiet er organisert i fire fellesemner som er felles for alle spesialiseringer: Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag, Å være akutt og kritisk syk, Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode samt masteroppgave, og som utgjør til sammen 55 studiepoeng. Resten av emnene er spesifikke for den enkelte spesialisering og utgjør 65 studiepoeng, hvorav 45 studiepoeng utgjør kliniske studier. Alle fellesemnene er obligatoriske, men studenten velger de resterende emner utfra valgte spesialisering i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie eller operasjonssykepleie. Innholdet i hele den valgte kliniske spesialiteten er obligatorisk. Studenten begynner arbeidet med masteroppgaven i tredje semester og avslutter dette arbeidet i fjerde semester. I fjerde semester arbeider studenten hovedsakelig med masteroppgaven, men vil også ha noen uker med kliniske studier. Gjennom hele utdanningen vektlegges studieformer som fremmer integrering av teoretisk og klinisk kunnskap og studentene vil veksle mellom teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier er organisert som tre avsluttende perioder gjennom hele studiet og utgjør til sammen 45 studiepoeng. Kliniske studier Anestesisykepleie Kliniske studier organiseres slik at studenten har fokus på anestesi til pasienter i ASA-gruppe 1 og 2 i den første del av studiet. I andre del av studiet fokuseres det på mer kompliserte inngrep og pasienter i ASA-gruppe 3 og 4. Studiene skal omfatte behandlingsområder relatert til: - Kar- og thoraxkirurgi - Gastrokirurgi - Urologisk kirurgi - Ortopedisk kirurgi - Øre-nese-hals-kirurgi - Obstetrikk og gynekologisk kirurgi - Postoperativ overvåkning Kliniske studier Barnesykepleie Kliniske studier knyttes til klinikker som gir studenten god innsikt i målgruppens problemer og behov for sykepleie som: - Nyfødtintensiv avdeling - Intensivavdeling for store barn - Barnekirurgisk avdeling - Postoperativ avdeling med barn - Medisinske barneavdelinger - Poliklinikk/ habiliteringsteam - Anestesiavdeling Kliniske studier Intensivsykepleie Kliniske studier vil foregå ved: - Intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling - Overvåkningsavdelinger - Anestesiavdelinger - Akuttmottak Kliniske studier Kreftsykepleie Kliniske studier vil foregå ved: - Kirurgisk avdeling - Medisinsk-onkologisk, pasienter i kjemoterapi - Medisinsk-onkologisk, pasienter i stråleterapi - Barneonkologisk avdeling - Kreftpoloklinikk og strålepoliklinikk - Hospice - Avdeling for lindrende behandling - Kommunehelsetjenesten - Avdelinger for kreftrelatert rehabilitering Kliniske studier Operasjonssykepleie Kliniske studier vil foregå ved avdelinger som har kirurgisk undersøkelse og/eller behandling innen: - Gynekologi og obstetrikk - Gastro-enterologi - Endokrin kirurgi - Ortopedi - Thoraxkirurgi - Karkirurgi nevrokiurgi Den akutt og /eller kritisk syke pasient har i stor grad svikt i en eller flere vitale funksjoner som krever avansert medisinsk behandling. Spesialsykepleierne innenfor disse spesialitetene må ha kompetanse til å observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov. Videre må de ha kompetanse til å administrere avansert medisinsk behandling. Innholdet i de kliniske studiene skal videreføre og utvikle en dybdeforståelse for basiskunnskap som er viktig for å forstå og utøve klinisk sykepleie til akutt og/eller kritisk syke. Studenten skal utdype sine kunnskaper om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlag for å observere, vurdere og identifisere symptomer og tegn hos aktuelle pasientgrupper. Studenten skal ytterligere utdype sine kunnskaper i avansert medisinsk behandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander. Kunnskapen skal legge grunnlag for å
8 delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling, samt forebygge komplikasjoner til behandlingen. Studenten skal tilegne seg utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av legemidler og forstå farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper. Emnet skal bidra til at studenten kan administrere avansert legemiddelbehandling og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper. I behandlingen av akutt og/eller kritisk syke brukes avansert medisinskteknisk utstyr som spesialsykepleieren administrerer. Studenten må sette seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehold av slikt utstyr og lære seg til å bruke utstyret på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte. Den akutt og/eller kritisk syke pasienten har ofte redusert immunforsvar og er spesielt utsatt for nosokomiale infeksjoner. Studenten skal ha inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet. Videre skal de kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, identifisere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Studenten skal anvende kunnskaper om smitteforebygging og hygiene i det daglige arbeid/i alle situasjoner. Spesialsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Pasienten kan være ute av stand til å ivareta sine grunnleggende menneskelige behov, og spesialsykepleieren har ansvar for at disse behovene blir dekket. Spesialsykepleieren vil ofte møte mennesker i akutt og livstruende kriser. Hun/han må også ha kompetanse til å møte pasientsituasjoner ved brå og uventet død eller forventet død. Pasientens situasjon vil ofte være kompleks og skiftende. Evne til problemløsning, årvåkenhet, raske fokusskift og evne til å handle rolig i kritiske situasjoner er derfor nødvendig. Faglig forsvarlig spesialsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av en faglig vurdering av pasientens situasjon. Arbeidssituasjonen kan ofte være preget av raske skift hvor spesialsykepleieren må være forutseende, ha oversikt og kunne arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress og improvisere når situasjonen krever det. En annen utfordring vil være å bearbeide egne reaksjoner på ulike hendelser samt veilede medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. Studenten skal lære å møte og utøve spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase. Det betyr å utføre ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer, samtidig som en har oppmerksomheten rettet mot pasientens og pårørendes generelle og spesielle behov, opplevelser og reaksjon på sykdom, behandling og høyteknologiske omgivelser. Studenten skal utvikle ferdigheter i å handle raskt, etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner, problematiske situasjoner og problemidentifiserende situasjoner. Studiet skal bidra til at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres i behandlende, lindrende og forebyggende tiltak. Studenten skal utvikle kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag. På bakgrunn av kunnskap i medisinske og naturvitenskapelige fag og kunnskap om pasientens psykososiale behov skal studenten se sammenhenger i pasientsituasjonen og utøve faglig forsvarlig spesialsykepleie. Studenten skal videreutvikle sitt kliniske erfaringsgrunnlag og sin evne til å observere, vurdere, identifisere pasientens problemer og behov, samt iverksette handlinger gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og de pårørende. De skal også ta ansvar for å anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende, egen faggruppe og andre i helseteamet. Studenten skal videreutvikle sin evne til å lede eget arbeid, sette
9 ord på egen spesialfunksjon, og argumentere og begrunne sine valg av handlinger. Flerfaglig og interfaglig samarbeid er sentralt. Samfunnet stiller krav om kunnskapsbasert praksis hvor profesjonsutøvelsen er basert på forskning og fagutvikling, ikke bare på sedvane og tradisjon. Spesialsykepleieren må bruke ulike kunnskapskilder som begrunnelse for profesjonsutøvelsen, ha evne til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter, og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Studentene skal derfor kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskning, erfarings- og brukerkunnskap. Videre skal de utvikle kunnskaper om relevant forskning og fagutvikling knyttet til spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og fagutvikling innenfor det valgte fordypningsområde. Emnet skal bidra til at studenten kan dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. Studiet og dets arbeidsmåter er bygget rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. I læringsfellesskapet skal veiledning og formativ vurdering av studenten være sentrale virksomheter som driver læringen framover. Læring betraktes som en kontinuerlig prosess som involverer hele mennesket og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Målet for læringen vil være endret kunnskapsforståelse, endret atferd og endrede holdninger. I studiet vektlegges studentaktive metoder som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter. Det legges vekt på integrering av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring. Forelesninger, selvstudium, studieoppgaver, gruppearbeid, seminar og kliniske studier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del av innholdet i studiet gir studenten et generelt kunnskapsgrunnlag som spesialsykepleier, mens andre deler er knyttet opp til den enkelte spesialitet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisnings-/arbeidsmåter, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studieoppgaver Studieoppgavene skal stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og bidra til at studenten oppøver evne til å være undersøkende i sin kommunikasjon med medstudenter og høgskolens veileder. På denne måten skal studenten ta medansvar for et samarbeid som fremmer læring. Ved å gi tilbakemelding på medstudenters studieoppgaver får studenten mulighet til å oppøve egen vurderingsevne. Studieoppgavene legges fram for medstudenter og lærere på seminardager. Studentene får både skriftlig og muntlig tilbakemelding fra lærer og medstudenter. Studieoppgavene er utformet både som individuelt arbeid og arbeid i grupper. Studieoppgavene er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen. Studenten får tilbakemelding på studieoppgavene ut fra kriteriene faglig relevans, etisk refleksjon, teoretisk kunnskap, fordypning, selvstendighet, og oppgavens form:
10 Faglig relevans: Oppgaven skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av vitenskapelig, erfarings og pasientkunnskap knyttet til problemstillingen. Oppgaven skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Etiske overveielser: Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. Selvstendighet: Oppgaven skal bære preg av selvstendige vurderinger, og innholdet skal være behandlet saklig, kritisk og analytisk, med underbyggelse og drøfting av standpunkter og påstander. Teoretisk kunnskap: Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. Fordypning: Studenten skal utdype, underbygge og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer, forskning og annen relevant faglitteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Oppgaven må svare på problemstillingen. Oppgavens form: Oppgaven skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form. Studieoppgavene bidrar til at studenten kontinuerlig må sette seg inn i teoretisk kunnskap og får inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes i klinisk spesialsykepleie. Studenten utvikler ferdigheter i å analysere og granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor sykepleie generelt og det valgte fordypningsområdet spesielt. Studenten får også erfaring med å formidle skriftlig arbeid og beherske spesialsykepleierens uttrykksformer. Denne arbeidsformen bidrar til trening i og vurdering av evne til samarbeid og større grad av individuelt initiativ og innsats, noe som er en viktig del av spesialsykepleierens ansvar og funksjon. Masteroppgave Masteroppgavens omfang er på 30 studiepoeng (jf. 6 i forskrift om krav til mastergrad). Gjennom tilegnelse og syntese av kunnskap fra øvrige deler av studiet skal studenten, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i den spesialiseringen studenten har valgt. Masteroppgaven bidrar til at studenten blant annet får inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusive forskningsetikk. Student får erfaring med å bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en kritisk og selvstendig måte. Studenten utvikler også ferdigheter i å gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. De får samtidig erfaring med å formidle et omfattende selvstendig arbeid. Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur og kvalitative og/eller kvantitative datasett som belyser den problemstilling studenten selv har utviklet. Studenten kan knytte seg til aktuelle interne eller eksterne forskningsmiljøer eller fagutviklingsprosjekter.
11 Masteroppgaven skal skrives i gruppe med opptil 3 studenter (jf. 6 i forskrift om krav til mastergrad). Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetansen slik det er beskrevet i læringsutbytte under generell kompetanse for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke krever i stor grad samhandlingskompetanse i et behandlingsteam. Samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen til spesialsykepleiere. Temaet studentene velger, kan være et forskningsbasert fagutviklingsprosjekt i form av en review/teoretisk analyse av foreliggende forskning, eller som en mindre/avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved høgskolen eller andre samarbeidende institusjoner. Masteroppgaven kan enten leveres i form av en monografi eller som et artikkelmanus. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet. Masteroppgaven kan også leveres i form av en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/kappe. I fordypningsnotatet/kappen skal kandidaten drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema. Monografier skal ha et omfang på 15.000 ord (+/- 10 %) inkludert referanseliste. Velges artikkelmanus skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) inkludert referanseliste. Velges et annet format skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på inntil 9000 ord inkludert referanseliste. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring og sikrer at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studenten får oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt og har rett til 20 timers veiledning. Veileder og student skriver under på en gjensidig bindende avtale om veilederforholdet ved oppstart. Deler av veiledningstilbudet skjer gruppevis i forbindelse med masteroppgaveseminar som er obligatorisk. Arbeidet med masteroppgaven starter i 3. semester ved at studentene skriver forslag til en prosjektbeskrivelse, mens det meste av tiden i 4. semester er avsatt til arbeidet med masteroppgaven. Dette gjøres for å sikre progresjon og mulighet for å gjennomføre masteroppgaven. I masteroppgaveseminarene skal studentene selv presentere og diskutere sine masteroppgaver i et større forum. På oppgaveseminaret kan sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med mastersoppgaven tas opp etter behov. Masteroppgavens innhold Avhengig av hvilket format studentene velger på masteroppgaven vil strukturen være noe forskjellig. Felles vil være at følgende innholdskomponenter skal være med: Introduksjon: Presentasjon av tema og klinisk relevans innenfor studentens spesialisering Bakgrunn: problemstillingen, gjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal litteratur, relevante teorier og begreper, studiens hensikt, samt spesifikke forskningsspørsmål eller hypoteser. Design og metoder: Beskrivelse av anvendt design og forskningsmetoder som er anvendt, når og hvor studien ble utført, utvelgelsesmetode og utvalget, prosedyrer for datainnhenting, analyse og etiske vurderinger.
12 Resultat: Beskrivende presentasjon av funn. Diskusjon og implikasjoner: Drøfting av funn i forhold til teori(er), litteratur, metodekritkk, implikasjoner for eksisterende kunnskap og for klinisk helsearbeid. Avslutning: Oppsummerende sammenfatning og konklusjon og anbefaling for praksis. Referanser: Oversikt over litteratur som er anvendt i masteroppgaven. Vedlegg: Datainnsamlingsverktøy, innhentede tillatelser til gjennomføring av studien og annen relevant bakgrunnsdokumentasjon Kriterier for vurdering av masteroppgaver Masteroppgavens helhetsinntrykk står sentralt i bedømmingen, hvor følgende områder vektlegges: Oppgaven viser en faglig og vitenskapelig fordypning i det valgte tema innenfor den valgte spesialisering. Oppgaven bygger på/viser en logisk struktur. Oppgavens tema/problemstilling er avgrenset og forskbar. Problemstillingen er forankret i klinisk praksis. Oppgaven bygger på relevant litteratur og forskningsbaserte metoder og kunnskap. Oppgaven viser selvstendige vurderinger og kreativitet. Oppgaven viser evne til å behandle teori og eventuell empiri på en systematisk, saklig, kritisk og drøftende måte. Oppgaven bygger på anerkjente vitenskapelige fremgangsmåter og metoder. Oppgaven viser evne til å identifisere og begrunne etiske problemstillinger. Fremgangsmåten i arbeidet beskrives systematisk, tydelig og nøyaktig. Oppgaven viser en kritisk-analytisk forståelse for metodiske spørsmål. Oppgaven har en systematisk og klar språklig fremstilling. Kliniske studier Det kliniske feltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i spesialsykepleie. For å utvikle handlingskompetanse som spesialsykepleier med mastergrad, vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Kliniske studier utgjør 45 studiepoeng, fordelt over alle fire semestrene. Kliniske studier skal knyttes til klinikker som gir studenten god innsikt i målgruppens problemer og behov for spesialsykepleie (spesifisert i studieplanen). Det er laget avtaler med helseforetak i blant annet Oslo og Akershus som sikrer at kliniske studier gjennomføres ved relevante klinikker, og at studenten får kontinuerlig veiledning av veiledere med relevant spesialkompetanse (beskrevet under 4-1, punkt 5). Det er i kliniske studier ved ulike helseforetak at studenten møter pasienter og pårørende i en realistisk kontekst, og får klinisk erfaring med å utøve spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. Kliniske studier bidrar til at studenten får dybdekunnskap innenfor den valgte spesialisering og erfaring med realistiske opplevelser og reaksjoner fra pasienter og pårørende og deres mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom. Studenten får inngående kunnskap innenfor aktuelle medisinske tilstander og behandlingsprinsipper ved akutt og/eller kritisk sykdom. Studenten får ferdigheter i å identifisere akutte pasientsituasjoner, prioritere og handle raskt og forsvarlig, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes. Kliniske studier bidrar også til at studenten får kompetanse i å argumentere og handle ut fra sykepleiens
13 verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover som regulerer og ivaretar pasientens rettigheter. Behandling av akutt og/eller kritisk syke pasienter utføres av behandlingsteam med ulike aktører. I kliniske studier får studenten realistisk trening på samhandlingskompetanse for flerfaglig samarbeid i pasientbehandlingen. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Studentene vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Disse vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme studentaktive læringsformer og dokumentere studentenes handlingskompetanse som spesialsykepleier overfor akutt og kritisk syke. Ved å gi studentene kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsprosesser. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Det avholdes fem teoretiske eksamener, i tillegg kommer masteroppgaven. Kunnskap fra alle emnene skal prøves, og eksamensformene skal sikre at studenten dokumenterer tilstrekkelig kunnskap til å kunne utøve faglig forsvarlig spesialsykepleie via handlingskompetanse og kritisk refleksjon. Arbeidet med masteroppgaven synliggjør studentenes evner til systematisk å analysere en klinisk problemstilling, utarbeide en forskningsprotokoll /forskningsplan samt å gjennomføre et empirisk forsknings- eller fagutviklingsprosjekt med relevans for det valgte kliniske fordypningsområde. Masteroppgaven anses som viktig for at studenten skal vise kunnskaper og ferdigheter i å formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske spesialsykepleierens uttrykksformer og gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Studenten får kontinuerlig veiledning for å nå læringsutbyttet ved at studenten har rett til 20 timers veiledning i arbeidsprosessen, og ved at det arrangeres oppgaveseminar der studentene selv presenterer og diskuterer sine oppgaver i et større forum (for mer detaljert beskrivelse om retningslinjer for masteroppgaven se under pkt. d). Vurdering av studentens handlingskompetanse i kliniske studier. Vurdering av studentens handlingskompetanse i kliniske studier skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som tilstrekkelig for handlingskompetanse som spesialsykepleier. Vurderingen tar utgangspunkt i det generelle læringsutbyttet for hele programmet og læringsutbyttet beskrevet under hvert emne i kliniske studier. Emnene omfatter formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres gjennom hele perioden for kliniske studier. Hensikten er å gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer i klinikken, forventet læringsutbytte for studiet, veiledningens innhold og valg av læreprosess. Studenten skal levere skriftlig selvvurdering, minst én per måned. Klinisk veileder i klinikken skal levere skriftlig vurdering av studenten, én per måned. Studenten skal vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie.
14 Summativ vurdering gjennomføres tre ganger i løpet av studiet: i slutten av første semester, i slutten av andre semester, og i første del av 4. semester. Vurderingene tar utgangspunkt i beskrevet læringsutbytte for programmet som helhet, beskrevet læringsutbytte for fordypningsområdet studenten har valgt, og den formative vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. Hensikten med vurderingene i første, andre og i første del av 4. semester er: å kontrollere studentens utvikling av handlingskompetanse å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på i sine kliniske studier å klargjøre hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal nå forventet læringsutbytte, svikt i studentens ansvar og faglige funksjon må komme frem Hensikten med siste vurdering i de kliniske studier er å kontrollere at studenten oppfyller definert læringsutbytte for utdanningen og har handlingskompetanse som spesialsykepleier. Høgskolen planlegger vurderingene sammen med studentens veiledere i klinikken. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen, sammen med vurderingene fra høgskolens faglig ansvarlige og klinisk veileder i klinikken, danner grunnlag for å vurdere om studenten har bestått kliniske studier eller ikke. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Høgskolene skal drive forskningsbasert utdanning. Masterstudiet fremmer en akademisk skolering innen vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, samt klinisk kvalifisering knyttet til de enkelte spesialiseringer (se over). Dette gir en sluttkompetanse som består av et integrert teoretisk og praktisk fundament for klinisk utøvelse, basert på vitenskapelig kompetanse, kunnskapsbasert handlingskompetanse og etisk refleksjon. I tillegg til utvikling av et klinisk avansert repertoar, vektlegger studiet kritisk og analytisk problemløsning som er FoU-basert, metodekritisk kompetanse og evne til faglig kreativitet og nytenkning. Fagmiljøet bidrar gjennom spesialiseringsområdene til å utvikle og transformere aktuell forskning og fagutvikling til den aktuelle kliniske pasientkonteksten som er studiets fokus (akutt og kritisk syke). En fremtidig utfordring er likevel å bygge opp egne, robuste forskningsmiljøer. Tilsatte som er direkte knytte til mastergradstudiet i spesialsykepleie og fagmiljøet ved instituttet totalt, driver forskning- og utviklingsarbeid som er relevant for hele studiet, eller for en eller flere av de ulike fordypningene. Koblingen mellom instituttets strategiske forskningsområder og studiet beskrives under 4-3, pkt 3. Nedenfor beskrives forskning og utviklingsarbeid som er relevant for en eller flere fordypninger i spesialsykepleie. Spesialsykepleie i barnesykepleie: Professor Sølvi Helseth leder barneforskningen ved Institutt for sykepleie. Hennes forskning omhandler barn og unge med og uten spesielle helseutfordringer, eksempelvis livskvalitet hos ungdom med diabetes, ME, overvekt/fedme og barn/unge med ulike akutte og/eller kroniske smertetilstander. Barn som pårørende til alvorlig syke foreldre er også et forskningsområde her. Tilknyttet denne forskningen er en postdoktor, og flere ph.d-stipendiater. Professor Sølvi Helseth og høgskolelektor i videreutdanning i barnesykepleie Hanne Reinertsen har
15 jobbet med kvalitetssikring av smertelindring hos barn. Smertemålingsinstrumentet FLACC er oversatt og validert og implementert på landsbasis. Spesialsykepleie i anestesi-, intensiv og operasjonsykepleie: Førsteamanuensis i videreutdanning i operasjonssykepleie Berit Valeberg disputerte på avhandling om smertelindring og mestring hos kreftpasienter. Hun driver nå et postdoktorprosjekt vedr postoperativ smertelindring og har utviklet validering av spørreskjema. Førsteamanuensis Marit Leegaard, anestesisykepleier og tiltenkt inn i spesialisering i anestesisykepleie, disputerte på avhandling vedr postoperativ smertemestring og lindring for hjertepasienter. Hennes postdoktorprosjekt, som finansieres av Institutt for sykepleie, er innenfor postoperativ smertelindring. Professor Lillemor Lindwalls er perioperativ forsker og har fokus på å fremme helse, lindre lidelse og bevare verdighet hos pasienter i alle aldere innen anestesi- og operasjonssykepleie. Hun har i samarbeid med kolleger utviklet «Den perioperative dialogen», en ideal arbeidsmodell for anestesi og operasjonssykepleiere. Professor Lindwall har også, sammen med anestesi- og operasjonssykepleiere ved Karolinska universitetssjukhuset i Solna, utført et prosjekt som testet ut hvordan den «perioperative dialogen» kan settes ut i praksis som en pre- og postoperativ dialog mellom sykepleier og pasient, med sikte på å lindre pasienters lidelse. Hennes metodiske tilnærming er fenomenologisk og hermeneutisk. Student Best er et utviklingsprosjekt der medisinerstudenter fra Universitetet i Oslo og HiOAstudenter ved videreutdanning i anestesisykepleie, samt avgangsstudenter ved bachelorstudiet i sykepleie, gjennomfører et læringsprogram sammen, som bygger på simulering i team, og som brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Prosjektet er ledet av høgskolelektor i videreutdanning i anestesisykepleie, Bergsvein Grimsmo. Høgskolelektor Anne Eikeland og førstelektor Dag-Gunnar Stubberud, begge ved videreutdanning i intensivsykepleie, har gjennomført et FoU-prosjekt for å dokumentere sammenhengen mellom sykepleierens kompetanse i intensivsykepleie og intensivpasienters behandlingsresultat for å øke kvaliteten på intensivsykepleien. I prosjektet ble det samtidig utført en studie om pasienttilfredshet. Anne Eikeland er også i gang med et samarbeidsprosjekt mellom OUS og HiOA om å styrke etisk argumentasjon i intensivsykepleie. Professor Vibeke Lohne har utført studier om håp i akutt intensiv kontekst og en studie om prehospital pasientopplevelser for ryggmargskadde intensivpasienter. Høgskolelektor Liv-Marie Eilertsen Loraas ved videreutdanning i operasjonssykepleie har studert Safe perioperative nursing care i et nordeuropeisk perspektiv, samt gjennomført et utviklingsprosjekt i operasjonssykepleie, omsorg, kunnskap og handling. Hun har også utviklet et nettstøttet undervisningsopplegg og en elektronisk veiledende behandlingsplan for å dokumentere operasjonssykepleie. Spesialsykepleie i Kreftsykepleie: En rekke prosjekter der livskvalitet er et viktig mål, har blitt og blir gjennomført innenfor en akutt/kritisk kontekst overfor kreftpasienter. Førsteamanuensis Inger Utne ved videreutdanning i kreftsykepleie har disputert på avhandling om kreftsmerter. Hun er i gang med et FoU-prosjekt for å utvikle en kunnskapsbasert praksismetode i veiledning av studenter (inkl masterstudenter), og er i søknadsfase om prosjektmidler med fokus på
16 forebygging og behandling av symptomer hos brystkreftpasienter som får strålebehandling og deres pårørende. Høgskolelektor Tore Schjølberg ved videreutdanning i kreftsykepleie er i avslutningsfasen av sitt ph.d.-prosjekt om kreftpasienters symptomer med særlig fokus på fatigue. Tore Schjølberg er også involvert i et samarbeidsprosjekt mellom HiOA og Oslo Universitetssykehus med fokus på kreft, kirurgi og transplantasjon. Dette FoU-prosjektet er knyttet til kreftrelatert fatigue og hvorvidt denne kan påvirkes/lindres gjennom undervisning og kartlegging ved bruk av registreringsskjema hvor studenter (i kreftsykepleie) og sykepleiere deltar i intevensjonen. Professor Vibeke Lohne har innenfor smerteforskning hatt spesielt fokus på pårørende til kreftpasienter med benmargmetastaser som har mye smerter. Alle fordypninger: Professor Vibeke Lohnes forskning har i hovedsak vært rettet mot pasientgrupper med lidelser i sentralnervesystemet (pasienter etter ryggmargsskade, lette til moderate hodeskader samt pasienter med Multippel sclerose) og skrøpelige eldre pasienter. I flere av hennes empiriske studier har fokus vært på både pasienter, pårørende og helsepersonell. Professor Lohne har forsket på pasientfenomener som håp og verdighet i både akutt og kritisk sykepleiekontekst samt prospektivt gjennom hele rehabiliteringsforløpet. Professorene Lohne og Lindwall er begge kvalitative forskere hvor metodisk tilnærming er fenomenologisk og hermeneutisk. En sentral og klinisk aktuell metodisk tilnærming hvor klinikere også kan være «med forskere» er applikasjonsforskning. Både Lohne og Lindwall er involvert i en større skandinavisk studie hvor applikasjonsforskning står sentralt. Professor Helseth er primært kvantitativ forsker. I tillegg er hele fagpersonalet ved videreutdanningene tilknyttet de ulike fordypningsområdene, redaktører og sentrale forfattere av lærebøker innenfor anestesi-, operasjons-, intensiv- og kreftsykepleie. Dette er bøker som benyttes i tilsvarende utdanninger over hele landet. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart. Institutt for sykepleie har gjennom flere år jobbet målrettet for å etablere forhåndsgodkjente, anbefalte og særlig tilrettelagte deltidsstudier i og utenfor Europa, både for studenter på bachelor- og masternivå. Til dette kan man benytte instituttets faste samarbeidspartnere gjennom stipendprogrammene LLP-Erasmus og Nordplus, eller man kan benytte seg av HiOAs faste avtaler, for eksempel med Columbia University. Studentene ved masterstudiet i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke kan ta deler av sine kliniske studier, samt relevante utbyttbare teoretiske emner ved et samarbeidende universitet eller en høgskole i og utenfor Europa. Instituttet har blant annet samarbeidet i over 10 år med Peking University, både på bachelornivå og i de siste årene med forskning. Professor Vibeke Lohne har i samarbeid med professor Dagfinn Nåden etablert et teoretisk og et empirisk forskningssprosjekt med to forskere ved Peking University i Bejing. Masterstudentene i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke kan benytte seg av støtte til utveksling gjennom Nordplusavtaler, blant annet gjennom nettverkene Nordannet, Nordsne og Norlys. Målet for disse nettverkene er å bidra til student- og lærermobilitet, og gjennom jevnlige nettverksmøter å jobbe mot utvikling av felles faglige moduler.
17 Nordannet er et nettverk knyttet til utdanning innen anestesi. Følgende institusjoner er partnere: Lunds Universitet og Karolinska Institutet, Sverige, Háskoli Íslands (University of Iceland), Høgskolen i Bergen, Arcada i Finland og sykehus i Århus og København, Danmark. Nordsne er aktuelt for alle retninger innen det nye masterstudiet, og følgende institusjoner deltar: Karolinska Institutet og Lunds Universitet, Sverige, Profesionshøjskolen University College NordJylland, Danmark, Riga Stradins University, Latvia og Háskoli Íslands (University of Iceland). Medlemmer i nettverket jobber med en fellesmodul i klinisk etikk. Professor Vibeke Lohne er med i dette nettverket. Norlys dekker også alle retninger innen det nye masterstudiet, og består av følgende partnere: Uppsala Universitet og Karolinska Institutet, Sverige, Novia i Vaasa, Turku Polytechnic og Mikkeli Polytechnic, Finland og Metropolitan University College i Danmark. Målet med dette nettverket er student- og lærerutveksling og utvikling av intensivkurs. Høgskolelektor Bergsvein Grimsmo er aktiv i dette nettverket. Institutt for sykepleie tok initiativ til at det i 2010 ble etablert et konsortium Curriculum Meeting Points, bestående av utdanningsinstitusjoner i Europa og USA. Følgende institusjoner deltar i dette konsortiet: College of Nursing Jesenice, Slovenia, Fairfield University, Connecticut USA, Columbia University School of Nursing, USA, Instituto Politécnico de Leiria, Portugal, Trinity College School of Midwifery and Nursing, Ireland, University of Malta, og VIA University College, Danmark. Fagpersoner som er involvert her er 1. amanuensis Berit Tharaldsen og lektorene Anne Eikeland, Bergsvein Grimsmo. Konsortiet, som i 2011 endret navnet til Iris, ble dannet etter et seminar hvor målet var å få innsikt i hverandres masterstudier og etablere større tillit til nivået på de enkelte lands mastergrader. Målet med konsortiet er også å tilby masterstudenter læringsaktiviteter som passer deres behov, som kortere og lengre studieopphold, tilgang til online læringsressurser eller bi-veiledning. Denne satsningen har resultert i lærermobilitet og studentutveksling på masternivå. Professor Vibeke Lohne og lektor Anne Eikeland er involvert i internasjonal utveksling og kursutvikling (etikk kurs). Når det gjelder et av universitetene i konsortiet, Fairfield University, USA, har Institutt for sykepleie siden 2009 hatt faglig samarbeid med universitetet knyttet til simuleringspedagogikk. Det har vært gjensidig lærerutveksling og samarbeid om bruk av ulike metoder på simuleringsenheten ved instituttet. Denne pedagogikken er mye i bruk i utdanning av operasjons-, intensiv-, og anestesisykepleiere og vil bli videreført til det nye masterstudiet i spesialsykepleie. Et resultat av dette samarbeidet var en presentasjon gitt på en internasjonal kongress for anestesisykepleiere holdt i Boston i 2011. Høgskolelektor Bergsvein Grimsmo har hatt en sentral rolle i dette samarbeidet. Det har vært utveksling av studenter mellom instituttet og Columbia University. En student fra Columbias masterprogram i «Acute care nursing» var utvekslingsstudent på SP i tre måneder, høst 2011, en av våre studenter drar til Columbia til våren, 2012. Vi venter også en Fulbright specialist fra Columbia, hit i juni 2012. Høgskolelektor Anne Eikeland er en av kontaktpersonene i dette samarbeidet. Works in Progress er et seminar for masterstudenter i sykepleie og beslektede helseprofesjoner. Deltakelse i Works in Progress vil være et tilbud til masterstudenter i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke ved høgskolen. Works in Progress -seminaret gir tilsatte og studenter god mulighet til å utveksle kunnskap, utvikle muligheter for internasjonalisering og videre samarbeid. Studenter legger fram sine prosjektbeskrivelser. De gis mulighet til å presentere forskningsideer og tanker i et internasjonalt tilsnitt og bli vurdert av professorer, forskere og studenter fra annen
18 kulturell bakgrunn, noe som kan gi nye perspektiv til prosjektene og forskningsspørsmålene. De fire institusjonene som deltar med studenter og tilsatte er: College of Nursing, Jesenice, Slovenia, Trinity College Dublin, Ireland, Instituto Politécnico de Leiria, Portugal og Institutt for sykepleie ved HiO. Det er fra SIU (Senter for internasjonalisering i utdanning) i 2011 innvilget EU-midler til å gjøre dette kurset om til et 5 ECTS intensivprogram av to ukers varighet. På sikt ønsker partnerne å kunne sende en søknad om ERASMUS Mundus-master i 2013. I forbindelse med masteroppgavene kan det bli aktuelt å inkludere studenter i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke i tilsattes forskningsprosjekter og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Det planlegges videre et tettere samarbeid mellom masterstudiet i spesialsykepleie og masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap med hensyn til internasjonalisering av studietilbudet, samt internasjonal studentutveksling. Relevante emner vil kunne bli holdt på engelsk dersom studenter fra utlandet deltar. Studieplanen skal foreligge på engelsk. Vedlegg nr. Vedlegg til 4-2 Studieplan 3 Dokumentasjon på FoU: Prosjektliste 4 Avtaler om internasjonalisering 5 4-3 Fagmiljøet tilknyttet studiet 1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Det er fem professorer, fire førsteamanuenser, en førstelektor og syv høgskolelektorer som inngår direkte i mastergradsstudiet. Til sammen vil disse utføre 10,0 årsverk i tilknytning til programmet, hvorav 5,5 årsverk går til undervisning og veiledning og 4,5 går til FoU innen de aktuelle fagområder. Størrelsen på fagmiljøet er tilpasset et studenttall på 130 studenter. Fagpersonene som inngår i fagmiljøet er bredt faglig sammensatt og vil kunne dekke de aller fleste deler av undervisningsområdene i programmet, både substansielt og metodisk. I tillegg er det behov for noe eksterne ressurser av medisinsk kompetanse til å undervisere i basalfag. Det er satt sammen en gruppe fagpersoner i det omfanget som kreves, med en faglig kompetanseprofil som reflekterer bredden og dybden i det kunnskapsgrunnlaget som fordres for å utdanne kandidater innenfor dette studiet. Det innebærer en sammensetning av personale med spesialkompetanse innen hvert fordypningsområde (ABIKO) og personale som har den vitenskapelige kompetanse (førstestilling/professor) studiet krever. Professorene har klinisk og pedagogisk erfaring innenfor masterstudiets fagfelt og driver relevant forskning relatert til studiets ulike emner og fordypningsområder. Professor Vibeke Lohne har i sin forskning fokus på akutt og kritisk syke, eldre pårørende til ulike pasientgrupper. Professor Lohne har vitenskapelig kompetanse innen teoretisk sykepleievitenskap, sykepleieteorier og sentrale sykepleiebegreper, samt grunnlagstenkning og etikk
19 som er et felles kunnskapsområde for alle fordypningsområdene. Professor Lillemor Lindwall har sin forskning inne perioperativ sykepleie. Professor Sølvi Helseth har barneforskning som sitt primære fokus. Dagfinn Nåden er professor innenfor grunnlagstenkning og etikk og vil bidra med undervisning i etikk og vitenskapsteori. Kristian Larsen, som er sykepleier med en samfunnsvitenskapelig forskningsbakgrunn vil undervise og veilede innenfor sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige temaer. Professorene Lohne, Lindwall og Helseth vil begge undervise og veilede innenfor fellesemnene «Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode», «Å være akutt og kritisk syk» og «Masteroppgave». Lohne har tidligere vært koordinator for masterstudium i klinisk sykepleievitenskap i tre år (2006-2009). Fagpersoner med førstestillingskompetanse er tilknyttet alle emner og fordypningsområder. Førsteamanuensene og førstelektoren som er tilknyttet studiet har spesialisering i kreftsykepleie (Inger Utne), intensivsykepleie (Dag-Gunnar Stubberud), anestesisykepleie (Berit Taraldsen Valeberg og Marit Leegaard). Videre består fagpersonalet av høgskolelektorer med lang erfaring innenfor de tidligere videreutdanningene ABIKO. Alle fordypningsområdene er sikret med hensyn til spesialkompetanse: Anestesisykepleie Bergsvein Grimsmo og barnesykepleie Hanne Reinertsen og Inger Lucia Søjberg, intensivsykepleie Anne Eikeland, operasjonssykepleie Liv-Marie Eilertsen Loraas og Ingeborg Hansen og kreftsykepleie Tore Schjølberg). Alle professorene og tilsatte i førstestillinger vil veilede studentene i arbeidet med masteroppgaven. I tillegg til de faste vitenskapelige tilsatte har det gjennom mange år foregått samarbeid med det kliniske felt om høyt kvalifiserte gjesteforelesere innen spesialiserte medisinske emner knyttet til alle fordypningsområdene. Undervisningen i emnet Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetodemetode holdes i samarbeid med masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap. Kompetansen på dette området må sees i sammenheng med den kompetanse som finnes hos professorene Vibeke Lohne, Dagfinn Nåden og Kristian Larsen, Sølvi Helseth og Lillemor Lindwall samt professor II Åshild Slettebø og Per Nortvedt (vitenskapsteori og etikk). Det er stabile fagmiljøer ved Institutt for sykepleie; tre av de heltidstilsatte professorene har vært tilsatt ved instituttet i ca. 20 år. Fagmiljøet ansees som robust, med hensyn til størrelse, sammensetning, stabilitet og tilgang på kvalifiserte søkere til stillinger innen utdanningenes kjerneområder. Fagpersonalet har et stort kontaktnett i Norge, og det bidrar til god rekruttering til stillinger. Fagmiljøets størrelse og den bevisste satsingen ved instituttet på kvalifisering mot førstestilling og videre mot professor/dosent gjør at det også internt vil være god rekruttering av førstestillinger til mastergradsstudiet. Tre av førsteamanuensene tilknyttet studiet er tildelt postdoktorstipend fra instituttet, og høgskolelektorer tilknyttet studiet prioriteres ved tildeling av intern FoU-ressurs. Instituttet arrangerer førstelektorseminar med målsetning om at deltakere skal utvikle profileringsdokument og søknad om opprykk til førstelektor i løpet av 2012. Flere av høgskolelektorene tilknyttet studiet deltar på seminaret og tre nærmere seg førstestilling, samt en er i avslutningsfasen på sin PHD. Mastergradsstudiet er en del av et større fagmiljø, både innad i fakultetet og ved høgskolen for øvrig. 1. august 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo med Høgskolen i Akershus og er landets største statlige høyskole med 16000 studenter og 1600 tilsatte. For master-/spesialutdanningene innebærer dette en ytterligere styrking av fagmiljøet, i og med at Høgskolen i Akershus har tilsvarende utdanninger innen operasjonssykepleie og kardiologisk sykepleie, og også andre videreutdanninger i sykepleie (helsesøster- og jordmorutdanning). Det er startet en dialog om hvordan disse videreutdanningene på sikt kan integreres i masterstudiet i spesialsykepleie.
20 2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Alle de tilsatte knyttet til mastergradstudiet er i hovedstilling ved HiOA. 15 vitenskapelig tilsatte i hovedstilling vil ha sin tilknytning til studiet, noe som innebærer 10 årsverk direkte knyttet til programmet. Ved beregning av ressursbehovet er det tatt utgangspunkt i et måltall tilsvarende det videreutdanningene har i dag. I tillegg vil det være noe eksterne ressurser, som innehar spisskompetanse innen ulike tema knyttet til de ulike fordypningsområdene. Eksterne ressurser utgjør ca. 0,6 årsverk. Dette er i hovedsak medisinsk kompetanse (leger) som underviser i temaer/basalfag som til dels er felles for alle spesialiseringene. Det er lang tradisjon og kontakt over tid med timelærere som ivaretar denne delen av teoriprogrammet i studiet. b. For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være tilsatte med førstestillingskompetanse. Krav om at minst 10 % av fagmiljøet skal være professorer er oppfylt, 1,9 årsverk utgjøres av professorer. Her kommer professor Lillemor Lindwall inn som et tillegg. Fagmiljøet består så lagt av tre professorer (sjekk dette med adm). Videre vil fem tilsatte i førstelektor og førsteamanuensisstilling benytte i alt 4,1 årsverk i studiet, mens sju høgskolelektorer bidrar med fire årsverk. Det innebærer at 60 % har førstestillingskompetanse (professor, førsteamanuensis og førstelektor) og at kravet om minst 40 % oppfylles. Det arbeides i tillegg med å engasjere en førsteamanuensis innen intensivsykepleie. 3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Institutt for sykepleie har en ledende posisjon i Norge innenfor sykepleievitenskap med hensyn til antall vitenskapelige publikasjoner, tilsatte med professor- og førstestillingskompetanse og antall stipendiater. Forskningsmiljøet ved Institutt for sykepleie er solid og har blitt bygget systematisk opp gjennom de siste 20 år. Instituttet har totalt høsten 2011 6,0 professorer, 0,4 professor II, 15,0 førstelektorer, 13,0 førsteamanuenser, tre tilsatte i postdoktorstipend, 0,5 postdoktorstilling og 26 ph.d.-stipendiater. To professorstillinger som skal knyttes til instituttet, er under tilsetting. Instituttet har en sterk posisjon nasjonalt innenfor noen kjerneområder for klinisk og pasientrettet sykepleieforskning, som verdighet, livskvalitet og smerte. Disse områdene ble evaluert av Norges Forskningsråd i 2010-2011 i forbindelse med evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning. Områdene fikk karakteren good og fair/to good (5 karakterer: weak, fair, good, very good og excellent) som er relativt bra ut fra totale forskningsressurser i høgskolesystemet og tid miljøet har hatt til å bygge opp forskningen. Evalueringen ga konkret tilbakemelding på hva som må gjøres for å styrkes ytterligere, og fagmiljøet har nå god mulighet til å iverksette tiltak siden instituttet har blitt del av Fakultet for helsefag ved HiOA. Antallet publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift har økt de siste årene 10 årene, men har hatt en viss nedgang de tre siste tre åene: 0,31 pr vitenskapelig tilsatte i 2008 0,28 i 2009 og 0,21 i 2010. Tilsatte på førstestillingsnivå får tildelt mer FoU-tid og er også de som publiserer overveiende mest vitenskapelig. Det innebærer at hvis publikasjonspoengene regnes ut per tilsatt i førstestilling ville resultatet blitt ca 1,00 poeng.
21 Dersom en teller antall publikasjoner på nivå 1 og nivå 2 de siste fem årene vil tallene bli henholdsvis 117 vitenskapelige publikasjoner på nivå 1 og 52 vitenskapelige publikasjoner på nivå 2. Dersom en ser på tallene knyttet direkte til fagmiljøet på masterstudiene, vil tallene bli 34 vitenskapelige publikasjoner på nivå1, og 26 vitenskapelige publikasjoner på nivå 2. Også her er det professorene og førstestillingene som står for de fleste publikasjonene. Tabell C. Publisering 2006-2010 Artikler totalt Nivå 2 Vibeke Lohne 9 7 Sølvi Helseth 22 13 Inger Utne 4 0 Marit Leegaard 5 3 Berit TaraldsenValeberg 7 1 Finn Nortvedt 2 Lillemor Lindvall 11 2 Institutt for sykepleie har de siste årene gjennomført flere strategiske tiltak for å øke forskningsproduksjonen, blant annet ved å utlyse publiseringsstipend og ved å tildele mer FoU-tid til de grupper som produserer mest. I tillegg har det blitt lyst ut flere interne postdoktorstipend og ph.d.-stipend. Instituttet er prosjektleder for tre prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, og deltar i flere prosjekter hvor andre enheter/institusjoner er prosjektleder, eksempelvis «Snakk med oss», «Rehabilitering i konflikt» og CHARM (hvor forskningsfokus blant annet er hodeskader og rehabilitering som starter på skadetidspunkt). Instituttet har et prosjekt som er finansiert av Extrastiftelsen Helse og rehabilitering. Sammenheng mellom fagmiljøets forskning og studiets faglige innhold. Ny FoU-strategi er under utvikling og skal implementeres høsten 2012. Gjeldende satsningsområder ved Institutt for sykepleie er smerte, verdighet og etikk, livskvalitet i et livsløpsperspektiv, samt profesjonskvalifisering og profesjonsutøvelse i sykepleie. I tillegg har instituttet sterke forskningsmiljøer innenfor livsstilsintervensjonsstudier, familie- og pårørendebasert forskning, samt tverrprofesjonell barneforskning. Nedenfor beskrives forskningsområdene og koblingen til mastergradsstudiet.
22 Smerte Området ledes av førsteamanuensis Marit Leegaard. Smerteforskningen ved Institutt for sykepleie er omfattende og bred, og er bygd opp med midler fra Norges Forskningsråd via Strategisk høgskoleprogram, samt interne midler. Det er 3 ph.d.-stipendiater tilknyttet området, samt tre tilsatte med postdoktorstipend, som er direkte knyttet til mastergradsstudiet (Marit Leegard, Berit Taraldsen Valeberg og Inger Utne). Forskningen omfatter pasienter med akutte smertetilstander, samt ulike former for kronisk og vedvarende smerte hos barn, voksne og eldre. Forskningsfokuset er kartlegging av smerter og intervensjonsstudier overfor pasienter og pårørende for å lindre smerteopplevelse. Spesialsykepleierens kontinuerlige nærhet til pasienter gjør sykepleieren til en sentral aktør i smertebehandling til pasienter. Forskning viser at smerte er et utbredt og stort problem hos mennesker med kreft og etter operasjoner og inngrep (akutte smerter). Smerte er ofte et tidlig tegn på sykdom eller skade. Instituttets smerteforskning er relevant for hele studiet og samtlige fordypningsemner / kliniske spesialiseringsområder. Smerteforskningen utvikler kunnskap som kan komme til anvendelse både i en intensivkontekst, overfor barn- og ungdom og overfor kreftpasienter. I en klinisk virkelighet kan dette også være én og samme pasient. I tillegg til to postdoktorstipendiater innenfor anestesi-, intensiv- og operasjonsykepleie, har Inger Utne postdoktorstipend innen kreft. Sølvi Helseth og Hanne Reinertsen har fokus på barn og smerte, og Finn Nortvedt har fokus på fantomsmerter. Vibeke Lohne har innen smerteforskning hatt spesielt fokus på pårørende til kreftpasienter med benmargmetastaser som har mye smerter. Livskvalitet i et livsløpsperspektiv Området ledes av førsteamanuensis Randi Andenæs. Det er 8 ph.d.-stipendiater tilknyttet området. Livskvalitetsforskningen skjer i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Forskningen innen livskvalitet i et livsløpsperspektiv har et særlig fokus på barn og ungdom og instituttet har høy kompetanse her, men området inkluderer også prosjekter innen ulike aldersgrupper og med fokus på ulike livsstils- og helseproblemer. Instituttet har livskvalitetsprosjekter som har fokus på kartlegging, men har også intervensjonsstudier. I tillegg til mange livskvalitetsprosjekter innen barn og ungdom, er livskvalitet et viktig fokus i mange prosjekter som fokuserer på kreftpasienter. Forskningsområdet inkluderer flere studier av pasientgrupper innen akutt og kritisk pasientkontekst som er utviklet gjennom både kvalitative og kvantitative forskningsdesign, inkludert intervensjonsbaserte design. Forskningen på området livskvalitet er derfor relevant for samtlige fordypningsemner / kliniske spesialiseringsområdene. Verdighet og etikk Området ledes av professor Dagfinn Nåden og professor Vibeke Lohne. Totalt er det 10 ph.dstipendiater tilknyttet området verdighet. Området mottok i 2009 5,1 millioner fra Norges Forskningsråd til prosjektet Dignity in Nursing homes. Hensikten med prosjektet er å utforske hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell erfarer at deres verdighet blir ivaretatt og hva som er mulige grunner til tap av verdighet. Prosjektet foregår ved på syv sykehjem i Skandinavia, samt i rehabiliteringsomsorgen, og prosjektgruppen består av medlemmer fra Norge, Sverige, og Danmark. Vibeke Lohne er med i prosjektgruppen. Forskningen er utforskende og beskrivende (narrativer) og er basert på klinisk applikasjonsforskning for å fremme ulike pasientgruppers verdighet. Verdighetsforskningen utvikler kunnskap av en annen art enn eksempelvis smerteforskning, men er like aktuell for de pasientgrupper studiet utdanner til. Ivaretagelsen av en pasient som skal sederes (jf. fordypning i anestesisykepleie) eller allerede er det (jf. fordypning i operasjonssykepleie), kan berøre
23 felles temaer om hvordan best ivareta pasientens verdighet, selv om pasientkonteksten endrer seg. Forskningsområdet har et stort potensial for kunnskapsutvikling innenfor omsorgen for akutt og kritisk syke pasienter. Verdighet med fokus på teoretiske og kliniske studier (i ulike pasientkontekster) er i startfasen rundt et større samarbeidsprosjekt med Peking University i Beijing. Profesjonskvalifisering og profesjonsutøvelse i sykepleie og helsearbeid Området ledes av professor Kristian Larsen og førsteamanuensis Bjørg Christiansen. Totalt er det 5 ph.d-stipendiater tilknyttet området. Et hovedmål innenfor dette området er å fremme forskningsbasert innsikt i hvordan sykepleiefaget formidles, læres og utøves. Sentrale forskningsperspektiver er utforskning av læringsstrategier inn i yrkesfeltet samt utvikling av profesjonell kompetanse. Det foregår ulike former for FoU-virksomhet innenfor følgende tema: Medstudentlæring, utvikling av kunnskapsbasert praksis, kliniske studiemodeller og mappemetodikk. Profesjonskvalifisering i sykepleie på alle nivåer foregår både i teoretiske og kliniske kontekster. En vesentlig del av mastergradsstudiet i spesialsykepleie foregår i klinikkene i samtlige kliniske spesialiseringsområder. Eksempler på relevante prosjekter innen dette området er prosjekter relatert til elektronisk dokumentasjon i operasjon, intensivsykepleierens betydning for intensivpasientetens behandlingsresultat, og Student Best (Bedre og systematisk traumebehandling). Stiftelsen BEST, som Student Best er en viktig del av, fikk i 2011 nasjonal kvalitetspris av Norsk Forum for Kvalitet i Helseog sosialtjenesten. Prosjektet er omtalt under 4-2, pkt 3 (simulering i team). Instituttets livsstilsintervensjonerstudier har som mål å videreutvikle forskningskompetanse innen smerte, livskvalitetsforskning, kommunikasjon og helseproblemer, med særlig fokus på globale helseutfordringer som overvekt, kroniske smerter og diabetes. Flere større studier med stor relevans for masterstudiet i spesialsykepleie er igangsatt hvor pasientgruppen tilhører den kliniske målgruppen innenfor fordypningsområdene /spesialiseringskontekstene.
Til studieutvalget HF Dato: 15.3.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF sak 12/12 Journalnr.: 2012/2449 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen REVIDERING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIUM I PSYKISK HELSEARBEID, 120 STUDIEPOENG FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull 2012 og påfølgende kull. BAKGRUNN Studieplanen er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (NKR). Det er også gjennomført endringer av mer redaksjonell karakter på bakgrunn av utkast til nye retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HIOA, samt språklige presiseringer og mer detaljert beskrivelse av enkelte eksamener. Følgende mer substansielle endringer er gjort: 1. Ekstern sensor I eksamener der det tidligere var angitt bruk av tilsynssensor, er dette endret til at ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgaven. Dette gjelder i følgende tre obligatoriske emner: Forskningsmetode og vitenskapsteori, Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid og Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter. Ordningen med tilsynssensor har ikke fungert tilfredsstillende, og ny bruk av ekstern sensor foreslås derfor. 2. Master obligatorisk veiledning I forbindelse med masteroppgaven har studentene tilbud om 10 timer veiledning. Det presiseres nå at 5 timer individuell veiledning er obligatorisk. 3. Endring av vurderingsformer I emnet Forskningsmetode og vitenskapsteori er vurderingsformen endret fra individuell hjemmeeksamen på 5000 7500 ord m/muntlig eksamen, til multiple choice-eksamen m/muntlig. Hovedbegrunnelsen for denne endringen er at en multiple choice-eksamen bedre tester læringsutbyttet hva gjelder kunnskaper i dette emnet.
I emnet Organisering og koordinering er vurderingsformen endret fra 6 timer individuell skriftlig eksamen under tilsyn til hjemmeeksamen over 14 dager (individuell eller i gruppe). Hovedbegrunnelsen for denne endringen er at hjemmeeksamen over 14 dager bedre tester emnets vektlegging av det å forstå prosessene i organisering og koordinering av psykisk helsearbeid. Ved hjemmeeksamen gis det også anledning til å levere besvarelse skrevet av to studenter sammen. Emnet legger vekt på tverrfaglig samarbeid, som ivaretas bedre ved denne vurderingsformen enn en ved individuell vurdering. Videre er begge endringene begrunnet med at man på denne måten bedre kan møte et eventuelt større antall studenter fra henholdsvis videreutdanningen i psykomotorisk fysioterapi og fra videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Endringene vil ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning. 4. Pensumlisten er oppdatert. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid
Masterstudium i psykisk helsearbeid Master Programme in Mental Health Care 120 studiepoeng Heltid og deltid (MAPSYKHD) Godkjent av NOKUT: 6. mars 2008 Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for helsefag: XXXX Fakultet for helsefag Fakultet for samfunnsfag Programplanen gjelder for kull 2012 1
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygning... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 7. Internasjonalisering... 7 8. Arbeidskrav... 7 9. Vurdering/eksamen og sensur... 7 10. Emneplaner... 8 Obligatoriske emner... 8 PSMAPSYKH Psykisk helse og psykiske lidelser. Teori og empiri... 8 PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori... 13 PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid... 17 PSMAPROFREL Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter... 20 PSMAMASTER Masteroppgave i psykisk helsearbeid... 24 Valgfrie emner... 26 PSMAKULTUR Flerkulturelt psykisk helsearbeid... 26 PSMAKRISE Mennesker i krise og forebygging av selvmord... 29 PSMAKROPP Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid... 32 PSMAKUNST Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid... 36 2
1. Innledning Masterstudiet i psykisk helsearbeid er et erfaringsbasert studium med et omfang på 120 studiepoeng. Det er organisert som et deltidsstudium over fire år og som et heltidsstudium over to år. Studiet består av obligatoriske emner (70 studiepoeng), valgfrie emner (20 studiepoeng) og en obligatorisk masteroppgave (30 studiepoeng). Studiet er basert på at studentene har relevant arbeidserfaring for psykisk helsearbeid, og det er vanlig at studentene kombinerer studium og arbeid. 2. Målgruppe Målgruppe for masterstudiet er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning på masternivå innen psykisk helsearbeid med ungdom og voksne i et tverrfaglig perspektiv. Studiet fører frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha: stillinger i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for klinisk arbeid, koordinering, oppfølging og rehabilitering av personer med psykisk lidelse og arbeid med deres pårørende og nærmiljø stillinger som prosjektledere i lokale tiltak som krever systematisk dokumentasjon av tiltakenes prosess og virkning stillinger som krever særlig kunnskap om samspillet mellom somatiske og psykiske lidelser stillinger som krever særlig kunnskap om metoder i arbeidet med psykisk helse i kulturell og flerkulturell sammenheng Studiet fører også frem til kompetanse og kvalifikasjoner som danner grunnlag for å inneha stillinger innen høyere utdanning og i forskning, så som: fagutviklings-, stipendiat- og forskningsstillinger innen psykisk helsevern, forskningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter undervisnings- og forskningsstillinger ved bachelorstudier i helse- og sosialfag, tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid og andre utdanninger som har relevans for arbeid med psykisk helse 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det faglige grunnlaget Det faglige grunnlaget for opptak er fullført treårig yrkesutdanning innen barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, sykepleie eller vernepleie eller tilsvarende yrkesutdanning. I tillegg kreves det minimum to års relevant yrkespraksis fra psykisk helsearbeid etter fullført grunnutdanning. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis i faglige virksomheter som er underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, dokumentert yrkespraksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen tilsvarende yrkespraksis. Relevant yrkespraksis i mindre enn 50 % stilling teller ikke som grunnlag for opptak. 3
Tilleggspoeng Det gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis i faglige virksomheter som er underlagt lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, dokumentert yrkespraksis fra psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten eller annen tilsvarende yrkespraksis. Relevant yrkespraksis skal være i minimum 50 % stilling og skal være opparbeidet etter fullført utdanning på bachelornivå. Det gis tilleggspoeng (utdanningspoeng) for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått masterstudium i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående kunnskap om sentrale begreper og teorier som brukes for å beskrive, klassifisere og forstå psykisk helse og psykisk lidelse har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske forankringer for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid har kompetanse til å analysere betydningen av den organisatoriske kontekst som psykisk helsearbeid utøves innenfor har avansert teoretisk og empirisk kunnskap om det å utvikle og vedlikeholde terapeutiske allianser med enkeltpasienter, familier og grupper Ferdigheter kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, basert på grunnleggende teori og empiri innen fagfeltet kan gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter på ulike nivåer innen psykisk helsearbeid, basert på metodologisk og analytisk kompetanse kan utvikle og delta i klinisk og organisatorisk arbeid i psykisk helsearbeid som er begrunnet i forskningsbasert kunnskap om psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid kan anvende kunnskap om relasjoner, terapeutiske allianser og brukerperspektiv både på etablerte og nye områder i psykisk helsearbeid Generell kompetanse kan kommunisere faglig-etisk, empatisk og profesjonelt med brukere av psykisk helsevern kan anvende akademisk-analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid, som innebærer en stadig bearbeidende og ikke-lukkende arbeidsmåte til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte i forskning og klinikk innen psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helse 4
5. Studiets innhold og oppbygning Studiet består av obligatoriske emner, valgfrie emner og en masteroppgave som gjennomføres avslutningsvis i studiet. Ikke alle valgemnene tilbys hvert semester, og gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av deltakere. Obligatoriske emner (70 studiepoeng) - Psykisk helse og psykisk lidelse (20 sp) (PSMASYKH) - Forskningsmetode og vitenskapsteori (20 sp) (PSMAVSTEORI) - Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (10 sp) (PSMAORG) - Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter (20 sp) (PSMAPROFREL) - Masteroppgave (30 studiepoeng) (PSMAMASTER) Valgfrie emner (20 studiepoeng) - Flerkulturelt psykisk helsearbeid (10 sp) (PSMAKULTUR) - Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare (10 sp) (PSMAKRISE) - Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid (10 sp) (PSMAKROPP) - Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid (10 sp) (PSMAKUNST) Studiet er organisert som et heltids- og deltidstudium. I et heltidsstudium over to år tar studenten 30 studiepoeng pr. semester. I et deltidsstudium over fire år vil normert antall studiepoeng pr. semester variere noe. De fleste søkere ønsker å gjennomføre studiet på deltid. Tilbud om heltidsstudium er avhengig av tilstrekkelig antall søkere. Det må søkes særskilt om annen eller endret studieprogresjon. Gjennomføring av studiet på deltid: Semester Emnekode Emne Studiepoeng 1 PSMASYKH Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og empiri. 20 2 PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori 20 3 PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 10 4 Valgfritt emne 10 5 PSMAPROFREL Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i 20 relasjonelle ferdigheter 6 Valgfritt emne 10 7 PSMAMASTER Masteroppgave 30 8 Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Masterstudiet i psykisk helsearbeid skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse i psykisk helsearbeid. Undervisning og pensum søker å ivareta de flerkulturelle dimensjonene i fagområdene psykisk helse og psykisk helsearbeid. Et av studiets valgfrie emner (10 sp) er rettet mot flerkulturelt psykisk helsearbeid. Psykisk helse er et betydelig internasjonalt fagfelt, og studiet reflekterer fagområdets internasjonale karakter gjennom undervisningen, inviterte internasjonale samarbeidspartnere og gjennom litteraturen som brukes i studiet. Enkelte forelesninger kan bli gitt på engelsk. 5
Kjønnsperspektiv Integrering av kjønnsperspektiv i tilknytning til psykisk helse og psykisk helsearbeid vil bli berørt i studiets ulike emner. Hensikten er å synliggjøre faglige forhold som berører beskrivelse og forståelse av psykiske lidelser og anvendelsen av kunnskap om kjønnsperspektivet i klinisk psykisk helsearbeid. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av psykisk helsearbeid. De er også nært knyttet til utviklingen av den profesjonelle kompetansen i psykisk helsearbeid som studentene skal opparbeide i løpet av studietiden. Etisk refleksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for kvalitetssikret psykisk helsearbeid. Etiske problemstillinger er særlig sentrale i de to emnene «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter» (20 sp) og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare» (10 sp). Forskningsetikk vil særlig bli belyst i emnet «Forskningsmetode og vitenskapsteori» (20 sp). Kunnskap og refleksjon over etiske problemstillinger er også viktig i forhold til den forskningen studentene skal gjennomføre i masteroppgaven. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningen i deltidsstudiet over fire år er lagt opp som ukentlige samlinger, 2 4 uker i hvert av de tre første årene. Arbeids- undervisningsformer det siste studieåret er primært lagt opp som veiledning og arbeid i gruppe med masteroppgaven. Studiet tilbyr og anbefaler deltakelse i masteroppgaveseminar i det året studentene arbeider med masteroppgaven. Det benyttes varierte arbeidsformer i studiet for å understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytte. Eksempler på undervisnings- og arbeidsformer i studiet er forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, arbeid i grupper, studentpresentasjoner og laboratorieøvelser. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og gruppeoppgaver der en gjennomgår og diskuterer begreper, teorier og empiri for de enkelte emnene. Den klinisk orienterte undervisningen består av systematisk observasjon av kliniske ferdigheter og trening av sentrale ferdigheter som inngår i fagområdet. Dette gjelder særlig for undervisningen i emnene «Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid», «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter», «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare». Masterstudiet er tverrfaglig og erfaringsbasert, og studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Deres kliniske erfaring fra psykisk helsearbeid vil bli direkte anvendt i undervisningen. Mangfold og variasjon i fagbakgrunn blir på denne måten utnyttet som ressurser for læring. Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å presentere faglige utfordringer fra sin egen arbeidssituasjon og egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Studentene kan også bruke problemstillinger fra egen klinisk praksis i arbeidskrav og masteroppgaven. Opplæring i elektroniske datasøk vil bli gitt i begynnelsen av studiet, og det forventes at studenten bruker dette aktivt i sin læreprosess. Særlig viktig er bruken av elektroniske databaser i arbeidet med masteroppgaven. 6
7. Internasjonalisering Studentutveksling for deltidsstudentene vil fortrinnsvis legges til 4. og 6. semester. For heltidsstudentene gjøres individuelle avtaler om når utveksling kan foregå. Det er de valgfrie emnene som i første rekke legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. Dersom det blir tatt opp studenter fra andre land til valgfrie emner, kan visse forelesninger i disse emnene bli gitt på engelsk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne være at man blir forsinket i studiet. Arbeidskrav i dette studiet er skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning, gruppearbeid og veiledning m.m. Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. 9. Vurdering/eksamen og sensur Vurdering gjennomføres ifølge lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det anvendes varierte vurderingsformer i studiet. På denne måten legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av erfaringsbakgrunnen sin. Eksempler på vurderingsformer er skriftlig hjemmeeksamen, skriftlig multiple choice-eksamen, muntlig eksamen og vurdering av skriftlige analyser av innleverte lydbilde-opptak av rollespill. Vurderingene gjennomføres både individuelt og i grupper på 2 3 studenter. Vurderingsformen i et emne er nærmere omtalt i emneplanen. 7
Oversikt over eksamener i studiet (deltid): Sem Emnekode Emne Vurderingsform Studiepoeng 1 PSMASYKH Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og empiri. Individuell skriftlig hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen for 1/3 av 20 2 PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori 3 PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid studentene (loddtrekning) Individuell skriftlig multiple choice-eksamen (2 timer) og individuell muntlig eksamen for 1/3 av studentene (loddtrekning) Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 4 Valgfritt emne Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 5 PSMAPROFREL Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på to til tre studenter og individuell muntlig eksamen 6 Valgfritt emne Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter 7 PSMAMASTER Masteroppgave Skriftlig masteroppgave, 8 individuell eller i gruppe på to studenter, individuell muntlig presentasjon av oppgaven i forelesningsform og individuell muntlig eksaminasjon 20 10 10 20 10 30 10. Emneplaner Obligatoriske emner Emnekode og -navn PSMAPSYKH Psykisk helse og psykiske lidelser. Teori og empiri Engelsk navn Mental Health and Mental Suffering; Theoretical and Empirical Bases Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 1 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter integrering av studentenes kliniske erfaring, teori og empiri om psykisk helse og -lidelse, epidemiologi og nyere behandlingsforskning i en kunnskapsbasert forståelse av psykisk helsearbeid. 8
Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om teori og empiri innenfor psykisk helse og psykisk lidelse ut fra psykoanalytiske, humanistisk/eksistensielle, systemisk/kognitive, biomedisinske og idéhistoriske perspektiver på psykisk helse og psykisk lidelse har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper for vurdering av klassifikasjon- og diagnosesystemer for psykisk helse og psykisk lidelse har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om psykiske lidelsers utbredelse i befolkningen og betydningen av sosial integrering har grunnleggende og spesialiserte kunnskaper om ulike perspektiver på årsakssammenhenger og forklaringer på psykisk helse og psykisk lidelse Ferdigheter: kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kjernekunnskap skriftlig og muntlig kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner og drøftinger som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, og kan formidle pasientens perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og kan anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: kan vurdere psykososialt funksjonsnivå hos mennesker med psykiske lidelser kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre ulike og komplekse oppgaver i psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, studentpresentasjoner, gruppearbeid og diskusjoner. Arbeidskrav Studenten skal utarbeide et utkast til eksamensoppgaven, jf. beskrivelsen nedenfor. Utkastet kommenteres av faglærer og må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen for 1/3 av studentene (loddtrekning). Kun studenter med bestått karakter i skriftlig eksamensdel, kan fremstille seg til muntlig eksamen. En individuell hjemmeoppgave gis tidlig i semesteret. Studenten skal skrive en oppgave på ca. 5000 ord om et avgrenset tema som kan integrere studentens praksiserfaring og teoretiske kunnskap. Arbeidet skal være en forberedelse for å avklare det teoretiske perspektivet studenten kan anlegge i masteroppgaven sin. Studenten bearbeider utkastet (arbeidskravet) frem til endelig innlevering innen gjeldende eksamensfrist. Den muntlige eksaminasjon skal ta utgangspunkt i hjemmeoppgaven, men det kan også eksamineres i læringsutbyttebeskrivelsene for hele emnet. 9
Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: 1. semester. Oppgaven skal medbringes ved muntlig eksamen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. For studenter som kun er oppe til skriftlig eksamen, blir karakteren ved denne eksamenen endelig karakter i emnet. For studenter som kommer opp til muntlig eksamen, justeres karakteren fra skriftlig eksamen etter at muntlig eksamen er gjennomført, og endelig karakter fastsettes i emnet. Hele karakterskalaen kan brukes ved muntlig eksamen. Studenter som blir vurdert til ikke bestått etter muntlig eksamen, må avlegge eksamen på nytt i sin helhet. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgaven. Pensum Til sammen ca. 1600 sider. Med forbehold om endringer. Antonowsky, A. (1987/2000). Helbredets mysterium. Kap. 1 På vej mod et nyt syn på helbred og sygdom. (s. 19-32 og 66). København: Hans Reitzels Forlag. 14 sider. Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen. Lær deg kognitiv terapi. (3. utg.). Kap. 1, 2, 5. Oslo: Gyldendal Akademisk. 65 sider. Berge, T. & Repål, A. (2012). Veiledet selvhjelp ved depresjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 49-58. 10 sider. Bergem, R. & Ekeland, T. J. (2006). Psykiske sjuke som medborgarar. Tidsskrift for Velferdsforskning, 9, 12-15. 3 sider. Carr, E. G. (2007). The Expanding Vision of Positive Behavior Support: Research Perspectives on Happiness, Helpfulness, Hopefulness. Journal of Positive Behavior Interventions, 9, (1), 3-14. 12 sider. Connor, S. L. & Wilson, R. (2006). It s important that they learn from us for mental health to progress. Journal of Mental Health, 15, 461-474. 14 sider. Cowley, S. & Billings, J. R. (1999). Resources revisited: salutogenesis from a lay perspective. Journal of Advanced Nursing, 29 (4), 994-1004. 11 sider. Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg (Red.). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter (s. 25-32). Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. 8 sider. Damasio, A. R. (2002). Følelsen av hva som skjer. Kap. 2. (s. 43-85). Oslo: Pax Forlag. 42 sider. Donaghy, M., Nicol, M. & Davidson, K. (2008). Cognitive-Behavioral Interventions in Physiotherapy and Occupational Therapy. Kap. 1, 3, 4, 5. Butterworth Heinemann. 60 sider. Duckworth, A. L., Steen, T. A., & Seligman, M. E. P. (2005). Positive Psychology in Clinical Practice. Annual Review of Clinical Psychology, 1, 23 sider. Foucault, M. (1961/1992). Galskapens historie. Forord og kap. 1 Stultifera navis (s. 17-47). Oslo: Gyldendal. 31 sider. 10
Dieserud, G. & Ekeberg, Ø. (2009). Hvordan forstå selvmordsatferd. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s. 230-256). Oslo: Gyldendal Akademisk. 17 sider. Føyn, P. & Shagayni, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Kap 1-8. Oslo: Universitetsforlaget. 122 sider. Gulbrandsen, W. & Tjersland, O. A. (2009). Ringer i vannet. Terapeutisk møter med par i konflikt. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s.146-164). Oslo: Gyldendal Akademisk. 19 sider. Hageberg, A. O. L. (2012). Heilt forelska i Modum Bad. Forskningsintervju med Bruce Wampold. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 86-89. 4 sider. Hansen, B. R. (2009). Det kliniske intervjuet i et intersubjektivt perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s. 89-109). Oslo: Gyldendal Akademisk. 21 sider. Hart, K. E. & Hittner, J. B. (2006). A Psychosocial Resilience Model to Account for Medical Well-being in Relation to Sense of Coherence. Journal of Health Psychology, 11 (1), 857-861. 5 sider. Hartmann, E. (2009). Det kliniske intervjuet i et interpersonlig perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s. 73-88). Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 sider. Haugstad, G. K., Haugstad, T. S., Kirste, U., Leganger, S., Klemmetsen, I. & Malt, U. F. (2006). Mensendieck somatocognitive therapy as treatment approach to chronic pelvic pain: Results of a randomized controlled intervention study. Am J Obst Gyn 194, 1303-10. 7 sider. Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00134/nasjonale_retningsl_134229a.pdf. 88 sider. Hem, L. & Fog, J. (2009). Det kliniske interview og personvurderinger. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s. 110-129). Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Hoffart, A. (2009). Det kliniske intervjuet fra er kognitivt perspektiv. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.) (s. 130-145). Oslo: Gyldendal Akademisk. 16 sider. Huber, M. et al. (2011). Health. How should we define it? British Medical Journal, 343, 235-237. 3 sider. Jakobsen, M. (2006). Kroppen husker. I T. Arnstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer (s. 43-59). Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider. Langeland, E. et al. (2006). The effect of salutogenic treatment principles on coping with mental health problems. A randomised controlled trial. Patient Education and Counseling, 62, 212-219. 8 sider. Lemmens, G. et al. (2007). Family discussion group therapy for major depression: a brief systemic multifamily group intervention for hospitalized patients and their family members. Journal of Family Therapy 29, 49-68. 19 sider. Malt, U. F. & Mykletun, A. (2012). Psykiske lidelser: diagnostikk, utbredelse og behandlingsorganisering. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. 40 sider. 11
Martinsen, E. W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. Nord J Psychiatry, 62 suppl 47: 25-29. Review. 5 sider. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2007). Dobbeltdiagnose. Alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse (s. 2-6). Oslo: Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 21. 5 sider. Nes, R. B. & Clench-Aas, J. (2011). Psykisk helse i Norge. Rapport 2011: 2. (s. 6-56). Oslo: Folkehelseintituttet. 51 sider. Prior, P. (1999). Gender and mental health. Kap. 3. The population at risk. New York: New York University Press. 17 sider. Porter, R. (2000). Ve og vel. Medisinens historie fra oldtid til nutid. Psykiatri (s. 493-524). København: Rosinante. 31 sider. Reichelt, S. (2009). De mange mulige samtalene. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.) (s. 165-187). Oslo: Gyldendal Akademisk. 23 sider. Ryden, G. & Wallroth, P. (2011). Mentalisering. Å leke med virkeligheten. Kap. 1, 2, 5, 6, 7. Oslo: Pax Forlag. 115 sider. Rosenfield, S. (1999). Gender and Mental health: Do women have more psychopathology, men more, or both the same (and why)? I A. H. Horwitz & T. L. Scheid (Red.). A handbook for the study of mental health (s.348-360). Cambridge: Cambridge University Press. 13 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken: Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. 470 sider. Skjerve, J. (2009). Det atferdsanalytiske intervjuet. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.) (s. 188-210). Oslo: Gyldendal Akademisk. 23 sider. Tellnes, G. (2007). Salutogenese hva er det? Michael 4. Hentet 18.06.2008 fra http:77www.dnms.no/indix.php?kat_id=30&art_id=241. 3 sider. Thornton, T. (2004). Reductionism/Antireductionism. I J. Radden (Red.). The Philosophy of Psychiatry (s.191-204) Oxford: Oxford University Press. 14 sider. Torgersen, S. (2009). Det strukturerte psykiatriske intervjuet. I M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.) (s. 211-229). Oslo: Gyldendal Akademisk. 19 sider. Varvin, S. (2011). Traumatisering, retraumatisering og resilience. Når skal vi behandle? Informasjonsbulletin. Institutt for Psykoterapi, 17 (3), 5-9. 5 sider. Yalom, I. D. (1998). The Yalom Reader. Del II. New York: Basic Books. 50 sider. Aasgaard, T. (2001). An Ecology of Love: Aspects of Music Therapy in the Pediatric Oncology Environment. Journal of Palliative Care, 17, (3), 177-181. 5 sider. 12
Emnekode og -navn PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori Engelsk navn Research Methods and Philosophy of Science Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 2 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter vitenskapsteorier som har vært og er sentrale for utvikling av kunnskap om psykisk helse og psykisk helsearbeid (5 studiepoeng), og empiriske forskningsmetoder, ulike typer forskningsdesign og bruk av kvantitative og kvalitative metoder (15 studiepoeng). Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har kunnskap om sentrale vitenskapsteorier og paradigmer i de ulike vitenskapstradisjonene forstår sammenhengene mellom vitenskapsteori og kunnskapsproduksjon innen psykisk helse og psykisk helsearbeid har kunnskap om forholdet mellom hverdagskunnskap, erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig kunnskap og evidensbasert kunnskap har kunnskap om forskningsprosessen, ulike forskningsdesign og deres egnethet for å undersøke ulike forskningsspørsmål har kunnskap om forholdet mellom kvalitative og kvantitative data har kunnskap om bruk av forskningsintervju, observasjon og feltarbeid i studier av psykisk helse og psykisk helsearbeid har kunnskap om måling av fenomener knyttet til psykisk helse har kunnskap om univariate, bivariate og multivariate statistiske metoder har kunnskap om tolkning og analyse av kvantitative og kvalitative data Ferdigheter: kan anvende vitenskapsteori i vurdering av forskning og i den metodologiske utviklingen av egen masteroppgave kan vurdere bruk av og anvende ulike forskningsmetoder med utgangspunkt i forskningens problemstillinger kan anvende statistiske analyseprogram kan analysere kvalitative data kan utarbeide prosjektbeskrivelse Generell kompetanse: kan anvende vitenskapsteori i utvikling av design, metode og analyse har forståelse av forholdet mellom etikk, verdier og vitenskap og hvordan dette styrer forskningen kan anvende empiriske forskningsmetoder kan vurdere og ta i bruk forskning i feltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan formidle vitenskapelig kunnskap 13
Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, lab-øvelser med statistikkprogrammet SPSS, studentenes presentasjoner av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig multiple choice-eksamen (2 timer) og individuell muntlig eksamen for 1/3 av studentene (loddtrekning). Kun studenter med bestått karakter i skriftlig eksamensdel, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Hver student får utdelt en oppgave som består av 60 spørsmål fra pensum i emnet, og skal besvare dem ved å krysse av for ett av fire svaralternativer som er formulert for hvert spørsmål. Ved muntlig eksamen eksamineres det med utgangspunkt i læringsutbyttet og pensum i emnet. Den muntlige eksaminasjonen varer i ca. 30 minutter. 2. semester. Ingen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. For studenter som kun er oppe til multiple choice-eksamen, blir karakteren ved denne eksamenen endelig karakter i emnet. For studenter som er oppe i både individuell muntlig eksamen og skriftlig multiple choice-eksamen, justeres karakteren fra skriftlig eksamen etter at muntlig eksamen er gjennomført, og endelig karakter fastsettes i emnet. Hele karakterskalaen kan brukes ved muntlig eksamen. Studenter som blir vurdert til ikke bestått etter muntlig eksamen, må avlegge eksamen på nytt i sin helhet. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer, og hver student vurderes av to sensorer ved muntlig eksamen. Ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene. Pensum i vitenskapsteori Til sammen ca. 560 sider. Med forbehold om endringer. Fossheim, H. J. Informert samtykke (Sist oppdatert: 01. desember 2009). De nasjonale forskningsetiske komiteer. Hentet 8. februar 2012 fra http://www.etikkom.no/no/fbib/temaer/personvern-og-ansvar-forden-enkelte/informert-samtykke/. 2 sider. Førde, R. (2009). Helsinkideklarasjonen. De nasjonale forskningsetiske komiteer. Hentet 14. april 2010. fra http://etikkom.no/no/fbib/praktisk/lover-og-retningslinjer/helsinkideklarasjonen/ Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Hentet 14. april 2010 fra http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-044.html Johannessen, A., Tufte, P. A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. 99 sider. Kaiser, M. (2000). Hva er vitenskap? Oslo: Universitetsforlaget. 200 sider. 14
Kunnskapsdepartementet. (2006). Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Hentet 22. september 2006 fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/all/nl-20060630-056.html Kvernbekk, T. (2002). Vitenskapsteoretisk perspektiver. I T. Lund (Red.). Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Unipubforlag. 60 sider. Nortvedt, P. & Grimen, H. (Red.). (2003). Sensibilitet og refleksjon. Kapittel 4. Realisme og sosial konstruktivisme. (s. 141-164). Oslo: Gyldendal Akademisk. 24 sider.. Okasha, S. (2002). Philosophy of Science. A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. 134 sider. Popper, K. R. (1968). The Logic of Scientific Discovery (2. utg.). Kapittel 1. New York: Harper & Row. 21 sider. Ruyter, K. W.: Forskningsetikkens historie (Sist oppdatert: 06. april 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteer. Hentet 8. februar 2012 fra http://www.etikkom.no/no/fbib/introduksjon/systematiske-oghistoriske-perspektiver/forskningsetikkens-historie/ 7 sider. Ulland, D. & Bertelsen, B. (2010). Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7 (2), 121-129. 9 sider. Pensum i empiriske forskningsmetoder Til sammen ca. 1400 sider. Med forbehold om endringer. Andenæs, A. (2000). Generalisering: Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I H. Haavind (Red.). Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning (s. 287-320). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 33 sider. Creswell, J. W. (2007). Qualitative Inquiry & Research Design. Kapittel 4. Thousand Oaks, California: Sage Publications. 32 sider. Flyvbjerg, B. (2004). Five misunderstandings about case-study research. Sosiologisk tidsskrift, 2, 117-142. 25 sider. Friis, S. & Vaglum, P. (1999). Fra idé til prosjekt. Oslo: Tano Aschehoug. 200 sider. Garratt, A., Danielsen, K., Bjertnæs, Ø. A. & Ruud, R. (2006). PasOpp - en metode for å måle brukererfaringer i psykisk helsevern. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 126, 1478-801. 23 sider. Golafshani, N. (2003). Understanding reliability and validity in qualitative research. The Qualitative Report, 8 (4), 597-607. 10 sider. Haavind. H. (2000). På jakt etter kjønnede betydninger. I H. Haavind (Red.). Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning (s. 7-59). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 52 sider. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Del I, II (kap. 11), III, IV og V. Oslo: Abstrakt Forlag. 260 sider. 15
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Kap. 1-4, 7-14, Oslo: Gyldendal Akademisk. 210sider. Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 240 sider. Meyrick, J. (2006). What is good qualitative research? A first step towards a comprehensive approach to judging rigour quality. Health Psychology, 11 (5), 779-808. 9 sider. Nerdrum, P., Rustøen, T. & Rønnestad, M. H. (2009). Psychological Distress Among Nursing, Physiotherapy and Occupational Therapy Students: A Longitudinal and Predictive Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 53, 363-378. 16 sider. Pallant, J. (2010). SPSS Survival Manual. (4. utg.). (s. 1-264). Maidenhead: Open University Press. 265 sider. 16
Emnekode og -navn PSMAORG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Engelsk navn Organising and Coordinating Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Obligatorisk Semester 3 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter ulike perspektiver på ledelse og organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for organisering og koordinering av psykisk helsearbeid. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap og dypere innsikt i organisasjonsteori; strukturelle perspektiver, kulturelle perspektiver og politiske perspektiver har inngående kunnskap om sentrale ledelsesteorier har kunnskap om alliansens betydning i arbeid på organisatorisk nivå har kunnskap om organisasjonens plass og betydning i det terapeutiske arbeidet og det terapeutiske arbeidets plass i organisasjonen Ferdigheter: kan anvende forskningsbasert kunnskap for å analysere skiftende problemstillinger knyttet til endringsprosesser i organisasjonen kan analysere og forholde seg kritisk til helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse i Norge, og kan anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan analysere eksisterende nasjonale standarder, retningslinjer og veiledere for psykisk helsearbeid, og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan anvende anerkjente prinsipper for å organisere, koordinere og gjennomføre endringsprosesser i helsevesenet Generell kompetanse: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om endringsprosesser i organisasjonen for å gjennomføre avanserte og komplekse endringsprosjekter kan bidra til nytenkning og implementeringsprosesser av evidensbaserte behandlingstiltak Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, studentenes presentasjoner av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. 17
Arbeidskrav Studenten skal utarbeide en individuell oppgave på ca. 500 ord der hun/han vurderer ulike faktorer som er av betydning for endringsprosesser i en organisasjon. Oppgaven må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter. Omfanget av oppgaven skal være på ca. 2500 ord ved individuell oppgave og ca. 5000 ord ved gruppeoppgave. 3. semester. Alle. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av én intern sensor. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 840 sider. Med forbehold om endringer. Amundsen, O. & Kongsvik, T. (2008). Endringskynisme. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 180 sider. Bang, H. & Midelfart, T. N. (2010). Dialog og effektivitet i ledergrupper. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47 (1), 4-15. 11 sider. Brandrud, A. S. et al. (2011). Three success factors for continual improvement in healthcare: an analysis of the reports of improvement team members. BMJ Quality & Safety, 20 (3), 251-59. 9 sider. Burns, T. (2010): The rise and fall of assertive community treatment? International Review of Psychiatry, 22 (2), 130-137. 7 sider. Chisholm, R. F. (2002). Action Research to Develop an Interorganizational Network. I P. Reason,P. & H. Bradbury (Red.). Handbook of Action Research (s. 324-33). London: SAGE Publications. 9 sider. Crowther, R. E., Marshall, M., Bond, G. R. & Huxley, P. (2001). Helping people with severe mental illness to obtain work: Systematic review. British Medical Journal, 322, 204-208. 4 sider. Feldman, M. (2000). Organizational routines as a source of continuous change. Organization Science, 11, 611-629. 16 sider. Fixen, D. L. et al. (2009). Core Implementation Components. Research on Social Work Practice, 19 (5), 531-540. 10 sider. Høst, T. (2005). Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. 240 sider. Mandelid, L. J. (2010): Kan aktivt oppsøkende behandlingsteam øke bredden i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 04. 7 sider. Olsen, J. A. (2006). Helseøkonomi. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 158 sider. 18
Schjelderup, G. et al. (2009). Selvmordsforebygging ved regionalt senter i helseregion öst i Norge. Socialmedicinsk Tidskrift, 86 (4), 344-53. 9 sider. Sørlie, M.-A. et al. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for norsk psykologforening, 47, 315-321. 11 sider. Yukl, G. A. (2010). Leadership in organizations. Kap. 7 og 9 11. Upper Saddle River, N. J.: Pearson/Prentice Hall. 127 sider. Aakerholt, A. (2010). ACT-håndbok. KoRus-Øst. Hentet fra http://www.rus-ost.no/docs/00000795/acthåndbok%202010_webutgave_ny_isbn.pdf 37 sider. 19
Emnekode og -navn PSMAPROFREL Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter Engelsk navn Theories about Professional Relationships in Mental Health Care; Training in Relational Skills Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 20 Emnetype Obligatorisk Semester 5 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet er todelt og omfatter teorier om relasjoner og relasjoners betydning for psykisk helse og psykisk helsearbeid samt trening i kliniske ferdigheter, der fokus er å arbeide profesjonelt med selve relasjonen i ulike arbeidssituasjoner. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om hovedteorier om relasjoner i psykisk helsearbeid har avansert forståelse av hovedbegrepene innen relasjonelle ferdigheter i psykisk helsearbeid: profesjonalitet, empati, tilknytning, terapeutisk allianse, anerkjennelse, konfrontasjon, overføring, motoverføring og mentalisering har kjennskap til hovedfunn innen nyere behandlingsforskning Ferdigheter: kan identifisere emnets hovedbegreper og teorier og anvende dem i forhold til terapeutiske situasjoner kan analysere terapeutiske samspill med vekt på å forstå hvilke effekter dette har på pasienter kan utvikle, etablere, observere og vedlikeholde gode samarbeidsallianser i forhold til pasienter og deres pårørende kan vise en profesjonell, empatisk og lyttende holdning til pasienter og deres pårørende Generell kompetanse: kan analysere, anvende og formidle arbeidsalliansens, relasjonens og brukerperspektivets betydning i psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, studentpresentasjoner og laboratorieøvelser. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger av faglærere og gjesteforelesere og studentpresentasjoner av gruppeoppgaver der en gjennomgår begreper og teorier om profesjonelle relasjoner i psykisk helsearbeid. I den praktiske delen av undervisningen brukes rollespill i mindre og faste grupper, der en systematisk bevisstgjør og trener ferdigheter i å utvikle, vedlikeholde og reparere arbeidsallianser og andre terapeutiske og relasjonelle ferdigheter. 20
Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse i den obligatoriske undervisningen i emnet. Ved manglende tilstedeværelse utover 20 % må studenten leverer et skriftlig arbeid om analyse av et terapeutisk samspill. Dersom fraværet overstiger 40 %, får studenten ikke fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på to til tre studenter og individuell muntlig eksamen, ca. 45 minutter. Kun studenter med bestått karakter i skriftlig eksamensdel, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Eksamensoppgaven utleveres ved emnets oppstart. Hver gruppe utarbeider et lyd- eller lyd-bilde-opptak av et rollespill, der to eller tre studenter spiller klient(er) og hjelper(e) i terapeutisk samhandlingssituasjon med relevans for psykisk helsearbeid. Dette innleveres sammen med en skriftlig hjemmeoppgave der gruppen analyserer teoretisk den terapeutiske samhandlingen. Oppgaven skal være på mellom 5000 og 7000 ord. Den muntlige eksaminasjon tar utgangspunkt i den skriftlige hjemmeoppgaven, men det kan også eksamineres i læringsutbyttet for hele emnet. 5. semester. Den skriftlige oppgaven gis en foreløpig bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Endelig karakter fastsettes etter at muntlig eksamen er gjennomført. Hele karakterskalaen kan brukes ved muntlig eksamen. Studenter som blir vurdert til ikke bestått etter muntlig eksamen, må avlegge eksamen på nytt ved at de leverer en ny individuell skriftlig hjemmeoppgave på mellom 2500 og 3500 ord, der de gir en ny teoretisk analyse av lyd- eller lyd-bildeopptaket som er innlevert, og deretter går opp til ny individuell muntlig eksamen. Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgaven. Pensum Totalt ca. 1270 sider. Med forbehold om endringer. Barrett-Lennard, G. T. (1981). The empathy cycle: Refinement of a nuclear concept. Journal of Counseling Psychology, 28, 91-110. 20 sider. Bedi, R. P., Davis, M. D. & Williams, M. (2005). Critical incidents in the formation of the therapeutic alliance from the client s perspective. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 42, 311-323. 13 sider. Benum, K. (2010). Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærvær. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. (2. utg.). (s. 229-246). Oslo: Universitetsforlaget. 18 sider. Catty, J. (2004). The vehicle of success: Theoretical and empirical perspectives on the therapeutic alliance in psychotherapy and psychiatry. Psychology and Psychotherapy, 77, 255-272. 18 sider. Dahl, H.-S. J., Røssberg, J. I., Bøgwald, K. P., Gabbard, G. O. & Høglend, P. A. (2012). Countertransference feelings in one year of individual therapy: An evaluation of the factor structure in the Feeling Word Checklist-58. Psychotherapy Research, 22 (1), 12-25. 14 sider. 21
Duncan, B. & Sparks, J. (2008). I fellesskap for endring. Oslo: Gyldendal Akademisk. 190 sider. Føyn, P. & Shagayni, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Kap. 9-12. Oslo: Universitetsforlaget. 96 sider. Hersoug, A. G. (2002). Working alliance, defensive functioning and therapist interventions in psychotherapy (s. 7-12). Doktoravhandling. Universitetet i Oslo. 6 sider. Holte, A. (2011). Nonverbal kommuniksjon. I H. M. Rønnestad & A. L. (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper (s. 29-54). Oslo: Gyldendal Akademisk. 26 sider. Horvath, A. O. (2001). The Alliance. Psychotherapy, 38, 365-372. 8 sider. Kåver, A. (2012). Allianse. Den terapeutiske relasjonen i KAT. Oslo: Gyldendal Akademisk. 162 sider. Keefe, T. (1976). Empathy. The critical skill. Social Work, 21, 10-14. 5 sider. Killingmo B. (1999). Den åpnende samtalen. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 119, 56-59. 4 sider. Kirsh, B. & Tate, E. (2006). Developing a Comprehensive Understanding of the Working Alliance in Community Mental Health. Qualitative Health Research, 16 (8), 1054-1074. 21sider, MacIsaac, D. S. (1997). Empathy: Heinz Kohut s contribution. I A. C. Bohart & L. S. Greenberg (Red.). Empathy reconsidered. New directions in psychotherapy (s. 245-264). Washington, DC: American Psychological Association. 20 sider. Nerdrum, P. (2011). Om empati. I H. M. Rønnestad & A. von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper (s. 55-78). Oslo: Gyldendal Akademisk. 24 sider. Nerdrum, P. & Rønnestad, M. H. (2002). The trainees' perspective: A qualitative study of learning empathic communication. The Counseling Psychologist, 30, 609-629. 21 sider. Nerdrum, P. (2007). Empatiske utfordringer i terapeut-pasient-relasjonen. I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrand & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen (s. 255-262). Oslo: Gyldendal Akademisk. 8 sider. Rogers, C. R. (1957). The necessary and sufficient conditions of therapeutic personality change. Journal of Consulting Psychology, 21, 95-103. 9 sider. Rogers, C. (1975). Empathic: An unappreciated way of being. The Counselling Psychologist, 2, 2-10. 9 sider. Ryden, G. & Wallroth, P. (2011). Mentalisering. Å leke med virkeligheten. Kap. 1, 2, 3, 8, 9. Oslo: Pax Forlag. 158 sider. Rønnestad, H. M. & von der Lippe, A. L. (2009). Forskningens bidrag til kunnskap om psykoterapi. Om fellesfaktorer og om den terapeutiske allianse. I H. M. Rønnestad & A. L. (Red.). Det kliniske intervjuet. (2. utg.). (s. 13-32). Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Safran, J. D., Muran, J. C., Samstag, L. W. & Stevens, C. (2002). Repairing alliance ruptures. I J. C. Norcross (Red.). Psychotherapy relationships that work. Therapist contributions and responsiveness to patients. New York: Oxford Press. 35 sider. 22
Schibbye, A. L. L. (2009). Relasjoner. Kap. 2, 3, 4, 7, 8, 9. Oslo: Universitetsforlaget. 227 sider. Strupp, H. H. (1996). Some salient lessons from research and psychotherapy. Psychotherapy, 33, 135-138. 4 sider. Summers, R. F. & Barber, J. B. (2003). Therapeutic alliance as a measurable psychotherapy skill. Academic Psychiatry, 27, 160-165. 6 sider Sundet, R. (2007). Brukerperspektivet og den terapeutiske relasjon - betydningen for terapeutisk arbeid. Kap. 18. I A. K. Ulvestad, A. K. Henriksen, A. G. Thuseth & T. Fjeldstad (Red.). Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. (s. 312-326). Oslo: Gyldendal Akademisk. 14 sider. Wampold, B. E. (2010a). The research evidence for commonfactors models: A historically situated perspective. Technical aspects in alliance formation. I B. L. Duncan, S. D. Miller & B. E. Wampold (Red.). The heart and soul of change. Delivering what works in therapy. (2. utg.). (s. 49-81). Washington DC: American Psychological Association. 32 sider. devibe, M. & Moum, T. (2006). Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 126, 1898-902. 4 sider. Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. 200 sider. Yalom, I. D. & Leszcz, M. (2005). The theory and practice of group psychotherapy. Kap. 3 og 4. New York: Basic Books. 56 sider. 23
Emnekode og -navn PSMAMASTER Masteroppgave i psykisk helsearbeid Engelsk navn Master Thesis in Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 30 Emnetype Obligatorisk Semester 5 og 6 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Masteroppgaven skal ha en systematisk oppbygning og skal funderes selvstendig i aktuell og relevant vitenskapelig litteratur og kvalitative og/eller kvantitative datasett som belyser den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet. Masteroppgaven bør ha en klinisk og/eller organisatorisk orientering der psykisk helse og psykisk helsearbeid er i fokus. Studenten(e) kan knytte seg til interne og eksterne forskningsmiljøer og utviklingsprosjekter innen psykisk helse. Forkunnskapskrav Alle eksamener i obligatoriske emner og eksamen i to valgfrie emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres for sensurering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor psykisk helse og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om teorier og forskningsmetoder som er relevante for fullføring av masteroppgaven Ferdigheter: kan gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning etter gjeldene forskningsetiske normer kan ta i bruk relevante metoder i utredningsarbeid og evalueringer Generell kompetanse: har kompetanse innen forskning og utviklingsarbeid og kan vurdere metodebruk og resultater fra vitenskapelige undersøkelser og evalueringer kan reflektere etisk, akademisk og analytisk over kunnskapsutvikling og forskningsprosess Arbeids- og undervisningsformer Det blir arrangert et seminar der studentene legger frem utkast til masteroppgavetekst, som vil bli diskutert og bearbeidet på seminaret. Veileder oppnevnes av høgskolen etter søknad fra studenten. Veileder kan velges blant de vitenskapelig ansatte på førstestillingsnivå ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er studentens hovedveileder. Det kan velges en biveileder fra eksterne forskningsmiljøer. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og er obligatorisk. Studenten bør søke om veiledning så snart tema for det selvstendige arbeidet er noenlunde klart. Normalt vil dette være i løpet av tredje semester når de obligatoriske emnene i teori og metode er gjennomført. 24
Ved oppstart av masteroppgaveveiledningen inngår veilederen og studenten en skriftlig avtale om omfang av veiledningen og rettigheter og plikter for begge parter i forhold til veiledningen. Det gis tilbud om 10 timer individuell veiledning på masteroppgaven. Veileder fører oversikt over hvor mange timer som er brukt til veiledning av den enkelte student. Masteroppgaven skal leveres som monografi eller som artikkelmanus. Inntil to studenter kan gå sammen om å skrive en felles masteroppgave. Det skal ved innlevering vedlegges et skriv der det går frem hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hovedansvar for. Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på om lag 50 sider, definert ved 12 punkts Times New Roman og 1,5 i linjeavstand. Monografioppgaver skrevet av to studenter, forventes å ha et omfang på om lag 100 sider. Sideomfang for oppgaver kan justeres med inntil +/- 10 %. Individuelle oppgaver i artikkelform skal bestå av minst to artikkelmanus, hvorav ett kan være populærvitenskapelig. Oppgaver i artikkelform skrevet av to studenter, skal bestå av minst fire manus, hvorav to kan være populærvitenskapelig. Artikkelmanus som innleveres som masteroppgave, må tematisk høre sammen. Studenten(e) skal redegjøre for denne sammenhengen i et eget sammenbindende notat på om lag 5 15 sider, avhengig av opplegget for artiklene. Her skal linjene mellom artiklene trekkes, og metode og temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene, skal utdypes. Innlevering av masteroppgaven i manusform har ikke som forutsetning at manus er innsendt eller akseptert for publisering. Arbeidskrav 5 timer veiledning på masteroppgaven er obligatorisk og må være godkjent for at studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Dokumentasjon av gjennomført veiledning gjøres gjennom veileders oversikt over den veiledningen studenten har hatt i arbeidet med masteroppgaven. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig masteroppgave, individuell eller i gruppe på to studenter, individuell muntlig presentasjon av oppgaven i forelesningsform og individuell muntlig eksaminasjon. Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige masteroppgaven, kan fremstille seg til muntlig presentasjon og eksaminasjon. 8. semester. Masteroppgaven gis en foreløpig bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave skal begge studentene tildeles den samme karakteren. Foreløpig karakter offentliggjøres minst 48 timer før gjennomføring av muntlig presentasjon og eksaminasjon. Studenten presenterer oppgaven i forelesningsform (ca. 30 minutter). Ved gruppeoppgave skal den enkelte student presentere sin del av oppgaven. Deretter gjennomføres en individuell muntlig eksaminasjon med utgangspunkt i masteroppgaven og forelesningen (ca. en time). Endelig karakter settes på bakgrunn av sensorenes bedømming av studentens prestasjoner ved den muntlige presentasjonen av oppgaven og den muntlige eksaminasjonen. Hele karakterskalaen kan brukes. Masteroppgaven vurderes av en kommisjon bestående av én intern og én ekstern sensor. Veileder kan ikke være intern sensor. 25
Valgfrie emner Emnekode og -navn PSMAKULTUR Flerkulturelt psykisk helsearbeid Engelsk navn Multi-cultural Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Semester 4 eller 6 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter teori og empiri om psykisk helse og psykisk lidelse hos personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Sentralt i emnet er det å utvikle kunnskap på individ-, familie- og kulturnivå i koordinering og gjennomføring av transkulturelt psykisk helsearbeid. Etter gjennomført emne skal studenten ha kompetanse til å delta i vurderinger av behandlingsbehov for og planlegging av tiltak for pasienter med en annen kulturell bakgrunn. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om epidemiologi og transkulturell diagnostikk av psykiske lidelser hos pasienter med en annen kulturell bakgrunn har kunnskap om og kan analysere kulturens, familiens og behandlingskontekstens betydning for flerkulturelt psykisk helsearbeid med pasienter som har minoritetsbakgrunn har kunnskap om migrasjon og akkulturasjonsituasjon og dens betydning for psykisk helse og psykisk lidelse hos pasienter med annen kulturell bakgrunn har kunnskap om sammenhenger mellom traumer, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid med flyktninger og asylsøkere Ferdigheter: kan reflektere over og utvikle arbeidsallianser i psykisk helsearbeid med brukere som har minoritetsbakgrunn og flyktninger med traumatisk bakgrunn kan reflektere over og anvende brukerperspektivet i psykisk helsearbeid med personer som har en annen kulturell bakgrunn kan reflektere over kultursensitive tema som fagetisk utfordring i psykisk helsearbeid, og kan anvende refleksjonen i klinisk og organisatorisk arbeid med pasienter som har minoritetsbakgrunn Generell kompetanse: kan analysere sammenhenger mellom egne holdninger og faglig begrunnede handlinger i psykisk helsearbeid med pasienter som har minoritetsbakgrunn Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, case og gruppeøvelser. Arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave på ca. 1000 ord, der de vurderer en pasient med minoritetsbakgrunn. De skal identifisere og gjøre rede for sentrale områder av betydning for å beskrive og forstå pasientens psykiske lidelse, og foreslå et begrunnet behandlingsopplegg for pasienten i en sosial og 26
faglig kontekst. Oppgaven må være godkjent å kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter. Omfanget av oppgaven skal være på inntil 5000 ord ved gruppeoppgave og inntil 2500 ord ved individuell oppgave. 4. eller 6. semester. Alle. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver oppgave vurderes av én intern sensor. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 920 sider. Med forbehold om endringer. Ahlberg, N. & Dahl, C.-I. (2005). Perspektiver på migrant-minoriteter og det psykiske helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3, 252-260. 9 sider. Alberdi, F., Nørregaard, C., Kastrup, M. & Kristensen, M. (2002). Transkulturel psykiatri. Kap. 1 3, 5 9, 14 17. København: Hans Reitzels Forlag. 272 sider. Bäärnhielm, S. & Ekblad, S. (2008). Introduction a psychological agenda for understanding somatic symptoms an area for conflict for clinicians in relation to patients in a multicultural community. Culture, Medicine and Psychiatry, 32, 386-405. Bäärnhielm, S., Rosso, M. S. & Pattyi, L. (2010). Kultur, kontekst og psykopatologi. Oslo: NAKMI - Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. 78 sider. Berg, J. E. & Johnsen, E. (2004). Innlegges innvandrere oftere enn etniske nordmenn i akutt psykiatriske avdelinger? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 124, 634-366. 3 sider. Burga, D. (2004). Migration and mental health. Acta Psychiatrica Scandinavia, 109, 224-258. Cantor-Grae, E. & Selten, J. P. (2008). Schizophrenia and migration: a meta-analysis and review. American Journal of Psychiatry, 162, 12-24. Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg, A. Aambø & I. Gihle (Red.). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. NAKMI skriftserie 1/2005. Oslo: NAKMI. 9 sider. Dalgard, O. S. & Døhlie, E. (1995). Innvandring, sosio-kulturell integrasjon og psykisk helse. I O. S. Dalgard, E. Døhlie & M. Ystgaard (Red.). Sosialt nettverk, helse og samfunn. (s. 86-108). Oslo: Universitetsforlaget. 23 sider. Dahl, S., Dahl, C.-I., Sandvik, L. & Hauff, E. (2006). Kronisk smerte hos traumatiserte flyktninger. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 126, 608-610. 3 sider. 27
Dinesh, B. & Bahl, V. (Red.) (1999). Ethnicity: An agenda for mental health 1999. London: Gaskell. 260 sider. Iversen, V. & Morken, G. (2003). Acute admissions among immigrants and asylum seekers to a psychiatric hospital in Norway. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 38, 515-519. 5 sider. Johansen, E. B. (2002). Pain as a counterpoint to culture: Toward an analysis of pain associated with infibulation among somali immigrants in Norway. Medical Anthropology Quarterly, 16, 312-40. 29 sider. Kirmayer, L. J. (2001). Cultural variations in the clinical presentations of depression and anxiety: implications for diagnosis and treatment. Journal of Clinical Psychiatry, 62 (suppl. 13), 22-30. Kleinman, A. & Benson, P. (2006). Anthropologi in the clinic: the problem of cultural competency and how to fix it. Public Library of Science-Medicine, 3 (10), 1673-1676. Lavik, N. J., Hauff, E., Skrondal, A. & Solberg, O. (1996). Mental disorder among refugees and the impact of persecution and exile: Some findings from an out-patient population. The British Journal of Psychiatry, 169, 726-732. 7 sider. Lie, B. (2002). A 3 year follow up study of psychosocial functioning and general symptoms in settled refugees. Acta Psychiatrica Scandinavica, 106, 415-425. 11 sider. Mirdal, G. M. (1999). Mellem sundhed og sygdom: reflektioner over somatisering. Psyke & Logos, 20, 60-74. 15 sider. Oppedal, B. & Røysamb, E. (2004). Mental health, life stress, and social support among young Norwegian adolescents with immigrant and host national background. Scandinavian Journal of Psychology, 45, 131-144. 14 sider. Oppedal, B., Jensen, L., Seglem, K. B. & Haukeland, Y. (2011). Etter bosettingen: psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Oslo: Folkehelsa. Rapport 2011:8. 48 sider. Streeck, J. (1994). Culture, meaning, and interpersonal communication. Kap. 8. I M. L. Knapp & G. R. Miller (Red.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. 34 sider. Takeuchi, D. T., Uehara, E. & Maramba, G. (1999). Cultural diversity and mental health treatment. I A. V. Hoewitz & T. L. Scheid (Red.). A handbook for the study of mental health (s. 550-565). New York: Cambridge University Press. 16 sider. 28
Emnekode og -navn PSMAKRISE Mennesker i krise og forebygging av selvmord Engelsk navn Evaluation and Intervention for Human Crises and Potentially Suicidal Patients Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Semester 4 eller 6 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter menneskelige reaksjoner ved kriser, utviklingstrekk ved suicidale prosesser og sentrale behandlingsformer og forebyggingsstrategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Gjennomført emne gir grunnlag for å kunne kartlegge selvmordsrisiko og delta i vurdering og behandling av mennesker i selvmordskrise. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har spesialisert kunnskap og dypere innsikt i menneskelige reaksjoner ved kriser har inngående kunnskap om sentrale forklaringsmodeller og behandlingsmetoder ved krisereaksjoner og traume- og selvmordstilstander kan anvende forskningsbasert kunnskap for å analysere skiftende problemstillinger knyttet til kriser og traume- og selvmordstilstander på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til sentrale teorier og behandlingsmetoder og anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan vurdere mennesker i krise, delta i behandling og oppfølging av dem, delta i forebygging av selvmordshandlinger og ivareta pårørende og etterlatte kan anvende anerkjente prinsipper for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko Generell kompetanse: kan analysere sammenhenger mellom ulike teorier, ulike menneskesyn, ulike holdninger og ulike handlinger i samspillet med mennesker i selvmordskrise Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, case og gruppeøvelser. Arbeidskrav Studentene skal levere en individuell skriftlig oppgave på ca. 500 ord der de vurderer en selvmordsnær pasient. De skal identifisere og gjøre rede for sentrale områder av betydning for å forstå og forebygge selvmordshandlinger, og foreslå et begrunnet behandlingsopplegg for pasienten i en sosial og faglig kontekst. Oppgaven må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. 29
Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter. Omfanget av oppgaven skal være på inntil 5000 ord ved gruppeoppgave og inntil 2500 ord ved individuell oppgave. 4. eller 6. semester. Alle. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver oppgave vurderes av én intern sensor. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 835 sider. Med forbehold om endringer. Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (Red.). (2007). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Kap. 1-9. Oslo: Universitetsforlaget. 150 sider. Ball, J. S., Links, P. S., Strike, C. & Boydell, K. M. (2005). It's overwhelming... everything seems to be too much: A theory of crisis for individuals with severe persistent mental illness. Psychiatric Rehabilitation Journal, 29 (1), 10-17. 7 sider. Comtois, K. A. & Linehan, M. M. (2006). Psychosocial treatments of suicidal behaviors: a practicefriendly review. Journal Of Clinical Psychology, 62 (2), 161-70. 9 sider. Daigle, M. S. et al. (2011). Suicide attempts: prevention of repetition. Canadian Journal Of Psychiatry. Revue Canadienne De Psychiatrie, 56 (10), 621-29. 9 sider. Hammerlin, Y. (2010): Samfunnets og hverdagslivets lidelsesproduksjon og selvmordsproblematikken. Ansatser til en kritisk refleksjon. Suicidologi, 15 (2), 30-35). 7 sider. Hammerlin, Y. & Schjelderup, G. (1994). Når livet blir en byrde (s. 39-145 ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. 106 sider. Herron, J., Ticehurst, H., Appleby, L., Perry, A. & Cordingley, L. (2001). Attitudes toward suicide prevention in front-line health staff. Suicide & Life-Threatening Behavior, 31 (3), 342-347. 5 sider. Jobes, D. A. (2000). Collaborating to prevent suicide: a clinical-research perspective. Suicide & Life- Threatening Behavior, 30 (1), 8-17. 10 sider. Joiner, T. E. jr., Brown, J. S. & Wingate, L. R. (2005). The psychology and neurobiology of suicidal behavior. Annual Review of Psychology, 56, 287-314. 27 sider. King, R., Lloyd, C., Meehan, T., O'Neill, K. & Wilesmith, C. (2006). Development and evaluation of the Clinician Suicide Risk Assessment Checklist. Australian e-journal for the Advancement of Mental Health (AUST E J ADV MENT HEALTH), 5 (1), 1-14. 14 sider. Kerkhof, A. J. F. M. & Arensman, E. (2002). Pathways to suicide: the epidemiology of the suicidal process. I K. van Heeringen (Red.). Understanding Suicidal Behaviour. The Suicidal Process Approach to Research, Treatment and Prevention (s. 15-35). Chichester: John Wiley & Sons. 20 sider. 30
Mann, J. J., Apter, A., Bertolote, J., Beautrais, A., Currier, D. & Haas, A. (2005). Suicide prevention strategies: A systematic review. Journal of the American Medical Association, 294 (16), 2064-2074. 10 sider. Oordt, M. S. et al. (2009). Training mental health professionals to assess and manage suicidal behavior: can provider confidence and practice behaviors be altered? Suicide & Life-Threatening Behavior, 39 (1), 21-32. 11 sider. Retterstøl, N., Ekeberg, Ø. & Mehlum, L. (2002). Selvmord - et personlig og samfunnsmessig problem. Kap. 1-13. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 150 sider. Russell, R. J. & Newman, C. F. (2005). After the attempt: maintaining the therapeutic alliance following a patient's suicide attempt Suicide & Life-Threatening Behavior, 35 (4), 413-424. 11 sider. Samuelsson, M., Asberg, M. & Gustavsson, J. P. (1997). Attitudes of psychiatric nursing personnel towards patients who have attempted suicide. Acta Psychiatrica Scandinavica, 95 (3), 222-230. 8 sider. Sher, L. (2006). Alcoholism and suicidal behavior: A clinical overview. Acta Psychiatrica Scandinavica, 113 (1), 13-22. 9 sider. Shneidman, E. S. (1994). Definition of Suicide. Northvale: Jason Aronson. 238 sider. Stellrecht, N. E. et al. (2006). Clinical applications of the interpersonal-psychological theory of attempted and completed suicide. Journal Of Clinical Psychology, 62 (2), 211-22. 10 sider. van Orden, K. A. et al. (2010). The interpersonal theory of suicide. Psychological review, 117 (2), 575-600. 25 sider. 31
Emnekode og -navn PSMAKROPP Kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid Engelsk navn Treatment Traditions for Body-based Therapies in Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Semester 4 eller 6 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter kunnskap om kropp og kroppslige behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid, som gir grunnlag for å observere og å arbeide med kroppslige tilnærminger i psykisk helsearbeid. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har kunnskap om den historiske utviklingen i synet på forholdet mellom psyke og soma har kunnskap om kropp og kroppsbilde i psykisk helse har empirisk og teoretisk kunnskap om kroppslige behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid, som psykomotorisk fysioterapi, kognitiv fysioterapi/somatokognitiv terapi, fysisk aktivitet og stressmestring har bred kunnskap om biomedisinsk og fenomenologisk forståelse av kropp, smerte og kroppens reaksjoner og uttrykk hos personer med psykiske lidelser Ferdigheter: kan differensiere forskjellige typer respirasjonsmønstre, holdningsmønstre og bevegelsesmønstre hos seg selv og hos pasienter med psykisk lidelse kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kjernekunnskap skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner om kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid Generell kompetanse: har en akademisk-analytisk holdning til teoretisk, fenomenologisk og empiriskbasert kunnskap innen kroppsbaserte behandlingstradisjoner i psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, demonstrasjoner av undersøkelsesmetoder, utprøving av terapeutiske intervensjoner, videoer av terapi, casepresentasjoner og gruppeøvelser. Arbeidskrav Studentene skal presentere sin observasjon av en behandling/kroppslig-terapeutisk intervensjon for alle medstudenter som deltar i emnet. Presentasjonen skal vare i ca. 20 minutter og skal inneholde problemstilling, teoretisk forankring i forhold til observasjonens innhold og en kritisk refleksjon over det de har observert. Presentasjonen må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Studenten har to forsøk på arbeidskravet. 32
Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager, individuell eller i gruppe på to studenter. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en observasjon av en behandlingspraksis eller en gruppetilnærming som har kroppen som hovedfokus i psykisk helsearbeid. Den skal være en kritisk refleksjon over den praksis som er observert, og de teoriene som ligger til grunn for praksis. Omfanget av oppgaven skal være på inntil 5000 ord ved gruppeoppgave og inntil 2500 ord ved individuell oppgave. 4. eller 6. semester. Alle. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver oppgave vurderes av én intern sensor. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 570 sider. Med forbehold om endringer. Baron, R. J. (1992). Why arent more doctors phenomenologists? I D. Leder (Red.). The body in Medical Thought and Practice (s. 37-47). 10 sider. Benum, K. (2006). Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærhet. I T. Arnstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. Brudevold, A. (2008). Stress og det lille øyeblikks avspenning. Hamar: Noras Ark. 12 sider. Conrad, A. & Roth, W. T. (2007). Muscle relaxation therapy for anxiety disorders. Muscle relaxation therapy for anxiety disorders: It works, but how? Journal of Anxiety Disorder, 21, 243-264. 21 sider. Dalsgaard, A. E. & Wessel E. (2006). Den traumatiserte hukommelse. I T. Arnstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 11 sider. Danielsen, M. (2006). Kroppsbilde, spiseforstyrrelse og fysioterapi. Fysioterapeuten, 12, 21-24. 4 sider. Donaghy, M., Nicol, M. & Davidson, K. (2008). Cognitive - Behavioural Interventions in Physiotherapy and Occupational Therapy. Kap. 8. Butterworth Heineman. 7 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2004). The first encounter Norwegian psychomotor physiotherapy: Patients experiencies, a basis of knowledge. Scandinavian Journal of Public Health, 32, 403-410. 7 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2006). Massage as interaction and source of information. Advances in Physiotherapy, 8, 137-144. 7 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2008). Breathing: A Sign of Life and a Unique Area for Reflection and Action. Physical Therapy, 88, 832-840. 8 sider. Engelsrud, G. (2005). The lived body as experience and perspective: Methodological challenges. Qualitative Research, 5, 267-284. 17 sider. 33
Engelsrud, G. (2005). Bevegelse som utforskning og utfoldelse. Fysioterapeuten, 7, 15-21. 7 sider. Eriksen, H. R. & Ursin, H. (2002). Sensitization and subjective health complaints. Scandinavian Journal of Psychology, 43, 189-96. 6 sider. Gard, G. (2005). Body awareness therapy for patients with fibromyalgia and chronic pain. Disability and Rehabilitation, 27, 725-8. 3 sider. Gran, S., Lie, K. A. & Kroese, A. (2011). Oppmerksomhetstrening i kognitiv terapi. Kap. 5. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Gyllensten, A. L., Hansson, L. & Ekdahl, C. (2003). Patient experiences of basic body awareness therapy and the relationship with the physiotherapist. J Bodywork and movement therapies, 7, 173-181. 8 sider. Hall, A. M., Ferreira, H., Maher, C. G., Latimer, J. & Ferreira, M. L. (2010). The influence of the therapist-patient relationship on treatment outcome in physical rehabilitation: a systematic review. Physical Therapy, 90, 1099-110. 11 sider. Hallberg, K., Armelius, B. Å. & von Koch, L. (2003). Body patterns in patients with psychosomatic, musculoskeletal and schizophrenic disorders. Advances in Physiotherapy, 5, 1-13. 12 sider. Haugstad, G. K., Haugstad, T. S., Kirste, U. M., Leganger, S., Wojniusz, S. & Malt, U. F. (2006). Posture, movement patterns, and body awareness in women with chronic pelvic pain. Journal of Psychosomatic Research, 61, 637-644. 7 sider. Haugstad, G. K., Kirste, U. M., Leganger, S., Haakonsen, E. & Haugstad T. S. (2011). Somatocognitive therapy in the management of chronic gynaecological pain. A review of the historical background and results of a current approach. Scandinavian Journal of Pain, 2, 124-129. 5 sider. Havermark, A. M. (2006). Long term follow up a physical therapy programme for patients with fibromyalgia syndrome. Scandinavian Journal of Caring Science, 20, 315-22. 7 sider. Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Kap. 2, 6 og 7. Oslo: Akademisk Forlag. 50 sider Jakobsen, M. (2006). Kroppen husker. I T. Arnstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 16 sider. Johnsen, R. W. (2008). Samtaler om Basal Kroppskjennskap og bevegelseserfaring. En kvalitativ studie om erfaringer med psykiatrisk gruppebehandling. Master oppgave, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. 20 sider. Kurtais, Y., Kutlay S. & Ergin, S. (2006). Exercise and cognitive-behavioural treatment in fibromyalgia syndrome. Current Pharmacology, 12, 37-45. 8 sider. Landsman-Dijkstra, J. J., van Wijck, R. & Groothoff, J.W. (2006). Improvement of balance between work stress and recovery after a body awareness program for chronic aspecific psychosomatic symptoms. Patient Education Counseling, 60, 125-35. 10 sider. Larun, L. & Malterud, K. (2011). Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131, 231-6. 8 sider. 34
Leder, D. (1992). A tale of two bodies; The cartesian corpse and the lived body. I D. Leder (Red.). The Body in Medical Thought and Practice. Amsterdam: Kluwer Academic Publishers. 18 sider. Lund, E. C. (2006). Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. I T. Arnstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 14 sider. Malterud, K. (2010). Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130, 2356-9. 3 sider. Martinsen, E. W. (2011). Kropp og sinn. (2. utg.). Oslo: Fagbokforlaget. 150 sider. Martinsen, E. W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. N J Psychiatry, 62, 25-29. 4 sider. Moe, S. (2009). Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten, 4, 17-21. 4 sider. Moberg, K. U. (2006). Afspænding Ro og Berøring. Om oxytocins helbredende virkning i kroppen. København: Akademisk Forlag. 20 sider. Moseley, G. L. (2003). A pain neuromatrix approach to patients with chronic pain. Manual Therapy, 8, 130-140. 10 sider. Nortvedt, F. (2008). Kroppsfenomenologisk forskning i grenselandet mellom empiri og filosofi. Vård i Norden, 22, 53-55. 3 sider. Payne, R. A. (2006). Relaxation Techniques: A Practical Handbook for the Health Care Professional. Kap. 5 og 19. London: Churchill Livingstone. 10 sider. Raaheim, M. (2002). Kroppsfenomenologi- innsikt relevant for klinisk praksis. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 25, 2477-2480. 3 sider. Richardson, G. E. (2002). The Metatheory of Resilience and Resiliency. Journal of Clinical Psychology, 58, 307-321. 8 sider. Ursin, H. & Eriksen H. R. (2010). Cognitive activation theory of stress (CATS). Neursci Biobehav Rev, 34, 877-81. 5 sider. 35
Emnekode og -navn PSMAKUNST Kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid Engelsk navn Arts Therapies in Mental Health Care Studieprogram Masterstudium i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Semester 4 eller 6 (deltid) Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter teori og empiri om forskning og anvendelse av kunstrelaterte behandlingsformer og aktiviteter innen psykisk helsearbeid. Emnet omfatter også praktiske øvelser. Studenten skal utvikle ferdigheter til å kunne vurdere og initiere kunstneriske aktiviteter på ulike arenaer innen fagfeltet psykisk helsearbeid. De kunstneriske uttrykksformene som dette emnet inkluderer, er musikk, billedkunst, dans, teater, film og poesi og annen litteratur. Målgrupper for kunstneriske aktiviteter i psykisk helsearbeid kan være enkeltindividet, familien/gruppen, institusjonsmiljøet eller lokalsamfunnet. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har kunnskap om hvordan tema relatert til psykiske lidelser er blitt fokusert i kunst- og kulturhistorien frem til i dag har kunnskap om hvordan kunstrelaterte aktiviteter og behandlingsformer anvendes innen ulike helseog kunstfag knyttet til psykososialt helsearbeid i og utenfor institusjoner har kunnskap om aktuelle forskningstema og -metoder har kunnskap om hvordan ulike helseprofesjoner samarbeider innen praksis og forsking på dette feltet Ferdigheter: kan utvikle eget opplegg (aktivitet/intervensjon/undervisningsopplegg) med bruk av kunstrelaterte elementer innen et praksisområde for psykisk helsearbeid kan foreta faglig begrunnede refleksjoner om betydning og anvendelsesmåter av kunstrelaterte aktiviteter i psykisk helsearbeid Generell kompetanse: kan vurdere og anvende relevant kunnskap og ferdigheter om kunstneriske aktiviteter i forhold til aktuelle praksissituasjoner. har innsikt i hvordan kunst kan bidra til både å uttrykke og forstå menneskelige erfaringer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, casefremlegg, diskusjoner og gruppeøvelser. Arbeidskrav Studentene skal holde en fremstilling for lærer(e) og de andre studentene som deltar i emnet. Fremstillingen skal vise en aktivitet, en intervensjon eller et undervisningsopplegg eller være et utdypende foredrag. Temaet skal være relatert til innholdet av emnet. Temaet skal være godkjent av faglærer før fremstillingen. Fremstillingen skal inneholde en faglig begrunnelse og konkrete aktiviteter. Fremstillingen utføres individuelt eller i gruppe på to studenter. Individuell fremstilling skal vare i ca. 20 36
minutter, mens en fremstilling av gruppe skal vare i ca. 40 minutter. Fremstillingen må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Studentene har to forsøk på arbeidskravet. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager. Temaet for oppgaven skal være relatert til arbeidskravet. Det skriftlige arbeidet skal inkludere en relevant problemstilling, en redegjørelse for og en drøfting av relevant kunnskap på området og en beskrivelse/kommentar til det fremlagte arbeidskravet. Omfanget av oppgaven skal være på inntil 2500 ord. 4. eller 6. semester. Alle. Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver oppgave vurderes av én intern sensor. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 1/3) og ved tvil om besvarelser er bestått. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 680 sider. Med forbehold om endringer. Baklien, B. & Carlsson, Y. (2000). Helse og kultur: Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel. NIBR prosjektrapport. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 40 sider. Batt-Rawden, K. B. (2006). Musikk en nøkkel til indre skattkamre? Et kvalitativt forskningsprosjekt om bruk av musikk i samhandling med menn og kvinner med livsstilsrelaterte diagnoser og sykdommer. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 221-234). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 sider. Burns, L. (2008). A different world? Literary reading in family therapists' personal and professional development. Journal of Family Therapy, 30 (3), 222-246. 25 sider. Collie, K. (2006). Distance art groups for women with breast cancer: guidelines and recommendations. Supportive Care in Cancer, 14 (8), 849-858. 10 sider. Dyer, L. (2011). A musician in residence. Mental Health Practice, 14 (10), 36-38. 3 sider. Erkkilä, J., Punkanen, M., Fachner, J., Ala-Ruona, E., Tervaniemi, M., Vanhala, M. & Gold, C. (2011) Individual music therapy for depression: randomised controlled trial. The British Journal of Psychiatry, 199, 132-139. 8 sider. Giske, T. (2006). Kultur og psykisk helse. Hentet 20. januar 2012 fra www.regjeringen.no/.../2006/kulturog-psykisk-helse.html?id=458046 4 sider. Heenan, D. (2006). Art as therapy: an effective way of promoting positive mental health? Disability & Society, 21 (2), 179-191. 13 sider. Kaplan, F. (2006). Art therapy and social action. London: Jessica Kingsley Publishers. 35 sider. Maranto, A. (2004). Whatever Next? Community music therapy for the institution. I M. Pavlicevic & G. Ansdell (Red.). Community Music Therapy (s. 131-146). London: Jessica Kingsley Publishers. 16 sider. 37
Minde, Å. (2000). Kunsten som sjelens arkitekt. Kunst, galskap og terapi (s.19-166). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 147 sider. Mössler, K., Chen, D., Heldal,T.-O. & Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. The Cochrane Library (s. 1-23). Hentet 20. januar 2012 fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.cd004025.pub3/full. 23 sider. Myskja, A. (2006). Individualisert musikk og Musikk i siste livsfase - to prosjekter i eldreomsorgen. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 173-200). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 27 sider. Parr, H. (2005). The Arts and Mental Health: Creativity and Inclusion. Dundee: University of Dundee. Hentet fra www.dundee.ac.uk/geography/research/inclusion/arts_mental_health.pdf 50 sider. Rolvsjord, R. (2005). Collaborations on songwriting with clients with mental health problems. I F. Baker & T. Wigram, (Red.). Song writing as therapy (s. 97-115). London: Jessica Kingsley Publishers. 19 sider. Romsland, G. I. (2003). Mennesker med psykiske lidelser i kulturtiltak. Upublisert hovedoppgave i kulturstudier. HiT, Avdeling for allmenne fag. (s. 5-141). Bø: Høgskolen i Telemark. 36 sider. Ruud, E. (2006). Musikk gir helse. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 17-30). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 13 sider. Smeijsters, H. & Cleven, G. (2006). The treatment of aggression using arts therapies in forensic psychiatry: Results from a qualitative inquiry. Arts in Psychotherapy, 33 (1), 37-58. 21 sider. Solli, H. P. (2006). Musikk i psykiatrisk praksis. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse. (s. 107-121). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 sider. Staricoff, R. L. (2006). Arts in health: the value of evaluation. Journal of the Royal Society for the Promotion of Health, 126 (3), 116-120. 5 sider. Stepakoff, S. (2009) From destruction to creation, from silence to speech: Poetry therapy principles and practices for working with suicide grief. The Arts in Psychotherapy, 36 (2), 105-113. 9 sider. Stige, B. (2006). Musikk og helse i lokalsamfunnet. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 201-220). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 19 sider. Trondalen, G. (2006). Musikkterapi. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 58-74). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 26 sider. Wethered, A. G. (2006). Movement and drama in therapy (2. utg.). London: Jessica Kingsley Publishers. 45 sider. Aasgaard, T. (2003). En (annen) slags samtale? Musikk som kommunikasjon og samhandling. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 20 (2), 25-28. 4 sider Aasgaard, T. (2006). Musikk i arbeid med barn på sykehus. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 75-106). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 31 sider. 38
Aasgaard, T. (2006). Musikk i helsefag: fysioterapi, ergoterapi og sykepleie. I T. Aasgaard (Red.). Musikk og helse (s. 31-51). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 21 sider. Aasgaard, T., Slettebø, Å., Lohne, V., Nilsson, B., Caspari, S. & Nåden, D. (2009). Kulturelle aktiviteter ved institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo. Terapi eller tidtrøyte? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6 (1), 44-51. 8 sider 39
Til studieutvalget HF Dato: 15.3.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF sak 13/12 Journalnr.: 2012/2450 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen REVISJON AV FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID, STUDIESTED PILESTREDET 60 STUDIEPOENG FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull 2012 og påfølgende kull. BAKGRUNN Fagplanen bygger på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 2.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet, med tilhørende forskrift av samme dato. Fagplanen er revidert i tråd med retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av fag- /studieplan, fastsatt av studieutvalget for Høgskolen i Oslo 2. juni 2008, med endringer fastsatt av rektor 2. mars 2011. Den er også revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Om studiet Studiet er i rammeplanen delt i en felles innholdsdel på 30 studiepoeng og en fordypningsdel på 30 studiepoeng. Rammeplanen gir fire ulike alternativer for fordypning, knyttet til ulike profesjoner, men angir også at det alltid skal tilbys fordypning i psykososialt arbeid. Etter å ha hatt denne fordypningen og fordypning i sykepleie siden starten i 1998, gikk man i 2006 over til å tilby bare én fordypning. Samtidig la man inn arbeidskrav der de ulike yrkesgruppenes bidrag til feltet psykisk helsearbeid ble synliggjort. Hver høst tas det opp to klasser á 60 studenter, en på heltid, en på deltid. Deltidsklassen går over to år. Studiet er en blanding av teoretiske studier og praksisstudier. Praksisstudiene går over 300 timer i siste semester. Foreslåtte endringer Følgende endringer foreslås gjennomført i fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid: a) Læringsutbyttebeskrivelsene og pensumlisten legges på mastergradsnivå. b) Planens struktur endres som et ledd i tilpasningen til master i psykisk helsearbeid, og på bakgrunn av utkast til nye retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HIOA, noe som innebærer at hvert emne nå avsluttes med en vurdering/eksamen. c) I fordypningsdelen innføres det et nytt emne på 10 sp, Mennesker i krise; forståelse og handling, m/skriftlig hjemmeeksamen (individuell eller i gruppe), og fordypningsoppgaven reduseres med tilsvarende antall studiepoeng, fra 15 til 5 studiepoeng. d) Emnene får engelske betegnelser. e) Endring av bruk av ekstern sensor på fordypningsoppgaven.
f) Engelsk navn på studiet er endret fra «Advanced Course in Mental Health Care» til «Advanced Studies in Mental Health Work» Tilpasning til master i psykisk helsearbeid Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, foreslås endret slik at det faglige nivået skal være det samme som for masterstudiet i psykisk helsearbeid. Forslaget har sin begrunnelse i et ønske om at studenter fra videreutdanningen skal kunne, etter å ha gjennomført og bestått videreutdanning i psykisk helsearbeid med 60 studiepoeng, søke om fritak for enkeltemner til masterstudiet i psykisk helsearbeid ved HiOA. Det understrekes allikevel at fritakssøknader må realitetsvurderes i hvert enkelt tilfelle. Samfunnsmessige behov I tråd med offentlige føringer om å samarbeide på tvers av utdanningssystemer for å utdanne kandidater som i størst mulig grad kan gi pasienter og brukere trygge, helhetlige og kvalitativt gode tjenester, ønsker en å knytte videreutdanning i psykisk helsearbeid ved studiested Pilestredet til masterstudiet i psykisk helsearbeid ved HiOA. I Stortingsmelding 13 (2011-2012): «Utdanning for velferd» heter det at størstedelen av arbeidet med å tilpasse utdanningene slik at de svarer på framtidens kompetansebehov, må gjøres av utdanningsinstitusjonene. Også i sosial- og helsesektoren er behovet for kandidater på masternivå økende. Vi mener at å legge opp videreutdanningen slik at den kan innebære fritak for enkeltemner i masterstudiet, vil være å gjøre god bruk av samfunnsmessige ressurser og bidra til at fagfeltet tilføres nødvendig kompetanse. Rekruttering av nye masterstudenter For å sikre jevn rekruttering til masterstudiet i psykisk helsearbeid (jf. NOKUTs krav om stabile søkertall ved opprettelse av nye masterstudier, 4-1, punkt 3) vil det være fordelaktig for HiOA å rekruttere studenter fra egne studier. I dag ser vi at studenter med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid får fritak for 60 sp på masterstudier ved flere andre høyskoler 1. Videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, tar opp 120 studenter i året og rekrutterer studenter fra hele østlandsområdet. Videreutdanningen har fra første stund hatt jevn og stor søkning, og det er meget høy andel av studentene som gjennomfører. Likeverdige emner Fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid foreslås endret slik at hele studiet kan inngå i masterstudiet dersom vilkårene for opptak vurderes å være til stede. Tabellen under viser denne tilpasningen, ved at videreutdanningens fire emner sammenstilles med tre obligatoriske (A, B og C) og ett valgfritt emne (E) på masterstudiet (fagplan for kull 2012). Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sp Master psykisk helsearbeid Sp Emne Psykisk helse, psykisk lidelse og det 30 Emne Psykisk helse og psykisk lidelse. Teori og 20 1 sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid A Emne empiri. Organisering og koordinering av psykisk 10 B helsearbeid. Emne Praksisstudier utvikling og utøvelse 15 Emne Teorier om profesjonelle relasjoner. 20 2 av relasjonskompetanse C Trening i relasjonelle ferdigheter Emne Fordypningsoppgave 5 3 Emne 4 Mennesker i krise; forståelse og handling 10 Emne D Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare. 10 1 For eksempel ved høgskolene i Hedmark og Buskerud
Endret struktur i planen Som et ledd i tilpasningen til master i psykisk helsearbeid legger den nye fagplanen opp til eksamen etter hvert emne. Studiets første del (felles innholdsdel 30 sp) besto tidligere av to emner med én felles eksamen (skriftlig eksamen basert mappe). De to emnene er nå slått sammen, og eksamensformen er ikke endret. I fordypningsdelen av studiet (30 sp) fokuseres det på relasjonskompetanse, både som teori og praksis Praksisstudiene på 300 t (15 sp) endres ikke da dette er regulert av rammeplanen. I tidligere plan besto de resterende 15 sp av relasjonskompetanse i et teoretisk perspektiv og av fordypningsoppgaven, som omtales særskilt nedenfor. Vi har valgt å dele disse 15 sp i ett emne på 10 sp, spisset inn mot relasjonskompetanse i forhold til mennesker i krise, og ett emne på 5 sp, som utgjør en forminsket fordypningsoppgave. Man er likevel innenfor rammeplanens krav. Det nye emnet, Mennesker i krise; forståelse og handling, fokuserer i tillegg til relasjonskompetanse ved kriser på tverrfaglighet og eget kunnskapsgrunnlag. Det nye emnet vil både være i tråd med utdanningens sterke fokus på selvmordsforebygging og kriseintervensjon, samtidig som det kan ekvivaleres med tilsvarende valgfrie emne på masterstudiet. Fordypningsoppgaven: Ifølge rammeplanen skal det gjennomføres en skriftlig oppgave i løpet av studiet. I rammeplan er omfanget av oppgaven eller hvor mange studiepoeng den skal utløse, ikke spesifisert. Det foreslås å endre fordypningsoppgaven, som gjennomføres i løpet av ca. 4 uker, fra 15 til 5 studiepoeng. Dette omfanget er mer i overenstemmelse med studiets øvrige innhold. Emnets begrensede omfang i studiepoeng gjør at vi foreslår å redusere antall ord fra 9000 til 7500. Vi er klar over at det i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av nye fag-/studieplaner ved Høgskolen i Oslo står at et emne normalt skal ha et omfang på minimum 10 sp dersom dette ikke strider imot rammeplanen, men vi vil likevel anbefale dette for å oppnå samsvar med de øvrige emnene i planen og masterplanen. Ekstern sensor Tidligere var det ikke angitt hvordan ekstern sensor skulle brukes. Dette er endret til følgende: «Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (ca. 25 %). Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.» Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid
Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Course in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Godkjent: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet Fagplanen gjelder for kull 2012