Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

Like dokumenter
De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Produktivitetsutvikling i norsk jordbruk

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Driftsgranskingar 2010

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Driftsgranskingar 2011

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

Driftsøkonomien i landbruket

Økonomien i robotmelking

Driftsgranskingar 2013

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2012

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

DB

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Utbyggingsbruk i Hordaland

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale. Agnar Hegrenes NILF-seminar

INVESTERINGER I LANDBRUKET

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Utbyggingsbruk i Hordaland

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Fordeling av produktivitetsframgang

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Driftsøkonomien i landbruket

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk Tabellsamling Notat

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Drøvtyggere og klimagasser

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2012

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Driftsøkonomien i landbruket

Tine Produksjonsplan - ØRT

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF. v/ Per Karlsen

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

Potensialet i norsk kornproduksjon

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2017

Effektivitet og fordeling

Økonomien på store mjølkebruk

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar

Transkript:

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon Agnar Hegrenes NILF Seminar Landbruks- og matressurser i samfunnsperspektiv 07.04.2010

Disposisjon Produktivitet, definisjon og -måling Produktivitetsutvikling i jordbruket 1990-2008 Produktivitet i kjøt- og mjølkeproduksjonen Faktorar som påverkar produktivitet i kjøt- og mjølkeproduksjonen Produktivitet og lønsemd Produktivitet og konkurranseevne

Produktivitet - definisjon Produktmengde (og kvalitet) delt på mengde (og kvalitet) av innsatsfaktorar Produktivitetsmåling enkelt når eit produkt og ein innsatsfaktor meir komplisert når fleire produkt og fleire innsatsfaktorar Einfaktorproduktivitet fleirfaktorproduktivitet Arbeidsproduktivitet er mykje brukt einfaktormål

Produktmengde Q 2 Q 1 I 1 I 2 Mengde innsatsfaktorar

Indeksar for innsatsfaktorar og bruttoprodukt, totalkalkylen 1990-2008 120 110 Relative tal 100 90 80 70 60 Prod.verdi BP jordbruk Ikkje-varige IF Arbeid Kapital A+K KLEMS 50 1985 1990 1995 2000 2005 2010 År

Produktivitetsutvikling i jordbruket, totalkalkylen 1990-2008 225 200 Relative tal 175 150 125 Arbeidprod Kapitalprod MFP, BP KLEMS 100 75 1985 1990 1995 År 2000 2005 2010

Produktivitet i jordbruket generelt Relativt konstant total produktmengde Relativt konstant mengde intermediære innsatsfaktorar Sterk reduksjon i arbeidsinnsats Mindre reduksjon i kapitalinnsats Betydeleg produktivitetsauke Målt produktivitetsauke avhengig av produktivitetsmål Raskare auke i arbeidsproduktivitet i jordbruk enn i industri 1990-2005 (Ladstein og Skoglund, 2008)

Svinekjøtproduksjon Eitt produkt Mange innsatsfaktorar, men kraftfôrkostnadene dominerer mellom dei variable kostnadene Variable kostnader utgjer større del av produksjonsinntekt og totale kostnader enn i storfehald Fôrforbruk per kg kjøt vil vere grov, men informativ, indikator på effektivitet i svineproduksjon

Utvikling i mjølke- og kjøtproduksjonen, Driftsgranskingar i jord- og skogbruk År 1999 2004 2008 Årleg auke 99-08, % Tal bruk 444 422 341 Jordbruksareal daa 200 233 305 4,8 Avling FEm/daa 387 374 371-0,5 Årskyr stk 14,7 16,4 20,3 3,7 Avdrått per årsku kg mjølk/årsku 6202 6654 7062 1,5 kg kjøt/årsku 256 264 260 0,2 Omsett mjølkemengde liter 81027 96281 128969 5,3 Produsert kjøtmengde kg 3758 4314 5292 3,9 Mjølk + 10*kjøt MK 118607 139421 181889 4,9 Arbeidsforbruk t/bruk 3349 3332 3451 0,3

Produktivitetsindikatorar, mjølke- og kjøtproduksjon År 1999 2004 2008 Årleg auke, % Mjølk per time l 24,2 28,9 37,4 5,0 Kjøt per time kg 1,12 1,29 1,53 3,5 MK per time l 35,4 41,8 52,7 4,5 Gjødsel per daa kr, 2007-pris 131 122 117-1,2 Sjølvprodusert fôr FEm /MK 0,65 0,66 0,62-0,5 Innkjøpt fôr kr /MK 1,16 1,07 1,14-0,2

Faktorar som påverkar produktivitetsutvikling Genetisk framgang på plantar og dyr Utnytting av stordriftsfordelar Strukturendring Forbetring av maskinar og teknisk utstyr Organisering av drift Arbeidsrasjonalisering Politikk Teknologisk framgang Kostnadsreduserande tiltak, i stor grad via innkjøpt produksjonsutstyr (maskinar, såvarer, plantevernmiddel osb)

Produktivitet og lønsemd Produktivitetsauke fører til lågare ressursbruk per produsert eining samfunnsøkonomisk forbetring Ved konstant pris på produkt og innsatsfaktorar vil produsentane få gevinsten av betre produktivitet Fordelen ved betre produktivitet kan bli overført til Konsumentar via lågare produktpris Dei som leverer innsatsfaktorar via høgare pris på innsatsfaktorar Skattebalarar (staten) via redusert støtte

Konkurranseevne bestemt av Ressursbruk per produsert eining Pris på innsatsfaktorane Konsumentpreferansar Tilskotsordningar Importvern Andre handelshindringar

Oppsummering (1) Produktivitetsendring: Indeks for produktmengde (og kvalitet) dividert på indeks for mengde (og kvalitet) på innsatsfaktorar Betydeleg produktivitetsvekst i jordbruket, men veksten er avhengig av produktivitetsmål Sterk vekst i arbeidsproduktivitet i jordbruket generelt og i mjølkeproduksjonen Svakare vekst i fleirfaktorproduktivitet

Oppsummering (2) Årsaker til produktivitetsauke Forsking og utvikling (stor grad utanfor primærjordbruket) Effekten kjem via kostnadsreduserande og kapasitetsaukande tiltak i jordbruket Organisering av drift Strukturendring