Årsrapport Forbruksforskningsinstituttet SIFO Tidligere: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Årsrapport 2015 Forbruksforskningsinstituttet SIFO Tidligere: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) PO.Box: Postboks 4,St.Olavs plass, 0130 Oslo

Innhold Innhold... 3 Del I Mot en ny havn... 5 Del II: Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 7 Del III: Årets aktiviteter og resultater... 11 1.1 Hovedmål 1. Forskning og utredning ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet... 14 1.1.1 Forbrukerøkonomi... 14 1.1.2 Forbrukerpolitikk... 15 1.1.3 Etikk og miljø... 16 1.1.4 Materiell kultur... 17 1.1.5 Digitale medier... 17 1.1.6 Matkultur og spisevaner... 18 1.1.7 Satsingsområder... 18 1.2 Hovedområde II- Publisering og formidling... 19 1.2.1 Vitenskapelig publisering... 19 1.2.2 Vitenskapelig, men ikke poenggivende publisering... 20 1.2.3 Annen forskningsformidling... 21 1.2.4 Populærformidling... 21 1.3 Oppdrag i Tildelingsbrevet... 22 1.4 Disponering av basisbevilgningen redegjørelse.... 23 1.4.1 Grunnbevilgningen... 23 1.4.2 Strategisk kompetanseutvikling... 24 1.4.3 Forvaltningsoppgaver... 24 1.5 Omtale av virkemiddelbruken for å nå målsettingen... 25 1.5.1 Innhenting av eksternt finansierte prosjekter... 25 1.5.2 Vitenskapelig kompetanse... 26 1.5.3 Effektiv prosjektgjennomføring... 27 Del IV: Styring og kontroll i virksomheten... 29 1.6 SIFOs overordnede vurdering... 29 1.7 Nærmere omtale av forhold knyttet til styring og kontroll... 29 1.7.1 Risikoreduserende tiltak knyttet til rammebetingelser og forskningsinnretning 29 1.7.2 Effektivisere prosjektgjennomføringen... 30 1.7.3 Regnskapsprinsipper... 30 1.7.4 Tydeliggjøring av rolle og ansvar og iverksetting av nye kompetansetiltak... 30 1.8 Forhold departementet har bedt SIFO om særskilt rapportering på... 31 1.8.1 Personalforvaltning og internkontroll kort redegjørelse for inkluderende arbeidsliv... 31 1.8.2 Personalforvaltning og internkontroll redegjørelse for seniorperspektivet.. 31 1.8.3 Personalforvaltning og internkontroll Kort redegjørelse for øvrig personalforvaltning... 32

4 Årsrapport til BLD 1.8.4 Aktivitets- og redegjørelsesplikter Oppfølging av likestillingsloven m.m.... 33 1.8.5 Sosiale hensyn i offentlige anskaffelser Krav stilt i gjennomførte anskaffelser35 1.8.6 Sikkerhet og beredskap Redegjørelse for konkret arbeid med sikkerhet og beredskap og gjennomførte beredskapsøvelser... 35 1.8.7 Varslingsrutiner SIFO skal ha egne varslingsrutiner... 36 1.8.8 Tidstyver Rapportere om arbeidet med fjerning av «tidstyver»... 36 Del V vurdering av framtidsutsikter... 37 Del VI Årsregnskap- følger i eget vedlegg... 39

Del I Mot en ny havn 2015 var året da mye falt på plass. Det var også det siste året SIFO var et frittstående forskningsinstitutt. Første januar 2016 ble SIFO en del av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Samtidig skiftet instituttet navn til Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Innenfor rammene av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA skal SIFO fortsette som egen økonomisk resultatenhet med samme samfunnsoppdrag som tidligere, å forske på forbruk og forbrukere og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge. Virksomhetsoverdragelsen til HiOA markerer en ny vendig i SIFOs lange historie, en historie preget av kontinuiteter så vel som store skiftninger. Forbrukernes utfordringer i hverdagslivet og kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken har vært de røde trådene i denne sagaen. Forbrukerne selv og deres utfordringer, så vel som instituttets organisasjonsform og tilknytning har imidlertid skiftet underveis. Veien har gått fra Stabekk via Lysaker (1984) til Torshov (2002) og fra høsten 2016 til HiOA Campus på Bislet; fra Landbruksdepartementet (LD 1939) til Departementet for familie og forbrukersaker (DFF 1958), til Forbruker og administrasjonsdepartementet (FAD 1972) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD 1990) og endelig til HiOA (2016); fra Statens forsøksvirksomhet i husstell (1939) og Statens opplysningskontor for husstell (1940) til Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV 1970) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO 1974) til Forbruksforskningsinstituttet SIFO (2016); og fra en stab bestående av husstellærere, etter hvert supplert med ingeniører, til en dominert av samfunnsforskere. Et interessant poeng med denne reisen er at SIFO på HiOA, i Fakultet for helsefag, møter restene etter dem de ble atskilt fra den gang instituttets forløpere forlot husstellslærerne på Stabekk. I så måte er sirkelen sluttet; SIFO er tilbake i en undervisningsbasert institusjon. Virksomhetsoverdragelsen ble stadfestet gjennom vedtak i Statsråd 25. september og enstemmig i heholdsvis SIFOs styre 4. desember og i HiOAs styre 15. desember 2015. Den er resultatet av en flerårig strategiprosess som har involvert institutets styre, eierdepartementet BLD, Familie- og kulturkomiteén i Stortinget, instituttets ansatte så vel som HiOAs ledelse og styre samt Kunnskapsdepartementet. SIFOs styre, ledelse og ansatte ser alle på virksomhetsoverdragelsen som en mulighet til å videreutvikle forbruksforskningen og som en nødvendig tilpasning til en endret og krevende konkurransesituasjon. Innenfor rammene av

6 Årsrapport til BLD SVA og HiOA blir SIFO del av et langt større anvendt forskningsmiljø, der målet er at de enkelte forskerne og de ulike instituttene, skal kunne lære av og inspirere hverandre til bedre, mer relevant og anvedelig forskning. Samtidig skal en utvikle en bedre struktur for forskningsstøtte og kunne ta ut administrative stordriftsgivinster. I løpet av året har stemningen derfor gått fra usikkehet til optimisme og framtidstro. Framtidstroen er også resultatet av at flere års nøysomhet nå endelig gir resultater. Årets regnskap går i pluss etter magre år med underskudd. Naturlig avgang har ikke blitt erstattet; i 2014 ble det dessuten gjennomført oppsigelser. Instituttet har også vært forsiktige med investeringer og driften har vært særdeles måteholden. De ansatte har utvist stor tålmodighet. Et positivt regnskap gir oss nå muligheter til å bygge opp nødvendig forskningstøtte så vel som å øke kapasiteten. Med økonomien på plass blir det mulig på ny å konsentrere innsatsen om faglige oppgaver og utfordringer. Oslo 29 februar 2016 Eivind Jacobsen Instituttdirektør Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Del II: Introduksjon til virksomheten og hovedtall Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) var i 2015 et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). SIFO hadde et styre på sju medlemmer oppnevnt av BLD og besto av representanter fra forskningsmiljøer, forbrukerinstitusjoner og SIFOs ansatte. SIFO ble i 2015 finansiert gjennom en statlig grunnbevilgning og ved prosjektinntekter. Instituttet hadde en fri og uavhengig stilling i forskningsfaglige spørsmål og utførte oppdrag for organisasjoner, offentlige myndigheter og næringsliv. SIFOs visjon i 2015 SIFOs visjon er å bli et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen forbruksforskning, som leverer relevant kunnskap til forbrukermyndigheter og øvrige aktører med behov for å forstå forbruket og forbrukerens rolle i samfunnet. Hovedmålet i strategiperioden (2012-2017) Hovedmålet for SIFOs virksomhet i inneværende strategiperiode (2012-2017) er å være et ledende fagmiljø med formål å drive forskning og utredning på basis av grunnleggende forståelse av forbruket og forbrukernes stilling og rolle i samfunnet. god formidling av forskningsbasert kunnskap om forbrukerspørsmål SIFOs hovedmåloppnåelse skal nås gjennom arbeid med fire delmål. Vitenskapelig publisering Innhenting av eksterne inntekter Fremme og formidle forbrukerperspektivet Effektiv prosjektgjennomføring Instituttet hadde i 2015 totalt 40 ansatte (hvorav to innleide konsulenter) - fordelt på 28,34 årsverk*. Av disse utgjør forsker-staben 31 forskere fordelt på 22,60 forskerårsverk. Den faglige virksomheten er delt inn i to faggrupper. *benyttet DFØs definisjon av årsverk som er 100% stilling i et helt år, korrigert for sykefravær og permisjoner

8 Årsrapport til BLD Nøkkeltall fra årsregnskap 2013-2015 2013 2014 2015 Antall årsverk 42 35 28,34 Basisbevilgning, post 50 30 049 000 26 557 000 27 013 000 Tilleggsbevilgning post 21 1 620 000 Eksterne prosjektinntekter og andre driftsinntekter 16 451 769 13 343 138 10 808 143 Lønn og sosiale kostnader 33 152 573 27 827 375 23 828 170 Andre driftskostnader 12 901 870 12 856 330 13 595 357 Andel lønn og sosiale utgifter av driftsutgifter 72% 68% 60% Lønn og sosiale kostnader per årsverk 789 347 795 068 840 796

Del II: Introduksjon til virksomheten og hovedtall 9 Kompetanse SIFO har en forskerstab med kompetanse på høyt nivå. Per 31.12.2015 hadde SIFO åtte forskere med forsker I-kompetanse, hvorav syv med professorkompetanse. Tre av disse er i redusert stilling og en i bistilling. Av den øvrige forskerstaben på SIFO har 12 kompetanse på forsker II-nivå, en på forsker III-nivå, samt 6 i stipendiater. 18 av SIFOs forskere har doktorgrad. Dette tilsvarer en andel forskere med dr.grad på 0.58(forskere med doktorgrad/ ant forskere). I 2015 ble det ikke hverken påbegynt eller avsluttet noen doktorgradsarbeider ved SIFO. Vi har imidlertid 7 pågående doktorgradsløp. Det høye antallet doktorgradsstipendiater markerer en betydelig kompetansesatsing fra instituttets side. Til sammen representerer doktorgradsarbeidene en stor faglig og tematisk spennvidde. Samarbeid og forskerutveksling Virksomhetsoverdragelsen til Høyskolen i Oslo og Akershus tilrettelegger for et økt samarbeid med flere forskningsmiljøer innenfor høyskolesektoren. Videre har SIFO i 2015 styrket sin kontakt med universitets- og høgskolesektoren gjennom søknadsarbeid og ikke minst gjennom at forskere fra UiO-sektoren har innehatt bistillinger ved SIFO. Flere av SIFOs forskere har undervist og forelest ved universiteter og høgskoler. Videre er det drevet veiledning av hovedfags- og mastergradsstudenter, både for studentene som har hatt arbeidsplass i alt to - på SIFO og for studenter med arbeidsplass utenfor SIFO. Formidling Den meritterende publiseringen er viktig for SIFO, og målsettingen er å øke denne publiseringen. I 2015 publiserte SIFO totalt 18 artikler i tidsskrift med fagfellevurdering mot 17 i 2014. Antall vitenskapelige artikler i antologier lå i 2015 på 13, mot 6 i 2014. I tillegg til den forskningsfaglige publiseringen bruker SIFO aktivt media som formidlingskanal for å nå brukere utenfor de rene forskningsmiljøene. Forbrukerstoff er populært, og offentliggjøring av nye forskningsresultater fra SIFO får ofte mye spalteplass og oppmerksomhet. SIFO-forskerne blir også aktivt brukt som kilder i ulike forbrukssaker. SIFO har normalt en ganske omfattende kronikkproduksjon og publiserte i 2015 i alt 14 kronikker. Antall medieoppslag er et mål på SIFOs populærformidlingsaktivitet. Ser en på antall lyttere/lesere som blir eksponert for SIFO i mediene, er tallet jevnt over høyt. Dette skyldes at resultatene fra vår forskning ofte blir presentert i riksdekkende medier med høye lytter/opplagstall. I 2015 ble det registrert totalt 1975 treff, som er over gjennomsnittet for de tre foregående årene.

10 Årsrapport til BLD

Del III: Årets aktiviteter og resultater SIFO har en sentral rolle når det gjelder å få fram, forvalte og formidle kunnskap om forholdene for forbrukerne i Norge. Myndighetenes føringer for virksomheten er nedfelt i Prop 1 S (2014-2015) fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. SIFOs forskning/kunnskap skal være til nytte for myndigheter, politikere, næringsliv og forbrukere. I tillegg forutsettes det at SIFO gjennomfører aktiviteter i hht. målene SIFOs styre har vedtatt for virksomheten. Målene for SIFOs virksomhet i 2015 i hht Prop 1S er flg: Forskning og utredning ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet Formidling av forskningsbasert kunnskap om forbrukerspørsmål BLD la i 2015 til grunn at SIFO har 2 hovedkilder for finansiering av sin forskning: En basisbevilgning fra BLD og eksterne prosjektinntekter fra Forskningsrådet, EU og andre eksterne kilder: Den statlige bevilgningen over kap 866 post 50, som for tiden utgjør 68% av SIFOs budsjett, skal dekke blant annet kompetanseutvikling og andre kostnader forbundet med å utvikle og opprettholde et fagmiljø for forbruksforskning. BLDs styringsambisjon er i utgangspunktet knyttet til aktiviteter som dekkes av denne bevilgningen. SIFO har i tillegg til å levere forskning på såkalte forvaltningsoppgaver der virksomheten og prioriteringen av tema skjer i samarbeide med vårt eierdepartement, levert forskning på prosjekter innhentet fra Forskningsrådet og EU. Instituttet har en fri og uavhengig stilling i forskningsfaglige spørsmål og utfører i tillegg oppdrag for organisasjoner, offentlige myndigheter og næringsliv. SIFO mener ressursbruken i 2015 har vært effektiv, både i forhold til fordelingen av ressursene og utnyttelsen av ressursene. I neste avsnitt oppsummeres Resultater og måloppnåelse i 2015. Under avsnittet Ressursbruk 2015 og Nærmere om virkemiddelbruken senere i del III redegjør vi for fordelingen av ressursene og resultater og ressursbruk på virkemiddelnivå. Samlet sett er SIFO fornøyd med måloppnåelse når det gjelder kompetansenivå i forskerstaben, prosjektgjennomføring og omfanget av mediedekning. Den vitenskapelige publiseringen er bedre enn de tre foregående årene noe som tyder på at vi begynner å få uttelling

12 Årsrapport til BLD for iverksatte tiltak på dette området. Imidlertid har vi store utfordringer knyttet til måloppnåelse for prosjektinntekter. Samlet oversikt - resultater, måloppnåelse og ressursbruk i 2015 Tabell 0-1 Resultater, måloppnåelse og ressursbruk i 2015 samlet oversikt Styringsparametre Fra BLD Andelen inntekter fra eksterne inntektskilder Antall og andel forskere med doktorgrad Andel: Ant forskere med dr.grad/tot ant forskere Ant publikasjoner innenfor hver av de vitenskapelige poenggivende kategorier Tidsskriftsartikler Antologier Monografier Ant rapporter Fagrapporter Oppdragsrapporter prosjektnotat Ant medieoppslag og ant kronikker Resultatkrav fra BLD På samme nivå som gjennomsnittet for de tre foregående år Andelen forskere med dr.grad skal holdes på same nivå som i 2013 Ant publiseringspoeng pr. forsker-årsverk* - på samme nivå som gj.sn for de tre foregående år*** Ant rapporter skal ligge på tilnærmet samme nivå som gjennomsnitte for de tre foregående år Formidling målt i medieoppslag og kronikker skal ligge på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for de tre foregående år SIFOs egne resultatkrav Resultat Gj.sn 2012/2013/2014 50% 2012: 39% 2013:35% 2014:33 % Gj.sn: 36 >0.5 2012:0.41 2013: 0.56 2014: 0,54 Gj.sn: 0,50 1.5 samme nivå som gj.sn for de tre foregående år Minst samme nivå som gj.sn. for de tre foregående år 2012:0.78 2013:0.88 2014:0,81 Gj.sn: 0,82 Fagrap: 5,6 Oppdragsrap: 7,7 Prosjektnot.18,7 Totalt: 32 Gj.sn ant kronikker per år: 10 Gj.sn ant medieoppsl: 1699 * NIFUs definisjon av årsverk: tilgjengelige forskerårsverk hele 2015- justert for stillingsandel, men ikke for fravær Resultat 2015 27,4%** 18/31=0.58 22/22.60= 0,97 Gj.sn: 0.79/forskerårsverk Fagrapporter: 5 Oppdragsrap: 5 Prosjektnotat:12 Totalt: 22 Kronikker: 14 Medieoppslag: 1975 **beregnet på basisbevilgning over post 50 (10 808 143/27 013 000) ***publiseringspoeng:beregnet etter gammel modell sammenlignbart med tidligere år men er ikke noe offisielt tall- jrf.pkt 1.3.1

Del III: Årets aktiviteter og resultater 13 Tabell 0-2 Rapporteringskrav i hht Tildelingsbrev- på forskningsgruppenivå Rapporterings-parameter Ant nye prosjekter prosjekter med tilslag 2015 Ant nye publikasjoner Rapporter Tidsskriftart Antologier Ant initierte og fullførte doktorgrader Ant forskere med forsker I/ professorkompetanse Andel finansiering fra Forskningsrådet Andelen finansiering fra EU Andel finansiering fra andre Forbrukerpolitikkog forbrukerøkonomi 9 prosjekter inkl. 4 fra BLD Rap: 18,5 T.art: 14 Antologier: 7 (maris her) Teknologi-og miljø 6 prosjekter inkl 2 fra BLD Rap:6,5 T.art:4 Antologier:6 Øvrige koststeder På instituttnivå - på samtlige koststeder 15 Rap: 25 T.art: 18 Antologier:13 ingen ingen 0 fullførte 0 initiert 7 pågående 6 2 8 4,854 mill 2,387mill 0,034 mill 7,275mill 0,604 mill 0,670 mill 1,274 mill 1,190 mill 0,682 mill 0,387 mill 2,259 mill

14 Årsrapport til BLD 1.1 Hovedmål 1. Forskning og utredning ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet* 1.1.1 Forbrukerøkonomi Forbrukerøkonomi er et felt som spenner over et vidt spekter av temaer og problemstillinger. Et felleskjennetegn ved feltet er hvordan økonomiske, institusjonelle og politiske rammebetingelser bidrar til å muliggjøre, styre og/eller begrense husholdenes økonomiske atferd og velferd. SIFO har årlig publisert tall for referansebudsjettet siden 1990. Bruksområdene gjennom tidene har vært mange; offentlige myndigheter, skoleverket, privatpersoner, økonomiske rådgivere, private foretak - spesielt banker og frivillige organisasjoner. Referansebudsjettet er et forbruksbasert mål på økonomiske levekår. Det innebærer blant annet at budsjettet gir muligheter til å gi presise anslag på kostnader ved å opprettholde et nærmere definert levekårsnivå. Budsjettet er konstruert ved hjelp av en generell modell som under gitte, eksplisitte forutsetninger, viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig og akseptabelt forbruksnivå for folk flest i 2015. Ved å endre på forutsetninger som ligger i modellen gir tilnærmingen gode muligheter til definere kostnader for hushold som lever under ulike levekårsnivåer, f.eks. fattigdom. Modellen er også generell i den forstand at den viser kostnadsvariasjoner for hushold av ulik sammensetting, f.eks. hushold med og uten barn og med ulikt antall barn. Budsjettet har to prinsipielt forskjellige anvendelsesområder. Det ene anvendelsesområde er livsopphold. Her kan budsjettet brukes til å gi anslag på det beløpet som er nødvendig for å opprettholde et gitt forbruksnivå. Forbruksnivåene vil variere etter hvilke type livsopphold som skal definerer. Livsoppholdsbeløpet vil f.eks. være annerledes for personer under tvunget gjeldsordning og dem som mottar økonomisk sosialhjelp, enn for dem som søker lån i det ordinære lånemarkedet og dem som søker startlån i Husbanken. Å endre på forutsetninger i Referansebudsjettmodellen, f.eks. ulike forbrukspakker, både med hensyn til mengder og kvalitet, og tiden en skal leve på livsoppholdet vil få betydning for beløpet som beregnes. Disse livsoppholdsberegningene er også sentrale både i offentlig og privat økonomisk rådgivning. Det andre anvendelsesområde er som inntektsmål, og spesielt som en mer presis avgrensing av økonomisk fattigdom enn den konvensjonelle avgrensingen av fattigdom (hhv. 50 og 60 prosent av medianen). Kostander ved å leve på et minimum, kan defineres som den inntekten som avgrenser hvem som er inntektsfattige. På den måten er det mulig å koble inntekt opp mot konkrete økonomiske levekår. Anvendt på den måten vil budsjettet kunne fungere som et realinntektsmål, dvs. som viser hvilke varer og tjenester som kan kjøpes for en gitt sum penger. Hovedinnsatsen i 2015 har vært å videreutvikle referansebudsjettmodellen som et inntektsmål, og da spesielt i forhold til arbeidet med å avgrense fattige barnefamilier. *Her rapporteres det samlet på forskning innenfor forvaltningsprosjekter og eksternt finansierte prosjekter

Del III: Årets aktiviteter og resultater 15 Det er også vært arbeidet med å studere utbredelsen av og innholdet i ulike former for «aktivitetskort» i offentlig og privat regi rettet inn mot fattige barn. Dette arbeidet har betydning for vår forståelse av hvilken betydning deltagelse i viktige fritidsaktiviteter har for fattige barn og i hvilken grad deltagelse i denne type aktiviteter reduserer de negative konsekvensene av å være barn i en fattig familie. Disse studiene har også konsekvenser for utarbeidingen av minstestandard for forbruk. Et annet tema er SIFOs forskning på gjelds- og betalingsproblemer. Hovedperspektivet her er å forstå dynamikken i og de forbrukerpolitiske konsekvensene av endringer i det finansielle markedet. Viktige temaer er her økonomisk rådgivning, årsaker til gjelds- og betalingsproblemer og analyser av risiko knyttet til gjeldsporteføljen blant norske hushold, med spesiell vekt på forbruksgjeld. Av skriftlige arbeider innen dette temaområdet er det foretatt en kartlegging av markedet for usikret forbrukskreditt i Norge, en analyse av lånefinansiert velferd i Norge, risikoanalyse av låneopptak, forbrukernes oppfatninger om boligens betydning for låneopptak, kartlegging av økonomirådgivning på nett i England og Nederland og forslag til nettbasert rådgivning i Norge, og en presentasjon av hovedtrekk ved gjeldssituasjonen i Norge. Også forbrukersårbarhet knyttet til ulike markedssituasjoner har vært viet oppmerksomhet, med vekt på eldre og unge forbrukere. I et internasjonalt tidsskrift er det publisert en artikkel om eldrebølgen og sårbarhet blant eldre forbrukere. Det er gjennomført en studie om sårbarhet blant yngre forbrukere. I samarbeid med NUPI og indiske forskningsmiljøer deltar SIFO i et prosjekt om matsikkerhet i India. Hensikten er å utvikle en modell for å analysere matsikkerhet knyttet opp mot samspillet mellom klimaendringer, økonomi, politikk og varehandel. SIFOs bidrag er å vurdere konsekvensene for husholdenes matsikkerhet og sårbarhet som en følge av endringer i landbrukspolitikk, produksjon og varehandel i lokalsamfunn. SIFO forskere har gjennomført feltarbeid i India. Prosjektet avsluttes i 2016. 1.1.2 Forbrukerpolitikk «Norsk og internasjonal forbrukerpolitikk» er et sentralt forskningsområde på SIFO. SIFO deltar aktivt i arbeidet til EU s Consumer Scoreboards. I samarbeidet med representanter fra forbrukersektoren i Norge og ICCNG(International Consumer Condition Network Group) med medlemmer fra forsknings- og forbrukerorganisasjoner i flere europeiske land har SIFO en viktig rolle som bidragsyter, herunder løpende utforming og kvalitetssikring av spørsmål rettet mot forbrukerundersøkelser i EU. Deltakelsen gir SIFO tilgang til et omfattende empirisk materiale om forbrukernes tilfredshet med og vilkår i en rekke ulike markeder i 30 land, inklusive Norge. Materialet gir muligheter for analyser av forbrukerforholdene i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Basert på Scoreboard-resultatene er det utgitt en rapport der det stilles spørsmål ved hvorfor de norske markedene skårer svakt i forhold til de øvrige nordiske landene.

16 Årsrapport til BLD SIFO gjennomfører hvert år en større forbruker-survey (SIFO-surveyen). Denne surveyen gir et viktig empirisk bidrag til å følge utviklingen av sentrale forbrukstemaer og til å samle inn data om aktuelle forbrukspolitiske og forskningsrelevante temaer. Den årlige forbruker-surveyen akkumulerer en betydelig mengde data om ulike forbruksspørsmål som har betydning for den kunnskapsbaserte forbrukspolitikken. Det er også igangsatt et arbeid med å gjøre dette materialet lettere tilgjengelig for aktuelle brukere av dette materialet. Det er produsert en rekke publikasjoner på grunnlag av dette datamaterialet, blant annet om Forbrukstrender og Husholdenes økonomiske situasjon. De viktigste tidsseriene er presentert på frokostseminarer med deltagelse både fra sentrale politiske miljøer, statsforvaltningen, forbrukersektoren, media, NGOer og næringen. 1.1.3 Etikk og miljø Utviklingen av porteføljen og kompetansen på dette området relaterer seg både til myndighetenes føringer slik de er nedfelt i Prop. 1S, spesielt delmål 7.4 Godt kunnskapsgrunnlag for forbrukerpolitikken, og kanskje særlig til delmål 8.1 Kunnskap og informasjon om etiske og forbrukermessige konsekvenser av forbrukervalg. Det er en stor og økende interesse for etikk og miljø blant borgere og forbrukere. Da er det viktig at det utarbeides et godt kunnskapsgrunnlag. I 2015 leverte også SIFO den andre rapporten på Bærekraftsindikatorer på oppdrag fra BLD. Dette var en videreutvikling av den første rapporten, og bestod av et mer utviklet og gjennomarbeidet indikatorsett. Eksterne aktører har vist stor interesse for dette arbeidet. Teknologi utgjør en sentral og betydelig del av hverdagslivet i det moderne samfunn. Hvordan vi som forbrukere tenker om dette hvilke muligheter er det, hva er risikoene og hvem har ansvaret er sentrale spørsmål. I denne sammenheng er det også viktig å finne ut av og forstå hvordan samfunnet generelt og forbrukerne spesielt er tenkt inn i innovasjonsprosessen av fremtidige produkter og løsninger. Dette faller inn under begrepet «ansvarlig innovasjon» ( Responsible Research and Innovation RRI ). SIFO har ansvaret for nettopp dette i et nytt prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program SAMANSVAR: iresponse Social Responsible Crowdsourcing for Environmental Research and Decision-Making. Prosjektet passer godt inn i SIFOs strategi ikke bare når det gjelder RRI, men også utviklingen av crowdsourcing som er et nytt og spennende konsept for deltagelse og involvering av forbrukere og borgere i beslutningsprosesser. Det blir koordinert av NILU. I 2015 fikk prosjektet NATCONSUMERS tilsagn i Horizon 2020. Prosjektet vil utvikle en avansert og brukersentrert rammeverk for en implementering av effektive tilbakemeldinger på husholdningenes energibruk. SIFO har ansvar for å arrangere 3 arbeidsmøter med stakeholder på ulike tidspunkt gjennom prosjektperioden, og å arrangere en forbrukerpanel som skal evaluere brukervennlighet og meninger om de ulike metodene og utviklingene i prosjektet. Da SIFOs forskningssjef gjennom mange år, Eivind Stø, fylte 70 år ble det markert både med bokutgivelse og et seminar. En av bokens redaktører var Pål Strandbakken. Også flere andre av Teknologi og miljøgruppens medlemmer var viktige bidragsytere til boken The Consumer in Society, utgitt på Abstrakt forlag.

Del III: Årets aktiviteter og resultater 17 På den 12.konferansen til den europeiske sosiologiforeningen - ESA i Praha var flere Teknologi og miljøgruppens medlemmer i ilden, med presentasjoner fra ulike prosjekter innen Etikk og miljø, Materielle kultur og Digitale medier. En studie fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser endringer i folks holdninger til økologisk mat fra 2000 til 2013. Studien ble publisert i det internasjonale fagtidsskriftet Journal of Cleaner Production i 2015, og den ble også omtalt i en artikkel i Aftenposten. 1.1.4 Materiell kultur En viktig tradisjon ved SIFO er fokuset på de materielle dimensjonene av forbruket. Denne forskningstradisjonen knytter an til en bedre og bredere forståelse av forbrukernes roll og stilling i samfunnet, men også til delmålene i Prop 1.S. Tingene som inngår i vårt hverdagsliv har ikke bare symbolske verdier knyttet til seg (så som status), men de har også bruksegenskaper. Dette har ikke minst vært sentralt i tekstilforskningen ved SIFO. I de siste årene har tekstilforskningen ved SIFO hatt flere prosjekter om ull. Norsk ull er en viktig del av kulturhistorien, og ull er en fiber som er sentral i det norske klesforbruket, kanskje spesielt vinterstid. I 2015 publiserte Ingun Grimstad Klepp, i samarbeid med blant annet Kirsi Laitala, 12 kronikker i norske aviser som en del av formidlingsarbeidet fra disse prosjektene. Det har også blitt publisert flere artikler og bokkapitler fra disse prosjektene i 2015. 1.1.5 Digitale medier En viktig aktivitet ved SIFO er studier av digitale medier, deres bruk og forbrukerrelevans. Gjennom flere prosjekter har det vært forsket på hvordan forskjellige brukergrupper forholder seg til diverse digitale tjenester, forskjellige plattformer og i forskjellige kontekster. I mars fikk SIFO tilsagn fra Deltasenteret på et prosjekt om Universell utforming - Brukeropplevelser av universelt utformete markedsplasser - fra lovverk til praksis. En studie av hvordan personer med nedsatt funksjonsevne opplever tilgang/tilgjengelighet til varer og tjenester i forbrukermarkedet. Dette har blitt et viktig felt, og på tampen av 2015 fikk vi tildelt midler fra BLD om en utredning om informasjonsportal for hverdagsteknologi. To SIFO-forskere deltok på workshopen "The connected consumer in 2020: empowerment through standards" i regi av ISO/COPOLCO Workshop 13. Mai i Geneve. Det er kommet mange smarttelefoner og nettbrett inn i barnefamiliene de siste årene. Hva gjør dette med barnas mediebruk og spilladferd? Hvordan regulerer foreldre barnas mediebruk? Hva slags råd om dette er tilgjengelig for foreldre? Og synes foreldre de er nyttige? Dette er temaer som er undersøkt i et arbeid som ble presentert i rapporten «Barns bruk av mobiltelefon og nettbrett - en kvalitativ undersøkelse av reguleringens idealer og praksiser». Rapporten er utarbeidet av SIFO forskerne Ardis Storm-Mathisen og Ingrid Kjørstad med støtte fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

18 Årsrapport til BLD 1.1.6 Matkultur og spisevaner Det er generelt mye aktivitet rundt matkultur og spisevaner, både «vanlig» mat, økologisk mat og tradisjonsmat. På dette feltet er det levert inn en doktorgradsavhandling om mat og helse. Det arbeides også på en doktorgrad som ser på betydningen av økologisk mat for gravide mødres og spedbarns helse. På dette feltet har SIFO et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere. På dette området er det publisert en rekke arbeider om blant annet temaer knyttet til matfattigdom, mattrygghet, mat og migrasjon, lokal mat, usunn mat; kropp og helse, barn og butikkmarkedsføring og en større kartlegging av spisevaner, 1.1.7 Satsingsområder SIFO har i perioden hatt tre satsingsområder Markedsføring og reklame, Atferdsøkonomi i et forbrukerperspektiv og Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Atferdsøkoniomisatsingen ble avrundet med en stor konferanse 9. oktober på Vika konferansesenter i Oslo med utenlandske og norske innledere, deriblant flere fra SIFO som presenterte de viktigste bidragene fra satsingsområdet. Publikum kom i stor grad fra den offentlige forvaltningen. Konferansen må forstås som en suksess. Det må også satsingen som helhet, som har bidratt til å bringe nye perspektiver inn i pågående prosjekter og brakt nye verktøy inn i SIFOs teoretiske og metodiske verktøykasse. For satsingsområdene Økonomisk vekst og Markedsføring har innsatsen i sin helhet rettet seg inn mot bokutgivelser. En redigert bok fra Økonomisk vekst -satsingen vil bli lansert i slutten av april 2016. Her er det bidrag fra store deler av SIFO staben. Boka er rettet mot en bred målgruppe og formidler perspektiver og resultater fra SIFO-forskning. En redigert bok fra Markedsføringssatsingen forventes å komme før utgangen av året. Denne er rettet spesielt inn mot pensum på høyskoler der det undervises i økonomi og markedsføring. Også denne har bidrag basert på SIFOs egen forskning. Med atferdskonferansen og de to bokutgivelsene er de tre satsingsområdene avsluttet. Nye satsingsområder vil bli diskutert på et instituttseminar for hele staben i begynnelsen av mai 2016.

Del III: Årets aktiviteter og resultater 19 1.2 Hovedområde II- Publisering og formidling Et av SIFOs hovedmål er formidling av forskningsbasert kunnskap om forbrukerspørsmål. Denne formidlingen er tredelt; a) Vitenskapelig poenggivende publisering b) Vitenskapelig, men ikke poenggivende publisering c) Populærformidling Tabell 0-3 Samlet oversikt over publisering og formidling over tid på instituttnivå (fordeling på forskningsområder i avsnitt 2) Poenggivende publikasjoner (CRIStin) 2012 2013 2014 2015 Vitenskapelig artikkel i periodika eller serie nivå 1 og 2 23 12 17 18 Vitenskapelig artikkel i antologi nivå 1 og 2 14 30 6 13 Monografi nivå 1 og 2 0 0 0 Publiseringspoeng/forskerårsverk* 0.78 0.88 0.81 22/22,6 0=0,97 Rapportpublisering som ikke gir poeng Doktoravhandlinger 2 1 3 0 Fagrapporter 7 5 5 5 Oppdragsrapporter 4 14 5 5 Prosjektnotat 19 23 12 15 totalt 32 43 25 25 Populærformidling/formidling som ikke gir poeng Ikke poengivende artikler i bøker og periodika 5 Populærvitenskapelige artikler 6 3 2 4 Kronikker 8 12 12 14 Foredrag 82 101 81 75* medieoppslag 1742 1722 1635 1975 *registrerte foredrag 1.2.1 Vitenskapelig publisering Vitenskapelig publisering skal være formidling av forskningsresultater som er nye og ikke formidlet tidligere. Publiseringspoengene beregnes i Forskningsinformasjonssystemet CRIStin som er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere/innrapportere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enheter og kompetanseprofiler. Det er vedtatt en ny modell for beregning av publiseringspoeng fra og med 2015. NVI-kontrolldatafil på nåværende tidspunkt viser ikke korrekt resultat i hht. den nye modellen vi får bare ut data etter gammel modell. Tallet er derimot sammenlignbar med tidligere års rapportering på denne tid av året men er ikke det offisielle tallet for 2015!

20 Årsrapport til BLD Måloppnåelse 2015 BLDs resultatkrav er at antallet publiseringspoeng per forskerårsverk skal ligge på et nivå som svarer til gjennomsnittet for de tre foregående år. BLDs resultatkrav for poenggivende publisering er innfridd. Foreløpig beregning av publiseringspoeng etter gammel beregningsmodell (offisielle tall kommer i april/mai) viser totalt 22 publiseringspoeng for SIFO samlet. Dette tilsvarer 0,97 publiseringspoeng per forskerårsverk dvs over gjennomsnittet for de tre foregående år som ligger på 0.82. SIFOs 0,97 publiseringspoeng per forskerårsverk er ikke mye under gjennomsnittet i de samfunnsvitenskapelige instituttene som i hht. Forskningsrådets Årsrapport for 2014 for de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene lå på 1,08*. Oversikten viser at iverksatte tiltak har økt publiseringsaktiviteten men at vi fortsatt har et stykke igjen for å nå vår strategiske målsetting om >1.5 publiseringspoeng pr forskerårsverk. SIFO har satt et ambisiøst publiseringsmål fordi målsettingen er å være blant de fem beste samfunnsvitenskapelige instituttene med hensyn til publisering. Fordelingen av den meritterende publiseringen fordelt på forskningsområdene, er rapportert i tabell 0-2 «Samlet vurdering av resultater, måloppnåelse og ressursbruk i 2015». Denne viser høyest publiseringsaktivitet i Forbruker- og økonomigruppa. 1.2.2 Vitenskapelig, men ikke poenggivende publisering Rapportpublisering er i vitenskapelig sammenheng mindre viktig enn artikkelpublisering, men rapporter er viktig som leveranse til myndigheter og andre oppdragsgivere. Vi har derfor opprettholdt egne SIFO-rapportserier med unntak av testrapportserien som var knyttet opp til SIFOs testvirksomhet som ble avviklet i 2014. Måloppnåelse BLDs krav om rapportpublisering på omtrent samme nivå som de tre foregående år målt i antall rapporter per forskerårsverk er et nytt målkrav. BLDs målkrav for rapportpublisering er innfridd. Årets rapportpublisering er på 22 ulike rapporter mot et gjennomsnitt på 32 rapporter for de tre foregående årene. Dette gir et resultat på 0,97 rapporter/forskerårsverk. Siden målkravet ikke tidligere har vært knyttet opp til årsverk har vi «etterberegnet» et gjennomsnittstall for 2012-2014 - på 0,79 rapporter per forskerårsverk. Da har vi ikke medregnet testrapporter som var en litt annen type rapportserie. *Institutter under Forskningsrådets grunnfinansieringsordning

Del III: Årets aktiviteter og resultater 21 1.2.3 Annen forskningsformidling Her har ikke BLD stilt spesifikke målkrav Konferanser SIFO har i 2015 vært arrangør av en større konferanse med stor deltakelse fra myndigheter og næringsliv om Atferdsøkonomi en konferanse i samarbeid med BLD. Videre har vi arrangert to frokostseminar med presentasjon av nye data om forbruk basert på SIFOs forbruksundersøkelser SIFO-survey. Foredrag og undervisning Antall foredrag/ framleggelse av paper på faglige konferanser ligger i 2015 på 81 registrerte som er et gjennomsnittsnivå for de tre foregående år. Viktig i formidlingssammenheng er det at flere av SIFO-forskerne i 2015 har hatt undervisning og forelesninger på universiteter og høyskoler og hatt veiledning av PhD- og masterstudenter, både innenfor og utenfor instituttet. 1.2.4 Populærformidling SIFO bruker media aktivt som formidlingskanal av forskningsbasert kunnskap. Videre har SIFO en relativt stor kronikk-produksjon og forskerne bidrar til å sette aktuelle problemstillinger på dagsorden og deltar i løpende debatter. Formidlingsaktiviteten blir målt i antall kronikker og antall medieoppslag. SIFO bruker sosiale medier som en viktig kanal til formidling av forskning til journalister og redaksjoner, men også som formidlingskanal til forbrukere flest. SIFO har de siste tre årene hatt egen Facebook- side. Måloppnåelse BLDs resultatkrav målt i medieoppslag og kronikker skal ligge på tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for de tre foregående år. Dette resultatkravet er innfridd. SIFO hadde i 2015 en kronikkpublisering og en foredragsvirksomhet på et gjennomsnittsnivå sammenholdt med de tre foregående år. Ser en på antall lyttere/lesere som blir eksponert for SIFO i mediene er tallet jevnt over høyt. Dette skyldes at SIFO ofte er presentert i riksdekkende medier med høye opplag. I 2015 er vi registrert med 1975 medietreff, et høyt måltall som ligger noe høyere enn gjennomsnittet for de tre foregående årene. Mange av oppslagene i 2015 dreide seg om SIFOs Referansebudsjett, husholdenes økonomiske situasjon bla. gjeld- og betalingsproblemer, videre om forbruksutvikling og forbruksvaner på matområdet og på det digitale området, miljøatferd og ikke minst problemstillinger knyttet til tekstiler og ull.

22 Årsrapport til BLD Ser en på antall lyttere/lesere som blir eksponert for SIFO i mediene, er tallet jevnt over høyt. Dette skyldes at resultatene fra vår forskning ofte blir presentert i riksdekkende medier med høye lytter/opplagstall. 1.3 Oppdrag i Tildelingsbrevet Ressursbruk og - fordeling Departementets interesser i SIFOs forskning er nedfelt i føringer for faglige prioriteringer og bruk av basisbevilgningen. Dette var grunnlaget for SIFOs disposisjoner for 2015. Føringer I tildelingsbrevet er SIFOs basisbevilgning over post 50 fordelt på følgende måte: Grunnbevilgning 13 613 000 Forvaltningsrelaterte oppgaver 8 000 000 Strategisk kompetanseutvikling 5 400 000 Utredningspott 500 000 SUM bevilgning 27 013 000 Grunnbevilgning Grunnbevilgningen skal benyttes til å styrke den vitenskapelige kvaliteten og til kompetanseutvikling innenfor SIFOs kjernevirksomhet, til egenfinansiering av doktorgradsarbeid og som bidrag til EU-finansierte prosjekter, konferansedeltakelse, vitenskapelig publisering, komiteog refereearbeid, nettverksbygging og søknadsutvikling. Grunnbevilgningen skal også brukes til å dekke løpende kostnader og forpliktelser til husleie og lønn i forbindelse med den tidligere laboratorievirksomheten. Forvaltningsoppgaver Når det gjelder forvaltningsoppgaver ligger det flg. faglige føringer på de ulike temaområdene A) Fakta/dokumentasjon SIFO skal følge med på utviklingen i forbrukernes situasjon på ulike forbrukermarkeder, blant annet gjennom SIFO-surveyen SIFO skal prioritere å bidra i prosjekter under samarbeidsforumet som er etablert med de øvrige forbrukerinstitusjonene (FFU). Internasjonalt er SIFOs arbeid knyttet blant annet til EU-kommisjonens datainnsamling på forbrukerområdet. SIFO skal forvalte og følge opp dette materialet, samt formidle kunnskapen og gi faglige innspill til det forbrukerpolitiske arbeidet i Norge. B) Forbrukerøkonomi Referansebudsjettet for husholdningsutgifter skal moderniseres og videreutvikles som en referanse for etablering av ulike typer livsoppholdssatser i offentlige og

Del III: Årets aktiviteter og resultater 23 private virksomheter. På dette området har SIFO bygd opp kompetanse på blant annet forholdet mellom inntekt og forbruksnivå, som kan ha betydning for forståelsen av fattigdomsbegrepet og arbeidet med tiltak mot fattigdom. SIFO skal videreføre arbeidet med å dokumentere husholdningenes gjelds- og betalingsproblemer C) Forbrukersårbarhet Kartlegging av sårbare forbrukergrupper og i hvilke situasjoner ulike forbrukergrupper er spesielt sårbare har vært målet i flere SIFO-prosjekter. I 2015 skal SIFO spesielt rette oppmerksomheten mot barn og unge som en sårbar forbrukergruppe. D) Forbrukerpolitikk SIFO skal arbeide med å utvikle bedre metoder for å studere maktforhold og forbrukernes stilling i ulike markeder På området forbrukernes digitale hverdag skal SIFO følge utviklingen og utvikle nye prosjekter Instituttet forutsettes å føre dialog med departementet og øvrige brukere om deres kunnskapsbehov, og holde en viss beredskap - med tanke på å kunne utføre utredninger som departementet får behov for i løpet av året. Det er avsatt kr 500 000 til slike prosjekter. Strategisk kompetanseutvikling Denne delen av budsjettet skal legge grunnlag for å utvikle og fornye SIFO som Forbruksforskningsinstitutt. Det skal bl.a. satses på større prosjekter og programmer som kan utvikle kompetanse på nye og framvoksende forskningsfelt av strategisk betydning for forbrukere og forbrukermyndigheter. Dette skal gi SIFO grunnlag for å fremme forbrukerperspektivet og delta i konkurransen om annen forskningsfinansiering innenfor nasjonalt prioriterte forskningsfelt. 1.4 Disponering av basisbevilgningen redegjørelse. De forskningsfaglige resultater har vi redegjort for i kapittel 1.1 1.4.1 Grunnbevilgningen 2,4 mill av grunnbevilgningen på kr. 13 613 000 har blitt disponert inn på kompetanseprosjekter til dekning av konferansedeltakelse, vitenskapelig publisering med mer. Instituttet har videre disponert ca 5 mill av grunnbevilgningen til nettverksbygging og søknadsskriving i 2015, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har vært en viktig prioritering med tanke på framtidig inntektsgrunnlag. I tillegg er midlene brukt til å dekke instituttets obligatoriske egenandel i EU-prosjekter, NFR-finansierte doktorgradsprosjekter og kontraktsfestede egenandeler i øvrige prosjekter, totalt ca 2.5 mill.

24 Årsrapport til BLD 900 000 av bevilgningen ble i 2015 er disponert i SIFOs Populærformidlingsprosjekt, hvor formålet var å styrke SIFOs formidlingsaktivitet som kronikker, foredrag og populærvitenskapelige rapporter og kontakt med media. I tillegg ble ca 100 000 disponert il et eget formidlingsprosjekt i form av en artikkelbasert jubileumsbok. Våren 2014 ble SIFOs testvirksomhet lagt ned etter politisk vedtak. Deler av grunnbevilgningen er disponert til ventelønn for tidligere laboratorieansatte og løpende husleie for laboratorielokalene i 2015 ca. 2.7 mill. 1.4.2 Strategisk kompetanseutvikling For 2015 ble 5,4 millioner avsatt til kompetanseoppbygging på særlig prioriterte områder. Satsningsområdene er SIFOs interne strategiske instituttprogrammer. De er valgt ut for å styrke SIFOs kompetanse på nye tema og revitalisere interessen for problemstillinger som har hatt en historisk forankring ved instituttet. Satsningsområdene har tre hovedmålsettinger: i) foreta teoretiske avklaringer og teorioppbygging, ii) legge opp til empiriske undersøkelser og iii) legge grunnlag for nye søknader. Innenfor noen av satsningsområdene har det lykkes SIFO å få finansiert prosjekter med NFR-midler. I 2015 har midlene vært fordelt på flg. tre satsingsområder Atferdsøkonomi i et forbrukerperspektiv Markedsføring og forbrukerinteresser Økonomisk vekst og bærekraftig utvikling Videre ble noe av midlene disponert til kompetanseutvikling på områder der SIFO trengte oppdatering, til kjøp av datagrunnlag på sentrale forskningsområder (Norske Matvaner) og til arbeidsinnsats i FFU-prosjekter. 1.4.3 Forvaltningsoppgaver 8 millioner av tildelt basisbevilgning 2015 ble disponert til forvaltningsrelaterte oppgaver. Midlene har blitt disponert på 4 hovedtemaer: Fakta/dokumentasjon (SIFO-survey og EU) kr 2 700 000 Forbruksøkonomi (Ref. budsjett og Gjelds- betalingsproblemer kr 3 100 000 Forbrukersårbarhet kr 700 000 Forbrukerpolitkk (Varehandel og Digital hverdag) kr 1 000 000 Utredningspott kr 500 000 Totalt kr 8 000 000

Del III: Årets aktiviteter og resultater 25 1.5 Omtale av virkemiddelbruken for å nå målsettingen 1.5.1 Innhenting av eksternt finansierte prosjekter Måloppnåelse BLDs resultatkrav er at størrelsen på den eksterne finansieringen av instituttet skal ligge på minst samme nivå som gjennomsnittet for de tre foregående år. BLDs målkrav er ikke innfridd i 2015. Dette målkravet er ikke oppnådd. SIFO er avhengig av prosjetinnhenting fra ulike eksterne finansieringskilder. En stor andel av instituttets eksterne inntekter kommer fra Norges Forskningsråd (NFR). EU-prosjekter og oppdrag fra offentlige myndigheter, næringsliv og interesseorganisasjoner er andre inntektskilder. Inntektene fra Forskningsrådet er de viktigste. Dette er prosjektmidler til bla. forskerrekruteringsstillinger/phd- stipendiater og til forskningsprosjekter som gir muligheter til forsterke og utvide forskningsområdene og aktiviteten. Forbruksforskningen er et bredt forskningsfelt og mulighetene for å dekke tema ut over forvaltningsområdet avhenger av omfanget på prosjektmidler. Prosjektinnhenting gjøres primært innenfor SIFOs kjerneområder. I 2015 fikk SIFO tilslag på i alt 15 nye prosjekter 6 på Teknologi og miljøområdet og 9 på Forbrukerøkonomi- og forbrukerpolitikkområdet. Regnskapet for 2015 viser eksterne inntekter på 10,8 mill kroner, mens gjennomsnittet i perioden 2011-2014 var på 17,8 mill kr. Etter flere år med betydelig vekst i eksterne inntekter, har utviklingen de siste fire årene vært synkende. Dette skyldes sterkere konkurranse om eksterne forskningsmidler og en dreining av NFRs programmer over mot mindre relevante problemstillinger for SIFO. Instituttet nedla i 2015 betydelige ressurser til sammen over 2 hele årsverk til søknadsarbeid. Det ble gjennomført en evaluering av de siste års søknadsaktivitet for å vurdere hvilke grep som kan tas for å styrke instituttets muligheter for gjennomslag. Inntekter fra Forskningsrådet NFR-inntektene var i 2015 på 7,275 mill kr, dvs vesentlig lavere enn gjennomsnittsinntekten de tre foregående år på 10,5 mill. Inntekten kommer fra flerårige prosjekter, hvorav de fleste av disse ble hentet inn tidligere år. Tilslagsraten i 2015 har ikke vært tilfredsstillende. Inntekter fra EU SIFO vil fortsatt satse på å lede og delta i EU-prosjekter. Instituttet ser på disse som strategisk viktige for instituttets virksomhet. I 2015 hadde SIFO fire igangværende EU-prosjekter. Inntekten fra EU-prosjekter var på 1,274 mill kr. Gjennomsnittsinntekten for de 3 foregående år var 0,76 mill.

26 Årsrapport til BLD I 2014 ble EUs nye forskningsprogram Horizon 2020 lansert. I forbindelse med utlysningene i det nye programmet har SIFO lagt opp til en offensiv søknadssatsing. Andre eksterne inntektskilder Andre eksterne inntekter lå i 2015 på 2,259 mill kr. De samlede eksterne inntektene utgjorde i 2015 samlet 27% av omsetningen mot gjennomsnittlig 34 % de siste tre årene. Siden 2011 har de eksterne inntektene gradvis sunket fra 47% i 2011, 39% i 2012, 35% i 2013, 33% i 2014 og til 27% i 2015. Denne utviklingen skjer til tross for at det er satt inn mye ressurser for å bedre søknadsprosessen 1.5.2 Vitenskapelig kompetanse Måloppnåelse BLDs resultatkrav er at andelen forskere med doktorgrad skal opprettholdes på minst samme nivå som i 2014. SIFO egen målsetting er å holde et faglig høyt nivå minst på gjennomsnittet for andre samfunnsvitenskapelige miljøer, som innebærer en andel forskere med doktorgrad over O,54. Andelen forskere med dr.grad var i 2015 på 0,58 (forskere med doktorgrad/ant forskere) noe over gjennomsnittet for de tre foregående år. BLDs målkrav er innfridd. Forbruksforskning er en disiplin der en må videreutdanne forskere med ulik fagbakgrunn til dette fagfeltet. Dagens SIFO-forskere er derfor rekruttert fra flere fagmiljøer som statsvitenskap, sosialantropologi, etnologi, samfunnsøkonomi, fra teknologiske miljøer, men domineres av sosiologer. SIFO har derfor egne tiltak og avsatt egne midler til kompetansebygging, på strategisk viktige områder og til å utdanne forbruksforskere bla. via doktorgradsløp (PhD).- jfr oversikten over disponering av basisbevilgningen. SIFO har en høyt kvalifisert forskerstab. Per 31.12.2015 hadde SIFOs åtte forskere har forsker I-kompetanse, hvorav syv med professorkompetanse. Den øvrige forskerstaben på SIFO har kompetanse på forsker II-nivå med unntak av en forsker i forsker III-stilling og 7 i stipendiater. 20 ansatte forskere hvorav 16 i heltidsstillinger har doktorgrad. Ved årsskiftet 2015/2016 hadde SIFO 7 pågående doktorarbeider. Antall doktorgradsstipendiater markerer en betydelig kompetansesatsing fra instituttets side. Til sammen representerer doktorgradene også et stort faglig og tematisk spenningsfelt. SIFO disponerte pr. 31.12.2015 i alt 22,6 forskerårsverk, og er sådan fortsatt et relativt lite forskningsmiljø. Forskningsrådets statistikker viser at SIFO ligger litt over gjennomsnittet på 0.5 for institutter under Forskningsrådets finansieringsordning.

Del III: Årets aktiviteter og resultater 27 1.5.3 Effektiv prosjektgjennomføring Prosjektgjennomføringen har i 2015 vært tilfredsstillende og i stor grad er planene fulgt. Prosjektkoordinator-stillingen har vært besatt i hele 2015. Det er ikke gjennomført kurs i prosjektledelse og arbeidet med ny versjon av prosjektlederhåndboka har ikke vært prioritert i 2015. Hovedgrunnen er kapasitet og ikke minst at virksomhetsoverdragelsen til HiOA vil føre til en rekke endringer i prosjektstyring når det gjelder verktøy og rutiner.

28 Årsrapport til BLD

Del IV: Styring og kontroll i virksomheten 1.6 SIFOs overordnede vurdering SIFO benytter mål- og resultatstyring som sitt grunnleggende styringsprinsipp. SIFO er stort sett fornøyd med måloppnåelse når det gjelder kompetansenivå i forskerstaben, omfanget av mediedekning og prosjektgjennomføring. Ikke minst er vi fornøyde med at publiseringsaktiviteten er bedre enn de tre foregående årene. Instituttet har imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til måloppnåelse for prosjektinntekter. Dessuten er det noen kapasitetsutfordringer knyttet til søknadsarbeid, formidling og det å ta på seg nye oppdrag. Det siste innebærer at det i noen grad kan stilles spørsmål ved om kompetanseprofilen treffer skiftningene i oppdragsmarkedet. Viktigst er det likevel at staben synes å ha blitt i minste laget etter flere år der naturlig avgang ikke har blitt erstattet. 1.7 Nærmere omtale av forhold knyttet til styring og kontroll 1.7.1 Risikoreduserende tiltak knyttet til rammebetingelser og forskningsinnretning Mye har falt på plass i løpet av 2015. Prosessene som ble igangsatt i 2014, knyttet til SIFOs tilhørighet, finansiering og rolle, ble sluttført med vedtak om SIFOs virksomhetsoverdragelse (VO) til HiOA. Formelt ble VO vedtatt av regjeringen i statsråd 25. september 2015 og senere gjennom vedtak i SIFOs styre 10. desember 2015 og HiOAs styre 15. desember 2015. Vedtakene innebærer at SIFO fra 1. januar 2016 er en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved HiOA. Innenfor SVA skal SIFO fortsette som selvstendig økonomisk enhet og drive oppdragsforskning som før, med et samfunnsoppdrag som før. I statsbudsjettet for 2016 ble dette stadfestet. Her ble det også vedtatt at 19,7 millioner av SIFOs grunnbevilgning skal rammeoverføres fra BLD til KD for uavkortet å bli videreført til HiOA og derfra til SIFO. Ytterligere 8 millioner blir avsatt på BLDs budsjett for kjøp av bidragsforskning fra SIFO. Det ble slått fast at disse midlene i noen år framover vil bli brukt til å videreføre arbeidet med forvaltningsrettede aktiviteter som med VO ble overført til høgskolen. VO innebærer at SIFOs forskning og virksomhetsområde nå har fått langt mer forutsigbare rammebetingelser. Samtidig blir tilknytningen til forbrukersektoren ivaretatt gjennom at det er satt av midler til kjøp av forvaltningsstøttende forskning. Med VO får SIFO også en tilknytning til undervisningssektoren, en ny formidlingskanal.