Oppsummering av høringsuttalelsene Høringsinstitusjonene gir i all hovedsak sin tilslutning til svært mange sider ved strategien, vurdert ut fra graden av eksplisitt støtte og ut fra hvilke konkrete innspill, forslag og innvendinger som fremmes. Innenfor den rammen som er lagt for hovedstrategien, har høringssvarene mange forslag til endringer og presiseringer som vil kunne gjøre strategien bedre. I høringssvarene foreslås det også at ulike elementer i strategien bør vektlegges på en annen og sterkere måte enn det som er gjort. Dette er gjerne elementer tett opp til den enkelte institusjons eget ansvars- og interesseområde. Mange av disse forslagene er av en slik karakter at de vanskelig kan tas hensyn til fullt ut i en så overordnet strategi som det nå er lagt opp til. På den annen side representer innspillene verdifulle forslag som bør fanges opp i reviderte policy-notater på ulike områder. Generelt De aller fleste støtter forslaget til målstruktur hvor det legges vekt på forskning, innovasjon, bærekraft og internasjonalisering. Noen synes det er for mange målområder og noen synes at det siste målet om Forskningsrådet rolle i systemet ikke hører hjemme i målstrukturen. Enkelte ønsker også andre målformuleringer. Det etterlyses at hovedstrategien i større grad tydeliggjør sin relasjon til Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, til sentrale 21-dokumenter og til flere av de mest sentrale av Forskningsrådets egne underliggende strategier og policyer. Det er også et ønske om at de ulike institusjonstypene nevnes eksplisitt flere steder der dette er relevant. Dette gjelder særlig høgskolene og helseforetakene, som ikke i alle sammenhenger oppfatter at disse er inkludert i fellesbetegnelser som «forskningsmiljøer». Enkelte mener at hovedstrategien gir et for instrumentelt preg, både gjennom målstrukturen, ved at de oppfatter at den i for stor grad retter seg mot programforskningen, men også ved at grunnforskningen oppfattes som for stemoderlig behandlet, og ved at bærekraft er en for sentral dimensjon, i tillegg til at kunnskapens betydning som sådan ikke er gjort til et målområde for hovedstrategien. Strategien oppfattes også i for liten grad å si noe om hvordan Forskningsrådet skal nå de mål som settes. Flere mener at områder som kun er behandlet et sted i hovedstrategien i større grad bør fremstå som gjennomgående dimensjoner. Dette gjelder likestilling og integrering, styrking av MNT-fagene, IKT-områdets rolle for innovasjon og bærekraft, men også at ansvaret for forskningsformidling bør tydeliggjøres på en helt annen måte. Forskning, utdanning og innovasjon henger tett sammen i kunnskapstriangelet. Det etterlyses særlig at utdanningsperspektivet trekkes mer eksplisitt frem på relevante områder i hovedstrategien. Mål 1. Styrke satsingen på grensesprengende forskning og nyskaping Det gis støtte til grensesprengende forskning som et særlig viktig målområde for hovedstrategien. Det oppfattes at dette målområdet uttrykker Forskningsrådets mål om høy kvalitet i forskning, behovet for mer grensesprengende forskning, og bedre vilkår for de beste forskerne og forskningsmiljøene. Det oppfattes også at Forskningsrådet har en tydelig rolle for et velfungerende forskningssystem og at resultatene fra forskningen tas i bruk i forskning, samfunn og næringsliv. Målområdet vurderes likevel av enkelte som å uttrykke for svake ambisjoner for den frie forskningen, særlig ved at virkemiddelet Fri prosjektstøtte ikke er trukket godt nok frem som et helt sentralt tiltak innenfor området. Noen oppfatter at dette også kommer til uttrykk ved at
grensesprengende forskning gis større oppmerksomhet enn grunnforskningen, samtidig som det etterlyses en nærmere presisering av hva som menes med grensesprengende forskning. Det anbefales å få tydeligere frem at mye av den grensesprengende forskningen skjer i skjæringsfeltet mellom ulike fag og områder, og at målområdet i større grad bør vektlegge tiltak for å få frem mer tverrfaglig forskning. Det pekes blant annet på at humaniora og samfunnsvitenskapene som fagområder bør synliggjøres på en tydeligere måte i en slik sammenheng, både innenfor dette målområdet og generelt i hovedstrategien. Det gis støtte til hovedstrategiens målsettinger om å arbeide for færre og mer åpne tematiske satsinger. Enkelte etterlyser imidlertid hva dette egentlig innebærer og ønsker en presisering i retning av at dette må innebære at det gis rom for mer forskerinitiert forskning og for mer grunnleggende kunnskapsutvikling innenfor noen brede tematiske områder. Målområdet er i sin form tiltenkt å omhandle både universitetene, høgskolene, instituttsektoren og helseforetakene. Forskningsrådet oppfatter at dette er forskningsmiljøer som omfattes av Langtidsplanens ambisjoner om «verdensledende fagmiljøer». Hovedstrategien leses imidlertid av enkelte slik at den på den ene siden ikke i tilstrekkelig grad bidrar til oppfølgingen av Langtidsplanen ambisjoner, ved at den også trekker inn tiltak i forhold til instituttsektoren, men på den andre siden også slik at den ikke sterkt nok får frem helseforetakenes og høgskolenes rolle og behov for særskilte satsinger for instituttsektoren. Mål 2. Styrke forskning som bidrar til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv Dette målområdet har til hensikt å tydeliggjøre Forskningsrådets ambisjoner på helt sentrale samfunns- og næringsområder der forskning og innovasjon vil ha stor betydning fremover. Samtidig skal målområdet si noe om hvilken overordnet retning, - gjennom mer bærekraftige løsninger -, en ønsker å legge på fornyet innsats. Dette oppfattes av de fleste som et viktig og helt nødvendig grep, og enkelte foreslår også at dette settes først i hovedstrategien for å uttrykke nettopp dette. Innspillene retter seg i første rekke mot innholdsbeskrivelsen på de seks områdene som omfattes av målområdet. Det gis som sagt stor støtte til å trekke inne bærekraftperspektivet, selv om enkelte også mener det er med på å gi et noe instrumentelt preg til strategien. Andre kommer imidlertid med konstruktive innspill til hvordan bærekraftbegrepet kan presiseres tydeligere. Blant annet trekkes det frem at et mer bærekraftig samfunn også er knyttet til holdninger i befolkningen, kunnskapens vektlegging og tilliten i samfunnet, i tillegg til at føre-var prinsippet må utgjøre en viktig dimensjon for hva som gjøres til gjenstand for forskning. Det pekes også på at tverrfaglighet er en viktig dimensjon på dette området, og at humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver må bli tydeligere på flere av de tematiske områdene. Det trekkes også frem at bærekraft også er knyttet til en sirkulær økonomi eller en kretsløpstankegang, og det i en slik sammenheng bør rettes forskningsinnsats mot ulike næringers miljøbelastning, utvikling av "grønn kompetanse" og et skatte- og insentivsystem som bidrar til miljø og bærekraft. De enkelte tematiske områdene er i hovedstrategien beskrevet på et helt overordnet nivå og det er naturlig at flere oppfatter at enkelte sentrale områder er utelatt. Innenfor avsnittet om helse og omsorg etterlyses en tydeligere oppfølging av HelseOmsorg21, det stilles spørsmåltegn ved om innsatsen så tydelig bør rettes mot tiltak forbundet med flere eldre i befolkningen, enn mot en generell frigjøring av kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Det etterlyses en kraftigere vektlegging av forskningsinnsats for petroleumssektoren, som en betydelig og viktig næring for Norge og fordi det er et sterkt økende energibehov i verden.
Forskning knyttet til arbeidsliv og arbeidstakere oppfattes ikke som tilstrekkelig synliggjort. Det samme gjelder forskning knyttet til byggsektoren, som en svært stor og betydningsfull næring. Det fremmes et nytt forslag om at det bør bygges opp internasjonalt ledende kompetanse på finansområdet, særlig sett i lys av Norge som en betydelig fondsforvalter internasjonalt, men også på bakgrunn av at dette er et område som potensielt kan ha stor betydning for et næringsliv som arbeider i en mer bærekraftig retning. Det etterlyses også hvordan den nye strategien følger opp forrige hovedstrategis vektlegging av området «samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger». Også utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunn oppfattes som utilstrekkelig vektlagt eller fraværende. Mål 3. Styrke satsinger som bidrar til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv. Kommentarene gir en generelle støtte til dette som et viktig målområde for hovedstrategien. Kommentarene fra næringslivet går alle i den retningen. Flere oppfatter at forskerkompetanse relevant for næringslivet er særlig kritisk for å utvikle et mer forskningsorientert næringsliv. Det gis støtte til vektlegging av styrket satsing for MNT-fagene og videre satsing på Nærings- Ph.d, men det er også innspill som trekker frem at alle fagområder må i større grad bli relevant for næringslivet. Det gjelder også humaniora og samfunnsvitenskap. Muliggjørende teknologier oppfattes om helt sentralt for forskning og innovasjon i næringslivet. Det foreslås derfor at dette gjøres mer tydelig under dette målområdet. Det gis støtte til at det er en særlig utfordring å nå bransjer og områder som ikke har tradisjon for å bruke forskningsbasert innovasjon i sitt fornyelsesarbeid. Det påpekes at en forbedret SkatteFUNN-ordning vil kunne være et viktig tiltak for å nå flere bedrifter, særlig ved å utvide formålsdefinisjonen mot innovasjon. Også en rettighetsbasert Nærings-Ph.d-ordningen vil kunne bidra. Privat og offentlig tjenesteyting oppfattes som et stort område med svak tradisjon for forskningsbasert innovasjon, og at det her er behov for særskilte tiltak, som for eksempel gjennom egne sentre eller programmer. Vektlegging av samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer fremheves som av særlig betydning og at dette bør komme tydeligere frem. Dette gjelder spesielt i forhold til høyskolene, men også helseforetakene må kobles tettere på helseindustrien, slik at de sammen kan bidra til økt forskning og innovasjon. I dette bildet trekkes det også frem at mobilitet mellom forskning og næringsliv er et nødvendig viktig tiltak, men også at anvendelse av teknologiske innovasjon krever økt kompetanse i bedriftene, blant annet gjennom etter- og videreutdanning. Det gis støtte til hovedstrategiens forslag om større innsats knyttet til å bringe lovende innovasjonsprosjekter lenger frem mot kommersialisering, samtidig som det fremheves at det er et generelt behov for økt innsats knyttet til pilot og demonstrasjonsanlegg. I forlengelsen av dette trekkes det også fram at rettighetshåndtering knyttet forskning, innovasjon og kommersialisering, må gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Mål 4. Bidra til en offentlig sektor som utnytter forskning i fornyelsesarbeidet Innovasjon i offentlig sektor oppfattes som et viktig og nytt målområde, men flere kommenterer at offentlig sektor gis en for passiv mottakerrolle i forhold til forskning og innovasjon. Sektoren fremstilles ikke selv som en aktør som i større grad bør være en produsent av forskning for innovasjon. Dette kommer også til uttrykk i selve målformuleringen.
Også på dette området påpekes det at kompetanseutvikling som bidrar til forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor er en nøkkelfaktor. Flere Offentlig sektor Ph.d oppfattes som et viktig tiltak, men at flere tiltak må etableres. Det må utvikles virkemidler som gjør det mulig for "eksperter i praksis" å delta i forskningsbasert innovasjon og det må satses på praksisnær forskning, blant annet innenfor helse-, velferd- og omsorgstjenester. Høyskolene må bli en sentral del av et kunnskapssystem for innovasjon i offentlig sektor, særlig i forhold til profesjonsutdanningene, men også for å ivareta den regionale og kommunale dimensjon i satsingen. Det gis også støtte til at sentre for forskningsdrevet innovasjon bør opprettes innenfor sentrale offentlige tjenesteområder. Tverrfaglige perspektiver oppfattes som spesielt viktig innenfor fornyelsesarbeidet for offentlig sektor, og særlig i forhold til profesjonsforskningen. Det samme gjelder likestillingsog integreringsperspektivet. Tematisk etterlyses det en større vektlegging av kunnskapsutvikling knyttet til, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø, medvirkning og ledelse, siden dette oppfattes å være avgjørende for en mer innovativ offentlig sektor. Det tas til orde for at spredning av kunnskap på offentlig sektors egne arenaer i større grad bør gjøres meritterende. Det gis også uttrykk for at Forskningsrådet må være en pådriver for at FoU-unntaket og FoUkontrakter i større grad blir benyttet ved offentlig innkjøp. Mål 5. Bidra til økt internasjonalt samarbeid og EU-deltagelse Det uttrykkes en sterk oppslutning om dette målområdet i erkjennelse av at dette representerer en stor utfordring på alle områder og nivåer i forskningssystemet. Enkelte fremhever at på dette området ligger det også store muligheter, blant annet ved at norsk kompetanse og forskning i større grad må kunne gjøres til en eksportartikkel. Det gis støtte til at en i større grad må se nasjonale og internasjonale satsinger i sammenheng, særlig i forhold til Horisont 2020, men også mot ERA-ambisjonene. Det oppfattes at det er helt nødvendig med sterke insentivordninger for økt internasjonalt samarbeid, men ikke bare mot EU. Det tas til orde for at det må utvikles mer kraftfulle nasjonale virkemidler for bilateralt samarbeid, også samarbeid som går ut over Europa. Nettverket av EU-kontakter er viktig for økt EUdeltagelse og foreslås styrket. Det trekkes også frem at helseforetakene i større grad bør omfattes av mobiliseringsordningene for Horisont 2020. Individuell mobilitet oppfattes som en viktig forutsetning for internasjonalt samarbeid og det etterlyses mer konkrete tiltak. Mål 6. Være et strategisk forskningsråd som bidrar til mer helhet og fornyelse i forskningssystemet Noen høringsinstanser (først og fremst UiO) oppfatter det som svært problematisk at Forskningsrådet under dette målområdet fremhever så sterkt oppgaven med å være en endringsagent for norsk forskning. Dette sees i sammenheng med at målområdet ikke er tydelig nok på at en slik oppgave og rolle må ta utgangspunkt i universitetene og høgskolene som selvstendige strategisk aktører med et bredt samfunnsansvar, hvor det oppfattes å være en sterk sammenheng mellom institusjonelle autonomi og den akademiske friheten. Det trekkes også frem at det vil være uheldig dersom Forskningsrådet blir en sterkere politisk aktør, fremfor et upolitisk forvaltningsorgan som gjennomfører politikk fastsatt av politiske myndigheter. Det tas til orde for at endringsagentrollen i større grad må uttrykkes på en måte som får frem at prioriteringer og politikkutvikling skjer i samspill med forskningsinstitusjonene gjennom gjensidig tillit. Det hevdes at Forskningsrådets rolle er å understøtte forskningsinstitusjonene som oppfattes som de primære strategiske aktørene i forskningssystemet.
Målområdet leses også som et uttrykk for at Forskningsrådet ønsker å innta en rolle som hovedkoordinator for norsk forskning, noe som oppfattes som uheldig siden dette kan gi for sterk grad av ensretting og konformitet. Andre igjen gir imidlertid støtte til at Forskningsrådet må bli en sterkere nasjonal og internasjonal samordner, blant annet ved å gjøre mer for å bidra til en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike institusjonstypene. Det gis støtte til forslaget om at den offentlige satsingen på forskning bør være 1,2 prosent av BNP innen 2018. Det gis imidlertid av enkelte klart uttrykk for at de er uenige i at Forskningsrådets andel av det totale forskningsbudsjettet skal øke. Andre støtter imidlertid en slik målsetting. Det oppfattes som viktig at Forskningsrådet utvikler en mer brukerrettet og effektiv administrasjon og søknadsbehandling, og at det legges arbeid i interne utviklingsprosjekter som bidrar til å videreutvikle Forskningsrådets ulike roller. Det gis støtte til økt arbeid med kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, hvor det blant annet fremheves behovet for å styrke arbeidet med å synliggjøre og dokumentere forskningens samfunnseffekter. Det gis også støtte til å innføre bærekraft som en egen vurderingsdimensjon i det forskningspolitiske arbeidet, siden det oppfattes som et viktig verktøy for å fremme refleksjon rundt forskningen samfunnsansvar.