Enebolig, Tors veg 15 B 1201 BERGEN KOMMUNE. Tjenester valgt bort av kunde

. Tjenester valgt bort av kunde - Kontroll av tegninger - Kontroll av romfunksjoner for P-rom - Forenklet vurdering av branntekniske forhold - Tilstandskontroll av tilleggsbygg. Enebolig, Tors veg 15 B 5221 NESTTUN MARKEDSVERDI 4 250 000 Oppdragsnr. Befaringsdato 23.02.2016 Rapportdato Rapportansvarlig Basert på NS 3600:2013 E-post: Boligsalgsrapporten kan kun utarbeides av godkjente medlemmer av NTF, Norges TakseringsForbund og NITO Takst

Oppdragsnr. Befaringsdato 23.02.2016 Rapportdato Rapportansvarlig E-post: INNHOLD RAPPORTSAMMENDRAG...3 FØLGENDE TJENESTER ER VALGT BORT AV KUNDE...3 DOKUMENTKONTROLL...6 TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI...7 EIENDOMSOPPLYSNINGER...8 AREALOPPLYSNINGER...9 BOLIGSALGSRAPPORTENS AVGRENSNINGER...10 HOVEDRAPPORT...12 ENEBOLIG...12 VÅTROM...12 KJØKKEN...15 ANDRE ROM...16 ROM UNDER TERRENG...17 ILDSTED OG SKORSTEINER...18 INNVENDIGE TRAPPER...18 ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN...18 TEKNISKE ANLEGG...18 RADON...19 INNVENDIG, ANDRE FORHOLD...20 YTTERVEGG...20 YTTERTAK...20 GRUNNMUR, FUNDAMENTER...21 MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BY......22 GEOLOGISKE FORHOLD...22 FORENKLET VURDERING AV ELEKTRISK ANLEGG...22 UTHUS...23 VEDLEGG OG DOKUMENTER...24 2 av 24

RAPPORTSAMMENDRAG OM BOLIGSALGSRAPPORTEN Boligsalgsrapporten er en teknisk tilstandsrapport, basert på Norsk Standard NS 3600:2013 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig). Formålet med Boligsalgsrapporten er å vise resultatene av en utført tilstandsanalyse, for å bidra til økt trygghet og redusert konfliktnivå ved eierskifte. Rapporten erstatter ikke selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt ved eierskifte. Boligsalgsrapporten gir en besivelse og vurdering av byggverk og bygningsdeler som takstmannen har observert, og som har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler. Rapporten gir normalt ingen vurdering av boligens tilbehør, som hvitevarer, brunevarer og annet inventar. Dette gjelder også om tilbehøret er integrert. Hvis ikke annet fremgår, er opplysninger om årstall, utskiftninger, vann og avløp, adkomstvei, isolasjon, drenering m.m. i samsvar med opplysninger og dokumentasjon fra rekvirent eller tilstedeværende. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for vurderingen, er ikke takstmannens ansvar. Vær oppmerksom på at dersom oppdragsgiver har valgt bort undersøkelser vil det fremgå på rapportens forside og under takstmannens premisser for oppdraget. Oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten og gi siftlig tilbakemelding om eventuelle feil eller mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder også når oppdragsgiver benytter en eiendomsmegler. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges TakseringsForbund (NTF) og NITO Takst. Bare takstmenn som er godkjent av et av disse forbundene, kan utarbeide tekniske tilstandsanalyser som dokumenteres med en Boligsalgsrapport. Les utfyllende informasjon om Boligsalgsrapporten og dens avgrensninger i eget kapittel. Her gis også informasjon om klageordning for forbrukere. FØLGENDE TJENESTER ER VALGT BORT AV KUNDE Kontroll av tegninger - det er ikke kontrollert om boligen samsvarer med de byggemeldte tegningene. Kontroll av romfunksjoner for P-rom - det er ikke kontrollert om boligens P-rom tilfredsstiller standardens av til dagslysflate, takhøyde og rømning. Forenklet vurdering av branntekniske forhold - skjema for enkel vurdering av branntekniske forhold er ikke gjennomgått. Tilstandskontroll av tilleggsbygg. 3 av 24

BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN Eiendommen har en sentral og god beliggenhet på Skjold. Kort vei til barneskole, bybanestopp, buss og butikk, samt til næringsområdene på Kokstad og Sandsli, Flesland, mm. Solrik eiendom med utsikt i flere retninger. OPPSUMMERING TILSTAND Boligeiendom med i hovedsak opprinnelig standard og overflater. En del slitasje på overflater. Dersom informasjon om rom eller bygningsdeler er gitt tilstandsgrad TG2, TG3 eller TGiU (ikke undersøkt) er dette angitt i rapportsammendraget. Ytterligere opplysninger er gitt i hovedrapporten. BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 3 STORT ELLER ALVORLIG AVVIK ENEBOLIG Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Bad - 2. etasje Overflater vegger Det ble registrert fukt og sprekker i fugene i dusjoken. 1.2.1 Underetasje Innfelte eller gjennomgående installasjoner Fuktskjolder i overflate rundt ventil. 5.1.5 4 av 24

BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 2 VESENTLIGE AVVIK ENEBOLIG Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Vaskerom - 1. etasje Dokumentasjon Mangelfull dokumentasjon. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens av til dokumentasjon av membran eller tettesjikt ikke er oppfylt. 1.1.9 Bad - 2. etasje Dokumentasjon Dokumentasjon av utførelse mangler. 1.2.9 Kjøkken - 1. etasje Overflater gulv slitt laminat. Fuktskader i endene. 2.1.2 1. etasje Ventilasjon Mekanisk ventilasjon. Tilstandsgrad 2 gis med 4.1.3 bakgrunn i at standardens strenge av til ventilasjon ikke er oppfylt, til tross for at denne typen ven... Stue - 1. etasje Overflater gulv Slitt laminat. 2. etasje Ventilasjon Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens 4.1.3 strenge av til ventilasjon ikke er oppfylt, til tross for at denne typen ventilasjon er normalt fo... Underetasje Ventilasjon Bygget har ikke balansert ventilasjon. Dette var heller 5.1.4 ikke et av på oppføringstidspunktet. 3 boder - Underetasje Overflater vegger saltutslag på nedre del av vegg i den ene boden. 5.1.1 Tekniske anlegg Mekanisk ventilasjon Kun avtrekksvifte på våtrom og kjøkken. 12.1.7 Radon Radon Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. 14.1.1 Enebolig Vinduer Flere steder er det ikke elastisk fuge mellom karm og 16.1.3 betong i underetasje. Enebolig Ytterdører ytterdør fra det ene soverommet er råteskadet(tg 3). 16.1.3 Ytterdør i vaskerom kan ikke brukes. Trapp på utsiden mangler. Yttertak Tekking (undertak, lekter og yttertekking) Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at ca halvparten av forventet brukstid for tekkingen er oppbrukt. Det er nå ingen sympto... Yttertak Renner nedløp og beslag Nedløpsrøret er avsluttet ved kledning. Grunnmur, fundamenter Drenering og fuktsiing 4.1.2 17.1.2 17.1.3 Vurdering basert på alder og saltutslagene i den ene 20.1.4 boden. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneri... 5 av 24

DOKUMENTKONTROLL Egenerklæringsskjema og dokumentasjon fremlagt av eier (tillegg B i NS 3600) Det er funnet vesentlige avvik fra egenerklæringsskjema og dokumentasjon for følgende bygningsdeler: Eier var ikke klar over skadene på badet. VERDIKONKLUSJON Dagens normale salgsverdi 4 250 000,- Anbefalt låneverdi 3 830 000,- LAKSEVÅG, Byggmester/takstmann Telefon: 957 24 260 6 av 24

TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI Spesielle forhold Bebyggelsen: Eiendommen er bebygget med enebolig og et lysthus. Standard: Boligen har opprinnelige kvaliteter og standard. Her er behov for oppussing og modernisering. Innvendige vegger er nymalte. Fuktmerkene i badehimling er overtalte. Sprekk i brantmur er reparert og overmalt. Merker etter lekkasje fra kjøkkenbenk er overmalt. Årsaken til lekkasjen er utbedret. Andre forhold: Byggesak, om bygget er i samsvar med kommunen sine dokumenter, er ikke kontrollert. Heftelser, servitutter er ikke kontrollert. Tomt og område Om tomten: Opparbeidet og beplantet hage. Gruset innkjørsel og gårdsplass. Parkering for flere biler på egen eiendom. Bratt oppkjørsel. Beliggenhet: Eiendommen har en sentral og god beliggenhet på Skjold. Kort vei til barneskole, bybanestopp, buss og butikk, samt til næringsområdene på Kokstad og Sandsli, Flesland, mm. Solrik eiendom med utsikt i flere retninger. Opplysninger om adkomst, vann og avløp Adkomstvei: Privat felles stikkvei. Tilknytning vann: Offentlig. Tilknytning avløp: Offentlig. Privat felles stikkledning. Årlige kostnader Forsiing 5 500 Kommunale avgifter 13 000 Vedlikeholdskostnader 8 000 Sum årlige kostnader 26 500 Teknisk verdiberegning Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) 3 048 100 Sum samlede stipulerte fradrag for utidsmessighet, elde og vedlikeholdsmangler 600 000 Sum teknisk verdi Enebolig 2 448 100 Sum teknisk verdi Uthus 80 000 Sum teknisk verdi bygninger 2 528 100 Uthus Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) 80 000 7 av 24

Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: 1 300 000 3 828 100 Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Markedsverdi og låneverdi Markedsverdi (normal salgsverdi): 4 250 000 Låneverdi (forsiktig ansatt markedsverdi): 3 830 000 EIENDOMSOPPLYSNINGER BEFARING Kunde: Gunnar Gjelsvik Tilstede: Befaring, dato: 23.02.2016. - Gunnar Gjelsvik. -. Byggmester/takstmann. Tlf. 957 24 260 OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Eiendomsdata Eiendomsbetegnelse: Enebolig Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1201 BERGEN Gnr: 40 Bnr: 1564 Eiet/festet: Eiet Areal: 561,5 m² Arealkilde: Infoland.no Hjemmelshaver: Margaret Horgen Gjelsvik og Gunnar Gjelsvik Adresse: 8 av 24

BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN Enebolig Byggeår: 1997 Kilde: Opplyst av eier. Anvendelse: Boligen er bebodd av eier. Uthus Byggeår: 2015 Kilde: Opplyst av eier. AREALOPPLYSNINGER Arealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden Takstbransjens retningslinjer for arealmåling 2014, som har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 3940: 2012 og Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2014 legges takstbransjens retningslinjer til grunn. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger benyttes egne arealbetegnelser: Primærrom og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Det er bruken av rommet som avgjør om det defineres som P-ROM eller S-ROM. Bruken av rommet kan være i strid med byggteknisk forsift eller mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, og benevnelsen P-ROM betyr derfor ikke at rommet er godkjent eller kan godkjennes for varig opphold. ENEBOLIG Enebolig, arealer Etasje Bruksareal BRA m² Anvendelse Totalt P-ROM S-ROM Underetasje 58 36 22 1. etasje 65 65 Kjøkken, stue, vaskerom 2. etasje 40 40 Bad, gang, 3 soverom. 163 141 Sum bygning: Primære rom Sekundære rom Entré, gang, 2 soverom 3 boder Kommentar Den ene boden er tilrettelagt for bad. 22 Arealene er beregnet ut ifra oppmåling på stedet, bruttoarealer er beregnet. UTHUS Uthus, arealer Etasje Bruksareal BRA m² Anvendelse Totalt P-ROM S-ROM 0 0 0 Primære rom Kommentar Sekundære rom 1. etasje Sum bygning: 9 av 24

BOLIGSALGSRAPPORTENS AVGRENSNINGER RAPPORTENS STRUKTUR, REFERANSENIVÅ OG TILSTANDSGRADER Rapportens omfang, struktur, metode og begrepsbruk følger i hovedsak Norsk Standard NS 3600:2013 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig), NS 3424:2012 (Tilstandsanalyse av byggverk) og veiledningene til dem. Referansenivået som brukes i rapporten er forhåndsdefinerte av til tilstand som tilsvarer tilstandsgrad 0 (TG0), gitt av NS 3600 tillegg C, D og E. Normalt vil referansenivået være byggeskikken og tilstanden ved byggeåret for boligen eller bygningsdelen. Rapporten besiver avvik, altså en tilstand som er dårligere enn referansenivået. Rapporten framhever normalt ikke positive sider ved boligen ut over det som fremgår av tilstandsgraden på rom og bygningsdeler. Tilstanden angis med bakgrunn i NS3600 og NS3424 på følgende måte: Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen avvik (begrunnes normalt ikke) Tilstandsgrad 1, TG1: Mindre eller moderate avvik (begrunnes normalt ikke) Tilstandsgrad 2, TG2: Vesentlige avvik Tilstandsgrad 3, TG3: Stort eller alvorlig avvik Tilstandsgrad TGiU: Ikke undersøkt / ikke tilgjengelig for undersøkelse. Ved TG0 og TG1 gis det normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad, fordi bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. For anbefalte tiltak ved TG2 og TG3 må leser av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Vær oppmerksom på at manglende dokumentasjon kan medføre at det settes en høyere tilstandsgrad enn ellers for enkelte bygningsdeler. Branntekniske forhold og elektriske installasjoner Takstmannen vil gjennomføre en forenklet vurdering av branntekniske forhold og elektriske installasjoner i boligen (etter NS 3600 tillegg D og E). Takstmannen kan anbefale å konsultere offentlige myndigheter eller kvalifisert elektrofaglig fagperson ved behov for grundigere undersøkelser. Presiseringer og avvik fra referansenivået i NS 3600 For noen kontrollpunkter har organisasjonene bak Boligsalgsrapporten, også etter dialog med andre interessenter, funnet det riktig å presisere eller avvike fra referansenivået i NS 3600. I Boligsalgsrapporten gjelder dette følgende kontrollpunkter: Kostnadsvurdering av TG3 tiltak er fjernet som eget punkt i rapportsammendraget. Kostnader for TG3 tiltak skal imidlertid inngå i den generelle elde- og slitasjeposten i teknisk verdifastsetting. Ved sjekk av fall mot sluk på bad (C1 punkt 1.2) er takstmannens instruks endret slik at referansenivået er enten standardens særskilte av eller avet som ligger i dagens forsifter. Innfelt belysning (downlights) demonteres ikke for å sjekke dampsperren bak (C1 punkt 1.7, 2.5, 3.5, 4.4, 5.5, 7.6.). Dette av hensyn til takstmannens kompetanse og risikoen for skade. Takstmannens instruks er endret slik at når våtrom har synlig og tett membran, det ikke avdekkes fuktindikasjon og det ikke vurderes å være formålstjenlig å ta hull, kan det gis bedre tilstandsgrad enn TG2 (C1 punkt 1.8). For å unngå ulik tolkning om hvilke forsiftsav som skal ligge til grunn ved sjekk av rekkverk, er det i takstmannens instruks lagt inn en presisering om at det er dagens forsifter som skal ligge til grunn for kontrollen (C1 punkt 10.1 og C2 18.1, 19.1, 21.1). Ved sjekk av teknisk anlegg blir ikke stoppean (C1 punkt 12.1) og stakeluker (C1 punkt 12.2) funksjonsprøvd. Støy på utendørs tekniske anlegg (C1 punkt 12.8) sjekkes for ulyd, men uten målinger. Kontroll av romfunksjoner for P-rom (C1 punkt 13) ut føres kun når det ikke foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, eller når tegninger ikke stemmer med dagens bruk. Dersom oppdragsgiver har valgt bort undersøkelser/tjenester vil det fremgå på rapportens forside og under takstmannens premisser for oppdraget. Tilleggsundersøkelser Tilstandsanalysen som ligger til grunn for Boligsalgsrapporten, kan etter avtale utvides til også å omfatte tilleggsundersøkelser. Enkelte tilleggsundersøkelser kan eve at takstmannen har spesialkompetanse. Dette må avklares med takstmannen i hvert enkelt tilfelle. BEFARINGEN NS 3424 (Tilstandsanalyse av byggverk) har undersøkelsesnivåer fra 1 til 3. Boligsalgsrapporten er basert på undersøkelsesnivå 1, som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving). Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller rom som er spesielt utsatt for fuktighet, blir særlig grundig inspisert. Flater som er skjult av snø eller på annen måte ikke er tilgjengelig eller skjult, blir ikke kontrollert. Det opplyses hvorfor flatene ikke er kontrollert. Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Yttertak inspiseres normalt på innsiden fra loftet og utvendig fra stige. Yttertaket inspiseres likevel bare fra bakken dersom en stige ikke er reist forsvarlig til befaringen. Stikkprøvetakninger er utvalgt tilfeldig og kan innebære kontroll under overflaten med spiss redskap eller lignende. UTTRYKK OG DEFINISJONER Tilstand: Byggverkets eller bygningsdelens tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt. Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en bygningsdel befinner seg i. Benyttes ved besivelse av avvik. Skadegjørere: Zoologiske eller biologiske skadegjørere, i hovedsak råte, sopp og skadedyr. Fuktsøk: Overflatesøk med egnet søkeutstyr (fuktindikator) eller visuelle observasjoner. Fuktmåling: Måling av fuktinnhold i materiale eller i bakenforliggende konstruksjon ved bruk av egnet måleutstyr (blant annet hammerelektrode og pigger). Utvidet fuktsøk (hulltaking): Boring av hull for inspeksjon og fuktmåling i risikoutsatte konstruksjoner, primært i tilstøtende vegger til bad, utforede kjellervegger og i oppforede kjellergulv. 10 av 24

TAKSTMENN OG TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF og NITO Takst har profesjonelle takstmenn som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. Når en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til å benytte forbundets godkjenningsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han har de nødvendige faglige kvalifikasjoner for oppdraget. Takstmannen skal etterleve de etiske reglene og det generelle regelverket for sin organisasjon og utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING FOR FORBRUKERE Klagenemnda for takstmenn er et lavterskel tvisteløsningsorgan i samarbeid mellom Forbrukerrådet, NITO Takst og NTF. Formålet med nemnda er å gi forbrukere en rimelig og rask klageadgang. Nemnda skal arbeide fritt og uavhengig av særinteresser, og gir rådgivende uttalelser. For mer informasjon om klagenemnda, se www.takstklagenemnd.no. 11 av 24

HOVEDRAPPORT ENEBOLIG VÅTROM 1.1 Vaskerom - 1. etasje 1.1.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Vinduer og dører i våtsonen er sjekket. Materialets egnethet er vurdert. Overflater vegger: malt tapet Overflater himling: malte takplater. 1.1.2 Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og overganger, knirk, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sjekket at standardens av til fall på gulvet er oppfylt; minimum 1:50 i en avstand av 80 cm fra sluket eller 1:100 på hele gulvet, kombinert med en minimumshøyde på 25 mm fra sluist til toppen av membranen ved dør. Overflater gulv: våtromsbelegg og gulvvarme. 1.1.3 Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Sluk, rørgjennomføringer og alder på membran er sjekket. Fuktsøk er utført. klemt belegg i plastsluk. 1.1.4 Avløp og vannrør Vannstanden i sluket ved tapping er sjekket. Avrenningen ved åpen vannan i servant og dusj er sjekket. Vannmengden (uten målinger) er sjekket når to aner er åpne samtidig. For skjulte anlegg uten dokumentasjon på utførelsen er kvalitet og alder vurdert. Vannrør av kobber. fra byggeår. 1.1.5 Ventilasjon Avtrekk (funksjon og type) samt overstrømningsmulighet (tilluft) fra tilstøtende rom er sjekket. Mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. 1.1.6 Sanitærutstyr og innredning Det er sjekket for skader på overflater på utstyr og innredning. Drens ved innebygde sisterner er sjekket. Utstyr er ikke funksjonstestet. Stålkum, varmtvannsbereder og opplegg for vaskemaskin. 12 av 24

1.1.7 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Klaffventil i yttervegg. Ventilasjonskanal ut over tak. 1.1.8 Fukt i tilliggende konstruksjoner Det er sjekket for fukt i konstruksjonen. Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for kontroll. Dersom oppdragsgiver har valgt bort hulltaking, er det oppgitt. Våtsonen ved kum og bereder grenser mot yttervegg. Hulltaking fra tilstøtende rom ikke er foretatt. 1.1.9 Dokumentasjon Tilgjengelig dokumentasjon for våtrommet er gjennomgått. Det er ikke framlagt godkjent dokumentasjon på utførelsen. Mangelfull dokumentasjon. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens av til dokumentasjon av membran eller tettesjikt ikke er oppfylt. Det er strenge dokumentasjonsav for å få tilstandsgrad 0 eller 1. Alle forhold med membran eller tettesjikt skal være dokumentert. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt å renovere badet, alene for å få denne dokumentasjonen. 1.2 Bad - 2. etasje 1.2.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Vinduer og dører i våtsonen er sjekket. Materialets egnethet er vurdert. Overflater vegger: flis Overflater himling: malte takplater. TG 3 Overflater vegger: Det ble registrert fukt og sprekker i fugene i dusjoken. Overflater vegger: Skaden må utbedres. Våtrommet må rives og bygges opp på nytt. 13 av 24

1.2.2 Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og overganger, knirk, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sjekket at standardens av til fall på gulvet er oppfylt; minimum 1:50 i en avstand av 80 cm fra sluket eller 1:100 på hele gulvet, kombinert med en minimumshøyde på 25 mm fra sluist til toppen av membranen ved dør. Overflater gulv: flis 1.2.3 Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Sluk, rørgjennomføringer og alder på membran er sjekket. Fuktsøk er utført. Plastsluk fra byggeår. Synlig membran i sluk. 1.2.4 Avløp og vannrør Vannstanden i sluket ved tapping er sjekket. Avrenningen ved åpen vannan i servant og dusj er sjekket. Vannmengden (uten målinger) er sjekket når to aner er åpne samtidig. For skjulte anlegg uten dokumentasjon på utførelsen er kvalitet og alder vurdert. Vannrør av kobber. Avløpsrør av plast. 1.2.5 Ventilasjon Avtrekk (funksjon og type) samt overstrømningsmulighet (tilluft) fra tilstøtende rom er sjekket. Mekanisk avtrekk. 1.2.6 Sanitærutstyr og innredning Det er sjekket for skader på overflater på utstyr og innredning. Drens ved innebygde sisterner er sjekket. Utstyr er ikke funksjonstestet. Hjørnekar, servant, møbler, dusjvegg og wc. 1.2.7 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Ventilasjonskanal ut over tak. 1.2.8 Fukt i tilliggende konstruksjoner Det er sjekket for fukt i konstruksjonen. Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for kontroll. Dersom oppdragsgiver har valgt bort hulltaking, er det oppgitt. Vegg i naborom, på baksiden av dusjen, er kontrollert med fuktindikator. Det ble ikke registrert fukt. Den veggen i dusjen som har de høyeste fuktverdiene og størst omfang av sprekker i fugene er den mot yttervegg. 14 av 24

1.2.9 Dokumentasjon Tilgjengelig dokumentasjon for våtrommet er gjennomgått. Det er ikke framlagt godkjent dokumentasjon på utførelsen. Dokumentasjon av utførelse mangler. Det er strenge dokumentasjonsav for å få tilstandsgrad 0 eller 1. Alle forhold med membran eller tettesjikt skal være dokumentert. KJØKKEN 2.1 Kjøkken - 1. etasje 2.1.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater. Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp. Overflater vegger: malt tapet Overflater himling: malte takplater. 2.1.2 Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og knirk. Det er sett etter fuktskjolder og det er foretatt fuktindikasjon. Overflater gulv: laminatgulv slitt laminat. Fuktskader i endene. Laminatgulvet kan ikke repareres. 2.1.3 Avløp og vannrør Avrenning ved åpen vannan er sjekket. Vannmengden (uten målinger) med åpne aner er sjekket. For skjulte anlegg uten dokumentasjon på utførelsen er kvalitet og alder vurdert. Vannrør av kobber. Avløpsrør av plast. 2.1.4 Avtrekk Avtrekk over komfyr og mulighet for forsert (økt) avtrekk ved matlaging er sjekket. Ved eventuelt gasskomfyr og avstand til avtrekk, se punkt 12.6. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. 2.1.6 Innredning Det er sjekket for skader på overflater på innredningen. Innredning med heltre eikefronter. Laminat benkeplate, to dører med glassfelt, lys- og gesimslist. Kjøkken fra byggeår. 15 av 24

ANDRE ROM Følgende rom er vurdert under dette punktet: 1. etasje: Stue 2. etasje: Gang, 3 soverom. 4.1.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater. Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp, spesielt i soverom. Overflater vegger - 1. etasje: malt tapet (stue). Overflater vegger - 2. etasje: malt plate (gang). malt plate (3 soverom.). Overflater himling - 1. etasje: malte takplater (stue). Overflater himling - 2. etasje: malte takplater (gang). malte takplater (3 soverom.). 4.1.2 Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og knirk. Det er sett etter fuktskjolder. For nedbøyning og skjevheter, se punkt 11. Overflater gulv - 1. etasje: laminatgulv (stue). Overflater gulv - 2. etasje: belegg (gang). belegg (3 soverom.). TG 2 Stue - 1. etasje: Slitt laminat. Stue - 1. etasje: Fungerer med dagens tilstand. 4.1.3 Ventilasjon Ventiler i vegg og vinduer er sjekket. Avtrekk (funksjon og type) er sjekket. Kun P-rom er vurdert. Mekanisk avtrekk og spalteventiler i vinduene., mekanisk avtrekk med spalteventiler i vindu og vinduer som kan åpnes. TG 2 1. etasje: Mekanisk ventilasjon. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens strenge av til ventilasjon ikke er oppfylt, til tross for at denne typen ventilasjon er normalt for boliger bygget i denne tidsperioden. Det stilles i nyere boliger av til balansert ventilasjon av hensyn til inneklima og energieffektivitet. 2. etasje: Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at standardens strenge av til ventilasjon ikke er oppfylt, til tross for at denne typen ventilasjon er normalt for boliger bygget i denne tidsperioden. Det stilles i nyere boliger av til balansert ventilasjon av hensyn til inneklima og energieffektivitet. 1. etasje: Bygningsdelen fungerer med dagens tilstand. 2. etasje: Bygningsdelen fungerer med dagens tilstand. 4.1.4 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er sjekket, hvis mulig. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Klaffventil i yttervegg. Ventilasjonskanal ut over tak., Ventilasjonskanal ut over tak. 16 av 24

ROM UNDER TERRENG Følgende rom er vurdert under dette punktet: Underetasje: Entré, gang, 2 soverom, 3 boder 5.1.1 Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp, spesielt i soverom. Setninger og jordtrykk er sjekket. Overflater vegger - Underetasje: brystpanel og malt tapet (entré). malt tapet, brystpanel og strukturmaling (gang). malt tapet, platet og malt (2 soverom). betong og ubehandlede sponplater (3 boder). Overflater himling - Underetasje: malte takplater (entré). malte takplater (gang). malte takplater (2 soverom). malte takplater (3 boder). TG 2 Overflater vegger - 3 boder - Underetasje: saltutslag på nedre del av vegg i den ene boden. Overflater vegger - 3 boder - Underetasje: Bygningsdelen fungerer med dagens tilstand. 5.1.2 Overflater gulv Skader på overflater, overganger og setninger er sjekket. Det er sett etter fuktskjolder. For nedbøyning og skjevheter, se punkt 11. Overflater gulv - Underetasje: fliser fra byggeår (entré). flis og varmekabler (gang). teppe. Våtromsbelegg under teppe i det ene soverommet (2 soverom). betong (3 boder). 5.1.3 Konstruksjon Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for kontroll. Dersom oppdragsgiver har valgt bort hulltaking, er det oppgitt. Det er sjekket for skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Konstruksjon og materialers egnethet og risikopotensiale er vurdert. Grunnmur i betong i bakkant. 150 mm isolert bindingsverk i front. 5.1.4 Ventilasjon Ventiler i vegg og vinduer er sjekket. Avtrekk (funksjon og type) er sjekket. Kun P-rom er vurdert. Mekanisk avtrekk fra våtrom/kjøkken i boligen, med flate terskler i dører mellom rom. Underetasje: Bygget har ikke balansert ventilasjon. Dette var heller ikke et av på oppføringstidspunktet. Underetasje: Bygningsdelen fungerer med dagens tilstand. 5.1.5 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Avtrekkskanal i himling i rom som er klargjort for bad. Underetasje: Fuktskjolder i overflate rundt ventil. Underetasje: Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. 17 av 24

ILDSTED OG SKORSTEINER 9.1.1 Ildsteder og skorsteiner inne i huset Skorstein(er) innvendig i boligen er sjekket for synlige skader. Avstands- og tilgjengelighetsav for skorstein og ildsted inklusive tilgjengelig feieluke er kontrollert. Fundament for ildstedet er sjekket. Dersom tilsynsrapport foreligger, er tilstanden vurdert på bakgrunn av den. Elementpipe fra byggeår. Feieluke er tilgjengelig. Vedovn i stue. INNVENDIGE TRAPPER 10.1.1 Innvendige trapper Det er sjekket om lysåpning i trappeløp, rekkverk/håndløper og balustre (stolper) er i henhold til dagens forsifter. Funksjonalitet og overflater er sjekket. Det er sjekket om innfesting av trappeløp og opplegg for inntrinn er skadet. lakkert furutrapp fra byggeår. ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN 11.1.1 Etasjeskillere og gulv på grunn Skjevheter er sjekket med stikkprøver. Nedbøyning, stivhet samt råte m.m. er sjekket. Minimum to relevante rom per etasje er sjekket. Underetasje: Største målte avvik er 4 mm i gang, største målte avvik er 1 mm i det ene soverommet. 1. etasje: Største målte avvik er 2 mm i kjøkken, største målte avvik er 6 mm i stue. 2. etasje: Største målte avvik er 8 mm i et soverom, største målte avvik er 8 mm i gang. TEKNISKE ANLEGG 12.1.1 Vannrør Materiale og sammenkoplingspunkter ved synlige og tilgjengelige rør er sjekket. Isolasjon er sjekket. Stoppean er lokalisert. Ved rør-i-rør er samleskap sjekket for tilgjengelighet. Avløp til rom med sluk og fôringsrør er sjekket. Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. For skjulte anlegg uten dokumentasjon er kvalitet og alder vurdert. Kobberrør fra byggeår. 18 av 24

12.1.2 Avløpsrør Materiale og sammenkoplingspunkter ved synlige og tilgjengelige rør er sjekket. Stakeluke(er) og lufting er lokalisert. Lukt er vurdert. Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. For skjulte anlegg uten dokumentasjon, er kvalitet og alder vurdert. Avløpsrør av plast fra byggeår. 12.1.3 Varmtvannsbereder Alder, plassering, avløp fra sikkerhetsventil og fundament på varmtvannsberederen er sjekket. Det er sjekket for lekkasjer og fuktskjolder. Isolert bereder fra byggeår. 12.1.7 Mekanisk ventilasjon Type anlegg og alder er vurdert. Det er sjekket om anlegget er i drift. Se for øvrig de enkelte rom om romventilering. Mekanisk avtrekksanlegg. Kun avtrekksvifte på våtrom og kjøkken. Bygningsdelen fungerer med dagens tilstand. 12.1.8 Andre VVS-tekniske anlegg(eksempelvis luft/luft varmepumpe) Type anlegg og alder er undersøkt. Utstyr er sjekket for synlige skader og støy (ulyd). Sentralstøvsuger med uttak i alle etasjene. RADON 14.1.1 Radon Radon forekommer først og fremst i kjelleretasjer og 1-3 etasjer over bakken. Dokumentasjon av eventuelle målinger og eventuelle gjennomførte tiltak er sjekket. Radonmåling ikke utført. Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. Radonmåling må gjennomføres. 19 av 24

INNVENDIG, ANDRE FORHOLD 15.1.1 Andre forhold innvendig Eventuelt andre forhold som ikke inngår i det foran. Brann- og Tyverialarm tilknyttet vaktselskap. YTTERVEGG 16.1.1 Konstruksjon Det er sett etter deformasjoner, sprekker, fuktskader og indikasjon på råteskader i bunnstokk/-svill. Vannbord, overgang mellom grunnmur og fasade og etasjeskiller er sjekket. 150 mm isolert bindingsverk 16.1.2 Kledning Det er sjekket for skader. Detaljer og fagmessig utførelse er vurdert. liggende trekledning fra byggeår. 16.1.3 Vinduer og ytterdører Innsettingsdetaljer, glass, lukkemekanismer og utvendige beslag er vurdert. isolerglass fra byggeår. Ytterdører: Ytterdører i tre, overflatebehandlet. Vinduer - Enebolig: Flere steder er det ikke elastisk fuge mellom karm og betong i underetasje. Ytterdører: ytterdør fra det ene soverommet er råteskadet(tg 3). Ytterdør i vaskerom kan ikke brukes. Trapp på utsiden mangler. Vinduer - Enebolig: Fuge bør etableres. To vinduer i 1. etasje er malt fast. Ytterdører: Dør med råteskader må erstattes med ny. Trapp må monteres. YTTERTAK 17.1.1 Takkonstruksjon Fra utsiden er det sjekket for svanker og svai i mønet. Spor etter skadegjørere, fuktskjolder, tetthet rundt gjennomføringer og lufting er sjekket. Sjekken av takkonstruksjonen er sett i sammenheng med observasjoner fra loft, punkt 7. isolert saltak 17.1.2 Tekking (undertak, lekter og yttertekking) Taket er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Dersom taket ikke er inspisert, er dette begrunnet. Hvis taket er utilgjengelig på grunn av is og snø, er tilstandsgraden angitt på bakgrunn av vurdering av alder og materiale. Dersom ingen informasjon er tilgjengelig, er tekkingen oppgitt som TGiU (Tilstandsgrad Ikke Undersøkt). Detaljer som kan gi forkortet levetid er vurdert og sett i sammenheng med innvendige observasjoner. betongstein fra byggeår. 20 av 24

Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at ca halvparten av forventet brukstid for tekkingen er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. En del mose på taksteinene. 17.1.3 Renner nedløp og beslag Den fagmessige utførelsen er sjekket. Plast fra byggeår. Nedløpsrøret er avsluttet ved kledning. Nedløpene må føres ned til bakken og ledes bort fra bygget. 17.1.5 Skorsteiner over tak Skorsteinen er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Avskalling, fuger, beslag, stabilitet og forsiftsmessig høyde er vurdert. Ved inspeksjon fra annet sted (takfot, luke, bakkeplan etc) er disse forhold skjønnsmessig vurdert. innkledt elementpipe fra byggeår. GRUNNMUR, FUNDAMENTER 20.1.1 Byggegrunn Byggegrunn er angitt, hvis den er kjent. sprengsteinsfylling fra byggeår. 20.1.2 Fundamenter Symptomer på svikt i fundamenter er sjekket ved visuell inspeksjon av grunnmur. betong 20.1.3 Grunnmur Riss og sprekker er sjekket og årsaken vurdert. Avstivning av grunnmuren er vurdert. Eventuell avskalling av puss som har ført til blottlegging av isolasjon, er sjekket. betong 20.1.4 Drenering og fuktsiing Funksjonen av drenssystemet og fuktsiingen er vurdert, sett i sammenheng med eventuelle observasjoner fra rom under terreng. drenering fra byggeår Vurdering basert på alder og saltutslagene i den ene boden. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for dreneringen er oppbrukt. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. 21 av 24

MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BYGGVERK 21.1.1 Forstøtningsmurer Skjevheter, setninger og skader er sjekket. Krav til rekkverk i forhold til dagens forsifter er vurdert. Lødd stein. 21.1.2 Terrengforhold Fall fra bygningen, avrenning av takvann samt eventuelt sånende terreng inn mot bygningen er sjekket. Eiendommen ligger i relativt plant terreng. 21.1.3 Vann og avløp (stikkledninger) Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. Det er angitt om det er offentlig eller privat vann/avløp. Ved brønnvann: Dokumentasjon fra kontroll er sjekket. Vann fra kommunal vannforsyning. GEOLOGISKE FORHOLD 22.1.1 Sikker plassering mot sed Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet beeftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i rasfarlig/sedutsatt område. 22.1.2 Sikker plassering mot flom Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet beeftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i flomutsatt område. FORENKLET VURDERING AV ELEKTRISK ANLEGG D.1 Sjekkpunkter for vurdering av elektrisk anlegg D.1 Oppsummering Det skal gjøres en helhetsvurdering basert pa en oppsummering og vurdering av sjekkpunktene 1-13, og det skal gis en samlet tilstandsgrad for det elektriske anlegget ut fra iterier angitt i tabell D.2. Det skal ikke gis en bedre TG for helhetsvurderingen enn den da rligste TG angitt i merknadskolonnen for sjekkpunktene. Det ble ikke registrert feil ved det elektriske anlegget. Eier opplyser at de ikke har hatt problemer med det. På generelt grunnlag anbefaler vi at det elektiske anlegget blir kontrollert etter at ny eier har tatt boligen i bruk. Nr. Sjekkpunkt/spørsmål 1 Når ble det elektriske anlegget installert eller siste gang totalt rehabilitert? (Oppgi årstall). 1997 2 Er alle elektriske arbeider/ elektriske anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ja 3 Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999? Nei 22 av 24

4 Når ble det siste gjennomført kontroll/vedlikehold på det elektriske anlegget (av en kvalifisert elektrofaglig fagperson)? 1997 Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet, Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser? Hvis ja, oppgi årstall, samt om det ble påpekt avvik fra regelverket. Nei 5 6 Forekommer det ofte at siingene løser ut? Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder. Nei 8.1 Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Nei 8.2 Er det er berøringsfare av spenningsførende deler og/eller fast elektrisk utstyr? Nei 8.3 Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei 9.1 Er det noe utstyrsvern, kapslinger eller ledninger som er synlig utilfredsstillende festet Nei i skapet? 9.2 Er det tegn på termiske skader, uheldig varmeutvikling eller lukter det svidd eller brent? Nei 9.3 Er det mulig å komme i berøring med spenningsførende deler? Nei 9.4 Er kabelinnføringer og hull utettet? Nei 10 Finnes det kursfortegnelse, og er det i samsvar med antall siinger? Ja 13 Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Det anbefales på generelt grunnlag å foreta en el-kontroll etter eierskifte. 7 UTHUS FRITTSTÅENDE BYGGVERK/TILLEGGSBYGG 21.1.6 Frittstående byggverk/tilleggsbygg (garasje, anneks, bod, naust) Identifikasjon av tilleggsbygg på eiendommen som ikke er tilstandsvurdert. Anneks. Byggesett i tre, med shingel på tak. 23 av 24

VEDLEGG OG DOKUMENTER Vedlegg og dokumenter Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Egenerklæring Eier Infoland.no 24 av 24