1 Fossilfri Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø 1. Mål for arbeidet Nasjonal klimapolitikk bygger på bred internasjonal enighet om at menneskelig aktivitet de siste 100 år har hatt betydelig innvirkning på klima globalt, og at det er nødvendig med tiltak for å redusere utslipp av gasser som forårsaker global oppvarming og negativ miljøpåvirkning. Vi har nå startet et arbeid med å lage en lokal handlingsplan for klimagasser og energi. Forankring og prosess er viktig i denne jobben. Med forankring menes tilknytning til arbeid på regionalt nivå så som Fylkestingets vedtak i handlingsplan for klima og energi i Troms og tilknytning til andre planer og prosesser i n. Handlingsplan for miljø, Tromsøpakke II og landbruksplanen er eksempler. Vi ønsker konkrete innspill fra organisasjoner, befolkning, bedrifter og det offentlige. Høringsfristen er 1. juli 1 2002. Det vises til kapittel 6, hvor det er satt opp tiltak som vi ønsker at blir gjennomført. Disse tiltakene vil ha positiv effekt på flere områder; det vil redusere CO 2 -utslipp lokalt og globalt, redusere forbruket av ikke-fornybare energikilder som olje og gass, og det vil redusere lokal luftforurensing. Tiltak som har positiv virkning både på folks trivsel, slivets behov for lønnsom drift, og er bærekraftig for naturmiljøet, ønskes iverksatt. Men for å få til det, er vi avhengig av aktiv innsats fra ulike aktører. Planen har følgende hovedmål: Bruken av fossilt brensel 2 skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. For å nå målene i handlingsplanen ønsker vi å gjennomføre tiltak rettet mot energibruk, transport og avfall (se kapittel 3, 4 og 5). Mulighetene som ligger i alternative energikilder og potensiale for produksjon av alternativ energi lokalt, må vi utnytte. Utvikling av ny teknologi og bruk av alternative energibærere representerer også et stort potensiale for ny sutvikling. I Tromsø representerer vindkraft, bioenergi fra skogen, utnytting av spillvarme fra avløp og av energien i slam og avfallsdeponi verdifulle fornybare energibærere. 2. Strategier Det er viktig at vi har klare strategier for å nå målene om redusert energibruk og utslipp av klimagasser. Vi har valgt å satse på strategier i forhold til Tromsø som grønn bedrift, miljøsertifisering av slivet, aktivisering av privatpersoner og holdninger, kunnskap og informasjon. Tromsø som grønn bedrift Tromsø som virksomhet skal gå foran med et godt eksempel i miljøarbeidet. Kommunens grønne profil vil kunne skape ringvirkninger i befolkninga og slivet, og på den måten sette dagsorden for utvikling av miljøvennlige bedrifter. Det er dessuten viktig for ns renommé som miljøby å rydde opp i eget "hus". Hele organisasjonen skal miljøsertifiseres og foreta årlig miljørapportering. Kommunen har som mål at alle nye, egne bygg (over 500 m 2 ) bør installeres med fleksibelt varmesystem; el-, ved- og vannbåren varme. Dette kan sikres gjennom forskrifter, og gjøres gjeldende for alle bygg i hele n. Revisjon av ns byggeprogram med vekt på disse hensyn, vil være aktuelt. Kommunen kan stimulere til og etterspørre produksjon og leveranse av alternativ energi. 1 Sendes til Tromsø, rådhuset, 9299 TROMSØ eller postmottak@tromso..no 2 Fossilt brensel er olje, gass, kull.
2 Avfallsmengdene skal reduseres. Alt stasjonært energiforbruk skal minimaliseres ved ENØK-tiltak, og mest mulig energieffektive løsninger skal søkes anvendt i framtiden. Alternative energikilder skal søkes utnyttet i større grad og vurderes brukt i alle nybygg. Nybygg skal også planlegges energieffektivt ved at en vurderer form/volumoppbygging, orientering og arealbruk. Ansatte oppfordres til å bruke miljøvennlig transport, både på tjenestereiser og til/fra arbeidsplassen. Miljøvennlige handlinger skal premieres. Nytt rådhus planlegges etter miljøvennlige prinsipper, hvor vi blant annet skal bruke varmepumpe, vurdere gass istedenfor olje og ha en effektiv arealbruk. I administrasjonen vil det å innføre særskilt miljøvurdering i all saksforberedelse 3 være med å synliggjøre sammenhenger og konsekvenser, og fremme miljøbevissthet. Miljøsertifisering av slivet Dagens status viser at bedriftene har stort forbedringspotensiale. Miljøfyrtårn er et verktøy for å gjennomføre konkrete miljøforbedringer hos bedrifter. Miljøfyrtårn er et godt redskap for rapportering og resultatoppfølging. Miljøfyrtårn handler om å skape bedre arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. For å bli sertifisert som miljøfyrtårn må en tilfredsstille visse krav innen arbeidsmiljø, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning og transport. Et resultat av å bli miljøfyrtårn er mindre energibruk og utslipp av klimagasser. Husholdninger Miljøheimevernet har utviklet arbeidsmetoder for å mobilisere hushold og enkeltmenneske til miljøbevisste handlinger i hverdagen. Som ledd i å forankre arbeidet med klima- og energispørsmål, ønsker vi å gjennomføre en feltundersøkelse i en utvalgt bydel. Kaldfjord er et aktuelt område. Gjennom dette vil vi kunne synliggjøre hva vi bruker energi til i hverdagen (fra matlaging arbeidsreiser og pc), samt omfang og kostnader. Dette vil øke bevisstheten hos den enkelte om forbruksnivå, - mønster og innsparingspotensiale. Synliggjøringen vil samtidig være en kartlegging som vil være nytting i plansammenheng. Private husholdninger har mulighet til gunstige lån for å installere vannbåren varme. Holdninger, kunnskap og kompetanse Det er fortløpende behov for å drive holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Som langsiktige strategier er grunnleggende kunnskap viktig. Miljøskolen i n bør være en arena for bevisstgjøring om klima- og energisammenhenger. Barn og unge bør stimuleres til å delta i internasjonale nettverk for å få økt kunnskap og forståelse av miljø som en global utfordring. 4 2. Status Utslipp klimagasser i Tromsø Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter 1991 1999 Prosent økning/reduksjon Industri, husholdninger 52 334 55 195 5 Deponi 72 920 64 483-12 Landbruk 13 893 11 809-15 Transport 86 889 112 564 30 Totale utslipp 226 036 244 051 8 3 Forslag til mal for miljøvurdert saksbehandling ble utviklet på LA 21 konferansen Nærkamp om verdier, Finnsnes oktober 2000. 4 GLOBE er et internasjonalt nettverk med slik målsetting.
3 Tromsø er den n som har største totale utslippsmengde i fylket (om vi holder Lenvik med Finnfjord Smelteverk utenom. 5 ). Utslipp fra transportsektoren utgjør nesten halvparten, og økningen skyldes i stor grad utslipp fra veitrafikken. Imidlertid synliggjøres utslippsmengdene ikke fullt ut i den beregningsmåten som benyttes i den vise SSB-statistikken, i og med at sjø- og luftfart bare delvis er med. I foreliggende tallmateriale framkommer kun utslipp fra skip og båter ved kai eller inntil 30 meter fra kai, og for fly bare når flyet er på, eller under 100 meter over bakken. Strømforbruket per innbygger i Tromsø har økt med 9 prosent fra 1997 til 1999 6. Høyest er forbruket i offentlig forvaltning (skole/undervisningssektoren medregnet), varehandel (privat sliv) og private husholdninger. Sistnevnte står for omtrent halvparten av forbruket. Oversikt over energiforbruket totalt, på fylkesnivå, viser at en økende andel av energiforbruket i husholdningen, går til transportformål (SSB) 7. 3. Energibruk Tiltakene rettes både mot energi-effektivisering/enøk-tiltak, og å fremme bruk av nye, fornybare energibærere. Arbeidet i nettverk for energiplanlegging og enøk-tiltak 8 videreføres. Det er rettet innad i n, og er en prosess mht. kunnskapsutvikling og kompetanseheving innen energistyring. Erfaringene fra dette prosjektet bør nyttegjøres for å effektivisere energibruken i alle ns bygninger og anlegg, og etter hvert også husholdninger. Supplert med satsing på Miljøfyrtårn overfor slivet, vil dette arbeidet gi betydelig effekt. Både på kort og lang sikt er det behov for å bygge opp energikompetanse i n og i slivet. 9 Statsbygg og Tromsø er de største byggherrer i n. Statsbygg har utviklet helhetlige miljømål som kan brukes som modell for arbeidet med energiplanleggingen. Tema er tosidig; tilgangen på alternativ energi må være reell, med utbygd distribusjonsanlegg, og sluttbruker må ha tilrettelagt for vannbåren varme. Planlagte og framtidige byggeprosjekter må samarbeide med leverandører av alternativ energi; både de som eksisterer i dag, og de framtidige. Prosjekter som må følges opp mht bruk av alternativ energi er Strandkanten A/S, Tinghuset, Nye Rådhuset, nytt sykehjem, nye skoler, UNN, UiTø og nye boligfelt. Energiplaner for private bygg, boligfelt, TBBL bør alle vurderes mht alternativ energi. Bruk av varmepumper må økes. Troms Kraft er sentral aktør for å tilrettelegge for utnytting og distribusjon av alternativ energi, for eksempel energi i spillvarmen fra ns avløpsvann-sentraler. Kommunen må følge opp og søke å samordne planer og prosjekter som ønsker å utnytte nye energiformer. Kommunen må også følge opp informasjonsarbeidet og tilrettelegging overfor sluttbruker. Vedfyring er et godt alternativ til el-oppvarming, forutsatt god kvalitet både på ovn og brensel. Det er et stort uutnyttet potensiale i skogressursene både i n og fylket. Det er grunnlag for å etablere biobrenselanlegg med dertil hørende produksjon av briketter. Økt produksjon av bioenergi vil gi økt verdiskaping i landbruket og distriktet, i tillegg til miljøgevinstene. 10 5 Bedriften inngår i nasjonal strategi for ferro-industrien, fordi slik virksomhet er utenfor lokal/regional styring. 6 Beregningen er gjort med basis i tallmateriale fra Troms Kraft 7 Et mer dekkende bilde av energiforbruk på hushold og individnivå, vil vi få fra bydelsstudien, jamfør kap 2. 8 Tromsø, Harstad, Lenvik, og Troms fylkes er med i nettverket, under faglig ledelse av Enøk-senteret Troms og Interconsult et konsulentfirma med spisskompetanse innen energiplanlegging. 9 Samarbeid med ENØK-senteret, Dyrøy Energi A/S, Troms Kraft, ICG, andre. 10 Inngår i plan og vedtak på fylkesnivå om et strategisk program for å utnytte energien i skogressursene i Troms.
4 4. Areal og transport Utslipp av klimagasser fra transportsektoren kan reduseres gjennom flere typer tiltak; å redusere bilbruk ved omlegging til andre transportformer og endra bomønster. Det er i sentrum det først og fremst er store miljøgevinster å hente gjennom tiltak rettet mot privatbilismen. Samtidig er det viktig å ha fokus på reduksjonspotensiale innen vare- og godstransport, både på veg og sjø. Strategiene må ha forskjellig vinkling og utformes på måter som ivaretar viktige hensyn for de forskjellige brukergrupper og formål. Tekniske forbedringer av motor og kjøretøy / fartøy, er en type tiltak. Endret kjøreadferd viser seg å være virkningsfullt, med et stort potensiale for redusert drivstoff-forbruk og utslipp. Tiltaket er aktuelt både i privatbilbruk, person- og godstransport på veg. Konsentrert utbygging fører til bedre muligheter for miljøvennlig transport, og sparer knappe arealressurser i byer og tettsteder. Kommunen har gjort beregninger som viser at en kan kjøre alle sine biler på energi produsert av gass i fra kloakkslam som samles i avløpssentralene i sentrum (Tromsøya/ Tromsdalen). Dette potensialet må realiseres. Tromsbuss er interessert i bruk av biogass i bybusssene. Elbiler er i dag et reelt alternativ. Det er også aktuelt å bruke naturgass som drivstoff i hurtigbåter. 5. Avfall I denne handlingsplanen er hovedvekten lagt på utnytting av energien i produsert avfall. Det overordna målet å redusere avfallsproduksjonen, tas opp i egen avfallsplan for Tromsø. Kildesortering er vesentlig forutsetning for å få til effektiv energigjenvinning. Alle målgrupper må bevisst- og ansvarliggjøres i forhold til egen avfallsproduksjon og håndtering Miljøsertifisering av slivet vil bidra til å sikre optimal energibruk og avfallshåndtering inngår i dette. Bedre utsortering og bedre innsamlingsordninger for produksjonsavfall i bygge- og anleggsbransjen er et satsingsområde. Pålegg om bygge- og riveplan kan sikre miljøvennlig materialbruk og gjenbruk, og sikre rent avfallsvirke til biobrenselanlegg. Etablere SMOR, energigjenvinningsanlegg og anlegg for å utnytte energien i eksisterende avfallsdeponi i Ørndalen. 6. Konkrete tiltak Under er det listet opp konkrete tiltak innen de fire kategoriene overordna tiltak, arealbruk og transport, energibruk og avfall. Totalt er det listet opp 29 tiltak i uprioritert rekkefølge. Hvordan og hvilke tiltak som skal prioriteres er avhengig av innspill i høringsrunden. I Overordna tiltak Mål: Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig og en økende andel av energibehovet må dekkes fra nye, fornybare energikilder. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Miljøsertifisering Plan og Næringslivet og det offentlige Sertifisere virksomheter som Miljøfyrtårn. Miljøvurdert saksframlegg Plan og Enhetene i n Alle politiske saksframlegg skal si noe om sammenhengen og miljøkonsekvenser. Miljøskole Oppvekst Elver og foreldre Legge inn undervisningsopplegg for klimagasser og energi. Konkrete tiltak ihht. Kaldfjorden Bydelsråd, befolkning Miljøheimevernet, Tromsø, ENØK-senteret Aktivisering av husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi.
5 Miljøpris Informasjon Plan og Tromsø Alle Årlig utdeling av en miljøpris. Lage informasjonsmateriell, bruke internett og drive nettverksbygging. II Energibruk Mål: Det skal være en årlig reduksjon av totalt energiforbruk. Byggeprogram Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere ENØK og Byggforvaltning energieffektivisering Byggforvaltning Troms fylkes, ENØK-senteret Kommentar Gjennomgang og tiltak i kommunale bygg. Revidere byggeprogrammet for å få inn energiaspektet på en bedre måte. Biobrensel Tromsø Skogeiere Se på muligheter for etablering av bibrensel i kommunale bygg. Varmepumper ENØKsenteret Tromsø Kampanje, informasjon o.a. for å få flere til å bruke varmepumpe. Planbestemmelser vannbåren varme Byutvikling Legge inn krav om vannbåren varme i planbestemmelsen ved utarbeidelse av nye områder. Vindkraft Kvitfjell Miljøkraft Troms Kraft Er klart til bygging? Tidevann, sol, bølgekraft og jordvarme Plan og Troms Kraft o.a. Kartlegge potensialet og mulighetene for disse energiformer. III Arealbruk og transport Mål: Innen 2010 skal antall km med bil per innbygger reduseres med 20 prosent. Dette gjøres gjennom en konsentrert arealbruk og en offensiv satsing på miljøvennlig transport 11. Tiltak Ansvar Samarbeids- Kommentar partnere Tromsøpakke II Byutvikling TFK, SVV 12, Tromsbuss, sliv, FOU, Handlingsplan skal behandles politisk innen våren 2002. Tromsøpakke II skal gjelde for perioden 2004-2011. bef Sykle til jobben aksjon Alle Alle virksomheter Tromsø skal gå foran med et godt eksempel. Kommunal bilpool Tromsø Etablere bilpool for å effektivisere bilparken ig bruken. Parkeringsnormer Byutvikling Etablere nye parkeringsnormer basert på ABC-prinsippet. Sentrum, 11 Dette ble vedtatt av styret i handlingsplan for miljø i 2001. 12 SVV er Statens vegvesen Troms, TFK er Troms fylkes, bef. er Tromsøs innbyggere.
6 Breivika, Tromsdalen og Langnes som satsingsområder. Parkeringsbetaling Parkering Byutvikling Soneavgifter i stedet for parkeringsavgifter. Gjennom moderne brikketeknologi avkreves betaling for opphold i en sone, og ikke på en parkeringsplass. Barnehager Oppvekst Byutvikling Søke i større grad at barn for gå i barnehage i sitt nærområde for å redusere transport. Barnekjøring til skoler Oppvekst Kampanje for å redusere barnekjøring til skoler. Bildeling Tromsø Befolkning Etablere bildeleordninger. Elektriske biler Tromsø Troms Kraft Kjøpe inn elbiler til kommunal virksomhet. IV Avfall Mål: Det skal være en årlig reduksjon av avfallsmengdene, og en skal ha en miljømessig forsvarlig kildesortering og gjenbruk, og økt utnytting av energi i produsert avfall. Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere Tromsø miljøpark Renovasjon Private (SMOR) avfallsaktører Energigjenvinningsanlegg Bio-EL Renovasjon, befolkning Vedtekter bygg- og anleggsavfall Byutvikling Renovasjon, byggforvaltning Kommentar Anlegget er under bygging. Forslag til konsekvensutredningsprogram er sendt ut på høring. Er under utarbeidelse. Rasjonalisering innsamlingsrutiner Renovasjon Er påbegynt. Gassuttak Ørndalen Renovasjon Anlegg skal etableres i løpet av 2002. Aktuell energimottaker er Slottet. Biogass og kloakkslam Renovasjon, vann og avløp Tromsbuss Forstudie er utført ønskes videreført. Bruk av biogass i busser kan være aktuelt. Avfallsreduksjon Renovasjon Alle Ønske om å etablere et prosjekt i 2002 for å redusere avfall ved f. eks. mindre emballasje, hjemmekompostering etc.