Vekst, produksjon og egenskaper i nordnorsk furu basert på data fra langsiktige feltforsøk 1 Bernt-Håvard Øyen og Stig Støtvig Norsk institutt for skog og landskap 1. Innledning På slutten av 1800-tallet var mange av forstmennene som virket i Nord-Norge sterkt opptatt av gjenvekstspørsmål og hvordan man gjennom rasjonell hogstføring og eventuelt kultur skulle få reetablert furuskogen på moene og elveslettene i Nordland, Troms og Finnmark. Da skogforskningen så dagens lys rundt 1. verdenskrig ble faktorer som regulerte furuas gjenvekst utpekt som et viktig forskningsfelt, og Oscar Hagem inkluderte landsdelen i sine frøstudier (Hagem 1916). Erling Eide helte til den oppfatning at Hagem anla et for pessimistisk syn på furuas frøsetting og de nordlige furuskogens gjenvekstpotensial, hvilket ble underbygd med frøundersøkelser (Eide 1923, 1925a, 1925b, Eide 1932). Skogforsøksvesenet, med Eide i spissen, startet også tidlig med produksjonsundersøkelser i furuskogene nord for Saltfjellet (Eide 1925c, 1932). Høsten 1924 ble det lagt ut en rekke forsøk i Troms og Finnmark, og i 1927 ble det lagt ut forsøk i Saltdalen. I 1930 og 1936 ble det etablert flere forsøk i Troms og Finnmark, hvorav en del dessverre ble ødelagt av tyskerne under andre verdenskrig. En oversikt over tidlige produksjonsundersøkelser er gitt av Brantseg (1967). Eide (1932), basert på data fra forsøksflatene, satte opp produksjonsoversikter for furuskogene i Nord-Norge og basert på Eides arbeid estimerte Ruden (1948) at en vanlig produksjonsevne på elvemoene i Troms er på ca. 2,5 m 3 /ha/år og 2,0 m 3 /ha/år i Finnmark. Flere av de eldre forsøksfeltene som Skogforsøksvesenet medarbeidere la ut er fremdeles intakte og blir fulgt med målinger, hvorav siste revisjonsrunde i Troms var høsten 2010 og i Finnmark høsten 2011. I tida fram til 1964 ble det lagt ut nye forsøk, da særlig i yngre furuskog med relativt høg tetthet. Den siste innsatsen på anleggssida ble gjort mellom 1982 og 1984 da det ble lagt ut to tynningsforsøk i yngre furuskog; Kjerringnes i Pasvik og i Cappelens minde i Alta. Bergan (bl.a. 1978, 1993, 1994, 1997) anla i årene mellom 1955 og 1990 en rekke proveniens- og treslagsforsøk i Nord-Norge, også forsøksserier eller observasjonsrekker etter foryngelseshogster med planting og såing av furu (Bergan 1961, 1962, 1993). Bergans forsøk har gitt meget verdifull kunnskap om proveniensspørsmål, skogkulturmetoder, skadegjørere og klimatiske utfordringer. Av virkesundersøkelser på furu bør særlig nevnes arbeidene til Vadla fra 1990-tallet. Tidligere har Braastad (1978), Tveite (1994) og Øyen (2002, 2008) beskrevet vekstutviklingen for furu, bjørk, gran og diverse utenlandske treslag i Nord-Norge. Undersøkelsene hva gjelder furuskog angir at den ser ut til vokse rimelig i tråd med forventningene ut frå høydebonitet, utgangstetthet og alderstrinn (Tveite 1994). Noen nye vekstmodeller og produksjonstabeller fra disse ble presentert av Øyen (2008). Andreassen m.fl. (2008) fant at grunnflateutviklinga i de nordnorske feltene lå 8-10% lavere enn landsgjennomsnittet. Fra våre naboland har bl.a. Nilsson med flere (2012) i Nord-Sverige og Varmola med flere (2004) og Gustavsen (1977) fra Nord-Finland gitt verdifulle bidrag omkring de nordlige furuskogens produksjonsevne. 1 Notat utarbeidet til Nord-Norges Skogmannsforbunds 100 års jubileum. Pasvik, Finnmark 14.-16.08, 2012.
1. Vegetasjonstyper: de nordnorske furuskogenes plantesosiologiske inndeling Tre hovedtyper av produktiv furuskog: Blåbærtype m/småbregneinnslag (Eu-Piceetum): H 40 =6-14 m Tyttebær-krekling type (Vaccinio-Pinetum):H 40 =3-8 m Lavfuruskog (Cladonio-Pinetum):H 40 =3-6 m I tillegg bør medregnes: Furumyrskog (Oxococco-Pinetum), kalkfuruskog (Melico- Picetum). 2. Forsøksfelter i furu, nord for polarsirkelen - en oversikt over felter med lange tidsserier (mer enn tre tilvekstperioder). Feltnr (ruter) Kommune Feltnavn Anlagt i type skog 111(2),112, 113, Alta Jøraholmen Gammel 114 Alta Stengelsmoen Gammel 120 (4), 121 Karasjok Skaidegæcci Gammel 124 (2), Målselv Grøttemoen Gammel 126 (2), 127 Målselv Alappmoen Gammel 183 (2), Saltdal Storjordmoen Gammel 184 (2) Saltdal Storjordlien Gammel 386 (2), 387 Nordreisa Hurikamoen Gammel 700, 701 (2) Sør-Varanger Kjerringnes Gammel 702 (2), 703 (4) Sør-Varanger Øvre Pasvik Gammel 707 (2) Nordreisa Asamokka Gammel 185 (2) Saltdal Kvannesmoen Yngre 187 (4) Saltdal Bliksmoen Yngre 590 (3) Sør-Varanger Kjerringnes Yngre 591 (2) Målselv Grøttemoen Yngre 592 (4) Bardu Blåbærgskogen Yngre 612 (2) Beiarn Blåmoryggen Yngre 698 (3) Målselv Diviåsen Yngre 704 (5) Porsanger Skoganvarre Yngre 705 (3) Alta Tverrelvdalen Yngre 708 (4) Storfjord Lulleskogen Yngre 710 (3) Bardu Lunde Yngre 711 (4) Målselv Brannmoen Yngre 715 (4) Målselv Lumbomoen Yngre 727 (4) Karasjok Svinengmoen Yngre 1003 (6) Sør-Varanger Kjerringnes Yngre 1005 (9) Alta Cappelens minne Yngre 1080 Gratangen Labergdalen Yngre 2. Etablering - tid til brysthøyde I gjennomsnitt angir materialet at det går 17 år fra frøspiring og til brysthøyde (1.3 m) er nådd. Variasjonsbredden er 8 til 32 år. Midlere bonitet i det nordnorske materialet er H40=7.5 m. 3. Høgdeutvikling i de nordnorske furuskogene De eldste seriene har totalalder på mer enn 230 år og hvor lengden på enkelte observasjonsserier er 88 år. Maksimal høyde i tilfanget er 22 m.
Figur 1. Høyde (Ho i m) versus totalalder (Tt i år) for forsøk i furu, Nord-Norge. Hver forsøksrute er føyd sammen med en linje. Figur 2 viser høydebonitet gjennom observasjonstiden for de ulike forsøksrutene. Figur 2. Utvikling i høydebonitet (H40) over revisjonsår. Observasjoner innen forsøksrute er sammenføyd. For tilfanget viser høydeboniteten en økning på 1,25 cm per år. Samla fremkommer det et lite bonitetsfall i den relativt kjølige perioden på 1960-tallet, mens ellers er utviklingen nokså stabil, dog med en tendens til svak økning de siste decenniene. Samla angir seriene at bonitetskurvene (etter Tveite 1976) er velegnet til å beskrive høydeutviklinga for furuskog i landsdelen. Tilfanget ligger i H 40 mellom ca. 3 og 14 m.
4. Totalproduksjon Fig 3 viser tilfanget i form av middeltilvekst over totalalder. Figur 3. Utvikling i årlig middeltilvekst over totalalder for nordnorske furufelter. Hver rute sammenføyd med en linje. Lavbonitetsfeltene nordafjells oppviser en særdeles stabil tilstand, med meget små endringer for middeltilveksten i løpet av 80-90 år. Dette gjenspeiler seg også i liten relativ avgang. På de aller beste furubonitetene i Troms og Nordland med stor utgangstetthet (F14) og blåbærtype m/småbregne ser man at middeltilveksten konvergerer mot tallverdier mellom 5 og 7 m 3 /ha/år. De mer fattige blåbærtypene har en produksjon mellom 3 og 5 m 3 /ha/år. På furumoer med vegtype tyttebær-krekling-type eller lav-type er ytelsen som regel langt lavere; 0.6-3.0 m 3 /ha/år. Man kan også av Fig. 3 se at noen av de eldre nordnorske furufelta i bonitetsklassene -5 og 8 har nådd kulminasjonsalder. 5. Biomasse og karbon Midlere basisdensitet i stammevirke i nordnorsk furu oppviser et gjennomsnitt på 387 ± 39 kg/m 3. Med en biomasseekspansjonsfaktor på 1,40-1,45 for eldre furuskog (inkl. alle komponenter over stubbe) og en barkvolumandel på 12-15% for eldre furuskog, gir det en omregningsfaktor fra brutto skogsvolum per ha til biomasse (tørrstoff i tonn per ha): 0.88 x 0.387 x 1.45 = 0.50. For å inkludere biomasse i stubbe, grovrøtter og finrøtter må man legge til ca. 25%. Omregningsfaktoren blir da ~0.62. I et furubestand med stående volum på 200 m 3 /ha under bark vil samlet biomasse i trærne være ca. 124 tonn per ha. Av tørrstoffet utgjør rent karbon om lag 50%. For omregning fra karbon til CO 2 -ekvivalenter multipliserer man med 3.667. Dersom totalproduksjonen over 150 år er på 300 m 3 /ha tilsvarer det en årlig midlere binding i furuskogen på 2,27 tonn CO 2 per ha. Furuskogarealet i Nord-Norge er på ca. 160 000 hektar. Legger man til grunn en midlere akkumulering på 2,27 tonn CO 2 per ha og år skulle det årlige bindingspotensial ligge i størrelsesorden 363 000 tonn CO 2. Over 150 år kan furuskogene her kompensere ett år med antropogene norske utslipp tilsvarende ca. 55 mill tonn CO 2.
Litteratur Andreassen, K., Eid, T. & Tomter, S. 2008. Nye tilvekstmodeller for alminnelig skog. Forskning fra Skog og landskap. Bergan, J. 1961. Undersøkelser av naturlig gjenvekst av furu etter en del foryngelseshogster i Pasvik. Tidsskr Skogbr 69, 124-155. Bergan, J. 1962. Reinskader på den naturlige gjenveksten av furu i Pasvik. Tidsskr Skogbr 70, 175-193. Bergan, J. 1978. Valg av treslag og provenienser i Nord-Norge. Pp. 24-27. I Bergan 1978. Artikler angående primærproduksjonen i Bergan, J. 1993. Valg av frømateriale ved kulturforyngelse av furu i de sentrale furuskogsområdene i Troms og Finnmark. Rapport Skogforsk 8/93, 1-26. Bergan, J. 1994. Valg av treslag og provenienser i Nord-Norge. Pp. 81-91. I: Bergan 1994. Faglige emner innen primærproduksjonen i Bergan, J. 1997. Treslagsforsøk med bartrær i indre og ytre strøk av Troms og i Finnmark. Intern rapport, NISK.37 pp. Braastad, H. 1978. Tilvekstforløpet for gran i Nord-Norge. Pp. 27-31. I: Bergan, J. 1978. Artikler angående primærproduksjonen i Braastad, H. 1980. Tilvekstmodellprogram for furu. Medd. NISK 35.5, 265-359. Brantseg, A. 1967. Avdeling for skogbehandling og skogproduksjon. 50 års jubileumsberetning, Det norske Skogforsøksvesen. Vollebekk, Ås. Pp. 151-212. Eide, E. 1923. Om temperaturmålinger og frøsætning i Nord-Norges furuskoger. Meddr norske SkogforsVes 1, 39-88. Eide, E. 1925a. Undersøkelser av norsk furufrø fra året 1923. Meddr norske SkogforsVes 1: 50-80. Eide, E. 1925b. Om såforsøk med nordnorsk furufrø. Meddr norske SkogforsVes 1: 80-95. Eide, E. 1925c. Skogforsøksvæsenets oppgaver i Nord-Norge. Tidsskr Skogbr 33: 517-531. Eide, E. 1932. Furuens vekst og foryngelse i Finnmark. Meddr norske SkogforsVes 4, 331-427. Ruden, T. 1948. Trekk fra Nord-Norges skoger. 50 års jubileumsberetning. Bind II. Det norske Skogselskap. Pp. 224-243. Tveite, B. 1994. Høgdeutvikling og volumproduksjon i gran- og furuskog nord for Saltfjellet. Pp. 93-105, I: Bergan, J. 1994. Faglige emner innen primærproduksjonen i Nilsson, U., Elfving, B., & Karlsson, K. 2012. Productivity of Norway spruce compared to Scots pine in the interior of northern Sweden. Silva Fennica 46(2), 197-209. Varmola, M., Salminen, H. & Timonen, M. 2004. Thinning response and growth trends of seeded Scots pine stands at the Arctic timberline. Silva Fennica 38(1), 71-83. Gustavsen, H.G. 1977. Finnish volume increment functions. Folia Forestalia 454, 31 pp. Øyen, B.-H. 2002. Furuskogene på Helgelandskysten. Årbok for Helgeland 33, 74-89. Øyen, B.-H. 2008. Furu og furuskogene i Nord-Norge: Ressurser, vekstegenskaper og skjøtsel. Produksjonstabeller for bonitetene H40=F6, F8, F11 og F14. Fører utarbeidet for Nord-Norges Skogmannsforbund sitt årsmøte i Saltdalen. 20. aug. 2008. 10 s. Øyen, B.-H. 2010. Produksjon i norske og utenlandske treslag i Nord-Norge. Fører utarbeidet ved Det norske Skogselskap sitt landsmøte i Vesterålen, 22.-24. juni 2010. 6 s.