Fra: Bjørn Ludvig Bergsmo <blb@sp.no> Sendt: 5. februar 2016 15:16 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Kopi: Ole Tronstad Emne: Trøndelagsutredningen - høringsuttalelse Vedlegg: Høringsuttalelse Trøndelagsutredningen, Sp-NT, 16 02 05.pdf På vegne av Senterpartiet i Nord-Trøndelag, ved fylkesleder Tomas Iver Hallem, oversendes herved fylkespartiets høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen e.f. for Senterpartiet i Nord-Trøndelag Bjørn Ludvig Bergsmo Gruppesekretær
Høringssvar til Trøndelagsutredningen Innledning. Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener at Nord-Trøndelag fylkeskommune har stor legitimitet i det nordtrønderske samfunnet. Oppgavene som fylkeskommunen har ansvar for løses i dag på en meget god måte. Eierskapet til NTE har gitt oss muligheten til å utvikle samfunnet vårt og gi gode tjenester til innbyggerne i hele Nord-Trøndelag, med videregående skoler spredt over hele fylket, et bredt samferdselstilbud, et mangfoldig kulturliv og tilrettelegging for innovasjon og næringsutvikling. Stortingets og fylkestingets premisser. Overføring av oppgaver. Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener at når Stortinget våren 2016skal definere oppgavefordelingen mellom kommune, fylkeskommune og stat gir det muligheter til å utvikle fylkeskommunen videre. Det ville vært fullt mulig å overføre nye oppgaver til dette forvaltningsnivået uten en regionalisering av dagens fylkeskommuner. Likevel velger fylkestingets flertall i Nord-Trøndelag uten forbehold å føye seg etter regjeringspartiene og deres støttepartier om at betingelsen for å overføre oppgaver er å slå sammen fylker. På tross av at det er et bredt flertall for tre forvaltningsnivå i nasjonalforsamlingen vel ger regjeringen med sine støttepartier å legge inn en irrasjonell forutsetning om at «skal fylkeskommunene få tildelt oppgaver må de slå seg sammen». En slik premiss uten å samtidig se på hva de enkelte oppgavene fordrer av geografisk størrelse er en avsporing fra en rasjonell og god prosess for oppgaveløsningen på fylkesnivået. Eksempler på aktuelle oppgaver som kan overføres til fylkesnivået er: - Statens Vegvesens regionappara t/ fylkesavdelinger - Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet - Kjøp av regionale jernbanetjenester - Deler av forskningsrådets programmer - Konsesjons - og veiledningsoppgaver fra NVE, og annen naturressursforvaltning av regional karakter - De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene - Miljø og klima - Landbruk - Prosjektskjønnsinidler Avklaringen fra Stortinget om oppgavefordeling er vesentlig for å ha et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for hvilke Veivalg Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ta for sin fremtidige organisering. Derfor vil det være et svært stort ansvar det politiske flertallet i Nord-Trøndelag fylkeskommune tar på seg hvis
man velger å forsere de nasjonale prosessene, uten kunnskap og avklaringer fra behandlingen i Stortinget. Trøndelag med sine om lag 41.000 kmz er et stort fylke i geografisk utstrekning og er på størrelse med Danmark. Et av argumentene for å ha to trønderfylker er nettopp en erkjennelse av at Trøndelag har en størrelse som et middels europeisk land. Dette er en faktor som vil måtte påvirke hvordan man organiserer samfunnstjenester til beste for innbyggerne. Frivillig sektor. En fylkessammenslåing vil ha konsekvenser for frivillig sektor ved at lag og organisasjoner vil måtte organisere seg annerledes enn i dag. Plassering av organisasjonenes hovedkontor vil fort komme opp til diskusjon, som følge av at den identiteten vi i dag kjenner som Nord - og Sør-Trøndelag gradvis vil svekkes. En sammenslåing forvaltningsmessig og politisk vil raskt føre til at organisasjonslivet vil måtte innrette seg i en ny struktur tilpasset dette, fordi disse organisasjonene må være i posisjon til å påvirke politiske beslutningsprosesser og gjøre seg kvalifisert til økonomisk støtte. Dette er påpekt fra Idrettskretsen i Nord-Trøndelag, og utfordringen er også bekreftet fra andre aktører i organisasjonslivet. Sykehusene i Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag har det i mange tiår vaert en vedvarende og standhaftig kamp for å beholde to likeverdige sykehus i fylket, med føde - og akuttavdelinger både på Levanger og på Namsos. Det har vært et tverrpolitisk, samlet fylke som fram til nå har lykkes med dette, og det er bare få måneder siden sist man fikk avklart at Sykehuset Namsos fortsatt skal ha disse funksjonene, selv om helseministeren fra Høyre/ Frp-regjeringen tidlig i 2015skapte uro om framtida både for Namsos og flere lokalsykehus i Norge. I denne prosessen har den rollen som Helse Nord-Trøndelag har hatt, ikke minst gjennom direktøren i Helse Nord-Trøndelag sin innsats, vært helt avgjørende for å nå fram, i tillegg til godt arbeid politisk. Ved en fylkessammenslåing vil det være illusorisk å tro at Helse Midt-Norge vil ønske å opprettholde et eget foretak og et eget styre for Nord-Trøndelag når vi ellers ser at N ord-trøndelag som egen enhet skal avvikles. Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener at det er en vesentlig brist, og en betydelig svakhet, at Trøndelagsutredningen ikke har drøftet dette. Balansert utvikling i hele Trøndelag? I Trøndelag bor det ca. 450.000 innbyggere. Av disse bor 2/ 3i Trondheim kommune og de 9 omliggende kommunene som i dag utgjør Trondheimsregionen.
Et relevant spørsmål som vi mener Trøndelagsutredriingen svarer dårlig på er hvordan en balansert utvikling skal sikres utenom disse 10 kommunene? Hvordan vil dette befolkningsmessige tyngdepunktet påvirke de politiske prosessene og beslutningene for resten av Trøndelag? Ut fra erfaringer fra andre fusjonsprosesser har vi all grunn til å kunne hevde en påstand om at politisk fokus vil dreies mot de områdene med tettest befolkning. Utredningen omtaler området utenfor Trondheirnsregioneii som at: «resten av Trøndelag blir ganske spredtbygd». Hvordan en balansert utvikling kan sikres for hele Trøndelag ut fra denne erkjennelsen, er lite konkretisert i Trøndelagsutredningen, selv om temaet drøftes. Et av hovedmålene for å kunne lykkes med å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået synes å være å effektivisere og styrke forvaltningen gjennom en sammenslåing av fylkene. Dette kan virke fornuftig ut fra første øyekast men i praksis vil effektivisering av forvaltningen raskt generere endring i skolestrukturen og samling av kompetanse i færre store miljø. Gitt det økonomiske handlingsromrnet som vil være tilgjengelig i et samlet Trøndelag vil det fort oppstå en egen dynamikk som vil bygge opp under de demografiske tyngdepunktene vi har fra før i Trøndelag, og som står i motstrid til Senterpartiet i Nord-Trøndelag sin politiske ambisjon om en balansert utvikling og et bredt tjenestetilbud i hele området. I praksis vil effektivisering av forvaltningen bety strukturelle endringer som i realiteten vil bety sentralisering. Hvordan vi kan organisere oss for å motvirke disse kreftene, slik at vi kan utvikle en livskraft, bærekraft og konkurransekraft i hele regionen er et spørsmål som vi må ha besvart bedre enn hva vi ser i denne utredningen. Vi mener utredningen er svært mangelfull på dette sentrale punktet. Det kan synes som om intensjonen og drivkraften bak en sammenslåing mer er strategisk motivert, og at den viktigste oppgaven man har overfor innbyggerne med å utvikle gode tjenester på fylkeskommunens ansvarsområder ikke er gitt særlig oppmerksomhet i utredningen. Krav om folkeavstemning. En sammenslåing av fylker har innvirkning på alle samfunnsområder, og avgjørelsen om en så viktig og omfattende sak trenger legitimitet hos befolkningen. For Senterpartiet i Nord-Trøndelag er det derfor opplagt at det må arrangeres en rådgivende folkeavstemning om sammenslåing før fylkestinget skal gjøre sitt endelige vedtak. Vi viser også til at det i de fleste kommunene i fylket der det drøftes og forhandles om sammenslåing skal avholdes folkeavstemning. En folkeavstemning må komme i tillegg til den høringsprosesseri og innbyggerundersøkelsen som har foregått fram til 5.februar i år.
Parallell utredning om Nord-Trøndelag fram mot 2030. Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener at en utredning om hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune kan videreføres og videreutvikles som egen enhet burde vært gjennomført parallelt med Trøndelagsutredningen. Den «monostrategien» for fylkessammenslåing som det er lagt opp til må erstattes med en bredere prosess som kan understøtte visjonen om at «her er alt mulig uansett». Vi ville invitert barn og ungdom, næringslivet, frivilligheten og kommunene til å løfte blikket og virkelig drøfte hvordan Nord-Trøndelag skal utvikles fram mot 2030. En alternativ utredning skal ha som ambisjon at man får en styrking av fylkeskommunens rolle. Det finnes ulike måter å utvikle et robust fylkesnivå på. Det dreier seg om å konsentrere seg om kjerneoppgavene - de oppgavene som må løses der folk bor, og videre se på de oppgavene som i dag løses gjennom ulike former for samarbeid. En bredere prosess, med debatt om to ulike veger inn i framtida, ville gitt et klarere beslutningsgrunnlag og mer kunnskap, og med dette som basis hadde det vært mulig å avholde en folkeavstemning i forbindelse med stortingsvalget i 2017. Det er fortsatt tid til å gjennomføre dette. Senterpartiet i Nord-Trøndelag har her gitt et fyldig høringssvar på hvorfor vi mener at en sammenslåing av Nord - og Sør-Trøndelag ikke er svaret på de utfordringene som vi går inn i framtida med. Dersom fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2016 likevel vedtar at Nord - og Sør- Trøndelag skal slå seg sammen til ett fylke (Region Trøndelag), vil Senterpartiet i Nord-Trøndelag legge følgende premisser til grunn for sammenslåingen: - Steinkjer skal være både politisk og administrativt senter for Region Trøndelag. Både fylkesordfører og fylkesrådmann skal ha sitt kontorsted og sin postadresse på Steinkjer. Region Trøndelag skal styres etter formannskapsmodellen. - Fylkesmannsembetet skal ha sitt hovedsete på Steinkjer. - 100 %av eierskapet i NTE skal overføres til kommunene i det området som i dag utgjør Nord-Trøndelag fylke. Det ansvarlige lånet på 2 mrdkroner fra fylkeskommunen skal i sin helhet overføres til NTE for å styrke egenkapitalen i selskapet. Eierfordelingen mellom kommunene skal ta utgangspunkt i følgende tre prinsipper: Lik andel for alle kommuner, folketall og konsesjonskraft. - Nåværende sykehusstruktur skal opprettholdes, med akuttkirurgi og fødeavdeling både på Levanger og på Namsos.
Det skal opprettholdes en desentralisert struktur for de Videregående skolene. Innovasjon Norge skal fortsatt ha kontorer både i Trondheim og på Steinkjer. Dersom region Trøndelag etter forsøksloven får ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdeliiiger må tyngdepunktet for dette ligge på Steinkjer. Det må arbeides med å overføre rovdyrforvaltningen fra statlig nivå til fylkene/ regionene. Steinkjer, 5.februar 2016 For Senterpartiet i Nord-Trøndelag Tomas lver Hallem / s/ Fylkesleder