SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 30.11.2016 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 125/16 16/5533 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2017-2020 126/16 16/5656 BUDSJETTREGULERING 3-2016 127/16 16/5436 HØRING - REGIONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027 128/16 16/4936 CERMAQ NORWAY AS - LOKALITETSKLARERING - LOKALITET DAVATLUFT 129/16 16/4939 GRIEG SEAFOOD AS - LOKALITETSKLARERING AV DAVATLUFT - LOKALITET DAVATLUFT 130/16 16/5482 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 85 131/16 16/3461 EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING 132/16 16/3975 VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER 133/16 16/5532 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN 134/16 16/2603 FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. 135/16 16/5528 ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE 136/16 16/279 IKA FINNMARK IKS 2016 - GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE 137/16 16/5531 BRUK AV OVERTID 2016 Alta, 22.11.2016 Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

Sak 125/16 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2017-2020 Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/5533 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14.12.2016 125/16 Formannskapet 30.11.2016 40/16 Administrasjonsutvalget 23.11.2016 66/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 23.11.2016 46/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 22.11.2016 40/16 Hovedutvalg for helse- og sosial 22.11.2016 31/16 Arbeidsmiljøutvalget 17.11.2016 / Ungdomsrådet 41/16 Eldrerådet 18.11.2016 35/16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 29.11.2016 Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr 1 277 564 000 2. Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt 2016 2017 108 - POLITISK VIRKSOMHET 7 325 8 052 109 - RESERVER 33 693 18 521 110 - FELLESTJENESTENE 77 378 75 839 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 14 666 14 313 210 - OPPVEKST OG KULTUR 510 521 562 820 300 - HELSE- OG SOSIAL 420 012 452 810 440 - NÆRINGSFONDS 775 775 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 138 526 140 697 610 - SELVKOSTOMRÅDET -9 094-9 869 730 - REVISJONEN 3 157 3 236 740 - HAVNEVESEN 1 663 1 663 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 8 496 8 707 Sum bevilgning tjenesteområder 1 207 118 1 277 564 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. Side 3 av 85

Sak 125/16 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den 21.11.2016, videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Side 4 av 85

Sak 125/16 Små barn: Kr 190.948 pr. heltidsplass Store barn: Kr 91.088 pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016. 17. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 4. 21. Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel 2017-2020: 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til 1.7.18 og 0,82 % fra 1.7.18 til 1.7.19. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% 17-18 og 1,0% 18-19. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til 2020. Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene 2017-2020. Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. Side 5 av 85

Sak 125/16 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden 2017-2020 beløper seg til totalt 2 253 millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den 22.11.2016: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den 22.11.2016: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr 1 277 564 000 2. Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Side 6 av 85

Sak 125/16 Rammeoversikt 2016 2017 108 - POLITISK VIRKSOMHET 7 325 8 052 109 - RESERVER 33 693 18 521 110 - FELLESTJENESTENE 77 378 75 839 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 14 666 14 313 210 - OPPVEKST OG KULTUR 510 521 562 820 300 - HELSE- OG SOSIAL 420 012 452 810 440 - NÆRINGSFONDS 775 775 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 138 526 140 697 610 - SELVKOSTOMRÅDET -9 094-9 869 730 - REVISJONEN 3 157 3 236 740 - HAVNEVESEN 1 663 1 663 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 8 496 8 707 Sum bevilgning tjenesteområder 1 207 118 1 277 564 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den 21.11.2016, videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Side 7 av 85

Sak 125/16 - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr 190.948 pr. heltidsplass Store barn: Kr 91.088 pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016. 17. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 4. 21. Låneopptak. Side 8 av 85

Sak 125/16 Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel 2017-2020: 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til 1.7.18 og 0,82 % fra 1.7.18 til 1.7.19. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% 17-18 og 1,0% 18-19. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til 2020. Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene 2017-2020. Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden 2017-2020 beløper seg til totalt 2 253 millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Side 9 av 85

Sak 125/16 Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 22.11.2016: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 22.11.2016: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr 1 277 564 000 2. Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt 2016 2017 108 - POLITISK VIRKSOMHET 7 325 8 052 109 - RESERVER 33 693 18 521 110 - FELLESTJENESTENE 77 378 75 839 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 14 666 14 313 210 - OPPVEKST OG KULTUR 510 521 562 820 300 - HELSE- OG SOSIAL 420 012 452 810 440 - NÆRINGSFONDS 775 775 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 138 526 140 697 610 - SELVKOSTOMRÅDET -9 094-9 869 730 - REVISJONEN 3 157 3 236 740 - HAVNEVESEN 1 663 1 663 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 8 496 8 707 Sum bevilgning tjenesteområder 1 207 118 1 277 564 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. Side 10 av 85

Sak 125/16 - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den 21.11.2016, videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr 190.948 pr. heltidsplass Store barn: Kr 91.088 pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016. 17. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. Side 11 av 85

Sak 125/16 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 4. 21. Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel 2017-2020: 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til 1.7.18 og 0,82 % fra 1.7.18 til 1.7.19. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% 17-18 og 1,0% 18-19. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til 2020. Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene 2017-2020. Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det Side 12 av 85

Sak 125/16 enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden 2017-2020 beløper seg til totalt 2 253 millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. 33. HMS: Utvidelse av rammer inntil 250 timer ca kr 50 000 til kjøp av tjenester fra Hemis som omfatter rådgivningstjenester. Viser til forslag om kutt innenfor fellestjenesten vedrørende opplærings midler pålydende ca kr 150 000. Forslaget strykes. AMU ser at kutt i tjenestetilbudet som generelle stillingskutt og vikarstopp er uheldig for HMS-arbeidet, og gir negative konsekvenser for utførelser av tjenestetilbudet. Arbeidsmiljøutvalgets behandling den 17.11.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Anette Berger: Saken utsettes pga sein utsending av sakspapirer. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Tillegg fellesforslag fra Grete Thomassen, Runar Terje Foslund, Pål Brekke, Anette Berger og Nils Arne Skum: Nytt punkt: HMS: Utvidelse av rammer inntil 250 timer ca kr 50 000 til kjøp av tjenester fra Hemis som omfatter rådgivningstjenester. Viser til forslag om kutt innenfor fellestjenesten vedrørende opplærings midler pålydende ca kr 150 000. Forslaget strykes. AMU ser at kutt i tjenestetilbudet som generelle stillingskutt og vikarstopp er uheldig for HMSarbeidet, og gir negative konsekvenser for utførelser av tjenestetilbudet. Innstillingen med tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak den 17.11.2016: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr 1 277 564 000 2. Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Side 13 av 85

Sak 125/16 Rammeoversikt 2016 2017 108 - POLITISK VIRKSOMHET 7 325 8 052 109 - RESERVER 33 693 18 521 110 - FELLESTJENESTENE 77 378 75 839 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 14 666 14 313 210 - OPPVEKST OG KULTUR 510 521 562 820 300 - HELSE- OG SOSIAL 420 012 452 810 440 - NÆRINGSFONDS 775 775 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 138 526 140 697 610 - SELVKOSTOMRÅDET -9 094-9 869 730 - REVISJONEN 3 157 3 236 740 - HAVNEVESEN 1 663 1 663 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 8 496 8 707 Sum bevilgning tjenesteområder 1 207 118 1 277 564 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den 21.11.2016, videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Side 14 av 85

Sak 125/16 - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr 190.948 pr. heltidsplass Store barn: Kr 91.088 pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016. 17. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 4. 21. Låneopptak. Side 15 av 85

Sak 125/16 Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel 2017-2020: 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til 1.7.18 og 0,82 % fra 1.7.18 til 1.7.19. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% 17-18 og 1,0% 18-19. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til 2020. Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene 2017-2020. Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden 2017-2020 beløper seg til totalt 2 253 millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. Side 16 av 85

Sak 125/16 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. 33. HMS: Utvidelse av rammer inntil 250 timer ca kr 50 000 til kjøp av tjenester fra Hemis som omfatter rådgivningstjenester. Viser til forslag om kutt innenfor fellestjenesten vedrørende opplærings midler pålydende ca kr 150 000. Forslaget strykes. AMU ser at kutt i tjenestetilbudet som generelle stillingskutt og vikarstopp er uheldig for HMS-arbeidet, og gir negative konsekvenser for utførelser av tjenestetilbudet. Eldrerådets behandling den 18.11.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Eldrerådets innspill: Eldrerådet vedtar forslag til budsjett 2017, økes til kr 161.000,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett 2017. Stilling som sekretær for Eldrerådet må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den 18.11.2016: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr 1 277 564 000 2. Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt 2016 2017 108 - POLITISK VIRKSOMHET 7 325 8 052 109 - RESERVER 33 693 18 521 110 - FELLESTJENESTENE 77 378 75 839 116 - SAMFUNNSUTVIKLING 14 666 14 313 210 - OPPVEKST OG KULTUR 510 521 562 820 300 - HELSE- OG SOSIAL 420 012 452 810 440 - NÆRINGSFONDS 775 775 600 - DRIFT- OG UTBYGGING 138 526 140 697 610 - SELVKOSTOMRÅDET -9 094-9 869 730 - REVISJONEN 3 157 3 236 740 - HAVNEVESEN 1 663 1 663 750 - KIRKELIG FELLESRÅD 8 496 8 707 Sum bevilgning tjenesteområder 1 207 118 1 277 564 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. Side 17 av 85

Sak 125/16 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den 21.11.2016, videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. Side 18 av 85

Sak 125/16 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr 190.948 pr. heltidsplass Store barn: Kr 91.088 pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016. 17. Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 4. 21. Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel 2017-2020: 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til 1.7.18 og 0,82 % fra 1.7.18 til 1.7.19. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% 17-18 og 1,0% 18-19. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til 2020. Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. Side 19 av 85

Sak 125/16 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene 2017-2020. Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden 2017-2020 beløper seg til totalt 2 253 millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Eldrerådets innspill: Eldrerådet vedtar forslag til budsjett 2017, økes til kr 161.000,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett 2017. Stilling som sekretær for Eldrerådet må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel 2017-2020 Detaljert tallbudsjett 2017 Andre saksdok.: Side 20 av 85

Sak 125/16 Bakgrunn: Arbeidet med budsjett 2017 og økonomiplan 2017 2020 startet med utarbeidelse av et budsjettdrøftingsnotat. Målsettingen med notatet var å gi administrasjonen og politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen. Notatet sammenligner Alta kommunes prioriteringer med andre kommuner, vår kostra-gruppe og landet. Forhold som er utredet er bl.a. følgende: Demografisk utvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens økonomiske situasjon Styringsdata Innspill fra tjenesteområdene og rådmannens vurderinger I år har rådmannen tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. De sentrale føringene som ligger i budsjettdokumentet har sin forankring i 8 utvalgte målsettinger i samfunnsplanen. Samfunnsplanen er kommunens øverste strategiske dokument, hvor kommunestyret har gitt retning for hvordan samfunnet skal utvikle seg og dermed hvilken retning kommunen som organisasjon må ta i sitt arbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har en horisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 tiltak fordelt på 4 temaområder. Det er derfor ikke mulig at alt kan ha fokus hvert år. Rådmannen har derfor innenfor hvert tema valgt å fokusere på 2 særskilte mål og strategier for 2017. Tjenesteområdene har prioritert tiltak innenfor disse. I økonomiplanperioden vil det bli gjennomført prosesser som med stor sannsynlighet vil føre til at andre fokusområder vil bli prioritert. Gjennom å bearbeide fokusområder for 2017 som et ledd i budsjettprosessen, vil grunnlaget både for budsjett og virksomhetsplan være lagt for 2017. Målsettingen er at tjenesteområdene skal kunne ha tilnærmet ferdige virksomhetsplaner/arbeidsplaner for 2017 når budsjettet behandles av kommunestyret i desember. Dette er en ny måte å jobbe på, og siden dette er første gang, så må vi ta med oss årets erfaringer for å optimalisere fremtidige prioriteringer. Rådmannen er imidlertid klar på at arbeidsformen er fremtidsrettet, og vil sikre oss mer helhetlig og gjennomgående styring og prioriteringer. Økt fokus på helhet og samhandling vil utfordre den tradisjonelle silotenkningen, og vil medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil også for 2017 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster, og ikke minst ta i bruk nye digitale løsninger. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har iverksatt et stort lederutviklingsprogram som vil pågå hele 2017. Det forventes at denne opplæringen av alle våre ledere gir effekt i form av lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og bedre ledelse. Reformer - samfunnsutvikling Side 21 av 85

Sak 125/16 I 2017 vil Stortinget ta endelig stilling til kommuneformen, og hvilke kommuner som blir slått sammen. Alta kommune har vært i prosess med Loppa og Kvænangen. I tillegg skal det gjennomføres en regionreform, samt fastlegges hvor mange fylkesmenn det skal være i Norge. Uansett utfall av disse reformene har Alta kommune hatt og har ei positiv utvikling, både i forhold til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er i dag bare tre kommuner i Nord-Norge som i realiteten klarer å vokse gjennom egen reproduksjon Alta, Tromsø og Bodø. Dette er et svært godt utgangspunkt for planlegging av videre vekst. Forskning viser at i tillegg til et variert næringsliv, kunnskapsbedrifter og utdanningsinstitusjoner, må det skapes urbane kvaliteter som kultur, møteplasser og aktiviteter for å få tilflytting, bolyst og vekst. Verken penger eller kompetanse er tilstrekkelig for å oppnå gode samfunnsmessige resultater. Den viktigste faktoren som skaper sosial kapital er et allsidig frivillig organisasjonsliv. På dette området er Alta samfunnet i front, og noe kommunen må underbygge gjennom kommunale prioriteringer. Det er viktig at ikke inngangsbilletten for deltakelse i aktiviteter blir for høy, slik at innbyggere med lav inntekt blir ekskludert fra å delta i idretts- og kulturlivet. Utfordringer og muligheter Alta kommune har over tid klart å unngå merforbruk, og har ikke noe akkumulert underskudd å slite med. Men vi har for øyeblikket en økonomi i hårfin balanse. Netto driftsresultat har vært for svakt over tid, og vi har derfor ikke klart å bygge opp noen fondsreserver av betydning. I forhold til vedtatte økonomiske handlingsregler er vi et stykke unna å oppnå målsettingene. Heller ikke i kommende økonomiplanperiode har rådmannen klart å nå alle målsettingene. Men vi vil ha en økonomiplan med et positivt netto driftsresultat. Alta kommune har for øyeblikket store strukturelle utfordringer. Vi har for mange små virksomheter, som medfører at kommunen på mange områder har smådriftsutfordringer. Som en kommune med over 20 000 innbyggere burde vi ha flere stordriftsfordeler. Samtidig er det ikke mulig å dekke fremtidige behov ved f.eks. å drifte et nytt sykehjem på toppen av det vi allerede drifter i dag. Det samme gjelder innen skole og bistand. Alternativkostnaden til det å bygge nytt og større, vil bli betydelig høyere og vil ikke være økonomisk bærekraftig i et lengere perspektiv. På kort sikt vil det imidlertid økonomisk være lite å hente i en ny struktur, i og med at kapitalkostnadene vil øke betydelig. Arbeidet med å endre på disse strukturene er nå startet opp. Nytt Omsorgssenter vil kunne tas i bruk i 2019/2020, som medfører at 4 små sykehjem kan legges ned. Det gjør at vi kan øke kapasiteten betydelig, samtidig som driftsrammene til institusjonsdrift kan holdes under kontroll. Innenfor skole foreslår rådmannen strukturendringer i 2017 og i økonomiplanperioden. Kåfjordog Leirbotn skoler foreslås lagt ned fra høsten 2017. I tillegg foreslår rådmannen at det etableres en ny 4-parallellers skole plassert i sentrumsområdet, som erstatning for Komsa, Bossekop og Aronnes skoler. Her må utredningsarbeidet starte opp tidlig i 2017. I tillegg bør det ses på strukturen på østsiden av Alta. Innen bistand pågår det for tiden et planleggingsarbeid av arealet på Marienlund. Dette vil rådmannen komme nærmere tilbake til tidlig i 2017. Foreløpig er dette prosjektet ikke innarbeidet i økonomiplanen. Side 22 av 85

Sak 125/16 I økonomiplanperioden vil investeringsbudsjettet øke betraktelig, og har som konsekvens at kapitalkostnadene blir tyngende i slutten av perioden, før vi får effekt av de strukturelle grepene. For å få et positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden har rådmannen derfor foreslått å øke eiendomsskatten på verker og bruk til 7 promille fra 2017. Dette vil gi rundt 10 mill i økte inntekter. Det er videre forutsatt at retakseringen fra 2019 vil gi betydelige økninger i eiendomsskatteinntektene. I rådmannens forslag til budsjett for 2017 et det tatt hensyn til demografiske endringer, samt andre bundne forutsetninger i gjeldende økonomiplan. Side 23 av 85

Sak 126/16 BUDSJETTREGULERING 3-2016 Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/5656 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14.12.2016 126/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Budsjettregulering drift desember 2016» Regneark «Justering investeringsbudsjett desember 2016» Andre saksdok.: Regnskap 3. kvartal 2016 Statsbudsjett 2017 Bakgrunn: Budsjettregulering 3 2016 fremmes med basis i regnskapsrapport for 3. kvartal og nye anslag for frie inntekter 2016 fra statsbudsjett 2017. Også i denne regulering reduseres årets låneopptak til investeringer. Rådmannen vil innhente tilbud på lån basert på budsjett etter denne regulering. Høring/merknader: Side 24 av 85

Sak 126/16 Saken har ikke vært på annen høring enn at den er basert på regnskapsrapport for 3. kvartal som er behandlet av kommunestyret 21.11. Tidsplanen fram til behandling gjør at saken ikke når behandling i hovedutvalgene. Økonomiske konsekvenser: Budsjettert netto driftsresultat i 2016 er kritisk lavt. I opprinnelig budsjett er netto driftsresultat 9,932 millioner (0,59 %). I revidert budsjett er resultatet marginalt forbedret til 10,966 millioner (0,62 %). Denne reguleringen endrer ikke budsjettert netto driftsresultat. Hvis årsresultatet blir som forventet etter 3. kvartal, så blir det om lag som budsjettert. Det denne reguleringen gjør er i all hovedsak å bruke de tilgjengelige ressursene som er synliggjort til å dekke de ikke budsjetterte kostnadene som er varslet i regnskap 3. kvartal. Vurdering: Hovedkilden i denne reguleringen er ny prognose for frie inntekter som kom i forbindelse med framleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett 2017. I tillegg viser ny prognose fra KLP at det kan frigjøres midler fra pensjonsreserven. Det vises til regnskapsrapporten for 3. kvartal. Driftsbudsjett 2016 A Kilder: Frie inntekter forventes å bli 10,999 millioner kroner høyere enn budsjettert. Hovedkildene til dette er økteskatteinntekter både lokalt og for landet. I tillegg forventes økt inntekt fra integreringstilskudd. Eiendomsskatten blir lavere enn budsjettert på grunn av lavere skatt fra kraftverk. Merk at den merskatteveksten vi får i år IKKE videreføres i 2017. Det kan frigjøres 7 millioner fra pensjonsreserven basert på ny prognose for årets pensjonskostnader fra KLP. Ny avtale om forsikringer gjør at det kan frigjøres 2,498 millioner fra gruppeliv og yrkesskadeforsikring. Det forventes en innsparing på renter og avdrag på 1 million. Til sammen er det tilgjengelig 21,497 millioner B Andre MÅ tiltak: 210 Oppvekst og kultur: Det trekkes inn 0,868 millioner knyttet til finansiering av I Pads og PCer som kjøpes over investeringsbudsjettet og ikke leases. Vi har mottatt 10 tusen i økt rammetilskudd knyttet til justeringer i barnevernsprosjektet. Midlene tilføres prosjektet. 300 Helse og sosial: Det bevilges til sammen 22,255 millioner til oppdekking av det alt vesentlige av den underdekningen som er varslet i regnskap 3. kvartal. For nærmere redegjørelse vises det til regnskap 3. kvartal. Side 25 av 85

Sak 126/16 800 skatt og ramme Av veksten i integreringstilskudd avsettes 0,1 millioner til medfinansiering av integreringsstilling i regi av Kirkelig fellesråd. Investeringsbudsjett 2016 110 Felles K341 Økonomisystemer oppgradering Oppgraderingen av Agresso er utsatt, og bevilgningen overføres til 2017 K456 Nytt telefonanlegg Framdriften i prosjektet er forsinket. bevilgningen overføres til 2017 116 Samfunnsutvikling K015 Grunnerverv Det forventes økte inntekter fra salg av grunn som reduserer behovet for låneopptak tilsvarende K158 Tilrettelegging boligfelt Rammen styrkes med 300 tusen for opparbeiding av 4 tomter i Mobrinken K357 Gakorimyra sør boligfelt Prosjektet er forsinket, og 3,5 million overføres til 2017. Samtidig er salgsinntektene vesentlig lavere enn budsjettert, slik at det netto kreves økt låneopptak. K469 Skillemo industriområde Framdriften er forsinket. 3,7 millioner overføres til 2017. Vi får noe momskompensasjon, slik at låneopptak kan tas ned mer enn 3,7 mill. K617 BIM I FSK sak 95/16 er det besluttet at inntil 2 millioner kroner av totalkostnaden for K465 Omsorgssenter kan benyttes til prosjektet med BIM for omsorgssenteret. (Byggnings Informasjons Modell). Dette er et pilotprosjekt der Alta kommune er en av flere deltakere. Det er et poeng å skille denne kostanden fra øvrige kostander, og samtidig er det andre i organisasjonen som bør ha anvisnings og attestasjonsmyndighet knyttet til dette. Tiltaket er derfor skilt ut som eget prosjekt. Det settes av 0,2 mill i 2016 og 1,8 mill i 2017. 210 Oppvekst og kultur K455 Barneavlastning Forsinket framdrift. Overføres 2017. Budsjettert tilskudd tas ut av budsjett 2016 med 6 millioner, men føres opp i 2017 med forventet beløp 14,22 millioner. Nødvendig låneopptak vil derfor øke i 2016 selv om kostnaden reduseres. K466 Haldde renovering Oppdatert informasjon tilsier et mindreforbruk på 199 tusen som overføres til 2017 K576 AUSK renovering østføy Det tilleggs bevilges et mindre beløp. Kostnaden finansieres delvis med refusjon. K577 Investering skolestruktur Forsinket framdrift. Overføres 2017. Når saken om framtidig skolestruktur avgjøres vil det opprettes nytt prosjekt til eventuell realisering av ny skole. K589 Finnmarkshallen utvidelse Side 26 av 85

Sak 126/16 Forsinket framdrift. 5 millioner overføres 2017. K603 Ridehall Ubrukte midler overføres 2017 K608 Alta museum-stornaust Det bevilges 250 tusen til merkostnader. K609 Vognskur barnehager Tiltaket har forsert framdrift. Det hentes 0,4 millioner fra bevilgningen for 2017. 300 Helse og sosial K458 Alta Helsesenter Merkostnad i 2016 jf. Regnskap 3. kvartal hentes fra bevilgningen i 2017 K465 Omsorgssenter Merkostnad varslet i regnskap 3. kvartal hentes fra 2017. I tillegg reduseres bevilgningen i 2017 med 2 millioner knyttet til K617 BIM K583 Skansen aktivitetssenter Framdrift forventes som budsjettert, men det er mottatt refusjon som reduserer behovet for låneopptak. 600 Drift og utbygging K018 Utredning Ubrukte midler overføres 2017 K580 Opprustning bruer Forsinket framdrift. Bevilgningen overføres 2017 K610 Ny Brannstasjon Forsinket framdrift. Bevilgning overføres 2017 K613 Isbergveien utbedring Asfalteringen utsettes til 2017 610 Selvkost K379 Tverrelvdalen avløp Forsinket framdrift. Midlene overføres til 2017 K226, K266 og K434 Det tilleggsbevilges til sammen 814 tusen til disse prosjektene i 2016 900 Renter og avdrag K243 Ekstraordinær innfrielse av lån Alta kommune mottar hvert år ekstraordinære innfrielser av startlån. Disse midlene kan bare brukes til ekstraordinære avdrag. Praksis til nå har vært å avsette midlene på bundet investeringsfond av hensyn til kommunens likviditet. I 2016 dekkes 30 millioner av årets innbetaling av pensjon til KLP fra premiefond. Vi kan derfor bruke 30 millioner til ekstraordinære avdrag uten å svekke kommunens likviditet. K207 Startlån Noen av kommunens innlån er annuitetslån, og vi skal derfor betale mer avdrag enn budsjettert når renten har gått ned. Det forventes derfor 118 tusen kroner mer i avdragsutgifter. Oppdatert prognose på mottatte ordinære og ekstraordinære avdrag Side 27 av 85

Sak 126/16 innebærer at vi vil motta 17,5 millioner mere i avdrag enn budsjettert. Med fradrag for økte betalte avdrag kan derfor 17,382 millioner av de ekstraordinære avdragene (K243) dekkes av årets mottatte ekstraordinære innfrielser. K800 Finansiering av investeringsporteføljen Vi har mottatt 3,553 millioner i spillemidler vedr Kaiskuru. Midlene brukes til reduksjon av årets låneopptak Vi har mottatt 21,406 millioner i konsesjonsmidler vedr oppdrett. Rådmannen foreslår å avsette midlene til investeringsfond. Oppsummering 2016: Investeringsutgiftene i 2016 økes i denne regulering med 3,084 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 19,725 millioner, momskompensasjon reduseres med 2,641 millioner, salgsinntekter reduseres med 1,862 millioner, tilskudd økes med 19,32 millioner, bruk av fond reduseres netto med 8,788 millioner, og mottatte avdrag øker med 17,5 millioner Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. 2017: I denne regulering økes investeringene i 2017 med 27,773 millioner, låneopptak økes med 10,556 millioner, momskompensasjon økes med 2,997 millioner, tilskudd økes med 14,220 millioner. Disse endringene innarbeides i opprinnelig budsjett 2017. Side 28 av 85

Sak 127/16 HØRING - REGIONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027 Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 16/5436 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: Alta Formannskap imøteser prosessen knyttet til revidert Regional Transportplan og ber om at innspill i saksfremlegget ivaretas videre i prosessen. Alta kommune vil delta i prosessen og komme med mer konkrete innspill når planforslag kommer på høring høsten 2017. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Eksisterende Regional Transportplan. Andre saksdok.: Bakgrunn: Finnmark Fylkeskommune har startet arbeidet med å rullere Regional Transportplan 2018-2027 (RTP). Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. Planen skal vise fylkets ambisjoner og ønsket utvikling innen transport og infrastruktur. Prosessen vil bli gjennomført ut fra følgende milepæler; - Oktober 2016 Eksisterende RTP sendes ut på høring for innspill og endringer. - November 2016 Bestilling sendes til fagetatene - Vår 2017 Innspillsmøter i regi av Fylkeskommunen. - August 2017 Høringsutkast ferdigstilles - Sept/okt 2017 Høringsutkast sendes på høring - Desember 2017 Regional transportplan legges frem for Fylkestinget for vedtak. Side 29 av 85

Sak 127/16 Høring/merknader: Denne saken omhandler første strekpunkt ovenfor, altså der saken sendes ut på høring for innspill og endringer. Frist for tilbakemelding er satt til 1. januar, mens siste Formannskapsmøte er 30. november 2016. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser. Vurdering: Finnmark Fylkeskommune har startet arbeidet med å rullere Regional Transportplan, et arbeid som forventes å ta over et år. I denne omgang inviteres kommunene til å komme med innspill eller forslag til endringer. Selve planforslaget vil komme tilbake til kommunene på vanlig høring høsten 2017, og da vil man kunne ta stilling til konkret innhold og endringer i forhold til eksisterende plan. Finnmark er et stort fylke og RTP er derfor en omfangsrik plan. Eksisterende plan inneholder ambisjoner, strategier og konkrete tiltak som fortsatt vurderes å være sentrale for fylkets utfordringer og utviklingsmuligheter. Samferdselsprosesser har en tendens til å være langvarige, noe både ny Tana bru, E6 vest for Alta og Rv 94 Skaidi Hammerfest er gode eksempler på. Det er derfor viktig å videreføre viktige påbegynte prosesser, inntil disse er fullført. Fylkeskommunen har selv tre handlingsprogrammer som gjelder for 4 år, og som rulleres. Dette er innenfor; - Handlingsprogram for kollektivtransport - Handlingsprogram for fylkesveier - Handlingsprogram for trafikksikkerhet. Videre så må RTP også være fylkeskommunens verktøy inn mot NTP, der statens prioriteringer og tiltak for statens ansvarsområder er nedfelt. Dette innebærer at ambisjoner og prioriteringer må henge sammen med øvrig nasjonalt planverk. På bakgrunn av dette vurderes det som lite hensiktsmessig med store endringer for kommende RTP 2018 2027, men snarere å sørge for fortsatt arbeid med de områder og tiltak som enda ikke er gjennomført i fylket og som ligger i inneværende plan. Samtidig er det viktig at store prosesser eller tiltak, som f. eks jernbane inn til fylket, ikke låses fast til noen konkrete områder før det foreligger en grundigere vurdering. Et viktig fokus for revidert RTP må være vedlikehold av eksisterende infrastruktur. I gjeldende plan heter det at inneværende satsing ikke vil forbedre eksisterende vegstandard, men bare opprettholde den. Det vil si at etterslep ikke tas inn. I en ny rapport fra Rambøll vedr fylkesveger fremkommer det at etterslepet har økt, noe som innebærer at satstingen må økes innenfor dette området. I de fem årene som er gått siden forrige gang Rambøll undersøkte veikvaliteten, har ni fylker har fått mer ujevn og til dels betydelig dårligere vei, heter det i rapporten. Møre og Romsdal har hatt den mest negative utviklingen, fulgt av Oslo og Side 30 av 85

Sak 127/16 Finnmark. Det vil si at tidligere beregnet årlig vedlikeholdsbehov i Finnmark på 80 100 mill må økes dersom ikke etterslepet skal forverres ytterligere. Av prosjekter i Alta så er Områdeplan for Bukta kommunikasjons- og industriområde vedtatt høsten 2016, mens prosessen fortsatt pågår for Områdeplanen i Bossekop. Reguleringsplanen for første parsell for ny E6 (tidligere kalt avlastningsveg) mellom Hjemmeluft og Alta Sentrum er også vedtatt. Videre så er også reguleringsplanen for rassikring i Kløfta Rv 93 (tunell) på tur til sluttbehandling tidlig i 2017. Rassikring på strekningen Leirbotnvann Lerresfjord må også ha fokus. Her er flere utsatte strekninger som gjentatte ganger har falt utenfor prioriteringene i dette programområdet. Alta kommune har også tatt initiativ til planlegging av endret trasè for Rv 93 gjennom Eiby. Dette er en strekning der trafikkøkningen har vært svært stor, særlig av tunge kjøretøy. Norge samarbeider med Finland og Sverige der Rv 93 er tiltenkt status som ny E45. I samråd med Statens Vegvesen er forventet planoppstart i 2017 for planarbeidet i Eiby. Hele strekningen fra Alta til Eiby har nå i tillegg et plangrunnlag som tilsier at trafikksikringstiltak som gang- og sykkelvei kan gjennomføres. Dette er et område som Alta kommune ønsker prioritert i ny RTP, sammen med gang- og sykkelvei til Amtmannsnes. Alta lufthavn er under utvidelse etter et kommunalt initiativ. Dette vil bidra til både økt banelengde, samt at forholdet til sikkerhetssoner forbedres. Luftfartstilsynet er positiv til dette og Avinor har bidratt i prosessen, men har ikke dette tiltaket i sine finansieringsplaner inn til videre. Utfyllingen er i tråd med Avinors innspill til økt areal ved Alta Lufthavn, som ble gitt under behandlingen av Områdeplan for Bukta kommunikasjons- og industriområde hvor lufthavnen inngår. Alta kommune arbeider for å sluttføre denne utvidelsen med tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjekter i kommunen. Alta Lufthavn må også kunne være et aktivum for fremtidig utvikling i fylket, også mht til basefunksjon for helikoptre. I dag flyr oljeselskapet Lundin sitt mannskap ut fra Alta, noe som beviser at Alta ikke må unnlates fra slike diskusjoner, men være et alternativ som kan tilbys. Oppsummert er Alta kommunes foreløpige innspill knyttet til følgende overordnede forhold; - Store infrastrukturprosjekter som f.eks jernbane, må ikke «låses» i en for tidlig fase. - Sammenhengende korridorer må fokuseres, f.eks Hammerfest - Alta Finskegrensen. (inkl «bypakker»). - Veivedlikehold må fokuseres slik at allerede investert kapital ivaretas. - Trafikksikkerhetsmidler og rassikring på utsatte områder må prioriteres. Alta kommune vil følge prosessen og kommer tilbake med mer utfyllende og konkrete innspill senere i prosessen. Side 31 av 85

Sak 128/16 CERMAQ NORWAY AS - LOKALITETSKLARERING - LOKALITET DAVATLUFT Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 16/4936 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: I tråd med innstillingen i sak 16/4943 forutsetter Alta kommune at lokaliteten Davatluft tildeles Grieg Seafood Finnmark AS. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad om tildeling av lokaliteten Davatluft 2. Høringssvar fra ALI. 3. Høringssvar fra Naturvernforbundet i Finnmark. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Cermaq Norway AS søker om klarering / tildeling av lokaliteten Davatluft for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret med MTB 4000 tonn. Cermaq begrunner søknaden med et ønske om å avlaste andre lokaliteter i Vest-Finnmark, og dermed styrke området og bidra til å sikre en bærekraftig utvikling samt en større fleksiblitet i deres produksjon. Søknaden har vært kunngjort i Altaposten, Finnmark Dagblad og Norsk lysningsblad. I perioden 30.09 28.10 har søknaden ligget til offentlig ettersyn ved servicetorget i Alta kommune samt Alta Bibliotek. Side 32 av 85

Sak 128/16 Høring/merknader: Det er mottatt høringsuttalelse fra ALI og Naturvernforbundet. Høringsuttalelsene vedlegges. Økonomiske konsekvenser: Tiltaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Alta kommune. Vurdering: Det vises til saksframlegg med tilhørende vurderinger tilknyttet sak 16/4939. Omsøkt lokalitet tildeles Grieg Seafood i tråd med tidligere avtaler og intensjon i kommuneplanens arealdel. Side 33 av 85

Sak 129/16 GRIEG SEAFOOD AS - LOKALITETSKLARERING AV DAVATLUFT - LOKALITET DAVATLUFT Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 16/4939 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: Lokaliteten Davatluft er i kommuneplanens arealdel avsatt som erstatningslokalitet til Grieg Seafood Finnmark AS etter at lokaliteten Storvik ble trukket inn som følge av at Altafjorden ble nasjonal laksefjord. Alta kommune forutsetter derfor at lokaliteten, i tråd med tidligere avtale med Finnmark fylkeskommune, tildeles Grieg Seafood Finnmark AS. I tråd med søknaden fra Grieg Seafood Finnmark AS forutsetter Alta kommune at lokaliteten blir drevet etter samme prinsipper som gjelder for grønne konsesjoner. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS 2. Høringsuttalelse fra ALI 3. Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Finnmark. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Grieg Seafood Finnmark AS søker om tildeling av lokaliteten Davatluft i Stjernsund til oppdrett av laks med maksimal tillatt biomasse (MTB) på 5670 tonn. Side 34 av 85

Sak 129/16 Bakgrunnen for søknaden er at Grieg Seafood AS har sin produksjon i Alta kommune konsentrert i Korsfjorden, noe som begrenser muligheten for en jevn produksjon. En ny lokalitet i Davatluft vil gi mulighet for vekselbruk der produksjonstoppen kommer annet hvert år i Korsfjorden og på Davatluft. En oppstart i Davatluft vil derfor bidra til å redusere den biologiske og økonomiske risikoen knyttet til selskapets drift. Driften av Davatluft betjenes av flåte på lokaliteten og selskapets base på Nyvoll. Det tas sikte på å drifte etter samme prinsipper som ligger til grunn for selskapets «grønne» konsesjoner. Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til akvakulturformål. Selskapet Cermaq har også søkt på samme lokalitet se egen sak. Søknaden har vært kunngjort i Altaposten, Finnmark Dagblad og Lysningsbladet og har i perioden 10.10 7.11.2016 ligget ute til offentlig ettersyn ved servicesenteret på rådhuset og på Alta Bibliotek. HVA ER ALTA KOMMUNES ROLLE I TILKNYTNING TIL HØRINGEN? Alta kommune skal: 1. Kunngjøre søknaden i Altaposten, Finnmark Dagblad og Norsk lysningsblad. 2. Legge søknaden ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. 3. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommuneplan og har anledning til å gi uttalelse i saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. HVA GJØR FYLKESMANNEN I FINNMARK? Fylkesmannen behandler søknad om utslippstillatelse. Dersom søknaden er i tråd med kommuneplanens arealdel, så blir saken behandlet etter forurensningsloven. Ettersom arealdelen er juridisk bindende, vil utslippstillatelse bli gitt uavhengig av om kommunen uttaler seg negativt til søknaden. Dersom søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, blir det ikke gitt utslippstillatelse. Utover dette er fylkesmannen høringspart i spørsmål om konsekvensutredning. HVA GJØR FYLKESKOMMUNEN? Fylkeskommunen er myndighet i forhold til produksjonsvolum (MTB), arealtildeling og konsekvensutredning. I forhold til spørsmålet om konsekvensutredning har fylkeskommunen vurdert tiltaket til ikke å ha konsekvens for miljø- og samfunn. Av den grunn har fylkeskommunen, som myndighet, vurdert at det ikke foreligger behov for konsekvensutredning av tiltaket. Side 35 av 85

Sak 129/16 Høring/merknader: Det er mottatt høringsuttalelser fra ALI og Naturvernforbundet. Litt om høringsuttalelsene. ALI påpeker at lokaliteten ligger værutsatt til. Med store dyp helt ned mot 400 meter vil det kreve fortøyninger som er 3 ganger lengere enn dybda. Værutsatt og stor dybde er forbundet med stor risiko for rømming. Av denne grunn mener ALI at ansvarlig myndighet må si nei til etablering på Davatluft Naturvernforbundet ber Alta kommune nedlegge bygge og delingsforbud jfr plan og bygningslovens 13-1. Dette vurderes som den eneste måte kommunen kan stoppe søknadene i påvente av at arealdelen blir rullert. Forbundet viser til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin vurdering av kvalitetsnormstatus for Altaelva gir samlet sett dårlig status. Økonomiske konsekvenser: Tiltaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Alta kommune. Vurdering: Alta kommune er positiv til vekst i havbruksnæringen under forutsetning av at veksten er miljømessig bærekraftig. Dette kommer også til uttrykk i kommuneplanens samfunnsdel under innsatsområdet 6.2 «Næringsutvikling og nyskaping» hvor et av hovedmålene er at «Alta kommune vil ha økt verdiskaping og sysselsetting for alle, i et mangfold av næringer». En viktig strategi tilknyttet næringsutvikling og nyskaping er å legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden og verne om nasjonal laksefjord og Altalaksen som villaksstamme. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende og skal gi forutsigbarhet og langsiktighet for alle arealbruksinteresser herunder også havbruksnæringen. I prosessen omkring kommuneplanens arealdel er konfliktavklaring gjort for de områdene som er avsatt til akvakulturformål. Søknaden er i samsvar med kommuneplanens arealdel, hvor omsøkte areal er avsatt til akvakulturformål. I høringsuttalelsen fra Naturvernforbundet i Finnmark tas det til ordet for å innføre bygge og delingsforbud jfr plan & bygningslovens 13-2. Med bakgrunn i prosessene som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel og det faktum at planen er juridisk bindende, ser administrasjonen ikke at det er grunnlag for å innføre bygge- og delingsforbud. Side 36 av 85

Sak 129/16 Som viktig kunnskapsgrunnlag for kommende rullering av kommuneplanens arealdel, deltar Alta kommune i Kompetanseklynge Laks Sa som har til formål å styrke kunnskapsgrunnlaget i spenningsfeltet mellom havbruk og hensynet til villaksen. SKAL DAVATLUFT TILDELES GRIEG ELLER CERMAQ? Lokaliteten Davatluft ble i kommuneplanprosessen satt av som lokalitet øremerket til Grieg. Bakgrunnen for øremerkingen var at Grieg, som konsekvens av grensen for nasjonal laksefjord, måtte avvikle lokaliteten i Storvik innen utgangen av 2011. Lokaliteten Davatluft skulle erstatte tap av lokaliteten i Storvik. Kommunen er ikke er myndighet ved tildeling av lokaliteter. Denne myndigheten har fylkeskommunen. Med dette som bakteppe ble Davatluft som ny lokalitet drøftet med administrasjonen i fylkeskommunen FØR kommunestyret behandlet arealdelen i 2011. Utgangspunktet for Alta kommune var at dersom ikke fylkeskommunen ville øremerke lokaliteten til Grieg, ville lokaliteten IKKE bli tatt inn i arealdelen. Daværende administrasjon i fylkeskommunen var positiv til å øremerke lokaliteten til Grieg, selv om det ikke kunne gjøres formelt vedtak om dette. Med dette som bakteppe må Alta kommune innstille på at lokaliteten Davatluft tildeles Grieg Seafood AS Når det gjelder spørsmålet om MTB er kommunen kun høringspart. Fylkeskommunen som ansvarlig myndighet har vurdert økningen i MTB til ikke å være av en slik art at dette utløser krav om konsekvensutredning. Alta kommune har i prosessen tilknyttet kommuneplanen vært innforstått med at lokaliteten Davatluft også innebærer biomasse som i ytterste konsekvens åpner for økt produksjon i Altafjorden. Grieg Seafood poengterer i søknaden at lokaliteten vil bli drevet etter prinsippene som ligger til grunn for grønne konsesjoner altså sikrere nøter som skal redusere rømningsfaren og strengere lusekrav enn tilfellet er for gamle konsesjoner. Dersom etablering og drift på lokaliteten utføres etter samme standard som for Grønne konsesjoner, vurderes faren for rømming og andre uønskede hendelser å være forbedret i forhold til drift av tradisjonelle konsesjoner. Side 37 av 85

Sak 130/16 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 16/5482 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 130/16 Formannskapet 30.11.2016 51/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 22.11.2016 Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ 2020. Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april 2017. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ 2020. Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april 2017. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den 22.11.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/eilert Isaksen-Warth: Hovedutvalget ber rådmannen legge frem for formannskapets behandling av saken fremskrevet elevtall per årstrinn for Aronnes, Bossekop og Komsa skoler fra skoleåret 2016/17 til skoleåret 2022/23. Forslaget falt med 8 mot 1 stemme. Side 38 av 85

Sak 130/16 Innstilligen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den 22.11.2016: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ 2020. Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april 2017. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Vurdering av ulike tomtealternativer til skoleformål i Alta kommune - Kostnadsberegning av investeringer i og vedlikehold av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole sammenlignet med ny sentral skole i Alta. Andre saksdok.: - Udir-2-2012 Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Bakgrunn: Alta kommune gjennomfører i 2016 og 2017 tilsyn med alle grunnskolene i kommunen. Tilsynet gjennomføres med hjemmel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 25. Flere av skolene har i flere år slitt med dårlig inneklima og gammel bygningsmasse, spesielt ved Komsa skole, Bossekop skole og Elvebakken skole. Høsten 2016 har det kommet politiske signaler om at det er ønskelig å gjøre vedtak om endringer i skolestrukturen i kommunen så snart som mulig og seneste i forbindelse med budsjettarbeidet med økonomiplanen 2017-2020. Dette saksfremlegget er en sammenfatning av tall som allerede er fremstilt i tidligere utredninger om skolestruktur og regnskap. Kostnadene for bygging og drift av ny sentralskole i Alta sentrum er beregnet ut fra gjennomsnittlige nasjonale tall slik beskrevet i kapittel 4.0, tabell 5. I tidligere saksfremlegg om skolestrukturen i Alta kommune er alle utfordringene utredet i samme sak og sett i sammenheng. I dette saksfremlegget synliggjør rådmannen løsningen på de store utfordringene i Alta sentrum/vest. Behovet for endringer i Alta Øst vil bli utredet i neste fase. Også på østsiden av Alta må det besluttes langsiktige gode løsninger på utfordringene vedrørende plassmangelen ved Saga skole, eventuell utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter og hvor vidt Elvebakken skole skal drives videre i fremtiden. I dette saksfremlegget begrunner rådmannen sin anbefaling om sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Side 39 av 85

Sak 130/16 2020. Som det fremkommer av utredningen er dette en helhetlig nødvendig omlegging av skolestrukturen i sentral-alta. Nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune må endres som konsekvens av endringer i skolestrukturen. Det vil da være naturlig å vurdere om elevene fra Amtmannsnes skal tilhøre den nye sentralskolen, i tillegg til å se på hvor grenselinjen skal trekkes mellom Bossekop skole og Gakori skole. Innsparingspotensial bygningsmessig drift og pedagogiske drift Innsparingspotensialet vil være de totale utgiftene til bygningsmessig og pedagogisk drift. Innsparingspotensialet må sees i sammenheng med kostnadene tilknyttet ny 3 eller 4 parallell skole på sentrum. Nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune vil regulere hvilke elever som skal tilhøre ny sentrumsskole og hvilke elever som skal tilhøre de skolene som ligger nærmest ny sentrumsskole. Innsparingspotensialet ved nedleggelser av nåværende sentrumsskoler sammenlignet med driftsutgifter for ny er omtalt senere i dette notatet. Potensielle inntekter ved salg av eiendommene tilknyttet nåværende Komsa skole og Bossekop skole er ikke tatt med i kostnadsberegningene, og avhenger av hvor den nye sentralskolen blir plassert geografisk. Tallene i tabell 1-3 er hentet fra regnskap 2015 og viser driftsutgifter til bygningsmessig og pedagogisk drift av noen av skolene i Alta kommune. Tabell 1. Tabellen under viser oversikt over driftsutgifter for skolebyggene i Alta kommune: avrundet til nærmeste 100,- Regnskap 2015 Virksomhet Areal bygg F. 222 F. 221 Ufordelt Annet F. 386 Adm. Drift Hj Renhold Sum kr/m 2 Alta Ungdomsskole med flere bygg 15857 1 000 7 000 407 000 1 524 000 3,0 1 270 000 3 209 000 202 Aronnes skole og grendehus 1691 211 100-17 200 43 000 163 000 0,8 339 000 773 300 457 Bossekop skole 3719 541 400-96 000 357 000 1,5 635 000 1 629 400 438 Elvebakken skole 3550 621 900-91 000 341 000 2,0 847 000 1 900 900 535 Gakori skole/grendehus 4533-117 000 436 000 2,0 847 000 1 400 000 309 Kaiskuru nærmiljøsenter 3576-92 000 344 000 1,5 635 000 1 071 000 299 Komsa skole 3200 984 100-82 000 307 000 2,0 847 000 2 220 100 694 Korsfjord oppvekstsenter 1498-38 000 144 000 0,4 169 000 351 000 234 Kvalfjord skole 460-12 000 44 000 0,4 169 000 225 000 489 Kåfjord skole og grendehus 1020 191 400-26 000 98 000 0,5 212 000 527 400 517 Leirbotn oppvekstsenter 865 127 800 30 400-22 000 83 000 0,9 364 000 627 200 725 Rafsbotn skole 2370-61 000 228 000 1,0 423 000 712 000 300 Talvik skole 1836-47 000 176 000 0,9 381 000 604 000 329 Tverrelvdalen skole 2725-70 000 262 000 1,6 656 000 988 000 363 Øvre Alta skole 2042-52 000 196 000 1,0 423 000 671 000 329 Saga skole /grendehus 3700-95 000 355 000 1,5 635 000 1 085 000 293 Sandfallet ungdomsskole 4728-121 000 454 000 2,0 847 000 1 422 000 301 SUM 57 370 2 677 700 30 400 1 000 17 200 1 472 000 5 512 000 9 699 000 19 416 300 338 Tabell 2. Side 40 av 85

Sak 130/16 Tabellen under viser oversikt over de pedagogiske driftsutgifter for skolene i Alta kommune: Skole 2015 2011 Endring Endring % Alta ungd.skole 42 750 33 698 9 052 26,86 % Aronnes skole 8 245 5 970 2 275 38,11 % Bossekop skole 19 731 18 636 1 095 5,88 % Elvebakken skole 19 704 19 303 401 2,08 % Gakori skole 21 890 21 351 539 2,52 % Kaiskuru oppv.senter 12 262 10 162 2 100 20,67 % Komsa skole 22 895 23 406-511 -2,18 % Korsfjord oppv.senter 1 131 2 759-1 628-59,01 % Kvalfjord/Rognsund skole 2 290 2 275 15 0,66 % Kåfjord skole 3 325 3 523-198 -5,62 % Langfj.botn oppv.senter 0 1 905-1 905-100,00 % Leirbotn oppv.senter 1 810 1 372 438 31,92 % Rafsbotn skole 8 887 9 084-197 -2,17 % Talvik skole 7 531 8 209-678 -8,26 % Tverrelvdalen skole 11 913 12 449-536 -4,31 % Øvre-Alta skole 10 737 9 586 1 151 12,01 % Sandfallet ungd.skole 23 253 18 721 4 532 24,21 % Saga skole 10 822 9 075 1 747 19,25 % SUM 229 176 211 484 17 692 8,37 % Tallene her er kommunens NETTO utgift til skole og SFO på hver virksomhet (hvis virksomheten har SFO). For virksomheter som også har barnehage (Kaiskuru, Leirbotn) så er barnehagekostnaden ikke tatt med. Tabell 3. Tabellen under viser det totale innsparingspotensialet ved stenging av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole: Virksomhet Utgifter bygg Utgifter pedagogisk Utgifter SUM Komsa skole 2220100 22895000 25115100 Bossekop skole 1629400 19731000 21360400 Aronnes skole 773300 8245000 9018300 SUM 4622800 50871000 55493800 Elevtall Elevtallet som legges til grunn vil være av avgjørende betydning for hvor stor en ny sentrumsskole skal være. Rådmannen legger følgende elevtall til grunn for sin anbefaling: Tabell 4. Tallene er fra siste offisielle telling gjennomført i april 2016. Side 41 av 85

Sak 130/16 Virksomhet Elevtall Komsa skole 263 Bossekop skole 276 Aronnes skole 92 SUM 631 Elevprognosene utarbeidet av Norconsult i 2012 viser at elevtallet i Alta kommune vil gå ned med 37 elever fra skoleåret 2016/ 2017 til skoleåret 2018/ 2019. Fra skoleåret 2018/ 2019 til skoleåret 2028/ 2029 vil elevtallet øke med 169 elever. Ledig kapasitet ved sentrumskolene vurderes til å være ca. 400 elevplasser. Bygningsmessige og pedagogiske driftsutgifter for ny sentrumsskole 3 eller 4 parallell Beregningene av bygningsmessige og pedagogiske driftskostnader for en fremtidig 3 eller 4 parallell sentrumsskole er basert på nasjonale gjennomsnittstall hentet fra Utdanningsdirektoratet. Tabell 5. 3 parallell sentrumsskole Driftsutgifter 588 elever 5.130.000 Pedagogiske utgifter Lærere Assistenter Administrasjon SUM 588 elever 28918032 3174089 4500000 36.592.121 Oppsummert utgifter 3 parallell 41.722.121 4 parallell sentrumsskole Driftsutgifter 784 elever 6.840.000 Pedagogiske utgifter Lærere Assistenter Administrasjon SUM 784 elever 38557377 4232118 5250000 48.039.495 Oppsummert utgifter 4 parallell 54.879.495 Side 42 av 85

Sak 130/16 Grunnlag for utregninger 28 elever per trinn. Antall elever per årsverk til undervisning 12,2. Tall hentet fra skoleporten. Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 74,1. Tall hentet fra skoleporten. Snittlønn for lærer kr. 600.000. Snittlønn for assistent kr. 400.000. Snittlønn for administrasjon kr. 750.000. Rektor, inspektør og kontorpersonell medregnet. Drifts- vedlikeholds- og renholdsutgifter har tatt utgangspunkt i 15 m2 per elev. Byggekostnader Kalkylen må i utgangspunktet oppfattes som et grovt overslag da kostnader knyttet til lokalisering, tomtas beskaffenhet og muligheter ikke kan vurderes. Heller ikke de kostnader som eventuelle krav reguleringsplan for området stiller Tar utgangspunkt i at det skal være 28 elever i hver klasse og at tilhørende gymsal skal være en flerbrukshall med tilhørende fleksible garderober som gir effektiv utnyttelse av hallen både i skole- og fritid. Det er ikke beregnet eget areal for SFO. Bruker i utgangspunktet 15 m2 BTA pr elev, noe som gir litt fleksibilitet, og dette kan mest sannsynlig effektiviseres under prosjekteringen. Legger videre til grunn en pris pr. m2 på kr. 35.000,- inkl. mva som er et forsiktig anslag og som kan oppveies noe mot muligheten for arealeffektiviseringen. Dette gir da følgende kalkyle: 3 parallellers 1-7, som består av 588 elever, gir et arealbehov på ca. 8.800 m2 og med en anslått kostnad på ca. kr 310 mill 4 parallellers 1-7, som består av 784 elever, gir et arealbehov på ca. 11.800 m2 og med en anslått kostnad på ca. kr. 415 mill En tilknyttet idrettshall/gymsal med tilhørende garderober, på totalt ca. 1.500 m2. kommer i tillegg på ca. kr 37,0 mill. Kapitalkostnader Ved investeringer med 2 % rente og 30 års nedbetalingstid vil renter og avdrag på 100 millioner innebære kostnader til renter og avdrag de første årene som vist i tabell 6: Tabell 6. Side 43 av 85

Sak 130/16 Altså i gjennomsnitt 5,217 millioner de første fire hele driftsår. 300 millioner betyr 5,217*3=15,651 millioner. 350 millioner betyr 5,21817*3,5=18,295 millioner. 400 millioner betyr 5,217*4=20,868 millioner. 450 millioner betyr 5,217*4,5=23,477 millioner. Alle tall er gjennomsnittlige årlige kostnader de første fire år. Med uendret rentenivå vil kostnadene falle med renten av de årlige avdragene hvert år. Innsparingspotensial ved etablering av ny sentrumsskole Besparelsen ved å stenge nåværende sentrumsskoler sammenlignet med å bygge en ny er vist i tabell 7, 8 og 9. Kapitalkostnadene kommer i tillegg. Alternativ 1 vist i tabell 7 tar utgangspunkt i at Bossekop skole og Komsa skole erstattes med en ny 3 parallell sentrumsskole. Alternativ 2 vist i tabell 8 tar utgangspunkt i at Bossekop skole, Aronnes skole og Komsa skole erstattes med en ny 4 parallell sentrumsskole. Side 44 av 85

Sak 130/16 Alternativ 3 vist i tabell 9 tar utgangspunkt i at Bossekop skole, Aronnes skole og Komsa skole erstattes med en ny 3 parallell sentrumsskole. De elevene som ikke får plass på ny 3 parallell skole i sentrum vil få skoleplass på Elvebakken skole eller Gakori skole. Dette reguleres av nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune. Tabell 7. Alternativ 1 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter -2220100 Besparelse pedagogiske utgifter -22895000 SUM nedleggelse Komsa skole -25115100 Bossekop skole legges ned Besparelse driftsutgifter -1629400 Besparelse pedagogiske utgifter -19731000 SUM nedleggelse Bosskop skole -21360400 SUM besparelse nedleggelse Komsa og Bossekop -46475500 Ny sentrumskole Driftsutgifter 3 parallell 5130000 Pedagogiske utgifter 3 paralell 36592121 SUM drift av ny sentrumskole 41722121 Besparingspotensiale alternativ 1-4753379 Tabell 8. Alternativ 2 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter -2220100 Besparelse pedagogiske utgifter -22895000 SUM nedleggelse Komsa skole -25115100 Bossekop skole legges ned Besparelse driftsutgifter -1629400 Side 45 av 85

Sak 130/16 Besparelse pedagogiske utgifter -19731000 SUM nedleggelse Bosskop skole -21360400 Aronnes skole legges ned Besparelse driftsutgifter -773300 Besparelse pedagogiske utgifter -8245000 SUM nedleggelse Bosskop skole -9018300 SUM besparelse nedleggelse Komsa, Aronnes og Bossekop -55493800 Ny sentrumskole Driftsutgifter 4 parallell 6840000 Pedagogiske utgifter 4 paralell 48039495 SUM drift av ny sentrumskole 54879495 Besparingspotensiale alternativ 2-614305 Tabell 9. Alternativ 3 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter -2220100 Besparelse pedagogiske utgifter -22895000 SUM nedleggelse Komsa skole -25115100 Bossekop skole legges ned Besparelse driftsutgifter -1629400 Besparelse pedagogiske utgifter -19731000 SUM nedleggelse Bosskop skole -21360400 Aronnes skole legges ned Besparelse driftsutgifter -773300 Besparelse pedagogiske utgifter -8245000 SUM nedleggelse Bosskop skole -9018300 SUM besparelse nedleggelse Komsa, Aronnes og Bossekop -55493800 Side 46 av 85

Sak 130/16 Ny sentrumskole Driftsutgifter 3 parallell 5130000 Pedagogiske utgifter 3 paralell 36592121 SUM drift av ny sentrumskole 41722121 Besparingspotensiale alternativ 3-13771679 Skoleskyss Administrasjonen har ikke utredet ekstra kostnader til skoleskyss ved bygging av ny sentrumsskole. Kostnadene vil i stor grad avhenge av hvordan de nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune vil bli vedtatt av kommunestyret. Finnmark fylkeskommune har i sin høringsuttalelse til skolestruktursaken påpekt at kostnadene sannsynligvis vil bli lavere ved etablering av ny sentrumsskole sammenlignet med utgifter til skoleskyss etter dagens skolestruktur. Alternative kostnader ved ingen endringer i skolestruktur i 30 års perspektiv Rådmannen viser til vedlegg; Kostnadsoverslag for renovering og vedlikehold av Komsa, Bossekop og Aronnes skole. Oversikten viser at det i et 30 års perspektiv vil/er renoverings- og vedlikeholdskostnader ved disse tre skolene på flere 100 mill. Tilsynsrapporter fra Komsa- og Bossekop skole viser at det er et akutt behov for omfattende renoveringsarbeider/nybygg. Vurdering: Tiden er moden for at Alta kommune gjør endringer i skolestrukturen i sentral Alta. Komsa skole må ha nybygg eventuelt totalrenoveres som påvist i tidligere utredninger og tilsyn. Det er bare et tidsspørsmål før Bossekop skole også må oppgraderes for betydelige pengebeløp. I et 30-års tidsperspektiv er det gunstig økonomisk å vedta endringer nå. Alta kommune vil spare store beløp (vedlikehold, renovering/nybygg, driftsutgifter) på å slå sammen Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til en ny moderne sentrumsskole. Faglig sett vil en ny sentrumsskole bety etablering av robuste fagmiljøer og lederteam i en topp moderne skolebygning med godt utemiljø. Side 47 av 85

Sak 130/16 Rådmannen konkluderer derfor med at det både faglig og økonomisk er å anbefale at en ny 4- parallellers skole bygges i sentrum av Alta. Når det gjelder plassering av den nye sentralskolen, må dette avklares i den videre planprosessen. Det vises i så henseende til vedlagt notat vedrørende lokalisering av skoletomt, hvor flere alternativer er utredet. Side 48 av 85

Sak 131/16 EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING Saksbehandler: Lars Hapalahti Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/3461 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14.12.2016 131/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret 2019. a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra 2019 - tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av 2019. SAKSUTREDNING: Andre saksdok.: Lov om eigedomsskatt Vedtekter for eiendomsskattetaksering i Alta kommune KSE Befaring av eiendommer ved fastsettelse av eiendomsskattetakster Vedlegg: Vedlegg 1, Sjablonelementene Vedlegg 2, Boligpriser Alta 2008 2016 Sammendrag Side 49 av 85

Sak 131/16 Saken omhandler fastsettelse av når og hvordan Alta kommune skal foreta sin lovpålagte omtaksering av eiendommer etter Eiendomsskatteloven 8A-3. Eiendomsskatteloven sier at man skal foreta en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette takseringen i inntil tre år. Saksutredning Eiendomsskatt er en frivillig lokal objektskatt som ikke inngår i inntektssystemet på samme måte som skatt på inntekt og formue. Det betyr at inntekten fra eiendomsskatt går uavkortet til kommunen i motsetning til skatt på inntekt og formue der mindre enn 1/3 går direkte til kommunen. Den viktigste begrunnelsen for å ha eiendomsskatt er behovet for å skaffe kommunen inntekter som bidrar til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Eiendomsskattetaksering er en forenklet taksering sammenlignet med salgstakst. Som grunnlag for taksering brukes opplysninger fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen). I tillegg til de objektive faktorene i Matrikkelen, som bygningstype og areal brukes det skjønnsmessige faktorer som beliggenhet, støy, etc. Til sammen danner dette grunnlaget for en eiendomsskattetakst. Områdefaktorer/sonekart er et verktøy som benyttes for å ivareta markedspriser i de forskjellige områdene i kommunen. Det å bruke faktorer som grunnlag for taksering betegnes som sjablontaksering. Det er Sakkyndig takstnemnd som utarbeider og vedtar sjablonene og takseringsreglene. Alle eiendommer skal befares før taksten vedtas. Det er nødvendig å engasjere eksterne takstmenn som kan foreslå takst på spesielle eiendommer overfor Sakkyndig takstnemnd. Dette gjelder oppdrettsanlegg, naturressursen i bergverk og kraftverk, i tillegg til kraftlinjer, telenettet, andre elektroniske kommunikasjonsanlegg, maskiner og annet produksjonsutstyr, samt vanlige næringseiendommer. Eiendomsskatteloven 14 sier at eiendomsskatten skal være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Skatteyters rettsikkerhet ivaretas gjennom at det er klagemulighet på vedtak i Sakkyndig takstnemnd. Klage behandles i første omgang av Sakkyndig takstnemnd. Dersom klagen ikke tas til følge, går saken videre til avgjørelse i Sakkyndig ankenemnd. Er skatteyter fortsatt uenig i taksten, vil han/hun kunne reise søksmål mot kommunen innen 6 måneder. Faktaopplysninger om eiendomsskatt i Alta kommune Alta kommune innførte eiendomsskatt i 1985 for verk & bruk og for boliger «i områder utbygd helt eller delvis på byvis». I 2008 ble eiendomsskatten utvidet til å gjelde for hele kommunen i samsvar med at den nye eiendomsskatteloven da åpnet for en sådan mulighet. Alta kommune har pt i alt ca. 9016 eiendommer med eiendomsskatt. Eiendommene består bl.a. av 5689 boligeiendommer, 1188 fritidseiendommer, 482 landbrukseiendommer, 500 næringseiendommer og 81 verk & bruk/tele/elkraft. Side 50 av 85

Sak 131/16 Pr. 1. juli 2016 viser statistikken for årlig eiendomsbeskatning i Alta kommune slike tall: Bolig kr 15 580 324 Næring kr 13 390 175 Verk & bruk kr 18 062 466 Landbruk kr 1 706 654 Fritid kr 1 504 814 Sum kr 50 244 433 Dersom ingen endringer skjer i resten av inneværende år, vil altså årsbidraget for 2016 være kr 50 244 433. I 2015 hadde 355 kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form. Tabellen nedenfor viser eiendomsskatten i 2015 i Alta kommune sammenlignet med enkelte andre kommuner. Kilde SSB, KOSTRA-tall. Alta Narvik Steinkjer Hammerfest Sør-Varanger Siste alminnelige taksering 2009 2010 2014 2015 2015 Skattesats verk & bruk, næring 5,5 7 6 7 6 Skattesats bolig, fritid 2 4 4 2 3 Skattefritak nye boliger, antall år 3 3 Nei Nei Nei Bunnfradrag boliger Nei 300 000 Nei 1 000 000 Nei Reduksjonsfaktor, % 20 Nei Nei Nei Nei Aldersfaktor Ja Nei Trinnvis Nei Nei Formuesgrunnlag ved verdsetting av boliger Nei Nei Nei Ja Nei Eiendomsskatt bolig 120 m² 3 000 3 920 5 640 1 925 4 896 Eiendomsskatt bolig, fritid, næring 31 898 41 144 30 985 4 943 21 331 tilsammen Eiendomsskatt verk & bruk tilsammen 17 702 75 227 17 259 211 099 25 826 Eiendomsskatt tilsammen 49 600 116 371 48 244 216 042 47 157 Nøkkelopplysninger om gjeldende regler for eiendomsskatt pr. i dag for Alta Bestemmelser som kan endres kun ved alminnelig omtaksering: Sonekart. Dette er en inndeling av kommunen i geografiske soner som brukes som et av kriteriene for å fastsette taksten. Retningslinjer/takseringsregler m/ sjablonverdier Reduksjonsfaktor. Jf neste side, 2. avsnitt. Bør tas ut av sjablonen Aldersfaktor i Alta kommune er det 1 % reduksjon pr år de 20 første årene. Det viser seg at denne ikke har blitt fulgt opp automatisk i datasystemet, hvilket betyr at den var korrekt ift hensikten kun i 2009. Etter det har den vært låst akkurat slik. Bør tas ut av sjablonen. Størrelse på tomtefeste Fritak for innmark / utmark Side 51 av 85

Sak 131/16 Bestemmelser som kan endres ved årlige vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen: Skattesats («promillen») Eventuelt bunnfradrag Skattesats: Skattesatsen i Alta kommune har ikke vært endret siden 2009, og er da fortsatt på 5,5 for verk & bruk / næring, og 2 for alle andre objekter. Loven tilsier minimum 2 og maksimum 7. Denne kan økes med maksimum 2 pr år. Bunnfradrag kontra Reduksjonsfaktor: Lovens 11 gir også mulighet for bruk av bunnfradrag for boliger. Hensikten med både bunnfradrag og reduksjonsfaktor er å ta høyde for uønskede virkninger av sjablontakst. I stedet for bunnfradrag benytter Alta kommune seg av reduksjonsfaktor på 20 %. Reduksjonsfaktoren gis til alle eiendomsskatteobjekter inklusiv næringseiendommer, samt verk og bruk, selv om det her foreligger en reell takst foretatt av autorisert takstfirma. Eksempelvis vil en boligtakst på 3 mill, og bruk av reduksjonsfaktor på 20 % gi et dobbelt så høyt fradrag i grunnlaget for beskatning, som et fast bunnfradrag på ca. 300 000. Likeledes vil f.eks. en V&B-eiendom med reell takst få de samme 20 prosentene, selv om den reelle taksten har hensyntatt alt det som reduksjonsfaktoren er ment å ivareta. Mange kommuner benytter seg heller av bunnfradraget enn reduksjonsfaktoren, og landsgjennomsnittet er på 296 000,- pr. bolig. Dersom man velger å erstatte reduksjonsfaktoren med et bunnfradrag på landsgjennomsnittet, vil altså fradraget i skattegrunnlaget kunne halveres. Informasjon til innbyggerne Administrasjonen anser at god og relevant informasjon skal kommuniseres ut til innbyggerne i 3 omganger - når sjablonmatrisen er ferdig justert, ca juni 2017 - ved oppstart av besiktigelser for alle eiendomskategorier, ca mars/april 2018 - ved utsendelse av ny eiendomsskatteseddel, ultimo februar 2019 Omtaksering eller ikke etter 10 år hvilket alternativ bør velges Eiendomsskatteloven 8 A-3 (2) sier at «Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjerde at ny taksering skal skje tidligare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste almenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.» Omtaksering hvert tiende år er hovedregelen, men kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette i maks 3 år etter at 10-årsperioden har utløpt. Side 52 av 85

Sak 131/16 En slik omtaksering gjøres for å tilpasse takstene til de endrede markedsprisene. Ved en omtaksering vil kvadratmeterpriser og eventuelt andre skjevheter kunne tilpasses dagens situasjon. Hovedregelen er at økningen av beregnet skatt ikke skal overstige 2 promille, noe som for Alta kommunes vedkommende i så fall ville tilsi 100 % økning. Alle faste eiendommer i Alta skal takseres, med unntak av eiendommer som får fritak iht. 5 og / eller 7 i lov om eiendomsskatt. Dette gjelder statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitt vis. Eiendommer som kommunene selv eier direkte er også fritatt når eiendommen ligger i egen kommune. Eiendommer som får fritak etter 7, kan også unntas fra taksering dersom det er klart hvilke eiendommer dette er. Se vedlagte lovtekst. Generelt Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 5 i lov om eiendomsskatt Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 7 i lov om eiendomsskatt Eiendommer med blandet bruk Sykehus, sykehjem etc. utover 5 fritak. Alternative løsningsmetoder Kommunestyret må gjøre vedtak om valg av metode for omtaksering. Loven gir ingen mulighet til å la takstene stå uforandret utover de frister som er satt. Alta kommune har derfor følgende alternativer: 1. Alminnelig taksering (tradisjonell metode) 2. Alminnelig taksering, men med bruk av formuesgrunnlag for boliger (nytt fra 2014) 3. Kontorjustering 4. Avvente omtaksering i maks tre år, frist 2020, 2021 eller 2022. Alternativene blir nærmere beskrevet nedenfor. 1. Alminnelig taksering med tradisjonell metode (som i dag) Denne metoden ble benyttet ved gjennomføringen i 2008 / 2009. Dermed har Alta kommune en viss erfaring og godt grunnlag. Vi ser imidlertid at det over såpass langt tidsrom skjer ganske store svingninger og lange trender i markedet og dermed også prisene, et moment som tilsier at kommunen bør utføre en tradisjonell nytaksering. Kommunen har god kunnskap om lover og regler på området, hvordan en omtaksering gjennomføres, en god matrikkel og nødvendige vedtekter og retningslinjer. Retningslinjene må imidlertid justeres noe, slik at kriteriene for takseringen gir takster av god kvalitet. Administrasjonen har opparbeidet seg relativt god kompetanse på metoden, samt at sakkyndig takstnemnd har god erfaring med sjablontaksering, og alle elementene som inngår i sjablonen. Hertil kommer at kommunen har gode verktøy til rådighet. Side 53 av 85

Sak 131/16 Takseringen bygger på en utarbeidet analyse som skal ta for seg prinsippene for takseringen: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Gruppering av eiendommer Fakta om eiendommen Eierforhold (eier og eierrepresentant) Tomt Faste installasjoner, (identifisere installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningstørrelser med areal for hver etasje. Når det gjelder areal på bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innenfor yttervegg på bygningen. Det foreligger en instruks for oppmåling iht. BRA (Matrikkelinstruksen). Areal måles for hver etasje i bygningen. Alta kommune grupperer etasjene i: Kjelleretasje Underetasje Hovedetasje Loft Faktaopplysningene hentes fra matrikkel-registeret (generell informasjon) og fra Komtek-programmet (evt. spesiell informasjon). Definisjon på type etasjer er beskrevet i matrikkel-instruksen. Vurdering av eiendommen Analysen kommer fram til gjennomsnittsverdier på de typer eiendommer en velger å gruppere eiendomsmassen i (sjablonverdier). Disse gjennomsnittsverdiene korrigeres gjennom: En vurdering i analysen av områdevise verdiforskjeller (sonefaktorer) En vurdering ved befaring om lokale forhold rundt eiendommen (ytre faktor) som medfører korreksjon. En vurdering ved befaring om lokale forhold på eiendommen (indre faktor) som medfører korreksjon. Vurdering ved befaring skal følge de rammene og retningslinjene denne analysen trekker opp for disse vurderingene. Vurdering av eiendommer er vanskelig. Sakkyndig takstnemnd i Alta kommune legger derfor tre viktige retningslinjer til grunn for vurderingene ved besiktigelse: Å være prinsipiell (likebehandling). Analysen trekker opp prinsipper som enkelttakstene må være tro mot. Å være grovkornet (produksjonsrammer). Takseringen bygger på arealstørrelser, sjablontakster, informasjon om omsetningstall, spesiell Side 54 av 85

Sak 131/16 informasjon om eiendommen. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som blir grovkornet selv om det legges opp til et meget systematisk takseringsopplegg. Å være varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil bør komme eiendomsbesitter tilgode. Gruppering av eiendommene Sakkyndig takstnemnd i Alta kommune grupperer eiendommene slik: Bolig Eneboliger, leilighetskompleks og rekkehus Andre boliger Landbruk Våningshus og kårboliger på aktive gårdsbruk - Eiendomsskattelovens 5 h) fritar «Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.» Dette betyr at kun våningshus, evt kårbolig og tilhørende garasjer og tomter kan beskattes. - Også øvrig innmark / utmark i Alta kommune er pt fritatt for beskatning, uansett aktiv bruk eller ikke. Fritid Fritidseiendommer - Eiendomsskattelovens 5 i) fritar «ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno». Eiendomsskattekontoret tolker dette slik at FeFo-areal som er regulert til f.eks boligfelt eller hyttefelt, kan beskattes fra dag én. Næring Industri og lager Forretning og kontor, herunder hotell og pensjonat Side 55 av 85

Sak 131/16 Verk & Bruk Eiendommer hvor materiell produksjon er hovedaktivitet. Hvorvidt maskiner og utstyr skal takseres som en del av bygningen, må ses på i hvert enkelt tilfelle. Generelt kan man si at dersom bygget er spesielt tilpasset produksjonsmaskinene, skal de inkluderes i taksten, ellers ikke. Festetomt til bolig og fritid beskattes for 1 000 m², jf Lov om tomtefeste 16, Finnmarkseiendommens praksis, og vedtak i Sakkyndig takstnemnd sak 07/15. Likeså tomt til våningshus og kårbolig på aktive gårdsbruk. 2. Bruk av formuesgrunnlag (nytt fra 2014), jf 8 C-1 Denne alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun boenheter. Finansdepartementet har åpnet for at kommuner som ønsker det, fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formuesgrunnlag for boligeiendommer som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Skatteetatens formuesgrunnlag baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå hvor det tas hensyn til: boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) opprinnelig byggeår boligens areal (primærrom) boligens geografiske beliggenhet og markedspriser i det enkelte område Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke tas med ved beregningen av formuesverdien og må takseres særskilt. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i eiendommenes markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Departementet har presisert i lovforarbeidene at det ikke er anledning for kommunene å justere formuesgrunnlagene. Øvrige skattepliktige eiendommer må befares og takseres på vanlig måte av kommunen. Næringseiendommer, boliger på gårdsbruk, boligdelen av kombinerte bygg som ikke er seksjonert og fritidseiendommer faller derfor utenfor. Likeledes med alle boligeiendommer som er del av tvist, eller som er i overdragelse mellom to eiere. Alle disse eiendommene må derfor befares og takseres på ordinært vis etter kommunens skattetakstvedtekter. Enkelteiendommer kan i tillegg til bolig bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Disse vil i så fall få fastsatt takst etter to ulike metoder. Næringsdelens/våningshus/fritidsdelen av tomta må takseres av kommunen, mens boligdelen vil omfattes av Skatteetatens formuesgrunnlag. Dette kan over 10-årsperioden Side 56 av 85

Sak 131/16 medføre til dels store forskjeller, ettersom formuesgrunnlaget for boliger justeres hvert år og vil være vesentlig høyere enn andre eiendommer. Det er flere utfordringer knyttet til å håndtere blandingen av to ulike takseringsmetoder, f.eks: a. Skattedirektoratet har ikke avklart om utleiebygg til boligformål eid av privatpersoner / firma er å anse som næringseiendommer eller boligeiendommer hos ligningsmyndigheten. b. For borettslag er det slik at hver enkelt leietaker får oppført ligningsverdien på sin leilighet mens eiendomsskatt til kommunen blir skrevet ut i sin helhet på hele bygget og fakturert til borettslaget. Skattedirektoratet har foreløpig ikke avklart dette. c. Kommunen gir fra seg styring av skatten, spesielt siden Skattedirektoratet er klageinstans på denne delen av eiendomsskatten. En klage på dette grunnlaget betyr at eier må bekoste ny takst for å få klagen behandlet. 3. Kontorjustering I stedet for ny alminnelig taksering kan kommunestyret med hjemmel i 8 A-4 treffe vedtak om at skattesatsen skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige takstgrunnlaget for hvert år etter tiårsfristen for den alminnelige taksering, såkalt «kontorjustering». Kontorjusteringen kan skje hvert år uten bruk av takstnemnd og befaring. En viktig ting å påse er at verdien på eiendommene etter økning er begrenset til omsetningsverdien etter eiendomsskatteloven 8 A-2(1). 4. Utsettelse Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke mer enn 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt, jfr. 8A-3. Et «særegent forhold» kan f. eks være kommunesammenslåing, men ikke Kommunevalg. Fordelene og ulempene med de forskjellige alternativene vil naturlig nok være diametralt motsatt avhengig av hvilket ståsted man har. Her inntar vi kommunens ståsted, og da kan man registrere at (Se regneark og tilhørende grafer på de neste sidene): «nytaksering» gir et stort inntektsløft allerede 1. året, og vil være stabilt hele 10- årsperioden. «kontorjustering» gir trinnvis økning av beskatningen. De første årene ligger man betydelig lavere enn «nytaksering», men i løpet av år 6 (6 %) hhv år 9 (4 %) vil «kontorjustering» passere «nytaksering». Når vi ser hele perioden under ett, vil «kontorjustering» gi et betydelig lavere resultat enn «nytaksering». Vi ser også at dette varierer mye, alt etter hvilken prosent man velger. Se eksempler de neste sidene. Side 57 av 85

Sak 131/16 Andre kommentarer en stor fordel for «kontorjustering» er at den krever betydelig mindre ressurser ved oppstart av perioden ulempen ved «kontorjustering» er at man risikerer å ikke fange opp verdisvingninger i markedet. Dersom man vedtar «kontorjustering» vil det gå minst 10 år til man neste gang kan gjøre ny alminnelig taksering ved bruk av «kontorjustering» gis det ikke mulighet til å justere sjablonen før hele 10-årsperioden er over. ved «nytaksering» vil prosessen koste noe mer, men da vil man være mere trygg på at takstene er i tråd med markedet. I regnearket nedenfor er laget noen eksempler på alternative metoder, «kontorjustering» versus «nytaksering» - av en gjennomsnittlig enebolig hhv av den totale eiendomsbeskatningen i Alta kommune. Normaløkning av eiendomsverdien for en 10- årsperiode er noe forskjellig fra sted til sted, fra 40 90 %, og for Altas vedkommende ligger den i overkant av 40 %. De oppgitte alternativene er kontorjustering 4 og 6 %, samt nytaksering 40 og 60 %. Loven tillater kontorjustering av eiendomsskatten med inntil 10 % hvert år i 10-årsperioden. I begrepet «ny takst 60 %» ligger at man foretar taksering etter en sjablon som fører til at den nye taksten er 60 % høyere enn den gamle fra 2008. Tallene er satt inn her kun for å vise virkningene. År Årlig beskatning av gjennomsnittsbolig i Alta (kr) Årlig total E-skatt i Alta kommune (1 000 kr) K.just 4 % K. just 6 % Ny takst 40 % Ny takst 60 % K. just 4 % K. just 6 % Ny takst 40 %Ny takst 60 % 2018 2 100 2 100 2 100 2 100 50 000 50 000 50 000 50 000 2019 2 184 2 226 2 940 3 360 52 000 53 000 70 000 80 000 2020 2 271 2 360 2 940 3 360 54 080 56 180 20 000 80 000 2021 2 362 2 501 2 940 3 360 56 243 59 551 20 000 80 000 2022 2 457 2 651 2 940 3 360 58 493 63 124 20 000 80 000 2023 2 555 2 810 2 940 3 360 60 833 66 911 20 000 80 000 2024 2 657 2 979 2 940 3 360 63 266 70 926 20 000 80 000 2025 2 763 3 158 2 940 3 360 65 797 75 182 20 000 80 000 2026 2 874 3 347 2 940 3 360 68 428 79 692 20 000 80 000 2027 2 989 3 548 2 940 3 360 71 166 84 474 20 000 80 000 2028 3 109 3 761 2 940 3 360 74 012 89 542 70 000 80 000 Økning 18-28 1 009 1 661 840 1 260 24 012 39 542 20 000 30 000 Side 58 av 85

Sak 131/16 Vurdering Dagens tradisjonelle sjablonmetode for Alta kommune er basert på en godt utarbeidet analyse, vedtatt av kommunestyret 23.6.2008. Denne metoden bygger i tillegg på data fra matrikkelsystemet og befaring av eiendommene. Ved en eventuell videreføring av denne metoden vil man kunne gjøre justeringer av denne analysen, f.eks sonefaktor, reduksjonsfaktor, etc, for å få frem en ønsket sjablon. Dette for å ivareta tilnærmede markedspriser for alle bygningstyper. Eiendomsskattetakstene har generelt ligget godt under markedsverdi, noe som igjen har ført til lite klager. Det er viktig å følge likhetsprinsippet når det gjelder fastsettelse av eiendomsskatt. Nytt fra 2014 er at man kan benytte seg av takster basert på likningsverdier. Ved innføring av eiendomsskatt første gang, vil bruk av formuesgrunnlag være besparende, men siden Alta kommune allerede har gode innlagte matrikkeldata og et godt fungerende system vil en tradisjonell takseringsmetode antagelig være mer hensiktsmessig både økonomisk og praktisk. Bruk av formuesgrunnlag vurderes som et alternativ for kommuner som skal innføre Side 59 av 85

Sak 131/16 eiendomsskatt for første gang, og som ikke har rutiner, systemer og sakkyndig nemnd på plass. Alternativet «Kontorjustering» er en lavkostmetode som meget vel kan anbefales å benytte - spesielt dersom man har dårlig tid, da den krever små ressurser og lite tid sammenlignet med andre alternativ. Den bygger på takstgrunnlaget fra 2009. Den største og viktigste ulempen ved «kontorjustering» er at man ikke får reelle og korrekte takster, og man kan dessuten ikke rette opp uønskede skjevheter i sjablonen, ref. vedlegg 1. Det er viktig at sjablonen er korrekt, da den benyttes daglig av eiendomsskattekontoret i behandling av enkeltsaker gjennom hele 10-årsperioden. Kostnadene for gjennomføring av en omtaksering i Alta kommune anslås grovt til ca. 4,4 millioner, uavhengig av om det benyttes formuesgrunnlag eller tradisjonell takseringsmetode, mens det for «kontorjustering» anslås ca. 0,5 mill. Herunder inkluderes kostnader til «vasking» av alle relevante registre og implementering av de nye takstene i etterkant uansett alternativ. Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke mer enn 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt. Omtakseringen kan starte i 2018, med inntektsvirkning fra 2019 eller utsettes i inntil 3 år med inntektsvirkning fra 2020, 2021 eller 2022. For å unngå unødvendig støy, må det fokuseres på god og relevant informasjon ut til alle husstander flere ganger gjennom prosessen. Kostnadene ved den alminnelige takseringa dekkes over bufferfondet under den klare forutsetning at medgåtte midler tilbakeføres i løpet av 2019. Side 60 av 85

Sak 132/16 VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER Saksbehandler: Lars Hapalahti Arkiv: 232 &00 Arkivsaksnr.: 16/3975 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14.12.2016 132/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer». SAKSUTREDNING: Saksutredning: Alta kommune gjennomførte en stor revisjon og utvidelse av eiendomsbeskatningen pr 1. januar 2009, hvilket betyr at 2019 er neste gang kommunen har mulighet til å gjøre store (og små) endringer i eiendomsskatteregimet. Kommunestyret skal fastsette når og hvordan Alta kommune skal foreta sin lovpålagte omtaksering av eiendommer etter Eiendomsskatteloven 8A-3. Eiendomsskatteloven sier at man skal foreta en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Før en slik fastsettelse må det foreligge gyldige vedtekter for prosessen. Andre saksdok.: Dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer» Høring/merknader: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Administrasjonen innstiller at vedtektsdokumentet vedtas som det foreligger. Side 61 av 85

Sak 133/16 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: F21 Arkivsaksnr.: 16/5532 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 133/16 Formannskapet 30.11.2016 41/16 Administrasjonsutvalget 23.11.2016 42/16 Eldrerådet 18.11.2016 36/16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 29.11.2016 41/16 Hovedutvalg for helse- og sosial 22.11.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom 01.08.17 vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra 01.08.18 ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017. Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i 2018. Kommunen har fått innvilget kr. 1 000 000,- i prosjektskjønnsmidler og kr. 325 000,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til 2017. Kommunen vil sende nye søknader i 2017. Kommunens egenandel på kr. 150 000 pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Tidligere behandlinger: Side 62 av 85

Sak 133/16 Eldrerådets behandling den 18.11.2016: Behandling: Følgendeforslag fremmet: Omforent forslag: Eldrerådets innspill: Eldrerådet støtter administrasjonens innstilling og ber Alta kommune følge opp dette og bidra med nødvendig økonomisk støtte slik at prosjektet blir realisert. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den 18.11.2016: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom 01.08.17 vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra 01.08.18 ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017. Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i 2018. Kommunen har fått innvilget kr. 1 000 000,- i prosjektskjønnsmidler og kr. 325 000,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til 2017. Kommunen vil sende nye søknader i 2017. Kommunens egenandel på kr. 150 000 pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Eldrerådets innspill: Eldrerådet støtter administrasjonens innstilling og ber Alta kommune følge opp dette og bidra med nødvendig økonomisk støtte slik at prosjektet blir realisert. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 22.11.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Side 63 av 85

Sak 133/16 Felles forslag fra AP,Krf: Endring i avsnitt to: Setningen «For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse». Setningen strykes og endres til: De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Innstillingen med endring vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 22.11.2016: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom 01.08.17 vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra 01.08.18 ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017. Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i 2018. Kommunen har fått innvilget kr. 1 000 000,- i prosjektskjønnsmidler og kr. 325 000,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til 2017. Kommunen vil sende nye søknader i 2017. Kommunens egenandel på kr. 150 000 pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Prosjektplan: «Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten i Alta kommune» Andre saksdok.: Fylkesmannen i Finnmark: Prosjektskjønnsmidler 2016 Tildelinger første søknadsrunde Fylkesmannen i Finnmark: Tildeling kompetanse og innovasjonstilskudd 2016 Alta kommune Bakgrunn: Side 64 av 85

Sak 133/16 Helse- og sosialtjenesten i Alta kommune opplever et økt press på alle nivå innen pleie- og omsorgstjenestene. Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og de er dårligere når de sendes hjem. Mange av disse har stort hjelpebehov. Sykere og mer hjelpetrengende pasienter medfører økt behov for pleieressurser og kompetanse i hjemmetjenesten. Tjenesten opplever også at pasienter utskrives fra sykehus med uklar / feil bestilling i forhold til hjelpebehov og rehabiliteringsbehov. Det er behov for å kvalitetssikre overgangsfasen og gjøre den mest mulig sømløs for pasienter som skrives ut fra sykehus, og fra sykestue eller korttids/rehabiliteringsavdeling. Gjennom OU-prosessen har arbeidsgruppen som utreder hjemmetjenester avdekket at vi har et behov for en mer systematisk og helhetlig oppfølging og vurdering av helsetilstanden hos bruker både før iverksetting av tiltak og ved evalueringen av disse. For at brukeren skal kunne bo lengst mulig i eget hjem må vi få til bedre samarbeidsrutiner og koordineringen av de nødvendige tiltak og tjenester rundt bruker, samt økt samhandling rundt felles plan for oppfølging. Fysio- og ergoterapitjenesten må tidligere og mer systematisk bli trukket inn i vurdering og behandling av brukerne. Kapasitet hos ergo- og fysioterapeut samt manglende samhandlingsrutiner med hjemmetjenesten er også en utfordring når det gjelder rehabilitering av hjemmeboende. Raskere og tettere oppfølging av fastleger er også en viktig faktor for å lykkes. Hjemmetjenesten har også behov for å bli bedre på kartlegging. Vi må få utarbeidet et felles kartleggingsverktøy, og rutiner for rapportering og evaluering av tjenestene til den enkelte bruker. Et kartleggingsverktøy kan bidra til å tydeliggjøre hensikt og mål med tiltaket, sikre oppfølging av det som blir kartlagt, bedre evaluering av tiltakene underveis og en hjelp til å avslutte tjenester: Bli bedre til å vurdere rett tjenestenivå og rett tjenestetype Økt behov for rutiner/prosedyrer for en tverrfaglig kartlegging av funksjonsnivå, medikamenter, ernæring, mm, før tiltak igangsettes Kommunens kapasitet på langtidsplasser på sykehjem er for liten, dette gir feil bruk av korttidsplasser. Korttidsplasser blir i lange perioder belagt av pasienter som ikke kan skrives ut til hjemmet, men venter på langtidsplass. Dette gir igjen mangel på sykehjemsplasser som kan brukes til heldøgnsrehabilitering og avlastning. Videre konsekvens er at de som ikke blir riktig/ tidsnok rehabilitert får et større hjelpebehov enn rett innsats tidlig ville gitt. Dette gjør pasientene mindre selvstendig og i behov for hjelp fra hjemmetjenesten. Det oppleves økende behov for sykehjemsplasser i Alta kommune. Dette kan forklares med økende andel eldre innbyggere, og for lite antall døgnbemannete omsorgsboliger. Sykehjemsbeboerne er blitt sykere og har ofte svært sammensatte helseutfordringer. Mange av korttidspasientene har så redusert funksjonsnivå at de ikke kommer seg hjem igjen. Dette igjen får innvirkning på tilgang til langtidsplasser og plasser som er ment til å bruke til avlastning. Manglende avlastning gjør at personer med tyngende omsorgsoppgaver blir så utslitte at de ikke greier disse over lang tid. Den omsorgstrengende får behov for langtidsplass Side 65 av 85

Sak 133/16 tidligere enn nødvendig. Konsekvensen av dette er økende behov for langtidsplasser i kommunen. Siden økning av langtidsplasser ligger noen år frem i tid så må det jobbes systematisk og forebyggende slik at vi klarer å tilby gode og faglig forsvarlige tjenester utenfor institusjon. Kommunedelplanen for Helse og sosial 2013 2020 ble vedtatt i kommunestyret 24.06.13, k- sak 66/13. Kommunedelplanen gir viktige føringer for kommunens innsats mot tjenesteområdet de nærmeste årene. Tjenesteområdets hovedmål er å tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne nå hovedmålet for tjenesten er det vedtatt ulike delmål, bl.a.: Medvirke til at brukeren ivaretar eget liv og helse. Tilby brukeren individuelt tilpassede og koordinerte tjenester ved behov. Bedre kvaliteten på tjenestene via økt medvirkning fra brukerne. Samhandle godt internt i organisasjonen, og i forhold til andre aktører Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) (omsorgstrappa). Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig. Kommunedelplanen synliggjør flere av utfordringene som helse- og sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a.: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover Hjemmebaserte tjenester har som mål å bidra til at pleietrengende og eldre skal være mest mulig selvhjulpne, og ha muligheten til å bo hjemme lengst mulig. Tjenestene skal tilrettelegges ut fra en kartlegging av den enkeltes behov, nærståendes og nettverkets muligheter til å hjelpe den enkelte. Et av tiltakene for å utsette brukerens hjelpebehov er hverdagsrehabilitering (tiltak 42 i handlingsplanen). Satsingen på hverdagsrehabilitering er også forankret i kommuneplanen «Alta Vil». Under temaet «Helse, omsorg og trivsel» vises det til at blant annet forebyggende arbeid og samhandling blir viktige innsatsområder i årene som kommer, og at det innenfor helse- og omsorgsfeltet finnes store muligheter for innovasjon og verdiskapning. Målet fra KDP om at Alta vil ha gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet videreføres i Alta Vil (mål nr.13). Kommunen har følgende strategier for planperioden: 13.a: Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse 13.b: Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av brukermedvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. Side 66 av 85

Sak 133/16 Hverdagsrehabilitering er et av tiltakene som fremmes i «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. St.meld.26 (2014-2015)». Her vises det til at erfaringene så langt tyder på at det er en god investering å komme tidlig inn med tverrfaglige ressurser, i stedet for å gi mer og mer kompenserende bistand og pleie etter hvert som funksjonsevnen reduseres. Det gir bedre liv for den enkelte og utsetter eller reduserer behovet for andre kostnadskrevende kommunale pleie- og omsorgstilbud. I regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 Omsorg 2020 er det å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig et viktig mål. I meldingen vises det til at hverdagsrehabilitering kan bli viktig for utvikling av nye forebyggende tjenester i kommunene. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Kommunen har med støtte fra Husbanken i løpet av høsten 2015/vinteren 2016 gjennomført et forprosjekt innen hverdagsrehabilitering. I forprosjektet har kommunen utredet og skapt et grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering, bl.a. gjennom erfaringsutveksling med andre kommuner og via kompetansehevende tiltak. Følgende tema har blitt utredet: Modell for hverdagsrehabiliering i Alta kommune Organisering av hverdagsrehabiliteringsteamet Målgruppe / eksklusjonskriterier Kartleggingsverktøy Kompetansebehov Alta kommune har søkt om eksterne midler til å etablere et hverdagsrehabiliterings team i hjemmetjenesten. Kommunen har fått tilsagn om kr. 1 000 000,- i prosjektskjønnsmidler og kr. 325 000,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd. Økonomiske konsekvenser Årlige driftskostnader for teamet: Tiltak 2017 2018 2019 2020 Lønn hverdagsrehabiliteringsteam 1 590 000 2 350 000 2 650 000 2 650 000 Kompetanseheving i HS 100 000 50 000 0 0 Lease biler til teamet 45 000 100 000 120 000 120 000 Kontorutstyr til teamet kr.50 000/stk 150 000 50 000 0 0 Kontorhold, husleie, overhead, mm 75 000 100 000 100 000 100 000 Prosjektledelse 75 000 50 000 0 0 Styrings- og prosjektgruppemøter 75 000 50 000 0 0 Uforutsette utgifter 60 000 30 000 0 0 SUM KOSTNADER 2 170 000 2 780 000 2 870 000 2 870 000 Side 67 av 85

Sak 133/16 For 2017 beregnes ca 10 måneders drift, da oppstart krever politisk godkjenning, samt at stillingene må lyses ut. Medarbeidere i hverdagsrehabiliteringsteamet: Det etableres 5 årsverk i hverdagsrehabiliteringsteamet: Fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling og hjemmetrenere (hjelpepleiere/helsefagarbeidere) 200 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017 (ca 10 mnd). I august 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i august 2018. Kompetanseheving: Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring hos de som skal jobbe i det tverrfaglige teamet og hos samarbeidspartnere. Opplæring kan gis i form av kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner som jobber med Hverdagsrehabilitering. Alta kommune har tre ansatte som har tatt videreutdanning i hverdagsrehabilitering som også kan fungere som ressurspersoner i opplæringsprosessen. Kompetanse og innovasjonstilskuddet vil finansiere dette for 2017. Lease biler til teamet: Hverdagsrehabiliteringsteamet vil ha behov for tjenestebiler for å reise rundt til hjemmeboende brukere. Teamet vil dele 2 biler. Leasingkostnad og driftsutgifter per bil per år kr.60 000,-. I 2017 vil teamet dele en bil, og fra august 2018 vil det være behov for en bil til. Finansiering: Kommunen har for 2016 fått innvilget kr. 1 000 000,- i tilbakeholdte skjønnsmidler og kr. 325 000,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017. Det er søkt om eksterne midler til et to-årig prosjekt, og kommunen vil sende nye søknader i 2017. Eventuelle friske midler vil bidra til å redusere kommunens driftsutgifter for 2018. Evalueringsrapporter etter utprøving av hverdagsrehabilitering fra Bergen og Stavanger kommuner viser at brukere som har prøvd hverdagsrehabilitering klarer seg bedre i hverdagen, og de trenger mindre hjelp fra hjemmesykepleien. Stavanger implementerte hverdagsrehabilitering i hele kommunen i 2014. Fra oppstart i 2012 har de hatt 620 brukere som har gjennomført tilbudet. 33 % av brukerne blir selvstendige i daglige aktiviteter og klarer seg uten tjenester etter hverdagsrehabilitering. Kommunen har hatt en nedgang i utgifter til helse- og omsorgstjenester etter innføringen av hverdagsrehabilitering. Kostnadene for alle brukere som mottar hverdagsrehabilitering er redusert med 8,5 millioner kroner en måned etter oppstart og 9,4 millioner kroner 3 måneder etter. I Bergen kommune har hverdagsrehabilitering vært prøvd ut i 3 hjemmesykepleiesoner før det i 2016 ble vedtatt at tjenesten skal innføres i hele byen. Bergen kommune har som Side 68 av 85

Sak 133/16 målsetting at tjenesten skal bli selvfinansierende gjennom redusert behov for hjemmetjenester hos de som mottar hverdagsrehabilitering. Evalueringen viser at brukerne i gjennomsnitt fikk redusert behovet for hjemmesykepleie med 2,3 timer per uke og 4,4 besøk per uke. Gevinster utover dette vil bidra til å redusere veksten i hjemmetjenester i årene fremover. Bergen kommune har beregnet at netto gevinst per bruker som gjennomfører hverdagsrehabilitering er på kr.27.000,-. Da er endret forbruk av alle andre tjenester enn hjemmesykepleie holdt utenfor gevinstberegningen, eks praktisk bistand husholdning, ergo/fysioterapi, legetjenester, støttekontakt og institusjonstjenester. I Alta kommune har vi årlig ca 60 aktuelle brukere av hverdagsrehabilitering. Dersom vi legger til grunn en gevinst på ca kr. 20.000,- per bruker (litt lavere enn Bergen kommune), vil dette kunne utgjøre en netto gevinst på kr. 1.200.000,-/år ved full drift. Dette vil finansiere 2 av stillingene i teamet. I oppstartsåret 2017 budsjetteres det med 30 brukere, dette vil finansiere 1 stilling. I kommunens opptrappingsplan for fysioterapi, vedtatt i HUHS sak 34/16, er det planlagt en kommunal fysioterapistilling i 2017 knyttet til hverdagsrehabilitering. Stillingen er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2017, men søkes innarbeidet fra 2018. Denne vil da være en buffer dersom en ikke skulle få tilsagn om ekstern finansiering for 2018. Et årsverk som hjemmetrener utgjør ca. kr. 500.000,- i årlige lønnskostnader. En omgjort stilling fra august -17 utgjør ca kr. 210.000,-. For -18 utgjør dette ca kr. 700.000,- (500.000 for stillingen som ble opprettet i -17 og 200.000 for stillingen som omgjøres i august -18) og fra 2019 kr. 1.000.000,-. Kommunens egenandel på ca kr. 50.000,- for 2018, og 150 000,- for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i driftsbudsjettet. Finansiering 2017 2018 2019 2020 Driftsutgifter 2 170 000 2 780 000 2 870 000 2 870 000 hverdagsrehabiliteringsteam Prosjektskjønnsmidler -1 000 000-600 000 0 0 Kompetanse- og innovasjonstilskudd -320 000 0 0 0 Indirekte kommunal egenandel - 500 000-930 000-1 100 000-1 100 000 (Omgjøring stillinger, prosjektledelse, kontorhold, uforutsette utgifter) Reduserte utgifter til hjemmesykepleie -350 000-1 200 000-1 200 000-1 200 000 Fysioterapistilling - opptrappingsplan -420 000-420 000 Kommunal bevilgning 0 50 000 150 000 150 000 Vurdering For å gjøre Alta kommune bedre rustet til å møte dagens og framtidige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil vi implementere hverdagsmestring som tankesett og Side 69 av 85

Sak 133/16 hverdagsrehabilitering som ny arbeidsform i kommunen fra 2017. For å få til dette vil vi etablere et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabiliteringsteamet blir organisatorisk plassert under hjemmetjenesten. Avdelingsleder for sone vest i hjemmetjenesten har personalansvar for teamet. Teamet vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og to hjemmetrenere, til sammen 5 årsverk. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres delvis via tilbakeholdte skjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. For 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i 2018. Det ønskes at de som ansettes i teamet har kompetanse og erfaring med hverdagsrehabilitering. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Teamet skal bidra til å sikre koordinering og systematisk vurdering av brukernes behov, og å utføre hverdagsrehabilitering for de brukerne som kan nyttiggjøre seg dette. På grunnlag av vurderingene etableres nødvendig strukturert oppfølging. Dette skal bidra til at pasientene kan behandles i eget hjem i stedet for på institusjon. Teamet skal kartlegge brukernes mål og behov og tilrettelegge og skreddersy et tilbud ut fra dette. Teamet skal ta ansvar for å koordinere helheten gjennom å samarbeide med andre kommunale tjenester/sektorer og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene blir en viktig samarbeidspartner. Teamet må knytte til seg og samarbeide med den kompetansen som er nødvendig for den enkelte brukeren. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. For å dokumentere effekten av prosjektet skal teamet registrere ressursinnsats og brukerresultater før, under og etter prosessen med hverdagsrehabilitering. For å ha et sammenligningsgrunnlag får hver bruker et «skyggevedtak» som er et antatt vedtak på antall hjemmetjenestetimer dersom bruker ikke hadde fått hverdagsrehabilitering. Teamet skal føre oversikt over følgende områder: Antallet brukere og hvor mange timer hverdagsrehabilitering det er blitt brukt pr. bruker. Det må vurderes om dette skal registreres under tjenestetid i profil. Resultater av kartleggingsredskapene. Ressursbruk hjemmetjeneste før og etter hverdagsrehabilitering. Det er nylig publisert en rapport som synliggjør effekten av hverdagsrehabilitering: Rapport om modeller for hverdagsrehabilitering, en følgeevaluering i Norske kommuner (Senter for omsorgsforskning vest og CHARM ved Universitetet i Oslo). Konklusjonen er at hverdagsrehabilitering gir brukerne bedre effekt enn standard tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus i et seks måneders og delvis i et tolv måneders perspektiv. Den enkeltes egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. De ansatte må jobbe sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og Side 70 av 85

Sak 133/16 reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Resultatene viser også at det er de i utgangspunktet dårligst fungerende deltakerne som fikk mest fremgang. Forskerne har ikke klart å påvise rene økonomiske gevinster, men at det er veldig sannsynlig at hverdagsrehabilitering bidrar til å utsette behovet for flere tjenester fra kommunen. Det er nærliggende å tro at de største gevinstene knyttet til hverdagsrehabilitering ligger i at man unngår å måtte ansette flere til tross for at man får flere brukere inn i helse- og omsorgstjenestene. Dette er store gevinster i seg selv, og betyr at nye måter å gi tjenester på øker kapasiteten og produktiviteten i pressede kommunale hjemmetjenester (kilde: KS). HS-administrasjonen har vært i kontakt med Fylkesmannen for å avklare om midlene som kommunen har fått tilsagn om for 2016 kan søkes overført til 2017. Fylkesmannen har bekreftet muntlig at dette kan innvilges, men at kommunen må sende en orientering om hvorfor midlene ikke vil bli benyttet i 2016 og legge ved en plan for oppstart som viser hvordan midlene skal benyttes for 2017. Dersom plan for oppstart ikke blir politisk vedtatt må midlene returneres. Side 71 av 85

Sak 134/16 FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/2603 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 134/16 Formannskapet 30.11.2016 65/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 23.11.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: UTREDNING SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER VURDERING AV SIKKERHET FORSKRIFT Andre saksdok.: Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark med veileder til 4a Bakgrunn, hjemmel og lovkrav: Kommunestyret vedtok 21. september 2015 at det skulle tilrettelegges for rasting på de vann som skuterløyper berører. Kommunen har hjemmel til å fastsette bestemmelser om kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste, jf. 4a andre ledd. Kommunen har ikke hjemmel til å vedta bestemmelser om rasting på Gamasvannet, da skuterløypa ihht gjeldende løypeforskrift ikke går over vannet. Gamasvannet var ved en feiltagelse med i vår utredning og i høringsdokumenter. Side 72 av 85

Sak 134/16 Høring/merknader: De utredningstema som er beskrevet i Forskrift 4 a er vurdert i dokumentet «Utredning av forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste» (vedlagt). Denne utredningen er hørt og har ligget til offentlig ettersyn som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Sammendrag av alle høringsuttalelser med kommentarer, vurdereringer og anbefalinger er gjort i vedlegg. Økonomiske konsekvenser: Med innføring av bestemmelser om rasting på vann vil det være behov for merking og skilting av hensyn til sikkerhet i områder som kan være utsatt for snøras og i områder med usikker is eller råker i isen. Av sikkerhetmessige, praktiske og økonomiske hensyn anbefales det å merke disse kjente områdene permanent for hver sesong. Da vil kommunen unngå å drive kontinuerlig overvåking og remerking av kjente risikoområder i stadig endring. Merkingen av disse områdene vil da kunne gjøres i forbindelse med merking av løypa, og dekkes innfor virksomhetens budsjett. Dersom merkingen skal endres med stadig endrede is- og snøforhold vil det kreve økt overvåking, arbeidsinnsats og budsjett. Vurdering av samlet belastning: I og saksutredningen med vedlegg fremgår hvordan innkomne høringsuttalelser til forslaget og konsekvensene av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt vurdering av hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljøer og sikkerhet. Etter gjeldende regelverk er det tillatt å raste på mange vann som løypa går over ved at disse i sin helhet ligger innenfor 300 meters grensa. Utredningen er gjort for 60 vann som løypa går over og som har deler av sitt areal utenfor 300 meters grensa. Det er vår vurdering at en utvidet rett til rasting på islagte vann i Alta kommune totalt sett utgjør en liten utvidelse av støysonen, og at aktiviteten i tilknytning til eksisterende løyper totalt sett ikke utvides mye. I de fleste tilfeller realiseres kun en liten utvidet rett til rasting på vannet sammenliknet med dagens rett til rasting innenfor 300 meters grensa, og aktiviteten flyttes i liten grad inn i støyfrie områder. Det er i dag ikke egne bestemmelser om hastighet ved rasting innenfor 300 meters grensa. Der hvor det anbefales at det gis bestemmelser om rasting vil det gi en reduksjon i støypåvirkning fra støykilden innenfor 300 meters grensa, ved at hastigheten senkes til 40 km/t med de nye bestemmelsene. Naturmangfold En utvidet rett til rasting vil gi motorferdsel på arealer det i dag ikke er tillatt, men dette vil være en liten utvidet påvirkning på naturmangfoldet. Etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i høringsperioden har Alta kommune gjort ny vurdering av bestemmelser om rasting i forhold til mulig konflikt med registrerte lokaliteter for sensitive arter av rovfugl, jerv og fjellrev. Disse vurderingene viser liten eller ingen konflikt til sensitive arter. Side 73 av 85

Sak 134/16 Rådmannen mener samlet belastning totalt sett er akseptabel. Rådmannen bemerker her at ved å vedta bestemmelser om rasting på Iesjávri vil dette alene utgjøre en betydelig utvidelse av støysonen, hvilket vil være en ulempe for naturmangfoldet og således vil samlet belastning blir mye større. Friluftsliv Det er påvirkninger inn i noen kartlagte friluftsområder som i dag er støypåvirket av skuterløype. Vi vurderer det som at det vil bli liten endring i støybildet totalt sett, med unntak av særlig Iesjávri og Gjerdevann (del av Jotkajavrrit). Det er ikke registrert friluftslivsområder ved Iesjávri, men områdets beskaffenhet tatt i betraktning kan vi ikke utelukke en verdi for friluftsliv. Andre områder med merkbar utvidet støysone er Kovvannet, Stuevannet og Trangdalsvannet (Autsivann). Rådmannen anbefaler ikke at det innføres bestemmelser om rasting på Iesjávri og Kovvannet. For å unngå midlertidig privatisering av områder mener vi det er riktig å ta inn en bestemmelse i forskriften om at hensetting av gompi i forbindelse med rasting ikke er tillatt. Sikkerhet På bakgrunn av tilbakemelding fra Fylkesmannen om kommunens ansvar for sikkerhet, er det gjort ny vurdering av sikkerhet på alle vann, (vedlagt). Gjennom telefonintervju med et stort kontaktnett er det innhentet erfaringskunnskap om utløpsområder for snøskred og isforhold på alle vann som omfattes av bestemmelser om rasting. Rådmannen anbefaler at kommunen tar ansvar for sikkerhet ved å merke og forby motorferdsel i områder hvor en kjenner til råker og usikker is og i utløpsområder for snøskred som framgår av NGU s Skredkart. Reindrift En utvidet rett til rasting vil gi motorferdsel på arealer det i dag ikke er tillatt, men dette vil være en liten påvirkning totalt sett. Vi mener samlet belastning for reindrifta er akseptabel. Dette støttes av høringsuttalelser. I Alta kommune har vi vår/kalvingsområder, sommer- og høstbeite, og vi har derfor ingen konflikter med reindriftsinteresser på vinterbeite. Gjennom den årlige kontakten med hver enkelt siida som berøres av skuterløypene i Alta kommune har vi kunnskap om når de aktuelle siidaene ankommer kalvingsområder/vårbeite. Konklusjon Det anbefales vedtatt forskrift med bestemmelser om rasting på islagte vann i Alta kommune. Forslaget til forskrift sammen med gjeldende 300 meters regel innebærer at det vil bli tillatt å raste på alle vann som skuterløype krysser i Alta kommune, unntatt Iesjavri og Kovvannet. Enkelte risikoområder på 27 vann er unntatt fra bestemmelsen rasting. Side 74 av 85

Sak 135/16 ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Jon-Vegar Nilsen Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 16/5528 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 135/16 Formannskapet 30.11.2016 68/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 23.11.2016 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret følger hovedregelen i parkeringsforskriften og innfører ikke betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Hovedutvalget for næring, drift og miljø ba i sitt møte den 31.10.16 om at det legges frem en egen sak i kommunestyret før nyttår som omhandler parkeringsavgiftsfritaket for elektriske motorvogner. Våren 2016 ble det i statsråd vedtatt ikrafttredelse av ny parkeringsforskrift: Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften). Loven har to sentrale punkt som gjelder elektriske kjøretøy: 34. Betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner. Kommuner kan innføre betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. 35. Lademulighet På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antall plasser. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye. Denne endringen i forskriften gir kommunene mulighet til å innføre betalingsfritak for parkeringsavgift på offentlige kommunale parkeringsplasser for elektrisk og hydrogendrevet Side 75 av 85

Sak 135/16 motorvogn, og en plikt til å tilby lademulighet. Forskriften betyr altså at elektriske og hydrogendrevne motorvogner som hovedregel skal betale parkeringsavgift på lik linje som andre kjøretøy. Elektriske biler er en gruppe kjøretøy som øker kraftig. Markedsandelen for elbiler i Norge i 2015 lå på 17.1 %, noe som var en økning på ca. 4 % fra 2014. Hittil i 2016 har økningen fortsatt men elbil salget faller litt mot slutten av 2016. Dette kan ha en sammenheng med at neste generasjons elbiler kommer for salg i løpet av 2017 og det forventes at antallet elbiler vil fortsette med sin solide økning. Med denne utviklingen øker også etterspørselen etter parkeringsplasser. Under introduksjonen av elektriske motorvogner har det vært flere insentiver for å få folk til å anskaffe og benytte seg av disse. Gratis parkering bl.a. er en av disse. I følge opplysningsrådet for veitrafikk er det i dag registrert 130 elbiler i Finnmark. Da er ikke antall elbiler som er eid av leasing selskaper tatt med. Hammerfest har i dag 21 elbiler, mens Alta har 64 elbiler. Dette er nær halvparten av total antallet av elbiler i Finnmark. Byer i Norge har på lik linje som Alta utfordringer med at en stor andel av offentlige kommunale parkeringsplasser benyttes til arbeidsplassparkering. Ser vi bl.a. på Trondheim kommune som på mange måter er en av foregangskommunene angående parkering i Norge har de bestemt at elbiler skal betale parkeringsavgift på lik linje som andre motorvogner. Slik det ser ut nå følger både Hammerfest og Tromsø kommune med samme beslutning. Vurdering: Antall elbiler i Norge øker for hvert år. Når nå en ny generasjon elbiler er på trappene (som bl.a. har lengre kjørelengde) er det å forvente en økning av denne kjøretøygruppen. Alta kommune er i en utvikling der det nå er fokus på å reise kollektivt. I klimaforliket fremkommer det at all persontrafikk i voksende byområder skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Dette oppfattes som et signal om at elbiler ikke skal prioriteres som transportmiddel til sentrum. Administrasjon mener derfor at det også vil være viktig å stimulere eiere av elektriske og hydrogendrevne motorvogner til å reise kollektivt, og ikke bare eiere av kjøretøy som går på fossilt brennstoff. Alta kommune er i dag i en utvikling der det blir mindre gateparkering og bilparkeringen skal på sikt flyttes inn i parkeringshus. På sikt vil størsteparten av gateparkering som Alta kommune i dag tilbyr kunder være historie, og «kampen» om gateparkering vil øke. Vi opplever i dag at flere og flere eiere av elektriske og hydrogendrevne motorvogner benytter seg av de offentlige kommunale parkeringsplassene som arbeidsparkering som følge av at denne gruppen i dag er unntatt parkeringsavgiften. Det er derfor sannsynlig at et betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner vil bidra til å øke andelen som reiser med denne gruppen kjøretøy til arbeid. I parkeringsforskriftens 35 stilles det krav til at det skal være tilstrekkelig antall ladeplasser slik at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Vi må derfor forvente å investere i et betydelig antall ladestasjoner. Dette som en direkte årsak av at elektriske motorvogner kan stå gratis å okkupere en ladestasjon så lenge en ønsker. Skal Alta kommune være i stand å tilfredsstille forskriftens 35 uten å gjøre store investeringer i ladestasjoner, samt driften og vedlikeholdet av disse er vi avhengig at vi oppnår en hyppig Side 76 av 85

Sak 135/16 rotasjon på parkeringsplassene. Spesielt gjelder det på ladestasjonene slik at det samsvarer med formålet som i all hovedsak er nødlading. Alta kommune må uansett legge bedre til rette for ladestasjoner til elektrisk motorvogn slik at det oppnås et tilstrekkelig antall. Administrasjonen har som målsetning å legge bedre til rette for handels- og besøksparkering samt ivareta parkering for forflytningshemmede. Dette kan gjøres ved å redusere andel arbeidsparkering på offentlige kommunale parkeringsplasser slik at plasser frigjøres til denne gruppen. Ser vi på utbyggingen av Alta nærsykehus og den planlagte Amfi utvidelsen vil dette få store konsekvenser for kommunale offentlige parkeringsplasser og gateparkeringen vil bli kraftig redusert. I tillegg bygges nye leiligheter som ikke har tilrettelagt parkering for sine beboere (nye leiligheter i bygg ved P1). Ved en videreføring av betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner kan det medføre at disse beboerne ved denne gruppen kjøretøy kan bruke de offentlige kommunale parkeringsplassene nærmest som sin egen private parkeringsplass, vederlagsfritt. Administrasjonens anbefaling Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at hovedregelen i parkeringsforskriften om innføring av avgiftsparkering for elektriske og hydrogendrevne opprettholdes og at det ikke innføres betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner. På ladestasjoner som er eid og driftes av kommunen anbefaler administrasjonen at brukerbetaling for lading inngår i parkeringsavgiften. Side 77 av 85

Sak 136/16 IKA FINNMARK IKS 2016 - GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 16/279 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 136/16 Formannskapet 30.11.2016 Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til endring av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS, vedtatt av representantskapet 21.04.16 endringene er merket med rødt Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016 2019 for IKA Finnmark IKS Gjeldende selskapsavtale for IKA Finnmark IKS, vedtatt av representantskapet 15.03.11. IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, vurdering av alternativer av 26.08.15. IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, trinnvis utbygging av eksisterende lokaler, Alt 1 av 30.09.15 Andre saksdok.: Brev fra IKA Finnmark IKS av 01.08.16 Bakgrunn: Alta kommune er deltaker i IKA Finnmark IKS. Det samme er alle andre kommuner i Finnmark, samt fylkeskommunen. Av eierskapsmeldingen til Alta kommune fremgår: «Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal fungere som arkivdepot for eierne. Selskapet skal fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommune samt motta, oppbevare og tilgjengelig gjøre privatarkiver. Side 78 av 85

Sak 136/16 Selskapet kan delta i andre selskap som tjener hovedformålet. IKA Finnmark IKS har ikke erverv som formål, men kan selge kompetanse og arkivtjenester til andre så lenge dette ikke går utover hovedformål. (Selskapsavtalen 4). Alle deltakerne har en representant i representantskapet, men med ulik stemmegivning; Finnmark fylkeskommune og Alta kommune sine representanter har tre stemmer, Sør- Varanger kommune og Hammerfest kommune sine representanter har to stemmer mens de andre kommunenes representanter har én stemme hver.» Følgende sitter i representantskapet for Alta kommune: Ronny Wilhelmsen Styre velges av representantskapet og består av 5 medlemmer. Fungerende styreleder er pt tiden, nestleder i styret Arne Dahler, frem til våren 2017. I tillegg er Monika Olsen styremedlem. Porsanger kommune er vertskommune og leier lokaler av Staten Vegvesen for fremleie til IKA Finnmark IKS. Leieavtalen mellom IKA Finnmark IKS og Porsanger kommune går ut 01.10.17. Statens vegvesen har uttrykt ønske om å avhende bygget i nær fremtid. IKA sitt arkivdepot er tilnærmet fullt og det er behov for mere depotplass, noe både styret og representantskapet har jobbet med i de senere år. Flere alternativer har vært vurdert og utredet, og en har kommet frem til at det mest fordelaktige er å kjøpe dagens lokaler og bygge ut depot trinnvis. Det vises til Norconsult sine rapporter: * IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, vurdering av alternativer av 26.08.15. * IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, trinnvis utbygging av eksisterende lokaler, Alt 1 av 30.09.15 1.byggetrinn består av en utbygging på 400m2 magasin, samt mottaksrom og teknisk rom med utstyr, med en ramme på 36.9 mill, inkl. beregnet kjøpesum for bygget på 13 mill, noe som innebærer låneopptak. Lånerammen i selskapsavtalen må være stor nok til å dekke lånebehovet for 1. trinn av utbyggingen og gi rom for fremtidig lånebehov. 9Dagens selskapsavtale har en låneramme på 2 mill, ønskes endret til 50 mill I tillegg til endringen i vilkår for låneopptak, ønsker IKA Finnmark IKS flere justeringer i selskapsavtalen: 5 o Nåværende selskapsavtale 5 omhandler både eierandel og om selskapets inntektssystem: Eierandeler endres hvert 4. år på bakgrunn av endring i folketall, noe som innebærer at selskapsavtalen må til behandling i alle eieres kommunestyrer/fylkesting hvert 4. år. o Det bør derfor skilles klarere med å dele paragrafen i a) eierandel og b) eiertilskudd 8 Her ønskes det tatt inn en presisering vedrørende varamedlemmer Side 79 av 85

Sak 136/16 Representantskapet har den 21.04.16 behandlet endringer av selskapsavtalen og vedtatt følgende endringer som er merket med rødt i forslaget til ny selskapsavtale, se vedlegg. For å endre selskapsavtalen, må samtlige eiere behandle saken i kommunestyrene og det må fattes likelydende vedtak i alle kommunestyrer/fylkesting. Høring/merknader: Saken har vært drøftet internt i Fellestjenesten Økonomiske konsekvenser: I et IKS har eierne følgende økonomisk ansvar, jfr. eierskapsmeldingen: Kommunens økonomiske ansvar og risiko Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelsene svarer til deltakerens Eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. Ved opptak av nye deltakere må ansvarsdelen endres, og nye deltakere vil bli ansvarlige etter sin andel også for Selskapets eldre gjeld dersom intet annet fremgår av selskapsavtalen. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. I vedtatt budsjett 2017 og Økonomiplan 2017 2020 for IKA Finnmark IKS fremgår følgende bidrag fra Alta kommune: I Alta kommunes økonomiplan er kostnaden prisjustert til faktisk 2017 nivå, på 844 tusen i hele planperioden 17-20. Økningen som kan forventes fra 2017 til 2018 blir en del av prisjusteringen av økonomiplanen fra 2017 til 2018, slik det er for endring av medlemsbidrag til alle IKSer kommunen. Alta kommunes eierandel i driftstilskudd utgjør i hht til nåværende avtale 21,977 %. Ihht til revidert selskapsavtale 20,865 %. Alta kommunes eieransvar på 20,865 % omhandler både driftstilskuddet og ansvar for lånegarantien på 50 mill. Vurdering: Kommunestyret har tidligere fattet vedtak om at Alta kommune skal dekke sitt behov for depot via deltakelse i IKA Finnmark IKS. Spørsmålet nå er derfor om Alta skal godkjenne de Side 80 av 85

Sak 136/16 forslag til endringer som fremkommer i selskapsavtalen som representantskapet har vedtatt 21.04.16. For Alta kommune betyr kjøp av bygg og utvidelse av depot i IKA Finnmark IKS en økning i årlige driftskostnader iflg budsjett/økonomiplan 2016 2019 fra IKA Finnmark IKS, jfr. vedlegg. I tillegg vil Alta kommune påta seg et økt garantiansvar for låneopptaket. Til tross for økte driftskostnader og økt garantiansvar, vil rådmann anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til ny selskapsavtale for IKA Finnmark IKS, da Alta kommune er avhengig av å kunne levere arkivmaterialet til depot. Side 81 av 85

Sak 137/16 BRUK AV OVERTID 2016 Saksbehandler: Linda Pedersen Arkiv: 530 Arkivsaksnr.: 16/5531 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 137/16 Formannskapet 30.11.2016 44/16 Administrasjonsutvalget 23.11.2016 Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Bakgrunn: Det er fra politisk hold bedt om en redegjørelse for overtidsbruken i Alta kommune. Personalavdelingen har tatt ut oversikter som viser overtidsbruk de siste 3 år og pr oktober lønn 2016 pr tjenesteområde, ansvar og person. I oppsummeringen vises både antall timer overtid og hvor mye som er utbetalt. Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil: 10 timer i løpet av 7 dager. 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker. 200 timer i løpet av 52 uker. I tillegg kan det inngås avtale med tillitsvalgte på inntil 20/50/300 timer og deretter Arbeidstilsynet på inntil 25 t i løpet av 7 dager, 200 timer i løpet av 26 uker og 400 timer innen 52 uker. Maks grense skal aldri overstige 400 timer de siste 52 uker. Oversikten viser at overtidsbruken har økt for hvert år for alle tjenesteområder med unntak av Fellestjenesten og ASU. Det ser også ut til at Drift/utbygging har hatt mindre overtidsbruk Side 82 av 85

Sak 137/16 i 2016 enn tidligere år forutsatt samme utvikling for resten av året. Helse og sosial står for ca 53 % av overtidsbruken i 2015 og oppvekst/kultur for ca 38 %. Pr oktober lønn (dvs tom rundt 25. september) ligger fordelingen på hhv 59 % og 33 %. Rådmannen har fokus på å redusere bruk av overtid, samt se sammenhengen mellom bruk av overtid og sykefravær. Nedenfor er det satt opp grafer som viser både overtid og sykefravær i samme perioder, innen de ulike tjenesteområdene. Rådmannen har i denne saken valgt å ta med en oversikt over hvilke virksomheter har overtidsbruk på over 500 timer så langt i 2016: Side 83 av 85