Modernisering av offentlig sektor gir hodebry

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 31/2012 Fredag 14. september 1. Modernisering av offentlig sektor gir hodebry 2. Konferanser, kontrakter og kriterier 3. Kommune-erfaringer med innovasjons-anskaffelser 4. Dropper konkurranseutsetting blir for dyrt 5. Honorarstrid om tevlingsprega dialog 6. Krever spesialdomstol for anskaffelsesklager 7. Medisinsk kvalitet tel lite for val av tenesteytar 8. Når har et småkjøp internasjonal interesse? Modernisering av offentlig sektor gir hodebry Modernisering av offentlig sektor skaper utfordringer i forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. Nye organisasjonsformer tas i bruk, ikke minst samarbeid mellom f.eks. kommuner om tjenesteproduksjon. Ok, sier EU-domstolen, men samtidig må det offentlige ta hensyn til EØS-rettens formål om å åpne markedet for offentlige anskaffelser og sikre konkurransen på dette marked. Domstolen har forsøkt å finne den rette balansen mellom disse hensynene. En fersk avhandling fra Universitetet i Oslo tar for seg disse problemstillingene. Det er mye usikkerhet knyttet til EU-reglene om anskaffelser i offentlig sektor. EUdomstolen åpner døra på gløtt for at sektoren selv skal kunne vurdere hva som er beste måte å organisere seg og oppgavene sine på. Samtidig krever den at det offentlige må sikre konkurransen på markedet for offentlige anskaffelser. Janicke Wiggen disputerte nylig ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor: Kontraktsbegrepets grenser». Til forskning.no sier hun bl.a.: Modernisering - På mange måter har de siste tiårs modernisering av offentlig sektor satt problemstillingen knyttet til organisering, marked og innkjøp på spissen. Når man da har modernisert hele sektoren og satt mange tjenester ut i for eksempel aksjeselskaper, blir problemstillingen om anskaffelsesdirektivet gjelder mellom disse aktørene svært aktuell, forteller hun. - Det har vært et omdiskutert spørsmål når regelverket gjelder. EU-domstolen har sagt at regelverket gjelder også mellom offentlige aktører. På den andre siden har domstolen 1

sagt at noe samarbeid mellom offentlige aktører skiller seg såpass fra vanlige kontrakter at det likevel faller utenfor direktivet. Eksempler kan være når to kommuner samarbeider om avfallshåndtering, ved at hver av dem henter søppel i begge kommunene annenhver uke. Eller de kan samarbeide ved å opprette et selskap som tar seg av avfallshåndteringen for begge to, og som ikke har noen egentlig selvstendighet fra noen av dem, og heller ikke tilbyr tjenester i markedet ellers. Rett balanse - EU-domstolen har sagt at offentlig sektor til en viss grad får lov til å benytte moderne organisasjonsmåter for å oppnå fleksibilitet og lønnsomhet. Offentlig sektor gis dermed frihet til å vurdere hva som er beste måte å organisere seg selv og oppgavene sine på. Men samtidig må det offentlige ta hensyn til EØS-rettens formål om å åpne markedet for offentlige anskaffelser og sikre konkurransen på dette markedet, forteller forskeren som nå er advokat i Advokatfirmaet Hjort DA. Regelverket for anskaffelser handler i praksis om hensynet til nasjonalstatenes rett til selvstyre, i møte med kravet om frie markeder og markedenes effektivitet. EU-domstolen har forsøkt å finne en balanse mellom de to hensynene. Det vil alltid være uenighet om man har funnet rett balanse, men domstolens praksis åpner for at man kan ivareta begge hensyn, mener Wiggen. - Det avgjørende er om samarbeidet faller innenfor eller utenfor kontraktsbegrepet i anskaffelsesregelverket. Denne grensen er det EU-domstolen som har dratt opp og som stadig er i utvikling og endring. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konferanser, kontrakter og kriterier Konferanse om Statens standardavtaler i oktober, nettverksmøte om sosialt ansvarlig produksjon/etisk handel i september og workshops om smartere innkjøp så vel i september som oktober. Universitetet i Oslo (UiO) skal ha sin årlige innkjøperdag, seks entreprenører kjemper om E39-kontrakt, og 45 leverandører møtte opp da det ble informert om storkontrakten knyttet til neste generasjons kjernenett i helsesektoren. I Sverige utvikles bærekraftige kriterier for kjøp av medisinsktekniske produkter, og en dansk konkurranseutsettingsavtale forutsetter kanalisering av noe av besparelsene direkte inn i konkret aktivitetstilbud. SSA-konferansen 2012 Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) inviterer til årets SSA-konferanse 17. oktober på Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo. Dette er en årlig møteplass for alle som arbeider med Statens standardavtaler (SSA) i offentlig eller privat sektor. Temaene for årets konferanse er praktisk rettet og belyser aktuelle spørsmål knyttet til IT-kontrakter og kontraktsoppfølging, både fra leverandørog oppdragsgivers perspektiv. Målet med konferansen er å bidra til økt kompetanse ved bruk av Statens standardavtaler. Deltakerne forutsettes å ha noe kjennskap til SSA fra før. For program og påmelding, se her. 2

Fortsatt ledige plasser på nettverksmøte om sosiale krav 18. september Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Initiativ for etisk handel (IEH) inviterer til nettverksmøte om krav til sosialt ansvarlig produksjon/etisk handel i offentlige anskaffelser tirsdag 18.september kl. 13 15 i Difis lokaler på Grev Wedels plass 9, 2.etg. Nettverket for sosiale krav i offentlige anskaffelser er opprettet for at innkjøpere skal ha en møteplass for å diskutere og lære hvordan vi forholde oss til ansvaret Regjeringen oppfordrer oss til å ta: Å sikre rettferdig produksjon av varer som kjøpes inn for norske skattepenger. Tema for møtet er kravstilling og oppfølging av krav til sosialt ansvarlig produksjon, og nytt skjema for egenrapportering og hvordan tolke svar fra leverandører vil bli gjennomgått. Råd og hjelp får du også på http://anskaffelser.no/tema/sosialt-ansvar. NB: Påmeldingsfristen er forlenget - til 18. september kl. 1000. Påmelding til sosialtansvar@difi.no. Innkjøperdag på Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo (UiO) arrangerer sin årlige innkjøperdag 19. september. Blant temaene er e-handel, lederperspektivet og etikk. Avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi skal bl.a. ta for seg hva bruk av e-handel kan bety for ledere, mens NHO-advokat Arnhild D. Gjønnes tar for seg hva som er UiOs viktigste oppgaver som oppdragsgiver sett i et lederperspektiv. Advokat Kristian Dahle Trygstad i ALT advokatfirma foredrar om evaluering og evalueringsmodeller i et etisk perspektiv, mens seniorrådgiver Henriette M. Grønn, First House, skal gi innspill til forbedringer innenfor offentlige anskaffelser. UiOs anskaffelsesstrategi 2012-2016 er tema for UiOs innkjøpssjef, Jacob M. Landsvik. Smartere innkjøp «kysten rundt» Metoden som skal bidra til smartere innkjøp, presenteres i løpet av høsten på workshops «kysten rundt» i regi av Nasjonal program for leverandørutvikling. Det er en tre-stegs metode, der bærebjelken er dialog med leverandørmarkedet før selve konkurransen settes i gang. Startskuddet for workshop-turneen gikk i Oslo, dit programmets partnerskap var invitert. Neste arrangement var fulltegnet og ble gjennomført i Oslo tirsdag 11. sept. Nå er det tid for Bergen tirsdag 18. september, Trondheim tirsdag 25. september, Tromsø onsdag 26. september og Oslo torsdag 11. oktober. Seks kjemper om E39-kontrakt Seks entreprenører er med i kampen om kontrakten om å få bygge delparsell en mellom Harangen og Halsteinbrua på E39, melder Statens vegvesen. Prisene varierer fra 171,8 til 218,3 millioner kroner. Følgende entreprenører har levert tilbud: Skanska, Implenia, Risa, Kruse Smith, E. Pihl & Søn og PEAB.- Vi er svært fornøyd med å ha fått inn seks tilbud på denne jobben som både består av tunnelsprenging og betongarbeider, sier prosjektleder Svein Soknes i Statens vegvesen. Totalt har strekningen en lengde på snaut 2,6 kilometer. Prosjektet skal være klart for trafikkåpning høsten 2014, og helt ferdig sommeren 2015. Storkontrakt fristet IKT-leverandører Rett før sommeren deltok 45 leverandører på infomøtet om neste generasjons kjernenett. Her ble det orientert om den største enkeltstående kontrakten i landet på dette området i dag, sett i et lengre perspektiv 8 til 15 år. Norsk helsenett SF (NHN) arrangerte møtet sammen med IKT-Norge på Park Inn Gardermoen. Den første fasen i 3

prosjektet er kunngjøring av prekvalifiseringen i oktober. Da må hovedleverandørene levere en søknad til NHN for å bli kvalifisert til å delta i konkurransen. Så kommer det en dialogfase i 2013 og til slutt implementering i 2014. Konkurransen skal gjennomføres som "konkurransepreget dialog", og vil ta et års tid. Bærekraftige kriterier for medisinskteknisk utstyr Miljöstyrningsrådet i Sverige utvikler kriterier for medisinsktekniske produkter i samråd med EU-kommisjonens miljødirektorat. Kriteriene skal kunne benyttes i bærekraftige anskaffelser og vil være fritt tilgjengelige for innkjøpere når de er klare. Kriteriene er for tiden ute på høring og skal etter planen være klare for bruk neste høst. Energikrav i forbindelse med bruk står sentralt på kriterielisten. Andre bærekraftsaspekter omfatter materialer, design, kjemikalier og sosiale hensyn. Kravlisten skal være den første i verden i sitt slag, heter det. København øremerker innkjøpsbesparelser En ny avtale om å konkurranseutsette rengjøringen av Københavns kultur- og idrettslokaler fører til en besparelse på snaut 80 millioner kroner over fire år, fremgår det av en pressemelding. Kontrakten gikk til Danmarks største rengjøringsselskap, Alliance Plus, og inneholder et vilkår om at en vesentlig del av besparelsen på forhånd settes av til å forbedre de eksisterende tilbudene på kultur- og friluftsområdene i kommunen. Det blir opp til de enkelte institusjonene selv å avgjøre om man vil benytte den nye avtalen. De som benytter seg av den, får beholde halvparten av besparelsene, som direkte skal omsettes i utvikling og forbedring av sport- og kulturaktivitetene. Kommune-erfaringer med innovasjons-anskaffelser Erfaringene fra svenske kommuner, regioner og landsting som har forsøkt seg på innovasjonsanskaffelser er nå samlet mellom to permer. En lang rekke råd og anbefalinger fins her: Dialog med næringslivet, tydelige signaler fra politisk og administrativ ledelse, grundige forberedelser og bruk av tjeneste- og byggkonsesjoner, konkurransepreget dialog og innkjøpssentraler anbefales. Tjenester, byggentrepriser, energieffektivisering og miljøspørsmål egner seg best for innovasjonsanskaffelser, heter det. Publikasjonen «Innovationsvänlig upphandling erfarenheter från kommuner, landsting och regioner» er utgitt av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), søsterorganisasjon til KS. Åtte innovasjonsvennlige anskaffelser er studert ved å gjennomgå anbudsdokumentene, gjøre intervjuer med kontaktpersoner og dessuten sette seg inn i annen dokumentasjon knyttet til konkurransene. Kommuner, landsting (fylkeskommuner) og en innkjøpssentral utførte konkurransene. Gjennom å oppsummere erfaringene, fant SKL at det var enkelte nøkkelfaktorer som var av betydning dersom innovasjon i offentlige anskaffelser skulle stimuleres. I bunn og grunn, heter det, dreier det seg om holdninger om hvordan ledende politikere og tjenestemenn ser på sine roller: Ser de på seg selv om en produsent av velferdstjenester eller har de et bredere samfunnsoppdrag? 4

Innovasjonsstrategi En måte å stimulere til kreativitet og innovasjon er at kommuner, landsting og regioner aktivt tar stilling til hvordan man ser på innovasjonsspørsmål. Region Skåne har f.eks. utviklet en innovasjonsstrategi, der offentlig innovasjonsanskaffelse løftes fram som et viktig verktøy. Men, presiseres det i publikasjonen, overgripende mål må omsettes og konkretiseres i virksomheten. For å unngå at visjonene og målene forblir visjoner og mål kreves det at beslutningstagerne medvirker til å omsette dem til handling. Den politiske ledelsen må signalisere forventninger ut i virksomheten, og signalsystemet til anskaffelsesfunksjonen er av spesiell betydning. Evne og vilje til å håndtere risiko er vesentlig. Gjennom godt forarbeid kan imidlertid risikoeksponeringen reduseres både for oppdragsgiveren og leverandørene. Forskning peker på at beslutninger som tas nede i organisasjonen øker risikoaversjonen. Av den grunn bør anskaffelsesspørsmål mer sees på som strategiske, ikke minst ut fra at ledelsen har en bedre mulighet til å gjøre en overgripende risikobedømmelse. Hvor skal det skje? Dersom kommuner, landsting og regioner ønsker å utvikle mer innovasjonsvennlig anskaffelser, bør man overveie på hvilket eller hvilke områder det skal skje. I flere av eksemplene som ble studert, bestrebet man seg på å få dialog med næringslivet. Dels ønsket oppdragsgiverne en oversikt over hvilke varer eller tjenester som var tilgjengelige i markedet, dels å finne den konkurranseform som gå best muligheter for ideer og synspunkter. Dialogbehovet er større når virksomheten fokuserer på egen behov gjennom å benytte funksjonskrav i stedet for å benytte tekniske krav i konkurransedokumentene, heter det. Tidkrevende Det dreier seg om tidkrevende prosesser når man skal gjøre innovasjonsvennlige anskaffelser, og forstudier og prosjektkonkurranser kan med fordel benyttes for å analysere ulike hindre og utfordringer. I rapporten slås det dessuten til lyd for samarbeid mellom kommuner, landsting og regioner for å benytte felles kjøpermakt, styrke anskaffelseskompetansen og holde nede den enkeltes kostnader i forbindelse med slike anskaffelser. Rapporten finner du her. Dropper konkurranseutsetting blir for dyrt Kommuner og andre lokale myndigheter overtar mer og mer driften av viktige samfunnstjenester selv når kontrakter med private leverandører løper ut. Blant årsakene er at anskaffelsesprosess og kontraktoppfølging ofte øker kostnadene for tjenesten opp til 10 prosent eller mer utover kontraktsprisene. Dette fremgår av en fersk analyse fra den europeiske fagforeningen for offentlig ansatte tjenestearbeidere. Bedre kontroll er en annen grunn bak denne trenden, likeledes at de ikke er fornøyde med de private leverandørenes prestasjoner. 5

Analysen er foretatt av PSIRU (Public Services International Research Unit) på oppdrag av European Federation of Public Service Unions (EPSU). EPSU representerer mer enn 270 fagforeninger, deriblant et dusin norske. Nærmere åtte millioner offentlige tjenestearbeidere er medlem av foreninger tilsluttet EPSU. Analysen viser at europeiske kommuner som var tidlig ute med å privatisere eller konkurranseutsette tjenesteutførelse, nå i stedet velger å utføre tjenesten selv. Denne trenden støttes av funn i en studie utført ved Leipzig-universitetet fra i fjor. Den omfattet over 100 tyske kommuner og andre lokale myndigheter, og konklusjonen var at trenden nå går i retning av at den offentlige sektoren i større grad overtar ansvaret for driften av tjenestene. Det gjelder i førte rekke avfallshåndtering, energi- og vannforsyning og kollektivtransport. Fransk vannforsyning I Frankrike har eksempelvis etter hvert svært lange kontrakter for vannforsyning 25-30års konsesjoner løpt ut uten at de er konkurranseutsatt på nytt. Tilsvarende når det gjelder energiforsyning i Tyskland. Også kortere kontrakter fem-sju år er tidvis ikke konkurranseutsatt igjen. Tyskland, Storbritannia, Finland, Ungarn og Frankrike er blant landene som er blitt studert i analysen. En av hovedårsakene til at kontrakter som løper ut ikke konkurranseutsettes på nytt, er at myndighetene ikke har vært tilfredse med de private operatørenes gjennomføring av kontrakten. En annen årsak er, som myndighetene hevder, at det å drifte tjenesten i egenregi gir kostnadsreduksjoner og økt effektivitet. Dessuten mener energimyndighetene i Tyskland at det å drive tjenesten selv innebærer økt lokal kontroll. Konkurranseutsetting koster En annen fordel med å unnlate å konkurranseutsette, er at det hindrer kostnader og problemer knyttet til hele tiden å forholde seg til en ekstern leverandør. Kostnadene knyttet til anskaffelsesprosessen og kontraktoppfølgingen kan løpe opp 10 prosent eller mer i tillegg til de kontraktfestede kostnadene. I Paris har kommunen overtatt driften for vannforsyningen etter at en rekke kontrakter med private løp ut i 2010, og det førte til en prisreduksjon på åtte prosent, fremgår det av analysen. Noen tjenester krever dessuten betydelige investeringer, og offentlige myndigheter kan så å si alltid låne penger på gunstigere vilkår enn private selskaper. Dette var et viktig forhold da de store offentlige-private prosjektene innenfor transport i London ble overtatt av det offentlige selv, en beslutning som «smittet» til mange andre tilsvarende prosjekter, heter det i analysen. Forklaringen var behovet for refinansiering, og de besparelsene man oppnådde ved offentlige penger lån til en lav rente. Analyserapporten finner du her. Honorarstrid om tevlingsprega dialog Ein mogeleg aukande bruk av tevlingsprega dialog har i Danmark ført med seg strid mellom kommunar og byggherrar på den eine sida og tilbydarar innanfor bygg og anlegg på den andre. Dei sistnemnde meiner at byggherrane ved hjelp av denne tevlingsforma kan skaffe seg rådgjeving og annan kompetanse frå 6

tilbydarane utan å måtte betale for det. Derfor er tilbydarane skeptiske til meir bruk av denne tevlingsforma utan at dei som er med, får honorar. Striden tek utgangspunkt i den økonomiavtalen som er gjort mellom Kommunernes Landsforening (KL) og regjeringa for det komande året. Avtalen kan føre med seg auka bruk av såkalla opne tilbodsformer som til dømes tevlingsprega dialog og tevling med tingingar, heiter det. Men óg arbeidet som går føre seg i EU med dei nye innkjøpsdirektiva, er ei kjelde til striden. Her vert det mellom anna lagt opp til meir bruk av tevlingsprega dialog. Kommunane er svært positive til meir bruk av tevlingsprega dialog, fordi han gjer det mogeleg å finne fram til det beste resultatet for det ferdige produktet. Bygherreforeningen meiner òg at tevlingsprega dialog er framtida. I Dagbladet Licitationen seier ein representant for foreininga at denne tevlingsforma eignar seg best i dag. Tida då ein byggherre sat for seg sjølv og meisla ut tevlingsdokumenta er over. No er moderne byggeprosjekt så komplekse at det er naudsynt med ein lengre prosess for å få til eit godt resultat, hevdar foreininga. Då kan tevlingsprega dialog eigne seg. Skeptikarane Dei danske foreiningane for entreprenørar, rådgjevararar, arkitektar og handverkarar er heilt usamde med kommunane og byggherrane. Tevlingsprega dialog kan nok vere positivt for svært spesielle kjempetevlingar, men er ikkje ei tevlingsform som kan veljast når det passar. Ho kostar mykje pengar for dei som er med i slike tevlingar, heiter det, og forma kan vere problematisk med omsyn til tevlingsreglane, heiter det. Ordninga må ikkje misbrukast, strekar dei skeptiske under. Med det meiner dei at byggherrane i altfor stor grad kan hente seg gratis kunnskap om prosjekta frå tilbydarane, som for det meste ikkje får betalt, ettersom det berre er eit firma som får oppdraget og betalinga. Tevlingsforma er direkte fiendtleg overfor de små og mellomstore verksemdene, hevdar Håndværksrådet. Dei har ikkje ressursar til å bidra med kunnskap utan å få betalt for det. Må få honorar Dansk Byggeri meiner at det er nyttelaust dersom byggherrane nyttar metoden til å få ei rekkje firma til å finne fram til det rette prosjektet utan at deltakarane får noe for det. Foreininga tek til orde for at byggherren skal betale eit honorar til dei byggefirmaa som bidrar i tevlingar med tevlingsprega dialog. Bygherreforeningen er heilt usamd i at byggherrane sparar på rådgjeving i samband med arbeidet med tilbodstevlingar. Det vert nytta meir pengar på innkjøpsrådgjeving enn nokon gong tidlegare, i takt med det aukande talet på klager, seier ein representant for foreininga. Du kan lese meir om tevlingsprega dialog på anskaffelser.no Krever spesialdomstol for anskaffelsesklager Svenske kommuner er gått lei av landets klagesystem for offentlige anskaffelser og krever opprettet en spesialdomstol for slike spørsmål. Mangel 7

på entydighet og mange merkelige beslutninger er begrunnelsen. De som i dag har noe å klage på når det gjelder offentlige anskaffelser, må henvende seg til samme klagesystem som gjelder for en rekke andre samfunnsområder. Det er i en artikkel i Dagens Industri at lederen i Sveriges kommuner och Landsting (SKL), Anders Knape, ber om at også Sverige etablerer en spesialdomstol for anskaffelsessaker. I dag er de tolv forvaltningsdomstolene første ankeinstans, deretter de fire kammarrettene som ankeinstanser. Noen klager går helt til Högsta förvaltningsdomstolen. Disse domstolene behandler i tillegg klager fra en rekke andre samfunnsområder. Det er mange innblandet, skriver Knape, og hittil er de ikke kommet fram til entydighet, og de har mange ganger fattet merkelige beslutninger. I artikkelen peker han på at i de øvrige nordiske landene er det etablert en særskilt domstol eller nemnd for anskaffelsessaker. SKL vil at det i spesialdomstolen skal sitte medlemmer som har særskilt sakkunnskap om offentlige anskaffelser. Det er flere fordeler: En sentral domstol med sakkyndige gjør det mulig med økt spesialisering hos dommerne, en større entydighet øker muligheten for å utvikle en praksis som stemmer overens med EUs regler, og spesialister kan lettere avgjøre når det er tid for å løfte rettsspørsmål opp til EU-domstolen. I tillegg gir økt effektivitet selve prosessen mindre tidkrevende. Skoleskyss-kontrakten Knape gir en rekke eksempler på utslag av dagens svenske klagesystem. Ett eksempel er en kommune som i en klagesak ble bedt om å omgjøre anskaffelsen av en skoleskysskontrakt. Ettersom det hastet å få skoleskyssen på plass, gjorde kommunen en midlertidig direkteavtale fordi det er en lovbestemt plikt å ha slik skyss. Domstolene gav ikke kommunen rett til å gå fram slik. Skoleskyss var ikke et samfunnsanliggende som gikk foran etterlevelsen av prosedyrereglene, mente kammarrätten. Högsta förvaltningsdomstolen avslo kommunens søknad om å bringe saken fram for EUdomstolen. Nå kan kommunen risikere opp til ti millioner kroner i straffegebyr for den midlertidige direkteanskaffelsen den gjorde. Ikke ramme innbyggerne Det var, skriver lederen i SKL, altså viktigere å følge regelverket til punkt og prikke enn at barna skulle få komme til skolen. Han minner om at, ifølge EU, skal sanksjoner mot myndighetene som bryter anskaffelsesreglene ikke ramme innbyggerne eller hindre allmennyttige oppgaver fra å bli utført. De svenske anskaffelsesreglene tar utgangspunkt i EUs regler, og det betyr at de svenske domstolenes fortolkninger av lovverket skal stemme overens med disse reglene og EU-domstolens praksis. Er man usikker, påhviler det domstolene å høre EUdomstolen. Det skjer så å si aldri, og kommunene kan ikke selv klage en sak inn for EUdomstolen, heter det i artikkelen av SKL-lederen. Medisinsk kvalitet tel lite for val av tenesteytar Sverige har i to år hatt ein eigen innkjøpslov for å fremje valfridom i primærhelsetenesta, og i ein fersk rapport vert nokre av resultata av innføringa lagt fram: Pasientane vel ikkje tilbydar ut frå medisinsk kvalitet, men kor nær 8

tilbydaren ligg, kva slags rykte han har osb. Ventetidene er ikkje vorte mindre, men reisetida til pasientane er redusert. Landstinga (fylkeskommunane) som har ansvaret for valfridomssystemet, har ikkje opplevt kostnadsauke etter at dei nye reglane kom på plass. For nokre år sidan fekk svenskane ein innkjøpslov som kunne nyttast der føremålet var å leggje til rette for valfridom i primærhelsetenesta, det vil seie at folk flest skulle kunne velje mellom fleire kvalifiserte leverandørar. I rapporten «Effekter av valfrihet inom hälso- och sjukvård» freistar Myndigheten för vårdanalys å gje eit bilete på korleis valfridomen verkar etter at loven kom. Myndigheten för vårdanalys er ei ny verksemd i Sverige oppnemnd av regjeringa. Det syner seg, går det fram av rapporten, at pasientane set pris på at det er mogeleg å velje melom fleire tilbydarar. Dei som sjølv gjer aktive val av tenesteytar, er meir nøgd med den omsorga dei får. Høg utdanning forklarer i stor grad viljen og trongen til å nytte valfridomen. Geografisk nærleik Når pasientane gjer vala sine, er det i høg grad den geografiske nærleiken som er avgjerande. Men òg ryktet og kor tilgjengeleg tilbodet er, tel med. Like eins gjeld det den personlege kompetansen som vert tilbode; at det er kontinuitet i tilbodet. Det går fram av rapporten at medisinsk kvalitetsinformasjon ikkje tel så mykje når pasientane vel pleiegjevaren sin. Ein av verknadene etter innføring av den nye innkjøpslova, er at mange helse- og omsorgssentralar er etablerte, og det gjer at reisetidene til pasientane er gått ned. Ventetidene er på den andre sida ikkje endra i særleg grad, men det er ennå ikkje noko studie som har synt at ventetidene har auka som følgje av innføring av eit valfridomssystem. Inga kostnadsauke Det er landstinga (fylkeskommunane) som har ansvaret for valfridomssystemet og såleis for gjennomføringa av dei tevlingane som trengst for å leggje til rette for systemet. Undersøkingane i rapporten syner at landstinga ikkje har fått kostnadsauke etter at den nye innkjøpslova for valfridom kom. Resultata av litteraturstudien i rapporten er at det ikkje er klart om valfridomsmodellane har ført med seg meir effektiv pleie og omsorg. I rapporten som den nye Myndigheten för vårdanalys har fått, rettar òg søkjeljoset mot det som kan lærast av undersøkingane og studiane. Det er viktig, heiter det, at pasientane får føremålstenleg hjelp i å velje tenestegjevar. Særleg gjeld det dei som ikkje har ei høg utdanning bak seg. Dette er eit viktig kvalitetstiltak. Like eins er det naudsynt å leggje til rette for at informasjon om medisinske kvalitet i større grad enn i dag ligg til grunn når pasientane vel pleie- og omsorgstilbydar. Det trengst òg å gjere fleire studiar i framtida for å undersøkje valfridomssystemet, og det trengst studiar som kan sei noko om korleis ulike pasientgrupper får tilgjenge til pleie og omsorg etter valfridomsreformer. Like eins bør det sjåast nærare på korleis utforminga av valfridomssystema påverkar kvalitet og kostnader. 9

Når har et småkjøp internasjonal interesse? Hvordan skal en offentlig oppdragsgiver på forhånd vite om det han skal kjøpe under terskelverdiene for pliktig kunngjøring, er av interesse for leverandører i andre land? Hvis svaret er ja, plikter han å kunngjøre slik at alle interesserte eventuelt kan komme med tilbud. Hvis nei, ingen kunngjøring først. Vurderingen må gjøres i forkant. Bommer man, og ikke kunngjør på forhånd, kan oppdragsgiveren trekkes for domstolene. Antakeligvis er det internasjonal interesse for varekjøp av en lavere verdi enn tilfellet er for bygg og anlegg- eller tjenestekontrakter, fremgår det av en fersk svensk avhandling. Dr. juris Andrea Sundstrand ved Juridisk fakultet, Stockholms universitet, har skrevet avhandlingen «Offentlig upphandling primärrettens reglering av offentliga kontrakt». Primærretten angir de prinsipielle utgangspunktene for samarbeidet mellom medlemsstatene. I offentlige innkjøpsammenheng betyr det de grunnleggende EU-prinsippene og de alminnelige rettsprinsippene, dvs det som regulerer kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene (i Norge under den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner), tjenestekonsesjoner og delvis B-tjenestene. Kontrakter som inngås og har en verdi over disse terskelverdiene reguleres gjennom egne direktiver eller nasjonal lovgivning. Sundstrand peker på at det ikke er utmeislet egne direktiv-bestemmelser for tildeling av offentlige kontrakter under terskelverdiene, B-tjenester og tjenestekonsesjoner. Av den grunn har det vært heller uklart hvordan en oppdragsgiver skal forholde seg. Men gjennom EU-domstolens tolkning av de generelle bestemmelser og de grunnleggende prinsippene er det vokst fram et regelverk. Kravet om å offentliggjøre en slik kontrakt er et eksempel på dette. Kravet om innsyn for å forsikre seg om at likebehandling er gjennomført, er et annet, heter det i hennes avhandling. Rimelig balanse Alle vilkår som stilles i kontraktsammenheng innebærer en innskrenkning av de grunnleggende frihetene. Av den grunn er det slik at samtlige vilkår må være ikkediskriminerende og satt ut fra tvingende hensyn til allmenninteresser og oppfylle det såkalte proporsjonalitetsprinsippet. Det betyr en rimelig balanse mellom krav og kontraktens karakter og omfang. Sundstrand skriver at innkjøpsdirektivenes bestemmelser selvsagt kan benyttes også for kjøp under terskelverdiene, B-tjenestene eller tjenestekonsesjoner. Utgangspunktet er imidlertid her ikke direktivene som sådanne, men primærrettens bestemmelser og allmenne rettsprinsipper. Beskytte rettigheter Medlemsstatene er pliktige til å ha rettsmidler som kan beskytte den enkeltes rettigheter etter primærretten, men det fins ingen spesielle slike myntet på offentlige kontrakter som ikke er styrt av direktiver. En forfordelt leverandør må derfor, fremgår det av Sundstrands avhandling, benytte seg av de vanlige domstolene og om ikke annet anlegge sak mot den aktuelle medlemsstaten for brudd på unionsretten, dvs. de grunnleggende friheter og prinsipper. Hun peker på at oppdragsgivere ved tildeling av slike kontrakter antakeligvis også er pliktige til å la det gå en viss tid fra beslutning om kontraktstildeling til inngåelse av avtale. Muligheten til å erklære en kontrakt for «uten virkning» finnes ikke under terskelverdiene, men etter EU-domstolens intensjoner bør en 10

slik kontrakt likevel avbrytes dersom den innskrenker de grunnleggende frihetene i hele kontraktens løpetid. 11