PROBLEMSTILLING SORTLANDS IDENTITET HVOR OG HVORDAN UTFORME EN PARK VED SJØEN I SENTRUM, SOM VIL SVARE TIL SORTLANDS MANGEL PÅ OFFENTLIGE GRØNTOMRÅDER OG GI SORTLANDS BEFOLKNING LYSTEN TIL Å GÅ? ANALYSER BYSTRUKTUREN SOM DANNER SENTRUM Sentrum har en rette akser ned mot sundet, den lengste er Frydenlunds allé. DAGENS TRE PARKER På tilsammen ca. 12 dekar. Trenger bedre vedlikehold og skjøtsel. For små for en by i vekst. GRÅ DEKKER I SENTRUM Sortland sentrum har omtrent bare harde grå dekker. SIKT OG UTSIKT Den beste utsikten har man fra parkeringsplassene ved ved sundet. ANDRE GRØNTOMRÅDER Utenfor sentrum er det nok av grønttilbud. FORTETTNINGSMULIGHET Flytte bussterminalen, og bygge boliger på tomten. En kloss er en kloss, selv om den er malt blå. SENTRUM = PARKERING Med ca. 1500 parkeringsplasser i sentrum. Overblikk over Sortland. En blå by? Noen blå bygg stikker frem, men selve byen er flerfarget.
KONSEPT: MØTET MED VANN:EN TIDEVANNSPARK MÅL: EN PARK SOM EN BLÅGRØNN FORBINDELSE Plasseringen til Tidevannsparken er midt i sentrum. KONSEPTFORKLARING: Konseptet mitt går ut på å utnytte tidevannet til å lage en park der man hele tiden kan komme ned til vannet på ulike måter. Ideén videre ble derfor å lage et tidevannsbasseng hvor vannet ble demmet opp. Med sluser vil vannet bli byttet ut to ganger i døgnet, slik at det holder seg friskt. For at det ikke skulle være en lang demning som holdt på vannet, som ville bli som en mur ved lavvann og være en fare for båter ved høyvann, ble en del av demningen en øy til glede for de besøkende. For å få til forskjellige møter med vann, har parken blitt tilrettelagt for forskjellige vannaktiviteter, som for eksempel kajakkpadling, vassing, fisking, fjærelek og for de litt mer vågale; bading. Ønske med parken er at den skal innby til lange og korte opphold, men også kunne fungere som en omvei man kan ta når man er i sentrum 1950 2012 Reguleringsplanen FORTETTING I Sortland har de et ønske om å fortette i byen, slik at den ikke skal spre seg uhemmet utover. De har flere prosjekter under utvikling i sentrumsområdet. Flere av prosjektene skjer i vannsonen på utfyllingstomter. Derfor blir det å fylle ut i sundet ikke fortetting, men det riktige ordet er byutvikling. Kartet til høyre viser hvordan det blir om reguleringsplanen til Sortland blir realisert. Det vil føre til at færre for glede av sjøkanten og utsikten. Mitt område vil knytte blått og grønt sammen, og skape en forbindelse mellom byens kyst og heilandskap. Den nye parken vil bli et knutepunkt mellom kaien og Frydenlunds allé. Den vil fungere som et rekreasjonsområde for de som bor og er i sentrum, og gi folk gleden til å gå i sentrum. Fortetting handler om å utvikle et område fra lavere til høyere utnyttelsesgrad. I min park vil jeg vise hvordan man kan utnytte en fyllekant, slik at den kan glede mennesker, og også vise hvordan man kan fylle på en annen måte enn hva de har gjort tidligere i Sortland. LYSTEN TIL Å GÅ OG MULIGHETEN TIL Å SETTE SEG NED OG BETRAKTE Området jeg har valgt å jobbe med. I dag fremstår det som en stor fylling uten rom som inviterer til opphold. For å få til en park, har parkeringshuset blitt fjernet.
ILLUSTRASJONSPLAN PLANTELISTE TRÆR OG BUSKER Betula pubescens - Dunbjørk Sorbus aucuparia - Rogn Alnus incana - Gråor Sorbus Koehneana - Hvitrogn VILLFLOR Anemone sylvestris - Skogsymre Brunnera macrophylla - Forglemmegeisøster LYNGBEPLANTNING ØNSKET VEGETASJONSUTRYKK: I parken skal det være vegetasjon som minner én om naturen, men som er tilrettelagt. Bjørketrærne, som det skal være flest av, med noen få innslag av or, skal få vokse fritt slik at de blir formet av vær og vind. I Bjørkeskogen skal det underplantes med villflor i tuer som skal kunne spre seg rundt ved kajakkhuset. Lyngbeplantningene skal samplantes med gressarter. Fjellhagen skal følge prinsippet i bildet under. Chamerion angustifolium - Geiterams Vaccinium vitis-idaea - Tyttebær Vaccinium myrtillus - Blåbær Gressarter FJELLHAGEN OG STEINSTRANDEN 1 3 Armeria maritima - Strandnellik Meconopsis - Valmuesøster Andre: Loiseleuria 4 procumbens - Greplyng Phalaris arundinacea - Strandrør 2 Dianthus plumarius - Fjørnellik Lythrum salicaria - Strandkattehale Salvia nemorosa - Steppesalvie
MATERIALER ILLUSTRASJONER OG SNITT Granitt tilnærmet lik Blue eyes til ene bryggen Betong til utsiden av paviljongen Fin hardpakket grus til gangveiene og plassen foran paviljongen Cortenstål som en fire cm høy og halv cm bred kant langs gangveier. Snitt vinter 1:200 Snitt fra vei til brygge 1:100 Polycarbonat og akrylglass til rekkverk og vinduer i paviljongen Lyst treverk fra for eksempel Accoya til brygger og broer. Elvestein til steinstrendene Stein til fjellhagen Treplankene mot terreng og rullesteiner skal spesialtilpasses slik at man ikke får harde brytende kanter. Tegning til venstre BROEN FRA BRYGGEN: Broren er universelt utformet. Den er fire meter bred med tredekke. Rekkverket er innlagt med optisk ført lys. Den er avslutter bryggens akse med en knekk som leder en over til øya. Snitt bro 1:100 Snitt øy2 1:200 1000 års høyvann HAT Middel høyvann Snitt bro2 1:50 MSL Middel lavvann LAT 1000 års lavvann Her ser man et snitt som også viser hvor høyt vannet stiger og synker i forhold til demningen. Middel høyvann stiger rett over kanten, mens laveste høyvann kommer midt på slusen. Det vil derfor alltid være vann i bassenget. Uansett hvor lavt vannet står på naturlig side, vil man se vann på begge sider av broen. På gangstien på vei mot broen en vinterdag Parken er dimensjonert til å tåle 1000 års høyvann.
PAVILJONGEN Snitt øy 1:100 Paviljongen skal fungere som samlingsstedet på øya. Den er utformet med buede indre vegger som er en kontrast til den enkle strenge ytterfasaden. Den er plassert slik at den er et blikkfang fra Frydenlunds allé. Den buede formen skal forhindre vind hele året. Paviljongen har vinduer, slik at man kan sitte i le og likevel nyte utsikten. På kvelden vil innsiden av paviljongen være belyst, og om man da er på sjøen i båt, vil man da se lyset gjennom vinduene. Siden som vender mot havet har fått en stor terrasse som går helt ut til bade- og fiskebryggen. Man kan velge mellom å sitte under tak eller på kanten av terrassen. Fra terrassen får man god utsikt, og man kan se helt til Møysalen nasjonalpark. Her kan det eventuelt plasseres en fjellpeker som et kunstverk. På dem ene siden av paviljongen er det en bålplass, her kan man for eksempel dra på klassetur eller feire Sankt Hans. Paviljongen er i tre og betong med synlig forskalingsmønster. Benkene skal være i samme type tre som veggene, og være integrert i veggene.