Saksframlegg til styret

Like dokumenter
Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR SYKEHUSET I VESTFOLD HF, TØNSBERGPROSJEKTET. FORPROSJEKTRAPPORT

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret

Prosjektmandat. Forprosjekt Tønsbergprosjektet. Nye bygg til erstatning for A/B-blokka og K1/K2 tilpasset fremtidig behov i Tønsberg

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE

Forprosjektrapport Kortversjon

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Frokostseminar Multiconsult 28. februar 2017

TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2016 Status per kuttdato

Nytt sykehus i Drammen Dag Bøhler prosjektdirektør 11.april 2018

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger

Nybygg psykisk helse SSK revidert program. Styret har i flere møter tidligere behandlet, eller blitt orientert om, prosjekt Nybygg

Styret for Sørlandet sykehus HF Sak Møtedato 19. mai Teknologidirektør Per W. Torgersen

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika

Ikke et hvilket som helst byggeprosjekt. - halvering av byggetiden

Møtedato: Sak nr:

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR

Oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen Kristiansand Fase 2

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det?

Fremtidens måte å bygge på

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2016

ÅpenBIM i tidligfasen. Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM. for beslutningsstøtte i tidligfasen. Kort om tidligfasen

TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2016 Status per kuttdato

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2014

Prosjekt nytt sykehus i Drammen. Tertialrapport 1. tertial 2018 Status pr

MØTEINNKALLING Plankomiteen

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017

Oslo universitetssykehus HF

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Øyvin Grongstad/ Kirkenes,

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE I HELSE STAVANGER HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/916-30/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato:

Styret i Vestre Viken HF 27/ Møte Saksnr. Møtedato

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne.

Fremtidens skole Sauherad

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Nybygg psykisk helse SSK Revidert konseptrapport

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

SAMARBEIDSAVTALE. mellom. Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE)

Mandat prosjektstyret SNR

Helleren - hovedanlegg for svømming og stuping på Nygårdstangen. Resultat av usikkerhetsanalyse utført av Holte Consulting A/S

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Saksgang: Saksframlegg. Styret Sykehuspartner HF 19. juni 2018 SAK NR SYKEHUSPARTNER HF SIN ROLLE I BYGGEPROSJEKTER I HELSE SØR-ØST

Byggeprosjekt i Finnmarkssykehuset HF: Nye Kirkenes sykehus, endret ramme

Nytt østfoldsykehus. Dag Bøhler Prosjektdirektør

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 3. TERTIAL 2013 STATUS PR

Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017

Byggeprosjekter i Nordlandssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31.august 2011

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Fullmakter i utbyggingsprosjekt ARKIVSAK: 2017/1174 STYRESAK: 040/18

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF STATUS FOR ETABLERING AV NY REGIONAL SIKKERHETSAVDELING

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring, jf. styresak /3

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt.

Styresak /3 Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring

Styresak /6 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3

Ny sykehusstruktur i Innlandet

Administrasjonen. Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember Møtedato: 8. desember 2011

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Oslo universitetssykehus HF

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T

Styret Helse Sør-Øst RHF

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi

Erfaringsseminar Sykehusbygg

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2012 STATUS PR

TERTIALRAPPORT 3. TERTIAL 2007 STATUS PR

Samhandling med entreprenør for optimalisering, utvikling og revisjon av forprosjekt Helse Møre og Romsdal v/adm. dir. Espen Remme

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» /Kjell Håvard Nilsen

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 30. april 2015

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Tertialrapport pr. 31. desember 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS.

Byggeprosjekter i Universitetssykehuset Nord- Norge HF: Tertialrapport pr. 30. april 2014

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

SAK NR VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET VURDERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN VEDTAK:

Saksframlegg til styret

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2015

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

STYRET. Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3)

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret

Oppfølging av styrets vedtak - status for gjennomføring og forslag til endringer, oppfølging av styresak /3

Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN STATUS FOR BYGGESAKEN

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

Styret Helse Sør-Øst RHF 04/09/08 SAK NR FULLMAKTSTRUKTUREN FOR INVESTERINGSPROSJEKTER TILPASNING TIL FASEOVERGANGER

Vedlegg 1 tidligere vedtak i saken. Styrevedtak i Vestre Viken: Styrets vedtak 25. august 2010, sak 97/10:

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Transkript:

Saksframlegg til styret Møtedato: 05.01.2017 Sak nr: 002/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Jostein Todal/Stein Kinserdal Tønsbergprosjektet Beslutningspunkt B4, godkjenning av oppstart detaljprosjektering og utbygging Trykte vedlegg: 1. Forprosjektrapporten kortversjon datert 23. desember 2016 2. Juridisk betrakting vedr. entreprisekontrakt fra advokatfirma Arntzen de Besche, datert 23. desember 2016. Hensikten med saken: Styret i SiV inviteres til å godkjenne at Tønsbergprosjektet går videre i gjennomomføringsfasen med detaljprosjektering og utbygging. Videre arbeid forutsetter imidlertid godkjenning fra Helse Sørøst. For ikke å miste tempo i framdriften i Tønsbergprosjektet, legges det opp til to behandlinger av denne saken i SiV-styret: 5. januar: Vedtak om at saken oversendes styret i HSØ for endelig godkjenning. 24. januar: Stadfesting av vedtak gjort 5. januar samt gjennomgang og utsjekk av uavklarte forhold. Forslag til vedtak: 1. Styret tar forprosjektrapporten (kortversjon) til etterretning, og godkjenner at Tønsbergprosjektet gjennomføres slik omtalt i saken. 2. Tønsbergprosjektet kan realiseres innenfor de rammer og målsetninger som er gitt i mandatet til forprosjektet, med de kommentarer som er beskrevet i forprosjektrapporten (kortversjon). 3. Saken oversendes Helse Sør-Øst for videre behandling og med anmodning om godkjenning og oppstart av detaljprosjektering og utbygging. Side 1 av 10

4. Det avholdes ekstraordinært styremøte 24. januar 2017 for gjennomgang og utsjekk av de uavklarte forholdene som omtales i saksutredningen, herunder; a. Avklaring rundt tekniske grensesnitt med driftsorganisasjonen i SiV. b. Nærmere avklaring om endringene som er utført etter 11. november 2016, kan gjennomføres (eventuelt justeres innenfor avtalt budsjett) med tanke på logistikk og funksjonalitet. c. Hvordan entreprisekontrakten, iht. IPD modell, er formalisert med entreprenør og prosjekterende (med forbehold om endelig godkjennelse fra SiV). Kontrakten skal sikre SiVs interesser med tanke på arbeidsomfang, gjennomføringstid og med en investeringskostnad som ikke skal overstige forprosjektkalkylen (prisjustert økonomisk ramme gitt av mandatet). Tønsberg, 05.01.2017 Stein Kinserdal administrerende direktør Side 2 av 10

Faktagrunnlag: 1. Innledning Oppstart forprosjekt ble godkjent i styret for SiV 23.05.2014 (023/028-2014) og i styret for Helse Sør-Øst (HSØ) den 19.06.2014 (44-2014), med mandat godkjent av HSØ den 10.03.2015. Tønsbergprosjektet er nå kommet fram til beslutningspunkt B4 som markerer slutten av forprosjektet og tidligfasen. Etter B4 går prosjektet over i gjennomføringsfasen med detaljprosjektering, bygging og etterhhvert idriftsetting. I forprosjektet skal grunnlag for beregning av prosjektkostnaden og beslutning om byggestart kvalitetssikres ved at det gjennomføres detaljert prosjektering av det valgte alternativet. I vedlagte forprosjektrapport (kortversjon), omtales de endringer og justeringer som er gjort i forprosjektet. Det gis et oppdatert og kvalitetssikret kostnadsbilde, usikkerhetshåndtering og risiko. Dette henger tett sammen med valg av entrepriseform, hvor det fra prosjektets side er tydelig anbefalt å inngå en trepartsavtale/ipd-kontrakt mellom byggherre, entreprenør og prosjekterende. I sluttfasen av forprosjektarbeidet ble det gjennomført kvalitetssikring av grunnlag og materiale ved hjelp av eksterne (og interne) aktører. Dette ga grunnlag for å anbefale en to-trinns styrebehandling hvor prosjektet fram til styremøte 24. januar, fullfører og kompletterer beslutningsunderlaget. 2. Sammendrag og oppsummering a) Økonomi (tall i mill. kroner inkl. mva.): Opprinnelig økonomisk ramme i henhold til mandatet er P50 fra 2014-2.535 mill. kroner (prisnivå jan 2014) for bygg og utstyr (eks. tilleggspost for IKT-kostnader på 137 mill. kroner og byggelånsrenter). Oppjustert økonomisk ramme for prosjektet er på 2.712 mill. kroner (prisnivå juni 2016). Ved prisnivå desember 2016 er den økonomiske rammen ca. 2.730 mill. kroner. Usikkerhetsanalyse av forprosjektkalkylen viser en P50-verdi på 2.721 mill. kroner ca. 10 mill kroner under rammen per desember. Dette gir en gjennomsnittlig kvm-pris som ligger 7 % lavere enn referanseprosjektet 6 byggetrinn ved SiV. Det inngår usikkerhetsavsetninger innenfor P50. b) Prosjektgjennomføring: Prosjektet planlegges gjennomført som et IPD-prosjekt (integrert prosjektleveranse), hvor alle de viktigste partene (byggherren, rådgivergruppen, totalentreprenør og de viktigste Side 3 av 10

underentreprenørene) forplikter seg til å arbeide for å oppnå prosjektets målsettinger. Forslag til kontraktsdokument foreligger. Rådgivningsgruppen og entreprenør har blitt engasjert tidlig for å bidra med kompetanse i etablering av løsninger fra tidlig fase. Entreprenør og prosjekteringsgruppen har gjennomført forprosjektet og forpliktet seg til fremlagte gjennomføringskostnad og fremdriftsplan. Dette vil ytterligere bli forankret ved inngåelse av IPD-kontrakten. c) Videre fremdrift: Viktige hovedmilepæler er: Feb. 2017: B4 godkjenning Mar. 2019: Overlevering psykiatribygget Mar. 2021: Overlevering somatikkbygget d) Foreslått byggløsning: Tønsbergprosjektet (TP) fremmer en byggløsning på totalt 44.468 m2 (BTA) fordelt på: Somatikkbygg på 33.062 m2 som inneholder akuttsenter, sengeposter, barneavdeling og logistikkareal, (uten helikopterplass). Totalt 176 senger. Psykiatribygg på 11.406 m2 som inneholder poliklinikkbygg, akuttpsykiatri og alderspsykiatri. Totalt 50 senger. Etablering av nytt akuttsenter med tilhørende senger vil være et vesentlig nytt tiltak for å effektivisere driften ved SiV. e) Måloppnåelse: Tabell 0-1 Prosjektets målsettinger og vurdering av grad av måloppnåelse Mål gruppe Målsettinger Grad av måloppnåelse Samfunns- mål Effektmål Tønsbergprosjektet skal legge til rette for effektiv drift av SiV, og et godt sykehustilbud for alle i SiVs opptaksområde de neste 50 år. SiV skal ha fleksible løsninger til å møte fremtidens økte behov for pasienttilbud og eventuelle endringer fra dagens oppgaver. SiV har oppnådd gode løsninger for standardisering, logistikk og arealeffektivisering i driftssikre bygg. SiVs ansatte arbeider i lokaler som gir gode arbeidsforhold og effektive arbeidsprosesser / Utfyllende kommentar Planlegges med miljøvennlige bygg som er tilpasset fremtidige endringer i bruken - innenfor definerte rammer. Systemer og areal er generelt tilpasset fleksibel bruk. Ikke alle målsettinger er nådd i forprosj. Stor grad av standardisering av planløsninger, går noe på bekostning av arealeffektivitet. Logistikk (U2) må arbeides med. Bygget er planlagt for meget godt arbeidsforhold (miljø, tekniske løsninger, mm). Dagslys er utfordrende noen steder. Side 4 av 10

Mål gruppe Målsettinger Grad av måloppnåelse SiV kan tilby alle pasienter minst like god standard som sammenlignbare sykehus når det gjelder sengerom, behandlingsrom, smittevern og våtrom. Resultatmål Tønsbergprosjektet skal gjennomføres med 0 skader med fravær og anses som beste sykehusprosjekt i henhold til SHA-arbeidet de senere år Tønsbergprosjektet skal realiseres med innhold og kvalitet som er minst like god som sammenlignbare sykehus Tønsbergprosjektet skal realiseres til en kostnad som er 10 % lavere enn det som er gjennomsnittet for tilsvarende byggeprosjekter Tønsbergprosjektet skal oppføres 50 % raskere enn det som er gjennomsnittet for tilsvarende byggeprosjekter fra etablerte konstruksjoner i grunn. Utfyllende kommentar Grad av effektivitet må utredes i samarbeid med SIV i neste fase Høy grad av 1-sengsrom med gode materialkvaliteter. Prefabrikkerte baderomskabiner vurderes. Resterende rom er ikke planlagt videre i detalj. Levetidskostn.beregninger er en viktig parameter v/materialvalg Så langt ingen skader. Planlegger byggefasen med høyt fokus på HMS. Prosjektet planlegger å sertifisere byggene etter BREEAM NOR nivå Very Good Pt. er pris/m2 for TP 7% lavere enn referanseprosjekt. Valgt kontraktsmodell (IPD) legger til rette for ytterlige besparelser. Målsetting er fortsatt 10%. Nåværende fremdriftsplan legger opp til å bygge ca. 50% raskere enn referanseprosjekter. En stor andel av bygningskomponentene er planlagt prefabrikkert. Bedre kvalitet ingen byggefeil Bygget planlegges med stor fokus på grensesnitt/ systemintegrasjon, kollisjons-kontroll i åpen BIM samt byggbarhet. Tønsbergprosjektet skal gjennomføres slik at Sykehuset i Vestfolds omdømme styrkes Stor grad av innovasjon. Endring av helikopterplassløsning kan trekke ned. Side 5 av 10

Mål gruppe Målsettinger Grad av måloppnåelse Miljømål Følge BREEAM metodikk for å oppnå nivå Excellent Utfyllende kommentar Pt. klarer prosjektet BREEAM nivå Very Good. 3. Kvalitetssikring av grunnlag og materiale a) Etablering av ressursgruppe/revisjonsteam: Prosjektstyret engasjerte på slutten av utredningsarbeidet et erfarent revisjonsteam for å sikre at den framlagte skriftlige dokumentasjonen tilfredsstilte krav gitt i mandat og styringsdokument. I tillegg skulle risiko og gjennomførbarhet vurderes både fra eiers ståsted og i forhold til IPDkontrakten. Oppdraget ble i praksis en "beslutningssimulering" hvor teamets medlemmer ut fra erfaring og kompetanse ble bedt om å lese gjennom underlaget og vurdere om de har nok grunnlag for å anbefale at prosjektet sendes videre til B-4 beslutning, herunder en god vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak. Gruppen ble sammensatt av følgende personer: Olav Nakken, Metier Ellen Kongshaug, SiV Lars Christian Christensen, multibim Einar Hübert, Metier Svein Petter Raknes, OEC (Hovedsakelig styringsmål) I tillegg ble Øystein Husefest Meland, selvstendig næringsdrivende med stor erfaring med samspillkontrakter, engasjert. 20. desember 2016 overleverte ressursgruppa prosjektstyret følgende anbefaling: Referansegruppen har gjennomgått Forprosjektrapport fra prosjektet datert 16.12.2016 med vedlegg og et foreløpig utkast til IPD avtale uten vedlegg. Med referanse til mulige utfall beskrevet av oppdragsgiver, vurderer referansegruppen at prosjektet/underlaget kvalifiserer til: «Scenario B - underlag har mangler som lett kan kompletteres -> beslutning JA med anmerkninger»: Referansegruppen mener at den foreliggende forprosjektrapporten i seg selv ikke er et tilstrekkelig grunnlag for endelig B4 beslutning av HSØ Referansegruppen mener at B4 passering (Prosjektstyre og SiV) forutsetter at anbefalinger som er gitt i oppsummeringen i påfølgende side må svares opp sammen med en ferdigforhandlet IPD avtale, inkludert alle vedlegg. Referansegruppen mener det er kritisk at Prosjektet beholder momentum i prosessen med Skanska og Cura slik at den fremforhandlede prisen reflekteres i et tilbud som er knyttet opp mot ansvarsforhold, omfang, kvalitet, tids- og gjennomføringsplan Følgende anmerkninger/anbefalinger ble gitt av ressursgruppa: Formalisere omfang på leveranser, tidsplan og plan for gjennomføring sammen med Skanska og Cura. Dette bør fortrinnsvis henvises til i tilbud som mottas fra Skanska og deretter reflekteres som vedlegg til kontrakt. Side 6 av 10

Snarest utarbeide et Sentralt Styringsdokument for gjennomføringsfasen Kjøre en «oppsamlende prosess» for å forankre foreliggende tekniske løsninger og eventuelt korrigere disse. Dette bør gjøres før kontrakt med vedlegg formaliseres da det ellers vil utgjøre en risiko fra endring. Integrere SPRINT300 i gjeldende BIM modell. Dersom dette ikke gjøres må kontraktsdokumenter og tilhørende vedlegg kompensere for dette ved å vise til høyereliggende funksjonskrav. IPD kontrakt og vedlegg må formaliseres Annet: o Mekanismer i IPD kontrakten bør beskrives for å sikre forståelse av kontraktens innhold (og gjøre dette lettere tilgjengelig for de som ikke har vært med i prosessen) o Norsk bør vurderes som kontraktspråk. Prosjektet bør være mer pragmatisk på metode, men fortsette å fokusere på det som sikrer kvalitet, fremdrift og kostnader. Innspillene fra Øystein Husefest Meland gikk i samme retning, samtidig som han ga en del råd til det videre arbeidet. b) Usikkerhetsanalyse: Det er gjennomført usikkerhetsanalyse av investeringskalkylen som viser en prosjektkostnad (P50) på 2.721 millioner kroner. Kalkylen har lav spredning som representerer liten usikkerhet i kalkylen. Entreprenøren har markeds-testet om lag 80 % av kalkylen som er uvanlig høyt for et forprosjekt av denne type. Foreliggende analyse viser et resultat omtrent identisk med kostnadsrammen. Ved å prisjustere rammen fra juni til desember 2016 øker denne med ca. 20 mill. kroner til ca. 2.730 mil. kroner og vil ligge ca. 10 mill. kroner over P50. For å vurdere sikkerheten på denne kalkylen, må man ta hensyn til de underliggende avsetninger/reserver som inngår i basiskostnaden samt mekanismene som ligger i en IPD-kontrakt. Forut for analysen 19. desember, har entreprenøren også kjørt sin egen usikkerhetsanalyse for konto 1-7 og den inngikk således i underlaget for analyse-input den 19. desember 2016. Prosjektkostnaden P50 inkluderer følgende avsetninger/reserver: 1. Følgende avsetninger inngår i IPD kontrakten: a. Som følge av egen usikkerhetsanalyse har entreprenøren en netto-avsetning på kr. 45 mill., som blant annet dekker markedsusikkerhet. b. I IPD kontrakten er det videre avsatt for uspesifisert kr. 13 mill. c. Iht. mekanismene i IPD avtalen er profitten til partene også en reserve for byggherre. Denne profitten/ reserven er kr. 125 mill. (se kapittel 4 i forprosjektrapporten kortversjon) 2. Byggherres usikkerhetsavsetning er i tillegg: a. Tilleggsreserve på kr. 49 mill. for byggherre som ikke dekkes av IPD kontrakten (usikkerhet knyttet til grunnforhold og eierstyring/rammebetingelser). b. Tilleggsreserve på kr. 19 mill. som går utover IPD kontrakten Ut i fra kalkylesammensetningen er byggherres usikkerhetsavsetning kr. 69 mill. Dette inngår i punkt 2 over og viser ikke det komplette bildet som er summen av reservene avsatt i punkt 1 og 2. Dette utgjør til sammen en samlet avsetning for uspesifisert, risiko og forventede tillegg på kr. 252 mill. Imidlertid er det en usikkerhet som bør omtales særskilt. I opprinnelig skisseprosjekt var planene at det skulle bygges en egen helikopterplattform på toppen av det nye somatikkbygget. Det viser seg at de nye redningshelikopterne stiller så strenge krav til landingsplass at det blir uforholdsmessig Side 7 av 10

dyrt å bygge - hovedsakelig begrunnet i utfordringer knyttet til gammel bygningsmasse, samt krav til styrke på konstruksjonen i nytt bygg. En lettere helikopterlandingsplass på toppen av nybygget tilpasset kun ambulansehelikopter (tilsvarende), vil koste vel kr 60 mill. Sykehuset har i dag en velfungerende helikopterlandingsplass på toppen av det nye parkeringshuset. Det er fra prosjektets side ansett som samfunnsøkonomisk uklokt å bruke vel kr 60 mill til å erstatte noe som fungerer med noe som ikke dekker framtidas behov. Ny helikopterlandingsplass er derfor tatt ut av prosjektet. Men dette vil kreve endring av reguleringsplanen for sykehusområdet. En slik prosess er alltid forbundet med usikkerhet. c) Kvalitetssikring av kalkylene i rapporten: Tønsbergprosjektet har kvalitetssikret kalkylene. Det er foretatt analyse og sammenligninger mot konseptfasekalkylen som danner basis for den økonomiske ramme gitt av mandatet. Bygganalyse utførte kalkylene i konseptfase og ved revidert skisseprosjekt sammen med Cowi. Bygganalyse har i forprosjetet hatt i oppdrag å identifisere og vurdere forskjeller mellom kalkylene for forprosjekt og konseptfase, i tillegge til å vurdere om kalkylen er på et konkuransedyking nivå. Alle involverte har bred erfaring med beregning av kostnader for sykehus. Etter siste revisjoner konkluderer prosjektet med at kalkylen er konkuransedyktig. d) Vurdering av risiko knyttet til IPD-kontrakten: IPD-kontrakter bygger på en entreprisemodell utviklet i USA med gode resultater. For å omforme den til norske forhold og norsk lovgivning, har Tønsbergprosjektet engasjert Advokatfirmaet Arntzen de Besche. Prosjektstyret har bedt Arntzen de Besche utarbeide en sammenligning av risiko knyttet til IPD vs NS 8405. Sammenstillingen ligger vedlagt saken. For øvrig vil Jon Gresseth, partner i Arntzen de Besche, være tilstede under styrets behandling av saken den 5. januar 4. Prosessen fram mot styrebehandling i SiV 24. Januar 2017 Iht. nåværende plan og innspill fra ressursgruppen (se ovenfor), vil prosjektet sikre at nevnte anmerkninger blir kvittert ut i løpet av januar. Dette er som følger: Prosjektet skal gjennomgå og avstemme tekniske grensesnitt med SiV. Prosjektet skal sammen med SiV kvalitetssikre at endringene som er utført etter 11. november 2016 kan gjennomføres (eventuelt justeres innenfor avtalt budsjett) med tanke på logistikk og funksjonalitet. Gjennomføringsplan må formaliseres med entreprenør og prosjekterende. Entreprisekontrakten, iht. IPD modell, må formaliseres med entreprenør og prosjekterende innen mandag 23. januar 2017, med forbehold om endelig godkjennelse fra SiV. Kontrakten skal sikre SiV sine interesser med tanke på arbeidsomfang, gjennomføringstid og med en investeringskostnad som ikke skal overstige forprosjektkalkylen (prisjustert økonomisk ramme gitt av mandatet). Det skal innen utgangen av januar 2017 bli utarbeidet et nytt styringsdokument som beskriver krav, forutsetninger og planer for gjennomføring av prosjektet. Det skal i løpet av januar bli utarbeidet et forslag til byggebudsjett med styringsrammer og tilhørende fullmaktsnivåer. Side 8 av 10

Adm. direktørs vurderinger: Det er snart gått 20 år siden den nasjonale psykiatriopptrappingsplanen ble vedtatt, og daværende Psykiatrien i Vestfold HF (fra 2012 en del av Sykehuset i Vestfold) begynte planleggingen av ny og oppgradert bygningsmasse for PiVs virksomheter. Nye lokaler for bl.a. de fylkesdekkende tjenestene ble planlagt å ligge i samme område i Tønsberg, som Sykehuset i Vestfold er lokalisert. I seg selv var det problematisk at PiV HF og SiV HF fram mot 2011 ikke hadde samordnede planprosesser for utbygging på samme område, og det var først etter fusjonen mellom PiV og SiV at planprosessene ble samordnet. Det er snart gått 30 år siden Vestfold fylkeskommune vedtok at sykehuset i Tønsberg skulle bygges ut i sju trinn. De seks første trinnene ble bygget fram mot 2005, og byggetrinn seks sto ferdig i 2005. Selv om hvert enkelt trinn i utbyggingen har vært selvstendige prosjekter, har det hele tiden vært forventet at vesentlige synergier først realiseres når bygningsmassen er på plass. Direktøren har fremdeles tro på at de nybyggene som denne saken omhandler, vil bidra til at bruken av tidligere byggetrinn kan optimaliseres. Det er likevel grunn til å påpeke at det er komplisert å skape helhetlige løsninger når en utbygging strekker seg over så mange år, bl.a. fordi krav til bygninger (f.eks. ventilasjon), pasientbehandling, HMS og generell infrastruktur er i stadig endring og utvikling Fullføringen av utbyggingen av den somatiske delen av sykehuset ble i årevis omtalt som «det sjuende byggetrinn». Etter at PiV og SiV ble fusjonert i 2012 og planprosessene for hhv. psykiatriog somatikkutbyggingen ble samlet, ble den samlede betegnelsen «Tønsbergprosjektet. Direktøren finner det likevel betimelig å påpeke at «det sjuende byggetrinn» har vært i kontinuerlig utvikling både hva angår innhold og fysisk plassering, fra det første gang ble planlagt, til slik det framstår i Tønsbergprosjektet har vært i kontinuerlig utvikling. SiVs arbeid med Tøsnbergprosjektet ble tidlig omfattet av stor interesse fra byggenæringen, rådgivnings- og konsulentmiljøer og offentlige og private aktører som arbeider med hvordan det offentlige Norge skal kunne bygge raskere, billigere og bedre. På agendaen er bl.a. entreprise- og kontraktsmodeller, standardisering, off-site-produksjon, modulbaserte bygg, kortere byggetid etc. Tønsbergprosjektet ble raskt vurdert som et såkalt «vadesten-prosjekt»: Stort nok til å høste erfaringer, lite nok til at det kan realiseres forholdsvis raskt, og med betydelig engasjement og entusiasme i styret, ledelsen og fagmiljøene for å skape noe nytt i norsk sykehusbygging. Fra allerede før konseptfasen har derfor SiV arbeidet utfra store ambisjoner, f.eks. halvert byggetid, 50 prosent raskere og 10 prosent lavere kvadratmeterpris enn tilsvarende sykehusprosjekter. De store ambisjonene står fremdeles ved lag etter forprosjektarbeidet, og det er betydelig ærgjærrighet i SiV for å vise at ambisjonene er innenfor reklkevidde. Det vil direktørens vurdering at måten Tønsbergprosjektet har arbeidet og skal arbeide framover, vil gi betydelig læringsutbytte for kommende sykehusprosjekter i Norge. SiV har tro på at kommende sykehusprosjekter kan komme enda lenger. I både arbeidet med denne saksframstillingen og i forprosjektrapporten er det foretatt risikovurderinger der direktøren deler konklusjonene. Direktøren er svært opptatt av at det er full aksept hos alle aktører for at rammene for prosjektet er absolutte. Kontraktsmodellen (IPDmodellen) er i seg selv et vesentilig incitament for å levere på lavere enn budsjett. Avsetninger/ reserver synes tilfredsstillende. Usikkerhet knyttet til aksept fra Tønsberg kommune om at helikopterlandingsplassen forblir på parkeringshuset, må avklares så raskt som mulig. Det er allerede avholdt møtet mellom SiV-ledelsen, prosjektledelsen og ordfører og rådmann. Direktøren vil også understreke at hovedfaktoren for suksess er fortløpende stram styring og kontroll av framdrift og kostnader. Side 9 av 10

Administrerende direktør mener det er viktig at Sykehuset i Vestfold også i kommende faser er eier av prosjektet. Det er viktig at dette blir avklart samtidig som B4-beslutning tas i Helse Sør-Øst RHF sitt styre. Det er også vesentlig med rask avklaring av hvilke føringer HSØ vil gi for rapportering. Dersom eierskap til prosjektet fremdeles skal ligge til Sykehuset i Vestfold, må også rapporteringsregime fra prosjektdirektøren til prosjektstyret og derfra til administrerende direktør og til styret i SiV avklares. Direktøren mener at rapporteringsregimet HSØ har etablert for store prosjekter, er et godt utgangspunkt også for rapportering internt i SiV. Side 10 av 10