Risiko- og Sårbarhetsanalyse Åsane, gnr 187 bnr 1. Reguleringsplan for Haukedalen 40 Plannr: Saksnr:

Like dokumenter
Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljplan. Plannr: 1201_ Saksnr:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet.

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Unnelandsvegen, Gnr. 290 bnr. 21 og 96 m.fl. Arna bydel

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Åsane. Gnr. 182, bnr. 184 m.fl., Naustvegen 28 Plannr: 1201_ Saksnr: Dat Rev

Pk14. ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, Kontrollert av Camilla Bø

ROS-analyse Nedre Smøråsvegen, Fana.

Risiko- og Sårbarhetsanalyse

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Nedre Gravelsæter Planid: Etne kommune

Utvidelse av småbåthavn

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sjoaren, Skånevik, Etne kommune PlanID

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda. Gnr. 119, bnr. 3, 35 m.fl. Rå/del av Fana stadion Plannr: 1201_ Saksnr:

Grenseverdiar for sannsyn

Vedlegg: Forenklet ROS-analyse

Risiko- og Sårbarhetsanalyse. Bergen kommune Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl. Ruskeneshaugen. Arealplan-ID

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering. PlanID: 1201_. Datert:

Pk14. ROS-ANALYSE Mortveit molo/småbåthavn, Etne kommune Utarbeidet av Asbjørn Warholm, Kontrollert av Trond Heskestad

Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3

Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune Laksevåg, Gnr. 151 Bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde

Vedlegg 1: Forenklet ROS-analyse

FORENKLET ROS-ANALYSE

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Årstad, gnr. 162 bnr mfl. Brann Stadion PlanID: Datert: Revidert:

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Årstad, gnr 160 bnr 977 mfl. Vilhelm Bjerknes vei, mindre reguleringsendring. PlanID: 1201_ Datert:

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

! /!!(! " $ ') $')!'2 1) ) () '

Forslag til reg. plan Inndalsveien 7 m.fl., Plannr , datert ROS- Analyse. Kommentar hendelse/forhold/påvirkning Ja Noe Nei

I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet.

FORENKLET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering Bjølstadveien 4 - Plan-ID:

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN HANDBALLVEGEN 11,

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Datert:

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

2. Metode. 2.1 introduksjon

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

ROS-vurdering I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til forslag til detaljregulering.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS- ANALYSE. Gauksheim, Austevoll kommune 70/9 m.fl. Mindre endring :

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Laksevåg. Gnr. 129, bnr. 108 m.fl. Torvmyra Plannr: 1201_ Saksnr:

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

VEDLEGG 1 Risiko og sårbarhetsanalyse

Kommunedelplan Østgreina

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

ROS-ANALYSE. 200 Bq/m 3 uakseptabel risiko. 100 Bq/m Bq/m 3 alarp-sone. 100 Bq/m 3 akseptabel risiko

B-Consult Prosjekt AS

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Fana. Gnr. 40, bnr. 189, 190 m.fl., Fanavegen Plannr: 1201_ Saksnr:

Det er gjennomført en enkel vurdering av temaer i tråd med fylkesmannens sjekkliste.

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig. Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under.

Vedlegg til kommuneplan for Stjørdal kommune Samfunnssikkerhet, en risikovurdering for utbyggingsområder og tiltak

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

Risiko- og sårbarhetsanalyse massedeponi Nordre Kalberg

ROS- Risiko og sårbarhetsvurdering

ROS-ANALYSE DETALJPLAN NEDREVEGEN 18 OG 20

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

ROS-ANALYSE VEDLEGG TIL DETALJREGULERING Prosjekt: Vistnesveien Prosjektnr.: 1304 Dato:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR I HARSTAD KOMMUNE

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Øvre Geiskelid, Hovden, Bykle kommune

ROS - AN ALYSE. Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Rissa kommune Mars 2016

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Teoretisk mulig hendelse, men ikke kjent fra tilsvarende situasjoner. Regelmessig hendelse (forholdet er kontinuerlig til stede)

Detaljregulering for Bekkeberget Hage Risiko- og sårbarhetsanalyse Dato :

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Beregnet til. Dokumentasjon. Rapporttype. Rapport. Dato R O S - AN AL YS E B R E K S TAD VE S TR E

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT HANSBRÅTAN

ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

SKILDRING M/ROS-ANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS ANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR GNR 37. BNR. 7 M/FL. AUSTEVOLLSHELLA. -Endring av plan frå JULI 2016

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Fyllingsdalen. Gnr. 25, bnr. 127, 128 m.fl., Nordnæsdalsveien Planid: 1201_ Saksnr:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

6.0. Risiko og sårbarhetsvurdering

Transkript:

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Åsane, gnr 187 bnr 1. Reguleringsplan for Haukedalen 40 Plannr: 61980000 Saksnr: 201005438 24.06.2013

Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering og topografi 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering 12 6. Aktuell risiko og sårbarhet 15 6.1 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur 15 7. Kilder 16 2

1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Åsane, gnr 187 bnr 1, Haukedalen 40 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. ROS- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risiko- og sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os 24.06.2013 Ola Klyve Dalland 3

2. Rapport Prosjekt: Haukedalen 40 Rapportdato: 24.06.2013 Plannavn: Plannr. 61980000 Åsane, gnr 187 bnr 1. Saksnr. 201005438 Reguleringsplan for Haukedalen 40 Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen Sted: Åsane Haukedalen 40 Sammendrag: Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er det ikke vurdert behov for avbøtende tiltak for å redusere risikonivået for vurderte temaer. Oppdragsgiver: Erik Haukedal Forfatter: Ola Klyve Dalland 4

3. Lokalisering og topografi Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensing som reguleringsforslaget. Området ligger ca 1,6 km vest for Åsane senter, i Åsane bydel i Bergen kommune. Planområdet er avgrenset på grunnlag av tomten til tiltakshaveren. Områdets topografi består av en relativt slak helning mot øst. Høyeste punktet ligger i i sørøstre del av planområdet og er ca 130 moh. Vestlig del av planområdet består av skog, med løvtrær og granskog, med høy bonitet. Vegetasjonen innenfor resten av planområdet består av spredt vegetasjon. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU bestående av øyegneis og båndgneis, omdannet migmatittgneis. Løsmassedekket består av bart fjell, med stedvis tynt dekke. Figur 1: Kart som viser området som risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor. 5

Figur 2: Temakart som viser høydefordelingen i analyseområdet. Figur 3: Kart som viser løsmassedekket i analyseområde. (Kilde NGU) 6

Figur 4: Kart som viser berggrunnsgeologien innenfor analyseområdet. (Kilde NGU) 7

4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. inndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: 8

Risikomatrise for liv og helse Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorlig skadde 10 døde eller mer, og/eller mer enn 20 alvorlig skadde Svært sannsynlig S6 Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 9

Risikomatrise for miljø Svært sannsynlig S6 Ingen, eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensning av omgivelsene Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet. eller: Skader av lite omfang, men høy alvorlighet Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår) Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10

Risikomatrise for materielle verdier. Små, eller ingen skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade begrenset oppad til kr 100 000,- Produksjonsstans < 1 uke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 1 000 000,- Produksjonsstans < 1 måned Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 10 000 000,- Produksjonsstans > 1 måned Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 100 000 000,- Produksjonsstans > 3 måneder Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil kr 500 000 000,- Produksjonsstans > 1 år Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr 500 000 000,- Varig produksjonsstans Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn/Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Celler med glidende overgang fra grønt til gult, indikerer at risikoen kan ligge i grønn og gul sone. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 11

5. Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Ekstremvær www.met.no Sterk vind Planområdet er i kartlegging av 50- års verdier av 3 sek vindkast i Bergen registrert med 40-45 m/s. Sterkeste vind målt siste år ved Florida målestasjon er 13,4 m/s. Det er ikke større høydedrag i planområdet som fremstår som mer vindutsatt. Store nedbørsmengder I rapporten Hydrological projections for floods in Norway under a future climate (Lawrence og Hisdal 2011, NVE rapport 5-2011) går det fram at på Vestlandet vil vannføringen I en 200 års flom sannsynlig øke med mer enn 20% de neste 100 år. Det er ikke større vassdrag eller lavpunkt i området som vil kunne medføre flom. Det er ikke skråninger som vil kunne medføre løsmasseskred ved store nedbørsmengder. Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvanns håndtering Springflo / stormflo Historisk flomnivå Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Løsmasseskred Det er ingen bekker eller elver innenfor planområdet. Det er ikke innsjøer eller dammer i planområdet som vil kunne medføre oversvømmelse eller skader på eksisterende eller planlagte bygg. Det er i reguleringsarbeidet utarbeidet VArammeplan. Rapporten tar hensyn til overvannsløsninger og det er ikke ventet at overvannshåndtering vil medføre risiko for planlagt utbygging. Planområdet grenser ikke til sjø. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Det er ikke områder i planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde i databasen skrednett. Is og snøskred Steinras, steinsprang Historiske hendelser Det er ikke skråninger innenfor planområdet som er vurdert som potensielt utløsningsområde for løsmasseskred. Det er ikke områder i planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde i databasen skrednett. Det er ikke skråninger innenfor planområdet som er vurdert som potensielt utløsningsområde for snøskred. Det er ikke områder i planområdet som er markert som potensielt utløsningsområde eller utløpsområde i databasen skrednett. Det er ikke skråninger i planområdet som er vurdert som utsatt for steinsprang. Det er ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. 12

Byggegrunn www.ngu.no Setninger Utglidinger Radon Grunnvannsnivå Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Det er begrenset tykkelse på løsmasser i planområdet. Planlagte bygg vil bli plassert på fast fjell. Setninger blir ikke vurdert som en potensiell risiko for planlagt bygg. Det er noen mindre skråninger i planområdet. Det er begrensede løsmasser i skråningene. Nye tiltak forutsettes fundamentert på fast fjell. Utglidinger av byggegrunnen blir ikke vurdert som en potensiell risiko. Radon kan føre til lungekreft. Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK 10) stiller krav til radonsikring av bygg for varig opphold. Det er ikke ventet at planforslaget vil medføre endringer eller bli utsatt for risiko ifm. grunnvannsstand. Ingen registreringer i naturbase Ingen registreringer i naturbase Ingen registreringer i naturbase Bergen har hatt 6 skogbranner i perioden 2001-2010 med totalt 4 926 daa brent areal. Det er noe skog innenfor planområdet, men ikke større sammenhengende skogsområder. Deler av skogen vil bli fjernet ifm. utbygging.. Skog- og vegetasjonsbrann blir ikke vurdert som potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Det er etablert hydrant/kum med brannventil 10 m nord for planområdet. VA- rammeplan tar hensyn til uttak for slokkevann i tilknytning til planlagt bebyggelse. Det er ikke kjennskap til oppbevaring av eksplosjonsfarlig materiale innenfor planområdet. Det er ikke høyspentlinjer innenfor planområdet. Det er ikke infrastruktur for gass i planområdet. Ved oppbevaring av gass (LPG) skal DSBs veileder og gjeldende gassnorm for LPG- anlegg overholdes. Det er ikke registrert brønner eller andre drikkevannskilder innenfor området. Det er fremført offentlig vannforsyning til området. Vannet blir levert fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Det er ikke registrert bade- eller fiskevann i eller rundt planområdet. 13

vassdrag o.l. Nedbørsfelt Forurensning grunn www.sft.no Kjemikalieutslipp Forurensing - luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Det er ikke planlagt tiltak som vil medføre avrenning av forurenset overvann. Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Det er ikke registrert støv, partikler eller røyk fra virksomhet i planområdet. Det er ikke registrert støy fra næringsvirksomhet i planområdet. Det er ikke registrert lukt fra næringsvirksomhet i planområdet. Planområdet grenser ikke til sjø eller sjøareal. Det er ikke registrert friluftsområder i planområdet. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på veg Forurensing www.sft.no Støv/partikler Støy 14 Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Haukedalen er ikke registrert med ÅDT. Fartsgrensen på vegen langs planområdet er 30 km/t. Det er ikke registrert trafikkulykker innenfor planområdet eller på Haukedalen. Det er etablert fortau langs Haukedalen. Vegen er utformet med fartshumper. I temakart NO 2 forurensing i Bergen kommune (Årsmiddel sesongen 2005-2006) er planområdet vist med 10-20µ gram pr m 3 luft. Forskriftskrav til luftkvalitet er 40 µ gram pr m 3 luft. Planområdet ligger skjermet fra veistøy, og ligger ikke innenfor noen støysone i KPA. Området er ikke vurdert som støyutsatt. Utslipp/ Det er ikke registrert transport av farlig gods langs kjemikalier vegnettet ved planforslaget. Ulykker på nærliggende veg / transportåre www.vegvesen.no Veg X Fv 240 Hesthaugvegen er registrert med trafikkmengde på 6800 ÅDT og fartsgrensen er 50 km/t ved avkjørsel til Haukedalen. Det er på Hesthaugvegen,- Fv239 Myrdalsskogen de siste 10 år, registrert 5 ulykker med lettere skadd person. Sjø Det er ikke planlagt nye tiltak i sjø og ulykker på sjø blir Luft Beredskap Brann ikke vurdert som en potensiell risiko for planforslaget. Området ligger ca 20 km fra Flesland Lufthavn. Det er ikke planlagt høyere bygninger eller installasjoner som kan komme i konflikt med luftfartstrafikk. Planområdet blir ikke vurdert som utsatt for luftfartsulykker. Planområdet blir dekket av Åsane brannstasjon, som ligger ca 1,6 km fra planområdet. Området er vurdert som

Ambulanse tilstrekkelig dekket av brann og redningsetater. Planområdet er vurdert som tilstrekkelig dekket av nødhjelpsetater. 6. Aktuell risiko og sårbarhet 6.1 Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Tema: Beskrivelse: Vurdering Trafikkulykker på tilgrensende veg Fv 240 Hesthaugvegen er registrert med trafikkmengde på 6800 ÅDT og fartsgrensen er 50 km/t ved avkjørsel til Haukedalen. Det er på Hesthaugvegen,- Fv239 Myrdalsskogen de siste 4 år, registrert 4 ulykker med lettere skadd person. Tilgrensende veg blir vurdert som noe ulykkesutsatt. En del av ulykkene som er registrert er mellom personbil og personbil, samt mellom personbil og MCl. Alle ulykker resulterte i lettere skadd person. Krysset mellom Haukedalen og Fv240 Hesthaugvegen blir ikke vurdert som spesielt utsatt for trafikkulykker. Planforslaget legger til grunn en utbyggin med ca 12 boenheter. Utbyggingen vil medføre en beskjeden økning i trafikken på tilgrensende vegnett. Det blir ikke vurdert at planforslaget medfører en økning i trafikkulykker på tilgrensende vegnett. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 X S6 S6 X S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 15

7. Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, www.dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Portalen Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 Transport av farlig gods på veg og jernbane- en kartlegging, DSB, Mars 2004 National vegdatabank, Statens vegvesen DSB kartløsning, http://kart.dsb.no/ Kartlagt område for NO2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006), Bergen kommune, Statens vegvesen, Den Norske Meteorologiske Institutt, Norconsult, 2006 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune Brannvannsdekning og overvannshåndtering, Haukedalen 40, Haugen VVA 24.06.2013 16