KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Like dokumenter
Læreplan kroppsøving 2012

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Udir Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2018

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Til barn og unges beste

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Endringer i faget kroppsøving Udir

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER 2018

Vurdering for læring i kroppsøving

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Tromsø 18. september 2013

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Læreplan i kroppsøving

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

Lokal læreplan i kroppsøving:

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010

Kunnskapsløftet og vurdering

Læreplan i toppidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

Etter VG2. Utviklingsblokk 1 idrettsaktivitet VG2 fokus på ballspill og evne til samspill. Økt Aktivitet Læringsmål 1 Gymsal

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Skoleåret 2015/2016 1

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2002 Ergonomi og bevegelse 2. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

LOKAL LÆREPLAN BREDDEIDRETT FITNESS

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Velkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

FORBEREDELSE. Fag: IDR 2003 Aktivitetslære 3

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Halvårsplan høsten 2019

Trening helse, trivsel

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Å R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Skoleåret 2016/2017 1

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

VELKOMMEN TIL MØTE OM EKSAMEN OG VURDERING

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2001 Ergonomi og bevegelse 1. - om vurdering av eksamensbesvarelser

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Transkript:

KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI

KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter Fokus på sluttkompetanse Strengere krav til dokumentasjon ved vurdering Elevenes forutsetninger skal ikke trekkes inn ved vurdering Innsats skal ikke vurderes i tilknytning til fagkarakter, men som en del av karakteren i orden

KROPPSØVING Kompetansemål om å utvikle, videreutvikle og mestre ferdigheter i idretter Det blir lettere å forsvare bruk av tester for å sette riktig karakter, også lettere å dokumentere vurderingen Bruken av tester øker, både innenfor fysiske egenskaper og innenfor idretter

KONSEKVENSER Vurderingsforskriften blir styrende for praksis Testene "erstatter" læreplanen Alt skal måles Blir det igjen tid til å øve og lære noe? Hvor blir det av gleden ved å være i aktivitet? Vurdering for læring vurdering av læring? Økt læringsmotivasjon ved fokus på mestring? Større frafall, flere privatister Medieoppslag Forskningsrapporter

FYSISKE TESTER OG VURDERING 1. KARAKTERVURDERING FYSISKE TESTER: Utholdenhet Karakter: 6 5 4 3 2 Coopers (12 min løpstest) Jenter 2800m 2600m 2300m 2100m 1800m Runder 250m 12 (60 ) 10 (72 ) 8 (90 ) 7 (103 ) 6 (120 ) Runder 400m 7,5 (96 ) 6,25 (115 ) 5 (144 ) 4,1 (164 ) 3,75 (192 ) Gutter 3200m 3000m 2800m 2500m 2300m Runder 250m 14 (51 ) 12 (60 ) 10 (72 ) 9 (80 ) 8 (90 ) Runder 400m 8,6 (82 ) 7,5 (96 ) 6,25 (115 ) 5,6 (128 ) 5 (144 ) 3000m løpstest(flatt) Jenter 12` 14`15 16`45 19`30 22` Gutter 10`45 12` 14`45 17` 20` Pip-test (nivå, meter pr lengde: 20m, ferdig innspilt CD) Jenter 12-4 9-4 7-4 5-2 4-0 Gutter 13-10 10-11 8-6 6-6 4-6 Roergometer test (12 min) Jenter 3200m 2800m 2400m 2100m 1800m 500m/split: 112 128 150 171 208 Watt: 245 160 100 70 35 Gutter 3400m 3000m 2600m 2300m 2000m 500m/split: 106 120 138 156 180 Watt: 290 200 130 90 60

BAKGRUNN FOR LÆREPLANENDRING Behov for en helhetlig gjennomgang av faget Elevens forutsetninger som en del av vurderingsgrunnlaget? Skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis. Stort omfang av tester både når det gjelder fysiske egenskaper og ferdigheter i ulike aktiviteter Elevens prestasjoner vektlegges ved standpunktvurdering Hvordan vurdere elevens sluttkompetanse? Hva er kompetanse i faget? Et økende antall privatister Våren 2011 en arbeidsgruppe nedsettes for å gi råd til direktoratet om hvilke endringer det er behov for http://www.udir.no/upload/larerplaner/forsok/kroppsoving_i_skolen_rapport_060611.pdf

HØRINGSUTKASTET Publiseres 8/12 2011 med høringsfrist 1/3-2012 http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-underbehandling/hoeringsbrev---endringer-i-faget-kroppsoving Rapporten fra arbeidsgruppa legges til grunn Etter henvendelse til utdanningsdirektoratet Mange og gode høringssvar Planen er nå i KD som fastsetter endringene Ny læreplan skal gjelde fra skoleåret fra 2012/2013 Ny læreplan foreligger mellom 1/8 og 20/8

FORMÅLET FOR FAGET Formålet gjøres kortere og mer presist Faget skal bidra til livslang bevegelsesglede Elevene skal få økt selvfølelse og en positiv kroppsoppfatning Elevene skal utvikle respekt for ulike kroppslige og kulturelle forutsetninger Fair-play vektlegges sterkere i formålet, også en utvidet forståelse av begrepet

HOVEDOMRÅDER De samme på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv Trening og livsstil Bedre sammenheng mellom formål, hovedområder og kompetansemål Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål følger

KOMPETANSEMÅL Kompetanse er evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave St.meld 30

IDRETTSAKTIVITETER OG DANS Trene basisferdigheter og gjøre funksjonell bruk av disse i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og nye alternative bevegelsesaktiviteter (vg1) Eksperimentere med danseformer fra ulike kulturer og skape dansekomposisjoner (vg1) Trene med sikte på å forbedre teknikk, taktikk og samspill i lagidretter (vg2) Trene og utfordre egen kapasitet i individuelle idretter, dans og nye bevegelsesaktiviteter (vg2) Vise fullverdig kompetanse ved å delta i idretter, danser og nye bevegelsesaktiviteter (vg3)

TRENING OG LIVSSTIL Gjøre rede for faktorer som påvirker lysten til aktivitet og trening (vg1) Praktisere treningsmetoder og øvelser innenfor utholdenhet, styrke og bevegelighet med tanke på egen kroppslig utvikling og helse (vg1) Planlegge, gjennomføre og vurdere trening som bygger på grunnleggende prinsipper for trening, og som er relevant for eleven (vg2) Praktisere og grunngi aktivitet og trening som er relevant for å fremme egen helse (vg3) Drøfte mulige uheldige sider ved trening (vg3)

FORUTSETNINGER OG INNSATS Forutsetninger skal ikke være en del av grunnlaget for vurdering med unntak av der hvor kompetansemålene tilsier det (både u-skole og vgs) Det forskriftsfestes at innsats er en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving Innsats i kroppsøving er å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, vise selvstendighet og utfordre egen kapasitet i læringsarbeidet, samarbeide med andre når det er felles oppgaver og bidra til at også andre lærer i faget

SLUTTVURDERING Tallkarakterer beholdes Alternativene forkastes Deltatt/ikke deltatt Bestått/Ikke bestått Elevens kompetanse skal vurderes opp mot kompetansemålene for faget. Den enkelte elev skal ikke vurderes i forhold til andre elever. Det er forskriftsstridig å legge til grunn et normrelatert vurderingsprinsipp, som for eksempel å bruke resultatene på tester som grunnlag for å sammenligne elever

KARAKTERBESKRIVELSER LENA VGS 6: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet, selvstendighet, meget gode ferdigheter og evne til å gjøre andre gode 5: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet, selvstendighet og gode ferdigheter 4: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste viser allsidighet 3: Møter opp skifter deltar - gjør sitt beste 2: Møter opp skifter deltar 1: Møter sjelden opp, skifter og deltar sporadisk IV- Møter ikke til undervisningen

FAGETS VERDI I DAG Utfordringer for samfunnet Helse Utdanningspolitisk retning Kompetanse til å ta ansvar for egen helse Bli bedre i matematikk og norsk?

OFFENSIV FOR KROPPSØVINGSFAGET Skolefag som krever fagkompetente lærere Faget må kunne møte alle elevene Faget må ha et bredt verdigrunnlag Kroppsøving både til glede og nytte for alle!

VEIEN VIDERE Viktig å analysere og tolke målformuleringene: Utvikle en god vurderingskultur. Fagets verdier: formål for faget, beskrivelse av hovedområdene Nødvendiggjør et tolkningsfellesskap innad på skolene og mellom/på tvers av skolene. Faglige nettverk i fylker/regioner sentrale Sentrale tiltak i form av etterutdanning for å sikre størst mulig grad av nasjonal standard?