Bruk av lokaliseringsteknologi i Værnesregionen Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen
OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere i regionen pr. 1.1.15: Selbu: 4 078 Tydal: 863 Stjørdal: 22 957 Meråker: 2 558 Frosta: 2 624 Til sammen i Værnesregionen: 33 080
Vi må: FRA SEN- TIL TIDLIG INNSATS Forebygge framfor å reparere Endre fokus fra kompenserende til støttende omsorg Benytte hverdagsmestring som grunnmur, - teknologi og hverdagsrehabilitering som virkemiddel Velferdsteknologiprogrammet: I regi av direktoratet for e-helse Støtte opp under kommunene for utprøving av velferdsteknologi Spre kompetanse Bidra til utvikling av gode modeller Etablere stand standarder og IT-arkitektur 5 Nasjonale satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer mhelse Sosiale nettverk- motvirke og redusere ensomhet blandeldre Bidra til økt aktivitet for barn og ungemed nedsatt funksjonsevne
MORGENDAGENS HELSE OG OMSORG Sammensetningen i befolkningen endres flere eldre og færre yngre i yrkesaktiv alder. Det vil ikke være nok ansatte til å utføre alle oppgaver på akkurat samme måte som det gjøres i dag. Framtidas eldre vil kanskje også ha andre forventninger og krav til hvordan helse- og omsorgstjenestene skal være. Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» nevner åtte prinsipper for en god helse- og omsorgstjeneste. Den skal: Bygge på et helhetlig menneskesyn Være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet Være tilpasset brukernes individuelle behov Vise respekt og omsorg for pårørende Bestå av kompetente ledere og ansatte Vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak Være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester Være lærende, innovativ og nyskapende
VELFERDSTEKNOLOGI
BEHOV Behov Løsning Viktig med god innsikt i brukerbehov Hvem er brukerne?
HVORDAN FINNE EN GOD LØSNING:
NIVÅ I TJENESTEYTING
TRYGGHETSPAKKE SOM TJENESTE I KOMMUNENE Bo lengre hjemme Nasjonal program for VFT Implementering av trygghetspakker Informasjon/ opplæring Ta i bruk ulike teknologiske løsninger i plotjenesten Sensorpakke sensorsignaler sender alarm i mobil omsorg- UTGÅR Døralarm Bevegelsessensor Sensorpakke Sengesensor Stolsensor Dørsensor Medisindispenser Medisindispenser Multidosedispenser Sporingsteknologi GPS- skosåle Håndholdte enhet Digitalt nattilsyn Videoovervåkning Behovsutredning Kompetansebygging Organisatorisk rigging
VELFERDSTEKNOLOGI I VÆRNESREGIONEN 2016 2013 Prosjektleder tilsatt i 80 % stilling for satsing på velferdsteknologi via UHT- NT. Oppstart av pilotprosjekt med sensorsignaler mot pasientjournal (samarbeid med Telenor Objects og Visma) Deltakere i Nasjonalt program for Velferdsteknologi for kommunene i regionen Deltakere i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet 2014 Uttesting av ulik typer teknologier Hvordan organisere velferdsteknologi-satsingen? Opprettelse av demonstrasjonsarena Videokommunikasjonsprosjek t Påbegynt læringsnettverk i Nord-Trøndelag for velferdsteknologi Prosjektet på facebook for å informere om nasjonale og lokale erfaringer på dette området 2015 Etablert trygghetspakke som en tjeneste Frikjøpte ressurser i hver kommune for å arbeide med implementering av teknologi Samveis-metodikk Tolketjeneste ved bruk av videokommunikasjon Kvalitativ studieimplementering av velferdsteknologi Samarbeid med hverdagsrehabiliteringsteam ene Avsluttet læringsnettverk for velferdsteknologi Arrangert hverdagsmestrings-seminar Utredning felles responssentertjenester Overgang fra prosjekt til driftsfase Strategi for velferdsteknologi 2016-2020 Gevinstrealiseringsplan Vedtak om felles anskaffelse av responssenterløsning i regionen Uttesting og implementering av ny teknologi Samarbeid Værnesregionen/ Kongsbergregionen felles anskaffelse av responssentertjenester Etablert driftssenter for elektronisk meldingsutveksling og varsler fra velferdsteknologi
INFORMASJON OM VELFERDSTEKNOLOGI TIL INNBYGGERNE
TJENESTEFORLØPET FOR LOKALISERINGSTEKNOLOGI
HOVEDPROSEDYRE Formål Formelt grunnlag Omfang Definisjoner
GENERELL KARTLEGGING Formål: Sikre god kartlegging og alle momenter blir ivaretatt. Omfang: Forvaltningskontoret eller andre helsepersonell Hendelse: Søknad fra bruker Generell kartlegging ved bruk av eksisterende kartleggingsverktøy- kan bruker være aktuell for lokaliseringsteknologi? Samtykkekompetent? Dialog med pårørende om hva brukeren har ville hvis de har kunnet samtykke? Hvilke tjeneste er minst inngripen? Tverrfaglig samarbeid i hele tjenesteprosessen
DETALJKARTLEGGING, SAMTYKKESKJEMA, SJEKKLISTE Sikre at man etablerer en tydelig bilde av utfordringene brukerne har med å bevege seg alene utendørs og avklare om det er mulig å etablere en trygg lokaliseringstjeneste Hvem: forvaltningskontoret, superbrukere, ergoterapeuter Kartlegging bør foregå hjemme hos bruker, pårørende/ nøkkelpersoner deltar. -Hva er viktige verdier og bruker og pårørende? -Hvor viktig er det å være fri og leve selvstendig? Samtykkeskjema Besvare sjekklisten Turmønstre for bruker Etablere rutiner og tildele roller i oppfølging av tjenesten ROS-analyse Dokumentasjon
«BESTILLERSYSTEM» FOR TEKNOLOGI
Hendelse: Før tjenesten kan iverksettes trenger bruker og av GPS opplæring. Informasjon må tilpasses ut fra hvem som er mottaker Punkter til opplæring: OPPLÆRING, PRØVEPERIODE OG OPPFØLGING Hva GPSen er og gjør Hvilke funksjoner har den, og hvordan benytter man disse Hvem skal se hvor brukeren er og i hvilke situasjoner lokaliseringen skal gjennomføres Prøv de ulike funksjonene fra aktuelle områder i nærmiljøet/ test teknologien og la den som er ansvarlig sjekke. Gå på tur sammen med bruker for å teste funksjonene. Det bør være den som er ansvarlig til å teste. Skal den ansvarlige være hjemmetjenesten, må man sikre at opplæring blir gitt og de må være klar over sitt ansvar omkring denne tjenesten. Ansatte må være trygge på teknologien før den settes i drift.
Etter prøveperioden skal man stille noen evalueringsspørsmål: Hvordan opplever brukere og pårørende bruk av GPS, fungerer rollefordelingen greit? Opplever man nytteverdi, i tilfelle hva? Får brukeren med seg GPS på tur, hvis ikke, hva må til for at brukeren tar den med seg? Hvilke funksjoner brukes, blir den brukt riktig, er det funksjoner som savnes (evt må man vurdere annen type GPS)? Er brukeren fortsatt trygg i trafikken? Evaluer og revider rutiner som ble lagt i detaljkartleggingen Gjør eventuelle justeringer i tjenesten, basert på tilbakemeldingene og gjennomfør nye opplæringer/ andre oppfølgingstiltak hvis nødvendig. Bruk av GPS er nå klar til daglig bruk. Det er viktig å følge opp rutinene slik de er beskrevet. -vedtak
OPPFØLGING I DRIFT Formål: Sikre at daglig bruk av GPS skjer på en tilfredsstillende måte. Sikre at de faglige, etiske og juridiske aspektene ved bruk av GPS blir fulgt. Omfang: Tjenesteytere i pleie og omsorgstjenesten som har ansvar for bruk av GPS til tjenestemottakere. Hendelse: Tjenesteytere skal sette seg inn i historikken som er dokumentert i pasientjournalsystemet for brukerne som har tatt i bruk GPS. Skal ha mottatt opplæring og testet ut teknologien. Før lokalisering gjennomføres, skal det sjekkes om kriteriene for søk er innfridd. Det kan være aktuelt på ringe opp bruker for å høre om brukeren har det bra. Er det behov for et søk, iverksettes tiltak ut fra planlagte kriterier. Vurder om bruker har behov for å bli hentet ut fra kriteriene som er satt i detaljkartleggingen. Vurder om det er behov for å hente hjem brukeren eller gi varsel til andre aktører, ut fra kriteriene som er satt må følges opp snarlig. For at teknologien skal brukes som et sikkerhetsnett og ikke en falsk trygghet må både teknologien og tjenesten evalueres jevnlig. Kriterier for søk bør vurderes og justeres ut fra brukers funksjonsnivå. Hvis det viser seg at teknologien ikke lenger er nyttig for brukeren (for eksempel ikke lengre er trygg i trafikken) skal det gjennomføres et evalueringsmøte, der man vurdere om denne tjenesten må avsluttes. Superbruker/ ergoterapitjenesten må da ha beskjed og teknologien må leveres tilbake og dokumentasjonen må oppdatert.
SKYGGEREGNSKAP
BRUKERHISTORIER GPS Scenario 1: Vandrende dame Fysisk aktiv Ble sporet etter hvert 15 min for å se hvor hun befant seg. Scenario 2: Vandrende dement dame Fysisk aktiv, aggressiv når personell ville delta på tur. Testet GPS, la den i fra seg Testet skosåle GPS Ny vurdering: ikke trafikksikker- tiltak avsluttet NÅ: flyttet til en bolig tilpasset hennes kognitive svikt, trafikkbildet er et annet. Oppstart med GPS?
HVA ER GEVINSTREALISERING? Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert Gevinstrealisering i ulike faser i innovasjonsarbeidet: Før start Underveis Oppfølging i drift Tre typer gevinster: Økt kvalitet Unngåtte kostander Spart tid
HVEM ER OPPTATT AV GEVINSTREALISERING POLITKERE ADM.LEDELSE OG ENHETSLEDERE IKT-AVDELING MELLOM- OG AVDELINGSLEDERE INNBYGGERE LEVERANDØRER Forstå og beslutte Styre effektivt Samarbeide Fokusere på fag Få best mulig tjenestetilbud Ønsker at kommunen lykkes Ønsker å forstå potensielle gevinster Ønsker å ha kontroll på overordnet nivå Ønsker involvering fra fagsiden Ønsker å bruke tiden på fornuftig måte Ønsker bedre tjenestetilbud Ønsker å jobbe for en profesjonell organisasjon Ønsker beslutningsgrunnlag Ønsker at tydelige mål settes i forkant Ønsker at ansatte forlater gamle rutiner og tar i bruk ny teknologi Ønsker å fokusere på sitt faglige ansvar Ønsker kvalitet, egenmestring, selvstendighet Ønsker å spille kommunen god, skape suksesshistoriermersalg Ønsker å se synlige resultater i valgperioden Ønsker å ha mulighet til å følge opp gevinster på tvers av fagenheter i etterkant Ønsker at administrativ ledelse er aktivt inolvert Ønsker at skattepengene forvaltes på en god måte
GEVINSTOVERSIKT- LOKALISERINGSTEKNOLOGI Økt livskvalitet for brukeren - økt trygghet, mestring og frihet- mulighet til å leve et selvstendig liv. Økt opplevelse av frihet. Opprettholdelse av funksjonsnivå og utsatt økning av tjenester- fremmer god helse ved fortsatt å være aktiv, hverdagsmestring. Økt livskvalitet for pårørende redusert belastning, økt trygghet og frigjort tid- unngå usikkerhet hos pårørende, pårørende kan være mer fleksibel Unngå bruk av makt og tvang- unngår fysisk å stoppe bruker. Redusert bruk av beroligende medikamenter- brukeren opplever frihet og dermed kan hindre uro. Unngåtte skader- blir funnet dersom man faller og ikke kommer seg opp selv. Spart tid på leteaksjoner- usikkerhet hvor man befinner seg, både lokale ressurser og politi. Redusert behov for hjemmetjenester- behov for rene tilsynsoppdrag kan tas helt eller delvis bort. Unngått oppbemanning på institusjoner/omsorgsboliger- på grunn av uro. Utsatt behov for institusjonsplass/omsorgsbolig- man kan bo lengre hjemme Bedre arbeidshverdag for ansatte- økt bevegelsesfrihet, trygghet og frihet, legger til rette for selvstendighet og helsepersonell kan gi veiledning i forkant (hverdagsmestringsfokus)
HVORFOR STRATEGIPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI? Jobbet med prosjekt i 3 år- sikre overgang fra prosjekt til drift. Sikre at velferdsteknologi blir en del av tjenestetilbudet i kommunene Ivareta leverandørsamarbeid, utforme nye løsninger Sikre videre dialog med andre nettverk som kommuner, direktorat, forskningsinstitutt osv. Fokus på innovasjon, implementering og sikre oppfølging i kommunene Sikre koordinering av erfaringer og videreutvikling av tjenestene i alle kommuner Er en delplan å må sees i sammenheng med kommunenes plan for helse og omsorgstjenestene for øvrig. Utarbeidet på bakgrunn av de nasjonale føringene og erfaringene vi har opparbeidet oss i prosjektperioden.
HVORDAN NÅ MÅLET? informasjon MÅL: Informere innbyggere, samarbeidspartnere og egne ansatte MÅL: Gode tjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle parter forskning og utvikling Egenmestring Økt livskvalitet Selvhjulpenhet Forebygging Samhandling Effektivisering opplæring MÅL: Brukere og ansatte benytter aktuell teknologi Kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi MÅL: Velferdsteknologi er godt forankret i Værnesregionen organisering drift og arbeidsprosesser MÅL: Brukervennlig, sikker og effektiv teknologibruk Sikre ivaretakelsen av brukerens behov, og dens sikkerhet Ivareta personvern
STRATEGISKE PUNKTER FOR MÅLOPPNÅELSE Kartlegging av behov, involvere brukere av tjenesten for å skape innovasjonsprosesser for å se reelt brukerbehov Hvem: forvaltningsenheten fysio- og ergoterapitjenesten tjenesteyterne i hver kommune Hvordan: Se velferdsteknologisatsingen sammen med hverdagsmestring og hverdagsrehabiliteringstankegangen. Superbrukere jobber aktivt for kompetansespredning, superbrukernettverket i regionen videreføres for å sikre informasjonsflyt og erfaringsutveksling mellom kommunen. Jobbe aktivt mot forebyggende tiltak. Leder ansvarlig for oppfølging. Hvem: VARIT, Helse IKT Utvikling av løsninger til innbyggerne slik at de kan bo lengre hjemme Hvordan: En koordinerende rolle for de teknologiske løsningene. Felles lager for teknologi. Man programmerer og tester før kommunene tar i bruk løsning. Ivaretar sikkerheten på helse IKT- plattformer. Forutsetter god dialog med superbrukerne.
I drift skal teknologien være sikkert, kostnadseffektiv og være lønnsom for tjenesteproduksjonen Hvem: Ledere av pleie og omsorg i kommunene superbrukere Hvordan: Arbeide strategisk for å ivareta innovasjonsarbeidet. Vurdere, hente ut og omsette gevinster man oppnår ved å ta i bruk teknologien. Dette kan gjøres ved blant annet ta i bruk Samveismetodikken. Tilpasset teknologi i kommunale og private boliger Hvem: Enheter innen teknisk og helse tjenester i kommunene. Hvordan: Her må man samarbeide på tvers av etater og enheter i kommunene. Involverte aktører blir tatt med i prosess ved restaurering og ved nybygg. Superbrukere og VarIT bør involveres i henhold til leverandørmarked og fuksjonalitet innenfor dagens eksisterende system.
VED Å FØLGE DENNE STRATEGIPLANEN OPPNÅR MAN: Utvikler velferdsteknologiske løsninger til innbyggere, slik at de kan oppnå egenmestring, økt livskvalitet, være selvhjulpen og forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse Kommunene styrker kunnskap om innovasjon og utvikle en innovasjonskultur som vil gi medarbeidere handlingsrom til å tenke innovativt, innhøste erfaringer og implementere teknologiske løsninger. Kommunene skal involvere brukere av tjenesten i innovasjonsprosesser for å øke kunnskap om brukerbehov. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn før anskaffelse av velferdsteknologi. Velferdsteknologien skal være kostnadseffektiv og lønnsom for kommunens tjenesteproduksjon. Teknologien skal være godt utprøvd og kvalitetssikret gjennom standardiserte løsninger. Kommunene vil fremme offentlig og privat samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, for å sikre faglig innsikt og bygge kompetanse innen velferdsteknologi
Kontaktinfo: solhar2@varit.no Lik oss på facebook: Værnesregionen- velferdsteknologi Hjemmeside: https://www.varnesregionen.no/fellestjenester/vrhelse/prosjekter/bolengrehjemme/sider/defa ult.aspx