DIGITALISERING - nøkkel til utvikling innen helse- og velferdssektoren

Transkript

1 DIGITALISERING - nøkkel til utvikling innen helse- og velferdssektoren

2

3 Hva skjer.. Helse- og omsorgssektoren elektroniske meldinger Velferdsteknologi Nødnett Overgang til digitale / mobile løsninger Spillteknologi / videokommunikasjon eresept Overvåking / responssenter Kjernejournal Helseplattformen En innbygger en journal??

4 Helsestasjon Hjemme tjeneste r Rehabilitering Sykehje m Elektronisk meldingsutveksling Sykehus Ambulanse syketransport AMK Fastleger Legevakt Samhandlingsaktører i helse- og omsorgssektoren Laboratorier Rehabiliterings - institusjoner Andre Kommunale tjenester Apotek Stønad, hjelpemidler HELFO Folkehelse instituttet Private spesialisthelsetjenester

5 Gått fra dette.

6 Suksess!? I 2015 ble det sendt medisinske meldinger over Helsenettet.

7

8 Personlig helseteknologi og fremtidens helse Hva kommer Apple, Microsoft, Google og Samsung med.? Mobiltelefonene blir sentral.. Elektronikkleverandører og helsevesenet i samarbeid Sensorer, målere, implantater, chipper. Måling av aktivitet, skritt, vekt, form, mm.. Roboter.. Hvem skal motta og analysere våre helsedata samlet inn fra personlig helseteknologiske enheter? Og hva skal lagres i journal?

9 VÅR VEI PÅ VELFERDSTEKNOLOGI Prosjektleder tilsatt i 80 % stilling for satsing på velferdsteknologi via UHT- NT. Oppstart av pilotprosjekt med sensorsignaler mot pasientjournal (samarbeid med Telenor Objects og Visma) Deltakere i Nasjonalt program for Velferdsteknologi for kommunene i regionen Deltakere i Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet 2014 Uttesting av ulik typer teknologier Hvordan organisere velferdsteknologi-satsingen? Opprettelse av demonstrasjonsarena Videokommunikasjonsprosjekt Påbegynt læringsnettverk i Nord-Trøndelag for velferdsteknologi Prosjektet på facebook for å informere om nasjonale og lokale erfaringer på dette området 2015 Etablert trygghetspakke som en tjeneste Frikjøpte ressurser i hver kommune for å arbeide med implementering av teknologi Samveis-metodikk Tolketjeneste ved bruk av videokommunikasjon Kvalitativ studieimplementering av velferdsteknologi Samarbeid med hverdagsrehabiliteringsteame ne Avsluttet læringsnettverk for velferdsteknologi Arrangert hverdagsmestringsseminar Utredning felles responssentertjenester Overgang fra prosjekt til driftsfase Strategi for velferdsteknologi Gevinstrealiseringsplan Vedtak om felles anskaffelse av responssenterløsning i regionen Uttesting og implementering av ny teknologi Samarbeid Værnesregionen/ Kongsbergregionen felles anskaffelse av responssentertjenester Etablert driftssenter for elektronisk meldingsutveksling og varsler fra velferdsteknologi

10 Teknologi gir muligheter bo lenger hjemme GPS Digitalt nattilsyn Videokommunikasjon

11 Responssenter i Værnesregionen Hvordan løse dette? Dashboard?

12 HVORDAN ORGANISERE I REGIONEN UTFORDRING: HVORDAN IMPLEMENTERE OG FØLGE OPP I DAGLIG DRIFT? «Venstrehåndsarbeid» var lite effektivt Frikjøpt personer i hver kommune, bestilling på den frikjøpte: Ansatt og lojalitet i hjemmetjenesten Evne til formidling og påvirkning i tjenesten Evne til å formidle til ledernivå i egen kommune «ildsjel» August- Desember 2015: Prosjektleder ansvarlig for kompetansehevende tiltak innen velferdsteknologi annenhver uke. Frikjøpt i 20% stilling (40% i Stjørdal). Januar- Juni 2016: møtes en gang pr måned, frikjøpt i 20% stilling (40% i Stjørdal). Juli- Desember 2016: møtes annenhver måned, lønnes fra eget lønnsbudsjett : drift i egen kommune. Koordineres fra IT-avdelingen.

13 Fra sen-, til tidlig innsats Vi må: Forebygge framfor å reparere Endre fokus fra kompenserende til støttende omsorg Avvikle sykehjemstjenester? Benytte hverdagsmestring som grunnmur, - teknologi og hverdagsrehabilitering som virkemiddel

14 Det er nødvendig med sterkere nasjonal styring. Offentlig sektor trenger mye sterkere samordning for å kunne digitalisere Skape mer robuste miljøer kompetente fagmiljø - nye større kommuner? Leverandørutvikling Standarder - nasjonalt / internasjonalt Felles arkitektur - enkelt å utveksle data - hvilke data?

15 Hva forventes av deg som helseleder? Ta lederansvar Vær engasjert og sørg for å ha digital kompetanse Våge å satse, og tåle å feile Tenk fleksibilitet, kvalitet, effektivisering og pasientsikkerhet Endre måten å tenke tradisjonell omsorg på Gjøre ansatte i stand til å takle endringer som følge av ny teknologi.

16 Dere MÅ bestemme! Vi må tørre å satse på det ukjente løfte frem endringsagentene de som skaper morgendagen. Det kommer aldri til å gå så sakte som i dag!

17 Å HØSTE DET MAN SÅR Gevinstrealisering ved innføring av velferdsteknologi Solrunn Hårstad Rådgiver Helse IKT VarIT

18 TRYGGHETSPAKKE SOM TJENESTE I KOMMUNENE Sensorpakke sensorsignaler sender alarm i mobil omsorg Døralarm Bevegelsessensor Bo lengre hjemme Nasjonal program for VFT Implementering av trygghetspakker Informasjon/ opplæring Ta i bruk ulike teknologiske løsninger i plotjenesten Sensorpakke Sengesensor Stolsensor Døralarm Medisindispenser Medisindispenser Multidosedispenser Sporingsteknologi GPS skosåle GPS håndholdte enheter Digitalt nattilsyn Videoovervåkning Behovsutredning Kompetansebygging Organisatorisk rigging

19 TJENESTEFORLØP

20 HVORDAN NÅ MÅLET? informasjon MÅL: Informere innbyggere, samarbeidspartnere og egne ansatte MÅL: Gode tjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle parter Utvikling og uttesting av teknologier forskning og utvikling Egenmestring Økt livskvalitet Selvhjulpenhet Forebygging Samhandling Effektivisering opplæring MÅL: Brukere og ansatte benytter aktuell teknologi Kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi MÅL: Velferdsteknologi er godt forankret i Værnesregionen organisering drift og arbeidsprosesser MÅL: Brukervennlig, sikker og effektiv teknologibruk Sikre ivaretakelsen av brukerens behov, og at tjenesten blir sømløs Ivareta personvern/ Norm for informasjonssikkerhet

21 HVA ER GEVINSTREALISERING? Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert Tre typer gevinster: Økt kvalitet Unngåtte kostander Spart tid Før start Gevinstrealisering i ulike faser i innovasjonsarbeidet: Underveis Oppfølging i drift

22 HVEM ER OPPTATT AV GEVINSTREALISERING POLITKERE ADM.LEDELSE OG ENHETSLEDERE IKT-AVDELING MELLOM- OG AVDELINGSLEDERE INNBYGGERE LEVERANDØRER Forstå og beslutte Styre effektivt Samarbeide Fokusere på fag Få best mulig tjenestetilbud Ønsker at kommunen lykkes Ønsker å forstå potensielle gevinster Ønsker å ha kontroll på overordnet nivå Ønsker involvering fra fagsiden Ønsker å bruke tiden på fornuftig måte Ønsker bedre tjenestetilbud Ønsker å jobbe for en profesjonell organisasjon Ønsker beslutningsgrunnlag Ønsker at tydelige mål settes i forkant Ønsker at ansatte forlater gamle rutiner og tar i bruk ny teknologi Ønsker å fokusere på sitt faglige ansvar Ønsker kvalitet, egenmestring, selvstendighet Ønsker å spille kommunen god, skape suksesshistoriermersalg Ønsker å se synlige resultater i valgperioden Ønsker å ha mulighet til å følge opp gevinster på tvers av fagenheter i etterkant Ønsker at administrativ ledelse er aktivt inolvert Ønsker at skattepengene forvaltes på en god måte

23 VÆRNESREGIONENS PROSESS FOR GEVINSTREALISERING -VELFERDSTEKNOLOGI- 2 dager med work-shops med PA Consulting Prosjektleder koordinert arbeidet Prosjektmedarbeiderne, sammen med ledere, koordinert arbeidet ut i hver kommune Gevinster Skyggeregnskap Måltall Prosjektleder dokumenterte noe av det skriftlige felles for alle kommuner, og kommunene har gjort lokale tilpasninger Prosjektmedarbeiderne har ferdigstilt arbeidet for sin kommune sammen med sine ledere Kontinuerlig oppfølging, hente ut gevinster, fokus på gevinstrealisering Fordel: Dele kompetanse og erfaringer på tvers av kommuner Gevinstvurdering er lik, alle kommuner har samme fagsystem, turnusprogram, samme intranettside og kan bruke samme verktøy på utregning av gevinster F O R A N K R I N G

24 SKYGGEREGNSKAP

25 GEVINSTOVERSIKT- LOKALISERINGSTEKNOLOGI Økt livskvalitet for brukeren - økt trygghet, mestring og frihet- mulighet til å leve et selvstendig liv. Økt opplevelse av frihet. Opprettholdelse av funksjonsnivå og utsatt økning av tjenester- fremmer god helse ved fortsatt å være aktiv, hverdagsmestring. Økt livskvalitet for pårørende redusert belastning, økt trygghet og frigjort tid- unngå usikkerhet hos pårørende, pårørende kan være mer fleksibel Unngå bruk av makt og tvang- unngår fysisk å stoppe bruker. Redusert bruk av beroligende medikamenter- brukeren opplever frihet og dermed kan hindre uro. Unngåtte skader- blir funnet dersom man faller og ikke kommer seg opp selv. Spart tid på leteaksjoner- usikkerhet hvor man befinner seg, både lokale ressurser og politi. Redusert behov for hjemmetjenester- behov for rene tilsynsoppdrag kan tas helt eller delvis bort. Unngått oppbemanning på institusjoner/omsorgsboliger- på grunn av uro. Utsatt behov for institusjonsplass/omsorgsbolig- man kan bo lengre hjemme Bedre arbeidshverdag for ansatte- økt bevegelsesfrihet, trygghet og frihet, legger til rette for selvstendighet og helsepersonell kan gi veiledning i forkant (hverdagsmestringsfokus)

26 GEVINSTOVERSIKT- DIGITALT NATTILSYN Mindre forstyrrelser og bedre nattesøvn for bruker- redusere antall tilsyn på natt, bruker for sove uforstyrret gjennom natten og ikke bli vekket av tilsynsoppdrag Økt verdighet for bruker- har behov for bistand på natt, men kan ikke signalisere dette til helsepersonell Økt trygghet for brukere- ved uheldig hendelse på natt (for eksempel fall) kan det bli gitt beskjed til helsepersonell Opprettholdelse av funksjonsnivå og utsatt økning av tjenester- får bistand når man har reelle behov og ikke ved planlagt tilsyn Økt livskvalitet for pårørende- bekymrede pårørende, kan slappe av da man får et varsel Redusert antall hjemmebesøk / faste tilsyn på institusjoner eller omsorgsboliger- kan omdisponere ressurser, gir tjeneste ved reell behov Utsatt behov for institusjonsplass/omsorgsbolig- kan bo lengre hjemme Spart tid på leteaksjoner- forebygge leteaksjoner fra helsetjenesten og andre aktører Bedre arbeidshverdag- får et varsel når det er behov for bistand og rutinemessige tilsynsoppdrag kan unngås

27 GEVINSTOVERSIKT- ELEKTRONISK MEDISINERINGSSTØTTE Medisiner gis til riktig tid- økt kvalitetssikring ved påminning og sikrer at riktig dose blir tatt. Økt livskvalitet for brukeren - økt trygghet, mestring og frihet- egenmestring, økt bevegelsesfrihet ved at man håndterer medikamentene selv, tidligere har det krevd tilstedeværelse når hjemmetjenesten har kommet på tilsyn. Økt livskvalitet for pårørende- belastende for pårørende å følge opp medikamenthåndteringen- forutsetter god samarbeid med pårørende. Redusert antall besøk av hjemmetjenesten- helsepersonell får mer tid til å arbeide med andre arbeidsoppgaver

28 GEVINSTER- ØKONOMI Kommunen anser kvalitative gevinster som de viktigste effektene fra innføring av trygghets- og mestringsteknologi. Tjenesteytere, brukere og pårørende har opplevd økt kvalitet på tjenestene og økt kvalitet på brukerne. Økonomiske kostander: 39,5 % av de økonomiske gevinstene er unngåtte kostnader, og 60,5 % er spart tid. Besparelsene er fordelt mellom årene på følgende måte: 2015: NOK 1,06 mill. 2016: NOK 1,95 mill. 2017: NOK 5,38 mill. 2018: NOK 6,21 mill. Kan bespares i fremtiden i VR: 14,9 mill. Forutsetter utgifter: 2 mill. Gevinstestimatene er et potensial, ikke faktiske gevinster. Kreves systematisk arbeid med realisering av gevinstene. Spart tid i tjenestene må omsettes til verdi for kommunen og brukerne Unngåtte innleggelser på korttid- og langtidsopphold må følges opp med bevisste valg rundt omdisponering av sykehjemsplasser.

29 TIL DISKUSJON Er kommunene rustet til å sette i gang innovasjonsprosjekter/ endre organisasjonen? Er man gode på forankring og se nytteverdi? Hvilke muligheter ligger i bruk av gevinstrealiseringsmetoder i din kommune? Ser du noen utfordringer ved å bruk av slike metoder?

30 Lik oss på facebook: Værnesregionen- velferdsteknologi