Noregs vassdrags- og energidirektorat
Arealplanlegging og klimaendringar Toralf Otnes NVE region vest
Disposisjon Vår rolle i planarbeidet NVE retningsline 2/2011 Praktisk om vår praksis naturfare og arealplanbehandling Særskilt om å ta omsyn til klimaendringar i planlegginga Eksempel på klimakart 3
Om NVE NVE er eit direktorat t under Olje- og energidepartementet t t med ansvar for å forvalte vass- og energiressursane i landet NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje effektiv kraftomsetnad, syte for kostnadseffektive kti energisystem og bidra til effektiv energibruk. NVE leiar den nasjonale kraftforsyningsberedskapen NVE har ei sentral rolle i beredskap mot flaum og vassdragsulukker og har eit nasjonalt ansvar for førebygging mot skredulukker.
Regiontenesta 5 regionkontor Planlegg og utfører til sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred. Tilskotsforvaltning Gir råd og rettleiing i vass- dragstekniske spørsmål Utfører oppgåver innan vassdragsforvaltning, hydrologi og vassdragssikkerheit og oppfølgjing av konsesjonsvilkår Arealplanhandsaming Driv eiga anleggsverksemd
NVE er høyringspart for arealplanar som omfattar eller berører: Flaum- og erosjonsutsette område Skredutsette område (alle typar skred) Vassdragas fleirbruksverdi/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/kraftleidningar 6
Arealplan saker etter PBL Kommunale planar Kommune(del)planar Reguleringsplanar l Dispensasjonar Tematiske planar Regionale planar 2 medarbeidarar 7
Naturfare Flaum og erosjon Skred
Nye retningsliner frå NVE 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar l Retningslinjene skildrar kva slags flaum-, erosjons- og skredprosessar som kan utgjere fare Korleis farane bør greiast ut og korleis kommunen bør ta omsyn til dei og innarbeide omsynet i plankart og planføresegner Retningslinjene vil ligge til grunn for NVE sine innspel og fråsegner til arealplanar Vedlegg 1: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire i og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Vedlegg 2: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplan l 9
Nokre viktige omgrep ROS analyse Byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 7 Aktsemdkart potensiell fare Faresonekart reell fare Omsynssoner nytt verkemiddel i ny PBL 10
Praktisk om NVE sin praksis - kommuneplan Gir generelle råd om: Bruk av omsynssoner i alle område som kan vere utsett for naturfare Informasjon om kvar ein kan finne kunnskap og informasjon om naturfare Syner til NVE retningsline 2/2011 Råd om avstand til vassdrag Motsegn mot planar: Når kjende fare- og aktsemdområde ikkje vert avsett som omsynssoner i plankartet i utbyggingsområde. 11
Praktisk om NVE sin praksis - Reguleringsplan Gjer ei konkret vurdering av om naturfare er relevant for planområdet Sjekkar aktsemdkart, lausmassekart, flaumsonekart Går gjennom ROS analysen; er alle relevante tilhøve tilstrekkeleg vurdert? Går gjennom eventuelle fagrapportar Går til motsegn mot planen dersom: ROS analyse manglar og naturfare er relevant Funn i ROS analyse ikkje er fulgt opp med faresonekartlegging Funn i ROS analyse og faresonekartlegging g ikkje er tilstrekkeleg innarbeidd i plankart og føresegner 12
Reguleringsplan for Fitja Manglar ROS analyse Bekk gjennom planområdet, manglar byggegrense Erosjon- og flaumproblematikk Motsegn Klimaframskrivingar, hyppigare episoder med styrtregn t og større flaumar Kombinasjon terreng, vassvegar og grunntilhøve gjer planområdet sårbart. 13
Klimaendringane i arealplanlegginga NVE sine tilrådingar - flaum I alle vassdrag med nedslagsfelt under 100 km 2 20% auke i flaumvassføring neste 20 50 år. Særleg merksemd til bratte masseførande vassdrag som kan ta nye løp Vestlandet og Nordland. Flaum i større vassdrag aukar med 20 40% neste 100 år > 20% auke tilrår at framtidig flaumhøgder leggast til grunn. > 20 % auke leggast til grunn i flaumsonekartlegginga g Kulvertar, bruer, lågpunkt NVE rapport 5-2011, Hydrological projections for floods in Norway under a future climate 14
Klimaendringane i arealplanlegginga NVE sine tilrådingar - skred Auka frekvens av jordskred, flaumskred, sørpeskred og snøskred Ikkje auke i dei ekstremt store sjeldne skreda som er dimensjonerande for faresonegrenser. Ikkje naudsynt med klimamargin på nokon skredtype 15
16
17
Kva etterspør kommunane? Lite eller ingen ting Nokre få spørsmål knytt til havstiging 1 eksempel på hydrologiske data 18