Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi I re la sjo nen mel lom den fors ken de te ra peut og del ta ge re i en forsk nings pro sess opp står forsk nings etis ke og me to do lo gis ke di lem ma er, som (a) sen si ti ve te ma er (b) nær het og dis tan se og (c) ana ly se og tolk ning. Vi vil be ly se di lem ma ene gjen nom den på gå en de doktorgradsstudien «Sam spill mel lom for eldre og premature barn». Te ra peu ten som også vil fors ke, vil møte rol le kon flik ter. I re la sjo nen mel lom den fors ken de te ra peut og del ta ge re i forsknings pro ses ser opp står forsk nings etis ke og me to do lo gis ke di lem ma er som (a) sen si tive te ma er (b) nær het og dis tan se, og (c) ana ly se og tolk ning. Etter vårt syn ram mer di lem ma ene i sær lig grad kva li ta ti ve forsknings til nær min ger, der det be nyt tes uli ke in ter vju for mer med og ob ser va sjon av infor man ter. Be gre pet fors ken de te ra peut bru kes om en fag per son som har pa ral lel le rol ler og kom pe tan se som både fors ker og te ra peut. Sta dig fle re fag per so ner innehar beg ge rol ler i sitt dag li ge ar beid. Det er økt sat sing på forsk nings- og ut vik lings arbeid i lo ka le og re gio na le hel se fo re tak. Spe sia listhel se tje nes ten er til delt et ut vi det an svar for opp byg ging og ut vik ling av kunn skap i kli nisk, pa si ent ret tet forsk ning in nen for soma tikk, psy kisk hel se og rus be hand ling (st. meld. nr.20 (2004 2005)). Kli nisk forskning ut vik ler kunn skap som skal bi dra til kva li tets ut vik ling og forsk nings ba sert praksis til nyt te for pa si en ter og de res på rørende. Den ne ut vik lin gen frem mer økt forsk ning med ty de li ge kli nis ke fokus i form av nær het til egne klien ter og egen arbeids plass, samt økt bruk av kva li ta ti ve forsk nings til nær min ger (Eke land, 2003; Flåm, 2008; Hem, 2008; Karls son, Borg & Kim, 2008; Skår de rud, 2008). Pa ral lell kom pe tan se og er fa ring som fors ken de tera peut kan bety en gjen si dig be ri kel se og frem me en po si tiv in ter ak sjon i det di rek te mø tet med forsk nings del ta ger ne. Samtidig ford rer det en økt be visst het og re flek sjon over hvor dan de pa ral lel le rol le ne på vir ker hver andre, og de di lem ma er som kan oppstå i spen net mel lom rol le ne. Den fors kende te ra peut må klar gjø re sine for skjel lige rol ler i uli ke kon teks ter (Den na sjo nale forsk nings etis ke ko mi té for sam funns viten skap og hu ma ni ora, 2003; Norsk psykologforening, 1998). Etis ke di lem ma er bør iden ti fi se res og re flek te res over i alle de ler av forsk nings pro ses sen: fra ideen til forsknings stu dien til forsk nings for mid ling. Dilem ma ene om hand ler pro blem stil ling, forsk nings spørs mål, fore spør sel om del tagel se, inn hen ting av skrift lig in for mert samtyk ke, mø tet med del ta ge re i stu dien, koding og ana ly se ring av ma te ria let samt formid ling (Fan gen, 2004; Kva le & Brinkmann, 2009; Mal te rud, 2008). Noen di lem ma er kan for ut ses og in te gre res i forsk nings planleg gin gen. And re blir ty de li ge og må tas stil ling til gjen nom forsk nings pro ses sen. Fag li ge og etis ke ret nings lin jer for me disinsk, hel se fag lig og samfunnsvitenskaplig forsk ning sam men med fi lo so fis ke og etis ke teo rier kan støt te re flek sjo nen rundt etis ke di lem ma er (Bon de vik & Bo stad, 2003; Kva le & Brinkmann, 2009; Ru yter, Før de & Sol bakk, 2007). Den fors ken de te ra peut i kva li tativ forsk ning En kva li ta tiv forsk nings til nær ming er veleg net til å stu de re so siale fe no me ner. En sent ral mål set ting er å be skri ve og for stå men nes ke li ge sam spill og væ re må ter og gjø re dem til gjen stand for ana ly se og tolkning. En kva li ta tiv til nær ming gir mulig heter til å gjø re un der sø kel ser i dyb den. Forske ren kom mer tett på det el ler de som stude res. I ob ser va sjons stu di er er må let å stu de re at ferd i så na tur li ge kon teks ter som mu lig. Data inn hen tes i in for man te nes natur li ge mil jø. Fors ke ren kan tref fe in forman te ne ved fle re an led nin ger for å ut vik le kunn skap om pro ses ser og at ferds mønst re over tid. Det te bi drar til å kom pli se re forsker rol lens mu li ge ide al som ikke-del ta gende ob ser va tør. Når en stu de rer men nes kers so siale ver den, er det van ske lig å ikke bli en del av den (At kin son & Ham mers ley, 1044 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 1044 1048

Vitenskap og psykologi Hansen & Karlsson: Den forskende terapeut 1998). Fors ke rens tilstede væ relse som obser va tør el ler in ter vju er kan på vir ke og farge den ob ser ver te at fer den og sva re ne som gis. I kva li ta tiv forsk ning er fors ke ren instru ment, ana ly sa tor og for tol ker. Fors keren må føl ge lig både kun ne ob ser ve re, høre og evne å se på in for man te ne med em pa ti og sym pa ti (Kva le & Brinkmann, 2009). Det sent rale er å be skri ve og ar ti ku le re infor man te nes sub jek ti ve opp le vel ser av det stu der te fe no me net. Informantene har egne perspektiver på fenomenet, de analyserer seg selv, egen og andre deltageres atferd. Fors ke ren har en åpen og und ren de hold ning, og tolk nin gen in klu de rer perspek ti ve ne og stem me ne til del ta ger ne i stu dien. Å in klu de re in for man te nes stemmer i forsk nings pro ses sen med vir ker til flere per spek ti ver i ana ly sen. Det gir en ut dypen de for stå el se av de stu der te fe no me nene. Fors ke ren har en forsk nings etisk for plik tel se til å for mid le ak tø re nes his to rier og per spek ti ver. Samtidig kon teks tua lise res den ne kunn ska pen gjen nom fors kerens egne ana ly ser (Strauss & Corbin, 1998). De over nevn te egen ska pe ne som kjenne teg ner den kva li ta ti ve fors ker, gjel der også for en te ra peut. Det sent rale er å ska pe en god re la sjon til de klien tene en mø ter, og å møte klien tene med åpen het og re spekt. I alt te ra peu tisk ar beid er det av gjø ren de å høre kli en tens sub jek ti ve his to rie, og sammen kun ne re flek te re over den. Te ra peu ten vil et ter stre be en for stå el se av de te ma ene som klien ten brin ger inn i sam ta len. Te rapeu ten fore tar en sub jek tiv tolk ning av tema ene, egne tolk nin ger et ter prø ves og endres i re la sjo nen med klien ten. Med sam ta le og ob ser va sjon som red skap ut vik les in terven sjo ner som kan med vir ke til ny for stå else og end ring (John sen, Sun det & Torsteinsson, 2000). Fel les for den ne type forsknings pro sess og for te ra pi pro ses sen er at fa mi lie ne føl ges over tid. Som både fors ker og te ra peut kom mer en tett på fa mi lie ne, og i in ter ak sjo nen ut vik les økt kunn skap om og for stå el se for de fe no me ne ne som be skri ves og ob ser ve res. En sent ral for skjell er den mål set ting og for stå el se en som henholds vis in for mant og kli ent har for del tagel se i en forsk nings pro sess el ler te ra pi prosess, og de uli ke man da ter en har som forsker og te ra peut. Dis se pa ral lel le rol le ne må ty de lig gjø res og av kla res i gjen nom fø ring av kva li ta ti ve forsk nings pro sjek ter i en kli- nisk kon tekst (Den na sjo nale forsk ningsetis ke ko mi te for sam funns vi ten skap og hu ma ni ora, 2003; Norsk psykologforening, 1998 ). En te ra peuts ar beid er ba sert på både kli nisk er fa ring og forsk nings ba sert kunn skap. Sent ralt i fa mi lie sam ar bei det er å ut re de og inn hen te kunn skap om hva som er van ske lig og for styr ren de for bar net og fami lien, og sam ti dig i fel les skap ut vik le nyt ti ge te ra peu tis ke in ter ven sjo ner. Te rapeu tisk ar beid har som mål set ting å ska pe ny for stå el se og frem me bed re funk sjon og til freds het i dag lig li vet. I forsk ning skal en an ven de frem gangs må ter som er i tråd med vi ten ska pe li ge stan dar der. Den kva li ta ti ve fors ke ren har som mål å un der sø ke te ma er, se sam men hen ger og mønst re, be ar bei de ma te ria let i ka te go ri er, ana ly se re, tol ke og be greps fes te. Mål set tin gen er å frem brin ge ny og ut vi det for stå el se og kunn skap (Seltzer, 2006). I kli nisk forsk ning er et mål at den ne type kunn skap skal med vir ke til et kva li ta tivt bed re til bud og en end ret kli nisk prak sis i for hold til uli ke mål grup per. Forsknings stu dien «Sam spill mel lom for eldre og premature barn» gjennom fø res i en kli nisk kon tekst. Fors ke ren har pa ral lel le rol ler som te ra peut og fors ker. Ved plan leg ging av stu dien ble det et ter stre bet å til ret te leg ge for en så ob jek tiv fors ker rol le som mu lig (Han sen, 2005). Un der gjen nom fø rin gen ble det ty de lig gjort di lem ma er som krev de re flek sjon over fors ke rens rol le som forsken de te ra peut in nen for en kli nisk ram me. For vi de re eks em pli fi se ring og dis ku sjon gis det en kort pre sen ta sjon av stu dien. Deretter be ly ses rol len som fors ken de te ra peut og de nevn te forsk nings etis ke og me to dolo gis ke di lem ma ene in nen for en kva li ta tiv forsk nings til nær ming. Sam spill mel lom for eldre og premature barn Stu dien som ut gjør vårt ek sem pel, har til hen sikt er å ut vik le forsk nings ba sert kunnskap om for eld res opp le vel se av for tid lig fød sel, og kunn skap om tri an gu lær in ter aksjon mel lom det premature bar net og dets for eldre. Tri an gu lær in ter ak sjon inne bæ rer sam spill med tre del ta ge re, her med barn, mor og far. Teo re tisk byg ger stu dien på utvik lings psy ko lo gis ke og familiesystemiske per spek ti ver. Inn sam ling av data skjer gjennom in ter vju er med for eld rene, og ob serva sjo ner av sam spill i fami lien når bar net er 3 og 9 må ne der kor ri gert al der. Bar na er ABSTRACT The re search er-therapist rela tion ship eth ical and meth odo logical re flections in qualitative re search In Nor we gi an local and re gio nal hos pi tals, re search projects that employ qualitative research methodology are in creas ing. Sev eral pub lic health workers have parallel and sometimes conflicting roles as both research er and therapist. On this back ground it is im port ant to reflect upon eth ical and meth odo logical di lem mas in the re search process. This art icle identifies sev eral di lemmas in the rela tion ship of the re search er and the in for mant, and the themes: (a) sen si ti ve subjects (b) closeness and distance and (c) analysis and interpretation. These di lem mas are discussed and illus trated by an ongoing doctoral study that investigates parents experiences of pre term birth and fam ily in terac tion du ring the infant s first year. Keywords: re search er, therapist, eth ical, meth odo logical, qualitative re search methodology. 5 6 må ne der i le ve al der ved før s te møte. Stu dien be nyt ter kva li ta tiv me to do lo gi basert på et no gra fi og grounded theory ved inn sam ling og ana ly se av data (Creswell, 2007; At kin son & Ham mers ley, 1998; Strauss & Corbin, 1998). Må let for samspillsobservasjonene er, gjen nom ob ser va sjon og mikroanalysering av at ferd, å ut vik le kunn skap om det tri angu læ re sam spil let mel lom for eld rene og det premature bar net. I samspillsobservasjonene har fors ke ren en ho ved sa ke lig ikke-del ta gen de rol le, og skal bare i li ten grad på vir ke sam spil let mel lom fa mi liemed lem me ne. Ko ding og ana ly se fore går med ut gangs punkt i videoobservasjoner. Det be nyt tes to skårere med ulik fag bakgrunn, en pe da gog og en psy ko log. Den ene kjen ner fami lien gjen nom in ter vju ene. Den and re har ikke bak grunns kunn skap om fami lien. Det te mu lig gjør et ut vi det blikk. Det be nyt tes en sy ste ma tisk og pre ko det ob ser va sjons til nær ming ved at sam spills situa sjo ne ne er til rette lagt med ut gangspunkt i Lau san ne Triologue Play (LTP) (Fivaz-Depursinge & Corboz-Warnery, 1999). Ana ly se og ko ding skjer ved bruk av Child and Parents Interacting Coding System (CPICS) (Hedenbro & Li den, 2002). I and re del av stu dien in ter vju es for eld rene. Hen sik ten er å gi me ning til det ob ser ver te ved å ar ti ku le re for eld re nes sub jek ti ve tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1045

Hansen & Karlsson: Den forskende terapeut Vitenskap og psykologi Sta dig fle re fag per so ner innehar pa ral lel le rol ler som både fors ker og te ra peut. Det ford rer be visst het og re flek sjon over hvor dan rol le ne på vir ker hver andre, og de di lem ma er som kan opp stå i spen net mel lom rol le ne opp le vel se og er fa ring med for tid lig fød sel. Det be nyt tes en se mi struk tu rert in ter vjugui de i forsk nings in ter vju et, og det vektleg ges å få frem for eld re nes egne for tel linger (Da len, 2004; Kva le & Brinkmann, 2009). In ter vju gui den ut gjør et bak tep pe og en på min ning om hvil ke te ma er som øns kes be lyst i in ter vju et. Fors ke ren har i hoved sak en del ta gen de rol le i in ter vju et. En øns ker å ivare ta en forsk nings mes sig dis tan se ved at de to in ter vju er ne har uli ke rol ler. Den ene har en ak tiv rol le, den and re har en ob ser ve ren de og re flek te ren de rol le. Den sis te re pre sen te rer et uten fra-per spektiv ved å sør ge for at alle te ma er blir dek ket un der in ter vju et. Beg ge in ter vju er ne del tar ak tivt i ko ding og ana ly se av inn sam le de data. In ter vju er nes uli ke fag bak grunn, som pe da gog og syke pleier, bi drar til fler fag li ge per spek ti ver og re flek sjo ner over da ta mate ria let. Forsk nings etis ke og me to do logis ke di lem ma er Kva li ta tiv forsk ning brin ger den fors ken de te ra peut nær de men nes ker og fe no me ner som un der sø kes. Me to disk skjer det ved bruk av in ter vju er og for tel lin ger el ler ved ob ser va sjon og del ta gel se. Det mel lommen nes ke li ge møte kre ver be visst het om og re flek sjon over etis ke og me to do lo gis ke di lem ma er. Her dis ku te res di lem ma ene (a) sen si ti ve te ma er, (b) nær het og dis tan se og (c) ana ly se og tolk ning. Sen si ti ve te ma er Et forsk nings mø te og et te ra peu tisk møte har man ge lik hets trekk. Er fa ring som te rapeut ut gjør et po si tivt bi drag og en ut fordring in nen for en kva li ta tiv forsk nings tilnær ming. Sam hand ling mel lom den forsken de te ra peut og fors kings del ta ge re vil set te i gang pro ses ser en ikke har over sikt over før pro sjek tet be gyn ner (Mal te rud, 2008). Forsk nin gens ut gangs punkt kan synes å om hand le et ufar lig tema el ler en enkelt stå en de livs hen del se. Samtidig kan det rela sjo nelle mø tet set te i gang and re psy kolo gis ke pro ses ser hos forsk nings del ta ger ne. Dia lo gen mel lom den fors ken de te ra peut Nær het og dis tan se Et kjen ne tegn for kva li tet i forsk ning kan være dis tan se til de el ler det som stu de res. Kra vet om dis tan se bi drar til å un der stre ke at det er sent ralt å skil le et forsk nings mø te fra et te ra peu tisk møte og et forsk nings inter vju fra en te ra peu tisk sam ta le (Fog, 2005; Kva le & Brinkmann, 2009). En forsken de te ra peut re flek te rer over og klar gjør lik he ter og for skjel ler ved den ne ty pen møter og re la sjo ner. Det er sent ralt å kom me nær nok til å få inn sikt i og for stå el se for de fe no me ner som ut fors kes, og sam ti dig ha dis tan se nok til å inn ta et ana ly tisk blikk (Fan gen, 2004). Det av gjø ren de er om en gjen nom forsk nings mes sig dis tan se vil kunne opp nå inn sikt i og for stå el se for de fe nome ner som stu de res, og sam ti dig kun ne for mid le det te på en ak sep ta bel måte. For å for stå den and res livs ver den må den forsken de te ra peut be rø res av del ta ger nes fortel lin ger og det ob ser ver te sam spil let, og for stå at kunn ska pen ut vik les i dia log med forsk nings del ta ger ne. Fors ke ren må ha evne til fø lel ses mes sig inn to ning og sam tidig kun ne ska pe og gi rom for his to ri en. Fors ke rens kom mu ni ka ti ve ev ner og ferdig he ter set tes i og på spill gjen nom at forsk nings del ta ger ne kjen ner seg aner kjent og re spek tert i re la sjo nen og situa sjo nen (Eke land, 2004). Den ne stu dien gjen nom fø rer en type del ta gen de ob ser va sjon som iva re tar det dis tan ser te per spek ti vet i forsk nings pro sessen. Den fors ken de te ra peut er ikke til stede i rom met un der sam spil let. Ko ding og ana ly se ring av vi deo opp ta ket skjer i et terkant av mø tet. Dis tan sen til det sagte i inter vju et iva re tas ved at in ter vju ene tranog del ta ge re kan be rø re emo sjo nel le forhold som er van ske li ge i del ta ger nes dag ligliv el ler tid li ge re his to rie. Det kan være sensi ti ve og tabuiserte te ma er som er for bundet med ube hag el ler som er far lig for en selv el ler and re. Det kan in ne bæ re at noe el ler noen må be skyt tes (Hjel de, 2004). Sli ke si tua sjo ner kre ver at fors ke ren be nytter sin fag li ge er fa ring og te ra peu tis ke kunn skap til å stop pe opp og re flek te re over de forsk nings etis ke di lem ma er en slik situa sjon re pre sen te rer. Te ra peu tisk sen si tivi tet kan be nyt tes til å klar gjø re et sår bart tema, som det i forsk nings pro ses sen ikke er grunn lag for å føl ge vi de re. Al ter na tivt kan en, der som en trår ut av fors ker rol len, bruke sin te ra peu tis ke er fa ring til å gå inn i en te ra peu tisk pro sess med ut fors king og bearbei ding av sen si tivt ma te ria le. Et an net spørs mål er sam sva ret mel lom forsk ningens mål og fa mi lie nes for stå el se av og inten sjon for del ta gel se i stu dien, samt hvordan det te på vir kes i mø tet. Fors ke ren bør være seg be visst sitt an svar både for re la sjonen og forsk nings pro ses sen. Samtidig er forsk nings del ta ger ne selv sten di ge og myndi ge men nes ker. De fore tar selv en vur dering av del ta gel se og hva de øns ker å formid le i forsk nings sam ar bei det (Eke land, 2004). Som fors ken de te ra peut kan det være vik tig å ikke åpne opp for te ra peu tisk sam ta le om sen si ti ve te ma er. I sam arbei det kan det klar gjø res og ut vik les en fel les forstå el se av hvor dan te ma ene kan be ar bei des i en an nen te ra peu tisk situa sjon. Fo kus på sår ba re te ma er el ler hen del ser i del ta ger nes liv kan også opp le ves å ha en po si tiv te rapeu tisk ef fekt, men også som en ut le ve ring av egne tan ker og fø lel ser og igang set ting av en pro sess som ikke kan føl ges opp. Dette stil ler sto re krav til den fors ken de te rapeuts fag li ge og etis ke skjønn i situa sjo nen, re la tert til hvil ke te ma er som skal ut fors kes og ikke (Mar tin sen, 2005). Fors ke ren kan, med ut gangs punkt i eget kli nisk skjønn og etis ke be trakt nin ger, la en kelte te ma er forbli uut fors ket. Det kan bli for sår bart for del ta ger ne, el ler de øns ker ikke å dele det te med fors ke ren, selv om det kan ha forsknings mes sig re le vans. I et etisk per spek tiv kom mer hen sy net til forsk nings del ta ger ne før hen sy net til forsk nin gen og sam fun nets in ter es ser (Ru yter, Før de & Sol bakk, 2007). Det bør et ter stre bes en åpen dia log og reflek sjon med del ta ger ne når sli ke te ma er opp står, en ten det er gjen nom forsk ningsin ter vju el ler ob ser va sjon. Bruk av struk turer te tilbakemeldingsskjemaer kan være nyt tig som grunn lag for fel les re flek sjon (Flåm, 2008). 1046 tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46

Vitenskap og psykologi Hansen & Karlsson: Den forskende terapeut skri be res ord rett, og i bruk av da ta pro gramva re i ko dings- og ana ly se ar bei det. Nær het til forsk nings del ta ger ne iva re tas i det di rekte mø tet. Fle re for eldre ut tryk ker at de opp le ver sam spill si tua sjo nen som una turlig. Det sam spil let de frem vi ser un der obser va sjo nen, yter ikke rett fer dig het til inter ak sjo nen i dag lig li vet. I den ne type obser va sjons forsk ning er sam spil let som frem vi ses i de 10 mi nut te ne opp ta ket gjøres, for stått som re pre sen ta tivt for det dagli ge sam spil let i fami lien. Slik kan det ko des og ana ly se res. Samtidig må fami lien for stås i lys av sin livskontekst, og fors ke ren må lyt te til for eld re nes stem mer og opp le velser. Hvor vidt sam spil let er re pre sen ta tivt for fa mi li ens in ter ak sjon, sø kes be lyst i inter vju ene. Det te as pek tet tas med i ana lysen. Et di lem ma kan opp stå der som det ob ser ver te og det sagte står i mot set ning til hver andre el ler ikke har mo ne rer, og hvordan den fors ken de te ra peut tar det te inn i ana ly se og tolk ning. Ba lan sen mel lom nærhet og av stand i forsk nings pro ses sen kan iva re tas ved bruk av fle re forsk nings med arbei de re med ulik fag bak grunn og fag li ge stå ste der. Nær het til del ta ger ne i forsknings mø tet er en for ut set ning for inn henting av va li de data i et kva li ta tivt forsknings arbeid (Fan gen, 2004; Fog, 2005). Samtidig gjør nær he ten at fors ke ren stil les over for etis ke di lem ma er både i den aktuelle in ter ak sjo nen og i et ter kant ved analy se, tolk ning og for mid ling av forsk ningsre sul ta te ne. Ana ly se og tolk ning Sent ralt i ana ly se og tolk ning av data er om den fors ken de te ra peut har for stått det delta ger ne for mid ler, og ut tryk ker det te på en tro ver dig måte, og hvor dan fors ke rens egen for for stå el se på vir ker tolk nin gen (Da len, 2004; Fan gen, 2004; Fog, 2005). Fors ke ren re flek te rer over om hans el ler hen nes tolknin ger og frem stil lin ger av ut ta lel ser og obser va sjo ner over skri der del ta ger nes selv forstå el se (Kva le & Brinkmann, 2009). Ved fle re mø te tids punk ter gis det mu lig het for å brin ge uli ke og fore lø pi ge tolk nin ger tilba ke til fami lien. Et di lem ma kan da opp stå Re fe ran ser At kin son, P. & Ham mers ley, M. (1998). Ethnography and participant observation. I N.K. Den zin, & Y.S. Lin coln (red.), Strat egies of qualitative inquiry. Lon don: Sage Pub li cations. Bon de vik, H. & Bo stad, I. (2003). Ten ke pau ser. Fi lo so fi og vi ten skaps teo ri. Oslo: Akri be forlag. Creswell, J.W. (2007). Qualitative inquiry and research de sign. Choosing among five approaches. Lon don: Sage Pub li ca tions. Da len, M. (2004). In ter vju som forsk nings me tode en kva li ta tiv til nær ming. Oslo: Uni ver sitets for la get. Den na sjo nale forsk nings etis ke ko mi te for samder som det ob ser ver te sam spil let og foreld re nes for tel lin ger opp fat tes og tol kes ulikt av den fors ken de te ra peut og del tager ne. I et te ra peu tisk per spek tiv kan forske ren un der sø ke om det te er noe fami lien øns ker vi de re hjelp med. Det kan bli et felles tema der som det brin ges inn i sam ta lene av for eld rene el ler den fors ken de te rapeut. Det gir mu lig het til at en be kym ring Gjen nom egen re flek sjon, samt re flek sjon med og tilbake mel din ger fra del ta ger ne, kan den ne ty pen di lem ma hånd te res dem pes el ler at en sam men med for eld rene blir eni ge om å søke hjelp. I noen til fel ler kan den ne ty pen spørs mål bli vek ket i etter kant ved ko ding og ana ly se ring av samta ler og ob ser va sjo ner. Det gir opp hav til re flek sjo ner over hvor vidt det te er ty pis ke væ re må ter for den ne fami lien, og om det bør drøf tes med fami lien. Ved fle re mø tetids punk ter gir det en mu lig het til å av vente sli ke re flek sjo ner noe, og sam men med for eld rene ut fors ke om det er grunn lag for vi de re ar beid. Det kan også iva re tas ved at det er mu lig het for for eld rene til å ta kontakt med fors ke ren un der hele forsk ningspro ses sen. Der som det er et opp levd be hov og fami lien øns ker det, kan det viderehenvises til hjel pe in stan ser. I den ne stu dien er det av talt en di rek te hen vis nings mu lig het med lo kal be hand ler. Et etisk di lem ma er om det gjen nom del ta gel se i stu dien fremkal les nye selvtolkninger og emo sjo nel le end rin ger hos for eld rene (Kva le & Brinkmann, 2009). Del ta gel se i forsk ning kan bi dra til å ak tua li se re pro blem stil lin ger som for eld rene tid li ge re ikke har vært be viss te på. Dette kan opp le ves som en eks tra belast ning i en kre ven de situa sjon for familien, men kan også bi dra til å let te og end re den be las ten de fa mi li ære situa sjo nen. Rollen som fors ken de te ra peut kan in ne bæ re en ri si ko for tolk ning av for tel lin ger og obser vert at ferd re la tert til be hov for be handling. Det te står i mot set ning til forsk ningsdel ta ger nes in ten sjon for del ta gel se og den fors ken de te ra peuts in ten sjon ved forsknin gen. Forsk nin gens hen sikt er ikke endring av fami lien. Gjen nom be skri vel se og tolk ning øns ker fors ke ren å ar ti ku le re delta ger nes opp le vel ser og er fa rin ger som et bi drag til økt for stå el se og end ret prak sis i mø ter med fa mi lier med et for tid lig født barn. Opp sum me ring Man ge etis ke og me to do lo gis ke di lem ma er i forsk nings pro ses sen vil først ty de lig gjø res, og må tas stil ling til, i det di rek te mø tet med forsk nings del ta ger ne. Det te vil kun ne være spe sielt ut ford ren de når fors ke ren også er te ra peut. Den fors ken de te ra peuts re flek sjo ner må byg ge på fag li ge og etis ke ret nings lin jer for god forsk ning og god klinisk prak sis. Hvert en kelt møte mel lom fors ker og del ta ger er unikt. Det te ford rer at den fors ken de te ra peut må be nyt te sitt fag li ge og etis ke skjønn og sin evne til fø lelses mes sig inn to ning i den en kelte re la sjon. Gjen nom egen re flek sjon, samt re flek sjon med og tilbake mel din ger fra del ta ger ne, kan den ne ty pen di lem ma hånd te res. El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Psy kia trisk kli nikk, FoU-en he ten Post boks 135, 3401 Lier Tlf. 951 33 056 E-post ellen.saeter.hansen@vestreviken.no tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46 1047

Hansen & Karlsson: Den forskende terapeut Vitenskap og psykologi funns vi ten skap og hu ma ni ora. Forsk ningsetis ke ret nings lin jer for sam funns vi ten skap, jus og hu ma ni ora. Ved tatt 15. feb ruar 1999, med end rin ger ved tatt 24.september 2003. Eke land, T.-J. (2003). Psy ko te ra pi og psy ko tera pi vei led ning. Teo ri, em pi ri og prak sis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 40, s. 731 733. Eke land, T.-J. (2004). Au to no mi og evi dens basert prak sis. Ar beids no tat nr. 6/2004. Høgsko len i Oslo, Sen ter for pro fe sjons stu di er. Fan gen, K. (2004). Del ta gen de ob ser va sjon. Ber gen: Fag bok for la get. Fivaz-Deupersinge, E. & Corboz-Warnery, A. (1999). The primary triangle. A developmental sy stems view of mothers, fathers and in fants. New York, NY: Ba sic Books. Flåm, A.M. (2008). Kraft tak og sam tak: Korleis ska pe ein forskingsvenleg BUP? Erfaringar frå kli nikk nær fors king i ein tra vel kvardag. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 4, 431 443. Fog, J. (2005). Det kva li ta ti ve forskningsinterview. Med sam ta len som udgangspunkt. Køben havn: Aka de misk For lag. Han sen, E.S. (2005). Sam spill mel lom for eldre og premature barn. En stu die av tria disk in terak sjon i bar nets før s te le ve år. Pro sjekt be skrivel se, Sy ke hu set Bus ke rud HF. Hedenbro, M. & Li den, A. (2002). CPICS: Child and parents in ter ac tion coding sys tem in dyads and triads. Acta Paediatrica Suppl. 5. Hem, M.H. (2008). Mature care? An empirical study of in ter ac tion be tween psych otic patients and psy chi atric nurses. PhD dissertation, Faculty of Me di cine, Uni ver si ty of Oslo. Hjel de, K.H. (2004). Kri tis ke per spek tiv på antro po lo gi ske me to der og teo rier i stu dier av sen si ti ve og ekstensielle spørs mål ved mig rasjon og flyktningetilværelse. NAKMI Små skrifter 1:2004. John sen, A., Sun det, R. & Torsteinsson (2000) Sam spill og selv opp le vel se. Nye vei er i re lasjons ori en ter te te ra pi er. Oslo: Tano Aschehoug. Karls son, B., Borg, M. & Kim, H.S. (2008). From good in ten tions to real life: introducing crisis resolution teams in Nor way. Nursing Inquiry, 15(3), 206 215. Kva le, S. & Brinkmann, S. (2009). InterView Introduktion til et håndværk. Kø ben havn: Hans Reit zels for lag. Mal te rud, K. (2008). Kva li ta tiv forsk ning riktig verk tøy til rik tig opp ga ve. Forsk nings etikk, mars; 14 16. Mar tin sen, K. (2005). Sam ta len, skjøn net og eviden sen. Oslo: Akri be For lag. Norsk Psykologforening. Etis ke prin sip per for nor dis ke psy ko lo ger. Ved tatt av Norsk Psykologforenings Lands mø te i 1998. Ru yter, K.W., Før de, R. & Sol bakk, J.H. (2007). Me di sinsk og hel se fag lig etikk. Oslo: Gyl dendal Norsk For lag. Selt zer, W.J. (2006). Fler fag lig in te gre ring av forsk ning og kli nisk prak sis. I I. Hal vor sen, I. Rop stad, B.R. Rund & W.J. Selt zer (red.), Foreldre og fag folk i sam spill. Be hand ling av psykis ke vans ker hos barn og unge. Stav an ger: Her ter vig for lag. Skår de rud, F. (2008). Psych iatry in the flesh. Embodimenet of troubled li ves. Stu dies of anorexia ner vo sa and eating disorders. Doctoral dissertation, Faculty of Me di cine, Uni ver si ty of Oslo. St.meld. nr. 20. (2004 2005). Vil je til forsk ning. Oslo: Det kon ge li ge ut dan nings- og forsk nings de par te ment. Strauss, A. & Corbin, J. (1998). Ba sic of qualitative re search. Tech niques and pro ced ures for de velop ing grounded theory. Lon don: Sage Pub li ca tions. 1048 tidsskrift for norsk psykologforening 2009 46