Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen
Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Havforskningsinstituttet (HI) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Kystverket Statens strålevern (NRPA) Fiskeridirektoratet Interne ressurser KLIF
Nordsjøen skiller seg fra Barentshavet og Norskehavet: omkranset av tett befolkede områder større påvirkning fra menneskelig aktivitet Forvaltningsplan Barentshavet /Lofoten: påvirkninger fra land og kyst ikke tatt med Forvaltningsplan Norskehavet: tatt med som ytre påvirkning, mest fokus på avfall Forvaltningsplan Nordsjøen: - første forvaltningsplan som vil se grundig på land- og kystbaserte aktiviteter
Fellesmalen skisserer trinn i utredningsprossessen og metodikk: Land- og kystbasert aktiviteter som skal utredes: fra landbruksaktiviteter fra industri fra kommunal sektor fra forurenset sjøbunn fra elver og fra flomutslipp Fra andre påvirkninger (vegtrafikk, turisme, fritidsaktiviteter mv.) For hver aktivitet, identifisere påvirkninger på miljø: Fysiske påvirkningsfaktorer Endring i hydrologiske prosesser Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensing Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Biologisk påvirkning For hver påvirkning, vurdere miljøkonsekvenser på: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandsonen Bunnhabitat Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner/prosesser
Påvirkning og miljøkonsekvenser skal beskrives: 1. Ved dagens aktivitetsnivå 2. Ved uhellssituasjoner som kan oppstå ved dagens aktivitet 3. For framtidsbilder (2030) 4. For uhellssituasjoner som kan oppstå ved framtidig aktivitet (2030)
land- og kystbaserte aktiviteter Havet er endestasjon for de fleste miljøpåvirkninger også fra land og innlandet konsekvenser av aktiviteter land/kyst omfatter både direkte påvirkninger eks. partikler som føres ut med elver, strøm eller vind Og indirekte påvirkninger konsekvenser for økosystemer og arter i et større område eks. sukkertaredød på indre kyst kan påvirke oppvekstvilkår for arter i et større område (ytre kyst og åpent hav). Kunnskapsstatus: vet en del, men vet ikke nok om hvor langt ut konsekvensene rekker
Behov for geografisk nyansering vurdere konsekvensene av alle norske land- og kystbaserte aktiviteter på forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Innebærer at utredningsområdet er geografisk forskjellig fra det området vi bedømmer konsekvensene i Konsekvenser: 1. innenfor grunnlinja -> vannforskriftens planområde = indre kyst 2. utenfor grunnlinja, innenfor kyststrømmen = ytre kyst 3. Konsekvenser i og utenfor kyststrømmen = åpent hav 4. i særlig verdifulle områder
Særlig verdifulle områder (fra arealrapporten) 1. Kremanger til Ytre Sula (sjøfugl, steinkobbe) 2. orsfjorden (marin verneplan) 3. Karmøyfeltet (høy biologisk produksjon, gytefelt for NVG sild) 4. Ytre Boknafjorden/Jærstrendene (sjøfugl, steinkobbe, verneområde) 5. Listastrendene (sjøfugl) 6. Siragrunnen (gyteområde for NVG sild) 7. Transekt Skagerrak (marin verneplan) 8. Ytre Oslofjord (verneområder) 9. Skagerrak østlige del (sjøfugl) 10. Gyte- og leveområde for tobis 11. Gyte- og leveområde for tobis 12. Gyteområde fot makrell 13. Kystsonen (generelt store miljøverdier)
Noen smakebiter på hva som foreslås utredet: 1. Miljøkonsekvenser av utslipp av miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer, hydrokarboner, næringsstoffer mv. fra aktiviteter på land og i strand/kystsonen - fra industri, landbruk, avløp, oppvirvling fra propeller/skipsfart 2. Fysiske og forurensningsmessige konsekvenser av marint søppel fra aktiviteter i strandsonen og fra land 3. Biologiske konsekvenser av utsetting/utkasting av fremmede arter fra land og i kystsonen 4. Miljøkonsekvenser og arealbeslag av industrideponier på sjøbunnen 5. Miljøkonsekvenser og fysisk påvirkning etter flomhendelser 6. Fysisk konsekvenser av turisme, friluftsliv, ferdsel og bygging i strandsonen 7. Miljøkonsekvenser av miljøgifter, tungmetaller og hydrokarboner fra biler/veitrafikk NB: Se oppsummering i utdelte hefter, eller fullstendig høringsprogram
Noen smakebiter på hva som ikke foreslås utredet: 1. Miljøkonsekvenser av overvannsutslipp fra byer (tatt med for flomsituasjoner) 2. Miljøkonsekvenser av miljøgiftutslipp fra spredt bebyggelse 3. Fysisk påvirkning fra undervannsstøy fra arbeider i havner og seilingsleder (og forsvarets aktiviteter) 4. Endringer i hydrologiske prosesser ved utslipp fra vannkraftanlegg mv. 5. Arealbeslag fra marin infrastruktur, mudring, utfylling, dumping, sjøbunn- og strandkantdeponier,. 6. Biologiske konsekvenser av tilførsler av patogene mikroorganismer fra avløp NB: Se oppsummering i utdelte hefter, eller fullstendig høringsprogram
Framtidsbilde land- og kystbaserte aktiviteter To bilder, begge kan være mulige utviklinger: Framtidsbilde 1 (bedre reguleringer motvirker økte belastninger) Ingen vesentlig endring i påvirkning fra land- og kystbaserte aktiviteter. Regulering effektiviseres v. implementering av vannforskriften. Tilførslene av næringssalter og miljøgifter reduseres i utsatte områder. Mer varierende klima- og nedbørsforhold fører ikke til vesentlig påvirkning på kyst og hav. Framtidsbilde 2 (forverring pga. samvirkende klimaeffekter mv.) Omfattende flomepisoder som følge av klimaendringer med påfølgende nedslamming av kystnære områder, utvasking av næringssalter og miljøgifter. Reguleringer og tiltak greier ikke å motvirke negativ utvikling.
Risiko Størst miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet: sannsynligvis ved hydrokarbonlekkasje med etterfølgende brann og eksplosjon Planen er å velge ut og utrede konsekvenser/risiko for uhell ved noen aktuelle store landanlegg, eksempel Slagentangen Utrede risiko i nåtid forventer at vi kan bygge i noen grad på foreliggende materiale Utrede risiko fremskrevet til 2030 (framtidsbilde) neppe foreliggende materiale
Kunnskapsbehov Utredningene skal i hovedsak basere seg på eksisterende kunnskap Utredningene vil nok vise at vi har betydelige kunnskapshuller og behov En viktig konsekvens av forvaltningsplanarbeidet er videre undersøkelser og overvåking for å fylle eksisterende kunnskapsbehov innen forvaltningsplanen revideres, jf. erfaringene fra forvaltningplan Barentshavet/Lofoten eks. Mareano - og Norskehavet
Takk for oppmerksomheten!