Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide
Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling?
Regional vekst Konkurranseutsatt Arbeidsplasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet Lokale Innovasjon
For å si noe om forholdet mellom innovasjon og regional utvikling, må vi først svare på to fundamentale spørmål: Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene?
Community Innovation Survey: Undersøkelser i 30 europeiske land Mer enn 6000 foretak i Norge, nesten 10 000 bedrifter, over 0,5 mill arbeidsplasser i andre bransjer 44 % Ikke omfattet, men i samme bransjer 26 % Omfattet av CIS 30 % Bedriftene som er omfattet av CIS omfatter 30 prosent av all sysselsetting i næringslivet i Norge, og over halvparten av sysselsettingen i de aktuelle bransjene.
Men innovasjon kan også komme fra andre kilder F&U kan føre til innovasjon Innovasjon Forskning: Gjøre penger til kunnskap Innovasjon: Gjør kunnskap til penger
Hvordan måler vi regional innovasjon? I spørreskjemaet spør de om: Har føretaket i perioden 2006-2008 introdusert produkt (varer eller tenester) på marknaden som er nye eller vesentleg forbetra for føretaket? Ja, varer Ja, tenester Har føretaket i perioden 2006-2008 introdusert produkt på marknaden som ikkje berre er nye eller forbetra for føretaket, men også for føretaket sin marknad?
Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets marked Produkt 2 Tjeneste 2 Nytt for markedet 4 Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Prosess metoder for produksjon 2 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon metoder for lagring, levering eller distribusjon 1 foretaket har introdusert nye eller vesentlig Støttefunk støttefunksjoner 1 vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design vare eller tjeneste 2 nye media eller nye måter for promotering av produktet Media 1 nye måter for produktplassering eller salgskanaler Kanal 0,5 nye metoder for prising Prising 0,5
Flere måter å måle på innenfor de ti indikatorene: 1. Andel bedrifter? 2. Andel av sysselsetting? 3. Enbedriftsforetak? 4. Flerbedriftsforetak?
40 indikatorer for innovasjon: Kongsberg/Numedal: Høy innovasjon i de små bedriftene. Særlig innenfor produktog prosessinnovasjon. Frekvenser enbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Totalt 1 Produkt 74,2 55,7 94,9 72,5 85,0 2 Tjeneste 77,1 37,2 100,0 59,7 96,9 3 Nytt for markedet 68,3 53,9 87,8 60,3 78,9 4 Prosess 42,6 55,5 73,7 73,5 64,6 5 Distribusjon 51,9 35,9 27,1 63,3 50,1 6 Støttefunksjon 79,7 26,9 37,9 3,9 58,1 7 Design 39,1 24,5 35,9 54,0 36,4 8 Media 21,7 45,3 8,8 24,3 23,0 9 Kanal 53,3 18,6 23,2 0,0 34,7 10 Prising 78,6 21,4 53,6 0,0 63,5
Innovasjonsprofil Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Størrelse 1 11 21 Vare Tjeneste Tallene viser fylkets rangering fra 1= beste fylke til 19=dårligste fylke Prising 31 41 51 61 Nytt for markedet 71 Markedskanaler 81 Metode Nye media Distrib. Design Støttefunk.
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Oslo 190,3 88,6 100,0 Rangering av fylkene: Akershus Nord-Trøndelag 185,8 188,2 80,4 60,1 86,2 100,0 Møre og Romsdal 187,9 78,3 76,9 Oslo nummer 1 Akershus nr 2 Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Østfold 184,6 159,6 196,1 200,0 153,1 66,4 76,9 100,0 68,1 73,6 37,0 52,8 52,7 59,1 86,2 Rogaland 173,3 69,8 42,8 Men lite som skiller fylkene fra 1 til 14 Sør-Trøndelag Vestfold Troms Telemark 128,0 172,1 101,9 145,6 81,3 73,4 28,8 77,0 90,0 72,6 71,3 46,6 Hedmark 121,5 27,9 Det er store forskjeller på regionene innad i fylkene Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Finnmark 61,7 54,9 86,4 51,4 61,1 Produkt Prosess Marked 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Samlet innovasjonsfrekvens for fylkene.
10 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Produkt Prosess Marked Størrelse De mest innovative regionene i landet: Akershus Vest Søre Sunnmøre 4 6 9 6 15 20 3 9 Østlandet og Vestlandet dominerer. Bjørnefjorden Gjøvikregionen Osterfjorden 1 3 7 5 4 3 10 13 38 58 46 22 Storfjord 21 30 2 2 Kongsbergreg 2 15 61 4 Oslo 16 35 23 1 Halden 12 24 30 14 Bergen 11 45 19 8 Indre Østfold 13 8 3 57 0 25 50 75 Regioner med høyest innovasjonsfrekvens.
83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 Produkt Prosess Marked Størrelse De minst innovative regionene i landet: Midtre Namdal Vest-Telemark 65 59 77 81 64 74 59 66 Nord-Norge dominerer. HALD Nord-Troms 79 82 64 42 69 79 83 56 Sør-Helgeland 77 63 75 71 HAFS 72 74 80 69 Ytre Helgeland 73 80 83 61 Øst-Finnmark 80 72 59 81 Lofoten 78 69 73 80 Midt-Finnmark 83 83 82 82 0 50 100 150 200 250 300 Regioner med lavest innovasjonsfrekvens.
75 63 52 48 43 35 31 26 25 17 7 Kongsberg/Numedal 2 15 61 4 Produkt Kongsberg/Numedal høyest innovasjonsfrekvens av regionene i BTV. Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland 30716 47 17 66 27 26 22 38 34 39 46 20 40 21 Prosess Marked Størrelse Øst-Telemark har litt under middels innovasjonsfrekvens, men skårer bra for produktinnovasjon. Midt-Telemark Øst-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik 20 32 47 64 18 33 52 47 49 40 62 76 52 23 41 32 Hallingdal 45 73 78 55 Vest-Telemark 59 81 74 66 Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene I BTV. 0 50 100 150 200 250 300
Innovasjonsfrekvens
21 74 63 27 58 14 28 20 62 26 22 82 26 21 24 61 63 58 20 62 74 32 26 62 63 15 14 58 20 11 Innovative bransjer: Nytt for markedet Produksjon av datamaskiner og Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Produksjon av kjemikalier og Maskinindustri Produksjon av klær Forlagsvirksomhet Produksjon av elektrisk utstyr Informasjonstjenester Annen faglig, vitenskapelig og Produksjon av farmasøytiske Nytt produkt eller tjeneste 15,0 45,0 44,4 43,9 41,4 10,0 40,0 27,2 57,7 22,9 52,5 50,6 32,0 44,0 17,5 26,2 25,9 24,1 31,6 61,1 Metode Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Informasjonstjenester Telekommunikasjon Metallindustri 17,4 18,2 14,0 12,3 29,5 35,1 19,6 15,8 24,6 27,2 9,8 8,8 Produksjon av farmasøytiske 20,0 10,0 Produksjon av 23,2 datamaskiner og 10,5 Annen 13,8 forretningsmessig 17,2 Produksjon av gummiog plastprodukter 28,1 4,7 Design Markedskanaler Produksjon av drikkevarer Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Produksjon av klær Produksjon av lær og lærvarer Informasjonstjenester 50,0 24,431,115,617,8 26,023,1 21,317,8 32,0 28,024,04,0 25,0 37,5 25,0 26,217,1 17,124,4 Tjenester tilknyttet 26,822,9 17,0 informasjonsteknol Produksjon av 27,320,8 15,6 18,2 datamaskiner og Annen industriproduksjon Nye media Prising 30,020,010,0 27,018,9 13,510,8 Annen faglig, 26,219,0 11,9 11,9 vitenskapelig og 0 10 20 30 40 50 60 70 0 20 40 60 0 40 80 120 Andel innovative foretak, produktutvikling Andel innovative foretak, prosessutvikling Andel innovative foretak, markedsinnovasjon
Internasjonalisering Hovedmarked: Lokalt Nasjonalt Utenfor Norge Internasjonale bedrifter: hovedmarked utenfor Norge.
19 18 17 16 14 14 13 12 10 10 9 7 7 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Andel av syss 0 10 20 30 Agderfylkene mest internasjonale. Hedmark og Trøndelag minst internasjonale. Telemark nummer 7, Buskerud nummer 9. Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark 6,7 9,8 24,2 22,2 0 10 20 30 Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge.
10 9 8 6 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting Internasjonale næringsliv finner vi langs kysten. Hitra/Frøya Ytre Helgeland 40,0 50,0 49,5 62,2 Bjørnefjorden Søre Sunnmøre 46,2 48,2 39,2 35,5 Nordhordland 34,4 43,1 Storfjord Ryfylke Kystgruppen 27,3 34,6 31,4 35,0 27,5 43,6 Halden Vesterålen 25,7 26,3 32,9 40,5 0 10 20 30 40 50 60 Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
78 78 78 78 78 78 77 76 75 74 Indre Strøk på Østlandet er minst internasjonalt. Fjellregionen Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal 0,6 0,4 0,3 4,0 5,3 5,0 Midt-Gudbrandsdal 2,1 5,3 Midt-Finnmark 0,0 0,0 Voss 0,0 0,0 Setesdal 0,0 0,0 Andel av bedrifter Midt-Telemark Valdres 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel av sysselsetting Hadeland 0,0 0,0 0 2 4 6 8 10 Andel av bedriftene i innovasjons-undersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
78 68 55 41 41 39 37 35 28 13 11 Kongsberg/Numedal 26,0 31,2 Kongsberg/Numedal og Øst- Telemark mest internasjonalt av regionene i BTV. Øst-Telemark Grenland Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik 28,0 24,9 21,7 22,6 20,3 14,5 19,0 14,0 16,2 16,8 15,9 17,2 Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Midt-Telemark 12,2 12,1 9,7 5,3 6,1 0,0 0,0 23,4 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting 0 10 20 30 40 Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen i regionene i BTV som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
Internasjonalt næringsliv Målt etter andelen bedrifter/andelen sysselsetting i bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge.
45,0 Lokal Nasjonal Internasjonal Bedrifter med et internasjonalt marked har langt hyppigere innovasjon enn bedrifter med lokalt marked. Bedriftenes størrelse betyr ikke så mye når vi samtidig ser på markedsinnretningen. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 38,7 35,5 35,9 33,3 27,8 28,0 27,6 25,3 10,7 11,8 12,2 11,1 > 50 20-49 10-19 < 10 Anall sysselsatte Prosentvis andel med produktutvikling i bedrifter med forskjellig størrelse og markedsinnretning.
Innovasjonsklima
Andelen av bedrifter som har innovasjon blir påvirket av: 1. Bransje. Noen bransjer har svært høy andel innovasjon (IKT) mens andre har svært liten andel (transport og bygg) 2. Bedriftens størrelse 3. Markedsorientering (lokal, nasjonal, eksport) Innovasjonsklima: Høy andel innoative bedrifter når det er korrigert for bransje og størrelse
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Bra innovasjonsklima i Telemark! Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland 2,1 0,1 1,7 1,5 Nord-Trøndelag 3,3 Korrigert for bransjeog størrelsesstruktur er det faktisk mye innovasjon. Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo 1,8 2,1 0,4 0,9 0,9-0,3-0,3 Produkt Akershus -0,4 Prosess Middels i Buskerud. Vestfold Nordland -0,3-1,1 Marked Vest-Agder -1,3 Finnmark -3,1 Sogn og Fjordane -1,6-4 -2 0 2 4 6 Innovasjonsklima for fylkene. Vektede standardiserte koeffisienter for de tre hovedgruppene innovasjonsindikatorer.
70 64 63 52 41 39 36 33 17 14 10 Kongsberg/Numedal og Øst- Telemark har bare litt bedre innovasjonsklima enn middels. Midt-Buskerud Grenland Hallingdal Øst-Telemark 42 9 9 19 32 17 12 8 58 10 23 71 Produkt Prosess Marked Den høye innovasjonsfrekvensen i Kongsberg/Numedal kommer dermed av at det er mange bedrifter i bransjer hvor det er vanlig med innovasjon. Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Vest-Telemark 1628 64 26 66 20 2718 73 40 48 50 23 68 80 Sandefjord/Larvik 62 65 48 Midt-Telemark 73 55 67 0 50 100 150 200 Rangering for innovasjonsklima for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i BTV. Samlet rangering blant landets 83 regioner vist til venstre.
Innovasjonsklima Stor spredning over landet. Litt svakt i Oslofjorregionen?
Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene? Kan regional innovasjon stimuleres?
Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene? Hvilke regionale utviklingstrekk påvirkes av innovasjon? Vekst i arbeidsplasser? I noen bransjer? Lønnsomhet? Nyetableringer? NæringsNM? Attraktivitet?
Kan regional innovasjon stimuleres? Nettverk, klynger og regionale innovasjonssystem: 1. Høy andel av bedrifter som samarbeider med andre bedrifter lokalt viser klyngesamarbeid 2. Andel bedrifter som samarbeider med internasjonale kontakter viser hvor internasjonalt næringslivet er 3. Samarbeid med universitet og FoU-institusjoner 4. Varierte samarbeidspartnere lokalt, som andre bedrifter, kompetanseinstitusjoner og offentlig indikator på velfungerende regionalt innovasjonssystem
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide