Vassdragsnatur i Buskerud Norsk vassdragsnatur er mangfoldig, variert og unik. Slik er det også med vassdragene i Buskerud. Spennvidden er stor fra høyfjellsvassdrag i vest og nord til lavlandsvassdrag i sør og øst i fylket. Både naturkvalitetene, og bruken og trusselbildet mot vassdragene varerier mye. Tradisjonelt har høyfjellsvassdrag med stor fallhøyde og vannføring vært utsatt for omfattende kraftutbygging. De mindre vassdragene i midtfylket har ofte inngrep knyttet til skogbruk, samt langtransporterte luftforurensninger, mens lavlandsvassdragene i Buskerud er påvirket av (by) bebyggelse, avløpsvann, industriutslipp og jordbruk. Bildet viser et av Hivju sine flotte fossefall, 2010. Foto: Øystein Engen
Det har vært gjennomført mange og store kraftutbyggingsprosjekter i Buskerud de siste 100 år. Det er nok å nevne inngrepene i Numedalslågen, Pålsbu- og Tunhovdmagasinene, Hallingdalselva med Ustevatn, Strandavatn og Stolsmagasinet, utbyggingene i Hemsil og i lavlandsfallene i Drammenselva. Presset på den gjenværende uregulerte vassdragsnaturen i Buskerud har vært stor i lang tid og fortsetter fremdeles. Vi nevner småkraft, hyttebygging og enkelte større kraftutbyggingsprosjekter som for eksempel aktuelle planer for vakre Godfarfoss. Men det stopper ikke med det. Spredning av fremmede arter, hogst i verdifulle bekkekløfter, jorderosjon og spredning av miljøgifter gir dessverre en lang rekke uønskede effekter. Men i 2020 skal alt bli bedre da skal tapet av biologisk mangfold stanses (på nytt) og utslippet av miljøgifter skal visstnok opphøre. Klimaeffekter som hyppige temperaturvekslinger vinterstid kan forventes, med for eksempel erosjonsproblemer som resultat. Flommene kan bli hyppigere og større enn før. Vi husker storflommen på Østlandet 4. juli 2007. I positiv retning vil vi vise til at vassdragene i Buskerud blir underlagt en forvaltning som skal være i samsvar med krav i EUs vanndirektiv. Arbeid er satt i gang i Numedalslågen, Lierelva og i Simoa. Resten av Drammensvassdraget står for tur etter hvert. Vi oppfordrer folk til å delta i dette arbeidet. Rapporter fra fylkesmannen viser at 475 vann i fylket kalkes mot sur nedbør og at dette arbeidet er vellykket. Klif og fylkesmannen gjennomfører kontroller av store kloakk-renseanlegg og myndighetene bør følge opp dette også med kontroller av mellomstore renseanlegg. Naturtypekartleggingen i kommunene i Buskerud har gitt mange kartfestede viktige (B) og svært viktige arealer (A) knyttet til vassdrag. Kommunene har nøkkelroller i arbeidet med å ta godt vare på vassdragene, men er ofte også knyttet til grunneierinteresser og utbyggingsinteresser. Ikke alle verneverdige og biologisk viktige vassdragsavsnitt og sidevassdrag er vernet eller beskyttet på annen måte. Fylkesmannen i Buskerud ga Biofokus i oppdrag å kartlegge bekkekløfter i fylket i 2007. 183 bekkekløfter ble vurdert og av disse ble 58 gitt høy prioritet og 53 ble gitt middels prioritet. Buskerud er dermed et viktig kløftefylke. For Naturvernforbundet i Buskerud er det en opplagt sak at bekkekløfter med stor biologisk verdi ikke skal påvirkes negativt enten det er gjennom småkraftreguleringer eller hogst. Naturvernforbundet i Buskerud mener at det ikke skal bygges ut mer småkraft i fylket før det foreligger en samlet utredning og plan for hvilke vassdragsavnitt og sidevassdrag som ikke bør bygges ut og hvilke som det eventuelt kan aksepteres inngrep i. Etter NVEs oversikt er det dessverre ikke uvanlig at småkraftprosjekter er lokalisert til vernede vassdrag i Buskerud som ellers i landet.
Bildet viser bygging av kraftverk i Vergja i Numedal, 2005. Foto: Øystein Engen Juridisk sett har vi de siste 10-15 år fått rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994), vannressurslov (2001), vannforskrift (2006), ny plan- og bygningslov (2009) og naturmangfoldlov (2009). Vi har med andre ord fått noen redskaper som kan brukes for å ta vare på vår flotte vassdragsnatur. Verneverdige vassdrag To trededeler av norske vassdrag er utbygd og 7 av de 10 høyeste fossene er regulert her i landet. Omfattende utbygginger med små miljøhensyn den gang medførte motreaksjoner. Stortinget bestilte en landsplan for utbygging og vern av vassdrag i 1960. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt og 11 vassdrag i Buskerud ble vernet. Flere verneplaner ble i løpet av de neste 20-30 år vedtatt. Dagalifallene ble vernet i samme åndedrag som Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i 1981 etter meget spennende tautrekking i Arbeiderpartiet. Ved utgangen av 2010 finnes det 393 vernede vassdrag i Norge, hvorav 23 befinner seg i Buskerud. Enkelte vassdragsavsnitt vernes også ved at nedbørsfelt ligger innenfor formelle vernegrenser, for eksempel i Hydalen landskapsvern-område (LVO), Fødalen LVO, naturreservater / LVO i Vassfaret, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Solevatn naturreservat og Nasjonalparken på Hardangervidda.
Bildet viser Fødalselva, 2009. Foto: Øystein Engen De fleste vernede vassdrag i Buskerud er små, feks vassdragene i Drammen Nordmark, Norefjellsvassdragene, Skrimfjellområdet, Hornsbekken, Rolv og Gvetaåi. Noen kan karakteriseres som middels store, for eksempel Simoa, Sokna, Grøndøla og Vergja. Kun 2 kan betegnes som store og det er selvfølgelig Dagalifallene, samt Tyrifjorden. Det bemerkes at en vesentlig del av nedbørsfeltet til Dagalifallene ligger sentralt på Hardangervidda og dermed i Hordaland fylke. Også noen nedbørsfelt til mindre vassdrag deles med nabofylker, for eksempel Urula, Hølera og Oslomarkavassdragene. Dagalifallenes nederste del - Godfarfoss er akutt utbyggingstruet. Godfarfoss er særlig viktig for friluftsinteressene og har betydelige kvaliteter. Alle friluftsorganisasjonene som deltok på vassdragstreffet 2010 på Dagali stiller seg bak kravet om at Godfarfoss skal vernes mot utbygging.
Bildet viser del av mektige og vakre Godfarfoss. Dagalifallene, 2010. Foto: Øystein Engen
Kartkilde: NVE.
Buskerudoversikten Vernede vassdrag 2010 Vassdrag/nedbørsfelt Vernetidspunkt VP nr Areal av nedbørsfelt, km 2. Merknad Drammen Nordmark 1973 1 390 Rikt biomangfold Simoa 1973 1 397 Vernet ned til Sonern Norefjellområdet 1973 1 326 Småvassdrag, kløfter Liaåni 1973 1 95 Lite vassdrag, kløft Logga 1973 1 40 Lite vassdrag, myrområder Vola 1973 1 34 Lite vassdrag, myrområder Skarvåi 1973 1 78 Høyfjellsvassdrag, foss. Tyrifjorden 1973 1 141 Stor innsjø Holleia 1973 1 212 Skogsvassdrag Skrimfjellområdet 1973 1 143 Stort naturmangfold Vergja 1973 1 135 Skogsvassdrag, delvis i TR 1 Dagalifallene 1983 3 1328 Landskap, friluftsliv, mangfold Hornsbekken 1983 3 6 Hydnefossen høyest i fylket Skogshornområdet 1983 3 68 Friluftsliv Grøndøla 1983 3 147 Inntakt vassdrag i fjelldal Mørkedøla 1983 3 139 Stort mangfold, Rjukandefossen Hivju 1993 4 59 Variert med stort fall, fosser Grytå 1993 4 38 Urørt referansevassdrag Sørkjeåi 1993 4 36 Stort naturmangfold Rolv 1993 4 27 Urørt vassdrag Gvetaåi 1993 4 12 Urørt typevassdrag Sokna 1993 4 640 Typevassdrag for sentralt østland Nedalselv 2005 S 2 64 Viktige bekkekløfter. Delvis TR 1 1) Vergja: Høyereliggende deler innenfor Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. 2) Supplering av verneplan for vassdrag, 2005. 24.11.2010 Øystein Engen