Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Rådgiver
Tema Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Begrunnelse for valg av alternativ Plankrav i plan- og bygningslovgivningen
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Utgangspunktet Kommunestyret er plan- og reguleringsmyndighet. Kommunestyret avgjør: - hvilke arealer som skal inngå - hva arealene skal benyttes til - hvordan planen skal utformes Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan.
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Høringsfasen uttalelse og innsigelse Reguleringsplaner sendes på høring til FM, gir uttalelse tilknyttet aktuelle fagområder. Kan fremme innsigelse i spørsmål som: - er av nasjonal eller vesentlig regional betydning - av andre grunner er av vesentlig betydning for organets saksområde
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Høringsfasen kontroll av juridiske forhold Ingen plikt til å kontrollere juridiske forhold. Veiledning og anbefalinger om jussen. Ikke adgang til innsigelse om juridiske holdbarhet. Ingen automatisk kontroll av vedtatt plan. Juridiske problemer kan vise seg ved bruk av planbestemmelsene.
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Klage på reguleringsplan FMs kompetanse i klagesak på reguleringsplan er fastslått i: - rundskriv T-8/86 - brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet Ved klare saksbehandlingsfeil kan FM oppheve og sende saken tilbake til kommunen, jf. fvl 41.
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Klage på reguleringsplan FM kan ikke: - treffe vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring - foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene Andre typer endringer kan FM bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Ved uenighet må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Klage på reguleringsplan Kan prøve alle sider av vedtaket, også fritt skjønn. Skal legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved prøving av fritt skjønn, jf. fvl 34. Forarbeidene til fvl 34: I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet. Plikt til å overprøve skjønnet, jf. SOM 2009/1402.
Begrunnelse for valg av alternativ Forvaltningslovens regler Forvaltningslovens regler kommer til anvendelse ved planvedtak, jf. plan- og bygningsloven 1-9. Enkeltvedtak skal begrunnes, jf. fvl 24. Begrunnelsen skal forklare vedtaket og vise at det er riktig og rettferdig. God begrunnelse kan gjøre det lettere for de berørte å akseptere vedtaket.
Begrunnelse for valg av alternativ Forvaltningslovens regler Begrunnelsens innhold, jf. fvl 25: - reglene/hjemmelen - faktiske forhold - hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn Begrunnelsen skal gis av forvaltningsorganet samtidig med at vedtaket treffes.
Begrunnelse for valg av alternativ Forvaltningslovens regler Folkevalgt organ bruker ofte begrunnelsen fra saksfremlegget må vise selvstendig vurdering. Annen begrunnelse må komme klart frem, selv om resultatet blir det samme. Hvis innstillingen ikke følges, strengere krav til selvstendig begrunnelse fra folkevalgt organ. Manglende begrunnelse er saksbehandlingsfeil som kan føre til ugyldighet etter fvl 41.
Begrunnelse for valg av alternativ Reguleringsplan Tislegård ungdomsskole Alt. 1 Alt. 2
Begrunnelse for valg av alternativ Reguleringsplan Tislegård ungdomsskole - innstilling Rådmannens innstilling: Gjennom alternativ 1 for denne reguleringsplanen vil kommunen kunne sikre seg at Tislegård skole gis et tilfredsstillende arealgrunnlag til å kunne ivareta ytterligere utvikling innenfor skolekretsen. Planforslaget alternativ 1 med hele området regulert til undervisning er i samsvar med kommuneplan for Kongsberg, sikrer tilstrekkelig med funksjonelle arealer til uteområder for skolen og fjerner potensielle konflikter mellom skolen og boligen i tunet. Rådmannen vil derfor anbefale at alternativ 1 blir vedtatt. Utvalg for miljø og utvikling vedtok innstillingen.
Begrunnelse for valg av alternativ Reguleringsplan Tislegård ungdomsskole - vedtak I kommunestyremøte 22. august 2012 ble følgende forslag fremmet og vedtatt: Reguleringsplan 362R Tislegård ungdomsskole med plankart alternativ 2, sist revidert 5.6.12 og tilhørende planbestemmelser sist revidert 8.6.12 vedtas som en detaljregulering i henhold til plan- og bygningsloven 12-12. Vedtaket ble ikke begrunnet i sluttbehandlingen eller klagesaksbehandlingen.
Begrunnelse for valg av alternativ Reguleringsplan Tislegård ungdomsskole FMBUs vedtak Hensynene bak forvaltningsloven 24 og 25. Prinsippene i SOM sak 12/640. Spesielt viktig å begrunne valg av annet alternativ enn rådmannen/utvalgets innstilling. Saksbehandlingsfeil som kunne ha virket bestemmende på vedtakets innhold. FMBU opphevet vedtaket 13. mars 2013.
Begrunnelse for valg av alternativ Reguleringsplan Tislegård ungdomsskole ny behandling Ny behandling i kommunestyret 10. april 2013. Alternativ 2 vedtatt med følgende begrunnelse: Den frittliggende småhusbebyggelsen er et verneverdig tun hvor bygningene ikke kan rives. Tunet er i privat eie. Kommunen bør ikke overta eiendommen da den begrensede nytteverdien av bygningene ikke står i forhold til kostnadene. Alternativ 2 er utredet i sakspapirene.
Begrunnelse for valg av alternativ Områderegulering Holdebakken
Begrunnelse for valg av alternativ Områderegulering Holdebakken alternativ veitrasé
Begrunnelse for valg av alternativ Områderegulering Holdebakken begrunnelse i ettertid Opprinnelig trasé lå 100 meter lenger øst. Flyttet mot vest for å imøtekomme merknader. Ønske om å flytte veien enda mer mot vest ble vurdert i lys av: - stigning/topografiske forhold - totalt trafikkmønster og funksjon - utbyggingsinteresser Valg utkrystallisert gjennom sammenkobling av veiføringer og trafikale funksjoner.
Begrunnelse for valg av alternativ Områderegulering Holdebakken FMBUs vurdering Klagerne hørt ved fjerning av en gjennomgangsvei og endring av opprinnelig trasé. Alternativ om plassering enda lenger vest ikke tilfredsstillende vurdert før i brev av 18. juni 2013. Foreslått alternativ fra klagerne vil innebære en dårligere løsning. Stadfestet planen etter samlet vurdering.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Generelt Sikre helhetlig og best mulig utnyttelse av et område. Gi offentlige og private berørte parter mulighet til medvirkning. Plankrav kan forekomme flere steder i plan- og bygningslovgivningen: - Plan- og bygningsloven 12-1, 3. ledd - Kommuneplan, jf. 11-9, nr. 1 - Områderegulering, jf. 12-7, nr. 11
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Lovteksten Plan- og bygningsloven 12-1, 3. ledd: For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Lovteksten «Større bygge- og anleggstiltak» - skjønn: - tiltakets størrelse - hvor følsomt området vil være for tiltaket Forarbeider og Rt 2009 s. 354: Krav om reguleringsplan foreligger når tiltaket i seg selv eller konsekvensene av tiltaket vil medføre vesentlige endringer i det bestående miljø eller utløser behov for andre tiltak som samlet kan gi større virkninger. Hensynet til offentlighetens innflytelse spiller inn.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Gjenoppbygging etter brann nytt leilighetshotell
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Gjenoppbygging etter brann FMBUs vedtak Oppbygging innenfor rammene av tidligere bebyggelse. Bruksendring tilbake til tidligere virksomhet. Ingen vesentlige endringer i det bestående miljø. Ikke særskilt sårbart område. Offentlighet hørt i ved behandling av dispensasjon. Tiltaket utløser ikke reguleringsplikt.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningsloven 11-9, nr. 1: Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Kommuneplanens arealdel Krav i arealdelen gjelder uavhengig av om tiltaket faller inn under 12-1, 3. ledd. Områderegulering eller detaljregulering? Krav kan stilles i områder der det er åpnet for å gjennomføre tiltak. Kan gjelde for visse arealer eller visse tiltak. Generelt plankrav eller spesifikke tiltak. Virkning av plankrav, 11-6, 3. ledd.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Områdereguleringsplan Plan- og bygningsloven 12-7, nr. 11: I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Områdereguleringsplan Krav om detaljregulering kan stilles for alle typer arealformål og hensynssoner. Kan gjelde bestemte deler av planområdet eller bestemte tiltak. Kan gis retningslinjer for detaljplanens innhold. Søknad om byggetillatelse skal avslås dersom nødvendig plan ikke er utarbeidet.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Planbestemmelsenes utforming Utformes slik at det er klart at det foreligger et krav om regulering. Uklare bestemmelser må tolkes. Er bestemmelsen for uklar, kan dette medføre at plankrav ikke utløses, se SOM sak 2012/1175. Plankrav må håndheves.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg - planbestemmelsen Reguleringsplanen 4 om byggeområde III: Området kan bebygges med bolig/forretning/kontor inntil 4 etasjer med inntil 100% utnyttelse. Tillatt mønehøyde er 13 meter. En biloppstillingsplass per boenhet som ved nye prosjekter skal løses i kjeller. 20 biloppstillingsplasser per 1000 kvm kontor/forretningslokale. Bygningene skal trappes ned mot Nøstegata, hvor tillatt mønehøyde er 7,5 meter. Det kreves bebyggelsesplan ved utbyggingen av en større del av arealet.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg kommunens vurdering De to aktuelle eiendommene utgjør 6,6 % av arealet i byggeområde III. Legalitetsprinsippet og hensynet til forutsigbarhet trekker i retning av at plankravet ikke utløses. Utfordringer dersom flere separate utbygginger må ses i sammenheng. Detaljplan vil ikke løse reelle planfaglige spørsmål.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg kommunens vurdering Betydelige negative konsekvenser for tiltakshaver. Praksis ved utbygging i området følger kommunens intensjon med og forståelse av egen bestemmelse. Ikke hjemmel for å kreve detaljplan i denne saken.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg FMBUs vedtak De tre eiendommene for prosjektet som helhet utgjør over 10% av arealet. Ikke avgjørende hvem som utvikler arealet. Behov for detaljregulering like stort uavhengig av hvem som er utbygger og rekkefølge på byggingen. Utviklingen av området må ses i sammenheng.
Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Oppføring av to leilighetsbygg FMBUs vedtak Utnyttingsgrad på opptil 100% - viktig å sikre at det tas hensyn til uteområder, infrastruktur, m.m. Plankravet slår inn i denne saken. Vedtak om rammetillatelse oppheves.