S 16-09 Til: Universitetsstyret Møtedato: 26. mars 2009 Arkivref: 2009/358 LTR000/011.4 ORGANISERING AV DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Bakgrunn I henhold til Lov om universiteter og høgskoler (Uhl) 9 2(4) er det styret selv som fastsetter den interne organisering på alle nivå i institusjonen. Universitetsdirektøren legger her fram for styret en sak om den interne organisering av Det helsevitenskapelige fakultet både på fakultets- og instituttnivå. Universitetsstyret behandlet i møte 11. og 12.12. 2008 i sak S 65-08 Organisering av fakultet 1 og fattet blant annet vedtak om at fakultetet organiseres i følgende institutt: a) Institutt for medisinsk biologi IMB, bioingeniørutdanningen fra HiTø b) Institutt for samfunnsmedisin ISM c) Institutt for klinisk medisin IKM d) Institutt for farmasi IFA e) Institutt for klinisk odontologi IKO tannpleierutdanningen fra HiTø f) Institutt for psykologi IPS (fra SV-fak) g) Institutt for helse- og omsorgsfag IHO fysioterapeututdanningen, ergoterapeututdanningen, radiografutdanningen, sykepleierutdanningen, videreutdanningene i klinisk sykepleie, videreutdanningene ABIKO og Avdeling for sykepleie og helsefag (fra IKM) Sentrene organiseres som i dag, direkte under instituttene. Et samlet RBUP/BUS skal fortsattligge som et senter under IKM. Det nye fakultetet skal være operativt fra 1.8.2009. Universitetsstyret oppnevnte i sak S 04-09 interimsstyrer for de seks nye fakulteter. Interimsstyrene har blant annet mandat til å foreslå organisering av fakulteter og institutter samt godkjenne bemanningsplaner. Fakultetsdirektøren for det nye fakultetet er interimsstyrets sekretær. Ledelsen ved Det medisinske fakultet (DMF) og Avdeling for helsefag(afh) er i brev av 7.1.09 fra universitetsdirektøren bedt om å sette i gang prosesser for å få sentrale personer i den nye organisasjonen på plass. Interimsstyret for det nye fakultetet behandlet i møte 9. 3.09 i sak IH 07-09 organisasjons- og bemanningsplan for Det helsevitenskapelige fakultet. Saken følger som vedlegg 1. Interimsstyrets vedtak - oppsummert Det har siden 2007 pågått en prosess ved DMF som blant annet har sett på arbeidsdeling mellom fakultets- og instituttnivå. Prosessen er videreført for det nye fakultetet i samarbeid med AFH og UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetsdirektøren
IPS/SV- fak. Fakultetsadministrasjonen foreslås organisert i fem seksjoner alle med en seksjonsleder. Faglige fellestjenester og administrative støttefunksjoner som må være nært forskere flyttes fra fakultetsnivå til instituttene. Administrative oppgaver som personal- og økonomitjenester flyttes fra instituttene til fakultetsadministrasjonen. På den måte samles administrative tjenester på fakultetsnivå, som i sin tur skal yte service og støtte overfor instituttene. De ulike seksjoner har fått betegnelsen tjenester nettopp for å synliggjøre dette. Interimsstyret har godkjent organisasjons- og bemanningsplan for de 7 institutter ved fakultetet, de 5 seksjoner på fakultetsnivå, fakultetsdirektørens stab og Regional etisk komité.(rek). Det heter videre i vedtaket at Bemanningen må tilpasses enhetens økonomiske rammer. Fakultetsledelse og fakultetsadministrasjon Fakultetsledelsen består av dekan i full stilling og tre prodekaner i halv stilling, en for forskning, en for utdanning og en for medisinerutdanningen. Fakultetsadministrasjonen består av fakultetsdirektør, assisterende fakultetsdirektør, en strategisk rådgiver og en konsulent. De administrativt ansatte vil støtte opp om den faglige ledelse. Regional etisk komité Dette er en funksjon som Kunnskapsdepartementet har lagt til universitetene. Komiteen er får øremerket bevilgning i universitetets tildeling fra departementet. Det er etablert et sekretariat som er organisatorisk er lagt direkte under fakultetsdirektøren. Dette videreføres inn i det nye fakultetet. Sekretariatet har 6 ansatte. Seksjon for personal og økonomitjenester Personal- og økonomifunksjonen sentraliseres på fakultetsnivå. Dette nivå skal ivareta kompetansetunge oppgaver, oppgaver hvor det ikke er behov for en desentralisert forvaltning og oppgaver som kan avlaste instituttene. Fakultetsadministrasjonen vil ivareta flere oppgaver i tilsettingssaker og budsjettdisponeringsmyndigheten overføres fra institutt til fakultetsnivå. I dag har instituttene budsjettdisponeringsmyndighet. I den nye ordningen får de attestasjonsmyndighet. Det påpekes imidlertid at ledelsesbeslutninger fortsatt skal ligge på instituttene. Dette vil være en ordning lik den de har på SV fakultetet i dag. Den nye seksjonen vi ha 15 ansatte. Seksjon for forskningstjenester Seksjonen skal ha det administrative ansvar for Phd- utdanninga og administrativt ansvar for de emner som det gis undervisning i på dette nivå. (8000 emnene). Seksjonen vil koordinere og saksbehandle for fakultetsstyret, forskningsutvalget og Phd-utvalget. I forbindelse med ekstern finansiering og prosjektadministrasjon, skal instituttene utvikle kompetanse til å gi støtte til enkeltprosjekter. Seksjonen vil bistå instituttene med rådgivning og kompetansehevingstiltak og drive intrafakulteært forskningsadministrativt nettverk. Alle vitenskapelige publikasjoner fra fakultetet registreres i Frida for rapportering til Kunnskapsdepartementet. Forskningsseksjonen er ansvarlig for å gi nødvendig opplæring til superbrukere på instituttene. Seksjonen har 5 ansatte og har signalisert behov for en ny saksbehandlerstilling. Seksjon for utdanningstjenester Seksjonen har overordnet ansvar for alt studiefaglig arbeid ved fakultetet. Seksjonen skal ha kompetanse innen regelverk, Nokut krav, internasjonalisering og støttesystemer. Operativt studieadministrativt arbeid skal i utgangspunktet utføres ved instituttene. Studiekonsulentene ved medisinstudiet vurderes overført til instituttene når revisjon av studieplanen er avsluttet. Seksjonen har 11 ansatte. Seksjon for formidlingstjenester side 2
Seksjon for formidlingstjenester har et overordnet ansvar for intern og ekstern informasjon og kommunikasjon ved Det medisinske fakultet. Seksjonen tilbyr tjenester innen foto, grafisk design og kommunikasjonsrådgivning for ansatte. Seksjonen har ansvar for fakultetets ekspedisjon og for etablering av et Servicetorg i det nye fakultetet. Seksjonen har også et spesielt ansvar for allmennrettet forskningsformidling, og koordinerer blant annet fakultetets innsats knyttet til Forskningsdagene. Seksjonen har et overordnet ansvar for nettsidene ved Det medisinske fakultet. Seksjonen vil få 9 ansatte inkludert to overført fra ASH. Seksjon for IKT og tekniske tjenester Universitetsdirektøren har igangsatt en prosess for å se på sentralisering av basale IT-tjenster. Arbeidet er ikke avsluttet og vil få konsekvenser for den videre organisering og bemanning av fakultetets IT-tjenester. Det er videre ikke avklart hvilke IT-behov institutt for psykologi og Institutt for helse- og omsorgsfag. Seksjonen har i dag 22 ansatte. Intern organisering av instituttene Vitenskapelige ansatte Universitetsstyret har åpnet for etablering av forskergrupper eller utdanningsenheter ved instituttene, med delegert personal- og økonomiansvar fra instituttleder. Instituttets ressurser vil nå være samlet og dynamisk forvaltet av instituttleder. Dette vil styrke en faglig og strategisk enhetlig ledelse. For å sikre god personaloppfølging og akseptable størrelser på medarbeiderspenn, vil instituttleder kunne delegere fullmakter til enkeltpersoner (forskningsgruppeledere, fagansvarlige eller programledere) og fordele instituttets ressurser på langsiktig basis til grupper/fagenheter. Dette vil sikre at enheten organiseres slik at den fremstår slagkraftig utad samtidig som stor grad av frihet og ansvar vil ligge på den enkelte forsker. Ingen skal være ansatt i forskningsgruppene/fagenheter for undervisning, men alle vitenskaplige ansatte skal ha tilhørighet til en eller flere grupper. Der instituttene har ulik organisering av forskning og undervisning, må det avklares hvor personalansvaret skal ligge. Gruppene skal være dynamiske og etableres og endres av instituttleder. Instituttleder utpeker lederne for disse i samråd med forskningsgruppene/fagenhetene. Instituttene organiseres etter følgende prinsipp: Institutt med forskningsgruppeorganisering: Alle vitenskapelige ansatt har til enhver tid base i en forskningsgruppe, men kan ha tilknytning til andre forskningsgrupper. En forskningsgruppe kan ha medlemmer fra ulike institutt, men er knyttet opp mot et institutt. Hver forskningsgruppe ledes av en forskningsgruppeleder som utpekes av og får delegert myndighet fra instituttleder. Forskningsgruppeleder deltar i strategiske beslutninger på instituttet og i gruppen. Forskningsgruppelederen må tilføres midler/ressurser som gjør funksjonen attraktiv. Temporære prosjektgrupper kan opptre på tvers av forskningsgrupper/institutt, men er ikke en del av fast organisasjonsplan. Enhver vitenskapelig ansatt tilhører en fagenhet/programområde og har undervisningsforpliktelsene knyttet til denne. Hver fagenhet/programområde ledes av en fagansvarlig på delegering av instituttleder. Foresatt for en vitenskapelig ansatt i institutt som har ulik organisering av forskning og undervisning er enten forskningsgruppeleder eller fagenhetsansvarlig, avhengig av hvilken modell instituttet velger. Ingen er tilsatt på 4. nivå (med unntak av eksternt finansierte sentre). Sentre integreres mest mulig med instituttet både faglig og administrativt og senterleder rapporterer til instituttleder. Instituttleder rapporterer til instituttstyret, der det etableres, og dekan. side 3
Kontorsjef rapporterer til instituttleder, men inngår også i fakultets administrative lederforum. Hvert institutt har som utgangspunkt et lederteam bestående av instituttleder, kontorsjef, forskningsgruppeledere eller undervisningsansvarlige, men hvor instituttleder står fritt til å justere sin ledergruppe. Tekniske og administrative ressurser Det 4. nivået vil falle bort ved de institutt som har hatt dette som et formelt nivå. Interimsstyret besluttet derfor i sak IH 02-09 at tekniske ressurser som har vært knyttet til dette nivå nå skal forvaltes i en ressursbase pr institutt. Bortfall av det 4. nivå innebærer at instituttene nå organiseres i dynamiske forskningsgrupper/enheter for undervisning, hvor de vitenskaplige ansatte har sin forskning og undervisning tilknyttet. Det er derfor naturlig å samle tekniske ansatte i en ressursbase på instituttnivå, hvor instituttleder kan fordele ressurser til de oppgaver som til enhver tid skal løses. Dette vil også sikre at alle vitenskaplig ansatte får tilnærmet like tjenester, og at personalomsorgen /- utviklingen ivaretas innenfor like rammer. Instituttene skal videre forvalte alle administrative ressurser samlet i en ressursbase. Dette gjelder også de administrative ressurser som har vært knyttet til 4. nivå. Erfaringer hittil har også visst at det er stor grad av sårbarhet slik de administrative ressursene har vært organisert. Selv om administrative og tekniske ressurser organisatorisk og forvaltningsmessig nå blir tilhørende instituttadministrasjonen, kan disse lokaliseres desentralt for å yte støtte til kjernevirksomheten. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide prinsipper for forvaltning av ressursene. Alle administrative ansatte ved instituttene skal inngå i et tett samarbeid med fakultetsadministrasjonen og ansatte ved de andre instituttene. Alle administrative ansatte skal inngå i et administrativt forum, med ansvar for å videreutvikle de administrative tjenester mot mer helhetlige og fleksible løsninger, felles målforståelse og bidra til faglig utvikling for alle ansatte. Det bør vurderes å etablere slike fagfora også for tekniske ansatte internt på instituttene og mellom instituttene. Forskernære ressurser, både tekniske og administrative, må anses som representanter for den totale administrative og tekniske tjenesteytingen og skal bidra til en helhetlig tjenesteutvikling og tjenesteyting ved fakultetet, ved å viderebringe viktige konsepter, forvaltningsprinsipper, rutiner og bestemmelser til den enkelte forsker. Ett noenlunde likt tilbud til forskerne krever at ressurser og kompetanse ses på tvers av instituttgrenser. Institutt for farmasi (IFA) IFA planlegger å organisere virksomheten i 4 eventuelt 5 forskningsgrupper og har angitt ansatte i forskningsgruppene slik de framstår i dag. IFA har i sin plan ikke tatt endelig stilling til hvordan undervisningen skal organiseres. Hvilken løsning som velges vil være opp til ny instituttleder. Institutt for psykologi (IPS) IPS har organisert alle ansatte i to større forskningsgrupper, som er under restrukturering og oppbygging. IPS har ikke lagt inn nye vitenskaplige stillinger i planen. Administrative stillinger som i dag utfører oppgaver for IPS er lagt inn i bemanningsplanen, og det er lagt til en stilling som følge av nye oppgaver for administrasjon av eksterne prosjekt, FRIDA og andre udekkede oppgaver, og rom for utvikling av tvillingkompetanse i administrasjonen. Universitetsdirektøren har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utforme prinsipper for overføring av enheter mellom fakultetene. Det arbeides med å avklare hvilke ressurser IPS tar med seg til det nye fakultetet. Dette må følges opp i den videre fusjonsprosessen. side 4
Institutt for klinisk medisin (IKM) Ved IKM har det vært nedsatt en arbeidsgruppe for å gjennomgå organisasjonen. Målsettingen med reorganiseringen har vært å harmonisere og integrere instituttets oppbygning med UNN, så langt det er mulig for to formelt selvstendige institusjoner. Alle vitenskaplige stillinger er gruppert i fagenheter under ulike medisinske spesialiteter. De ulike medisinske spesialitetene må også sees i sammenheng med den nye klinikkstrukturen ved UNN. Tekniske stillinger inngår i en felles ressurs direkte underlagt instituttledelsen. Administrative stillinger som i dag inngår i den primære instituttadministrasjonen vil organiseres rundt de oppgaver instituttet skal ivareta i det nye fakultetet, og stillinger ute i sykehusavdelingene må vurderes nærmere i forhold til oppgaver og lokalisering. Administrative ressurser ved RBUP skal i henhold til instituttet ses i sammenheng med øvrige administrative resurser ved instituttene. Sentrene skal inngå i helhetlige og integrerte løsninger på administrativ side og administrasjonen ved sentrene ønskes sterkere integrert i instituttadministrasjonen. Et samlet RBUP/BUS, skal fortsatt ligge som et senter under IKM. Institutt for medisinsk biologi (IMB) IMB består av tidligere IMB fra universitetet og bioingeniørutdanningen fra tidligere høgskolen. IMB legger opp til at vitenskaplige ansatte organiseres i forskningsgrupper med medisinske tematiske satsninger. Tekniske ansatte får en formell leder fra instituttnivået og administrativt ansatte organiseres i 3 enheter på instituttnivået (pers/øk, forskning og undervisning). Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ISM vil organisere sin virksomhet i 4-6 forskningsgrupper. Undervisningsoppgavene skal primært knyttes til 1 av de 4 fagenhetene. Administrativt og teknisk personale utgjør en felles stab under instituttledelsen. ISM vil overta ansvaret for Biobankfunksjonen og denne er synliggjort i bemanningsplanen. Institutt for klinisk odontologi (IKO) IKO består av tannlegeutdanningen fra det tidligere universitetet og tannpleieutdanningen fra den tidligere høgskolen. IKO er en liten enhet og har ikke utpekt forskningsgruppeledere, men vil utpeke en felles forskningskoordinator. Stillinger knyttet til universitetstannklinikken og ekstern praksis er ikke tatt med i denne bemanningsplanen, da dette inngår i den fylkeskommunale driften. Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) IHO vil fra 01.08.09 bestå av tidligere ansatte ved Avdeling for helsefag (AFH), fra fysioterapeututdanningen, ergoterapeututdanningen, radiografutdanningen, sykepleierutdanningen, videreutdanningene i klinisk sykepleie, videreutdanningene ABIKO og ansatte ved Avdeling for sykepleie- og helsefag, som overføres fra IKM. Det er ikke tatt stilling til hvilke administrative/fellesressurser som skal følge med disse utdanningene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe lokalt for å se på dette og IHO vil komme tilbake til dette når arbeidsgruppen har levert sin rapport. IHO organiseres i faggrupper, da instituttet samlet sett vil ha lite forskning. Faggruppene defineres til å inneholde både undervisning og forskning. Faglige fellesfunksjoner Interimsstyret la i sak IH 02-09 til grunn at faglige fellesfunksjoner skulle legges til instituttene, for uttak av faglige synergier, faglig utvikling av tjenestene, bedre brukerstyring og som et ledd i rendyrkingen av fakultetsnivået. En arbeidsgruppe har foreslått følgende organisering - Anatomisk avdeling overføres til IMB - EM-avdelingen overføres til IMB side 5
- Biobank overføres til ISM - Proteomikk overføres til IMB - BioImaging overføres til IMB - Mikromatrise overføres til IKM Dyreavdelingen videreføres på fakultetsnivået under Seksjon for forskningstjenester av forvaltningsmessige grunner. Arbeidsgruppen foreslår ingen endring i organiseringen internt på avdelingene/plattformene, og foreslår at faglig enhetlig leder rapporterer direkte til instituttleder. Forslaget ble vedtatt av interimsstyret i sak IH 07-09. Universitetsdirektørens vurdering Det er gjort et omfattende og grundig arbeid med å utvikle den nye organisasjonen. Instituttene etableres i samsvar med universitetsstyrets vedtak i sak S 65-08. Likeså organiseres sentrene direkte under instituttene og et samlet RBUP/BUS ligger som et senter under IKM. Det helsevitenskapelige fakultet blir stort, med 639 ansatte, 2200 studenter og 22 studieprogram, 11 videreutdanninger, årsstudium i medisinske fag og tilbud i flere enkeltemner. Tallene er hentet fra DBH og basert på høst 2007. Vedtaket i interimsstyret i sak IH 07-09 bygger på prinsipper som bedre skal ivareta faglig virksomhet med administrative støttefunksjoner både på fakultets- og instituttnivå. Den faglige virksomheten ivaretas ved instituttene og fakultetsleddet rendyrkes blant annet ved å flytte faglige fellestjenester til instituttene. Det 4. nivå faller bort ved at de faglig ansatte organiseres i forsker grupper og ved at det administrative og tekniske personale samles på instituttnivå og ikke i avdelinger. Fakultetsnivået vil ha en overordnet rolle og et overordnet forvaltningsansvar og skal sammen med instituttene yte en samlet administrativ tjeneste. Støttefunksjonen og fakultetets forvaltningsansvar må organiseres slik at det tas hensyn til økende krav til spesialisering og profesjonalisering. Instituttene Instituttene er nå organisert slik at 4. nivå fjernes. Det er i tråd med universitetsstyrets vedtak om at universitetet organiseres i tre nivå. Instituttene IFA, IPS, IMB og ISM organiseres i forskningsgrupper. Ved IKM er alle vitenskapelige stillinger gruppert i fagenheter under ulike medisinske spesialiteter. IKO vil utpeke en felles forskningskoordinator for instituttet, mens IHO vil organiseres i faggrupper rettet både mot undervisning og forskning. Universitetsdirektøren er av den formening at den organisering som nå er valgt for instituttene styrker både faglig og strategisk ledelse innen undervisning og forskning. Organisering av administrative og tekniske ressurser i ressursgrupper støtter opp om den faglige virksomheten og gir instituttleder mulighet til bedre styring og ledelse innen eget institutt. Fakultetsledelsen I tillegg til dekan har fakultetet valgt å ha tre prodekaner i 50 % stilling, en for forskning, en for undervisning og en for medisinstudiet. Medisinstudiet er komplekst og krever mye oppmerksomhet. Fakultetet er stort med flere studieprogram. Det er viktig at alle studier får den nødvendige faglige ledelse på dette nivå. Løsningen med tre prodekaner synes fornuftig. Regional etisk komité Universitetsdirektøren støtter løsningen med plassering direkte under fakultetsdirektør. Personal- og økonomitjenester Universitetsdirektøren ser at en sentralisering av personal- og økonomifunksjonen på fakultetsnivå gir anledning til å utvikle den kompetanse og spesialisering som er nødvendig for en effektiv side 6
forvaltning av ressursene. Fakultetsnivået vil ha det overordnede ansvar for alt arbeid innen personal- og økonomifeltet og ha kompetanse innen regelverk og støttesystemer og kunne bidra med lederstøtte innen de ulike kompetansefelt. Budsjettdisponeringsmyndigheten overføres fra institutt til fakultetsnivå. Dette skal ikke være en begrensning i instituttleders disposisjonsrett innen instituttets budsjett, men er en kontrollfunksjon på fakultetsnivå. Universitetsdirektøren ser fakultetets behov for å føre kontroll med den totale økonomien ved institutter og fakultet, men understreker at en sentralisering av budsjettdisponeringsfullmakten ikke må gripe inn i det handlingsrom som er nødvendig for at instituttleder skal kunne utøve lederskap innen instituttet. Oppgaver tilknyttet personalfeltet krever god kompetanse og kjennskap til reglement. Det er uttalt at administrative støttefunksjoner ved instituttene nå skal dreies mot støtte til forskning og undervisning og at kontorsjefenes kompetanse skal utvikles mot dette felt. Universitetsdirektøren vurderer den arbeidsdelingen som er skissert mellom fakultets- og instituttnivå som fornuftig og hensiktsmessig. Universitetsdirektøren vil likevel understreke at det vil være nødvendig med noe kompetanse innen personal- og økonomifeltet på instituttnivå for å sikre et smidig samarbeid nivåene imellom, særlig med tanke på at en tilsettingsprosess starter på dette nivå Studieadministrativt arbeid Seksjon for utdanningstjenester har overordnet ansvar for alt studiefaglig arbeid ved fakultetet. Operativt studieadministrativt arbeid skal utføres ved instituttene. Interimsstyret fattet vedtak om at arbeidsgruppen for arbeidsdeling innen det studieadministrative område skal utarbeide et nytt forslag til organisering av disse oppgaver. Universitetsdirektøren understreker at uansett hvilken modell som velges innen det studieadministrative område, er det viktig at det etableres gode støttefunksjoner på alle nivå. Forskningsadministrasjon Seksjon for forskningstjenester skal ha et overordnet ansvar for forskningsadministrativ virksomhet ved fakultetet. Universitetsdirektøren ser at arbeidsdelingen mellom fakultet og institutt innen forvaltning av ekstern finansiering/prosjektadministrasjon synes fornuftig. Det er viktig at instituttene kan utvikle kompetanse til å gi administrativ støtte rettet mot enkeltprosjekter. Universitetsdirektøren vil videre understreke betydningen av å utføre korrekte registreringer i Frida og støtter forslaget om arbeidsdeling mellom fakultet og institutt hvor forskningsseksjonen har et overordnet ansvar for opplæring av ansatte ved instituttene. Formidlingstjenester I tillegg til generelle formidlingstjenester har også seksjonen ansvar for å etablere et servicetorg i det nye fakultetet. Universitetsdirektøren understreker at det er viktig å sørge for god informasjon til både studenter og ansatte. Et servicetorg kan være en god måte å organisere en førstelinje tjeneste på. Forslag til vedtak 1. Universitetsstyret godkjenner følgende organisering av Det helsevitenskapelige fakultet a) Fakultetsadministrasjonen med Fakultetsdirektørens stab Seksjon for personal- og økonomitjenester Seksjon for utdanningstjenester Seksjon for forskningstjenester Seksjon for formidlingstjenester side 7
Seksjon for IKT og tekniske tjenester b) Regional etisk komité organisert direkte under fakultetsdirektøren 2. Følgende enheter overføres fra fakultetsnivå til instituttene Anatomisk avdeling overføres til IMB EM-avdelingen overføres til IMB Biobank overføres til ISM Proteomikk overføres til IMB BioImaging overføres til IMB Mikromatrise overføres til IKM 3. Ved instituttene organiseres administrativt og teknisk personale som ressursgrupper under ledelse av instituttleder 4. Endelig organisering av seksjon for IKT og tekniske tjenester skjer når utredning om organisering av basale IT-tjenester er vedtatt. 5. Organisasjonsendringene må tilpasses enhetens økonomiske rammer Tromsø, 19.03.2009 Lasse Lønnum universitetsdirektør Lisbeth S. Trollvik prosjektleder Vedlegg. Interimsstyresak IH 07-09 vedleggene til sak IH 07-09 kan leses på http://www2.uit.no/www/startsida/fusjonen/artikkel?p_document_id=105881 Innstillingen ble vedtatt etter behandling i styremøte 26.03.2009 side 8