Engerdal sentrum Sentrumsutvikling Bo Bo Arbeid Arbeid Fritid - Fritid Studier Stedsutvikling LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunene
Ide`fasen Forstudie Forprosjekt Identitet Mål - Strategi Hovedprosjekt Handlingsplaner Resultater Tidslinjen 01.12.09 01.06.10 01.09.11 5 år varighet 1.Ide` 2. Analyse 3.Gjennomføring Organisering: Evaluering Prosjekteier Engerdal kommune Prosjektleder Styringsgruppe Ressursgruppe Arbeidsgrupper
Engerdal sentrum Suksessfaktor 1- Samspillmodellen BOLYST SAMSPILLMODELLEN Sentrumsutvikling Bo Arbeid Fritid Studier Kompetanse Off. aktører Fylkeskommune Engerdal kommune Næringslivet Grunneiere Ressurser Engerdal Fylkeskommunen kommune Helhetlig kommunal boligpolitikk Måloppnåelse Handlingsplan Individuelle Lokalsamfunnet Kunnskap Verktøy Lag/foreninger Kapasitet I samarbeid med Fylkeskommunen har Kommunens rolle som prosjekteier vært å være pådriver og koordinator i arbeidet med å få frem lokalsamfunnets ideer og ønsker og parallelt gjort de nødvendige vedtak herunder også de økonomiske rammene. Forankringen har vært prosjektets målsetting: Å fornye sentrum til et trivelig sted å være
Hytter 330 Arealplan 1330 Bolig Arbeid - Fritid Kultur Arrangement Barn - ungdom Boliger Trafikk - torg Baggroa - park Vann - stier Rydding - hogging
Reguleringsplan sentrum 2013 Helhet og sammenheng Ivaretatt delprosjektene: Trafikkløsninger/sikkerhet Boliger ca. 20 nye tomter Baggroa Park Barn ungdom Arrangement Engeråa Skogskjøtsel Kultur - historie
Delprosjekt 1 Bolig og Aktivitet i sentrum Kommunehuset Enger Kirken Engeråa Parkering B A Coop - Bank Det er en realitet at vi befinner oss i et marked hvor entreprenører og investorer ikke står i kø for å realiserer denne type prosjekter. Høy risiko - Vi må tenke annerledes
Nasjonal inspirasjon Lokal tilpasning Parkering Organisering Investeringer Avkastningskrav Driftsmodeller
Folketallet fremskriving 2013-2030 Aldersgrupper År 2013 År 2030 00-15 221 175 16 18 52 31 19-34 207 186 35-66 599 482 67-74 140 154 75 + 168 210 Sum 1 387 1 238 Det er en realitet at eldrebølgen også inntar Engerdal kommune
Hovedfunn fra spørreundersøkelse blant seniorer i Hedmark om boligønsker for framtida, 2013 Undersøkelsen ble utført av Sentio research Norge på oppdrag fra folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommune i perioden 2. 7. januar 2013. Kommunene trenger kunnskap om ønsker og behov blant eldre for å tilrettelegge og utforme boligpolitikk på en best mulig måte. I denne undersøkelsen ønsket vi i folkehelseseksjonen å fokusere på den stadig større gruppen med friske, hjemmeboende eldre uten pleie- og omsorgsbehov. For mange eldre er det viktig at boligen gir mulighet for sosialisering og kort vei til møteplasser. Vi ønsket å finne ut hvilke kvaliteter som er viktig ved en framtidig bolig. 1200 respondenter fordelt på: 300 fra Kongsvinger 300 fra Elverum 300 fra Hamar 300 fra Alvdal/Folldal/Os Aldersfordeling i undersøkelsen: 36 % 50-59 år 43 % 60-69 år 21 % 70-79 år
Kunne du tenke deg å flytte til en sentrumsnær bolig i framtida og i tilfelle når? Boligtype Egenskaper ved ny bolig
Morgendagens omsorg Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag Kåre Hagen
Politisk tilrettelegging Utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet Styrker omsorgssektorens rolle som en kompetent og krevende bestiller Utvikler omsorgstjenesten som eksportartikkel Møter et raskt voksende seniormarked Eksempel organisering Morgendagens omsorg Morgendagens helse- og omsorgstjenester må utformes og utføres i et samspill mellom kommunale og ikke-kommunale aktører med fotfeste i det sivile samfunnet. Samvirkeforetakets særpreg åpner for lokale løsninger på lokale behov, og gir den enkelte innbygger rolle både som forbruker og produsent gjennom deltakelse, brukerstyring og med produksjon av tjenestene. Lokaldemokratiet i kommunene styrkes gjennom sterkere direkte brukerdemokrati.
Morgendagens omsorg PRIVATBOLIG Seniorer TRYGGHETSBOLIG OMSORGSBOLIG Ubemannet OMSORGSBOLIG Bemannet INSTITUSJON Velferdsteknologi
Engasjement - Trygghet Fellesskap Praktisk hjelp - Aktivitetstilbud Privatboliger Trygghetsboliger Møteplassen Gjesterommet A Areal 1 200 kvm B A Utstillingsvindu Engerdal Torg
Morgendagens omsorg Trygghetsbolig Trygghetsboliger bør være innrettet og tilrettelagt slik at det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse universell utforming av boligen og omgivelsene og opplegg for å ta i bruk ulike former for velferdsteknologi I tilknytning til trygdeboligen må det bygges fellesareal med mulighet for måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter Møteplassen
Morgendagens omsorg Møteplassen Skal være et tilbud til beboerne, lokalsamfunnet, hytteeierne, tilreisende Frivilligsentralen Samlokalisering Trim-/aktivitetsrom, Kafé, Blomster, Frisør, Turistkontor, Serviceskranken, Næringshagen m.m
Morgendagens omsorg Gjesterommet Det etableres 2/3 overnattingsrom som kan være til disposisjon for den nærmeste familien på besøk. Kan også leies ut til besøkende til eks. besøkende kommune, næringsliv m.m.
Morgendagens omsorg Målgruppe seniorer Målgruppe Seniorer. Intern og ekstern tilflytting Seniorer som etablerer seg med bolig i sentrum vil bidra til et løft på mange områder og er i utgangspunktet ikke avhengig av jobbtilbud, men har ressurser og kompetanse som kan komme lokalsamfunnet til gode og vil bidra til oppfyllelse målsettingen for nærmiljøsenteret Sats på en senior - fra arbeidsevne til ressurs
Hva er viktig for oss? Menneskene Kommunale avgifter Bomiljø bostandard og omgivelsene Fritidstilbud Kultur Helse omsorg Miljø Natur friluft Butikk - servicetjenester
Korridor A Ide`skisse 1 etg. Møteplassen 2 etg. Trygghet og privatboliger Elektro Frisør Privatbolig Privatbolig Kontor Spise Toaletter Heis 80 kvm 80 kvm Korridor Heis Kasse Gjest Gjest Frivilligsentralen Turistinfo Boligservice Trygghetsbolig 55 kvm Trygghetsbolig 55 kvm Servering Blomster Trygghetsbolig 55 kvm Trygghetsbolig 55 kvm Kjøkken Trim - aktiviteter Privatbolig Privatbolig Lager Korridor 80 kvm 80 kvm Dame Herre
Et boligpolitisk kinderegg for distriktene Et privat og offentlig samarbeid OPS modellen Etablering av et privat eiendomsselskap forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling Ingen økning av den kommunale eiendomsmassen (eksisterende må ikke utkonkurrere nye gjelde prisnivå) Modell for hvordan private og kommunen kan samarbeide om best mulig utnyttelse av de statlige virkemidler private aktører sikres god finansiering og utleie av boligene alle er vinnere. Eks: Kommunen inngår langsiktige leieavtale på trygghetsboliger og dermed går god for at boligbehovet er tilstede. Dette er en forutsetning for å få finansiering på totalen boliger (tilskudd på Trygghetsboliger) Kommunen har tildelingsretten på Trygghetsboligene 10 år + opsjon på nye 10 år. Organiseres innenfor rammen av Lov om offentlig anskaffelser (kommunal utleie)
Morgendagens omsorg Modell eks. 4 + 4 OPS (offentlig privat samarbeid) Trygghetsboliger + aktivitetsareal Offentlig Privatboliger (variabel) Privat Investeringstilskudd (Husbanken) Øvrige off - private investeringstilskudd Ulike driftstilskudd lån (Husbanken)
Morgendagens omsorg Hva og når Definere konkret kommunens behov desember 13 Definere konkrete rammebetingelser med Husbanken desember 13 Detaljtegninger fra arkitekt samt illustrasjonsplan sentrum januar 13 Etablering av eiendomsselskap januar 13 Helhetlig illustrasjonsplan (delprosjektene) sentrum februar 13
Morgendagens omsorg
Morgendagens omsorg Innovasjon i omsorg
Engerdal sentrum Erfaringslinjen Engerdal kommune er prosjekteier løpende politisk forankring Kommunalt erverv av arealer Få plass en god prosjektorganisering kontinuitet. Sentrumsutvikling Bo Arbeid Fritid Studier Bruk kunnskap og kompetanse der den finnes Fylkeskommune, Vegkontoret Ta i bruk gjeldende planverk utfordre - prioriter - omsett i handling Samfunnsaktørperspektivet helhet, sammenheng og identitet Engasjement og delaktighet i lokalsamfunnet Nasjonal inspirasjon lokal tilpasning. Samordning og koordinering i kommunens administrasjon enhetsledere Søknadologi forutsetning forankret i planverket politiske vedtak. God koordinering mellom detaljprosjekteringen, gjennomføring og bevilgningstidspunkt unngå vacumperioder.